Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig ... - Helsedirektoratet

1.4.3 Metoder ved oppfølging i spesialisthelsetjenesten
Oppfølgingen bør være tverrfaglig for å sikre en bred vurdering som ivaretar kompleksiteten
i barnets eventuelle vansker, og for å utvikle og opprettholde kompetanse i fagmiljøet.
Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider om vurderinger og rådgivning.
Det er ikke tilstrekkelig å møte fagpersonene enkeltvis uten at disse samarbeider
om vurderingene. Kompetansen må omfatte fysisk, psykisk, kommunikativ og kognitiv
utvikling. Lege, sykepleier, fysioterapeut, pedagog og psykolog er sentrale. I tillegg
bør det være mulig å ha kontakt med f.eks. ernæringsfysiolog, barnepsykiater og sosionom.
Hvem som er involvert ved hver enkelt kontakt bør tilpasses barnets alder, behov
og lokal organisering og kompetanse.
I tillegg til vanlig anamnese og klinisk og nevrologisk undersøkelse, anbefales det å
benytte standardiserte instrumenter for å oppnå en systematisk og målrettet vurdering,
selv om det er uklart hvor prediktive slike tester er i tidlig barnealder. 1,2
• 1-2 måneder etter utskrivelse:
Generell vurdering av vekst og utvikling. Spesiell oppmerksomhet på reguleringsvansker
i forhold til amming/annen ernæring, søvn og atferdstilstander. Foreldreveiledning
om stell, stimulering og samspill.
• 6 måneder korrigert alder:
Systematisk anamnese (f.eks. Ages&Stages Questionnaire - ASQ). Fokus på reguleringsvansker
i forhold til spising, kontakt, søvn og atferdsstilstander. Måling av lengde,
vekt og hodeomkrets, klinisk/nevrologisk undersøkelse og utviklingsvurdering
(f.eks. Denver Developmental Screening test - DDST), motorisk utvikling (f.eks.
Alberta Infant Motor Scale (AIMS)), vurdering av samspill (f.eks. med 2 minutters
videoopptak som kodes). Vurdere familiens mestring og behov. Veiledning på aktuelle
punkter.
• 12 måneder korrigert alder:
Systematisk anamnese (f.eks. ASQ). Fokus på reguleringsvansker i forhold til spising,
kontakt, søvn og atferdsstilstander. Måling av lengde, vekt og hodeomkrets,
klinisk/nevrologisk undersøkelse og utviklingsvurdering (f.eks. DDST eller Bayley
Infant Neurodevelopmental Screen), motorisk utvikling (f.eks. AIMS) og samspill
(f.eks. Pictorial Infant Communication Scales -PICS). Vurdere familiebelastning og
foreldrenes stress i forbindelse med omsorgsutøvelsen (f.eks. Parent Stress Index -
PSI). Veiledning på aktuelle punkter.
• 3 år kronologisk alder:
Systematisk anamnese (f.eks. ASQ). Fokus på konsentrasjon, samspill, atferd og
sosial fungering (f.eks. Achenbach System of Empirially Based Assessment -
ASEBA/CBCL). Måling av høyde, vekt og hodeomkrets, klinisk/nevrologisk undersøkelse,
utviklingsvurdering (f.eks. Bayley scales of infant and Toddler development III
eller Mullen Scales of Early Learning). Undersøkelse av språk (f.eks. Reynell). Vurdere
familiens mestring og behov. Veiledning på aktuelle punkter.
• 5 år kronologisk alder:
Systematisk anamnese (f.eks. ASQ). Fokus på konsentrasjon, samspill, atferd, psykisk
helse og sosial fungering med spesiell fokus på ADHD-relaterte vansker (f.eks.
CBCL, Sterke og Svake sider (SDQ) eller ASQ – sosial/emosjonell skala (ASQ:SE)) og
kognitiv utvikling (f.eks. WPPSI-R eller Kaufman Mental Processing Scale) og motorikk
(f.eks. Movement Assessment Battery for Children - ABC-test). Vurdere behov
for å supplere med nevropsykologiske tester. Måling av høyde, vekt og hodeomkrets,
klinisk/nevrologisk undersøkelse. Veiledning på aktuelle punkter.
Ved denne undersøkelsen må en vurdere om barnet trenger videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten,
særlig med tanke på psykiske forhold, eller om anbefalte tiltak
kan gjennomføres i førstelinjetjenesten, eventuelt i samarbeid med kompetansemiljø
innen spesialpedagogikk.
C
13