Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- <strong>og</strong> m<strong>å</strong>ltidsmønstre<br />
<strong>å</strong>r studien varte. I en studie fra Spania (67) fant man at et middelhavskosthold med mye frukt,<br />
bær <strong>og</strong> grønnsaker <strong>og</strong>s<strong>å</strong> reduserte vektøkning etter 10 <strong>å</strong>r.<br />
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer <strong>og</strong> studier - effekt p<strong>å</strong> vektreduksjon<br />
I en intervensjonsstudie av Shai <strong>og</strong> medarbeidere (68) sammenlignet man effekten av et lavkarbohydratholdig<br />
kosthold, et lav-fettholdig kosthold <strong>og</strong> et middelhavskosthold. Studien som<br />
gikk over 2 <strong>å</strong>r involverte 322 deltagere med gjennomsnittlig KMI p<strong>å</strong> 31 kg/m 2 . Deltagerne som hadde<br />
et lav-karbohydrat kosthold <strong>og</strong> middelhavskosthold gikk ned henholdsvis 5,5 kg <strong>og</strong> 4,5 kg i vekt.<br />
Lav-fettholdig kosthold resulterte i 3,2 kg vektreduksjon. I en subanalyse fant man tilsvarende effekter<br />
<strong>for</strong> menn, mens man fant at et middelhavskosthold resulterte i den sterkeste vektreduksjonen hos<br />
kvinner (3,8 kg).<br />
Sack <strong>og</strong> medarbeidere (69) sammenlignet effekten av kosthold med <strong>for</strong>skjellig innhold av fett,<br />
protein <strong>og</strong> karbohydrater. Alle kosthold hadde 3,1 MJ (750 kcal) mindre per dag enn utgangspunktet.<br />
Studien som varte i 2 <strong>å</strong>r, involverte 811 deltagere (KMI = 25-40 kg/m 2 ) som ble randomisert til en av<br />
fire grupper som ble anbefalt følgende E% fra henholdsvis fett, protein <strong>og</strong> karbohydrater:<br />
• Gruppe A: 20, 15 <strong>og</strong> 65 % energi<br />
• Gruppe B: 20, 25 <strong>og</strong> 55 % energi<br />
• Gruppe C: 40, 15 <strong>og</strong> 45 % energi<br />
• Gruppe D: 40, 25 <strong>og</strong> 35 % energi<br />
Etter 2 <strong>å</strong>r hadde alle gruppene en lik vektreduksjon (varierte fra 2,9 – 3,6 kg). Metthets- <strong>og</strong> sultfølelse,<br />
andel som klarte <strong>å</strong> gjennomføre intervensjonen, lipidrelaterte risikofaktorer <strong>og</strong> fastende insulin i<br />
plasma var lik i alle gruppene.<br />
Andre studier antyder at et økt inntak av energi fra proteiner fra 15 % til omkring 20-30 %<br />
kan øke metthetsfølelse <strong>og</strong> noen andre mekanismer som kan være nyttig ved vektreduksjon (62).<br />
En Cochrane-rapport fra Thomas <strong>og</strong> medarbeidere i 2009 (70) oppsummerer resultatene fra<br />
6 randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier (202 deltagere) hvor man har studert effekt av lav<br />
glykemisk indeks/belastning versus høyere glykemisk indeks/belastning eller annen kontrolldiett i en<br />
periode p<strong>å</strong> 4 uker til 6 m<strong>å</strong>neder. Metaanalysen fant at et kosthold med lav glykemisk indeks/belastning<br />
hadde signifikant større vektreduksjon <strong>og</strong> nedgang i serumkolesterol <strong>og</strong> LDL-kolesterol enn kontrolldietten.<br />
Rapporten konkluderer at de lovende funnene m<strong>å</strong> bekreftes av studier som er større <strong>og</strong> har<br />
lengre oppfølging.<br />
Lindstrøm <strong>og</strong> medarbeidere (71) observerte i en studie i Finland at personer med overvekt <strong>og</strong><br />
glukoseintoleranse (n=500) som hadde et lav-fett-/høy-fiberholdig kosthold, hadde større vekteduksjon<br />
enn personer som hadde et høy-fett-lav-fiberholdig kosthold (3,1 versus 0,7 kg etter 3 <strong>å</strong>r).<br />
Det har ofte vært hevdet at hyppige vekttap <strong>og</strong> vektøkninger (s<strong>å</strong>kalt jo-jo-slanking) har en<br />
ugunstig effekt p<strong>å</strong> helsen. I ”Nurses’ Health Study” ble dette undersøkt hos 44.882 kvinner (72). Etter<br />
12 <strong>å</strong>rs oppfølging ble det observert at kvinner som hadde hyppige vekttap (minst 9 kg vekttap 3 ganger<br />
i løpet av perioden), ikke hadde økt risiko <strong>for</strong> hjerte- <strong>og</strong> karmortalitet <strong>og</strong> total mortalitet sammenlignet<br />
med de som hadde færre episoder med vektøkning/vektreduksjon.<br />
”The National Weight Control Registry” i USA inneholder in<strong>for</strong>masjon om et stort antall overvektige<br />
personer som har hatt en vellykket vektreduksjon, <strong>og</strong> som har klart <strong>å</strong> opprettholde den reduserte<br />
vekten over tid (gjennomsnittlig vekttap 33 kg som er opprettholdt i 5 <strong>å</strong>r eller mer) (73). Disse<br />
individene karakteriseres ved at de har mye fysisk aktivitet (omkring 1 time per dag), at de spiser et<br />
kosthold med lite energiinnhold <strong>og</strong> fett, at de regelmessig spiser frokost, at de regelmessig kontrollerer<br />
vekten, <strong>og</strong> at de opprettholder dette kostholdet b<strong>å</strong>de i ukedager <strong>og</strong> helligdager. Individene rapporterer<br />
<strong>og</strong>s<strong>å</strong> at det er lettere <strong>å</strong> opprettholde vekten hvis man først har klart <strong>å</strong> holde vekten lav i 2-5 <strong>å</strong>r.<br />
231