Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier.
Måltidsmønster er hevdet å ha en betydning for utnyttelse av inntatt energi. Man bruker ca. 10 % av
det totale energiinntak til å fordøye mat samt til å absorbere næringsstoffer (dette kalles den termiske
effekt av mat). Korttidsstudier viser at det ikke er noen forskjell mellom størrelsen av den totale
termiske effekten om man spiser få og store måltider i løpet av dagen eller mange små. Studier i
helkropps kalorimeter viser også at antall måltider ikke har noen effekt på det totale energiforbruk.
Heller ikke epidemiologiske studier og intervensjonsstudier viser noen sammenheng mellom måltidsfrekvens
og det totale energiforbruk. Oppsummert tyder studier på at måltidsfrekvens ikke har noen
direkte betydning for utvikling av overvekt så lenge det totale energiinntak ikke overstiger energiforbruket
(87). Men en økning i måltidsfrekvens må selvfølgelig innebære en reduksjon i mengden mat
som spises til hvert måltid.
Ello-Martin og medarbeidere (88) har oppsummert eksperimentelle studier som er gjort på
effekten av porsjonsstørrelse på totalt energi inntak. Dataene viser at blant eldre barn og voksne kan
store porsjonsstørrelser føre til en signifikant økt inntak av energi, og dette kan da igjen ha betydning
for vektregulering. Alle disse studiene er studier av kortvarighet (1-7 uker). Lignende resultater ble
også funnet av Flood og medarbeidere (89) i en eksperimentell studie blant voksne. Observasjonelle
studier (tverrsnittsstudier) blant barn og voksne kan også tyde på at porsjonsstørrelse kan spille en
rolle ved utvikling av overvekt (90,91).
Rampersaud et al. (92) oppsummerer 16 tverrsnittsstudier som ser på om det er en sammenheng
mellom overvekt og frokost blant barn og ungdommer. Resultatene fra studiene er ikke konsistente.
Noen studier, men ikke alle, viser at de som ofte hopper over frokosten, har høyere KMI enn de som
ikke hopper over frokosten. Flere tverrsnittsundersøkelser viser også at overvektige oftere hopper over
frokost eller spiser mindre til frokost sammenlignet med ikke-overvektige, og at de spiser mer til
middag og senere på kvelden (93,94,95). Om overvekten er en konsekvens av dette måltidsmønster
eller om måltidsmønsteret er en konsekvens av overvekten, kan ikke besvares ut i fra disse undersøkelser.
Det er ikke utført noen kontrollerte studier på dette området.
Tverrsnittsundersøkelser blant friske viser ingen forskjell på glukosekonsentrasjon om man spiser
mange små måltider eller noen få store, men hyppige måltider medfører reduksjon i insulinkonsentrasjon
(1). Studier blant personer med diabetes type 2 viser ingen gunstig effekt av hyppige måltider på
verken glukose- eller insulinkonsentrasjon (1). I en tversnittsstudie blant norske 9- og 13-åringer med
diabetes type 1 ble det funnet at det å spise frokost og middag regelmessig hadde en gunstig effekt på
blodsukkerkontrollen (96).
Epidemiologiske studier og intervensjonsstudier antyder at økende måltidsfrekvens er assosiert
med en forbedret lipoproteinprofil med redusert total- og LDL-kolesterol (1).
Rampersaud et al. (92) har også undersøkt om det er en sammenheng mellom frokost og kognitiv
funksjon/akademisk prestasjon. Resultatene fra studiene tyder på at frokostspising kan ha en gunstig
effekt på hukommelse og oppmerksomhet, men resultatene fra studiene er ikke konsistente. Derimot
ser det ut til at resultatene er mer konsistente blant barn med dårlig ernæringsstatus (1,92). Disse
studiene tyder på at effekten har en relativt kort varighet (92).
I de nordiske anbefalinger (1) foreslås det at daglige energiinntak kan fordeles på følgende måte:
- Frokost 20-25 %
- Lunsj 25-35 %
- Middag 25-35 %
- Mellommåltider 5-30 %
Disse anbefalinger er ikke innarbeidet i de norske anbefalinger.
h) Oppsummering av helseeffekter
De systematiske kunnskapsoppsummeringene (se matrise) konkluderer at følgende eksponeringer
har en overbevisende eller sannsynlig årsakssammenheng med kroniske sykdommer:
• Et kosthold med 25-35 E% total fett, < 7 E% mettet fett og transfett og < 200 milligram
kolesterol reduserer risiko for koronar hjertesykdom.
• Et kosthold rikt på total fiber (>25g/d) reduserer risiko for koronar hjertesykdom,
hjerte- og karsykdommer.
235