Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet
Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet
Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ikke å være regningssvarende, og det er også et viktig etisk spørsmål om økt fokusering<br />
på risiko kan skape mer engstelse og gjøre mer skade enn nytte <strong>for</strong> barnet og familien,<br />
særlig dersom mistanke om <strong>av</strong>vik bygger på upålitelige tester.<br />
Screening <strong>for</strong> hørsels- og synssvekkelse er etablert og anbefalt <strong>for</strong> alle spedbarn<br />
(Sosial- og helsedirektoratet: Retningslinjer <strong>for</strong> undersøkelse <strong>av</strong> syn, hørsel og språk hos<br />
barn, IS-1235). For <strong>tidlig</strong> fødte barn som har økt risiko <strong>for</strong> hørselssvekkelse, vil undersøkes<br />
med otoakustisk emisjon (OAE) eller hjernestammeaudiometri før første utskrivelsen<br />
fra sykehuset. Dersom denne hørselsundersøkelsen er normal, anbefales det at barna<br />
følges videre etter de vanlige retningslinjene <strong>for</strong> helsestasjonen.<br />
For <strong>tidlig</strong> fødte barn med økt risiko <strong>for</strong> prematuritetsbetinget synsskade (ROP) vil følges<br />
<strong>av</strong> øyelege til første utskrivelsen fra sykehuset. Barn med noen grad <strong>av</strong> ROP vil også<br />
følges <strong>av</strong> øyelege etter utskrivelse. Selv uten tegn til ROP vil de ekstremt premature<br />
barna og barn med hjerneblødninger og PVL ha økt risiko <strong>for</strong> å utvikle synsproblemer<br />
som brytningsfeil, skjeling og nevrogent betinget synssvekkelse, og det anbefales at de<br />
vurderes <strong>av</strong> øyelege ved 12-månedersalder. For andre prematurt fødte barn er det ikke<br />
behov <strong>for</strong> andre undersøkelser enn de som vanligvis gjøres ved helsestasjonen.<br />
Screening <strong>for</strong> å <strong>av</strong>dekke vansker knyttet til utvikling, psykisk helse, inklusive atferd og<br />
sosial fungering, fyller ikke de nødvendige kriteriene ifølge en nylig gjennomgang <strong>av</strong><br />
Nasjonalt kunnskapssenter <strong>for</strong> helsetjenesten og anbefales der<strong>for</strong> ikke 2 .<br />
Standardiserte kartleggingsinstrumenter kan imidlertid anvendes <strong>for</strong> å målrette <strong>oppfølging</strong>en,<br />
og ut fra ønsket om å bedre egen kompetanse når det gjelder å påvise utviklings<strong>av</strong>vik.<br />
Mange helsestasjoner anvender der<strong>for</strong> slike metoder som målrettede undersøkelser<br />
over<strong>for</strong> alle barn ved en viss alder eller <strong>for</strong> gitte risikogrupper. I norske helsestasjoner<br />
anvendes <strong>for</strong>skjellige typer instrumenter, og det er ikke holdepunkter <strong>for</strong> å si at<br />
noen er bedre enn andre 2 .<br />
For <strong>tidlig</strong> fødte barn er en relativt liten gruppe der både <strong>for</strong>eldrene og det faglige miljøet<br />
allerede er oppmerksomme på at barna har økt risiko <strong>for</strong> å få <strong>for</strong>skjellige utviklingsvansker.<br />
Både de praktiske og etiske betenkelighetene er der<strong>for</strong> mindre, og å beherske<br />
standardiserte instrumenter kan gi økt trygghet hos fagpersonen og dermed også hos<br />
<strong>for</strong>eldrene.<br />
I <strong>for</strong>skningsmessig sammenheng er det viktig å benytte standardiserte tester <strong>for</strong> å<br />
kunne sammenligne resultater og vurdere effekt <strong>av</strong> tiltak. Noen <strong>av</strong> metodene som<br />
anvendes, er de samme som ellers brukes i screening, mens andre er mer omfattende<br />
og anvendes også <strong>for</strong> å stille konkrete diagnoser.<br />
3.3 Vurdering<br />
• Den viktigste <strong>for</strong>utsetningen <strong>for</strong> god <strong>oppfølging</strong> <strong>av</strong> <strong>for</strong> <strong>tidlig</strong> fødte barn og deres<br />
familier, er god kunnskap om hva <strong>for</strong> <strong>tidlig</strong> fødsel og sykdomstilstander knyttet til<br />
prematuritet betyr i <strong>for</strong>hold til familiens opplevelser <strong>av</strong> trygghet og mestring, og i <strong>for</strong>hold<br />
til risiko <strong>for</strong> funksjonsnedsettelser og utviklingsvansker. Påvisning <strong>av</strong> behov må i<br />
første rekke bygge på at fagpersonell har god kunnskap om hvilke typer utviklings<strong>av</strong>vik<br />
som er vanlige og hvordan disse arter seg.<br />
• Vekst og utvikling de første årene følger i stor grad postkonsepsjonell alder. Det er<br />
der<strong>for</strong> vanlig å korrigere <strong>for</strong> prematuritet, iallefall de første 2 årene <strong>for</strong> barn som er<br />
født betydelig <strong>for</strong> <strong>tidlig</strong>. En slik korrigering gir selvsagt mer utslag dess mer prematurt<br />
barnet er født. I <strong>for</strong>skningsmessig sammenheng velger noen å korrigere <strong>for</strong> prematuritet<br />
de første 5 årene <strong>for</strong> ekstremt <strong>for</strong> <strong>tidlig</strong> fødte barn. 75<br />
• Utviklingsvansker som kan oppstå hos <strong>for</strong> <strong>tidlig</strong> fødte barn, fyller ikke anerkjente kriterier<br />
<strong>for</strong> å anbefale generell screening ut over undersøkelser som gjøres rutinemessig<br />
ved helsestasjonene. Imidlertid er dette barn der både <strong>for</strong>eldre og fagpersonell<br />
allerede er oppmerksomme på økt risiko <strong>for</strong> utviklingsvansker slik at en mer målrettet<br />
<strong>oppfølging</strong> med tanke på å oppdage utviklingsvansker sannsynligvis føles betryggende<br />
og ikke belastende.<br />
Nivå 4<br />
Nivå 3<br />
Nivå 4<br />
27