Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaket henholdsvis 36 % og 25 % av alle dødsfall i Norge
i 2006. Dessuten lever en stor del av den voksne befolkningen med diagnosene hjerte- og karsykdommer
og kreft. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og unormale blodlipidnivåer.
Forekomsten av overvekt og type 2-diabetes øker. Omtrent 20 % av de voksne lider av fedme og ca.
10 % har diabetes eller nedsatt glukosetoleranse.
Av de seks viktigste risikofaktorene for død i Europa, henholdsvis høyt blodtrykk, høye blodlipider,
røyking, overvekt, lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker og inaktivitet, kan fire påvirkes av
kostholdet. WHO og helsemyndighetene i mange land anslår at de fleste kroniske sykdommer som
hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og fedme kan forebygges med endringer i kosthold,
fysisk aktivitet og røykevaner (se kapittel 18).
Kostråd i Norge
Det er en lang tradisjon for å opplyse om kostens betydning for helsen i Norge. I 1920-årene ble
skoleelevenes kosthold viet mye oppmerksomhet. Fra 1935 ble den såkalte Oslofrokosten tilbudt
alle skoleelever i Oslo, en ordning som også ble benyttet i andre deler av landet. Frokosten var satt
sammen ut fra den tids kunnskap om betydningen av næringsrik mat.
I 1930-årene var det betydelig interesse i sosialmedisinske miljøer for ernæringens betydning for
folkehelsen. Under trusselen av en ny krig fikk Statens kostholdsnemd i 1939 i oppdrag å gjennomføre
veiledningsarbeid for å sikre matforsyningen i landet. Man planla en omfattende nasjonal kampanje og
ga ut skrifter som ”Aktuelle kostholdsspørsmål i Norge” og ”Mor Norges Matbok”. Statens ernæringsråd
ble opprettet i 1946. Rådet ga i 1954 ut sine første næringsstoffanbefalinger: ”Vurdering av
næringsbehovet”. Disse er siden revidert mange ganger med siste utgave i 2005: ”Norske anbefalinger
for ernæring og fysisk aktivitet (2).
I begynnelsen av 1960-årene endret offisielle ernæringsråd siktemål fra å skulle beskytte mot
ernæringsmangler til også å skulle forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer.
I 1963 la Nicolaysen-komiteen frem en innstilling som konkluderte med at mettet fett var en sentral
årsak til økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt. Det ble anbefalt å skjære ned fettforbruket fra over
40 % til høyst 30 % av det totale energiinntaket.
For å systematisere mat- og ernæringsarbeidet har flere regjeringer lagt fram meldinger for
Stortinget om dette. Den første var St.meld. nr. 32 (1975-1976) ”Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk”
(3), og den nyeste er ”Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011)”
(4) som er et samarbeidsprosjekt mellom 12 departementer. I alle disse meldingene er det gitt råd og
føringer for forbedring av befolkningens kosthold.
Nasjonalt råd for ernæring (tidligere kalt Statens ernæringsråd) har gitt råd om kostholdet til
befolkningen siden det ble opprettet. I forbindelse med nasjonale ernæringskampanjer i 1980-årene
ga man ut to bøker med kostråd. Det har siden også distribuert brosjyrer som ”Hverdagsmaten betyr
mest” og ”Nøkkelråd for bedre helse”.
Nøkkelrådene for kostholdet fra 2009 er gjengitt nedenfor (5)
• Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig
• Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
• Spis grove korn- og brødvarer
• Spis mer fisk – både som pålegg og middag
• Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
• Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller meierismør
• Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri
• Vær varsom med salt
• Vann er den beste tørstedrikk
I de ernæringspolitiske meldingene og i helsemyndighetenes opplysningsarbeid har det vært tradisjon
for å ikke gi tallfastede anbefalinger om forbruk av matvarer. Man har lagt vekt på å forsøke å oppnå
vridninger i forbruket av matvarer gjennom råd om å spise mer av, bytte ut eller spise mindre av ulike
matvaregrupper. Tanken bak dette har vært at et ernæringsmessig forsvarlig kosthold kan settes
sammen på mange ulike måter, og at den enkelte person eller familie må ta utgangspunkt i sine
10