Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Faktaboks 17.7. Helseeffekter av fett i kostholdet 1
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre
Helsemyndighetene i de fleste land har i mange år anbefalt at befolkningen bør redusere inntaket
av total fett og mettet fett og spise enumettet og flerumettet fett fra matplanter og fisk (henholdsvis
omega-6- og omega-3-fettsyrer) fremfor mettet fett og transfett fra kjøtt-, meieri- og andre
produkter for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.
De norske næringsstoffanbefalingene konkluderer at:
- Totalt fettinnhold i kosten bør bidra med 25-35 E%.
- Mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 E%
- Transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 E%
- Cis-enumettede fettsyrer bør bidra med 10-15 E%
- Flerumettede fettsyrer bør bidra med 5-10 E% inklusivt ca. 1 E% fra omega-3-fettsyrer
Tidlige økologiske studier (for eksempel ”Seven Countries Study”), migrasjonsstudier (for eksempel
Ni-Hon-San-studien), intervensjonsstudier med metodologiske svakheter (for eksempel
Finnish Mental Hospital Study) og eksperimentelle studier antydet at et høyt serumnivå av kolesterol
var en avgjørende faktor som kunne forklare hjerteinfarktepidemien som rammet den vestlige
verden i årene etter 2. verdenskrig. Studiene var også forenlige med at et høyt inntak av mettet
fett var den viktigste årsaken til forhøyet serumkolesterol. Som et resultat av disse innledende
studiene ble en rekke epidemiologiske prospektive kohortstudier initiert både med biokjemiske
intermediære endepunkter og kliniske endepunkter. En helhetlig vurdering av disse store prospektive
godt kontrollerte kohortstudiene (for eksempel Nurse Health Study, Professional Health
Follow-Up Study, Iowa Women Health Study og EPIC) som til sammen omfatter flere hundre
tusen deltagere som er fulgt i opp mot 20 år, bekrefter denne sammenhengen mellom total, mettet
og umettet fett, serumkolesterol og hjerte- og karsykdommer. På slutten av 1990-tallet begynte
man å gjennomføre intervensjonsforsøk for å teste ut denne sammenhengen videre. Disse intervensjonsstudiene
er ofte små og varer i relativt korte perioder. En helhetlig vurdering av slike
studier (for eksempel Oslo Diet and Anti-Smoking Study, WHO Factory Trial, Multiple Risk
Factor Intervention Trial, Lyon Diet Heart Study og Veterans Administration Study) tolkes av
majoriteten av forskere innen feltet til å støtte sammenhengen mellom fett, serumkolesterol og
hjerte- og karsykdommer. Det er helheten i disse forskningsresultatene som ligger bak konklusjonene
fra for eksempel American Dietetic Association, American Heart Association samt de
norske og nordiske næringsstoffanbefalingene.
I løpet av de siste årene har flere randomiserte intervensjonsstudier med god kvalitet undersøkt
korttidseffekter (opp til 2 år) på vektreduksjon hos overvektige individer. Disse studiene finner
ofte at en høyfettholdig diett med 40-50 % energi fra fett gir en raskere vektreduksjon de første 6
måneder hos personer med KMI > 30 kg/m 2 enn tradisjonelle lav-fett dietter. Enkelte forskere har
derfor hevdet at fedmeepidemien kan skyldes et økt inntak av enkle karbohydrater (ofte høy glykemisk
indeks/belastning), og at den beste slankedietten er et kosthold med lite karbohydrater og
mye fett. Usikkerheten rundt de langsiktige effektene av et slikt kosthold på biokjemiske intermediære
endepunkter og kliniske endepunkter relatert til hjerte- og karsykdommer, metabolsk
syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene i de fleste land og de fleste innen forskningsfeltet
internasjonalt, konkluderer at man bør opprettholde de nåværende kostrådene (dvs. lite
mettet og total fett, og relativt rikelig enumettet og flerumettet fett) inntil videre forskning belyser
denne problematikken nærmere.
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 11 (faktaboks 11.4)
233