Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

8. Melk og meieriprodukter
FAO/WHO 2009 (3) konkluderer følgende (se flere detaljer i faktaboks 8.1):
• Overbevisende dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer
reduserer risiko for koronar hjertesykdom
• Overbevisende dokumentasjon for at transfettsyrer øker risiko for koronar hjertesykdom
• Sannsynlig dokumentasjon for at transfettsyrer øker risiko for død av koronar hjertesykdom og
plutselig hjertedød
• Usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker risiko for koronar hjertesykdom og død av koronar
hjertesykdom
American Dietetic Association 2008 (5) konkluderer med at det er sannsynlig dokumentasjon for at
transfettsyrer øker risiko for koronar hjertesykdom, mens NHS 2007 (6) konkluderer med at det er en
overbevisende dokumentasjon for at et kosthold med lavt innhold av fett og mettet fett reduserer risiko
for hjerte- og karsykdommer (se matrise). FAO/WHO-rapporten fra 2009 benytter imidlertid en mer
systematisk metodologi for kunnskapsoppsummering enn NHS-rapporten, er mer i tråd med metodologien
benyttet i WCRF-rapporten og inneholder mange nye publikasjoner som ikke var tilgjengelig i
NHS-rapporten. Det er derfor lagt mer vekt på konklusjonene om helseeffekten av total fett i
FAO/WHO-rapporten enn i NHS-rapporten.
American Dietetic Association 2008 (5) konkluderer med at det er overbevisende dokumentasjon
for at et kosthold bestående blant annet av 25-35 % total fett, < 7 E% mettede fettsyrer og transfettsyrer
og < 200 milligram kolesterol per døgn gir redusert risiko for utvikling av koronar hjertesykdom.
American Heart Association 2007 (7) konkluderer med at det for kvinner er sannsynlig dokumentasjon
for at et kosthold som blant annet inneholder < 10 E% mettet fett (optimalt < 7 E%) og et daglig
inntak av kolesterol på < 300 mg/døgn reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Helseeffekter av
et sammensatt kosthold er diskutert i kapittel 17.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
I en oversiktsartikkel av 10 prospektive kohortstudier (ikke metaanalyse) ble det i kun 1 av 10 studier
funnet en økt risiko for ischemisk hjertesykdom eller hjerneslag ved høyt inntak av melk (8). Resultatene
fra denne samleanalysen er understøttet i en senere publisert prospektiv kohortestudie (9).
I en oversiktsartikkel av Gibson og medarbeidere ble 12 prospektive kohortstuder med til
sammen > 280.000 personer inkludert. Forfatterne konkluderte at det ikke finnes konsistent dokumentasjon
for at melk og meieriprodukter øker risiko for koronar hjertesykdom (10).
I en metaanalyse av Soedamah-Muthu og medarbeidere (17 prospektive kohortestudier) fant
man at inntak av melk og meieriprodukter var assosiert med svak redusert risiko for hjerte- og karsykdommer
(RR:0,93,95 % CI:=,87, 0,99) (11). Melk og meieriprodukter var ikke assosiert med total
dødelighet.
En systematisk gjennomgang av 27 randomiserte og kontrollerte primærintervensjonsstudier
konkluderte med at endring i fettinntaket kan gi små, men likevel potensielt betydelige reduksjoner i
risiko for hjerte- og karsykdommer, særlig blant studier som varte lenger enn to år (12). I en senere
randomisert og kontrollert intervensjonsstudie i en stor gruppe amerikanske postmenopausale kvinner
(som i utgangspunktet hadde et relativt sunt kosthold) førte imidlertid reduksjon i fettinntaket og
økning i frukt og grønnsakinntaket bare til beskjedne endringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom,
og ikke til signifikante endringer i risiko for hjerte- og karsykdommer etter seks års oppfølging
(13). Reduksjonen i totalt fettinntak var betydelig (8 E%), men forholdet mellom mettede og umettede
fettsyrer i kosten var uforandret etter intervensjonen. Man fant imidlertid en trend mot lavere risiko for
koronar hjertesykdom blant de i intervensjonsgruppen som hadde oppnådd lavest inntak av henholdsvis
mettede fettsyrer og transfettsyrer og høyest inntak av frukt, bær og grønnsaker.
101