Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Tabell 13.2. Drikker, inntak etter alder ifølge Ungkost 2000 (51) og Norkost 1997 (52),
avrundet gjennomsnitt g/d.
9 år 13 år 16-29 år 30-59 år 60-79 år
Vann 200 250 420 380 310
Kaffe - - 250 550 430
Te - - 150 220 240
Kunstig søtet drikke 45 54 140 85 45
Sukkerholdig drikke 310 430 430 170 70
Juice, most, nektar 90 100 110 70 40
Øl - - 109 91 39
Vin 12 21 14
Brennevin 4 4 4
Annet drikke
Drikker totalt 1060 1200 2190 1980 1560
Totalt væskeinntak var ca. 2 liter om dagen blant voksne ifølge Norkost 1997 (tabell 13.2). Drikkene
bidro med 1,7 MJ/d (400 kcal/d) og 18 % av totalt energiinntak. Vann, kaffe og te bidro med drøyt 50
% av væskeinntaket og nesten ingen energi. Melk og yoghurt bidro med omtrent 20 % av drikkemengden
og 60 % av energien fra drikkene. Saft, brus og juice bidro med 20 % av væskemengden og
30 % av energien fra drikkene. Av totalt energiinntak bidro melk og yoghurt med 9 %, saft, brus og
juice med 6 % og alkoholholdige drikker med 2 %.
9. Kostråd fra helsemyndigheter og organisasjoner
Vann
Det er vanskelig å gi anbefalinger om vanninntak som dekker behovet for de fleste fordi behovet for
vann varierer mye mellom ulike personer og er sterkt avhengig av aktivitet og miljø. For voksne er en
væsketilførsel på 1-1,5 liter i døgnet som regel tilstrekkelig. Ved fysisk aktivitet som fører til økt
svetting, anbefales et høyere væskeinntak. For de fleste reguleres vannbalansen av seg selv, og man
drikker når man blir tørst (1,2).
Ifølge Institute of Medicine, National Academies, USA 2004 (1) er referanseverdiene for totalt
vanninntak 2,7 liter/dag for kvinner og 3,7 liter/dag for menn, hvorav væskeinntaket fra drikker utgjør
2,2 liter/dag for kvinner og 3 liter/dag for menn. EFSA 2009 gir en referanseverdi for totalt vanninntak
på 2 liter/dag for kvinner og 2,5 liter/dag for menn. For eldre angir EFSA de samme mengdene fordi
både evnen til å konsentrere urinen og tørstfølelsen reduseres med alderen (2). Både Institute of
Medicine, National Academies, USA og EFSA definerer totalt vanninntak som summen av vann fra
drikkevann, andre drikker og fra matvarer.
Det er vanlig å anslå vannbehovet til 0,25 ml/kJ (1 ml per kcal) energiforbruk. Behovet kan også
anslås etter kroppsvekten. Barn har relativt større behov for vann enn voksne på grunn av at de har
relativt større kroppsoverflate i forhold til vekten. Vannbehovet anslås til ca. 65 ml/kg for en treåring,
til ca. 40 ml/kg for en 15-åring og til 30 ml/kg kroppsvekt hos voksne (53,54,55,56). Ammende
trenger ekstra tilførsel av vann. Produksjon av 750 ml morsmelk om dagen øker behovet for vann med
6-700 ml om dagen. Ammendes økte væskebehov styres av seg selv via tørsten.
Mange eldre har svekket tørst, og da de ofte blir behandlet med vanndrivende medikamenter, er
de særlig utsatte for å komme i negativ vannbalanse. Eldre kan heller ikke konsentrere urinen like
effektivt som yngre og er avhengige av å kunne produsere en større urinmengde. Hos eldre kan for lav
væsketilførsel og uttørring føre til forstoppelse, forvirring, svimmelhet og derav følgende fallulykker.
I en generell anbefaling om væskeinntak til eldre anbefaler de danske helsemyndighetene at man
legger inn en ekstra sikkerhetsmargin, og eldre rådes derfor å drikke 1,5 liter i døgnet (55).
Kaffe og koffein
Norske helsemyndigheter anbefaler gravide å begrense sitt inntak av koffein, tilsvarende 1-2 kopper
kaffe per dag, for å redusere risiko for spontanabort og svekket fostervekst (56).
174