Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Tabell 13.2. Drikker, inntak etter alder ifølge Ungkost 2000 (51) og Norkost 1997 (52), avrundet gjennomsnitt g/d. 9 år 13 år 16-29 år 30-59 år 60-79 år Vann 200 250 420 380 310 Kaffe - - 250 550 430 Te - - 150 220 240 Kunstig søtet drikke 45 54 140 85 45 Sukkerholdig drikke 310 430 430 170 70 Juice, most, nektar 90 100 110 70 40 Øl - - 109 91 39 Vin 12 21 14 Brennevin 4 4 4 Annet drikke Drikker totalt 1060 1200 2190 1980 1560 Totalt væskeinntak var ca. 2 liter om dagen blant voksne ifølge Norkost 1997 (tabell 13.2). Drikkene bidro med 1,7 MJ/d (400 kcal/d) og 18 % av totalt energiinntak. Vann, kaffe og te bidro med drøyt 50 % av væskeinntaket og nesten ingen energi. Melk og yoghurt bidro med omtrent 20 % av drikkemengden og 60 % av energien fra drikkene. Saft, brus og juice bidro med 20 % av væskemengden og 30 % av energien fra drikkene. Av totalt energiinntak bidro melk og yoghurt med 9 %, saft, brus og juice med 6 % og alkoholholdige drikker med 2 %. 9. Kostråd fra helsemyndigheter og organisasjoner Vann Det er vanskelig å gi anbefalinger om vanninntak som dekker behovet for de fleste fordi behovet for vann varierer mye mellom ulike personer og er sterkt avhengig av aktivitet og miljø. For voksne er en væsketilførsel på 1-1,5 liter i døgnet som regel tilstrekkelig. Ved fysisk aktivitet som fører til økt svetting, anbefales et høyere væskeinntak. For de fleste reguleres vannbalansen av seg selv, og man drikker når man blir tørst (1,2). Ifølge Institute of Medicine, National Academies, USA 2004 (1) er referanseverdiene for totalt vanninntak 2,7 liter/dag for kvinner og 3,7 liter/dag for menn, hvorav væskeinntaket fra drikker utgjør 2,2 liter/dag for kvinner og 3 liter/dag for menn. EFSA 2009 gir en referanseverdi for totalt vanninntak på 2 liter/dag for kvinner og 2,5 liter/dag for menn. For eldre angir EFSA de samme mengdene fordi både evnen til å konsentrere urinen og tørstfølelsen reduseres med alderen (2). Både Institute of Medicine, National Academies, USA og EFSA definerer totalt vanninntak som summen av vann fra drikkevann, andre drikker og fra matvarer. Det er vanlig å anslå vannbehovet til 0,25 ml/kJ (1 ml per kcal) energiforbruk. Behovet kan også anslås etter kroppsvekten. Barn har relativt større behov for vann enn voksne på grunn av at de har relativt større kroppsoverflate i forhold til vekten. Vannbehovet anslås til ca. 65 ml/kg for en treåring, til ca. 40 ml/kg for en 15-åring og til 30 ml/kg kroppsvekt hos voksne (53,54,55,56). Ammende trenger ekstra tilførsel av vann. Produksjon av 750 ml morsmelk om dagen øker behovet for vann med 6-700 ml om dagen. Ammendes økte væskebehov styres av seg selv via tørsten. Mange eldre har svekket tørst, og da de ofte blir behandlet med vanndrivende medikamenter, er de særlig utsatte for å komme i negativ vannbalanse. Eldre kan heller ikke konsentrere urinen like effektivt som yngre og er avhengige av å kunne produsere en større urinmengde. Hos eldre kan for lav væsketilførsel og uttørring føre til forstoppelse, forvirring, svimmelhet og derav følgende fallulykker. I en generell anbefaling om væskeinntak til eldre anbefaler de danske helsemyndighetene at man legger inn en ekstra sikkerhetsmargin, og eldre rådes derfor å drikke 1,5 liter i døgnet (55). Kaffe og koffein Norske helsemyndigheter anbefaler gravide å begrense sitt inntak av koffein, tilsvarende 1-2 kopper kaffe per dag, for å redusere risiko for spontanabort og svekket fostervekst (56). 174
13. Vann, kaffe, te, alkohol og kunstig søtet drikke Alkohol WCRF (4) konkluderer med at sett i lys av kreftrisiko, bør man unngå alkoholholdige drikker, men at det er dokumentasjon for at moderat alkoholinntak sannsynlig kan minske risiko for koronar hjertesykdom. WCRF anbefaler derfor at hvis man drikker alkohol, bør inntaket begrenses til høyst en enhet per dag (10-15 g etanol) for kvinner og to enheter per dag for menn. NHS (26) konkluderer med at personer uten tegn på koronar hjertesykdom kan anbefales å ha et lett til moderat alkoholinntak fordi dette kan redusere risiko for utvikling av koronar hjertesykdom. American Heart Association (27) konkluderer med at høyt alkoholinntak muligens kan øke risiko for hjerneslag, og at lavt til moderat inntak muligens kan redusere denne risiko. Med tanke på å redusere risiko for hjerneslag anbefaler AHA 2006 (27) at de som drikker alkohol, begrenser alkoholinntaket til høyst to enheter per dag for menn og til høyst en enhet per dag for kvinner. American Heart Association (57) anbefaler at alkoholinntaket begrenses til en enhet om dagen i forhold til forebygging av hjerte- og karsykdommer blant kvinner. American Diabetes Association 2008 (28) nevner at epidemiologiske studier viser en sammenheng mellom moderat alkoholinntak (15-45 g alkohol/d) og redusert risiko for type 2-diabetes, koronar hjertesykdom og hjerneslag, og at høyt alkoholinntak er assosiert med økt forekomst av diabetes. De konkluderer med at de ikke ønsker å anbefale inntak av alkohol til personer som er i risikosonen for å utvikle diabetes. Ifølge norske anbefalinger (58) bør inntaket av alkohol begrenses og ikke overstige omtrent 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g per dag for menn. Alkoholinntaket bør ikke overstige 5 % av energiinntaket blant voksne. Generelt anbefales (58) gravide og ammende samt barn og ungdom å avstå fra alkohol. Under svangerskapet får fosteret den samme promillen som mor fordi det ernæres direkte via hennes blod. Gravide bør derfor avstå helt fra alkohol fordi en ikke kjenner det laveste inntak som ikke er forbundet med helsefare. I ammeperioden er forholdene noe annerledes. Konsentrasjonen av alkohol i morsmelken vil være som i mors blod, men barnets promille vil bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp. Jo yngre barnet er, desto forsiktigere bør man være med alkohol. Nyfødte barn er umodne med minimal evne til å nedbryte selv små mengder alkohol. Man bør derfor avstå helt fra alkohol til det er gått minst 6 uker etter termin. Dersom man av og til bruker litt alkohol senere i ammeperioden, er det viktig å begrense mengden. Etter inntak av ett glass vin bør man vente 3 timer før barnet igjen ammes. Kunstig søtet drikke WHO-rapporten anbefaler redusert inntak av kunstig søtet drikke som er sure (dvs. drikke med lav pH) for å forebygge tannerosjon (13). Vitenskapskomiteen for matrygghet anbefaler redusert inntak av kunstig søtet drikke som er sure, for å forebygge tannerosjon (39). Mattilsynet anbefaler ikke kunstige søtningsmidler til barn under 3 år. Anbefalingen om at inntaket av tilsatt sukker skal begrenses til 10 % av energiinntaket tilsvarer ved normal fysisk aktivitet et inntak mindre enn 60-70 gram/dag for menn og 50-55 gram/dag for kvinner. En halv liter brus inneholder vanligvis 50 g sukker. Hvis man antar at 50 % av tilsatt sukker kommer fra sukret drikke, og tar utgangspunkt i anbefalingen (dvs. 10 E%) og en normal fysisk aktivitet, bør voksne kvinner og menn innta maksimalt hhv. 250 og 300 ml sukret drikke per dag. Mange har imidlertid et høyt inntak av andre produkter tilsatt sukker og vil derfor ikke ha ”plass” til noe sukret drikke i det hele tatt. Gjennomsnittsinntaket av drikke tilsatt sukker (hovedsakelig brus, saft og nektar) er omkring 450 ml/dag for menn og 250 ml/dag for kvinner. For storforbrukeren (dvs. 95 percentilen) er inntaket av drikke tilsatt sukker omkring 1.500 ml/dag for menn og 900 ml/dag for kvinner. En stor andel av befolkningen bør derfor redusere inntaket av sukkerholdig drikke. Gjennomsnittsinntaket av kunstig søtet drikke er omkring 100 ml/dag for voksne kvinner og menn. For storforbrukeren (dvs. 95 percentilen) er inntaket omkring 1.000 ml/dag for voksne kvinner og menn. VKM-rapporten vurderer både risiko forbundet med inntak av drikke tilsatt kunstige søtningsstoffer og konserveringsmidler som benzosyre. VKM-rapporten finner at inntaket i dag av alle kunstige søtningsmidler fra drikke er lavere enn ”akseptabelt daglig inntak” (ADI) både for gjennomsnittsforbrukeren og for storforbrukeren (dvs. 95 percentilen). Hvis all sukret drikke erstattes med kunstig søtet drikke, vil inntaket fortsatt være lavere enn ADI både for gjennomsnittsforbrukeren og for storforbrukeren. For konserveringsmiddelet benzosyre som finnes i en rekke matvarer, men også benyttes i kunstig søtede drikker, er totalt inntak for den voksne gjennomsnittsforbrukeren og for 175
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?