Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet

30
Samlet sett er det ikke holdepunkter for at spesielle programmer for forebyggende intervensjon
rettet direkte mot det for tidlig fødte barnet som ikke har påvisbart funksjonsavvik,
er av betydning for senere generell utvikling utover det som oppnås gjennom et
godt oppvekstmiljø. Det er heller ikke holdepunkter for at tidspunkt for identifikasjon av
funksjonsnedsettelse er av vesentlig betydning for prognose. Imidlertid kan det være
viktig for familiens opplevelse av trygghet, og følgelig mestring, å tilby vurdering og veileding
hos relevante fagpersoner, for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut eller spesialpedagog
dersom foreldrene eller fagpersonell er usikre på hvordan barnet best kan
stimuleres. Dette gjelder både i første leveår og senere, og spesielt når barnet har tilleggsrisiki
for utviklingsavvik.
Det er imidlertid vist at stressreduserende tiltak rettet mot foreldrene og deres omsorgsutøvelse
har en positiv effekt på foreldrenes trygghet i forhold til sitt prematurt fødte
barn (se kap. 5). Barna viste også bedre samhandling med foreldrene ved 12-månedersalder.
77 Hvorvidt dette har en positiv effekt på barnets generelle utvikling på sikt er ikke
klarlagt med sikkerhet, men virker sannsynlig på bakgrunn av enkeltstudier.
4.1 Evne til å spise
For tidlig fødte barn har ofte spisevansker i kortere eller lengre tid (se pkt. 2.4). Det er
visse holdepunkter for at barna raskere kan lære å spise gjennom forskjellige stimuleringstiltak
mens de fortsatt er innlagt i sykehuset, men vi har ikke funnet studier som
viser effekt av spesifikke programmer senere. 76
4.2 Motorisk utvikling
Motoriske vansker hos prematurt fødte barn kan sees ved generell forsinket utvikling,
ved utviklingsbetingete koordinasjonsvansker (Developmental coordination disorder –
DCD, «klønete barn») og ved cerebral parese (CP). Ved påvisning av avvik i motorisk
utvikling, trenger barnet og foreldrene kompetent vurdering, veiledning og oppfølging,
f.eks. av fysioterapeut eller ergoterapeut.
Det er ikke holdepunkter for at forebyggende intervensjon kan forhindre utvikling av eller
påvirke graden av CP. 78-80 Dersom et barn har CP, vil det henvises for habiliteringstiltak
etter vanlige retningslinjer. Men for barn med CP har selv intensiv fysioterapi vist
begrenset effekt på funksjonsnivå, og det er ikke vist at tidspunkt for påvisning og start
av behandling har betydning for det endelige funksjonsnivået. 78,81
Motorisk utvikling kan fremmes ved alderstilpasset stimulering av barnets egenbevegelse
og ved at foreldre lærer hvordan de kan fremme barnets utvikling. 76 Det er ikke
vist at spesifikke intervensjoner forebygger lettere motoriske avvik eller fremmer motorisk
utvikling. 78,82-84 For barn med DCD uten forutgående risikofaktorer, f.eks. for tidlig fødsel,
er det heller ikke vist at tidsbegrensede spesifikke treningsopplegg bedrer funksjonen.
83-87 Det eksisterer mange retningslinjer for behandling av DCD, men det er ikke vist
at noen er bedre enn andre. De fleste anbefaler nå direkte trening av funksjoner for å
oppnå den ønskete ferdigheten, og ikke en tilnærming med mål om å oppnå fremgang
ved å behandle en antatt underliggende nevrologisk dysfunksjon. 85,87-89 I studier der det i
testsituasjon er funnet bedring, er det ikke overbevisende vist at funksjonsnivået eller
praktiske ferdigheter er bedret. 85
Dersom det påvises motoriske vansker som i stor grad begrenser barnets funksjonsnivå,
vil det i tillegg til vurdering og rådgivning være riktig å tilby behandling og oppfølging
ledet av fagpersoner, for eksempel fysioterapeut. Dette for å minimalisere avviket, spesielt
de sekundære følgetilstandene, ved spesifikk og individuelt tilpasset intervensjon
med fokus på funksjon. Tiltakene bør tilpasses barnets og familiens behov, ønsker og
muligheter, og rettes mot konkrete og oppnåelige mål.