Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3. Innledning<br />
3. Innledning<br />
Det har vært en rivende utvikling i kunnskapen v<strong>å</strong>r om kostholdets betydning <strong>for</strong> helsen. P<strong>å</strong> 1970tallet<br />
var den generelle oppfatningen at mat var viktig <strong>for</strong> grunnleggende prosesser i kroppen <strong>og</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>å</strong> unng<strong>å</strong> mangelsykdommer. Ernæring <strong>og</strong> kosthold er av avgjørende betydning <strong>for</strong> vekst <strong>og</strong> utvikling<br />
i fosterliv, spedbarnsalder <strong>og</strong> barne- <strong>og</strong> ungdoms<strong>å</strong>rene. I tillegg p<strong>å</strong>virker kostholdet allerede fra tidlig<br />
i livet helsen som voksen <strong>og</strong> som eldre, <strong>og</strong> risiko <strong>for</strong> <strong>å</strong> utvikle kroniske sykdommer. Kosten har<br />
betydning langt utover det som har sammenheng med mangel- eller feilernæring.<br />
Norge tiltr<strong>å</strong>dte allerede i 1972 den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale <strong>og</strong><br />
kulturelle rettigheter, der artikkel 11 sl<strong>å</strong>r fast retten til fullgod mat <strong>for</strong> alle. Denne konvensjonen, som<br />
Norge er folkerettslig <strong>for</strong>pliktet av, er gjort til del av norsk rett ved lov av 21. mai 1999 nr. 30 (1).<br />
Retten til mat innebærer ikke bare nok <strong>og</strong> trygg mat, men <strong>og</strong>s<strong>å</strong> retten til ernæringsmessig fullgodt<br />
kosthold som grunnlag <strong>for</strong> et aktivt liv med god helse. Myndighetene er der<strong>for</strong> <strong>for</strong>pliktet til <strong>å</strong> legge til<br />
rette <strong>for</strong> at alle grupper i befolkningen har mulighet <strong>for</strong> <strong>å</strong> ha et fullgodt kosthold.<br />
Selv om kostholdets betydning <strong>for</strong> helsen har hovedfokus i denne rapporten, vet vi at mat <strong>og</strong><br />
matkultur setter viktige rammer om dagliglivet. Det <strong>å</strong> spise handler <strong>for</strong> de fleste om mer enn <strong>å</strong> dekke<br />
behovet <strong>for</strong> energi <strong>og</strong> næringsstoffer. Hver dag tas mange valg knyttet til mat, drikke <strong>og</strong> m<strong>å</strong>ltider, <strong>og</strong><br />
valgene som tas, p<strong>å</strong>virkes av <strong>for</strong>hold hos den enkelte s<strong>å</strong> vel som av fysiske, økonomiske <strong>og</strong> sosiale<br />
<strong>for</strong>hold i samfunnet. Mat er en viktig kulturbærer i alle samfunn, <strong>og</strong> det man spiser, kan p<strong>å</strong>virkes av<br />
religion <strong>og</strong> ideol<strong>og</strong>isk overbevisning. Mat <strong>og</strong> drikke er <strong>og</strong>s<strong>å</strong> viktig ved markering av sosiale begivenheter<br />
<strong>og</strong> spiller ulike roller i hverdag <strong>og</strong> til fest.<br />
V<strong>å</strong>rt <strong>for</strong>hold til mat er ikke statisk, men endres med samfunnsutviklingen. Globalisering, internasjonal<br />
handel <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>isk utvikling har ført til økt mangfold p<strong>å</strong> det norske matvaremarkedet.<br />
Endringer i familiestruktur <strong>og</strong> arbeidsliv p<strong>å</strong>virker m<strong>å</strong>ltidsmønsteret, <strong>og</strong> en viktig endring er at stadig<br />
flere m<strong>å</strong>ltider inntas uten<strong>for</strong> hjemmet. I v<strong>å</strong>r del av verden f<strong>å</strong>r de fleste nok mat, ut<strong>for</strong>dringen er heller<br />
<strong>å</strong> oppn<strong>å</strong> et kosthold som gir grunnlag <strong>for</strong> normal vekst <strong>og</strong> utvikling, <strong>og</strong> som sikrer god helse.<br />
Utvikling i norsk kosthold<br />
Det har over lang tid skjedd betydelige endringer i det norske kostholdet. De siste ti <strong>å</strong>rene har <strong>for</strong>bruket<br />
av kjøtt, grønnsaker <strong>og</strong> frukt økt mye, mens <strong>for</strong>bruket av kornvarer <strong>og</strong> fisk har holdt seg relativt<br />
stabilt. Helmelk er i stor grad erstattet med magrere melketyper, mens <strong>for</strong>bruket av ost har økt.<br />
Forbruket av margarin <strong>og</strong> meierismør har minsket, mens <strong>for</strong>bruket av matoljer har økt. Forbruket<br />
av sukker er redusert, men store deler av befolkningen, særlig de unge, har <strong>for</strong>tsatt et høyt inntak av<br />
sukker. Inntaket av salt er <strong>og</strong>s<strong>å</strong> høyere enn anbefalt. Siden 1970-<strong>å</strong>rene er kostens fettsyresammensetning<br />
endret i ønskelig retning ved at innholdet av mettede fettsyrer <strong>og</strong> transfettsyrer er redusert.<br />
De gunstige endringene i kostens fettinnhold har flatet ut de siste ti <strong>å</strong>rene.<br />
N<strong>å</strong>r det gjelder fysisk aktivitet, har utviklingen g<strong>å</strong>tt i negativ retning. De som trener, trener sannsynligvis<br />
ikke mindre enn før, men den daglige aktiviteten er redusert de siste 20 <strong>å</strong>rene (se kapittel<br />
16). Dette har først <strong>og</strong> fremst sammenheng med at vi er i ferd med <strong>å</strong> bygge et samfunn som <strong>fremme</strong>r<br />
inaktivitet. Stadig flere har stillesittende jobber, bruker bilen n<strong>å</strong>r de skal p<strong>å</strong> skole, jobb eller fritidsaktiviteter,<br />
<strong>og</strong> sitter mye <strong>for</strong>an PC eller TV-skjermen. Som et resultat av dette har andelen av befolkningen<br />
som er inaktiv, økt.<br />
Kostholdets betydning <strong>for</strong> helsetilstanden i Norge<br />
Den norske befolkningen har aldri levd lenger enn i dag. Forventet levealder i Norge har økt fra<br />
omkring 50 <strong>å</strong>r i 1900 til omkring 80 <strong>å</strong>r i dag. Økningen i levealder skyldes bedre levek<strong>å</strong>r, <strong>og</strong> at vi<br />
er i stand til <strong>å</strong> behandle stadig flere sykdommer effektivt. Det er imidlertid <strong>for</strong>tsatt betydelige sosiale<br />
<strong>for</strong>skjeller knyttet til helse.<br />
Store deler av befolkningen har et kosthold som ikke er optimalt i <strong>for</strong>hold til risiko <strong>for</strong> folke-<br />
sykdommer som hjerte- <strong>og</strong> karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes <strong>og</strong> osteoporose.<br />
9