Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet

7 Kompetanse og forskning
7.1 Kompetanse i tjenestene
Spesialisthelsetjenesten har et formelt ansvar for å overføre kunnskap til førstelinjen,
både i forhold til det enkelte barn og gjennom mer generell opplæring (jf. Lov om spesialisthelsetjenesten
m.m. § 7-4).
Det er grunn til å hevde at undervisning om premature barns sykdommer, vekst, utviklingstrekk
og behov er mangelfull i grunn- og etterutdannelsen for relevant personell
som helsesøstre, fysio- og ergoterapeuter og helsestasjonsleger, barnevernspedagoger,
pedagogisk og psykologisk personale i førskole, skole og PP-tjenesten. Mangel på
kompetanse skaper utrygghet hos fagpersoner, og slik utrygghet overføres til foreldre.
7.1.1 Anbefaling
Kunnskap om for tidlig fødte barns mulige vansker og behov må vektlegges i fagplanene
for de aktuelle utdanningsinstitusjonene.
Det foreslås et meritterende 2 dagers etterutdanningskurs for relevant personell.
Barneavdelingene oppfordres til å arrangere regelmessige seminar for fagpersoner i
kommunene som har ansvar for oppfølging av for tidlig fødte barn.
De institusjonene i spesialisthelsetjenesten som rutinemessig skal følge opp for tidlig
fødte barn med spesielt høy risiko for kronisk sykdom og utviklingsvansker, må utvikle
nødvendig tverrfaglig kompetanse og rutiner gjennom opplæring og yrkesutøvelse.
Nasjonal kompetanse må utvikles videre ved at disse institusjonene bidrar med data til
en nasjonal perinatal database.
7.2 Forskning
Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene i disse retningslinjene er noe svakt.
Grunnlag for videre forskning kan legges ved at sentrale oppfølgingsdata for barn som
følges systematisk i spesialisthelsetjenesten fram til 5-årsalder, registreres i den planlagte
nasjonale perinatale databasen. Oppfølgingsdata vil da kobles til opplysninger fra
svangerskap, fødsel og nyfødtperiode.
Dette vil også gi verdifulle data når retningslinjene skal evalueres og oppdateres.
Nivå 4
C
C
C
39