Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Matrise 14.1: Salt og risiko for kroniske sykdommer. Konklusjoner fra systematiske kunnskapsoppsummeringer. Dokumentasjon for Redusert risiko Økt risiko årsaks-sammenheng Eksponering Sykdom Eksponering Sykdom Overbevisende Redusert inntak av natrium (≤ 2,3 g/d) og økt inntak av kalium (≥ 4,7 g/d) (4) Høyt blodtrykk Bearbeidet kjøtt (30) Kreft i tykk- og endetarm årsaks-sammenheng Høyt inntak av natrium, se diskusjon i tekst (5) Salt (totalt inntak av Sannsynlig årsaks salt ) (30) sammenheng Saltede- og saltkon Mulig årsakssammenheng Årsaks-sammenheng usannsynlig serverte matvarer (30) Høyt blodtykk og hjerte- og karsykdommer Kreft i magesekk Kreft i magesekk Bearbeidet kjøtt (30) Kreft i spiserør, lunge, magesekk Høyt inntak av natrium (5) og prostata Osteoporotisk benbrudd 3. Utviklingstrekk i forbruk Salt har i årtusener vært anvendt som betaling, konserveringsmiddel og smakstilsetning. Inntaket av salt er meget forskjellig i ulike kulturer og har trolig variert betydelig i løpet av menneskets historie. I Intersaltstudien ble natriumutskilling i urin målt blant 10.079 personer fra 52 kliniske sentre i 32 land (34). Gjennomsnittlig saltinntak varierte fra under 1 gram/dag blant en del naturfolk med liten tilgang på salt, til mellom 8 og 14 gram/dag i utvalg fra europeiske land og til enda høyere nivåer blant noen asiatiske befolkningsgrupper. I Danmark, Finland, Island og Sverige er gjennomsnittlig saltinntak 6-8 gram/dag blant kvinner og 8-11 gram/dag blant menn, ifølge de nyeste nasjonale kostholdsundersøkelser (35,36,37,38). I disse undersøkelsene var ikke bordsalt medregnet i saltinntaket. Blant finske ettåringer var saltinntaket ca. 1,5 gram/dag og inntaket økte raskt til ca. 4 gram/dag blant toåringer og til 6 gram/dag blant fireåringer. I Finland har man i tretti år aktivt arbeidet for en senking av saltinntaket i befolkningen, og man har innført regler for saltinnhold og deklarasjon av saltinnhold i matvarer. Kostholdsundersøkelser og målinger av natriumutskillelse i urin i perioden 1979 til 2007 tyder på at saltinntaket i Finland er redusert fra ca. 13 til 8 g salt per dag blant menn og fra ca. 10 til 6 g salt per dag blant kvinner (6). En ny analyse basert på 38 studier med ca 26 000 mennesker fra ulike befolkningsgrupper i USA viste at saltinntaket var nær uendret i tidsperioden 1957 til 2003, og lå på ca 8,8 gram per dag. Funnene, som var basert på 24-timers oppsamling av natrium i urin, viste ingen spesifikk tidstrend, verken mellom kjønnene eller mellom ulike etniske grupper (39). I Norge er det lite data vedrørende inntaket av salt i befolkningen. Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til omtrent 10 g per dag blant voksne, og man kan regne med at det er stor variasjon fra person til person (1). Tidligere var salting og tørking av maten de viktigste konserveringsmetodene. Med innføring av kjøling og frysing har behovet for saltkonservering av mat minsket. På tross av dette er industribearbeidede matvarer fortsatt den største saltkilden. Industribearbeidede matvarer bidrar med 70-80 % av saltinntaket ifølge beregninger fra europeiske land. Rene råvarer bidrar med ca. 10 %. Undersøkelser 182
fra Danmark, England og USA tyder på at salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 % av det totale saltinntaket (1,20). De matvaregruppene som bidrar med mest salt i gjennomsnittskosten, er kjøttprodukter og brødvarer (tabell 14.1). Danske undersøkelser har vist at kantinemåltider og gatekjøkkenmat også kan ha meget høyt saltinnhold (20). Saltinnholdet i 180 kantinemåltider var i gjennomsnitt 3,4 g salt per måltid. Ulike typer gatekjøkkenmat innholdt i gjennomsnitt mellom 2 og 11 g salt per porsjon. Pizza inneholdt mest salt. Noen pizzatyper hadde så høyt innhold som 11-14 g salt per porsjon. En del matvarer som ofte har høyt saltinnhold, er kjøttprodukter, spekemat, ekstra saltet spisefett, brød, frokostblandinger, pålegg, enkelte typer oster og snacks. Hjemmebakst og matlaging som tar utgangspunkt i råvarer, fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata. Tabell 14.1. Kilder for salt i kostholdet ifølge norske forbruksundersøkelser (40) og nasjonale kostholdsundersøkelser i Sverige (38) og Storbritannia (41). Bordsalt eller salttilsetning i hjemmet er ikke inkludert. Prosent av total saltmengde i maten. Norge FBU 2006-08 Sverige Riksmaten 1997-98 Kjøttprodukter, % 29 33 21 Kornvarer, % 22 25 38 Margarin, meierismør, majones ol, % 10 4 5 Fiskeprodukter, % 7 8 3 Ost, % 7 4 4 Annet, % 25 26 29 U.K. National Food Survey 2000 Hva som er vanlig saltinnhold i ulike typer matvarer, kan variere mye (tabell 14.2). Det er derfor vanskelig å sette klare grenser for hva som er lavt og høyt saltinnhold for alle grupper av matvarer. I grove trekk kan man inndele matvarer og retter på følgende måte: • Høyt saltinnhold over 1,25 g salt (over 0,5 g Na) per 100 g vare • Middels saltinnhold 0,3-1,25 g salt (0,12-0,5 g Na) per 100 g vare • Lavt saltinnhold mindre enn 0,3 g salt (0,12 g Na) per 100 g vare 14. Salt 183
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?