Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Tabell 17. 1. Egenskaper ved de mest vanlige kostholdsmønstrene som er studert i vitenskapelig litteratur. Merk at dette er tekniske begreper, og at begrepene ikke representerer et karakteristisk kosthold som for eksempel benyttes i middelhavslandene eller i vestlige land i dag. Kostholdsmønster Karakteristiske egenskaper Middelhavskostholdet Rikt på plantebaserte matvarer med mye frisk frukt, nøtter, grønnsaker, poteter, belgvekster og fullkornsprodukter/brød. Olivenolje er hovedkilde for spisefett. Moderat til mye inntak av fisk og fjærkre, moderate mengder ost og yoghurt, moderate mengder vin, moderate mengder egg og små mengder rødt kjøtt og kjøttprodukter. Et ”vestlig” kosthold Et høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, raffinerte kornprodukter, meieriprodukter med mye fett, søte desserter, sukkerholdig drikke og egg. Et lavt inntak av frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter og fisk. Et ”prudent” kosthold Opprinnelig definert ved et lavt inntak av egg, helmelk, helmelkbaserte produkter, skalldyr og dyrefett. Dessuten et rikelig inntak av fisk. Etter hvert har begrepet ofte også inkludert et rikelig inntak av frukt, bær og grønnsaker, belgprodukter, fjærkre og fullkornsprodukter. Dash dietten Mye frukt, bær og grønnsaker og magre meieriprodukter. Vegetarkosthold Rene vegetarianere bruker ikke noe mat fra dyr (vegandiett). Lakto-vegetarianere bruker bare melk og melkeprodukter som tillegg. Lakto-ovovegetarianere tillater melk, melke A posteriori-definerte kostholdsmønstre produkter og egg i tillegg til den vegetabilske maten. Ved ulike statistiske analyser identifiseres kostholdsmønstre a posteriori ut fra allerede innsamlede data. 2. Effekt på helse av sammensatte kosthold a) Hjerte- og karsykdommer Systematiske kunnskapsoppsummeringer American Dietetic Association-rapporten ”The evidence for dietary prevention and treatment of cardiovascular disease” fra 2008 (10) konkluderer med at det er Grade I-dokumentasjon (dvs. overbevisende årsakssammenheng) for at et ”prudent” kosthold med 25-35 % energi fra total fett, < 7 % energi fra mettet fett og transfett, og < 200 milligram kolesterol reduserer risiko for koronar hjertesykdom. De konkluderer også at det er Grade I-dokumentasjon (dvs. overbevisende årsakssammenheng) for at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite natrium og mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk. American Dietetic Association konkluderer i sin gjennomgang av helseeffekter av kostfiber med at kosthold som gir daglig inntak av 30 til 50 g kostfiber fra matvarer, konsistent gir lavere blodglukosenivåer enn kosthold med lavt fiberinnhold og derfor kan være gunstig med tanke på glykemisk kontroll (11). De konkluderer videre med at det er overbevisende dokumentasjon for at et kosthold med høyt totalt innhold av kostfiber (17-30 g/d) og løselige kostfiber (7-13 g/d), som en del av et kosthold med lavt innhold av mettede fettsyrer og kolesterol, kan senke totalt serumkolesterol med ytterligere 2-3 % og LDL-kolesterol med opp til 7 %. Videre at det er sannsynlig at et kosthold med høyt innhold av kostfiber (>25 g/d) kan redusere risiko for koronar hjertesykdom og hjerte- og kar-sykdommer. I en systematisk kunnskapsoppsummering om vegetarkosthold fra ”American Dietetic Association” i 2009 (12) konkluderes det med at det er ”Grade I evidens” (dvs. overbevisende dokumentasjon) for at et vegetarkosthold reduserer risiko for død på grunn av iskemisk hjertesykdom i forhold til ikkevegetarianere. American Heart Association-rapporten fra 2006 (13) ”Primary prevention of ischemic stroke” konkluderer med at det er Class I/III, Level A-dokumentasjon (overbevisende årsakssammenheng) 222
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre for at en DASH-diett som er rik på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og inneholder lite mettet fett og total fett, reduserer risiko for høyt blodtrykk. American Heart Association-rapporten ”Evidence-based guidelines for cardiovascular disease prevention in women” (14) konkluderer også at det er Class I, Level B-dokumentasjon (sannsynlig årsakssammenheng) for at et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst 2 ganger per uke (spesielt fet fisk), < 7-10 E% fra mettet fett, < 300 milligram kolesterol, maksimalt en enhet alkohol/dag, natrium < 2,3 gram/dag og energi fra transfettsyrer < 1 %, vil redusere risiko for hjerte- og karsykdommer hos kvinner. NHS-rapporten fra 2007 (15) ”Risk estimation and prevention of cardiovascular diseases” konkluderer med at det er ”1++ level of evidence” (overbevisende årsakssammenheng) for at kosthold med lite total fett og mettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. WHO (16) konkluderer med at det er sannsynlig at fiberrike matvarer (som frukt, grønnsaker og fullkorn) reduserer risiko for koronar hjertesykdom og type 2-diabetes. FAO/WHO-rapporten fra 2009 (17) konkluderer følgende: • Overbevisende dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer reduserer risiko for koronar hjertesykdom • Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom, død av koronar hjertesykdom og kreft totalt Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Mente og medarbeidere har oppsummert prospektive kohortstudier og randomiserte kliniske studier av sammenhengen mellom kostholdsfaktorer og koronare hjertesykdommer (18). Basert på en metaanalyse og diverse andre kriterier konkluderer de at det er en sterk dokumentasjon for at et høyt inntak av grønnsaker, nøtter, et middelhavskosthold og en såkalt ”high-quality diet” (dvs. et kosthold som i stor grad følger offisielle nasjonale anbefalinger) reduserer risiko for koronare hjertesykdommer. De konkluderer også at det er en sterk dokumentasjon for at et høyt inntak av transfettsyrer og mat med høy glykemisk indeks eller glykemisk belastning er assosiert med økt risiko for koronare hjertesykdommer. Schulze og Hoffman (19) oppsummerte i 2006 studier som har undersøkt sammenhengen mellom kostholdsmønstre, hjertesykdommer og hjerneslag. De identifiserte 17 observasjonsstudier hvor følgende metoder ble anvendt for å identifisere kostholdsmønstre; 3 anvendte ”cluster”-analyse, 5 anvendte ”faktoranalyse”, 5 brukte indekser for sunt kosthold (bl.a ”healthy eating index”), 2 brukte en ”score” for middelhavskost og en brukte regresjonsanalyse. Observasjonsstudiene viste at et plantebasert kostholdsmønster med mye frukt, grønnsaker og fullkorn, et lavt innhold av kjøtt og raffinerte kornprodukter samt med fokus på sunne fett-typer kunne forebygge hjertesykdommer og hjerneslag. Denne konklusjonen underbygges også av kliniske studier på sammenhengen mellom kostholdsmønstre og risikomarkører for hjerte- og karsykdommer (19). I en meta-analyse av Sofi og medarbeidere i 2008 (20) inngår 12 prospektive kohortstudier med vel 1,5 millioner personer som hadde fulgt et middelhavskosthold i en periode på fra 3 til 18 år. Metaanalysen viste at personer som hadde et middelhavskosthold, hadde en relativ risiko på 0,91 (95 % CI, 0,87-0,95, p
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?