Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
to drinker for menn. Det er lite vitenskapelig grunnlag for å skille mellom ulike typer alkoholholdige
drikker med hensyn til gunstige effekter på forekomst av hjerte- og karsykdommer (34,35).
En analyse av 32 epidemiologiske undersøkelser tyder på at moderat alkoholinntak (1-3
drinker/d) kan redusere risiko for utvikling av type 2-diabetes (36). Selv om vi har lite kunnskap om
alkoholens effekt på appetittreguleringen er det holdepunkter for at inntak av alkoholholdige drikker
kan bidra til overvekt (37).
Helsedirektoratet konkluderer i en rapport fra 2005 at det er dokumentasjon for at høyt alkoholinntak
sannsynligvis øker risiko for osteoporotiske brudd (29).
I rapporten ”Global Health Risks” (38) fra WHO i 2009 er det beregnet at et høyt alkoholinntak
er den tredje viktigste årsaken til uførhet og sykelighet (dvs. DALY, disability adjusted life years) i
vestlige land.
Mekanismer:
I moderate mengder kan inntak av alkoholholdige drikker være assosiert med en mulig gunstig
helseeffekt, mens et høyere inntak er sterkt assosiert med skadelige effekter. Disse effektene er ofte
knyttet til innholdet av etanol eller fytokjemikalier som finnes i alkoholholdige drikker, og til mekanismer
som endret oksidativt stress, endotelfunksjon, plasmalipider og trombose, og toksiske skader
på celler og et stort antall cellulære mekanismer i sentralnervesystemet eller andre vev og organer.
6. Kunstig søtet drikke
Innholdsstoffer og definisjoner
Kunstige søtningsstoffer omfatter en rekke forskjellige kjemiske forbindelser blant annet: Acesulfame
K, aspartam, cyklamat, saccharin, sukralose, thaumatin og neohesperid (39). Deres egenskaper fører
til at inntak av disse stoffene gir en søtsmak svarende til den man får av vanlig tilsatt sukker.
Drikke med kunstige søtningsstoffer har ofte lav pH slik at inntak fører til økt surhet i munnhulen.
Mens sukker (glukose) øker kroppens insulinproduksjon, er det ikke holdepunkter for at
kunstige søtningsstoffer innvirker på insulinnivået.
Kunstige søtningsmidler brukes blant annet i en rekke bakevarer og ved tilberedning av søte
drikker som for eksempel brus, saft og juice. I denne rapporten begrenses omtalen til kunstig søtet
drikke.
Effekt på helse
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
I motsetning til sukker og fruktose så fører ikke bruk av drikke med kunstige søtningsstoffer til økt
forekomst av karies. WHO konkluderer at det er sannsynlig at hyppig bruk av drikke med lav pH
(som drikke med kunstige søtningsstoffer) fører til økt surhet i munnhulen slik at forekomsten av
tannerosjon øker (13).
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av kunstig søtet drikke og kreft. World Cancer Research Fund (4) har
imidlertid vurdert effekten av totalt inntak av kunstige søtningsstoffer. World Cancer Research Fund
(4) konkluderer at det ikke er sannsynlig at dagens forbruk av kunstige søtningsstoffer påvirker
kreftrisiko.
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert
sammenhengen mellom inntak av kunstig søtet drikke og hjerte- og karsykdommer, overvekt og type
2-diabetes.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefaler å redusere inntaket av sure drikker for å bedre tannhelsen
(39).
Det er dokumentasjon for at sukker i flytende form lettere fører til positiv energibalanse og
overvekt enn sukker i fast form (40,41,42,43,44,45). Det er derfor teoretisk mulig at økt bruk av
kunstig søtet drikke på bekostning av sukret drikke skulle hindre vektoppgang (39,46).
170