Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 224 Faktaboks 17.1. Helseeffekter av middelhavskostholdet Dette karakteristiske middelhavskostholdet, som først ble studert i 1945 av Ancel Keys, fikk stor oppmerksomhet på 1990-tallet (4). Man observerte at befolkningen i enkelte land ved Middelhavet som hadde et middelhavskosthold, hadde lav risiko for hjerte- og karsykdommer. For eksempel fant man i ”Seven Countries Study” (22) at deltagere fra mange middelhavsland hadde meget lav mortalitet av hjertesykdom. I noen middelhavsland (for eksempel enkelte deler av Frankrike) var imidlertid inntaket av mettet fett og kolesterol relativt høyt, mens risiko for koronar hjertesykdom ikke var nevneverdig høyere enn i de middelhavslandene som hadde et lavt inntak av mettet fett og kolesterol (som for eksempel Kreta). Denne observasjonen var i tilsynelatende motsetning til resultatene fra flere store studier i USA, Europa og mange andre land hvor man observerte at land med høyt inntak av mettet fett og kolesterol hadde en høy insidens av koronar hjertesykdom. Dette er senere blitt kalt det franske paradoks (23). ”Lyon Diet Heart Study” (24) er en randomisert intervensjonsstudie fra Frankrike med 605 deltagere hvor man testet ut om et middelhavskosthold kunne redusere risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer som allerede hadde hatt et hjerteinfarkt. Studien fokuserte på fettkvalitet ved å dreie inntaket fra meierismør til olivenolje eller margarin basert på rapsolje, dessuten et økt inntak av brød og vitamin C-rik frukt, og redusert inntak av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Etter 46 måneder var relativ risiko for et nytt infarkt, død av hjertesykdom, eller andre relaterte parametere signifikant redusert (RR mellom 0,28 to 0,53 sammenlignet med kontrollene). Tilsvarende funn er også observert i flere intervensjonsstudier (25). Faktaboks 17.2. Helseeffekter av et vegetarkosthold En av de første studiene som undersøkte helsen til vegetarianere, var en undersøkelse blant Syvendedags-adventister i California som startet i 1958 (26). Denne studien observerte at vegetarianere hadde redusert risiko for død av iskemisk hjertesykdom sammenlignet med ikkevegetarianere. Flere nyere epidemiologiske studier har også observert tilsvarende effekter (8,18). I en systematisk kunnskapsoppsummering fra American Dietetic Association i 2009 (12) konkluderes det med at det er ”Grade I evidens” (dvs. overbevisende dokumentasjon) for at et vegetarkosthold reduserer risiko for død på grunn av iskemisk hjertesykdom i forhold til ikkevegetarianere. Rapporten konkluderer også at vegetarianere har lavere LDL-kolesterol og lavere blodtrykk, og at det er mulig at de har lavere risiko for hypertensjon, type-2-diabetes, fedme og enkelte kreftsykdommer. Mekanismene som kan forklare desse effektene, er sannsynligvis knyttet til et lavere inntak av mettede fettsyrer og kolesterol og et høyere inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, soyaprodukter, fiber og fytokjemikalier.
Faktaboks 17.3. ”Women’s Health Initiative”-studien 17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre ”The National Institutes of Health” (NIH) i USA etablerte ”Women's Health Initiative” (WHI) i 1991 for å studere de vanligste årsakene til død og redusert livskvalitet hos postmenopausale kvinner. Risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og osteoporose ble blant annet studert (27). WHI er en av de mest omfattende studier innen sitt felt og inkluderer både en randomisert kontrollert intervensjonsstudie, en observasjonsstudie og en mer samfunnsvitenskapelig studie som ser på adferd knyttet til helsebevisste valg. Studien fokuserer på et kosthold med lite total fett (mindre enn 20 % av energi fra fett, men liten fokus på type fett), 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker per dag og 6 porsjoner kornprodukter per dag. Den opprinnelige WHI-studien inkluderte 161.808 postmenopausale kvinner som ble rekruttert fra 1993 til 1998. Den opprinnelige kohorten ble fulgt til 2005, mens omkring 115.900 kvinner som deltar i ”WHI Extension Study”, ble fulgt til 2010. Et stort antall artikler er allerede skrevet på basis av denne store studien. I en substudie (28) ble det undersøkt om et kosthold med lite fett, mye grønnsaker og fullkornsprodukter kunne redusere risiko for hjertesykdom, brystkreft og tykktarm/endetarmskreft hos postmenopausale kvinner. Denne intervensjonsstudien inkluderte 48.000 kvinner hvorav 40 % av deltagerne ble oppfordret til å endre kostholdet via diverse telefonintervjuer og andre kontakter. I løpet av 8 år rapporterte kontrollgruppen få endringer i inntak av fett, men intervensjonsgruppen rapporterte en nedgang fra omkring 38 % energi fra fett til 24-28 % energi fra fett. Imidlertid fant man ingen reduksjon i risiko for hjertesykdom. Hovedårsaken til dette tolkes av de fleste til å ligge i det at inntak av alle typer fett ble redusert, ikke bare mettet fett. Det viktigste synes derfor ikke å være totalt inntak av fett, men kvalitet av fett, dvs. ratio mellom mettet, enumettet og flerumettet fett. I en annen substudie (29) ble det undersøkt om reduksjon av total fett og økning i frukt, grønnsaker og helkornprodukter kunne redusere blodtrykket. Denne studien omfatter 98 705 kvinner mellom 50 og 79 år. Deltagerne ble fulgt opp ved telefonintervjuer og samtaler. I utgangspunktet hadde 39 % av deltagerne høyt blodtrykk. Selv om man oppnådde gunstige effekter på blodtrykket, var effektene mindre enn det man hadde håpet på basert på DASH-studien. Dette kan skyldes at deltagerne WHI-studien måtte kjøpe og organisere matlaging selv, i motsetning til DASHstudien (se nedenfor) hvor deltagerne fikk utdelt mat. Færre klarte derfor å gjennomføre og fullføre kostendringene i disse studiene. Howard og medarbeidere (30) undersøkte også betydningen av lav-fettholdig kosthold på vektøkning i WHI-studien og fant at intervensjonsgruppen hele tiden hadde en lavere vekt enn kontrollene i løpet av de 7,5 årene studien varte. 225
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?