Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre 1. Introduksjon Interessen for sammenhengen mellom et helhetlig kosthold og kroniske sykdommer har fått økt fokus de siste tiårene. Tidligere studerte man ofte betydningen av enkelte næringsstoffer eller enkelte matvarer i forhold til en sykdom. Etter hvert har man hatt mer fokus på det totale kostholdet, da det ofte er et samspill av flere faktorer i maten som spiller en rolle med tanke på utvikling av sykdom. Selv om enkelte næringsstoffer og matvarer kan ha overbevisende effekter i eksperimentelle modellsystemer, er det ikke alltid slik at disse har tilsvarende effekter i et helhetlig kosthold siden andre matvarer eller ingredienser i kostholdet kan forsterke eller redusere effekten. Kostholdet inneholder et stort antall bioaktive stoffer som hver for seg kan ha små effekter, men som samlet har betydelige effekter. Dessuten er det et samspill av mange faktorer i kostholdet som påvirker risiko for sykdom via mange ulike mekanismer. Det er derfor behov for å vurdere effekten av et sammensatt og helhetlig kosthold på helse og kroniske sykdommer Både måltids- og kostholdsmønsteret er en viktig del av det totale kostholdet. Måltidsmønster omfatter antall måltider per dag, tidspunkt for når måltidene blir spist samt hvilke matvarer som inngår, mens kostholdsmønster er hvordan det totale kostholdet er sammensatt med hensyn til matvarer og næringsstoffer. Både måltids- og kostholdsmønsteret varierer mellom land, distrikter og personer, påvirket av faktorer som tradisjon, religion, kjønn, alder, utdannelse, kunnskap, økonomi og arbeidstid (1,2,3). Kostholdsmønster defineres ofte med bakgrunn i at man på forhånd (dvs. a priori) har definert et kostholdsmønster som man ønsker å undersøke i forhold til helse. Eksempler på slike hypotesegenererte kostholdsmønstre er middelhavskosthold, vegetarkosthold og forskjellige typer indekser for sunt kosthold. En utfordring med studier av sammenhengen mellom kostholdsmønstre og kroniske sykdommer er at i mange tilfelle vil de spisemønstre som identifiseres, være populasjonsspesifikke, og det kan derfor være vanskelig å overføre resultater til andre populasjoner (2,3). Nedenfor er hovedelementene i noen av de mest vanlige kostholdsmønstrene som er studert i vitenskapelig litteratur, beskrevet. Middelhavskostholdet Kostholdsmønsteret som defineres som ”middelhavskosten”, har sin opprinnelse i det tradisjonelle kostholdsmønsteret i noen av middelhavslandene. Den vanligste definisjonen av kostholdsmønsteret er basert på det typiske kostholdet på Kreta, i Hellas og i Sør-Italia på begynnelsen av 1960-tallet (4), og som var assosiert med høy levealder, lite koronar hjertesykdom, kreft og andre kroniske kostrelaterte sykdommer, i tillegg til mye daglig fysisk aktivitet og lite overvekt. Et tradisjonelt middelhavskosthold har et kostholdsmønster som ofte består av : • Mye frukt, nøtter, grønnsaker, poteter, belgvekster og fullkornsprodukter/brød • Olivenolje som hovedkilde for spisefett • Moderat til mye fisk og fjærkre • Moderate mengder ost og yoghurt • Moderate mengder vin • Moderate mengder egg, 0-4 egg i uken • Små mengder rødt kjøtt og kjøttprodukter Totalt utgjør fett 25-35 % og mettet fett mindre enn 8 % av energien i kostholdet. Kostholdet er rikt på enumettet fett, fiber, vitaminer, mineraler og fytokjemikalier. Dette kostholdet er ikke typisk for alle middelhavsland. I Nord-Italia for eksempel er smult og meierismør vanlig spisefett, mens olivenolje bare benyttes i salater og kokte grønnsaker. 220
17. Helseeffekter av ulike sammensatte kostholds- og måltidsmønstre Et ”vestlig” kosthold Et vestlig kosthold (5) er ofte karakterisert ved et høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, raffinerte kornprodukter, meieriprodukter med mye fett, søte desserter, sukkerholdig drikke og egg. Totalt utgjør inntaket av fett ofte 40-45 % av energien i kostholdet, hvorav mettet fett og transfett bidrar med en stor andel av fettet. Kostholdet inneholder lite frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter og fisk, og derfor lite umettet fett, fiber, vitaminer, mineraler og fytokjemikalier. Et ”prudent” kosthold Begrepet ”a prudent diet” (prudent = forsiktig, nøkternt) ble opprinnelig benyttet for å beskrive kostanbefalingene fra de amerikanske helsemyndighetene på 1960-tallet som hadde til hensikt å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer. I dette kostholdet som fokuserte på reduksjon i inntak av fett, mettet fett og kolesterol, skulle man redusere inntaket av egg, helmelk, helmelkbaserte produkter, skalldyr og dyrefett, og ha et rikelig inntak av fisk (6). Kostholdet er karakterisert ved typisk å inneholde < 30 % energi fra total fett, < 7-10 % energi fra mettet fett og < 2-300 milligram kolesterol per dag og relativt mye flerumettet fett. Et tilsvarende kosthold har helsemyndighetene i mange land anbefalt på 1960- og 1970-tallet. Etter hvert har begrepet ”prudent diet” ofte også begynt å omfatte et rikelig inntak av frukt, bær og grønnsaker, belgprodukter, fjærkre og fullkornsprodukter. DASH-dietten Det best studerte kostholdsmønsteret ved hypertensjon er det som ble brukt i den såkalte DASHstudien (7). DASH er forkortelse for ”Dietary Approaches to Stop Hypertension”. DASH-dietten består av mye frukt, bær og grønnsaker og inneholder lite total fett, mettet fett og natrium og mye kalium, kalsium og fiber (se faktaboks 17.4). Vegetarkosthold Vegetardietter (8) kan inndeles inn i tre kategorier, hvor ingen av dem inneholder kjøtt eller fisk. Lakto-ovovegetarianere tillater melk, melkeprodukter og egg i tillegg til den vegetabilske maten. Lakto-vegetarianere bruker bare melk og melkeprodukter som tillegg, mens rene vegetarianere ikke bruker noe mat fra dyr. I tillegg kommer en såkalt makrobiotisk diett som har flere nivåer. Det første nivået er en vegan diett, mens det siste bare inneholder brun upolert ris og vann. De mest restriktive vegetardiettene (dvs. de makrobiotiske diettene) inneholder bare 10–20 % energi fra fett, et lavt inntak av blant annet protein, jern, sink, kalsium, riboflavin, vitamin B12 og vitamin D. A posteriori-definerte kostholdsmønstre Som et alternativ til a priori-definerte kostholdsmønstre, hvor man benytter de forskjellige kostholdsmønstrene som én eksponeringsvariabel, finnes det metoder der man ser på mange eksponeringsvariabler samtidig. I slike statistiske analyser benytter man for eksempel prinsipalkomponentanalyse og faktoranalyse for å forklare ett sett av variabler ved et mindre sett av underliggende variabler, noe som betyr at man kan identifiserer kostholdsmønstre a posteriori ut fra allerede innsamlede data (2,9). 221
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?