Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet

26
3 Påvisning av utviklingsavvik
3.1 Alder når avvik viser seg
Enkelte varige skader påvises allerede før barnet skrives hjem. Det gjelder ROP, døvhet
og meget alvorlige hjerneskader.
Cerebral parese påvises stort sett i løpet av de første 1-2 år, de alvorligste formene i
løpet av første leveår. Mange premature barn vil ha økt muskelspenning i strekkemuskulaturen
og adduktorene i bena (spastiske trekk). Dette er ofte tydeligst rundt 6-8 måneders
korrigert alder, men forsvinner i løpet av de neste månedene dersom det ikke viser
seg at barnet har spastisk CP. 68 Tilstanden betegnes prematuritetsdystoni. Disse barna
kan fortsatt ha et mer umodent bevegelsesmønster ved 2-3 årsalder, 69 men tilstanden
har ingen sikker sammenheng med senere generell utvikling. 70
Alvorlig psykisk utviklingshemning viser seg som regel i første 1-2 leveår. Lett grad av
psykisk utviklingshemning og ADHD og atferdsforstyrrelser viser seg oftest i løpet av de
første 5 årene.
Lærevansker, konsentrasjonsvansker, språkproblemer og emosjonelle/sosiale vansker
kan vise seg innen 5-årsalder, men kan også først bli tydelige i skolealder.
Psykiske vansker sekundært til fysiske, nevrologiske, læremessige eller sosiale belastninger
kan oppstå både i barne- og ungdomsalder.
Synsvansker kan vise seg bl.a. som skjeling, vansker med å fokusere, ved at barnet holder
ting nær opp mot øynene eller på annen måte i løpet av de første 1-3 årene.
Alvorlig hørselsnedsettelse vil oppdages ved rutinemessig undersøkelse av risikogruppene
før utskriving fra sykehuset.
Fare for lungekomplikasjoner øker med varigheten av respirator- og oksygenbehandling
i nyfødtperioden. Symptomene er som ved bronkiolitt og astma, og tiltak avhenger av
grad av plager. Hos de aller fleste skjer det en gradvis bedring av symptomene fra lungene
de første 1-3 årene. En skal være oppmerksom på senere symptomer på astma
som piping i brystet, nedsatt toleranse for anstrengelse og langvarig hoste.
3.2 Screening for funksjonsnedsettelser og utviklingsvansker
Screening er en masseundersøkelse der alle innenfor en gruppe undersøkes med en
standardisert undersøkelsesprosedyre for å identifisere individer som trenger spesielle
tiltak. 2 Screening betyr at en ønsker å påvise tilstanden som det screenes for, før tilstanden
er klinisk tydelig. For å innføre et screeningprogram er det blant annet vanlig å stille
krav om at metoden har tilstrekkelig sensitivitet og spesifisitet, og at det finnes en effektiv
behandling som på dette stadiet i utviklingen kan modifisere eller helbrede tilstanden.
2 Dersom disse forutsetningene ikke er til stede, regnes programmet vanligvis for