Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Tabell 17. 1. Egenskaper ved de mest vanlige kostholdsmønstrene som er studert i vitenskapelig
litteratur. Merk at dette er tekniske begreper, og at begrepene ikke representerer et karakteristisk
kosthold som for eksempel benyttes i middelhavslandene eller i vestlige land i dag.
Kostholdsmønster Karakteristiske egenskaper
Middelhavskostholdet Rikt på plantebaserte matvarer med mye frisk frukt, nøtter,
grønnsaker, poteter, belgvekster og fullkornsprodukter/brød.
Olivenolje er hovedkilde for spisefett. Moderat til mye
inntak av fisk og fjærkre, moderate mengder ost og yoghurt,
moderate mengder vin, moderate mengder egg og små
mengder rødt kjøtt og kjøttprodukter.
Et ”vestlig” kosthold Et høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, raffinerte
kornprodukter, meieriprodukter med mye fett, søte desserter,
sukkerholdig drikke og egg. Et lavt inntak av frukt, grønnsaker,
fullkornsprodukter og fisk.
Et ”prudent” kosthold Opprinnelig definert ved et lavt inntak av egg, helmelk,
helmelkbaserte produkter, skalldyr og dyrefett. Dessuten et
rikelig inntak av fisk. Etter hvert har begrepet ofte også
inkludert et rikelig inntak av frukt, bær og grønnsaker,
belgprodukter, fjærkre og fullkornsprodukter.
Dash dietten Mye frukt, bær og grønnsaker og magre meieriprodukter.
Vegetarkosthold Rene vegetarianere bruker ikke noe mat fra dyr (vegandiett).
Lakto-vegetarianere bruker bare melk og melkeprodukter
som tillegg. Lakto-ovovegetarianere tillater melk, melke­
A posteriori-definerte kostholdsmønstre
produkter og egg i tillegg til den vegetabilske maten.
Ved ulike statistiske analyser identifiseres kostholdsmønstre
a posteriori ut fra allerede innsamlede data.
2. Effekt på helse av sammensatte kosthold
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
American Dietetic Association-rapporten ”The evidence for dietary prevention and treatment of
cardiovascular disease” fra 2008 (10) konkluderer med at det er Grade I-dokumentasjon (dvs.
overbevisende årsakssammenheng) for at et ”prudent” kosthold med 25-35 % energi fra total fett,
< 7 % energi fra mettet fett og transfett, og < 200 milligram kolesterol reduserer risiko for koronar
hjertesykdom. De konkluderer også at det er Grade I-dokumentasjon (dvs. overbevisende årsakssammenheng)
for at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite natrium
og mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk.
American Dietetic Association konkluderer i sin gjennomgang av helseeffekter av kostfiber
med at kosthold som gir daglig inntak av 30 til 50 g kostfiber fra matvarer, konsistent gir lavere
blodglukosenivåer enn kosthold med lavt fiberinnhold og derfor kan være gunstig med tanke på
glykemisk kontroll (11). De konkluderer videre med at det er overbevisende dokumentasjon for at et
kosthold med høyt totalt innhold av kostfiber (17-30 g/d) og løselige kostfiber (7-13 g/d), som en del
av et kosthold med lavt innhold av mettede fettsyrer og kolesterol, kan senke totalt serumkolesterol
med ytterligere 2-3 % og LDL-kolesterol med opp til 7 %. Videre at det er sannsynlig at et kosthold
med høyt innhold av kostfiber (>25 g/d) kan redusere risiko for koronar hjertesykdom og hjerte- og
kar-sykdommer.
I en systematisk kunnskapsoppsummering om vegetarkosthold fra ”American Dietetic Association”
i 2009 (12) konkluderes det med at det er ”Grade I evidens” (dvs. overbevisende dokumentasjon)
for at et vegetarkosthold reduserer risiko for død på grunn av iskemisk hjertesykdom i forhold til ikkevegetarianere.
American Heart Association-rapporten fra 2006 (13) ”Primary prevention of ischemic stroke”
konkluderer med at det er Class I/III, Level A-dokumentasjon (overbevisende årsakssammenheng)
222