Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 1 Effekt av ufiltrert kaffe (kokekaffe) er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekten på kliniske endepunkter. 8. Utviklingstrekk i forbruk Det er lite data om vanninntaket i befolkningen. I kostholdsundersøkelser blir måling av inntak av vann fra springen ofte lagt liten vekt på, og det totale væskeinntaket kan lett bli underestimert. For andre drikker er det ofte opplysninger om både inntak, forbruk og omsetning. Forbruksundersøkelsene viser at det har vært en nedgang i forbruket av brus med sukker, men en økning i forbruk av øl, juice/most, kunstig søtet brus, vann på flaske og vin de siste ti årene (figur 13.1). Figur 13.1. Forbruk av drikkevarer. Forbruksundersøkelsene 1997-2008, gjennomsnittshusholdningen, spiselig del g/person/dag. Verdiene for kaffe er tørr vekt av filterkaffe, ufiltrert kaffe (kokekaffe) og pulverkaffe, mens te representerer teposer og teblader i løs vekt. Vann på flaske inkluderer mineralvann. Omsetningen av vann på flaske har økt betydelig de siste ti årene både ifølge tall for omsetning og forbruksundersøkelser. I perioden 1991-2007 økte omsetningen av mineralvann fra 6 til 30 liter per innbygger og år (48). Engrosforbruket av tørr te har økt fra 0,2 til 0,3 kg per innbygger per år de siste 20 årene. Forbruket av kaffe på engrosnivå har vært omtrent 9 til 10 kg tørr kaffe per innbygger per år de siste 20 årene. Spørreundersøkelser viser at det har vært store endringer i hvilken type kaffe folk bruker. Siden begynnelsen av 1980-årene har andelen som vanligvis lager filterkaffe, økt fra ca. 50 til 70 %, og andelen som vanligvis lager kokekaffe, er redusert fra over 30 % til under 10 %. Andelen som lager pulverkaffe, har holdt seg på ca. 10 %, og andelen som vanligvis bruker andre tilberedningsmåter, er nå ca. 10 % (Norsk Kaffeinformasjon personlig meddelelse Marit Lynes 2009). Det registrerte alkoholforbruket har økt (tabell 13.1). Forbruket av vin er nå tre ganger så høyt som i 1980. Forbruket av øl har økt noe, mens forbruket av brennevin nesten er halvert siden 1980årene. Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som omsetningsstatistikken (48). I tillegg til registrert konsum kommer uregistert alkoholkonsum. Statens institutt for rusmiddelforskning anslår dette til nesten 2 liter ren alkohol ekstra per voksne person per år (www.sirus.no). Smugling av brennevin og sprit, hjemmeproduksjon av vin samt etter hvert en ganske stor turistimport 172
13. Vann, kaffe, te, alkohol og kunstig søtet drikke er de viktigste kildene for uregistrert alkohol. Sammenlignet med mange andre industrialiserte land er alkoholforbruket per innbygger lavt i Norge. Tabell 13.1. Registrert alkoholforbruk per år. Antall liter ren alkohol og liter øl, vin og brennevin per innbygger fra 15 år og over. 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2005 2007 2008 Ren alkohol (l/innbygger) 2,9 3,5 4,7 6,0 5,0 5,7 6,4 6,6 6,8 Vareliter (l/innbygger): Øl, lettøl 24,0 33,1 48,7 61,9 64,6 64,9 67,2 67,8 68,7 Fruktdrikk med alkohol 1,5 2,4 2,6 2,9 Vin 1,2 1,7 3,1 5,7 7,9 13,6 16,6 17,5 17,9 Brennevin 4,0 4,0 4,8 5,8 3,0 2,7 3,3 3,4 3,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå (49) Forbruket er ikke jevnt fordelt i befolkningen (50). Omtrent 10 % oppgir at de ikke har drukket alkohol det siste året. Personer som er blant de 10 % som drikker mest, drikker omtrent halvparten av all den alkoholen som drikkes. Hvor ofte man drikker, og hvor mye per gang er også meget skjevfordelt. I 1979 var medianverdien for antall ganger man oppga å ha drukket alkohol 37 ganger i året, mens gjennomsnittsverdien var 70 ganger. Tilsvarende tall for 2004 var 56 for medianen og 86 for gjennomsnittet. Omsetningen av brus med kunstige søtningsstoffer økte fra 20 til 40 liter per person per år i perioden 1991 til 2007 ifølge salgstall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen (48). Forbruksundersøkelsene viser den samme trenden. For de kunstige søtstoffene acesulfam K og aspartam vil kunstig søtet drikke som brus og saft være de viktigste kildene. Det er store forskjeller i valg av drikke etter alder (tabell 13.2) (51,52). Menn hadde et høyere totalt inntak av drikker enn kvinner i Norkost 1997. Videre drakk mennene mer leskedrikker, kaffe, øl og brennevin enn kvinnene. Kvinnene drakk mer kunstig søtede leskedrikker, vann, te og vin enn mennene. Det er også store forskjeller i bruk av drikker innen de enkelte aldersgrupper. Noen drikker ikke kaffe, mens andre drikker mye kaffe, det samme kan sies for brus, te og øl og vin. 173
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?