DRAMMEN TINGRETT

KJENNELSE
DRAMMEN TINGRETT
Avsagt: 29. januar 2013 i Drammen tingrett
Sak nr.: 13-014387TVI-DRAM
Dommer: Dommerfullmektig m/alm. bem. Johannes Hygen Meyer
Saken gjelder: Midlertidig forføyning
Den Norske Forleggerforening Advokat Sigurd Holter Torp
mot
Autotech Varebørs AS Advokat Ole Kristian Hersløv
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE
Den Norske Forleggerforening ("Forleggerforeningen") har begjært midlertidig forføyning
overfor Autotech Varebørs AS ("Autotech") med påstand om at saksøkte med umiddelbar
virkning skal forbys å selge bøker utgitt i 2012 eller 2013 med høyere rabatt enn det som er
tillatt etter den såkalte fastprisordningen for omsetning av bøker.
Saksfremstilling
Etter konkurs i bokhandlerkjeden Notabene Center AS ("Notabene") den 9. januar 2013,
kjøpte saksøkte varelageret til i alt 21 butikker fra Notabenes konkursbo. Formålet var å
gjennomføre konkurssalg. Saksøkte gjennomfører nå konkurssalg i disse 21 utsalgsstedene.
Saksøkte har en egen avtale med konkursboet om å disponere lokalene, så lenge
konkursboet har rett til dette, dvs. i 4 uker fra konkursåpning, jf. dekningsloven § 7-10.
Salget gjennomføres ved hjelp av et antall tidligere ansatte fra Notabene, som Autotech har
inngått midlertidig ansettelseskontrakt med. Autotech har som mål å få solgt unna
varelagrene før deres rett til å disponere lokalene løper ut. Samtlige varer selges nå til 30 %
rabatt.
Blant de varene Autotech har overtatt og selger til reduserte priser, er bøker som er utgitt i
2012 av forlag som er medlemmer av Forleggerforeningen og som er undergitt
fastprisbestemmelsene i Bokavtalen 2009. Saksøker kontaktet Autotech den 17. januar
2013 og ba om at salget av disse bøkene skjedde iht. fastprisbestemmelsene. Da partene
ikke kom til enighet, begjærte saksøker midlertidig forføyning for Drammen tingrett.
Begjæringen kom inn til tingretten den 23. januar 2013, og et prosesskriv fra saksøker kom
inn til tingretten den 24. januar 2013. Det ble avholdt rettsmøte fredag 25. januar 2013.
Saksøker møtte ved sin prosessfullmektig advokat Sigurd Holter Torp. Dessuten møtte
advokat Mathias Lilleengen fra Forleggerforeningen. Saksøkte møtte ved styreleder
Morten Svenningsen, og med prosessfullmektig advokat Ole Kristian Hersløv. Det ble ikke
avholdt partsforklaringer. Bevisføringen fremgår av rettsboken. Saksøker fremsatte enkelte
nye påstandsgrunnlag under rettsmøtet, som saksøkte fikk anledning til å kommentere.
Saksøkers påstandsgrunnlag og påstand
Hovedkrav
Prinsipalt er saksøkte er bundet av fastprisbestemmelsene i Bokavtalen 2009.
Forlagenes ensidige rett til å fastsette fastpriser er helt fundamental for at bokbransjen i
Norge skal fungere, og reglene om dette er klart nok ikke begrenset til partene i
Bokavtalen. Forfatternes royalty fastsettes ut fra utsalgspris til sluttkundene. Dersom en
hver bokselger stod fritt til å selge bøker til den lavere pris han selv fant for godt, ville
dette skje på direkte bekostning av forfatterne. Slik Autotech nå opptrer, hvor bøker selges
- 2 - 13-014387TVI-DRAM

til priser betydelig under fastprisen og tilsynelatende uten kontroll på hvilke bøker som
selges til hvilken pris, innebærer både at forfatterne/forlagene står i fare for å lide tap
samtidig som det kan bli svært komplisert og grensende til umulig å beregne den korrekte
royalty.
Bøker selges i store opplag av mange andre aktører enn de tradisjonelle bokhandlere, som
f. eks. musikkbutikker, bensinstasjoner, kiosker, dagligvarebutikker, nettbutikker mv.
Ingen slike forhandlere er part i Bokavtalen, men fastprisen er kanskje viktigst overfor den.
Årsaken er at fastprisen bl.a. forhindrer at en stor markedsaktør kjøper paller av en
bestselger og dumper dem til spotpris, mens bokhandlerne blir sittende igjen med salg av f.
eks. diktsamlinger. Poenget er at det i fastprisperioden skal gjelde én pris for et hvert
utsalgssted. Dersom Autotech skulle gis rett til rabattert salg av fastprisbøker etter eget
forgodtbefinnende, ville dette rokke ved hele bransjen og det system som har blitt etablert
og praktisert gjennom en rekke år.
Saksøkte er bundet av fastprisbestemmelsene gjennom "Forskrift om unntak fra
konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker" av 29. april 2005. Ved
vedtakelsen av denne forskriften ble Bokavtalens bestemmelser om fastpris gjort generelle
og bindende for alle aktører i bokbransjen, ikke bare partene i Bokavtalen.
Opprinnelig var reglene om fastpris regulert i bokbransjeavtalen av 1999, som opphørte 31.
desember 2004, men som ved kongelig resolusjon ble forlenget til 30. april 2005. Denne
avtalen kunne ikke fornyes fordi den nye konkurranseloven trådte i kraft 1. mai 2004 uten
å inneholde de samme unntaksbestemmelsene som den gamle konkurranseloven. Etter den
gamle avtalen kunne forlagene sette en fastpris som distribusjonskanalene måtte følge, med
unntak for bokklubbene. Dette ble karakterisert som konkurransebegrensende og forbudt
etter konkurranseloven av 1993, men det ble gitt dispensasjon til fastpris fra Arbeids- og
administrasjonsdepartementet, som gjaldt frem til 30. april 2005. Ved vedtakelsen av
forskrift 29. april 2005 ble hjemmelen for å fastsette fastpris endret fra bokbransjeavtalen
av 1999 til forskrift, og da slik at fastprisperioden ble noe kortere enn i den opprinnelige
avtalen. Med den nye forskriften ble en del av den nye fremforhandlede bokavtalens
bestemmelser gjort generelle og bindende for alle aktører i bokbransjen, ikke bare partene i
avtalen.
At Autotech Varebørs AS er forpliktet av fastprisbestemmelsene følger direkte av
forskriften § 3 første ledd første setning om at "Forbudet i konkurranseloven § 10 første
ledd er ikke til hinder for at en leverandør kan sette fastpris på bøker leverandøren utgir…"
Det fremgår av § 3 at fastprisbestemmelsen gjelder for "alle sluttkunder uansett forhandler
innenfor en bestemt periode fastsatt etter tredje ledd". Av kommentarene til § 3 fremgår: "
Første ledd gir en leverandør adgang til å sette fastpris på bøker som utgis av leverandøren
eller bokklubber som leverandøren har avtale med. Fastprisen er i følge § 2 annet ledd
bokstav d en bindende videresalgspris." Dette er derved en eksklusiv rett forlagene har,
- 3 - 13-014387TVI-DRAM

helt uavhengig av Bokavtalen, og som de har benyttet seg av. Maksimal rabattsats er 12,5
%, jf. § 2.2 i Bokavtalen.
Det følger videre av merknadene til § 1 at "Forskriften gjelder for aktører i bokbransjen
generelt, og ikke bare partene i Bokavtalen". Dette var nettopp et resultat av at forlagenes
hjemmel for å fastsette bindende fastpris ble endret fra Bokavtalen fra 1999 til forskriften
fra 2005.
Forskriften § 4 annet ledd kommer ikke til anvendelse. Bestemmelsen hjemler
bransjesamarbeid som er kjent som "Mamutsalget", og som består av en felles rabattering
av en rekke eldre titler. Innholdet i § 4 – herunder forhandlerens frie adgang etter § 4 annet
ledd til å rabattere lagerbeholdning som er utenfor fastprisperioden – har således ingen
relevans for den fastprisen eller fastprisperioden som defineres i § 3.
Subsidiært er det anført at salget av bøkene er i strid med markedsføringsloven § 7 c), d)
og annet ledd og/eller § 8. Autotech villeder forbrukerne i deres markedsføring med
hensyn til omfanget av egne forpliktelser og motiver for handelspraksisen, jf. mfl. § 7 c),
og til hvordan om prisen skal fastsettes, jf. mfl. § 7 d), og dette er egnet til å påvirke
forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning de ellers ikke ville ha truffet. Videre er det
gjort gjeldende at det er villedende når de unnlater å opplyse om at salg i strid med
fastprisordningen er sterkt bestridt av Forleggerforeningen, og at salget går utover
forfatternes inntekter, slik at kundene ikke kan treffe noen informert økonomisk
beslutning, jf. § 8.
Atter subsidiært er det anført at salget av bøkene er i strid med markedsføringsloven § 25
om god forretningsskikk. Det er et moment i denne sammenheng at salget skjer i
Notabenes egne butikker, og under Notabenes eget navn.
Atter atter subsidiært er det anført at Autotech er bundet av fastprisbestemmelsene
gjennom sedvane. Fastprisodningen har vært praktisert av samtlige aktører i bransjen siden
1948.
Sikringsgrunn
Saksøker mener det er sannsynliggjort at saksøktes atferd gjør det nødvendig med
midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil
bli vesentlig vanskeliggjort, jf § 34-1 første ledd bokstav a.
Saksøker tok allerede 17. januar 2013 kontakt med saksøkte, påviste rettsbruddet og ba om
en bekreftelse på at den rettsstridige opptreden opphørte. Saksøkte har nektet å gi en slik
bekreftelse, også etter å ha engasjert advokat. Saksøkte viser derved at de ikke har til
hensikt å etterleve forskriften og den fastpris forlagene har satt for sine bøker, men at de
tvert om har til hensikt å selge alle varer som er på lager til sterkt rabatterte satser, inntil
- 4 - 13-014387TVI-DRAM

lageret er tømt. Det må formodes at salget vil gå raskt, idet saksøkte nå de facto tilbyr
fastprisbøker til priser som er betydelig lavere enn hva alle andre aktører i markedet har
anledning til å tilby. Om denne atferd beror på rettsvillfarelse er uten betydning, idet en
eventuell rettsvillfarelse ikke er unnskyldelig.
Med mindre saksøkte ved midlertidig forføyning straks forbys å selge fastprisbøker til en
rabatt høyere enn 12,5 %, vil saksøkers krav bortfalle i den forstand at det rettsstridige
salget fortsetter inntil lagrene er tømt og alle bøkene er solgt med ulovlig høy rabatt. I så
fall har saksøkte bevisst tilsidesatt alle de grunnleggende bransje- og samfunnshensyn som
bærer både forskriften fra 2005 og Bokavtalen fra 2009, for å sikre egen profitt. Dette
kravet kan ikke enkelt transformeres til et erstatningskrav, fordi den rettsstridige opptreden
påvirker hele bransjen – fra forlagenes og forfatternes royaltyberegninger til andre
bokhandleres tap som følge av tapte salg fordi Autotech selger med ulovlig rabatt.
De samme hensyn leder også til at det er nødvendig med en midlertidig ordning i et
omtvistet rettsforhold for å avverge vesentlig skade eller ulempe, jf bokstav b. Dersom det
rettsstridige salget fortsetter, vil man stå ovenfor et svært komplisert etteroppgjør med krav
om erstatning fra en rekke berørte parter – forlag, forfattere, bokhandlere og andre aktører
som selger bøker. Den enkeltes tap vil være vanskelig å påvise og beregne, og det vil være
vanskelig å påvise den nødvendige årsakssammenheng – selv om salget klart nok har vært
rettsstridig. Videre kan den enkeltes tap være så lavt – og spredt på så mange – at en
effektiv etterfølgende prosess kan bli upraktisk. Det kan synes om saksøkte nettopp
spekulerer i dette, jf bilag 6 ovenfor hvor Autotech ber opplyst hvordan saksøker vil bygge
opp og beregne et mulig erstatningskrav.
Det følger av dette at et umiddelbart forbud mot det pågående salget er den eneste effektive
måten å sikre saksøkers krav, som ikke er mer inngripende enn at gjeldende regelverk
etterleves. Dette kravet bør ikke bli avvist under henvisning til et slikt komplisert og
kostnadskrevende erstatningsoppgjør som eventuelt måtte bli forsøkt i etterkant.
I tillegg kommer at Autotechs rettsstridige salg også umiddelbart må forbys for å hindre
presedens for andre aktører i markedet. Dersom Autotech skulle gis rett til å fortsette sitt
rettsstridige salg, vil dette innebære at også andre aktører ser sitt snitt til å opptre på lik
linje, til skade for hele bransjen. Profittelementet er betydelig, fordi salget vil skje uten
konkurranse siden alle seriøse aktører naturligvis respekterer fastprisene. En slik opptreden
og utvikling kan kort og godt ikke anerkjennes, og tilsier et umiddelbart forbud.
Forholdsmessighet og sikkerhetsstillelse
En midlertidig forføyning er ikke uforholdsmessig, jf. tvisteloven § 34-1 (2). Saksøker
krever kun at saksøkte forholder seg til at regelverket respekteres.
- 5 - 13-014387TVI-DRAM

Det er ikke behov for sikkerhetsstillelse for et eventuelt erstatningskrav. Bøkene kan selges
som i et ordinært konkurssalg under normal konkurranse.
Det ble nedlagt slik
P å s t a n d :
1. Autotech Varebørs AS forbys med umiddelbar virkning å selge bøker utgitt i 2012
eller 2013 hvor leverandøren i medhold av forskrift 2005-04-29-367 § 3 har fastsatt
fastpris, med større rabatt enn 12,5 %.
2. Forbudet omfatter en hver bok Autotech Varebørs AS har ervervet fra Notabene
Center AS v/dets konkursbo og som i fastprisperioden er regulert av leverandørens
fastpris, og på et hvert sted hvor slike bøker selges.
3. Autotech Varebørs AS pålegges innen to uker fra kjennelsens forkynnelse å betale
sakens omkostninger til Den Norske Forleggerforening.
Saksøktes påstandsgrunnlag og påstand
Hovedkrav
Forskriften av 29. april 2005 gir ikke hjemmel for at saksøkte er bundet av
fastprisbestemmelsene. Forskriften er ikke en boklov. Forskriften springer ut av
konkurranseloven som har til formål om å fremme konkurransehensyn, og som i
utgangspunktet setter forbud mot konkurransebegrensende samarbeid. Forskriften er
vedtatt med hjemmel i § 3, som gir hjemmel for å fastsette unntak fra konkurranselovens
regler om konkurransebegrensende samarbeid. Forskriften handler utelukkende om at den
tillater aktører å inngå avtaler om dette.
Andre aktører enn de som er parter i avtalen står fritt til om de vil være med i det
konkurranseregulerende samarbeidet eller ikke. Saksøkte ønsker ikke å være med i den
beskyttelsen som forskriften åpner for at aktørene kan skjule seg under. Forskriften
inneholder heller ingen sanksjonsbestemmelser, som hadde vært naturlig dersom man
hadde ment at Bokavtalens bestemmelser var generelle. Forskriften gir ikke noe påbud om
atferd innen bokomsetning, dvs. krav om å inngå bokavtale. Heller ikke innenfor
jordbrukssektoren er det slike påbudsregler som saksøker mener foreligger her. Hvis det
var slik at forskriften i seg selv var regulerende, hadde man ikke trengt å ha noen
Bokavtale, i den forstand at reguleringen i sin helhet ville fulgt av forskriften.
Heller ikke konkursboet var bundet av Bokavtalen. Det følger av dekningsloven § 7-3 at
konkursboet kun trer inn i løpende avtaler dersom bostyrer beslutter dette. Konkursboet har
- 6 - 13-014387TVI-DRAM

ikke trådt inn i Bokavtalen. Det er viktig at boet står fritt til å realisere verdiene på best
mulig måte.
Fastprisbestemmelsene kan heller ikke oppfattes som sikkerhetsretter eller hefte, som kan
gjøres gjeldende mot senere avtaleparter. Autotech er ikke bundet av de
kontraktsforpliktelser selgerne måtte ha. Dette gjelder også lojalitetsforpliktelsen i
Bokavtalen, jf. punkt 5.
Det har ingen betydning for vurderingen at royalty for forfatterne fastsettes ut fra
utsalgspris til sluttkundene. Royalty-inntektene påløper som en konsekvens av den prisen
som leverandøren setter, ikke sluttprisen til kunden.
I realiteten er kjernen i saken et pengekrav. Når saksøker ikke er i stand til å regne ut dette
pengekravet, og vise til hvilken økonomisk interesse som ligger i salget, må også
grunnlaget for et påbud falle bort.
Salget er ikke i strid med markedsføringsloven §§ 7 eller 8. Det er ikke riktig at
forbrukerne villedes. De oppnår uansett lavere pris. Det faktum at leverandørene taper
penger har for øvrig ingen betydning for forfatterne, slik at forbrukerne ikke trenger
orienteres om salgets konsekvens for forfatterne.
Salget er ikke i strid med markedsføringsloven § 25. Forbrukerne må ha tilstrekkelig
kunnskap om at det dreier seg om et konkurssalg, ettersom det er har fremkommet mye
informasjon om konkursen gjennom mediene.
Sikringsgrunn:
Saksøktes atferd, jf. tvisteloven § 34-1 bokstav a), kan ikke begrunne sikringsgrunn.
Saksøkte har forsøkt å få til en ordning der saksøker kan kjøpe tilbake bøkene. Kravet må
uansett falle bort fordi det i realiteten er det tale om et pengekrav.
Heller ikke vilkåret i tvisteloven § 34-1 litra b) er oppfylt. Saksøkte har foreslått at
saksøker kan kjøpe bøkene tilbake og så lenge saksøker ikke har medvirket til dette, er det
ikke nødvendig å gjennomføre midlertidig forføyning for å avverge vesentlig skade eller
hindre vesentlig ulempe. Det er ikke riktig at Autotechs handlinger kan gi presedens. Det
er her tale om et konkursbo, som er en sjelden situasjon blant bokhandlere.
Forholdsmessighet og sikkerhetsstillelse
En midlertidig forføyning står ikke i rimelig forhold til saksøkers interesse, jf. tvisteloven
§ 34-1 (2). Autotech har ansatt ca. 100 personer til å forestå salget. Dersom
rabattmuligheten fjernes har man ingen andre salgskanaler for bøkene. Disse bøkene har
dessuten en spesiell betydning i konkurssalget. Bøkene fungerer som en magnet på
- 7 - 13-014387TVI-DRAM

kundene fordi det er fastpris i alle andre butikker, og bidrar derfor til at varelagrene blir
tømt i tide. En midlertidig forføyning kan lede til et betydelig tap for saksøkte.
Bøkene har en brutto utsalgspris på 1,8 millioner kroner. En forføyning kan derfor ikke
besluttes uten at det samtidig settes vilkår om sikkerhetsstillelse på 1,5 millioner kroner, jf.
tvisteloven § 32-12, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4.
Det er nedlagt slik
P å s t a n d :
Autotech Varebørs AS frifinnes
Autotech Varebørs AS tilkjennes sakens omkostninger
Rettens vurdering
For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøkeren
sannsynliggjøre så vel krav som sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2. Midlertidig
forføyning må fremstå som nødvendig, og ulempene for saksøkte må ikke stå i et åpenbart
misforhold med saksøker sine interesser.
At kravet må sannsynliggjøres, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd, innebærer at det ut fra
bevissituasjonen på tidspunktet for forhandlingene, må være mer sannsynlig at saksøkeren
vil nå frem med sitt hovedkrav i en etterfølgende rettssak enn at saksøker ikke vil nå frem,
jf. Ot.prp. nr. 65 (1990-1991) s. 293, jf. s. 275.
Saken gjelder fastprisbestemmelsene i Bokavtalen 2009 § 2.1 og § 2.2. Bokavtalen er en
avtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Den nåværende Bokavtalen
er fra 2009. Den første bokbransjeavtalen ble inngått i 1999. Innholdet i disse avtalene
bygger i stor grad på sedvane i bransjen.
Fastpris innebærer at forlagene i henhold til Bokavtalen har rett til å fastsette bindende
utsalgspris på nye utgivelser overfor sluttkundene frem til 1. mai året etter utgivelsen.
Maksimal rabatt i denne perioden er 12,5 %, jf. § 2.2. Ettersom fastprisbestemmelsene i
Bokavtalen er et konkurransebegrensende samarbeid mellom forleggere og bokhandlere, jf.
konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen art. 53, har Kulturdepartementet fastsatt et unntak
som gir rett til å inngå denne og lignende avtaler, i forskrift 29. april 2005 nr. 367 om
unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker.
Bakgrunnen for forskriften er at fastpris er et kulturpolitisk virkemiddel som er ment å
sikre bl.a. mangfold i utgivelsene. I de fleste europeiske land som har fastprisordning,
fremgår fastprisordningen av en boklov og ikke en bokbransjeavtale, jf. utredning 15.
- 8 - 13-014387TVI-DRAM

februar 2012 «Til bokas pris» av Helge Rønning, Tore Slaatta, Olav Torvund, Terje
Colbjørnsen.
Saksøker har prinsipalt anført at saksøkte er bundet av bestemmelsene i Bokavtalen
gjennom forskriften av 29. april 2005 § 3 første ledd.
Forskriften § 3 første ledd lyder:
«Forbudet i konkurranseloven § 10 første ledd er ikke til hinder for at en leverandør
kan sette fastpris på bøker leverandøren utgir eller bøker som utgis av bokklubb som
leverandøren har avtale med. Forbudet er heller ikke til hinder for at det kan
samarbeides om avtaler som forplikter den enkelte leverandør til å sette fastpris på
slike bøker. Fastprisen gjelder for alle sluttkunder uansett forhandler innenfor en
bestemt periode fastsatt i tredje ledd.»
Saksøker har anført at forskriften innebærer at alle aktører, også de som ikke er part i
Bokavtalen, er bundet av fastprisen, og at vedtakelsen av forskriften innebar at
fastprisbestemmelsene ble gjort generelle og gjeldende overfor alle aktører.
Retten er kommet til at anførselen ikke kan føre frem.
Retten tar utgangspunkt i at en bestemmelse med slikt innhold som saksøker har påberopt,
krever hjemmel i lov fordi den innebærer at næringsdrivende pålegges plikter uten deres
samtykke. Lovgrunnlaget for forskriften er konkurranseloven § 3 annet ledd, som lyder:
«Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra hele eller deler av denne lov for
bestemte markeder eller næringer. Kongen i statsråd skal ved forskrift fastsette de
unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og
fiskeripolitikken.»
Lovgrunnlaget gir hjemmel for å vedta en unntaksforskrift fra konkurranselovens
bestemmelser, som er nødvendig for at ikke Bokavtalen skal være i strid med
konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen art. 53. Det kan ikke sluttes fra dette at den også
gir hjemmel for å pålegge næringsdrivende som kjøper eller selger bøker å følge
Bokavtalen. Bokavtalen og forskriften gir følgelig ikke samme omfattende regulering som
en boklov, som er til utredning i Kulturdepartementet. Til illustrasjon viser retten til
utredningen "Til bokas pris" på s. 21-22:
«En viktig forskjell mellom en bransjeavtale og en boklov, er at bokloven omfatter
alle aktører, mens en avtale kun er bindende for aktører som er part i avtalen …
Forskriften til konkurranseloven sier at det kan inngås slike avtaler, ikke at det skal
inngås avtale eller at man må være med i en slik avtale. I Norge er det kun forlag
som er medlem av Forleggerforeningen, og bokhandlere som er medlem av
Bokhandlerforeningen som er part i avtalen».
- 9 - 13-014387TVI-DRAM

Konsekvensen er at noen forlag i dag står utenfor fastprisordningen. På samme måte vil
selskap som selger bøker være fri til å stå utenfor fastprisordningen, med mindre de inngår
kontrakt om noe annet.
Retten mener uansett at forskriften, med tilhørende merknader, heller ikke etter dets
innhold kan tolkes slik at den var ment å ramme aktører som ikke er part i avtalen. Dette
fremgår gjennom ordvalget ”ikke til hinder for at…” i § 3 første ledd, ”har adgang til…” i
merknadene til samme bestemmelse, og forskriftens tittel ”forskrift om unntak fra
konkurranseloven § 10…”.
Saksøker har vist til at det i § 3 første ledd fremgår at «fastprisen gjelder for alle
sluttkunder uansett forhandler innenfor en bestemt periode fastsatt i tredje ledd».
Bestemmelsen må tolkes i lys av hjemmelsgrunnlaget. Den mest nærliggende tolkningen
av § 3 er at det i Bokavtalen skal fremgå at bokhandlere som kjøper bøker fra forlag
tilknyttet Forleggerforeningen, er forpliktet til å kontraktsfeste sluttpris i avtale med
eventuelt senere salgsledd. Saksøker har også vist til merknadene til § 1 der det står at
"Forskriften gjelder for aktører i bokbransjen generelt, og ikke bare partene i Bokavtalen".
Også dette må tolkes i lys av at loven gir hjemmel for å vedta en unntaksforskrift. Den
mest nærliggende tolkningen av denne merknaden er at alle aktører i bokbransjen står fritt
til å inngå en avtale om fastpris.
Saksøker har vist til forskriftens forhistorie. Forskriften ble vedtatt i 2005, etter at unntaket
fra den gamle konkurranseloven vedrørende omsetning av bøker ikke ble videreført i den
nye konkurranseloven av 2004. Unntaket fra konkurranseloven ble følgelig flyttet fra loven
og inn i forskrift. Retten kan imidlertid ikke se at det er vist til noe som understøtter
anførselen at man samtidig mente å gjøre Bokavtalens bestemmelser generelle og
gjeldende overfor alle. Det ble ikke vedtatt noen boklov på det tidspunkt.
Forskriften inneholder heller ikke sanksjonshjemler ved brudd på fastprisordningen. Brudd
på fastprisordningen må behandles som kontraktsbrudd.
Etter dette er retten kommet til at Autotech ikke er bundet av Bokavtalens bestemmelser
gjennom forskriften av 2005.
Autotech er ikke part i Bokavtalen. Retten antar at konkursboet, som Autotech kjøpte
bøkene fra, også er ubundet av Bokavtalen. Bokavtalen er en løpende avtale som boet etter
dekningsloven § 7-3 har en ubetinget rett til å velge å tre inn i eller ikke. Boet har ikke
trådt inn i avtalen. På den annen side er ikke kjøpet av bøkene løpende forpliktelser, i det
ytelsene allerede er erlagt. Retten antar derfor at boet sto fritt til å selge bøkene videre uten
vilkår om at Autotech måtte selge dem til fastpris til sluttkundene.
Saksøker har anført at det kan oppstå presedens dersom Bokavtalens bestemmelser ikke
kan påberopes i den nærværende sak. Det vil rokke ved hele den ordning bransjen som er
- 10 - 13-014387TVI-DRAM

etablert og har praktisert i mange år. Videre har saksøkte anført at salget påfører både
forlagene og forfatterne tap. Autotechs konkurranse fører til lavere salg hos de andre
bokhandlerne som er forpliktet til å selge til fastpris, og dette går ut over
Forleggerforeningens medlemmer, fordi disse har returforpliktelser når bøker ikke selges
ut fra bokhandlerne.
At Autotechs salg har disse konsekvensene, kan imidlertid ikke avhjelpe mangelen på et
hjemmelsgrunnlag for å forby Autotech å selge til under fastpris. For øvrig vil det
formodentlig sjelden oppstå noen tilsvarende situasjon der en part oppnår tilgang på bøker
som er underlagt fastprisordningen, uten at medkontrahenten gjennom medlemsskap i
Bokhandlerforeningen, eller etter kjøpskontrakt med et forlag hvor det tas inn henvisning
til Bokavtalen, er forpliktet til å selge bøkene videre med vilkår om fastpris til
sluttkundene. Utenfor konkurs kan forlagene regulært forfølge brudd på Bokavtalen som et
kontraktsbrudd, evt. som medvirkning til kontraktsbrudd.
Saksøker har subsidiært anført at salget strider mot markedsføringsloven § 7 c), d) og annet
ledd og § 8 om villedende handlinger eller utelatelser, evt. § 25 om "god forretningsskikk".
Disse anførslene ble fremsatt under rettsmøtet.
Saksøker har vist til at Autotech selger bøkene i Notabenes egne butikker, uten å opplyse
om fastprisordningen, og uten at det opplyses om at det er Autotech som forestår salget.
Ved flere utsalgssteder opplyses det ikke om at det foregår konkurssalg. I enkelte butikker
er det kun satt opp skilter med "Alt skal vekk", "Alle varer 30 %". På Holmliasenterets
hjemmesider står det: "Gjør et kupp! Benytt muligheten - hos Notabene får du nå -30% på
hele butikken".
Retten ser det slik at anførslene knytter seg til Autotechs utelatelse av å opplyse om
forhold av betydning i deres markedsføring. Det er da markedsføringsloven § 8 om
"utelatelser", ikke § 7 om "handlinger", som kommer til anvendelse.
Markedsføringsloven § 8 rammer en villedende utelatelse dersom den
"i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler
vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta
en informert økonomiske beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar,
uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Ved vurderingen av om
opplysninger er utelatt, skal det tas i betraktning plass- eller tidsmessige
begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle
tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne
på annen måte."
Utelatelsen må gjelde "vesentlige opplysninger". Det er et vilkår at handelspraksisen er
egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning de ikke ellers ville ha
truffet, jf. annet ledd.
- 11 - 13-014387TVI-DRAM

Bestemmelsen verner forbrukernes interesser. At forbrukerne tilbys lavere pris er i
utgangspunktet et gode for forbrukerne. Dette taler imot at bestemmelsen kommer til
anvendelse på Autotechs markedsføring.
Det kan være at noen forbrukere har interesse i at Autotech opplyser om at salget kan gå ut
over forleggernes og forfatternes interesser, men dette er for fjernt og avledet fra
forbrukernes interesser til at det er tale om vesentlige opplysninger etter § 8.
I alle tilfelle er det tvilsomt om § 8 gir hjemmel til generelt å forby salg under fastpris, slik
begjæringen går ut på. Markedsføringsloven § 8 retter seg mot den handelspraksisen som
er anvendt ved dette salget, dvs. hvilken informasjon kundene får ved salget. Den vil
vanskelig kunne ramme bare det å selge til under fastpris.
Etter dette er det ikke sannsynliggjort noe krav etter markedsføringsloven §§ 7 eller 8.
Saksøker har subsidiært anført at salget strider mot markedsføringsloven § 25 om «god
forretningsskikk». Bestemmelsen lyder:
«I næringsvirksomhet må det ikke foretas handlinger som strider mot god
forretningsskikk næringsdrivende imellom. »
Bestemmelsen beskytter hensynet til sunn konkurranse mellom næringsdrivende, og
rammer illojale eller utilbørlige konkurransehandlinger næringsdrivende imellom. Den
rammer bl.a. etterlikning av produkter, etablering av konkurrerende virksomhet,
tredjemanns inngrep i kontraktsforhold og nedsettende omtale, jf. Lunde mfl.
Markedsføringsloven med kommentarer 2010 s. 149-151.
Den nærværende sak atskiller fra typetilfellene. Bestemmelsen derfor må anvendes med
forsiktighet. Dette gjelder ikke minst ettersom det er tale om å slå ned på et rent tilfelle av
konkurranse på pris. Markedsføringsloven § 25 kan heller ikke få noen generell anvendelse
overfor næringsdrivende som ikke er part i Bokavtalen, fordi Bokavtalen da i realiteten
ville få samme virkning som en boklov. Det er ikke hensynet til fastprisordningen
markedsføringsloven § 25 skal beskytte. På den annen side har Autotech fått tilgang til
bøker som fra forlagenes side i sin tid er solgt under den forutsetning at de skulle selges til
fastpris, selv om denne forpliktelsen senere er falt bort. Hvorvidt salget strider mot god
forretningsskikk må bero på de konkrete omstendighetene i saken.
Det er trukket frem som et moment i denne sammenheng at salget skjer fra butikkenes
egne utsalgssteder, og med bruk av Notabenes navn og varemerke i butikkene. Autotech
oppnår et markedsfortrinn sammenlignet med de andre bokhandlerne ved at bøkene er
fysisk like tilgjengelige som tidligere, og at de selges under et innarbeidet varemerke blant
bokhandlerne, men til andre vilkår enn det de andre bokhandlerne må forholde seg til.
- 12 - 13-014387TVI-DRAM

Retten tar utgangspunkt i at markedsføringsloven § 25 ikke gir forbud mot konkurssalg. Å
selge bøkene fra Notabenes utsalgssteder er dessuten den mest nærliggende og praktiske
måten å selge bøkene på under konkursperioden. Det er vanskelig å se at det er en
utilbørlig forretningshandling å selge bøkene på den mest nærliggende og praktiske måten,
og som gir kreditorene størst dekning.
Retten har vært mer i tvil om Autotechs unnlatelse av å informere kundene om at det ikke
er Notabene selv som forestår salget, og at det foregår et konkurssalg, er i strid med god
forretningsskikk. Autotech kunne ved enkle hjelpemidler tatt ned Notabenes navn og
varemerker fra butikkene, og satt opp skilt med "konkurssalg" i alle butikker. Retten antar
boet har gitt tillatelse til å benytte Notabenes navn og varemerker, i det det ikke er opplyst
om annet. Det er imidlertid ikke påvist på hvilken måte benyttelsen av Notabenes navn og
varemerke ved salget skulle gå ut over forlagenes og de andre bokhandlernes interesser. Å
benytte uttrykket "konkurssalg" kan i seg selv være salgsdrivende. Retten har på dette
punkt et utilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at måten salget foregår på går ut over
forlagenes og de øvrige bokhandlernes interesser på en slik måte at det strider mot "god
forretningsskikk".
Atter atter subsidiært har saksøker anført at saksøkte er bundet av Bokavtalens
bestemmelser gjennom sedvane i bransjen. Det er opplyst at bransjen har hatt
fastprisordning siden 1948. Det er ikke vist til andre tilfeller der bokhandlere er gått
konkurs. Retten finner uansett at anførselen ikke kan føre frem. En slik sedvane vil være i
strid med nyere konkurranselovgivning. Det vises også til det som er sagt ovenfor om at
Bokavtalen er begrenset til de aktører på markedet som er parter i avtalen. For eksempel
står enkelte forlag i bransjen utenfor fastprisordningen. På samme måte må aktører som
selger bøker kunne være fri til å stå utenfor Bokhandlerforeningen og Bokavtalen, uten å
være bundet ved sedvane.
Etter dette er retten kommet til at saksøker ikke har sannsynliggjort sitt hovedkrav. Det er
da ikke nødvendig å vurdere de øvrige vilkårene for midlertidig forføyning.
Begjæringen tas ikke til følge.
Sakskostnader
Etter resultatet har saksøkte krav på saksomkostninger, jf. tvisteloven
§ 20-2 første ledd. Saksøktes prosessfullmektig har fremlagt kostnadsoppgave med kr.
23 400. Retten har ingen bemerkninger til beløpet. Kostnadsbeløpet inkluderer ikke
merverdiavgift, da den som får tilkjent sakskostnader driver næring med avgiftsplikt og
kan føre merverdiavgiften til fradrag i sitt avgiftsregnskap.
*****
- 13 - 13-014387TVI-DRAM

SLUTNING
1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. Den Norske Forleggerforeningen betaler 23 400 –tjuetretusenfirehundre– kroner i
sakskostnader til Autotech Varebørs AS innen 2 –to– uker etter forkynning av denne
kjennelsen.
Retten hevet
Johannes Hygen Meyer
- 14 - 13-014387TVI-DRAM