Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

16. Fysisk aktivitet
16. Fysisk aktivitet
Kroppens energiforbruk og energibehov påvirkes i stor grad av fysisk aktivitet. Siden energibehovet
gir rammer for inntak av næringsstoffer, og energirike matvarer og fysisk aktivitet er knyttet til risiko
for kroniske sykdommer som fedme, enkelte kreftsykdommer, hjerte- og karsykdommer og type 2diabetes,
har vi i denne rapporten også inkludert en diskusjon av helseeffektene av fysisk aktivitet.
1. Mekanismer
Med fysisk aktivitet menes en eller annen form for fysisk utfoldelse, det være seg i idrett, arbeids- og
friluftsliv, gjennom lek eller trening. Jo høyere intensitet, desto større umiddelbar effekt av fysisk
aktivitet på forskjellige kroppsfunksjoner. Ved en rolig spasertur øker oksygenforbruket fra omkring
0,25 liter per minutt til omkring 1 liter per minutt. Ved maksimalt arbeid er oksygenforbruket mellom
2 og 7 liter per minutt. Ved fysisk arbeid øker pulsen og hjertets minuttvolum. Respirasjonen går
mange ganger raskere, blodtrykket øker, kroppstemperaturen stiger, hjertets og musklenes gjennomblødning
øker, det dannes mer melkesyre, og utskillelsen av hormoner som adrenalin, veksthormon
og kortisol øker (1).
Forholdet mellom stoffskiftet under fysisk aktivitet og hvilestoffskiftet kalles ”metabolic equivalent”
og uttrykkes i MET-enheter. Lett fysisk aktivitet tilsvarer fysisk aktivitet under 3 MET, moderat
fysisk aktivitet svarer til 3-6 MET, og anstrengende fysisk aktivitet tilsvarer over 6 MET. METverdier
over 10 innebærer svært anstrengende fysisk aktivitet (1).
Fysisk aktivitet reduserer risiko for utvikling av kroniske sykdommer via ulike mekanismer.
Energibehovet som ledsager fysisk aktivitet, vil endre stoffskiftet slik at mer av den energien man
inntar gjennom føden, blir brukt til muskelarbeid og ikke lagret som for eksempel fett. Fysisk aktivitet
påvirker blant annet blodlipider, blodsukkeret, koagulasjonssystemet og insulinfølsomhet på en
gunstig måte. Genavlesning og aktivitet til en rekke enzymer og hormoner endres også. I tillegg fører
fysisk aktivitet til at blodtrykket i hvile reduseres (2).
De gunstige effektene av fysisk aktivitet kan skyldes intensitet, varighet eller hyppighet. Mest
sannsynlig er det en kombinasjon av disse faktorene, dvs. at det er den totale mengde fysisk aktivitet
som er mest avgjørende for effekt på helse. De ulike helseparametrene har trolig ulikt dose-responsforhold,
og den forventede helseeffekt vil avhenge av utgangspunktet (1).
De fleste av studiene som ligger til grunn for konklusjonene i dette kapittelet er utført i land som
hovedsakelig har en sedat livsstil, det vil si liten grad av fysisk aktivitet knyttet til arbeide, husholdninger,
transport og fritid. I dette kapittelet oppsummeres studier som viser at fysisk aktivitet virker
beskyttende på kroniske sykdommer i forhold til fysisk inaktivitet eller sedat livsstil (3).
2. Effekt på helse
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
WHO (4) konkluderer med at det er overbevisende dokumentert at fysisk aktivitet vil redusere forekomsten
av hjerte- og karsykdommer. The American Dietetic Association (5) og NHS-rapporten fra
Skottland (6) konkluderer med at det er sannsynlig at fysisk aktivitet vil redusere forekomsten av
hjerte- og karsykdommer.
American Heart Association (7) konkluderer i rapporten ”Evidence-based guidelines for cardiovascular
disease prevention in women: 2007 update” at det er ”Class I, level B” (dvs. sannsynlig)
dokumentasjon for at fysisk aktivitet (≥ 30 min moderat intensitet de fleste dager i uken) reduserer
risiko for hjerte- og karsykdommer hos kvinner.
American Heart Association (8) konkluderer i rapporten ”Primary prevention of ischemic stroke”
at det er ”Class I, level B” (dvs. sannsynlig) dokumentasjon for at fysisk aktivitet (≥ 30 min moderat
intensitet daglig) reduserer risiko for hjerneslag.
U.S. Department of Health and Human Services (9) konkluderer med at det er ”strong evidence”
(dvs. overbevisende dokumentasjon) for at fysisk aktivitet reduserer risiko for koronar hjertesykdom.
213