Nr. 7-8

Finnmark 

Fiskeadferd

AKTUELL KOMMENTAR 

Kommersiell fangst 

av vågehval 

Regjeringen har besluttet B g@nnoppta mi#aengasjement. men er tvertimot en nakommersW1 

fangst av dgehval. Noen hev- turlig og integrert del av den helhet/@ p&der 

at vi & setter ass ut over internam- tikk som weringen s&er ti vKkeiggjme 

le regehwk som Norge er fwpliktet til a og vinne fo~else for, nasjonalt &vel som 

ovemOMe. Andre mener at regjetingens intemasjunait. Det m4 etkjennes at vi hifiil 

beslutning om d dpne for denne 

fangsten er uhew fordi det er i 

et dolkestnt i ryggen pd det internasjonale 

r n i l ~ ~ t . 

Lkn intema@om& hvalfangstkonvensjonen 

gir medlemslandene 

reit til a reservere 

seg mot enkelivedtak ntir disse 

endrer /WC's fqpiwerk. Norge 

esemrte seg pd foreJkrevet 

die da /WC i 1982 vedtok et 

iidsbegmt forbud mot k m 

mersEel1 hvalfangst. Fmdet 

skulle gj& fra 1986 og frem 

til 199Y). 1 1985 kks&wte /WC 

nordastatlanbisk v&gehval som 

ibeskyitet bestand=. 

- 

Norge rese- 

seg ogsd mot dette 

wabket, men stoppet fiqpten 

fra 1987 i @vente av at sikrere bestandsan- ikke fulit ut har iykkes d opp114 slik fomt&Islag 

kunne ddrumenteres. 

se i toneangivende deler av den intemasjo- 

WC B har nA enstm naie opinion. M i g beklagelg er det at 

ansl& den nordathntske til /WC er blitt dominert av krefter som har tilsi- 

86 7(KI d y n f i . -&&ytt- desatt grunnleggende ressursforvatiningstet 

bestandm er dmfor ikke lerigre beretbiget. messige og mi#~poIioske prinsipper til fordel 

Folkerettslig sett &r Norge f-ig p4 

trygg grunn. Med de to resevonene har 

for en argumentasjon som spenner fra ensidige 

dyrevernhensyn til forestillinger om 

Norge tatt de juridiske forbehold som danner hvalens angivelige enestaende egenskaper. 

grunnlag for gBwtakeIse av fangsten pd 

legal mdte. Norge har saledes ikke satt seg 

ut over det internasjonale regelverk som vi 

er bundet av. Uten folkerettslig adgang til d 

gjenoppta kommersiell hvalfangst ville ikke 

At I WC dermed undergraver sin egen tmverdighet 

og relevans som organ for internasjonalt 

samarbeid om resu~~fo~aItning, er at 

forhold som i stigende grad synes A bli erkjent 

blant iakttakere og aktorer med et serii 

1 

Regjeringen fattet den beslutning som nd øst forhold til internasjonalt mi#osamar&id. 

er truffet. Symptomatisk i sd mdte er lederartikkelen i 

I motsetning til anti-hvalfangstnasjonene London-avisen The Times 30. juni i Ar, hvor 

baserer Norge seg pA konvensjonens be- essensen var at IWC seiler under falsk 

stemmelser. 1 f0lge disse skal endringer i 

regelverket avære basert pii vitenskapelige 

flagg, mens Norge og Island gir verden en 

leksjon i oppriktghet. 1 

resultaterm, og *hensyn skal tas til de intereser 

som forbrukerne av hvalproclukter og 

Det behov norske myndigheter har for d 

forklare hjemlig og intemasjonal opinion 

1 

hvalfangst-industrien rep res enter er^. De argumenter 

som anti-hvalf- nii 

bmker, er pditiske og ikke fundett pi3 vitenbakgrunnen 

for vedtaket om d @enoppta 

komme~~~ell hvalfangst, er en utfordring som 

vi far takle med pdgangsmot og timodigskapel& 

fakta. 

Ndr det @der utvidet og forpiiktende inhet. 

I dette arbeid hilser vi velkommen konstruktive 

bidrag fra alle gode krefter. 

ternasjonalt rni@samarMd, har Norge vært 

en pddrivernayOn, cy det vil n fortsatt være. 

Men skal Norge kunne olopre- en 

troverd@ mi~~fil, mti vi ogsd fm en ansvarlig, 

kons&ent og tilsvanmde tmvertig 

ressu~~fotvatiningspditikk. Defte betyr b1.a. 

at de levende ressumr i havet, hvor og& 

I v& internasjonale rni#8eng~'ement er 

det maktpiliggende for Norge d opprettholde 

en kmrStent og tmerdg kurs. Da kan 

vi heller ikke akseptere at vesentiige pmbiemstillinger 

fokludres eller at vi selv md 

knefall for krefter som under et falskt 

miC8nagg &er a skaffe seg en le-t 

hvalressum in@, d fonfanes bærekraftig 

og rayrayoneit. Norges hvalpditikk stk 

&ledes ikke i motstrid til v& internasjonale 

agrennæ merkelapp.

INNHOLD - CONTENTS

HVALFANGST 

b *, "r' I \ 

- Konilikten mellom miljmm og dyreretogheter vil hittetle. Derloi vil Higa Nord Alliansen b-, spar lira vensuej Georg Blich- 

feldt, skipper Gunleif Olsen. =Ann Brila-. og kvalhnger Roald Olsen, Reine.

HVALFANGST 

- tireenpeace - 

ikke opptatt av rnilj~vern, men 

vern av egen pengepung 

-Den driden vi ni opplever har dimensjoner som sirek- 

Iter seg langt ut over spirsmilet om norsk kvalngd. 

Den handler om prinsippene for internasjonalt miljmm- 

arbeid i iramtida. Skal enkelte nasjoner, tom hlge av 

sin iItonomiske betydning, 16 siyre fonriiningen etler 

egei forgadtbeiinnende? Det vil i dhll raskl bre til 

kaos i ressurdonaltningen. 

Sekretær i Hege Nord Alliansen. Georg Bliifeidt, 

har hatt en hektisk sommer etter at regjeringens 

vedtak om å gjenoppta smkaifangsten ble gjort 

kjent. Fra alliansens kontor på Reine har Bliihfekit 

f&et norsk og internasjonal presse med informasjon 

om bakgrunnen for det norske vedtaket. Masettingen 

er d bringe saklighet inn i debatten som tilsynelaten- 

de har vendt en samlet verdensopinion til kamp mot 

norske interesser. 

Slgant, Georg Bliifeldt stiller et stort sl>srsmUs- 

tegn ved omfanget og styrkegraden av den &alie 

minternasjonale opinionen* mot norsk kvaifangst. 

-Jeg vet ikke om reaksJonene egentlig er d enor- 

me. Heller ikke om presset er så internasjonalt. Si3 

vidt jeg vet er det ikke kommet reaksjoner fra Afrika, 

araberverdenen eller fra det fjerne fasten. Jeg tror 

vi skal neye oss med å fastsa at den werdensopi- 

nionen- det snakkes om i realiteten består av to 

nasjoner, nemlig USA og Storbrittania, sier han. 

Blichfeldt ser heller ikke på Greenpeace som alli- 

ansens hovedrnotstander, selv om det er denne or- 

ganisasjonen som er mest synlig i øyeblikket. Han 

reagerer og& når Greenpeace omtales som en mil- 

jmernorganisasjon. 

- Greenpeace er ikke opptatt av miljavern. Det 

organisasjonen først og fremst er opptatt av er vern 

av egen pengepung. Kampen Greenpeace n& fører 

mot den norske vågekvalfangsten er motivert utira 

et dogmatisk standpunkt, uavhengig av biologi og 

&o(ogi, sier Blichfeidt. 

- I bevis har organisasjonen fart sine medlemmer 

bak lyset med sitt snakk om aden siste hval*. Skal 

de mi endre synspunkt, må de og& fortelle sine 

sympatimer at de har drevet en Iwnkampanje. Det 

finner de imidlertid ikke opportunt, sier han. 

Det er n& to år siden Nordland Småkvaifangerlag 

og Lo- tok initialiv til sidtelsen av Hege Nord 

Alliin. Bakgrunnen var langvarig fnistrasjon over 

den ensidige sammensetningen, og ikke minst den 

ensidige informasjonen, som mange mener preger 

det Internasjonale HvalfangtWdet (IWC). 

Etter at alliansen i fjor etablerte eget sekretanat, 

er organisasjonen utvidet til A favne hvaifmgstinteressene 

i Norge, GmlzUid. Isiand og Fæmyene. 

Georg Biiieldt fortelier at det siste auet er Mi 

brukt aktivt CI A mobiiiisere lokaisamfunnene, og & 

bringe de pdiike miijm p4 banen i kvalfartgstspmtnbt. 

Den senere tid hadde man lykkes i å 

samle politisk sialte i samtlige fylker fra Hordaland 

til Finnaiark. H m var A presse fram en hing i 

kapet av M. 

- Sann seil kom regjeringens vedtak i sommer 

som lyn fra idar himmel, vedg&r Bliiidt. Han maler 

el 8yeblikk n& han blir bedt om B kommentere kritikken 

som har vært reist mot regjeringen for dens 

manglende oppfeing av vedtaket. 

- Regjeringen burde nok gjort hjemmeieksen bedre, 

svarer han etter en kort tenkepause. - Jeg har 

savnet en strategi i informasjonen som har vært giit. 

Det burde utvilsomt vært utarbeiet scenarier for å 

imtekomme de ulike innspill man visste måtte kom 

me. Samtidig har det manglet selvstendige utspill 

som kunne bringe norske myndigheter på offensiven. 

Blimeidi viser imidlertid til at det fortsatt er en 

stund til den reelle fangsten starter opp. I den forbindelse 

hhper og tror han at myndighetene vil ta 

sitt informasjonsansvar på alvor. 

- Vil det være behov for Høge Nord Alliansen i 

fremtiden? 

- Ja. Konflikten meliom miljavern og dyrerettigheter 

vil fortsette. Det er en konflikt som viser seg å 

ha dramatisk betydning for mulighetene til å overleve 

i nordomdldene. Derfw vil alliansen ha viktige oppgaver 

& utf0re ogsd i årene som kommer, svarer 

Georg Bliifeidt.

Reine i Lofoten 

2l. juli 1992 

- Plil,:en til å k;ite 

Det næmr seg midnatt. Likevel er det fortsatt lyst 

ncfr kvalfangstskuta =Ann Brita- fra Reine legger til 

kai. I flere dager har skipper og mannskap leki katt 

og mus med Gmenpeace-farioyet asdom. Jakten 

har vært godt stoff i presse og kringkasting. Er det 

derfor ankomsten til Reine fortoner seg dtakelg 

fredelig? 

Gmppen av fremmotte som stdr klar for B ta imot 

bestdr av nær familie og venner. Blant venner B reg- 

ne er H@ge Nord Alliansens sekmar, Georg Blich- 

fem, som har kontor i Reine, og dermed kort vei til 

kai. En flittig noterende herre, m n fmt antar md 

være journalist, viser seg d væm dompnist i Bugs- 

nes Preste~u'eM, Eiliv Andreas Lamen- Sblden om 

norsk hvalfangst har forlengst Witt et kirkelig anlig- 

gende i Lofoten. 

En relativt ordknapp skipper Gunleif Olsen forteller 

at -Ann Brita- Sg langt har fangstet seks av de ialt 

sylten kvalene skuta har pi! kvoten. Været har ikke 

vært det beste. SA snart skuta har bunkret nytt vann 

fortsetter fangsten. 

Stort mer kan han ikke si. Men Kysivakta har 

vaM en mestdende stdte. Og Greenpeaceskuta 

USOIO- har til nil ikke vært til direkte hinder for toklet. 

Det skal ikke unnslds at det spkes om jakten 

biide Want fangsifolk og fremm0tte. Men under den 

tilsynelatende muntre atmasfasren, merkes aivoret. 

- Jo, situasjonen er plagsom, medgir skipper 01- 

sen. Han fmer at Greenpeace-aksjonene markerer 

innledningen til en hlang konflikt mellom dyrevern- 

fomempere og fangstfolk. - Det er trist, sier han. - 

Man skulle forvente at mi@organisasjoner hadde vik- 

tigere ting B ta seg til i disse dager. 

Pd dekk dras presenningen til side, og de fremmBt- 

te fBr se resultatet av fangsten SA langt Grovt tikkdr- 

ne stykker blodmit vdgehval-Mott. Fristende B se til, 

men ikke ti@engelg for den vanlige forbmker - fore- 

@. Fangstfolket i nord lmnes over statsregulati- 

vet. Inntil videre er det andre som har herredmme 

over ressursene. 

Vi myer oss derfor med et fotografi. En av mann- 

skapet poserer velvillig foran fangsten. 

PA vei hjem fdr vi skyss av domprost Eiliv Andreas 

Larssen. Han tok nylg opp temaet norsk smakval- 

fangst i sin -en i BLEgsnes presie@eM. 

Gmnnlaget for d bhge kvalfangstproblematikken 

opp pd prekestolen, bunner i et kristent-etisk syn pd 

forholdet mellom Gud og menneske, forteller han. 

- I fdge Bibelen er mennesket er skapt i Guds , 

biide. Det gir mennesket visse reitigheter og plikter, 

Want annet til B haste av naturens overskudd, forkla- 

rer Lam, mens han loser bilen gjennom den lyse 

nordlandsnatten. 

Larssen har store vanskeligheter med B akseptere 

motstandernes argumentasjon. - Den bærer preg 

av et gmnnsyn som ikke ser noen prinsippiell for- , 

skjell mellom mennesker og dyr. Lkt er en argumen- 

tasjon som strider mot Bibelens lære, fastslar han. 

Gleder s ~ g 0laen.~;iin~at80prosentav~ni~ektenlelt 

tilåtafatt 

veldrr#wnIdgbavtengstlorkidet.~syssel- 

~~far(eyetmemskappBseks.Fwgstingmp&g&~isommemi8nedene~det 

merR##Obiikr normalt-@ - 

Rdmabhatlriam ,,,""M"*dn1960. 

hCrilmdm@ri 

Ti Ar ssnsip f#r hm egan b&. Fm shitten av 

& 70-lirem,airietengredvisnedtrappngav~ 

nesomfelgeavstwbe9tandsusikkemet.W 

medbBdekual-ogreltelIoribes/onbktningeta 

~rrnwsm a~dpdmab. 

kPm~panrdt1800dyr,ble 

faiolirisrieo~sattsla#~agrttm.ksiairsivra 

-=Q* 

l *mm-- m- 

I -

R. Domstein & Co bygger hypermoderne anlegg: 

R. Domstein & Co i Milny setter nye standarder for 

norsk fiskeindustri med sitt 12.000 Inadratmeter store 

hypermoderne anlegg som eler planen skal sti ferdip 

neste sommer. Det er den knallharde konkurransen om 

bide ristoff og i selve markedet som har #l den iradisjonsrike 

bedriften ti l i satse bortlmot 200 millioner 

boner pi rasjonell mottakskapasitet og produksjon. 

- Vi har gjort en totalvurdering av de utfordringer 

vi blir mett med, sier prosjektleder Helge BIQid. - 

Vi har sett pd gode og dårlige erfaringer med våre 

egne fem fiskeindustrianlegg - og vi har sett blant 

annet pd hvordan danskene satser. Resultatet er et 

spissprosjekt som selvsagt betyr mye rent lokalt, men 

som og& har stor betydning for norsk fiskerinæring 

generelt. Vi tenker nytt og legger et viktig element 

av forskning og utvikling i konseptet, sier Bldlid. Et 

moment er at norske maskinleveranderer flr være 

med d konkurrere med utenlandske, f.eks. danske. 

Han forteller at man. primært skal arbeide med 

pelagisk fisk i en avdeling og kviiisk i den andre. 

Avdelingene skal oppfylle de strengeste krav til kvali- 

tetssikring som finnes i dag. 

Kamp om råstoff 

Bldlid varsler hardere kamp om rktoffet. 

- Danmark fisker seiv for ca. 2 milliarder kroner i 

M, men importerer for 6 milliarder. I fjor eksporter- 

te de for 14,5 milliarder. Norge M sin side fisker for 

4 milliarder, importerer for 1,5 og eksporterer for 15 

milliarder. Det er klart at dette er en situasjon vi ikke 

11 iii 

INDUSTRI r 

liker. Skal vi være med må vi ha SA rasjonelle anlegi 

at vi ferst og fremst kan konkurrere om eget råstoff. 

men og& om utenlandsk. Vi må sikre en mye jevne. 

re drift enn det vi hiiil har vært i stand til. Denne 

bedriften skal kunne sammenlignes med hvilken som 

helst annen næringsmiddelbedrift som skal arbeide 

under tilnærmet like ramrnevilkår hjemme og ute 

mener Bldlid. 

Leverer i Danmark 

- I dag er det mange Mter som passerer Måløy pl 

veg til Danmark for d levere - ikke bare til konsum 

- men og& til mel og olje. Det er jo betenkelig der. 

som vi ikke kan konkurrere med danske mottak. Det 

er klart at danskene investerer enormt i fiskeindustri. 

en sin - de er medlem av EF som er en stor fordel 

for beartdede varer - og de ligger nærmere marke- 

det. Men også vi har sett mulighetene i ii bearbeide 

fisken mer enn vi gier idag. Det er blant annet dei 

dette anlegget bygges for. SA fCir vi se hva fremtida 

bringer med hensyn til EF osv. 

- Men kanskje det viktigste formllet med anlegget 

er at fiskerne finner det lønnsomt å levere til oss. 

Taper vi konkurransen om råstoffet betyr det ingen- 

ting hvor dyktige vi enn er med det pA land, sier 

prosjektleder Helge Blålid. 

w pw~arius Larsen 

NR. 718 . 

1992 ~

MR. 718 

1992 

HAVBEITE 

Spennende beitemodell 

ytterst i havgapet! 

wdatb8deuiseiiingoggjenfangstslQerpBsamme 

sted ytterst i havgapet. 

InæheienavTelav&gerdetifprogi&rsattut 

ca 95.000 etEBrs laksesmdt Stamfisken kommer fra 

kkale vassdrag i Hordaland - Vosso. Daleeiwa og 

LonevBgen.D&teerenfonitsetniiforforgakstat 

smdten som Mir satt ut er garantert 100 prosent 

sykdomsfn- 

Langt fra storeivene 

-~eteri#imetiiie~dttilidiIrd#rniollslrim 

rtiifjoi, nianrlwnbret~~imykk~ iim8t. 

mil av W am fn L#aighl. bfidlgniertig 

- Ved at utsettings- og v i e t e n ligger 

ytterst pB kysten, uten store &er i nærheten, unng& 

vi konflikt med de ville stammene, sier Skilbrei. 

- Vi unwr at vandrende villiisk blir &t beskattet. 

Siden mohen kommer fort ut i kystsawnrnen regner 

vi med at c n m i e v e blir ~ byere fordi den 

foisk8nesforprelasjonifjordene,samtidigsomantall 

astreiflaks* Mir mindre. Modellen bygger for en 

stor del p4 resultater fra Island som har en rekke 

slike anlegg i kommersiell drift. D e m den virker 

W i r d m ~ L r ~ e a r t d 

dwbngsl pr. illivid, sir Ove SWbmi ved Ikrknlrm 

~ her ~ Apmr r ~ det seg en mulighet for næringsmesdg 

drift helt ute ved kysten. 

nilldnsliMMStknlrlr#lar. Skilbrei forteller at selve smohtvandhngen s& lovende 

ut bade i fjor og i &. Feen Mir fulgt med 

Den s8kalte -kysaliodellen. i Havbeiteprogrammet 

skiller seg fra tidiig8re havbdtefomk her til iands 

ekkolodd, dels ved radiire og etter oppfrmelen 

4 demme virker den diettet - rett til havs.

Tre laksestammer 

Det er al& smolt fra tre forskjellige stammer som 

er satt ut. - Det ser ut til at laksen fra Vocso vokser 

hurtigst med et snitt pa 2-3 kilo ett Ar etter utsett. 

Den staste til n& har faktisk vært 4.4 kilo. Til gjen- 

gjeM blir den seinere kjmnsmoden - farst etter 2-3 

Irr. Laksen fra Daleelva er noe mindre og noen indivi- 

der kommer tilbake etter ett Ar, mens mesteparten 

kommer trolig etter 2 Irr. Laksen fra LonevIrgen er 

den som blir hurtigst kjønnsmoden. Vi venter faktisk 

nesten alle fra fjorIrrets slepp tilbake i Ar. Den gir 

starst gjenfangst i antall individer, men har samtidig 

lavere kilovekt og dermed lavere snittpris. Men alt 

dette vil vi f& mye bedre data p& neste Ar, nAr alle 

vender tilbake for fullt. Da har vi et rimelig godt sam- 

menligningsgrunnlag, sier Skilbrei. 

Varierer utsettingsmetodene 

All smolten som settes ut er merket ved at fettfinnen 

er klippet. 40 prosent bærer dessuten merke med 

utseitingsdato og utsettingsrnetode. - En viktig del 

av forskningen, for finne ut om modellen gir grunn- 

lag for kommersiell drift, er A utvikle utsettingsmeto- 

der som gir best mulg avkastning. Derfor varierer 

vi disse en hel del, Mde for stammene innbyrdes 

og dem i mellom, fremhokler Ove Skilbrei. 

Det er Fangstseksjonen ved Havforskningsinstitut- 

tet som &r for gjenfangsten. Her bli; det brukt ulike 

fangstfeller og kilenot. 

HAVBEITE 

Oshar Selds med 

et fint gjenfangel 

eksemplar fra 

Telaviig~nddet.

WR. 7Ib; 

1992 

FORVALTNING 

Skjerpede regler 

for å stå i Fiskarmanntallet 

v~~rarene mr a sta I rmannannmilm ni DII perligere 

Innskjerpei. Nye endringer mm blir iverkmit 

h4 1. januar 1993 innebasnr ai dat blir mindre 

anledning til 1 drive annen næriugsvirksomhat 

mi siden av fiske. 

Konsulent Jakob Eirik Lothe ved kontoret for retiledning 

og infcnmasjm i Fiskeridirektoratet opplyser at 

inntektsgrwsen for virksomhet utenom fiske Mir senket 

fra 4 til 3 G. (G = folketrygdens grunnbelap) for 

b&de Mad A og B. - I tillegg m6 inntekten av fiske 

utgjme minst 2i3 av samlet inntekt for blad B, mot 

60 proseni i dag. Videre vil personer som har full 

ikke lenger kunne siA p4 blad B, slik 

tilfeilet er -d. Jeg vilimidlerad understreke at en 

mrmere presisering av det siste punktet enn4 ikke 

forelir. da det er under behandling i Fikkerideprtemmet, 

sier Lothe. 

De nye endringene betyr ellers at de iokale fiskerinemndene 

fbr utvidet adgang til 6 tilbakedatere opp 

tak i manntallet. ~iskendi&ren vil fortsatt være 

klageinstans i dike saker. 

Lotha mener at endringene vil gjelde en god del av 

dem som &r i manntallet. - De vil tre i kraft fra 

kommende nytt& slik at registeret for 1993 vil være 

i @&d med de nye reglene. Men dersom det skulle 

vansker i avegangsfasen er vi seivsagt im- 

stilt p& 6 bruke en viss grad av sQmn, lover han. 

- Tanken bak det hele er 6 begrense kombina- 

sjonsdriften. Ressursknappheten gjm at de som lever 

av fiske trenger et steikere vern om yrket sitt, sier 

konsulent Jakob Eirik Lothe. 

s@ Pw-Malius Larsen 

' * : 

-A 

# --.i--- 

9 

PS- 

; 

T 

&' 

L% 

- , ;. --.

FORSKRIFT 

om endringer i Forskrift om f-g av mmmta&# 

for fikere, f m e m m.v. 

I 

§4,pkt22.sabibigskellyde: 

q)Spld2dgtlydb: 

&etlean~ungkba~grdb.1 og 

* F u ~ ~ i ~ ~ ~ n a e r b 2dorde1t&#1theriyltBObOg~hrhebl 

i g - 

-gfareligge--oversager3G(G 

= fdk8bygdem gmnnbelep) .m 

Ilakedrr~mhcmmmbyi~ds 

10sidekrggiend6CDetereiHWciratved- 

Q 4, pkt 3. 

a46 endre^ tu 3Gm. 

~iiarjhbdwupainc. 

-kaniWg-krpuao= 

~~~~Waldsngsnijcwi~~ 

B5 PM. 2 skel lyde: 

*Densanerbmkjdl@ifuivklaomhetitil- 

legpWfislze,kanikketeeappp&bladBuan- 

~an~idenieparagralsn.1~2 

er opplylt Full vidmdmt i amet yrke BYsr 

naeringanaees4krriliggederaom~auw- 

stieer3G (G = f-mgdmgnunbeQp)eller 

Annonser 91. Å 

1. Norsk Fiskaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig og 

samlet gir ajourferte og systematiserte sammendrag av de mange 

lover og bestemmelser som vedrerer farteyet, seilasen og fisket. 

Aktuelle data blir hvert år ajourfert for Almanakken av de institusjo- 

ner som stoffet sorterer under. 

2. De årlige utgaver av ((Norsk Fiskaralmanakk. anskaffes til bmk 

ombord i de fleste norske fiskefarteyer over 3540 fot. Almanakkens 

nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 

3. Opplegg og utstyr. Fargeplansjer for data som krever farge. Kalen- 

darium fra %Den norske Almanakk.. Månedata for de store nordlige 

fiskefelter. Tidevannsdata. De ajourferte sjeveisregler komplett og i 

kommentert sammendrag. Sidetall ca. 350. 

mm- 

I ~ u n m w d 

=Norsk Fiskaralmanakk* utgis av Selskabet for de nonke Fiskeriers Fremme. Utgaven for 

1993 er 91. @ang i ubmtt rekkefelge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser 

fås ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger. 

A.S NORDANGER FORLAG 

A 

f 

Annonser med n& bid 

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN - TELEFON (05) 31 1 31 1 - TELEFAX (05) 31 1 313 I

NR. 718 

1992 

Fofiaite bmnhoder skaper ston problem hr biiiikams. Detie 

bmnhodet staldr 3,5 m opp av havbunnen. 

I 

Mer enn 80% fra oijen 

Under det nesten tre uker lange toktet med aseaway 

Commander., ble det tatt opp i alt 98 tonn skrot. 

En vurdering av skrotet viste at 80,4% kom fra oljevirksomheten, 

19,6% fra fiskerinæringa. 

To av wirene som ble tatt opp, hadde tre tdiler 

hengende I H. Regner en med at disse trålene er 

slitt av som folge av at wirene lå på bunnen. oker 

oljevirksomheten sin del av skrotet til 85,8%. 

På hele 35 av posisjonene som ble undersekt, 

fant en - og tok opp - gjenstander. Her var trålwire, 

trålbruk, ankerbayer 0.1. På et sted ble det tatt opp 

en bqe ph 3,2 meter og 2,15 meter i diameter. I 

denne bayen var det festet 200 meter wire med en 

diameter på 74 mm. Bayen alene veide 10 tonn. På 

wiren hang det to komplette trålbruk. en stor konsumfisktrål 

med bobbinslenke og en industrifisktrål. 

Det skirste funnet var en wire pA 2.000 meter med 

diameter på 74 mm. Denne wiren veide 47 tonn og 

måtte heves med supplyfartøy. I denne store wiren 

hang det et avs,.tt tralb,.,,k. 

Skrotoppryddingen på havbunnen foregikk i år i et Hefter 

omrade på Tampen, mellom Statfjord og Snorre. 

OmrAdet ble foreslatt av fiskernes organisasjoner og På 13 av posisjonene ble det observert objekter som 

Fiskeridirektoratet fordi det har foregått mye oljevirk- ikke kan heves. Dette er ankermerker med høyde 

somhet i dette området. Det har vært borevirksomhet opp til 3,5 meter og det er områder rundt forlatte 

i området siden 1978. og de siste årene har det borelokaliteter som det ikke bor trales over. Alle dis- 

vært fremmet en rekke søknader om erstatning for se posisjonene vil nå bli merket som hefter eller 

skader på fangstredskap i dette området. mulige hefter. 

Ryddeområdet var på 1208 km2 og vanndybdene 

vanerie fra 280 til 380 meter Fds. si& 15

FINNMARK 

- fjlket med penger som ~ker problemer 

Han er med il pilpeke ai selskapet ikke mottar Flinke til A produsere 

noen tonn for driftdilskudd, spesialkonsuleni Edgar Hen- 

riksen (34) i konsulentfirmaei RWNUT i Vadsa. Samtidig - Fiskeindustrien i Finnmark sin sterkeste side ei 

rndenlilr han ikke ai opptil 70 proseni av oppdragene evnen til & produsere. Og til & produsere mye. En 

firmaet utbrer er offentlig iinantiert. Resien er tom dansk kansulentrappart slir videre fast at teknologi 

&ert deliinansiert ira det offentlige. Og hkumiizcn og hygienedeien i bedriftene er meget hny, og& i 

blant imnsulenibyr4er som ansker i bidn til m Iisning int- sammenheng, sier han. 

av Finnmarks problemer, den bare iIrer. 

FINNUT bie etablert i 1980, og teller i dag 11 medar- 

beidere. En akkumulert egenkapitai p4 6 millioner 

antyder et nær sagt oppsiktsvekkende resultat i finn- 

marks nawingdiv, der den vanskeiige egenkapitalsi- 

tuasjonen fremstar som tidens hovedproblem. Ulike 

former for konsulenhrititsomhet, i hovedsak finansiert 

over fylkeskommunens og hdsdehmalget bub 

er da og& Mi god butikk i Finmark. P& 

miaen av 80 - tallet, da imrestenngdysbn fremdelea 

varp4topp,fant6sOmlag100~konsulerr 

ter, bare i Va-. Vititsomheten synes bare i liten 

grad & p8virke.s av skiftende konjunkiurer. Forisait 

er omlag 60 tilbake, konsulenter som har sit dag- 

lige virke og utkomme i fylkesadministraspnsbyen 

vadsa. 

Et w=geiig faktum 

- Det er et sergelig faktum for Finnmark at utdan- 

nings- og kompetansenivået er 4 lavt. Samtidig er 

det nettopp denne situasjonen som danner grunn- 

laget for v& virksomhet, medgir Edgar Ingebrigtsen. 

Han forteller at konkurransen blant konsulentbyrAene 

er hard. 

- Stadig flere oppcpiker miljest og tilbyr sine tje- 

nester, sier han. - Vi konkurrerer ikke lenger bare 

med byraer i Finnmark og landsdelen fortmig. Sta- 

dig liere m-norske byriler er kommet inn p& banen. 

Det betyr at vi må være konkurrancedS

NR. 7nt 

1992 

forrlig. )(ri AYnier imidlertid om de særskjlte krav 

som~ttimbedriftslederifiskelidustrien. 

- EnrnIrdwmBværeforberedtpAAkonkuneie 

ai~~;omi8aoffetogommaiiredet.Alt 

skjer i a rnwmt tempo, og med W muligheter til A 

tenke hngdkUg, sier han. 

Hmriiwnavdeldcerkort~skepsisti1omdet 

er ieelistisk A tenke seg ai dyklige ledere fra andre 

næringerskalst4kiartilAtasprangetinnienindu- 

stfi preget av si dramaniske omsl

- Det er Mitt sagt at i andre fylker eksisterer det 

problemer som siker penger. I Finnmark synes det 

som om vi har fBtt penger som &er problemer, sier 

Edgar Henriksen, og viser til stmmen av offentl'i 

virkemiddelordninger som over lang tid er Mi fylket 

til del. 

Ikke bel-t konkurransedyktighet 

- Problemet er at vi ikke har belwinet konkurransedyktighet. 

I stedet har midlene blitt brukt til B kompensere 

for manglende konkurranseevne, sier han. 

- En underskeise som er gjort viser da og& at 

til tross for at Finnmark har den billigste kapital til 

Mghet, SA har vi de hayeste finanskostnader. Og 

til tross for at vi har lavest aii3eidsgivgift. har vi 

de meste -der. 

- Rett nok er undersakelsen laget i en tid med 

st0rre iastofhmmker enn vi opplever i dag, legger 

han til. - Likefullt avdekker den et vik@ problem fw 

industrien i Finnmark: Den er b&% arbeiintensiv 

og kapitalintensiv, hevder Henriksen som innremmer 

at han med tiden er Mi stadig mer skeptisk til. myten 

om at offeniiii virkemidler automatisk skaper vekst. 

nxts.hIra 12 

98 tonn skroi opp fra Nordsjmn 

Behov for mer opprydding 

FINNMARK 

sida et aman til 

ipiolilsan.ogtdonI 

kgl og hygiam har imy 

sbdard. 

Og& under Brets opprydding Me det funnet store 

mengder wire som, ut fra dimensjonen, kan tilbakefares 

til oljerelatert virksomhet uten store diskusjoner. 

Om denne typen -forurensing.. kan sies B være 

et tilbakelagt stadium er vanskelig 3 si, fordi det er 

vanskelig Ci si hvor lenge gjenstandene har ligget i 

sjwn. 

Fiskeridirektoratets observater under toktet, Jarle 

Kolle, mener imidlertid at en del av borelokalitetene 

som ble observert, ikke kan være forlatt i forskriftsmessig 

tilstand. Rundt disse ble det funnet sementbiokkei, 

sementflak, diverse metallgjenstander og 

gjerdende kaising. 

Kolle konkluderer med at det fortsatt er omri3der i 

Nordsjm som m3 prioriteres for opprydding. Arets Denne byen pi haubannen hrdda 200 m wire med diameter 

toki har gitt klare bevis for at stor wire forbaker 74 mm, op raia 14.6 tonn. 

redskapstap. Hvor mange riveskader de som nB ble 

tati opp har fodmaket, kan ingen gi svar p&. Det 

samme adder ~0Sy-r for borelokahieter Me kan skape stwre forstAelse for fiskernes krav om 

hinnet og klassifisert som hefter eller mulige hefter. erstatning for skade fiskeredskap. Erfaringene har 

Det d regnes som god investering for fiskeri- cd langt vawt at det kommer O erstatningsaknader 

næringen B fB fiemet skrot pA havbunnen som kan gjelder o m b er ryddet. 

fodmake skade. Dessuten f&r en ved tokt som dette 

wyaktig posisjonsbestemt alle gjenstaende hefter - 

og dermed gitt fiskerne kunnskap m di. Kolle vurderer og& toktet som verdifullt fordi det 

NR. 7/Q 

Il92

FIINMARK 

Vekst - på skj~rt grunnlag? 

-Et veluiviidei samarbeid ihinasutmm i mellom, 

og l twhold til ofienilige aitsr. 

Dc#s er bknt toRlwlngene 8om gis pi den Idende 

posisjon Btbfjordmilm har oppatbida blant d8 mn- 

@e fisbuarena I Finnmark. Men dm podars iIMMiagsn 

for kommunen hviler pi et sQmi gmfmlag. Det r russeleraransem 

rom daper vekt pi Finnmar&skystan i dag. 

Ingen andre steder i Finnmark iandes det for tiden 

st0rre mengder fisk enn i denne iiskerikommunen 

med drnye 2 000 innbyggere, M i pi Varangerhabya. 

Og indusirien later ikke til A ha proMemer 

med d skaffe kjapem til fisken. 

Kommunen -erte i fjoi fiskeprodukter for 

omlag 400 millioner kronei. Samme Ar ble skatteimgangen 

i kommunen 6 milli kroner m enn 

bMsjettert. Finnmark Fylkeskommune skai ha jublet 

da det ble kjent at kommunen satte av 4 millioner 

looner av overskuddei %I t5 nedbetale gammel gjaki. 

Det f&r de kanskje grunn til i inneværsnde &r @. 

Prognosene &i langt viser at pilen knisalt peker en 

vei. Oppo\Fer. 

Likevel, den hjemmeherende kystflAten er Hten i 

forhold til kapasfleten på landsii, og hjemmeflatens 

andel av kvantum og verdi levert fangst er synkende. 

Forklaringen p4 B&tsfjordeveniyd rnd derfor 

hentes ut fra flere fott~old. En del av veksten skyldes 

paradoksal nok de mange konkurser og nedleggelser 

som har rammet andre fiskevær i regionen de 

senere &r. Det har bidratt til d svekke den genereile 

mottakskapasfleten i fylket. 

Vamodmer Jan F i i i Hartwigsen (AP) i Wtsfjord 

awiser imidlertid alle antydninger om at kommunen 

har uiviidet seg p4 bekostning av andre fiskerisamfunn 

pi finn-en. 

- Samtli fiskevær her oppe har vært offer for 

den samme utviklingen, fastsl& han. - NAr vi har 

=&Att han av= mens andre har bukket under. skyldes 

det at vi har maktet d utnytte v&e fortrinn. og trekke 

lasset sammen.

Norge trenger KystnMmark 

- For0vrig vil jeg legge til at vi her oppe er opptatt 

av at hele Kysifinnrnark skal best&. Norge trenger 

Kystfinnmark ! utbasunerer Harhrigsen. 

Etter 25 AI'S aktiv innsats i fiskeindustrien har vara- 

ordfareren i dag ansvaret for stedets ambulanse- 

tjeneste. I sin poliske kaniere har han saerlg vært 

- opptatt av B utvikle h eb og sosiaitilbudet i kornmu- 

nen. Det har kommunen lykkes med i den grad at 

stadig flere fraflyttede Bgtsfjordværinger havner pB 

ventelistene som gir adgang til det veldrevne eldre- 

ornsorgsapparatet som er utviklet, forteller Hartvig- 

sen. 

Mens fiskeindustrien i Bgtsfjord k jm doble skift. 

og skatte- og avgiftskroner sitwmmer inn i kommune- 

kassen, h@r Hamngsen det skal iykkes B bringe 

deler av den ufflyttede ungdommen tilbake til kom- 

munen. Store ressurser er lagt ned fta det offentlige 

for B gjm kommunen til et attraktivt sted B etablere 

seg. Det eksisterer full barnehagedekning. Batsfjord 

har fBtt et stort og avansert idrettsanlegg. Og det 

arbeides hardt for B utbedre utdanningstilbudet. 

T0ft 

Da d det være taft 8 se i aynene at det faktisk er 

donitsigbare russeievefanser som har skapt grunnlag 

for Mm av den nyss vundne optimisme 

sum dr i Bgtsfjordsamfunnet. 

- Rusdeveransene utgjer r14 omlag 50 prosent 

av torskedstofbt vi mattar, oppiyser Kjell Olaf Larsen 

og mein Jwgensen. De && som eier og daglig 

leder av henholdsvis to av de ialt fem mottaksanleggene 

som er tilbake i Batsfjord. - Uten d i leveransene 

hadde det ikke lenger vaert li i en eneste 

fiskebedrift i Øst-Finnmark. Og ikke minst viktig; leveransene 

gjm oss i stand til B betjene et marked, 

sier de. 

De to bedriftslederne velger imidlertid B være optimister 

med hensyn til den fremtidige &offsituasjonen. 

Kvotene her. 0stfinnrnark l i r strategisk til, 

nært ressursene. Det siste vil veie tungt n& russerne 

i fremtiden skal vurdere priser og lennmhet ved 

levering, mener de. 

Mangfoldig samarbeid 

Samarbeidet mellom de ulike bedriitene i BBtsfjord 

fremst& unektelig som mangfoldig. Det er dannet 

et aksjeselskap som har satt for byggingen av et 

felles fryselager. Lageret har kapasitet $ 17 000 

m3, og er bli en betydelig isleveranda i regionen, 

med en kapasiitet p4 10-12000 tonn is i W. 

Et annet fellesprosjekt er Finnmak Fiskepioses 

AS, som bie satt i drift til konsumloddesesongen i 

fjor. Fabrild

FINNMARK 

- Bgtsiprd Trading AS bie etableri ut fra e&jemdsenavetbehwforbedremarkeddcontala,ogeM 

markedskompebrm. sier han. Selskapet er n4 inne 

i sitt andre d-. Man har g& forsikog til verks. 

Like fullt er selskapet i dag i ferd med A uivide aksje 

kapitalen. Hele Finnmark in- til A delta. Felles 

markedsferingsprosjekter er under planlegging. 

-BBdekonkurranseogsamai.beiderviktigefaktorerforatetlokalsamfunnskaluhiiklesegposiovt, 

poengterer Kjeli Olaf Larsen. - Et samiunn med bare 

en bedrilt har ingen muiighet til l overleve den dagen 

bedtiiten @overende. Derforleggervi vektfd 

A samarbeide pB alle omdder der det er naturlig A 

samatbeide, sier han. 

Men nettopp iimmarksindustriens vilje til 

samarbeid bidrar pB andre omddw til l splitte mange 

smA kystamfunn i nord. En aversikt avisen -Fmnmarken* 

nylig brakte. viceratmerenn70prosent 

av samtli landinger i Finnmark n& kontdem av 

w-norske interesser. 

Et annet ekssinpel er Nord-Kyn Produds i Mehamn, 

som nylig ble kjrapl opp av danske nteresSenter. 

Selskapet har oppmtbt eget kontor i Mumiansk, 

ogtdtteretstortmarkedsapparad.Det~ 

atselskapeti&rdoblerproduksjonenifomddtiltalle 

ne fw owWekn. 

TendensentiIatstadigsterredeieravFmmaiks 

iræringdiw overtas av eiemteresser utenior fylke4 

vekker for tiden bekymring blant &om gruppr i Finnmark. 

Det er en bekymring som ikke deles av v&e 

tompmaWWrforindwtiieniBgbsfjord. 

- V& w n k t er at vi aisker sterst mulig 

grad av foredling her i B&fjord. Hvis det fon&&kr 

kompetarweogpengersomikkeforefimesher,ja, 

- GarantiKassen 

c FOR FISKERE 

Automatisk innrapportering av 

sykeperioder 

.if&viinviterepengeneogkompeWWenM!rvb I 

rer ysten ni agensen og ow arsen. am- I 

stemt. 

I 

Garantikassen har fra 1. juli d.& inett et samarbeid med Rikstrygdeverket om automatisk inn- 

rapportering av sykepender. 

Dette innebærer at det for fiskeren ikke lenger er ripidvendi9 A sende rapport m sykeperioder 

til Garantikassen. 

Nar Garantikassen nl ukentlig f& overfait syk-talingene som er foretatt til fiskere, vil 

dette medf0re en automatisk rapportering til ferieordningen. Fiskere som har mottatt sykepenger vil 

bli kontaktet av Garantikassen med krev om innbetaling av 3% ferieavgift av mottatte sykepenger.

«Uten talZer 

stanser Finnmark)) 

*Tamiler redder Finnmark.. Slik lid overskriitene i en 

rslcke Annmarlewnser slutten av atti-tallet. 

Fortsati utgjmr de omiag 450 tamilene rom blnner 

seg i iylkei en viktig og otabiliserende hbr for Askeindusirien 

i Finnmark. 

-Tamilene er samarbeidsvillige og iherdige, mser 

bedditsleden. Men den roriale integreringqmessen 

pdr langsomt, kan tamilsk miljmrbeider i Bitsijord fortelle. 

De ferste tamilene ankom Wtsfjord i 1987. 1 dag 

teller det tamilske flyktningemiljraet i kommunen nitti 

personer. Det er registrert ialt 13 ekteskap blant tamilene. 

Unge menn under 20 Ar utgjer den siarste 

gruppen. Et fellestrekk for de mange tamilene i Bh- fjord er at samtlige i arbeidsdyktig alder. kvinner og 

menn, har arbeid i fiskeindustrien. 

Som fdge av familiegjenforening er det forventet 

at det tamilske miljPiet vil &e de nærnieste firene, 

forteller tamilske Mahesan Raveendranathan: Han 

kom opprinnelig til Norge for i studere biologi ved 

Universitetet i Tromce. N& er han engasjert som tolk 

og miljearbdder ved mingekontoret i Batsfjord pA 

tredje &et. Men det er midlertidii. Mfilsettingen er fi 

gjenoppta studiene. sier han. 

Mahesan sier det er flere forhold som forklarer 

hvorfor neitopp de tamilske flyktningene markerer 

seg 4 sterkt i nord-norsk fiskeindustri. En hovedb- 

sak er at de fleste tamiler ikke oppnAr asyl i Norge, 

men opphold pa humanitært grunnlag. For min- 

gen innebærer det strenge krav om jobb og bolig i 

forbindelse med saknad om familiegjenforening. 

De fleste tamilske mingene har dessuten dbrli- 

ge spdkkunnskaper. Det er et forhold som spiller li- 

ten rolle for en produksjonsarbeider i industrien. 

Enddg peker Mahesan pA det faktum at nesten 

haivparten av tamilene har miter i smi fiskeriands- 

byer pA Sri Lanka, og med det tradisjoner for be- 

handling av fiskeprodukter. 

Mahesan Raveendranathan kunne dessuten feyd 

til at en vesentlig forutsetning for det tamilske innto- 

get i norsk fiskeindustri, er at de opptar arbeiilas- 

ser som i liten grad er eiterspurt av norsk arbeids- 

kraft.

FINNMARK 

Men avstanden fra Sri Lanka til et li kystmfunn 

lengst nord i Europa er lang, b&& 

geografisk og kutturelt. Mahesan bekmfter at 

o v m oppleves som M for de iieste. 

- Nordmenn og tamiler lever fdsatt i sterld 

atskilte miljm, forteller han. - Tamilene er akseptert 

som =naboer*. De er 8konomisk integrerte, 

men veien fram mot sosial integrering 

synes fdsatt å være lang. -et danner naturlig 

nok en stor barriere. Heyt tempo og mye 

stay p& abk@bsm er et annet hinder far 

kontakt med norske kolleger. 

Mahesan understreker at de fleste tross alt 

er taklaiemli for den muligheten de har f& 

til & bygge en ny tilværelse i Norge. Han slk 

videre fast at konfliktene har vaert mindre i Badsfjord 

enn andre steder i Finnmark Arsaken tror 

han l i r i at Øst-Finnmark tradisjonelt alltid 

har hatt et steikt innslag av utenlandsk arbei 

kraft. 

Ellers er Mahesan et pdii menneske som 

ikke overraskende særlig er opptait av uiviklingen 

i hjemlandet. Situasjonen i Sri Lanka er 

fonsatt pregei av krig og kaas, fortelier han. 

Hans egen familie lerar i dag spredt som flyktninger 

i flere land. 

Men Mahesan er ikke bare opptatt av forholdene 

i landet han kommer fra. For tiden gjar 

han sitt politiske engasjement gjeldende i pam 

SV. Der tar han blant annet tar del i kampen 

mot norsk EF-medlemskap. 

- P& grunn av fisken ? 

- Nei. For meg handler EF fast og fremst 

om makt og Bkonomi. Jeg tar avstand fra EF 

fordi det representerer et umenneskelig og udemokratisk 

system, svarer tamilske Mahesan 

Raveendranathan. 

Dag Paulsen 

Utford 

-$virke I- 

Om enbitiasmen i BMtfjords mringdiv er stor som falgc 

av den okende aklMteten langs bianleggene i boinmunen, 

si del for lite i regne mai den optimisme som 

preger f&lUT, - Bibijord kommunes Iltaks- og nædngsselskap, 

far tiden. Der i girden har man wtl seg 

st Ikke dngere mil enn i forene nord og syd i en hayen 

enhel. 

Wtdjord, tani iremr som den beiydeligds fiskerihani 

i nord, planlegger nemlig et ukboki samarbeid 

med Egersund, den rikilgtte fiskerihani i ur. Sju millioner 

kroner er ali toni skal til inr prosjektet kan iganwth. 

Del er far smilpenger i regne for WyggingsMte 

oljwakp i nord, som mer enn gjem betsler avlat for 

i bcgrense moislanden mai olieuMnningsplaner i nadmridene. 

Det Mper q trw ibuertfall representanter hr 

BhUT som Fiskeis 6ang har nirtt. 

En skulle nesten tro han fikk betaling for sin tiltaksiver, 

prosjektleder Torbjm Tangen i BARUT, d r han 

for eksempel legger ut om samarbeidsplanene som 

foreligger med Egersund kommune. Og de to fiskerikommunene 

har utvilsomt mye & tilfm hverandre. 

Begge kommuner bygger sin 8konomi pi et ensidig 

næringsgrunnlag (fisk). Og begge har hatt suksess. 

- Wisetiingen er å uivikle et permanent sarnarbeid. 

basert pi3 kornpetanseoverftxing, og ikke mins? 

~emPng* o~plyser Tangen- 

Han forteller videre at prosjektet har vært presentert 

for Rogaland fylkeskommune, som har vist paitiv 

interesse. Planene er og& forelagt Finnmark fylkeskommune. 

Derfra har det foreløpig vært taust. 

Derimot har Norges Fiskarlag innseti verdien i prosjektet. 

Det har si langt resultert i en bevilgning p& 

400 000 kroner til videre utredning. 

Småkommuner taper 

- Personlig håper jeg at frifylkeordningen tar slutt fra 

neste &r, sier Torbjm Tangen. Han mener smitkommuner 

i Finnmark for tiden taper i kampen om offentlige 

utviklingsmidier. Kritikken rammer i ferste rekke 

det dkalte Utbyggingsfondet i Finnmark, som Mant 

annet administrerer de statlige DU-midlene. - Ait tyder 

p& at situasjonen vil Mi bedre n& vi kan seke , 

om Dumidler sentralt, sier Tangen. 

Mennord-sydcamarbeidetersomenparanteså 

regne i det mangfold av planer BARUT tumler med, 

og som har det til felles at de skal bidra til nkt vekst 

og vitalitet i kommunen. 

Natur, fiskerier og fugleipll er atbakspner som i 

fremodenskalutnyiiestilålok&eturisterhiioppi 

en helt annen malestokk enn hva som er tilfelle i 

dag. Et sentralt eiement i arbeiit med å siyrke turis- . 

L 

'

ingen ligger i å 

viklingen i riktig retning 

men i kommunen er pianene om et levende =muse 

umm, der Barentshavets akologi presenteres fra a til 

A. O@ innenfor rammen av et slikt prosjekt tror 

Tangen det skai være oijepenger hente ut p& for- 

skudd. 

Et annet prosjekt har fait navnet =Havsenteret.,. 

Det har sitt utgangspunkt i planene som foreligger 

om gjenreising av deler av den gamle strandlinjen i 

sentrum. Omradet har lenge stat1 til forfall, og frem- 

står i dag unektelig som en skamplett i det ellers 

velregulerte Mtsfjord-samfunnet. Særlig havne- og 

mottaksanleggene på stedet vekker stolhet og be- 

geistring, blant fastboende savel som besøkende fis- 

kere. 

NA stir imidlertid forfallet for fall, skal vi tro Tor- 

bjem Tangen. Malsettingen er a utvikle et flerbruks- 

senter pA omradet, der private og offentlige interes- 

ser skal kunne virke i et fellesskap som stimulerer 

til gjensidig berikelse. 

Nettverk 

BARUT har o@ taii en rekke initiativ for B styrke 

kompelansen blant kommunens innbyggere. ilel er 

knyitet neUverk iil det videm@ende skobysternet i 

fylket, og ti( UnhmmibM i Tturmm. De ferste fagbrev 

i fiskeindustri er allerede utdeit. 17 fiskere deltok 

nylg @ det ferste instnildwkurset for fiskere som 

bla arrangert Kurset skai danne grunnlag for fagbrev 

ogsa for yrkeag~ppen. 

FINNMARK 

- Dat er miarli# 

at oifuntlig Ul- 

taloarbeiti maier 

mobbnd. sier 

protiaidi- 

TOnjmrn T a m 

(1.h) i BAIRUT. 

Har intd Lolley 

Harald K. Wwb 

heim foran om- 

Et annet element p& kompetansesiden som Tor. 

bjm Tangen gjeme fremhever. er det &alte Teie 

matikksentemt for to-veis kommunikasjon som er 

etablert i Batsfjord. Etableringen har allerede lagt 

grunnlag for Aite nye data-arbeidsplasser i kommu- 

nen. Disse er rikbgnok foreiepig finansiert over =ar- 

beid for trygd., ordningen, men Tangen har store 

forhaninger til at arbeidsplassene skal bli pem- 

nente. 

Sakens natur 

Prosjektleder Tohjarn Tangen i BARUT sier det lig- 

ger i sakens natur at offentlig tiitaksvirksomhet ofte 

mer skepsis og motstand. haken er etter Tan- 

gens syn at arbeidet som regel har et langsiktig per- 

spekav, der de 8konomiske gevinstene i utgangs- 

punktet kan være vanskd'g B P 8ye p&. 

- Det er det samme fenomen som gjm seg gjel- 

dende ved innfang av nye mansierpianer i skoiever- 

ket, argumenterer han. - Men poengei er at utviklin- 

gen ikke lar seg siyre. Uffordringen iigger i B @virke 

utvildingen i rildig retning, sier Tangen, i det rayebiikk 

vi faktisk har begynt B tm at BARUT arbeider for 8 

0ppnBdetmotsatte.

FINNMARK 

DET 

HANDLER 

OM EF- 

TILPASNING =GYS 

- Jo, det er en slitsom jobb d vare fisker i dag, 

sier Jan T. Johnsen. Han anklager myndighetene for 

i være alt for redde for d forhandle med russeme 

om en dming av torskekvotene. Det som d Wer, 

beviser hva fiskerne hele tiden har sagt; her Mir 

bare mer og mer fisk. hevder han. 

Det er hysekvota pA 25 tonn rund vekt com skal 

berge drifta for Johnsen og 35 foteren dens Einar* 

de nærnieste sommer- og -. Men dingringsmonnet 

blir stadig knappere, forteller han. I likhet 

med andre fiskeb8teiere har han aret bemanningen 

ned til et minimum, i et forsak p& d forsvare 

utgiftene ved drifta. For Jan T. Johnsens del betyr 

detathanharroddsjarlcenaleniedesistesesongene. 

Bemannihgssituasjonen en ekstra Ring beiastning 

i et allerede uiykkesbelastet yrke. Det vekker 

ogs8 bekymring i fiskenniljeene ai ny&mtMngen 

til yrkei er i ferd med d stanse opp. 

-Dersomfjor$retvaretd&iigBrforkysffiskeme. 

sB ser 1992 ut til B bli ei endawskdigere h. sier 

Johnsen.DetskjertiltrossforatkvoteneharBM 

medtiprosent. 

- Arsaken er lett 4 peke p& sier han. - Fiskeprisene 

g& ned. Drivstoffet har akt med 28 procent. Agnprisen 

har steget med 15 laoner. 

Som leder av BkQod Fskarlshg p4 andre 

velger Jan T. Johm d være lojal mot organisasjonen. 

Men han legger ikke skjul p& at han mener Fskarlagel 

ikke &r hardt nok p4 for sine medlemmer. 

Særlig misfom@ er han med fiskeriavtale. 

Endringer i ferieahingen for fiskere har redusert 

feriepengene med 60 prosent fra i h, hevder han. 

Mens oljeprisen stiger. er refusjonsbekpt p& mineraioije 

redusert med 17m. I 

Og& her er haken lett d peke N. mener Johnsen. 

- Det handler om EF tilpasning. All nasringsbtte 

skal bort, koste hva det koste vil, sier han. 

Fiiiiagsfmannen i Bgtsfjord ansl& at han har 

niiii prosent av fiskerne med seg n& han gir i mot 

et norsk EF-medlemskap. De fleste feler at de vet 

for lite, og at sannheten om konsekvensene ikke er 

kommet klart nok fram i debatten. 

Jan T. Johnsen seiter ogsi3 ord pd det dilemmaet 

arbeiiderpartiledelsen for tiden opplever blant medlemsmassen 

i Finnmark, som i tallrike andre kystkommuner 

i nord. 

- Gamle arbeiderpartimedlemmer vil stemme Senterpartiet 

eller SV ved neste stortingsvalg. Fm3 nir 

EF-saken er avgjort, vil de vende tilbake til partiet, 

& han- 

- Men den dagen regjeringen &r tilbake pA hval- 

iang&aken, den dagen er det og& slutt p4 i&lmo- 

digheten for kystbefdkningen. Da vil arbeiderpartiet 

oppleve ei ras av tapte'mediemmer, medlemmer som 

er tapt for alitid. advarer Jan T. Johnsen. 

'

J-Y ELDINBER 

J. J. 1- 

(J. 91/92 UT&) (J. 161189 UT&) 

Forslaiftomendrngavforskriftomreguieringav Forslaiftom~avOorslaSftomforbud 

seinotfiske. Stenging av omrWw pA kysten av mot bruk av reW. Sa-Traidelag. 

Troms og Fimmruic. 

J. lom2 

J. w82 (J. 77m UIGAR) 

(J. 75/92 og J. 9Q192 UTGAR) 

Forsidt om endm av forskriff om regulering av 

Forsloift om endring av forskrift om regulering av med snurevad- %enging av 

fisket ettw w med konvensidle kysten av Fimnatk inenfor 4 n.mil av gnirmlinje 

nord for 62'1 1 ,Y n.br. i 1992. 

ne. 

J. 96/92 

Fonbiflomndtingavlondoiflomreguangav 

J. lom@ 

(J. 97m.w 

Fmh.~~.vIrmknomreguietiwav 

seinoffiske. Stenging av om* 

Trwns og F m . 

p4 kysten av 

seimmb~avom*~kyst8nav 

TromsogRmrieik 

J. w92 J. 1081So 

Forslamomreguleringavfisketetierhysemed 

konvenspnelle miskap unntatt not nord for 

62'11,Y n.k. andre hah& 1992. 

-.as~rregi#rlrigavfisketettermakrelli 

Noge~)-sone nord for N 620, i intema- 

~ ~ ~ i F b q s k s o n e i 1 9 9 2 . 

J-i . 

J. 97/92 

(J. 95/92 UT&) 

J. 14111a2 

(J. 201I1E)l vakr) 

Forsloiffomendringavfoiafift~nrllq~leringav 

sei-. Stenging av omMw p& kysten av 

~mrpaikmgavfisketettermelaelli 

Norr$iaERit)I(~EF-sam vesi av 4O v.1. i 1992 

Troms og Finnmark. 

1 

(J. !5mu UT;BAR) 

J. 98/92 

ForslPrnamendeigavforskriftom~ortlud, 

(J. 123/90 UT&) ni5lstemgl m.v. ved fangst av hum- 

ForskriftforekonomievirkemidkW~ -,h,- og haneskjell. 

arien. - w= 

. - . - s -. -. - 

- - -

FISKEADFERD 

Langtidsoppbld for 

vill fisk v13 oppdrettsanlegg 

~oiskerhnd~prdalfortelleratdetlengehar 

vært~atdetsamlersegvillf&k,sædigseiog 

torsk, rundt oppdrettsaniegg. - M antar at det er TI- 

gangenMWmedoppdretlsfbi=fner 

den vkiipte grsaken til dette, sier Bprdal. - Dette 

bekMer at det fore$& et overforkuk av i&, noe 

meret ~foroppdretleme. Men 

det har ogsd en arnien side. Ved bruk av medisinf8r 

er det p8vist dinrester i villfisk ved oppdrettSankgg. 

Da er problemet straks mer omfattende, mener 

Biordal- 

Han forteller at umM&&m ble @t ved et av 

Dette er Itonldurqonern, 

merdanleggene ved Awtevoll H a v b m ~ To . 

F- har gprt p& bak- finne ut om den var stasjonar ved anlegget, samt 

gnmnavmanglendelaninsltapomadfadogiore kartbgghgavvand~e2tsratdenforls 

komster av vilifisk ved oppdrettsanlegg. I detta tiifel- ter m. Det ble fanget inn sei en gang i 

letbleZ6Wseimerlcet-9avosSemedakusWe m8neden tii fomket Denne ble merket, iembm& 

senderefor&kunnefagesisittdagligeiivoglevnet ogsluppet. 

. . . pBienundembbHav- ~Mebenyttet.Vanligmeiicingavfiskenfor~

- 9 fisk ble SA utstyrt med akustiske sendere for 

A gi oss kontinuerlige posisjonsdata. PA en m8ned 

fulgte vi bevegetsene til d i fiskene rundt anlegget. 

Her samarbeidet vi med Manne Mmmbry i 

Aberdeen. 

stor railills 

Bjordal er overrasket ww det store antallet merker 

de har f&tt tilbake. - Hele 31 1 pr. l. juli i dr. De flesb 

lokalt, men og& fra et stort omW i Nordsjeen 

og Norskehavet. Disseertaitmedtdl avfarteyerfra 

Norge, Island, Fæmyam, Skottland, Holland, Tyskland 

og Danmaik Vandringen ut fra mmmr&t 

skjersvaei2rasM.EteksempelpBdettewenseim 

vi merket 12 desember og m ble fanget nord av 

Wand 65 dager senere, forteiler Bjordal. 

Småseien stasjonær 

FISKEADFERD 

-angstene ved an- viste at spesia den 

minste fiskm kunne st& ved anlegget i lange peri0der. 

- Ca. 30 prosent av fisken som Me fanget hver 

M w ',g ",&et adlim. m si;M W"d*lk.r*li*r*Yh*YZI.ri 

fanget igjen fra 2 til 6 ganger. Rekorden har imid- qd1idbineir#n#ritmbmril-dlihg, 

--Mlerod 

en -fisk som var merket i desember 1990 og 

gjenfanget 7 ganger ved anlegget. Den siste i august 

1991. fiski~en.Densistnevntekategorienbesnkie 

Undersekelsen viser at det b8de er en fastboende anlegget daglig, mens de fastboende tok sine - og& 

kjeme av fisk ved anlegget og jevnlige uvisittwm av daglige - avsiikkere PI merdanlegget i nabolaget. 

Fig. 1. 6jenhngtlpotirjonar for sei merkel ved Amstwol ikr- 

bmbrbtjon, en gang pr. mlned siden mmber 1990 (Sbh 

pr. 01.07.92). 

m Per-Marius Larsen

NR. 7B 

l9!K 

Viten om laksens adferd 

skal sikre gjenfangsten! 

varbqjanri. i @bde 

- M e n v i v & a t ~ f r a ~ a v o g a E l ~ 

o m v 8 u e n * i f l m m w e L ~ # J r ~ 

utadretletogide(te~krsvantdenut~- 

den. Viders ai den am vintam og Wig p& 

g8rdypereog harmermdmbkimedknnen. Om 

srwmieawiog~igardenderimothilgti~ 

~herviQkunerdeit~~ogteleme- 

t f i ( s m 8 ~ ~ f w t e t ~ ~ ) . 

D~er~~ai-appholder~leriigre 

tidvedanleIlgetom~ogvntsnendadm~ 

~WVarOBBgpBdesammeBrsa#eneatdan 

fantadenLm,lil&oppaacs~oppb8tisanle(lg. 

Viharobseni9sS#ierslmivsSeratstnmei8ksher 

beseldC~*foltelernrevn 

-m 

Hanmenerat~mBieggesopp 

pBbalglnmavlalfsgnsadlierd~de~Bisfide- 

ne.-Menvienskeriidelaehek~bebe,~ 

detaomskjarp&ulilue~-Desaitentilindm 

Woguwfertnhkekmo#Skikleksendybde.~ 

~avmntopgd~harWnBvaertslort 

Sett~~tiliandsMen~kOfnmermye 

avatmrnilBteIcjemeriaksemdyWepddendrtuel- 

letidenavbi. Deiforhardetværtbruldoverflate- 

~mVnrterenoghdadenstSrdyptDasier 

detsegseivat- dbii mager. Enemen 

firrg~~trdighai~,er-pBgen- 

fangsa ved anleggene etter at fisken er forsvunnet. 

Mmharvaeitforsentutealts8i,sierFweMk. 

-hiiwst 

Hen er mmbvkt om at namier det 10.000 laks i 

kpteiud#ni8deto$man~attiskenholder~i 

om8detleiigsiand,ndetwfulltmifg&dnre 

--@kfangat-lerigre= 

-l=ikwimeratvimBIpeme~- 

-merdetmulig&mPopp 

en eJfeWlr sier Dag M. Fumik

Biproduktene 

en viktig 

ressurs 

av 

Per O. Hernes 

RESIRKULERIHG 

Biprodukter og avfall fra fiskeriene, hudyrsUbriene 

og stomushoidnigene skal i framtiden i st6rre grad 

utnyttes som fbr eller destnieres under kontrollerte 

former. Tre & har Stiiteisen RUBIN p& seg for B bidra 

til resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter 

i Norge. Biprodukter er ofte Mi sett @ som 

avfall og en negativ ressurs. 

- Dette M e r vi B snu ved B la det negative avfallet 

Mi sett p& som en positiv ressurs for næringsutmerne. 

Rent markedsmessig ligger alt til reite for 

B kunne lykkes i B skape verdifulle produkter fra biproduktene, 

sier daglig leder Øistein -en 

sjektkoordinator Sigrun Bekkevdd i RUBIN. 

og pro- 

RUBIN tar sikte p& B være en aktiv medspiller og 

initiativtaker. meisen skal ikke fungere som et passivt 

saknadsorgan. - Nei, vi er ingen pengebinge for 

terer en russurs som kan brukes til noe positivt. 

Kvaiiietsstyiing er en fonrtseniing for at dette skal 

folk med gode ideer og utviklingsprosjekter p4 bed- skje. I tillegg kommer markedsutviklende tiltak og 

dingen. Selvsagt 8nsker vi innspill, som det og& kan utvikling av tekniske hninger som tilsammen vil 

Mi prosjekter av, men her setter vi klare krav til dokumentasjon 

Wde d r det gjelder mAi og Bkonomi med 

prosjektet. Alle prosjekter som f& W e fra RUBIN, 

kunne skape nye markeder og muligheter for en 

bedre pris fi produktet. Den andre &ten er B sen 

ke kostnadene som er knyttet til gjenvinning av bipro 

mB ha nasjonale ringvirkninger og for BVTjg være i duktet. Det kan for eksempel skje ved B legge tiltrBd 

med RUBIN'S strategi. De fleste prosjekter blir reite for rasjonelle og kostnadsutjamnende transportav 

denne grunn initiert av Stiftelsen, men som oftest ordninger, tilpasse teknisk utstyr eller rett og slett øke 

utformet i samarbeid med de som skal utfere procjek- volumene. 

tet, forklarer Bækken og Bekkevold. PA omrader hvor det ikke er mulig B skape positive 

pnser, og der kproduktet representerer et miljta- 

I forkant 

probiem, skal Stiftelsen RUBIN bidra til at det skapes 

et tilbud til alle biprodukteierne som er samiunnsmes- 

En hovedBrsak til at store mengder organiske bipm- sig kostnadseffektiv. Sarntidq vil RUBIN samarbeide 

dukter ikke blir utnyttet, henger sammen med at ver- med myndighetene for B fB myndighetskravene til B 

din for det aktuelle biproduktet ofte blir sett p4 som harmonere med muligheter som etter hvert blir skapt, 

negativ. Det enkleste er ofte B kaste biproduktet. Det 

skjer fordi man ikke ser noe annet akonomisk altersier 

Bækken. 

nativ der og da. Imidlerod kommer mi~j0VemInYdiiheterte 

etter hvert til B se strengere p& dette. 

- I s& m&e er det bedre for næringslivet B være 

Fjerne flaskehalser 

Det er og& meningen at RUBIN skal identifisere 

i forkant av utviklingen for B mate framtidens milje sakalte flaskehalser. Ofte er slike et hinder for utvikkrav. 

Og det er her RUBIN kommer inn som en samarbeidspartner 

og padriver. PB om* hvor det finnes 

muligheter for det skal RUBIN bidra til B utvikle 

lingen mot en bedre utnytteise av biproduktene. 

- Med flaskehalser mener vi viktige fomdd som 

er til hinder for utviklingen mot en bedre utnytting 

positive priser som nærmest suger biproduldene inn av biprodukiefte. Som eksempel i & mate kan vi 

i markedet. Dette kan skje p4 to dter. For det fm- nevne eventuelle uheldige virkninger av krafifbravte 

kan vi gjennom &-l samarbeid og kunnskap skape giften. Et annet forhold er biproduktindustriens inntjeen 

forsiblse blant folk for at biproduktene represen- ning. Den lever som kjent av B transportere og pro-

)a66all!~a6~mdo# Su!uqu - 

aJaw!# Jol P~M-v

Delte er en sanmnlipning av mgelwrkei i Norge og 

ragelreilrat innen D og i EBS-rirblen, d r dei p/elkr 

haldel med fis& of fldmmrer. MaIerblel basanr mg i 

korsdirl pi en nppact fm Rskeriliialdonta. avdeling 

kr kvalmll, *Handel med fiskwarer. Konsa- 

kvenser ior fiskerilsiingen og iomiiningen med eller 

uten norsk mediemsskap i EF*, Bergen, april 1992. Vide- 

m er ER riddimltirsr og fomdninger Iagl til grunn 

sammen med annel prblbit inionmsjonrinrthriale. Da 

ulike bransjeorganisatjorer og iagliw saunnenslutain- 

~haro@myeintorn#sjoltoniiurcringeas~re 

rldM mi bruke. 

Jq vil d i EF--el og E0S-a- ut 

fra hva de vil kreve av nye regler i Norge og hvordan 

norsk fiskerinæring kan utnytte sin sterke stilling ved 

ytterligere forbedringer pB de felt der EF setter formelle 

krav. Dette gjelder spesielt kvalitmringer 

og oppfialging av arbeidet med egenkontroll og 

kvalitetsstydng i næringen. 

En rekke vikbge rammebetingelser vil ikke Mi diskutert, 

og jeg skal derfor kort nevne status @ tre 

viktige felt; oppdrettsloven, antidumping og tollsatsene. 

Fiskeridirektoratet har vurdert oppdretisloven mot 

EFs regelverk og den konfMensielle rapporten er til 

politisk behandling i Norge. 

Det skal ikke etableres et felles regelverk @ fiskeriomrildet 

innen E0S-ornrwet. Norge har derfor ikke 

fatt garantier for bortfall av antidumping anklager. 

Dette viktige feitet er imidlertid under videre diskusjon 

med hap om d finne Winger. 

EØS-avtaien gir tolifrihet fra 1.1 1993 for fisk og 

fiskeprodukter som fersk og frossen torsk, hyse, sei, 

kveite, W, ferske fileter av disse artene samt 

fiskepinner og kaviar. For levende fisk. de Wnge 

ferske og frosne fiskeprodukter, 0vrige fiskelileter, 

skalldyr og M8tdyr og de gienst8ende bearbeidd 

produktene, vil det bli en toilreduksjon 70% innen 

1997. Det Mir ingen endring for laks, sild, makrell 

og reker, samt bearbeidede varer av d i fiskesortene 

(hermetikk). 

(Kik&: EØCS-avtalen - det endei* muItat. NHO - 

iebruar 1992.) 

Hvorfor et indre marked? 

Det indre mari

HR. 7B 

m92 

I EF-kommisjonen 

gis i forn av r&kbmrdninger og reile bestemmeker er p& næringsmiddelomradet gitt 

&Isdirektiver (se egen definisjon). som direktiver. 

EF-kommispnens sikt& for næringsmiddelsekte 

ren er B innfwe hamnniiserende bestemmelser bare 

p&deomddersomvedrwer~avfor- 

brukeren, miljtaet, den offenttige sumhet og lovlighet 

av handelstransaksjoner. Vi betegner dette som Hei- 

se-, Mi@ og Sikkemetsomddet. For EFs fiskeripdi- 

tikk er hovedsiktmAtet A bedre hygienen, lwahteten, 

behandli og emballering av fiskevarei for A eke 

produktiviteten og verdiskapningen, og tilkisstille 

kundenes krav til produktene. 

PA de omrMer der det ikke er vedtatt hamionise 

ringsbestemrneiser, prakaiseres et gjenskliihetsprin- 

sippsomsieratenvaresomerkvl'iproduserti 

et EF-land fritt skai kunne omsettes i andre EF-land. 

Dette viktige prinsipp kalk ogs8 *Cassis de Dijj* 

- prinsippet. 

I~mBvi&k&fomolde~~~tiltOhovedom- 

r#ider av krav - og& innen EF; 

mDI6HETSKRAv 

- Forwdninger og Di- (lover og regler) 

YARKEDSKRAV 

- Kundeavlakr og PmdukispeMkasjorw 

De bestemmeiser som ang& næringsmidler er i ho- 

vedsak gitt som direktiver og forordninger, som har 

fwgende definisjon; 

Direldir har ikke direkte rettdmft i medlemslandene, 

men m e r ai medlemslandene tilpasser egen 

lovgivning slik ai den er i tdd med direMivene. Gene 

Forordning er bindende lov og direkte rettskrafiig i de 

enkelte medlemsland. (Bestemmeisene om Weds- 

organisasjon og felles handelsnomer for fiskevarer 

er gitt som forordning.) 

For fiskerinæringen er det 4 viktige dokumenter: 

Rgdsdirektiv 911493 Fisk og fiskevarer 

Rgdsdirektiv 911492 Skjell 

Rgdsdirektiv 91167 Akvakulturdyr og -produkter 

Rgdsforordning 7611 03 Markedsnormer 

To andre direktiv er og& viktige. De inngb ikke i 

E0Savtaien: 

RAdsdirektiv 891662 Grensekontroll. EF 

Rgdsdirekiiv W675 Grensekontroll, 3. land 

Fi og fiskevarer. skjell og akvapradukter er i EFbestemmelsene 

vurdert sammen med animaiske m 

dukter pga. smittefare med levende i& og pga. 

næringsmiddelhygienske betraktninger som er felles 

for k@&, melk og fisk. I kontrdlsarnmenheng forvaltes 

de av veterinærkanimilen, som og& dekker næringsmiddellønaollen. 

Norge har reservert seg mot at grensekmlen 

innen E0S skal oppheves fordi vi har meget god 

staius mM. dyresykdommer. EF har reagert ved A 

trekke veterinæikontrolkiirektivet - som og& dekker

-T \ HANDEL 

p i l \- 

AL,, 

næringsmiddekontrdl, ul av Ef&avWn med Norge. 

EF vii derfor stA hitt til B fastlegge grensekonaollnrOnerforanimelskeprodukter-herunderfiskog 

fskevarer fra Norge. Dette vil være en ddarmentog 

-1 ved -. Dei vil derfor 

ikke eksbtwe ei Apent indre marked gmme 

kmWi for Norge, sehr 

- 

med E0S-avtaie. Norge bur 

i dette henseende B betrakte som ei 3. land. 

Deter~ikkeavkhrthvasomvilskjemed 

hensyn ti l grensel

HANDEL 

ploejonsvem m.fl. som dekker klare myndghetsl

er sykdomssmit kan virke inn for omseining av 

usbydfisk.Deiteang&saerligsykdcmimeninfeksies 

wseanmi (M). 

Kravetom tmMg avvarer er omtaltien rekkedireldiv, 

M.a d i M 891396. Statens N-lsyn 

gikk gjennom norsk regelverk og sammeniignet 

med EFs, for to &r siden. De kom til at det generelt 

er godt samsvar mellom norske forsltrifter og EFs 

krav. For ferdigpakkede næringsmidler (koncumpakninger) 

vil en foresi8 ai felgende endrede krav blir 

tati inn i norske merkmer: 

holdbametsmerking (m& endringer) 

deldaraspn av m i (friviliig i Norge) 

ingredierrser 

lotmerking (reglerlpraksis mangler) 

Vi mangler en W bestemmelser for -ikke ferdig- 

pakkede liskwarer= og det g& p& fagende merke- 

krav: 

Generel kan en si ai dette er krav som samsvarer 

godt med krav innen k valing der en mlli gi 

mulighet for qmbadmt, dvs. finne ut hvor og n& 

produkter er produsert dersom det oppst8ir feil eller 

ucwemmaemmelser. 

siya 

Dette direktiv, 911492 EF. setter nrdye krav til hygii 

ved produksjon og salg av skjell. Eitersom dette er 

et svært viktig ornr&de innen EF er kravene deta@r- 

te og krever ovendking av hele produksjonslqeden 

fra vannkvalit til produkt. En vektlegger klart sam- 

spillet mellom bedriitens etabierte egenkontroll og 

det offentliges tilsyn med virksomheten. 

Umiddelbart har direktivet mindre betydning i Nor- 

ge fordi vi har liten skjellproduksjon. Akvakulurdyrdi- 

rektivet er betydelig mindre spesifisert. Kanskje kan 

skjelldirektivet bli en mal for krav som akvakulturdyr- 

direktivet kan utvides med om noen tid. Norsk fiske- 

oppdrettsnæring bar derfor være forberedt N dette 

og s5rge for gode rutiner for dokumentasjon av hele 

produksjonspmsessen. Et eksempel I>B at vi ligger 

godt an er den norske plan for havrniljmverv8king 

HANDEL 

mlkanskaffenedvendiginforfn~ogdokumen- 

Easjon til markedenes framtidi krav om 8 fA levert 

ikke-fontmde mingsmidler. 

I &isdirektiv 911493 er det gitt genereile krav om 

atprodukterikbskaimpmseniemnoen~ko 

forforhkem.BNkav~oggrense- 

verdiererenfl&wcefsstsattDersomkrav,lignende 

med de i skjeildireldivet. ikke fastseUes i direklivs 

form vil gode norske likevei kunne gi f-nn 

ved ddcumentsspn i markedet 

Det er ildue enhetlige krav pB Mel emballasje innen 

EF. Det er en drakamp mellom EF-Kommisjonen og 

enkelte medlemsland om hvilke krav en skai sette. 

Deite har resuitert i at eddte land har iverksatt 

egne regelverk som er W strenge, f.eks Tyskland 

gjennom sin -Topferbvging= i 1991. Denne gjelder 

hele indirstrien og omfatter imsamlnigsplikt, 

v og avgmsbelegging for unnga eller 

redwere avfalhengden. Norsk lakwnæring har ailerede 

mpitt slike krav i Tyskland om gjenbruk eller 

8 returnere kassene av isopor. Det har imidleriid Mitt 

nedwnag med d i i o g ubdtehrforikke 

8 stoppe all handel, men det er tydelig ai det vil 

settes strenge krav til emballoisjekuken i hele EF 

omi-gdet. 

Konklusjon 

P- 

Det er Hi endringer som er mdvendii i det norske 

bwerkei for ai norsk fiskennæring skai kunne konkurrere 

p6 l i fot i EFs indre maiked fra januar 

1993. Det viktigste er A innfere muntfdl basert 

pQ,kritiskkontrdlpinktsanaiyse. Detteerenviktig 

M n g som mange bedrifter allerede har tatt, 

gjennom siti sysiefmiiske arbeid med innf0ring av 

kvaliikringsq&mm i bedriitene. 

V i er det behov for mindre endringer i rnerkebestemmelsene 

noe som i praksis ikke bnr by 

problemer. Fodlet er kunne bedre sporbaheten 

pil det enkelte eksporterte parti. Det er noe uklart 

hvordan kravet om attestasjoner av alle enkeltparikr 

skal praktiseres. Det kan feie til stort merarbei i 

Norge og det er mulig at det kan brukes som teknisk 

handelshindring. Myndighetene felger opp dette om- 

&det mye. Ogdi i forbindelse med grensekontrollen 

er Norges situasjon ikke hel klar fordi vi er 4 betrakte 

som 3.land. Konsekvensene fdges og& her neye 

av norske myndigheter. 

ABONNER PA FISKETS GANG

TEKNOLOGI 

Penger å tjene på ny 

etikettmaskin 

En ny etikeltmadn for laks bar vakt oppsikt hm produsentene. 

ER dOr og lett synlip etiketl mndt sporen, med 

firmamerke og produktopplysninger vil være lamgt billigen 

og mer praktisk enn dagens Idips. Dessuten er man 

helgardert mot ai merket overnires til laks av andre 

kwlirteringer. Maskinen kan dden Imblcr opp 

mot vekt og datasystem, dik ai vekten w hver iisk, 

kartong, palle etc. blir noe som vil gi en salgswktmkning 

i forhold li1 dagens praksis med 300 gram 

automatisk tarering ar huer kasse. 

Det er Arvid Hansen i Fimex AIS p& Lepsay som 

er arkitekten bak den nil monicteWkyttede meto- 

*n, blant annet i samarbeid med MOWI Als. 

- All teknikk er kjent fra fer, men jeg har satt det 

hele i system, sier Hansen som har lang fartstid i 

etikeringsbransjen. B1.a. var han den forste som be- 

gynte med sehrklebende etiketter, og den eneste som 

fremdeles er på banen. 

«Bedre enn klips» 

Utgangspunktet var at dagens klips etter min rne- 

ning er alt for dyr med 60 @re pr. stk. Vi vet og& 

at man kan glemme 8 fjerne den fra laksehodet n8r 

dette g&r til oppmaling. Resultatet er at dyrene kan 

f& metall i seg og oppmalingsmaskinene kan bli ede- 

lagte. Dessuten er det jo fullt mulig for f.eks. impo- 

ren & overfere klipsen til andre kvaliietssorteringer, 

mener Hansen. Han hevder at dette er umulig med 

dette maskinelt festede merket som folge av en sterk 

lim og kryssmerke som gjw at merket revner n8r det 

blir fowkt fjernet. 

IndividueU veiing 

På etiketten kan produktopplysninger som pakkeda- 

to, produksjonsnr., og merdnr. påferes automatisk. - 

Dessuten kan vekt legges inn som en tilleggsopplys- 

ning. Forskriftene krever at det i dag automatisk 

tareres 300 gram pr. kasse, ah& 2 prosent. Vel og 

merke dersom man ikke har veiet hver enkelt laks. 

N& laksen transporteres i kasser med is vil vekten 

&e og vekisvinn kan dermed ikke forekomme. Ved 

individuell veiing kan man summere vekten av det 

antall fisk som er i kassen og det er opp til eksport@- 

ren & avgjere hvor mange desimaler han vil bruke. 

Det er et tankekors at med dagens laksepris pA 40 

kroner kiloen er verdien 4 øre pr. gram, sier Hansen. 

- En ting er laksen, men hva med torsken. Hvor 

mye -gir% vi bort her? Vi er dyktige i behandlingen 

av fisken, men dette med veiing er et wrgelig for- 

samt kapittel. mener Arvid Hansen. 

Per-Manus Larsen 

l

SateRWr og data &mer for nye mu&heter: 

FISKERIKOHTROLL 

Nye systemer kan revclsjonere 

norsk fiskerikontroll 

I(ribrlbrkikt iu#fw wn& fiskwhr 8th fum en Samordningen av databaser og kobling til et avan- 

~ill)ilrknmmesb~.Forskn~ ser1 sateiliem for posisjonsbestemmelse er in- 

F. idrarifm&ii ved sitt IT-, gredienser i et norsk opplegg. som er i ferd med A 

rkil#id~zrhimtte~lwli~ se dagens iys. Det har vaki betydelig interesse, ogsA 

~imkIt~stilUyeani~. utenfor landets grenser. 

For kontrollarene. som fager kvanta og fiskeslag, 

bade far og etter de er landet blir hverdagen en 

annen. Arbeidskapasieten oker, mulighetene for 

kontroll blir flere, og alle typer resultater kommer mye 

raskere fram. En kontrdbr p4 havet vil med fA tastetrykk 

p4 en datamaskin. raskt fA frem siste nytt om 

et hvert farby han har rundt seg. Informasjon det 

tidiigere tok dager Zt skaffe, fra fangstdagbeker, om 

fangst- og seilingsposisjoner eller annet, kommer 

fram DA skiemen i let av sekunder. 

wmm - =M 

Emlringer av arbeidsprosesser 

Men og& i andre ledd blir det endringer av arbeids- 

prosesser. W fiskeren p& feitet, og kontoristen 

saigsiagel mA innstille seg p4 det. Bokstaver og tall 

byttes ut med bits og bytes. m det heter p& data- 

spr&et Papiret forsvinner i enda st0rre grad. og 

mer ad blir brukt foran ~skjemienæ. Men, som vi 

skal se; er formidable. 

Slik situasjonen er i dag har meningene miklt sagt 

vært delie dr det gjelder de fangstdata som samles 

inn. I en pressemelding fra Havforskningsimtituttet 

10. januar i Ar, heter det for eksempel: 

uupAliteli fangstoppgaver har forskerne forsekt B 

erstatte ved hjelp av kostbare forskningstokt. Men 

slike iiskeriuavhengige data kan for mange fiskebestander 

aMri bli noen fullgod erstatning for gode fiskeristatistikker~ 

. 

Sentrale dokumenter 

De cakalte sluttseddel&kumentene er helt sentrale 

for de fangstdata forskere, myndigheter og kontroll- 

instanser arbeider med. Fiskeristatistikker baseres 

for en stor del ps! dem. De utierdies av selger og 

kj-r etter avsluttet leveranse fra fiskefartøyene. 

Selve slutisedlene fra fiskefartmyet til fiskesalgslaget 

inneholder opplysninger om fangstfeit, fiskeslag, 

kvantum, for Zt nevne noe. 

Feilaktig utfyilktg av slutbeddel-dokument f&r inn- 

virkning p& fangststatistikken. Det kan skje om lever- 

anse av torsk blir oppfwt feilaktig som sei. Gjennom 

fangststatistikkene f r havforskerne da for hnyt regis- 

trert uttak av sei. Slik kan de komme til A arbeide 

med feil grunnlag n& de skal tild fangstuttak av de 

ulike fiskeslag. 

En annen vikog -ing sluttseddel-dokumentet 

inneholder, er hvilket felt fisken er fanget i. Flere fis- 

keslag er i kvotesammenheng fastsatt med basis

FISKERIKOHTROLL 

uttak nord for W. Ved fiske etter det samme fiske 

slag star for 62" kan fisket etter arten være uten km 

ternessige restriksjoner. 

Man har og& 0nsket d gjm statistikkmaterialet sikrere 

og mer korrekt. Et annet m& har vært A f4 dette 

fortere gjennom alle airregangerm det skai passere. 

Dette gjelder helt fra havet, via salgslag, til det 

Fristende muligbet 

kan brukes av myndigheter, stabistikkfarere, samfunnsvitere 

og andre. Og selvsagt, alle helst i samme 

tilstand som &varene materialet skal fortelle om: 

Ferskest mulg. 

Tre prosjekter har Stait i fokus i denne sammenheng. 

Disse representerer det nye innenfor databehandling, 

og oveWng med satellier, som jeg 

nevnte innledningsvis. Prosjektene er; *Standardiseringsprosjektet~, 

*Sluttseddelprosjektetm og ~Elektronisk 

fangstdagbok*. I uStandardiringsprosjektet* 

har forskningsmiljaet i samarbeid med salgslag 

og forvaltning arbeii med d finne ornforentlge koder 

for alle fiskesiag og leveranseform. F-eks. torsk 

med eller uten hode. I dag har hvert salgslag sin 

kode, og dette skaper konverteringsproblemer i Fii 

keridirektoratet. =Sluttseddelprosjektet* og ~Elekb'onisk 

fangstdagbokm vil fungere som databaser. Kobler 

man til en ny tredje database som M r av fiskermantall 

og merkeregisteret kan de. eiter mitt 

skjmn. bidra til nærmest en revolusjon innen kontroliarbeidet 

Nedenfor vil jeg ta for meg prosjektene, og 

systemet for navigasjon ved hjelp av satellier mer 

En rekke tiltak detaljert. 

Dagens situasjon med store kvoteavgrensinger i forhdd 

til f v t , kan gjm del fristende d fm pA sluttseddelen, at fangsten, eller deler av denne, 

er tatt ser for 62", selv om den reelt sett er fisket 

nord for W. 1 denne sammenheng kan norsk arktisk 

torsk Mi oppfwt i sluttseddelen som fangst i Nordsjaen 

og slik Mi registrert som nordsj8torsk. 

Det forvattningsmessige konttollansvar i fiskeriene 

er i dag tredelt. KystvaMen har ansvaret for at gjeldene 

regelverk blir ovemddt i norsk Bkonomisk sone 

til fire nautiske mil. Fiskeridirektoratets kontrdhrerk 

har ansvaret for kontroll av fiskeriene innenfor fire 

nautiske mil. Salgslagene har ansvaret for d fwge 

opp kvoter, og eventuell inndragning av overfiske. 

I forbindeise med fiskapemjoner og fangststatistikker 

er det relevant B drdte eventuell ulavli dumping 

og neddreping av fisk, som et tillegg til selve 

fangstregiringen. I lengre tid har det veisert rykter 

og p8stander om slik aktivitet, særlig i makreilog 

sildefiskeriene. 

Det er Mi iverball en rekke tiltak for 6 hindre eveniueil 

dumping. 1 1991 har det vært inspekbm om 

bord i fattnyer under avviklingen av det famymguierte 

fisket eiier makmil. Erfaringene med ordningen. 

sB langt, er positive. Imidlertid mi en ta i bebakbiing 

at det kun er kapasitet til d holde inspekm om bord 

i et meget begrenset antall farteyer i en sesang. 

Av andre tiltak m er iverksatt er innfwingen av 

G6-avregning av kvoten for ringnotii81en. Ordningen 

bygger p8 at ei f m i en makrellsesong fAr fastsatt 

en maksimal prosent av makrell over 600 gram 

av samlet kvote. Innblandingsprosenten av makrell 

over 600 gram fastseites av Fiskeridirekmen etter 

anbefaling fra Havforskningsinstiet. 

«Politisk» beslutning 

Den innblandingsprosent Fiskeridirektwen bestemmer 

er en upolitisk. beslutning. Den bestemmes 

nemlig ut fra hva man antar er naturlig kvantum av 

makrell over 600 gram i en fangst. Beslutningen er 

altsd ikke resultat av konkrete mainger i den melle 

fangsten. 

FEW ordningen ble innfm viste det seg at mange 

fangster hadde en unaturlig htay andel av makrell 

over 600 gram. =Tilfeldigvis= betales denne bedre 

pA det store, japanske markedet enn mindre makrell. 

Ordningen har vært utsatt for en hiss debatt 

omkring hwmidt den fastsatte innbiandingsprosent 

har vært korrekt. Debaiten har vaert fmt særhg av 

den del av Uten som har fatt inndradd verdien av 

den fangsten som owskyter fastsatt innblandingsprosent 

av stor makrell. 

El&-e fangdagbeker 

Det er allerede igangsatt forcek med sikte p4 B inn- 

fm elektronsike fangstdagbaker i fiskefidten. Og& 

andre nasjoner har vurdert innfering av liende sy- 

stemer i sin fiskerifo~valtning. De f-r utviklingen i 

Norge svært neye. 

Prinsippet for elektroniske fangstdagbnker bygger 

p& et dataprogram der fargsten registreres pA en 

dataskjerm istedenfor papirbasert fangsidagbok. 

Det er innebygget en funksjon i dataprogrammene, 

som gjer det umulig d endre opplysningene etter en 

viss tid. Farbyets posisjon settes inn i den elektron- 

iske dagboksiden automatisk. Mannskapet kan ikke 

endre denne opplysningen. 

Ovetiiaringen av informasjon skjer ved hjelp av 

satellitt, fra fiskefldten til en mottaksentral for slik in- 

fornasjon i Fiskeridirektoratet. Etter mottak og lag- 

ring i sentral kan denne s& hentes ut av kystvaktskip 

og fiskeriforvaltnigen, f.eks. Kontroliverket. 

Meget store fordeler 

Fordelen ved d ta i bruk et slikt system er meget 

store. Inspeklam p4 et kystvaktskip kan i ro og mak 

sitte ved en daWcjem og velge ut de fartayer som 

er mest aktuelle for kontroll. I dag md inspektwen 

stole pA sin erfaring og sitt kjennskap til flhn, som 

li rundt ham. 

Infomiasjonene fra systemet kan og& gi rasjonali- 

Mngsgevinster n& fangstene som leveres, skai 

kontrolleres. Denne kontrollen har vesentlig beiyd- 

ning n& simelsen p& nye kvoter skal avregnes. Jo 

Muiigheter for forbedrioger 

bedre man vet hvilke kvanta som er landet. jo riktigere 

kan nye kvoter fastsettes. 

Norges Fskeiiforskningsrad har i en &rekke arbeidet Mindre fiskefamyer er i dag ikke pailagt faring av 

for B bedre kontrollmulghetene innenfor fiskenene. fangstdagbok. Arbekhpress og 0vrige belastninger

ville gi praktiske problemer dersom smd farbayer, 

som enmannssjarker d fere korrekt fangst- 

dagbok. I det farWykwteregulette fisket eiter torsk, 

er det likevel aiskelg d ha kontrdlmuligheter med 

fartqeb posisjoner. 

Man kan installere ferdskriver i den del av tisketi&- 

ten som ikke omfattes av fangstdagbokfaring. 

Satditter og skipsposisjon 

Global Positioning System, eller GPS, som er daglig- 

tale, gjer det mulig med satelliiekndogi d bestemme 

pouisjmwn til ethvert fartq over hele verden 24 ti- 

mer i d0gnet. 

Deite kan nd skje med en presisjon pA under 100 

meter. GPS systemet er @ full fart inn i kystfldten. 

Kobler man til en l& plotter, med elektiwiisk lagring 

av data for fart, posisjon og maskineri, vil det i eiter- 

tid være kurant d gennomgd f-ets ferd og ad- 

ferd. 

Et annet alternativ kan være d installere en WHF- 

sender, som er kodet om til en egen kanal, med 

selektivt oppkail og egen kode. Ved hjelp av en data- 

maskin med Weskjerm. kan kontrollinstansen kalle 

opp fmoden, for deretter d fd frem @ sl

FISKERIKOWTROLL 

utstedt de mdvendge dokumenter. kan kontomiedarbeideren 

ved elt Eastetryld

Fiskerimringens Felles Kompefansestyre: 

Fe/':? kraftt for ~ kt kr-- 

-'-, R- - - e! 

- 

-Vi @r fmt og fremst inn i kortsiktige utdanningstilbud, 

som ikke uten videre lar seg innpasse i den 

formeile utdanningsstrukiuren. Men vi satser pA tilbud 

som gir kompetansegivende utdanning og 

re Iwin. &t er &etaiatsleder May B% &h i 

Fiskerinæringeris Felles Kompetansestyre (FFK) 

som sier dette. Manin kan opplyse at brikkene d 

begynner & falle pA plass i FFK. som skal være et 

-an mellom organisasjonene innenfor 

fiske, fiskeoppdrett og fiskeindustn. 

- Vi skal omsette i praksis de tildidningene og tilta- 

kene som er skissert i =Handlingsplan for led- 

og kompetanseutvikling i norsk fiskerinæring*, al& 

ingen liten oppgave, forteller May Britt Manin. - Vi 

skal blant annet vurdere den totale organiseringen 

av -ende tiltak og arbeide for & skape 

fotStselse for dette i organisasjonene og i offentlige 

organer, sier hun. 

Informasjon 

Dette skai FFK gjm gjennom informasjon om prosjekter 

og andre oppiegg for arbeid med kompetansehevende 

tiltak i næringa, om forskni-er, 

infomiasjon til massemedia og infomiacjon for & skape 

rekrutWng. - Vi skal dessuten samordne og utvikle 

kompetansehevende tiltak. Dette er viktig for 

unr@ slesing med midler ved at man sitter p4 hvert 

sittnesaggjardetsammeutenkontakimedhverandre. 

V i har vi ansvaret for gjennomfaring av 

prosjekter. 

FFK har fatt ansvaret for & disponere midler avsatt 

til kompetansehevende tiltak over Fiskeriavtalen. 

I tillegg kommer eventuelle midler til samme fom&l 

p5 Fiskeridepartementets budsjett. Sttatte skal ga til 

tiltak som vil: 

sikre den videre utbygging og gjennomtering 

av voksen opplaetingstiltak i fiskerinæringen 

(t.eks. fagbrev, instniitterkurs) 

utvikle utdanningssystemet i næringen gjmnom 

9 fremme oppbygging w et helhetlig utdannings- 

og etterutdanningstilbud pi alle niv8er 

ut over grunnutdanning (videqkde 

skole), b8de for Mere, melkmkdan og fagpersonell 

nBi det gjelder spesial- og spisskom- 

Phn- 

Mdiatilmermhlrettetog~fonn# 

ling av msultatef fra fordming!+ og utvikling8virksomhet, 

samt at næriyyutmnremes behov 

ieiiem nh fram til forsknings- og uMklingsmlC 

ieene 

kbkgge kunmkap&&ovene i næringen og 

iremrne tiltak for 9 oppid samsvar mellom 

iraaringens kunnsltapsbehov og de iilkid som 

Mir gitt innenfor oppiærings- og utdanningssystem 

stimulere til at ny kunnskap tas i kuk og kom 

mer næringsuteverne til gode, f.ka dir det

, 

BOKIYTT 

FISKERI- 

POLITIKK 

I LOKAL- 

SAMFUNNET 

Bok om samfunnspolitikk og 

kyst sone planlegg in^ 

Norges Fisimrlag hr, med sintte in de dlrilte Kompeiansemidlene, 

nylig gitt ai boka 4lSMERIPDUnKK I 

LO~FUNUET- YnlW i la&llrg#fwd, m i g 

IbmIbrirp o# ~ i 8 i i I ~ i nBoka g ~ - som . er p1 

198 sider - er en gjenmmrwidert og opphidrsl versjon 

av larsteutgaven tom Lom i 1988. For 4 ddlle litre, 

er 1992-rlgwsn bli - i molseining Ul den d a larsteutgaven. 

Foffaiteren er Ragnar Sandbaslr tom har sitl dagliga 

viilra tom seksjonsleder i Fiskeridinldonta. 

Fiskarlaget har helt siden den myem pian- og byg- 

ningsloven kom i 1985 vært seg sitt ansvar bevisst. 

Fra og med n& av kan kommunene med denne nye 

bygningsloven i handa ta p4 seg s@tmbrw, vasse 

ut i de naere sjmradene og foreta mer eiler mindre 

bindende planlegging av arealbruken og regulerings- 

fornillene. A planlegge i kystsonen eller i sjeom- 

r*ne helt ut til grunnlinjene har felgelig bli en ny 

beskjeftigelse selv om dette i og for seg ikke er noen 

ny planleggingsforn, sier ferstesekretær Ame R. Sil- 

seth i Norges Fiskarlag til Fiskets Gang. 

Videre gir ogsB den nye, kommunaliserte havnelo- 

ven av 1984 kommunene starre rett til B fatte egne 

beslutninger om utbygging og forvaltning innenfor 

havnedistriktene. 

Men kommunen WI ikke planlegge helt i ired. Vi kan 

her og& tale om sektorint- inntogsmarsj. 

Slik at det f.eks. for fisk&wahi~igens vedkommende 

kan Mi nadvenag & bnike b8de sahamsfiskelovenogoPpd-~stemmeiseneiseiveplan-ogbygnnigskven,tortsetter 

Siiseth. 

Mblseaingen med siik amalpblegging i nære 

o m W er A legge fomddene %I rette siik ai en 

unng8u koniiilder meikm de ulike bnikerinbmsme. 

Etter plan- og bygningskven har kommunene ansvar 

for at brukerinteressene blir tatt med pB iBd i 

piankggi-. De har videre en infornissionsplikt 

oveitor de bemrte parter, at de skal 

ha muligheter til & giwe sin innRytelse gjeldende. 

L Håndbok 

i 

RAGNAR SANDBEK 

i lokallagsarbeid og 

Svært mange interessegrupper er kommet pA banen 

som fremtidige brukere og rettighetchavere til kystco- 

nene, i tillegg til f.eks. fiskerne. Heretter vil det være I 

opp til den enkelte borger i kystsamfunnet selv B 

ivareta sine interesser gjennom B delta i de lokale 

demokratiske beslutningsprosesser, oppfordrer Sil- 

seth. 

Norges Fiskarlag har i flere Ar arrangert flertrinns- 

kurs i =Lokal samfvnnspolitikk og kystsoneplanleg- 

gingm, hvor denne boka ligger i bunnen for kompet- 

anseoppbyggingen. I Ar er kurstilbudets miilgruppe 

utvidet til - ved siden av fiskere og fiskarkvinner - 

ogcd ii gjelde fiskeoppdrettere, fiskerirettledere, med- 

lemmer av kommunale fiskerinemnder, medlemmer 

av fiskeristyrer, kommunepolitikere og kommunalt 

ansatte bBde fra rådmannskontorene og planleg- 

gings- og havneforvaltningssektoren, sier førstesek- 

retær Ame Silseth. 

Og SA noen utdrag! 

Øyvind MArvik har vært formann i referansegruppa 

for dette prosjektet. Vi siterer fra forordet hans i bo- 

kas førsteutgave: 

D 

-1 gammel tid var kystsoneforvaltning er greit 

anliggende. Praktisk og brutalt. 

Sjøkongene ble enige om hvem som skulle rd over der 

som kl til babord. og hvem som skulle rd over det ril 

styrbord, rufr de seilte nordover langs kystlandene. 

Skulle de likevel ha oversett et eller annet pikant konfliktomrdde, 

sd løste de det enkelt, og en gang for 

alle, med holmgang. I alle fall ble det en gang for 

alle, for den ene ...... 

I nyere tid har jiskere og sjøbønder levd og drevet 

trygt under jiskeridirekt0ren.s stødige forvaltning i 

kystlandskapet. 

Når vi eiter noen år har praktisert prim~rkommunalt 

høringsdemokran' i kystsona, vil nok adirektørpepoken 

framsd som litt av en fowalmingsmessig gullalder. 

Det er nemlig ingen selvfølge at omorganiiering 

farer verden og oss framover, det gir kanskje bare en 

føleke av framskritt. Vi fdr se.

Svart mange interessegrupper er kommet pd banen 

- -- 

som framtidige brukere og retrighetshavere til kystso- 

na, i tillegg til jiskerne. 

Heretter vil det vmre opp til jiskeme sjel c4 ivareta 

sine interesser gjennom d delta i ei detaljrikt og mang- 

slungent bkaldemokrati. 

Jeg håper at boka blir til nytte. At den kan bidra 

til at begge parter kan vme i live pc4 holmen etter at 

konflikten er lest. r 

€D 

Ragnar Smdkk, forfalteren, sier i sitt forord b1.a.: 

-Vi er nb inne i en brytningstiti for kommunene. 

1992 vil nok bli kommunerefom dr. 

Regjehgen h den 28. februar 1992 fiam fornlag til 

ny lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 

hvor - . . for d sitere ko- 

KjeU 

Borgen: *Økt komnwdt selvstyre, st~m jkksibikt 

og en Wmere poli&mok er stikkordene for &n nye 

agmdhw for Kosnmrurc-Norgc,. For spesielt Uitcresserte 

vil jeg vise til NOV 19W:I3 - aForshtg til ny 

lov om kommuner og fylkeskommunerc, og tu 0t.prp. 

m. 42 (1991-92). 

Frikommunefors~kmc de siste drene danner et viktig 

fundment for den nye kommuneloven. Svart mye 

av da som er upr~vet, er kommet med som pernipnem 

ordninger i den nye loven. 

BOKHYTT I 

Men mange kontroversielie sp#rnmdl raes ikke opp 

i &n nye kommuneloven. BIonr annet er ikke forslag 

om kommunesmlding med; helkr ikke den be- 

budede misjonen av ko- inntektssystern. 

De@ vil komme i egne saker senere. 

I &per av v&en kcmmmer ogsd innstiUingen fra 

* . 

i%mhamen-utvalget. (Itandlingen ble avgitt 20. mai 

I992 som NOV 199215 - * Kom- og fvlkesinndelingen 

i et Norge i forundringc,, (rexIakt0rens anmer-). 

Den har VW& kommune- og fylkesinn- 

&Ungen, og n antydet d bli like dramatisk som Scheikornit&ns 

innsti&ngerj?a 30 år @ake i tiden. 

En&ligskol &t ogsd beffes valg nbr &t gjelder 

jimksjonsforkUngm mehm stat, fylker og kommuner, 

der Sarug fyIkcckommunene iigger utsatt til. 

Den loknle smt#o?whingen og fyl-nes 

fiurkrjon -ra ikkc i &n nye ko~bven, men 

det er skrevet interesante NOVer om disse sprrsmdlcne; 

$eks. NOU 1988134 - (Gode. langsiktige utbygging~m#mirew 

og NOU 19%3:38 - *Nye mdl og retningslinjer 

for Mormer i lokalforvahingenr. 

Brymikger og reformer strir nå formelig i k@ pd &n 

~itenskapeligc dagsorden og i Stomhget. Men 

mcsqmim av &tre kan ikke gjennomf~res og tre i 

kmft f~r lokalvalget i 1995. Sd nå er det bare d fblge 

med og ikke lia seg forvirre alt for mye. Det v& 

v e alt for ambis&t og mt ut sagi nesten mulig d 

forespeile Leseren og lokaliaga hvordan aUe disse forslagene 

Smrtinget skal rrr stilling til vil arte seg rent 

Denne boka er et resultat av et behov som opprto teknisk i de@ for lo- og handhgstnUjØet 

i forb&ke med omorganisering, det vil si innfØhg 

nurdt&tfp.Akkwor~-imars1992-viliallefall 

av det nye forvaltnings~t som kjennetegnes av ikke jeg komme med noen fosir. Av den gnuvi blir 

~rdemokrati og forhandlingsp~ing. 

revirjonen av disse tmtouu noksd sRdnsomme. 

Et behov pdberopt av orgOniFasjonspouakcre og Men mitt budskap er: Utover i RI-dmu vil fondorganisasjonsbyrdkrater 

langs hele kysten. 

ningen av lokalsamjkmet og mznnilj@t vdrt bli noksd 

Boka er ei håndbok, det vil si den er f~rst og fremst anneriedes enn i dag. Og ikke minst: Den nye loven 

ment d vare tilgjengelig og for hdnden, ikke til d la- vil bli et viktig disaiktrpolitisk verkt~y til utvikling av 

res og lap i dnden. Den skal kunne vare for h- 

demokrati og cffcktivitei - et vcipen h forsvare seg med 

&n som vegviser og infornrasjonskiide i stikkord- og i kampen om bosc#irpg - og forberehn til ny komekmpelfonn. 

En slags kystsoneplanleggingens og -. 

lagsarbe- *Den Norske Los,. Altsd et hjelpernid- I kystsonep~ av boka har det også skjedd en 

del til et eUers godt sj~mannskap. 

&l nye iing. Det viktigste er nok at virkeomrddet i 

Boka er i seg selv en erkjenneke av at lokaham- plan- og bygningslovens g l har blitt utvidet fra havnefwnsjorvaltni~en 

er blitt temmelig kompliiert. dismmkt og ut til grunnlinjene.. . r D 

Og SA avrunder vi med en smakebit fra ferste 

kapittel: 

#Norge har en geogrnfi som narmest roper p6 

et mangfold av dialekter og avgrensede lokalramfwn. 

Grensene kan vare fjel. daler, elver, sund, gyer og 

myrer. Regjert av h~vdinger og smdkonger. Et slags 

lokalt selvstyre i hver bygd. Innsynet i denne typen 

lokatfowaltning -som pd ingen mdte var sarlig &mo- 

&&k - var sd som sd inntil Harald Hdrfagre samiet 

Norge til ett rike d dr 800 errer Kristus. 

Sd kom rddeh&mn og dansketida. Andre akt@rer 

kom inn pd banen for d holde det lokale selvstyret 

i Øret. Embeamennencs inntogsmarsj. Byene @k et 

slqgs selvstyre pd utvalgte borgeres premiser pd 1600t&%. 

En lilrwnnet bygdeordning hvor utvalgte W- 

der opcmw som rddgim, b& innf~rf pd 1700 tallet. 

Etter hvert ble kommuttefowallningen og de geogr@ke 

gnnsene for &e helt kaotiske. 

Som et resuh av EidsvoUfornmnUngen i 1814 kom 

sd forma~skapdovene i 1837. Denne loven - som 

mange regne^ for nesten like vesendig som selveste 

Grumioven - tok sikte pd d innf~re et visst kommunalt 

sehiyre. A M Forwlrnmgsoppgaver ble over- 

~tillokalcotganer(kommunu)som&~tav 

lokou valgte tillimunn (b-rer)... D

m- 

HAVBEITE 

Havbeite i Alaska 

Verdens iakseproduksjon 

ToWfangWproduksjon av laks (atlantisk og stille 

havslaks, inklusiv oppdrett) i verden er stipulert til 

1150 tusen tonn i 1991. Pink, Chum, Sockeye, Coho 

Roifbigakang~~var)1anti- 

~ i u r ~ l ~ k a n w 

og Chinook er Stillehavsartene 

l ~ l ~ 

som det totalt taes 

til~tnnibri~niwtrirligi~#i&, 

over 850 tusen tonn av, derav er Pink Salmon stBiSt 

i volum med 41 0 

tonikt w til mite. 

tusen tonn i 1991. Den atlantiske 

' 

laksen sto for 

En spesiell tildr til naf#e.s bonril i Aktb, 

ca. 220 hisen tonn i fjor. For Stillehavslaks 

Auba &bl Meyer, ran bidro d#a til iiin avbla 

ansl& andelen for havbeite til 400 tusen tonn. 

med Syet, 

mgf opelolkliAhhUe~~nrd 

Alaska og Japan som de viidigste akb 

vdibll irfonn#jar. 

m. Andelen er stipulert av oss, og er usikker. Anslaget 

bygger pil en sammenstilling av ilere uavhengige 

og tildels muntlige kilder bade for utsetting og fangst. 

Sisrlig er tallene fra Sovjet og Japan mer h betrakte 

som anslag. Totalt sett regner en med at det ble 

utsait ~fIdt 5 milliarder lakseyngellsrnolt i 1991. 

Laks som produkt vil antakdy smelte mer sam- , 

men mot et produkt i flere markeder i verden. Øns- l 

ket kvalitet, bearbeidelse og pris betyr mer i flere 

markeder enn lakseart. apinkm kan f-eks. bli en konkurrent 

i Europa p.g.a. lave priser. Dersom produktet ~ 

fryses ned straks, er kvaliteten fmsteklasses. Fryse- : 

kapasbt er imidlertid begrenset i Aiaska. 

Det bie anslatt at det er en overproduksjon p4 

minst 100 tusen tonn i forhold til reelt markedsbehov. 

Noen eksempier pi3 dette er p frossenlageret 

i Norge; i Alaska bie det nevnt eksempler som dumping 

av adaiiigm fisk samt federalt opplptap til hjelp 

for trengende i Russland. 

Atlanhic og Sockeye er de mest betaite av d i 

artene, mens Pink er desidert lavest i verdi. Ph fiske 

markedet for publikum i Vancouver var det n& felgende 

utdgspriser: 

I I 

Atlantisk laks 

(lokalt oppdrett): 6,00 can. dollars/pund 

Spring Chinwk (vill): 5,90 e# 

Coho: 4,Oo a 

Det ble fra flere påstatt at de store prisforskjellene 

egentlig er mer et spsrsmål om tilgang, distribusjon 

og bearbeiding enn egentlig smaksforskjell. I blindtester 

ble det phthtt vanskelig & kjenne forskjell på 

fersk vare av de seks nevnte Iaksearter. Til fisker 

ble det ifjor betalt helt ned i 0,12 dollar pr. pund, 

eller ca. kr. 2 pr. kilo for pink. Her ligger store muligheter 

for et rimelig og godt rhtoff, selv om phne 

i 1991 var unomiait lave. 

Mr det gjelder bearbeiding er det en tendens i 

USA som ellers i verden mot ferske eller frosne pm 

dukter, helst det ferste. Hernietikk, særlig laget av 

pink og chum, har vært Alaska-fiskets pilar i hundre 

Ar, ansees r& som noe gamrneidags i markedet. 

Hermetisert laks er redusert med ca. 60 prosent de 

siste ti Ar. Av verdens laksefangst/produksjon 1 

mill.tonn omsettes ca. 40 prosent i verdens strarste 

fiskemarked, Japan. USA spiser ca. 16 prosent, 

mens Frankrike er nr. tre i verden med ca. 6 prosent.

HAVBEITE 

Elleis kom det fram at kombinasjonef meilom opp 

drett og vill-fiske er rtmhmdQ dersom lerslonarkedet;somerdcende;skal#ti~kDeterildue 

villndcp&marksdetfradesembwtiImars,mednoen 

fBwintak0ppdrettharenstorfordelmed~i 

tetileveringogmerplanmessigprOarksjun.nisene 

er r4 lrYdlertid wider reelle kosniader i Europa, 

PNP(PrivateNonPmiit)IdekkerSerstBiforutsetting 

av rwidt 75% e k 1 niilliard iaks (1991). PNP systemet 

hadde sin opprimei9e i Cordova. der en gnippe 

fiskm dannet PiSnce WSUiam Swnd Aquaculture 

Corpodon (PWSAC) i 1974. Mglet var B drive utsetmens 

NorbAmenka fortsatt har bra priser. Oppdrettspris 

for Atlantisk laks var ca 45 kr. kg i mai. 

firigogforslaiirigforBsilwvillakseniPWS.Det 

juridiske gtunnlagei for PNP ble sB vedtatt av myndigMene, 

og &ite idddwte en *limited enby* (li 

serrsordning) i 1976, og idag er det syv reginale gla- 

NadqpPs&betydniug-Alaska 

Laksefisket har i alle lider vaert w i for de innfedte 

(aleutter, indianere og eskimoer) og senere for de 

nisasjoner som PWSAC som proaiserer laks i 22 

for egen hesting blant medlemmene. . . 

Styrene i disse PNP orga- be& av 

omr&f& vwgste immsgwm, b8de fiskere, 

huite. Alaskavarjo nissiskomdde til 1867. daom- ~,spoitsfwemigaretc.LismsmeforBfiske 

r&etblekieptavU§Afor7mUl.doltai8.Lalesefisket 

nwibragte til sammenlikning samme Wi sum rundt 

dr 1900. Lakseutsetangeri Alaska haren lang hislorie, 

over 100 h. 1 1891 bie det utsatt 0,s million fisk 

basat pB inkubering av 2,s milrm sockep egg. 

HemietiklQndustrien hadde en viktig rolle i de tidlige 

utsetorigene (som idag) i Alaska, p.g.a indusbiens 

storebehwfwhskogforstorbeskatningsomfage 

av dette. I &r 1905 bia det f.eks. i Aiaska nedlagt 

45.000 Bonn laks hernietisk 

Til sammen bie det iijor utsaii ca. 1.3 rnilaarder 

moWyngd, derav 862 mill. pink, 374 mill. chum, 69 

miil-wckeye. 16 mill. coho og 7 mill. chinod~ Hvis 

~harenvieraimarl

HR. 7/8 

1992 

HAVBEITE 

i 1991 enn i 1990. Dette betyr at systemet med 

acost-re co ve ty^ er i finansielle problemer p.g.a 

svært lave priser i 1991. 

1 1991 nae laksefisket totalt sett i Alaska rekord 

med 157 millioner hk, ca. 330 tusen tonn til en fmtehandmerdi 

@ 309 mill.dollars. 1 1990 var fangsten 

309 tusen tonn til en verdi av 540 mill.doilars. 

Laksens store betydning i Alaska illustreres gjennom 

det faktum ai WsteMs-verdien i 1991 utgjorde 

ca. 5000 kr. pr. innbygger, eller omtrent det femdoble 

pr. innbygger sammenliknet med den norske oppdrettslaksen. 

Havbeite ved storskala utsettinger er 

forklaringen @ minst en tredjedel av ei totalt h- 

ium pA 330 tusen tonn. Rent produkcjonsmecsig har 

utsettingene væti en stor suksess. For de kommersielle 

fiskere var 1989 og 1990 gode ar, mens 1991 

var et svært daig Ar for fiskerne i Alaska, med store 

problemer med kostnadsdekning. Bortsett fra dette 

&et m& en konkludere med at havbeiie i Alaska 

har vært et veliykket l& for a styrke et truet næringsgrunnlag. 

Sp0rsmBiet er jo om biologisk suksess har 

overskredet makedets bæreevne mer enn naturens 

m.v. for fa sttarre andel av verdiskapningen. Delte 

arbeidet mrniter motstand fra de iradiie mottakere 

av rimelig laks, særlig har hermetikkindustrien små 

marginer p.g.a. sviktende marked. Ofte er fiskerne 

baereevne. Det er fortsatt overproduksjon av laks i 

verdensmslestdd

UtseUingenes suksess har virket til B drive 

prisene nedover. Det eksisterer ikke en 

situasjon pB Medsiden som gir grunnhg 

for Optimisme @ heit kori sikt. Utfra 

et amet og mer langsiktig percpektiv synes 

programmene i Alaska d represmere 

&om muligheter for (fofhoklsvis) billig produksjon 

av et godt fiskedstoff. 

Chinodc kan med dagens beskatning 

SannSYnlii karakterisem som marginalt 

hnsomt, evt. ikke lannsomt. Mens coho 

okommersieltseQtogs8~M g ~ ~ ~ e y e k a n t y k k e s 

Og& her er det sannsynlig at det vil opp 

o~erpcoduksjon og prisfall fordi dagens 

diStnbusjond

MARKED 

Det franske markedet for videreforedlede fikeprodukter: 

FRANSKMENN 

SPISER 

ALT ! 

av 

Marie Christine Monfort 

Økonom 

International Fishenes Products Consultant 

Til forskjell fra ferske fiskeprodukter skal vi her se 

p& videreforedlede produkter som er hemiebiserte, 

frosne, mykte, tmirkete eller lignende. 

Totalmarkedet for aikkeferskeæ eller viderefored- 

lede fiskeprodukter ble beregnet til rundt 590.000 

tonn i 1990. det vil si rundt 10 kg Mg konsum pr. 

innbygger i Frankrike. 

Sammenlignet med fersk fisk, er etterspmeien 

etter foredlede fiskeprodukt relativt dynamisk og i til- 

legg utf0relsen varierer sterkt med foredlingsmh. 

Tilfarselen av foredlede fiskeprodukter i Frankrike 

karakteriseres av stor variasjon i tilbudet av fiskeslag 

og i oppskrifter som blir bnikt, basert p& de rike og 

raffinerte kulinariske tradisjoner i Frankrike. Det er 

og& stor variasjon i presentasjonen av produktene 

takket være produsentenes mske om utvikling av 

produktene. 

Foredlingsformer 

Vi skiller mellom tre typer foredlede produkter: 1) 

hermetikk, 2) frossen fisk, 3) kjøite produkter som in- 

Iduderer r*, Wet, saltet og andre kjeite Zskepro- 

dukt. L 

Fordelingen mellom foredlingsfomier (fig. 1) viser 

at frosne og hermetiske produkter dominerer mar- 

kedet med henhoidsvis 45% frosne produkt og 44% 

hennetikk, mens kjraiie produkt bare har en markeds- 

Fig.1. TbeMafketW~Serfoedby~on 

IYlda in l= (in Volrnie) 

l

andel p& 11%. Detteer resultaiet aven langVang 

utvikling hvor hemwiWwkedet har vært stabiit, 

mens markedet for frosne produkt har akt raskt. I 

tillegg til de tradjsjonelle reykte og marinerte produk- 

tene, har markedet for kjdte produkt hatt en ~boomm 

i det siste og utsiktene framover er gode. 

To&& domiflmer 

Det ble konsumert rundt 260.000 tonn hernietiske 

fiskeprodukt i 1990. Dette gir 4.7 kg pr. person. Hermetisk 

tunfisk dominerer maricedet med et konsum 

p& ~ ndt 100.000 tonn siste b. Salget av hemieask 

tunfisk har akt jevnt med ca 7% Wg fra 1976 CI 

1987. Senere har det vist en mindre 0kning. Nye 

produkter, som tunfisksalat (tunfisk biandet med 

gmnsaker) km p4 markedet i slutten av syttitaliet 

og det styrket ettersperselen. SAUPIQUET var det 

farste firmaet som tilW tunfisk med flere forskjellige 

sauser og salater. Senere kom tilbudet om hermetiske 

ferdigretter basert tunfisk p& markedet med suksess. 

Disse porsjonsboksene (300/-) inneholder 

MARKED 

fisk og saus, og en del av dem og& gmnsaker. 

Trass i nedgang i inntar hernietiske 

sardiner andreplassen blant disse produktene. Uheld 

i har sardiner et &g rykte blant franske konsumenter. 

Salget av iv i dje har gatt sterkt 

nedover, mens andre produkter som sardiner med 

piddes, med sitron og i tomatsaus er Mi mere populaere. 

Helier ikke introduksjon av nye oppslaiftet eller 

en nasjonal -je nylq ser ut til 4 &e 

konsumet av hemiebiske sardiner. 

Makrell er det fiskeslaget som tar tredjepiass pA 

li over konsum av hermetikk. Det blir konsurneri 

rundt 30.000 tonn Wg i Frankrike. 

I tillegg til d i ledende produktene blir franske 

forbrukere tilbudt ti kjqm hermetiske reker, krabbe 

og laks (mest Stillehavsiaks). 

Hyiievarer dier hermetiske ferdig-ditider basert 

p4 fisk er noe nytt pA markedet. De ble lansert av 

store matvareprodusenter p4 jakt etter vatiasjon i 

produklspekteret. Torskefisker, laks, tunfisk, skjell og 

reker er de mest bnikte artene i denne industrien. 

Oppsitriftene innehokler 20% CI 30% fisk i retter som 

best&avfisk, sausoggmnsaker.40% Cl60% fisk 

i retter som bare innehoider fisk og saus. 

Introaiksjonen av d i nye opp&iftene har sakte 

fomyet dette gamle og trarlisjondle markedet. I iillegg 

har nye oppbevaririgsmetoder (temioformede 

pbstikkbokser, forsegiet med aluminium) og pakninger 

(fi&argede etiketter) betydd utvikling p& om- 

*. 

Produktenes opphav 

Produksjonen av hernietiske fiskeprodukter i Frankrike 

elde jevnt til ~ndt 120.000 tonn i slutten av syttihm?, 

men har ikke utviklet seg senere. 1 1990 produserte 

iranske hennetikkfabrikker rundt 110.000 

tonn, mest tunfisk med 52.500 tonn, 19.300 tonn 

sardiner og 30.300 tonn makrell - noe som samlet 

utgjorde 85% av den totale produksjonen. 

Importen spiller en dominerende rolle i tilfrnien 

av fiskeprodukt til Frankrike. Importen utgjer ikke 

bare et tillegg til fransk produksjon av tradisjonelle 

arter (tunfisk, sardiner, makrell). den supplerer og& 

maikedet med hermetisk laks, skjell og krepsearter.

MARKED 

Frosne produkter 

Det totaie markedet for frosne fidceprodukter, alle 

produkter og aiter inkludert, ble beregnet til rundt 

mens Stillehavslaks har Mitt marked& p4 denne 

maten i lang tid. Salmo salar seiges n& enten hel 

(sd sterrelser), i fileter, i porsjoner, vakuumpakket 

eller ikke. b8de av d i r e r og under private 

meiicer. Restriksjoner i kvanaimet av tradisjonelle 

atter har hjulpet pi3 introduksjonen av nye arter som 

260.000 tonn i 1990. Etlerspaselen etter frosne fis- &-Siiltehavs Hoid, Orange Roughy, SBi=Stillehavs 

kepiodukter har &i med et gjennomsnitt pA over breiflabb og andre afrikanske arter. 

lO%i&etdesiste~.PAdenene~har Markedet for oppdrettet fisk er det mest dynamiske 

rnarkedetforfrosneproduktutvildetsegrsslddeto av aWe. En av to husholdninger jevnhg porsjosisietihneogsjemat~81a~p&dennesiruktur- 

ner av oppdmet fisk. Snakker vi om barnefamilier 

endringen. PA den andre siden nyter irossen sjanat Ipaper 85% av disse jevnlig oppdrettet fisk. Flere 

godt av den posiaive holdningen til fiskeprodukter produkter blir tilbudt franske konsumenter, inkludert 

som naturlig og alett. mat I tillegg har frosne ikke porspnsfisk, fileter og fiskepinner. Disse produktene 

produktei den fordelen framfor ferske at de ikke trenger 

iang tilberedningstid. 

&te sin markedsandel med 20% fra 1989 til 1990. 

Salget av oppdrettet fisk i -Ise var 

ikke godt i 1991, og for fde gang &e ikke eiter- 

VIllbdr 

Dentotalee~etterVillfisk8kerfarhverl 

& som g&. NA biir den tukrdt i fomkjellige versjoner. 

VilW Mir solgt enten hel, i stykker eller som fiieter. 

De artene som blir tilbudt slik er europeiske 

ahvit-fiskæarter (totsk, sei, uer) og flatfisker (tunge, 

spwseieri. Denne nedgangen skyfdes, ifialge 

ter, den generelle stagnasjonen i konjunkturene en 

har hatt siden Goif-krigen. Men og& &ingen i d- 

vareprisenepBtorsk,sei,AlaskaPoliodcoglysirig 

har bidratt til stagnasjon i eibqmeh. For I slirnulere 

eitempmeh har produsenten8 lansert nye produkter, 

nye mater B tilberede fisken p& nye former 

mdspetb.flyndre).Laksselgesentenheleilerikoteletter 

og som filet. Norsk laks (Salmo SaiarIAtlantisk 

og tiltalende pakninger. De to siste Brene har de ledende 

produsentene (FINDUS. IGLO) og& investert 

Laks) kom inn pB dette markedet for noen f& Br siden, mye i reklarnekampanjer.

Markedet for frosne krepsefisk, som domineres av 

reker, eksploderte under den massive introduksjonen 

av frosne oppdiettsreker i Atii8i.ene. Import av w- 

ke reker fordoblet seg fra 1985 til 1990, og nadde 

30.000 tonn til en verdi av 1.3 milliarder franske franc 

i fjor. Dette ut* en voluming p4 57.5% og 50% 

vefdiiing over de siste 5 Ar. De feiste tropiske 

rekene som kom inn p& det franske dedet. kom 

fraAftika,hovedsaldigfraSenegalogbkkgash, 

Dereiter kom de kjente asiatiske asvart tiger= rekene 

fra India og en del andre ser4 asiatiske land inn 

p4 markedet. Til slutt, i 1990, ble den star--amerikanske 

~Penaew vanamei= fra Ecuador lansert p4 det 

iranske marked i store kvanta. Senere har den tatt 

en domiirende del av markedet. 1 1990 kom 12% 

av importen av tropiske reker fra Ecuador. N4 Mir 

d i produktene importert i frossen fonn og Mr 

hovedsaldi9 solgt kokt og kjdt. Disse rekene blir 

koM av franske foredlingsbedrifter og sdgt under 

betegnelsen *kokt i dag*. 

Salget av norsk hummer viser fin &ing di n& 

de innenlandske fangstene er begrenset og importen 

eker. 

Salg av hummer og humrnemaler &er og& jevnt. 

Frosne utgaver Mir regnet som billige alternativ til 

levende hummer. Konsumet av d i - 

iene er konsentrert til slutten av ht. Seatood Products in France 

by FTeservatlon Mode 

FWIN CEIUPD CAHWID 

Ferdigmat 

MARKED 

Ferdigmat basert p& fisk kom inn p4 markedet for 

25 &r siden med den kjente FINDUS afish a la bordelaise= 

oppskriften. Dagens marked næm seg 

45.000 tonn. Dette markedet profiterer p4 den nye 

og &ende intemsen for lav-kalori mat. Rundt 45% 

av husstandene k@per jevnlig frossen ferdgrnat. I 

blge eksperter er det et stort potensiale for vekst i 

markedet bkie Mant de som er kunder og de som 

aldri Iq8per slike produkter. De ikte vanlige arter 

er~-altersomtorsk,sei,AlaskaPollodcoglysing. 

~angel'pi d i tradisjonelle artene har ftwt til 

krav fra forkukerne om nye produkter. Det har f& 

produsentene til 4 ta i bruk eksotiske arter som afrikansk 

abbor fra Nilen, New Zelands hoki og afrikansk 

iiyndre. Laks er i den senere M bli en del 

av dette markedet, men fortsatt bare med noen fA 

produkt. De Reste frosne ferdigmat-pmduktene er tilpasset 

ettempaden etter matretter for 1 til 2 personer. 

De veier mellom 250 og 450 g. Nylg er og& 

farnilirsjoner p4 rundt 1 kg Mi lansert p4 markedet 

med siof suksess. Disse produktene har i dag 

m a. 25% av det totale Ujiist-markedet 

De ledende i markedet er store produsenter som 

FINDUS, MIKO, EURAUM, UNILEVER. Det er interessant 

4 observere HEINZgruppen sin suksessrike 

inntreden p4 cietie markedet med WegM Watchers 

produkt. 

surimi baserte prodrikter 

Frankrike er det markedet i Europa som forbruker 

mest surimi. Ettersparselen i 1991 ble beregnet til 

rundt 15.000 tonn, 10.000 tonn ble importert som 

frocne produkt. Det mest populære produktet er 

-crabsii&=, men i den senere tid har andre etterlig- 

ninger av sjmat (skjell, hummer) kommet p& marke- 

det. Frankrike etterspar ikke bare &ende kvanta av 

frosne surimibaserte produkt. de ettersper og& 

&ende tilfamler av r& surimi til innenlands produk- 

sjon av ferske sjemat-erstatninger (beregnet til rundt 

4.000 tonn i 1991). 

Kjlte produkter 

Til gruppen kjeite, foredlede produkter harer produkt 

som enten er rw, twket. saltet eller marinerte. 

Karakteristisk for dem er at de har kort holdbarhetstid. 

Vi inkluderer og& mer rafinerte tilberedninger 

basert d sj0rnat som salater, pateer og ferdgretter. 

Dette produktspekteret. som utgjorde 70.000 tonn i 

1990, har EM sterkt de siste Arene. Framtidsutsiktene 

er lyse og bredden i tilbudet blir utvidet med nye 

produkter og nye m e r fra &r til Ar. 

Det heller trridionelle markedet for mykt fisk er 

steM dominert av mykt laks, et produkt som har 

hatt en forbntksslcning p4 100% i brene fra 1985 til 

1990. Fransk laksereykingsindustri er relativt viktig. 

Rundt 20 bedrifter produserer 15.000 tonn i &et. 

F0lgelig tar industrien imot mer enn 20.000 tonn i 

gret.

MARKED 

&j@it ferdigmat 

Produksjonen av kjdl ferdigmat har utviklet seg i 

&i&ene, bhni annet ved introduksjon av vakuum- 

pakking. Denne telaidogien ble tait i h k 

iUSAisekstirlrene,ilabora~til 

en del produsenter av utstyr til 

Det ble ingen umiddelbar suksess. 

I midten av sytahne bie den tatt i bruk 

i Frankrike av den beremte kokken Georges Pralus 

i tilberedning av delikatesser. Snart ble flere kokker 

interessert i teknikken. Det bie ogs8 matvamprodu- 

senter. Den indusnielle tilpassingen av teknikken ble 

gjort tidlig i W h e og de faste produktene ble 

lansert av FLEURY MICHON. I felge kokkene passer 

denne teknikken spesielt godt til sjwnat fordi den tar 

vare p& smaken, aromaen og konsistensen i ingredi- 

ensene. 1 tillegg har interessen for sunn matlaging 

og ~letteæ mAltider styrket utviklingen av fiskebaserte 

produkt. Industrien hevder at mndt 30% av alle vaku- 

umpakkede produkter pa det franske markedet er 

basert p4 sjmat. Disse produktene blir regnet som 

delikatesser og blir betalt relativt godt. De oppnlr 

priser fra 80 FF til 150 FF pr. kg. Prisene pr. pakke 

varierer fra 18 FF til 30 FF. Industrien har utviklet 

produktgrupper av hagpris arter som rødspette. tun- 

ge, skjell, breiflabb og laks. 

1- indusbi 

Fiskeforedlingindustrien best& av rundt 200 bedrifter. 

Da er ikke m4 bedriiter talt med, heller ikke 

bedrifter som har sjwnat som 

en av mange brukte ingredienser. 

Det er veletablerte s@matprodusenter 

som er markedsledende 

i alle deler av 

markedet; hernietikk: SAUPI- 

I 23 LE (FINDUS + DAVIGEL), 

L I 1 

QUET, frosne produkt: NEST- 

20w . "- c n* I.?. chULZ mykte produkt: CHEVANCE, 

LABEYRIE, marinerte produkt: 

"&pr 

r*+ Gr 

h 

DELPIERRE. Deres konkurransestyrke 

ligger i at de er 

l y e y 

g . 

bemntogiatdeevnerA 

handle med storskala distnbutiarer. 

Na Bker imidlertid kon- 

/ kurransen - 

p& 

innen- 

lands- og utenladmarkedet. 

Derfor har disse firmaene, for 

a holde sin posisjon, styrket 

innsatsen produktdi 

siering og utvikling. 

I denne sammenheng er det interesant a merke 

seg utenlandske bedrift& sin inntreden i fransk fiske 

industri. og ikke minst den avgjwmde rollen uten- 

landske tilftmler til det totale markedet for foredlet 

fiskemai i Frankrike. 

Betydningen av import 

Andre appetittvekkere av sjemat 

Den franske impotten av sjwnafprodukter kom i 1990 

opp i 737.000 tonn til en verdi av 14.9 milliarder FF. 

73% av verdien var met til foredlede produkt. En 

del av importen gikk til foredlingsindustrien, spesielt 

frossen tunfisk og sardiner til hermetikk og dypfrosne 

Wer med hvitfisk til fryseindustrien, men den delen 

av importen som $r direkte til markedet er viktig. 

Importens rolle er avhengig av institusjonelle og 

industrielle barrierer ved inngangen til hver enkelt 

markedsdel. (Fig. 3). 

Det franske markedet for hermetisk sjømat er 

svært avhengig av eksterne tiifercler fordi mer enn 

50% er importert. Store leverandmer er Elfenbenskysten 

og Senegal n& det gjelder tunfisk, Marokko 

og Portugal nAr det gjelder sardiner. 

Tilbudet av forreiter, eller appetithreldcere basert 

sjanat, er m stort. Det inkluderer patd av 

Importerte frosne produkter, klare for salg, kommer 

i dag fra mange forskjellige land. Fileter av hvitfisk 

mat. sjanrrt salater, fyi it disk, ferske surimbaserk kommer fra Nord-Europa, Nord-Amerika og New 

Miinger O.S.V. Dette produkttilbudet har vokst 

steritt hvert Ar. Fra under 5.000 tonn i 1985 er konsumet 

beregnet til naidt 20.000 Bomi i 1990.1 alle de 

Zealand. Krepsefid< kommer fra %-Amerika, Afrika 

og Asia Surimibaserte produkter blir fast og fremst 

iqpipt fra Korea og Japan. I tillegg til de tradisjonelle 

omtalte produktene er sjemat en av mange ingredi lev- av frosne sjematprodukt, er n& land 

enser. Innholdet av sjwnat i patd varierer ira 10% pA den sali hahrkule Mi i stand til A levere markeiil60% 

med oppskriftog produsent Innhoidet i salter det med en lang rekke produkt av heg kvalitet fordi 

vaiiererog&i~med~,men~sjeklen deres fiskerier er bli bedre organisert. Dessuten 

40%. De mesi brukte fiskeslagene er laks, reykt laks, 

reker, Meklcspnit, muslinger, skjell O.S.V. 

holder deres foredlingsindusni intemasjonal kvalitetsstandard. 

ForldaMigen p& disse proad

firma med l fil til den spesielle 

=snert- av fransk kjddcen (salater, 

ferdigmat). 

Konklusjon 

Franskmenn kan nok kalles 

amatmf nlr det gjelder sjmt. 

De spiser omtrent alt som svmmer 

i sjiaen, i alle mulige former og 

versjoner. Ettersperselen etter 

sjemat forandrer seg over tid. 

Ferskfiskens dominans i det totale 

fohruket er nesten historie. I dag 

spises det like mye foredlet som 

fersk fisk. Men trenden i retning av 

mer foredlede produkt som startet 

i Attiarene, ser ut til å fortsette. 

Det franske marked har ogsi vist 

seg B være &pent for introduksjon 

av nye fiskeslag og nye produkt 

som ikke tidligere har vært inne ph 

markedet. Muligheter i form av 

utvikling av produkt og rakning i 

kvanium er mt til stede i deler 

av markedet. 

Det er ikke bare innenlandske 

bedrifter som vil profitere disse 

positnre trendene. Det vil @ 

utenlandske leveranclsrer. Om 

produktene som blir tilbudt holder 

kvaldetstandardene og de 

spesifikke markedskravene, l i r 

nrakkelen til suksess i 

&eddmingen av produktene 

mot passende grupper av kjepere. 

MARKED 

E 

2 BOUDINS DE 

SAINT JACQUES

Full stopp av 

torskefiske i Canada 

Den canadiske fileriminisieren Wn C. Cmbie annon- 

serte den 2. juli et to Brig moratorium for torskestam- 

men som har tilknytning 111 USUL-tsM. Fiskedoppen 

Wdte i kratt samme dag og vanr til vinn 1994. Cros- 

bie gjorde ogd kjent at de 19 000 fiskerne o@ arbeider- 

ne ved mottaksanlegpene tom er rammel, ar utbetall 

et tastsatt belrp de ii hrste ukene. I Iipet av denne 

perioden vil del bli Wildet et omiatiende program for 

B mate ressurskrisa. 

Den nordlige torskestammen 

-DM nordlige torskestammen= som er rammet, er 

den starste og mest verdiille i Nordvestatlanteren. 

Studier tyder p& at her er emner fra fire ulike stam- 

mer og at alle medvirker til kystfisket. Dette gjelder 

Swfh Coast i omr6det 3Ps, Soufhem Grand Banks 

i 3N0 og en annen i Guff of St. Lawrenm. 

&Den nordlige torskestammen= i U3KL la grunn- 

laget for bosetningen pa østkysten av Newfoundland 

pa 1600-tallet, og spilte en sentral rolle for 8konomi- 

en til omtrent 400 smAsamfunn inntil midten av seks- 

titallet. I dag står denne -stammen- for omtrent 40 

Tekst og foto: Ola Sletten 

prosent av det totale fisket pa Newfoundland og La- 

brador. 1 1965 begynte Norge sammen med Island 

og Storbritania A forsyne seg av disse herlighetene. 

Ti prosent av canadas kontinentalsokkel ligger 

utenfor 200-mils grensa. Det gjelder anesen- og 

.halen= pA de store bankene utenfor Newfoundland 

som er viktige gyte- og oppvekstområder for blant 

annet aden nordlige torskestammen-. Her har om- 

trent 250 fremmede båter drevet fiske uten skrupler. 

Om lag 165 av disse tilherte EF-flåten. 

Naturlig fglge 

Mye tyder på at det som har skjedd, er en naturlig 

følge av politikken som den canadiske regjeringa har 

ført sammen med de to største fiskeforedlingsbedrif- 

tene Fishery Products International og National Sea 

Products. I et intervju i Fiskets Gang 10189 med 

Cabot Martin sorn var rådgiver for Canada under 

200-mils forhandlingene i 1977, fikk trålerflåten og 

regjeringa gjennomgå. Han hevdet blant annet at 

kvotene matte reduseres, samt at fisket etter torsk 

og andre arter burde stoppes i gytesesongen. New- 

foundland Inshore Fishenes Association (NIFA) som 

er interesseorganisasjonen for kystfiskerne og de 

sorn jobber ved fiskemottakene, la spesiell vekt pa 

å kartlegge forekomstene til [[den nordlige torske- 

stammen,, som nå er rammet. 

Nå tordner NIFA mot de styrende i Ottawa og leg- 

ger ansvaret for krisa på regjeringa og bunntrålerne. 

.En kan ikke bare skylde på utlendingene og se- 

len., er omkvedet i den leiren. Samtidig har organi- 

sasjonen liten tro på at stammen vil ta seg opp igjen 

i lepet av moratoriet. Dessuten gAr de inn for et fel- 

les styre av fisket for NewfoundlandiCanada, slik at 

en kan sikre lokale beslutninger og at vitenskapsfolk 

kan være uavhengige til A fortelle sannheten. 

Tre hovedgrumer 

Fiskeriminister Crosbie har pekt ~ tre hovedgrunner 

til det historisk lave nivaet av .Den nordlige torskestammen- 

: 

Fiskerne er urolige m r da ron skier og pntsn @r IMig ior 

seg. Het noen fisken ved ham i ~mrinthovadttaden 81. 1). Tidligere overvurdering av stammen som en ni 

John's pi Nnfoundland. vet var for hq,

2). Utenlandsk overfiske av stammen utenfor 

200niils grensa som oversteg 48 000 tonn det 

siste gret. 

3). Spesielle ekdogi faktom. 

Kirby-- fra 1982 sp8dde muiii farigst- 

mengder opptil 400 000 tonn i slutten av 80$ta. 

noe som legiirnerte bygging av iiere b&er og fiske 

foredlingsbedriftet.Saseintsomidesemberiljorvar 

dentotaletillatiefarigstmengdensatitilhele185000 

tom. NAFO offentliggjorde den 4. juni at =Den nord- 

lige kmkeshmmen* var Mitt drastisk reaisert i lepet 

av 1991 og at dette i stor grad skyltes acologikke 

fakkuer. 

Haivert 

Bare siden 1990 har biomassen av den beratte tom- 

kestammen @ astsida av Newfoundland og Labra- 

dar bli hahrert. For gytebestanden dreier det seg 

om hele 75 prosent. Canadii har for lengst inn- 

sett at det er ndvendii & redusere fangstene til et 

minimum for & beskytte den faretruende lave gytebe- 

standen som ikke har vært i *q forfatning siden 

registreringene begynte. Mye Uer for at en bare har 

gen 1986-&skhsen av torsk. Gytebestanden skal 

ligge 130 000 tonn. noe som er eksepsjoneit lavt. 

I slutten av mars i Ar toget over 4000 newfound- 

lendere seg gjennom gatene i provinshovedstaden 

St. John's for A vise sin avsky mot EF-fliiten. Tiitake- 

ne som Norgesatte i gang i 80-&afor&byggeopp 

igjen torskestammen. Mir trukket fram for & vise hvor- 

dan situasjonen kan bedres. 

I t har Canada allerede tatt 15 500 tonn av =Den 

rorduge torskestammen*. Kystfiskerne har dratt opp 

1200 tonn siden midten av juni. Utenbdsfl&ten har 

fanget omtrent 12 000 tonn utenfor #WkrWls grensa, 

mens~enavtorskiannetfiskempmsenterer 

nærniere 10000 tonn. 

Plriner for fhbrikkene 

En aveiieve newfoundiandere fiske8 eller jobberved 

et fiskemottak. Fisket repmenterer seks prosent av 

alievarerogfienesteiiptovinsen.LikerelefRere 

UTLAND 

hundre sdsamfurn avhengig av iiskeindustrien. For 

e hdde de berwte foredfingsbedriftene @ New- 

iwndland intakt, er det Ifage fiskeriminister Crosbie 

blant annet planer am A ta aturbot* fra DaMs Saait. 

Dette iisket bie tidligere utfat av den utenlandske 

men ble i Ar i6rt aver pA canadii hender. 

Detkanogs8MsnakkomB~~iiskfraandre 

bbdkker i Canada. Muhghebm for & importere fisk 

fra intemssjonale marlced som *Alaska poibck= eller 

torskfraBamhaW,eraIstede. 

itwbmmd-F-AssUcrabion* 

defimotscerktutmot~av#)000tonn~turtJot* 

i Nonilebrador, daddherden siste resiavgyte- 

stammensamfwsynerhverbuktpB~ 

medfisk~kystfiskemeeravhengigav.Organisa- 

sjonenmecreratr~ngensforslagfor&dcefisket 

av deme veike stammeri, viser at ben ikke har laert 

noeavkoliapsenav-dennwdlitomkestammm*. 

EFs roik 

Tdlig i juni nedsatte EF iorbud mot A ta *Den nordlige 

torskestammen* og ilyndre utenfoi #Khnils 

grensa. Dermed fanges ikke disse artene ved =nesen* 

og =halen* p& de stwe bankene utenfor Newfoundland. 

Siden l986 har NAFOoppfordret utenlandskenaSpneitilikke&faiigedenomtalte~ 

men utenfw 200niils grensa. EF har vel og merke 

udre~segombedutriingenetil NAFO. noesom 

t~~~edsaldig skyldes hddningen til og orh higai. 

N6 vil Canrmda legge ytteiiiger preis @ EF for 

& ovemdde mmtorkt. Ikke NAFOnedlemslandene 

med Panama og Korea i spissen, mB 

c@ regne med 4 fB hard medfart framover.

Fiskemjon preget av overfiskra: 

Tekst og foto: Ola skl'kll 

RWTlbtble OT Mm OVediSh r/= tbg d fil1 

~ei~gslopp~Rrbcat4ieakeltea~ 

visse gsiloihi, bar Mi ahuelt. Til tiort tar dette kw 

bokim i- w odatbde ny fldril fblrwicnble 

medEFtonipiIiagsildkanrisesegi~bbdrI I 

hl.~mldmer1eniiIbke~~iAbibaq 

e r i ~ l s e m ~ s i a * I i ~ ~ ~1 

daa nisl henblildr p4 blekbfmt. lysing q reker. 

Fireåirig avtale med EF 

Etter urali maneder med avbnidte forhandlinger , 

og en midlertidig farlengeIse av den t idli fisked- 

avtaien med EF, bie endeli en ny fir- avtale 

undertegnet deri 15. mai i Brussel. Den forrige avta- , 

len utlep 1. mars, men bie forlenget med en m8ned. , 

Fornandlingene om en ny avtale ble bnidt av M&- 

mer fire Ar. Sbidighetm har 1 

g& p4 siterreisen p4 kompensasjonen som Mardd

nomidr integrasjon mellom EF-landene og Mamk&o. 

Ikke minst spanjolene som har de starste interessene 

blant europeerne i mardd

t 

C 

-- 

A 

UTLAND 

Piratene 

Piratene herjer fremdeles i 

marokkmke farvann 

I den serligste sona som strekker seg fra Boujdour 

til Dakhla, er det omtrent 500 båter med lisenser 

(360 marokkanske og 150 fra EF-flåten). Til tross for 

dette hciye antallet, herjer mer enn 200 piratskip i 

det samme området. Ifelge det 8konomiske ukema- 

gasinet La Vie Economique felger ikke piratene noen 

avtatte spilleregler og bruker gjeme uvanlige fangst- 

metoder. Enkelte benytter seg utelukkende av fin- 

maskede gam som tar selv den minste fisk. 

Armadaen av Mter fra ulike aSovjetrepublikkerm 

er kjent for å btuke dynamitt og andre utspekulerte 

teknikker som er katastrofale for livet i havet. Denne 

flåten med stor tonnasje kan operere ustraffet 

innenfor territorialfarvannet og attpåtil innenfor 6 

milsgrensa. Et ukjent antall koreanere, panamaMter 

og andre nasjonaliteter er og& involvert i virksom- 

heten. 

Tekst og foto: Ola sletten 

I den #Iiligde fiskeritana vtsnfor Sahara som Marokko 

gjsr krav pd, opererer bavfiskeii~ten med m r 7#1 far- 

Uy. I realiteten er del ildre iorsvarilg med mer enn 300 

Wter. Samtidig er del inngY en ny fiskerirrble med 

V ~ lhevder k for eksempel at potensialet for 

MekkspNffisket (Cphaiopode) i sea var and& til 180 

EF som ildre vil endre noe sariig p4 disse forholdene. 000tmni1984,meiwsituasjoenfor1990varend- 

De mamkkanske rederw tam er involved i fiske til haus, ret til skammelige 125 000 tonn. Den marokkansk9 

er ikke fommyd med pvblen tam er innga med ff. # organisasionen for haufiskd&en Associatiun Profeshar 

de heller ikke lagi skjul pi engstelsen ior rawiiatene 

av avtalen. 

~ ~ ~ t s d e & P & h e H a u t 

M m (APAPHAM) - tilsvarende &e Fiitredemes 

Forbund - er urdi og har blant annet sl& 

u 

alm. 

3 

Mens en fot eksempel kunne lykkes i A ta 1,5 tonn 

per dag ifior, etdentiIsvatendefangsten &sjelden 

L - 

7 r.' mer enn 900 kik. FisketiinstituM i Casablanca 

ImtWe ~~~8 des iWws Akwifhm har utarbeidet 

en staolslildc av iangstene som illusitem godt 

hva som er i ferd med A skje. 1 1980 og 1989 var 

andelen av blekkspnit i fangstene henhddsns 58 

og 89 prosent. Den totale andelen av hviaisk endret 

~egtihWfra41 til 14prosent. 

NA er en vitne til at prisene faller dramatisk. 

ApA).tAM fallbyr og& piratene prisene M fiskepnz 

duldene og 8deleI(ger markedet. Japanerne er stocspisere 

av bmkkqmt og tar i mot 70 prosent av de 

manWadm fangstene. Til tross for at japanerne 

ga forsikringer med hensyn til minstesatsem i fjor, I 

er de med spillet. Dette kan japanerne gjme uten 

Redam i -n Agnir ar bkal C win dllier 88# rknti- 

~tiIpintrinmlnhefjwidentiiligelo#irMrrL&. 

problemer fordi de nasjonale rederne sitter tungt i 

det 8koromisk og at tilgangen pi &stoff er vanske 

ri. I januar 1992 var prisen 4100 dollar per tann, 

til pintans imr bre til at nsrrnriia I ~ @r II mens den var pA 7150 dollar i mars i fjor. Siatil 

qilla. Har hr hi iiys h m e ~ i Amadli. l ~ 

sjonen blir ikke bedre nAr en vet at mauretanierne 

har drevel med billigsalg av Mekkcpnit av enkelte 

partier. 

Forslsjeliige utspill 

APAPHAM foresl8v ai det fmte utspillet com bar 

ggeies, er A trekke tilbake l i i og for det andre 

a ta opp kampen mot piratene. Dessuten ber fisket 

inn& 6 milsgrensa være fotbudt og i om-r 

-gyang-- 

Pa sikt siaiile en tto ai EF-landene og& vil ijene 1 

pB P bukt med piratwi-. For A W dult 

pB den ulegale virksomh&m er det nedvendi for 

marold

Omtale av 

f ~ og k fiskerier i skrifter d 

av 

Prof. Victor Øiestad, 

NFH - Universitetet i Tro- 

aNdr Nilen begynner i vdere. da fillet niml jordfordypningene 

op dammene langs elven med vann som siver 

rt fra elven, og stmb dkse fillat, vrimler del w smifisk 

i dem. Men hvorior disse etter all sannsynlighet 

kommer, mener jeg i ha forsatt. For da elven drei bi 

bakk seg tilbake, gjirt fiskene rin rogn i dynnel og 

bilot $4 stedet sammen med del siste vannet. Men nir 

det sO i tidens Imp ble vann der igjen. ble del 

sirab fisk av denne rognen. Slik har det seg altrb med 

fiskene,. 

NOEN FRAGMENTER 

Sitatet er hentet fra grekeren Herodots kjente bok 

=Historie* og som vanlig setter han punktum for videre 

diskusjon med uttrykket uslik har det seg alt- 

&. . . ,. Men Herodot kunne mer om fisk enn som 

d. Under sine mange opphold i Egypt var han opptatt 

av & laere mest mulig og han kunne og& historien 

om fisk med pelagncjce egg: =Den fisk som g& i 

Sumer hknrer ikke 4 meget M m e i elvene, m 

heller i sj#m ag med den fomdder det seg slik. 

N& &mgm til befruktning dkmr has Mene, stimer 

de ut i havet. HannMen sammef foran ag utspreyter 

sin sæd, mens hunnWm f@Qw etter, oppmp 

pefsasdenogblirsvanpr. Ngrdeiteerskjedd, m- 

lierdehavetogmwmertiIbaketi/de~&e 

van& tiiho#ssteder. Mer, d er det ikke hmgw de 

sammesounsvwnmerloren,dackid~ 

~~.ugnhSnshu~ensskan,RaPer 

an,gjerdendetsammemhamWentid@wm 

m, ~idetii~utskilhwsinmgnsom 

sd M siukt av den eiMwpn& hannfisk. Denne 

rogn er nemlPig ugd U, og av den som Mr w 

0 g ~ ~ b d i ~ ~ d e s e n e r e f i s f i r . D e 

Mm MrfarigetpBsSn veimothavet, Wrseg 

HISTORIKK 

&,l C1f~?AA- 

-- - 

de som Mr fanget p4 vei tilbake, er det pi4 hnyre 

side. Forka* pif dette er &@ende. PA sin ferd 

ut mot havet holder de seg langs venstre b r i og 

pif veien tilbake f-r de samme bredd, idet di strei- 

av sbmm skal Mi brakt ut av kurs.~ 

Den innsikten Herodot /egger for dagen, er for- 

& f.lu. Han berarer tema som gytevandring. han lar 

fiskene parre seg mens de memmer, aks& en ad- 

fetdsdwenfasjon, og han lar fisken ha pelagiske 

egg, noe som ble gjenoppdaget i forrige &hundre; 

han lar hannfisken beite p& eggene, aW predasjon, 

og de eggene som overlever Mir til neste Arcklasse, 

-.

HISTORIKK 

altss r8knln&minger. Han hr fisken f0lge 

visse ruter ned elven og opp igjen, alstå nok en 

adferdsobsenrasjon. 

Pyramider i et oppdrettshng 

Herodot har mer pA hjerte n& det gjelder fisk. Han 

beretter om et stort kunstig basseng som ble fylt 

med elvevann d r Nilen steg. =Vannet i sjm er ikke 

qptstt pi natuti@ &te, da egnen her er vannfattig. 

Det er ledet dit @ennom en kanal fra Nilen, og 

i Iwt av seks mSneder stnapl>mer det inn i m, for 

i seks nye mdneder d m m e 

ut i Nilen Men. Og 

i d? seks mgneder det strwmmer ut, innbringer fiske- 

fangsten kongen daglig 60 miner, mens det daglig 

blir 20 miner i den tiden vannet stmmer inn=. 

Som vi legger merke til er skatteoppkreverne pi4 

plass! Mer interessant er tredoblingen av fangsten 

ved at fisken vokser opp i bassenget. Kanskje kan 

dette sees p6 som en foriaper til senere vallikultur 

slik denne b1.a. er kjent fra laguneoppdrett i Italia. 

I denne kunstige sjmn med en omkrets pA 110 

km og en dybde pA 90 meter ble det midt i innsjmn 

og far den ble fyit, bygget to pyramider som raget 

90 meter over vannspeilet, ah4 med en totalheyde 

pd 180 m. Disse to pyramidene forundret den gode 

Herodot. Ved bredden av denne innsjm stod fom- 

vfig det byggverket Herodot beundret mest i hele 

verden. labyrinten ved Moirissjaen, der underetasjen 

var gravkammer for de helli krokodillene. Bygg- 

verket overgikk etter hans mening alle pyramidene i 

Egypt- 

Herodot nevner og& kort en folkestamme i Egypt 

som bare spiste soltarket iisk. Fra sine mange reiser 

er det bare fra Egypt han omtaler iisk og fiskerier. 

En annen greker, Xenofon, reiste noen ti& senere 

som krigskorrespondent sammen med Kyros d-y. og 

han beretter fra et sted pA reisen der de forlater 

dagens Tyrkia og krysser inn i Syria: 434 drog Kynxs 

fire dagsmamjer og ndMe frem til elven Chalas, som 

er 30 m bred og hl1 av store, tamme Mer som 

syrerne ans4 for guder. og akkurat som med duene, 

ikke til& at noen forgrep seg p4 dem*. Det forhdd I 

at Mene er tamme, kan tyde pd at de ble fWt el- 

ler kandqe er det riktigere å si ofret til, siden de ble 

betraktet som guder. De er ikke alene om å tilskrive 

fiskens overnaturlige egenskaper. I v& egen kultur 

har vi forestillingen om at siMekot?gen ledet silden 

til kysten! 

Kyros var p8 vei mot Babylon, og i dette gamle 

riket hadde en langt eldre utsagn om fisk enn de som 

her er nevt. 

Den farste oppdrettsloven 

Landet mellom elvene Eufrat og Tigris, i dagens Irak, 

hadde blomstrende sivilisasjoner allerede for 5000 

ar siden. Disse baserte seg på irrigasjonsanlegg som 

gjorde det ellers tarre dalferet til et åkeriand. Nokså 

raskt oppdaget sumerfolket at kanalene og resewoi- 

rene ble okkupert av fisk, og da ville ikke steget 

være langt for å begynne aktivt oppdrett. Men gjorde 

de det? Sumeme bodde i den wrlige delen av dalfe- 

ret. og allerede rundt 3000 år far vår tidsregning ut- 

viklet de et skrevet spr& og brukte leirtavler som 

apapir.. Den mest kjente byen fra denne tiden er 

Ur. Rundt 2300 f.Kr. gikk deltaomradet gjennom en 

periode med krig og forfall inntil de fikk en ny sterk 

konge, Urukagina. Han innferte en rekke nye lover 

og utfra dem kan en indirekte lese seg til de proble- 

mene en hadde gjennomlevd. En av lovene er trolig 

verdens farste oppdretislov: #N& en faw mann 

an-r en fiskedam, har ingen reti til d stjele hans 

fisk#. Ja, de drev aW oppdrett av fisk. Når opp 

dretten omtales som fattig, kan det jo henge sammen 

med stadige tyverier fra makteliten i samfunnet far

kong Urukagnia fikk ryddet opp og gav næringen 

bedm rammebetiiigelser. I diM pA sumeiske leirtavler 

der de gudene omtales som siyrer grstidene. skriver 

de =Ham& fisker - i IWSkogen bt Hen dem gyie 

eg'. 

Havbruksbefaiingen formidlet av gjetere 

Det var under disse urolige tidene Abraham forlot 

havnebyen og tempelbyen Ur i Kakka, et land med 

inigasjonsanlegg og iiskedammer, for B reise til hal- 

&enen i det som nB er Israel. Etterkommerne etter 

Abraham har &edes retter i surner-riket, og mange 

av de beretningene en finner p& leirtavlene i Irak, 

finner en igjen i de eitiste deler av Gamle-Testamen 

tet. La oss n8 huske pB at ettmmeme etter Abraham 

var gietere og jordbrukere. Den eneste kontakten 

med iisk var den de eventuelt hadde under opp 

holdet i Egypt. Likevel er iisk et tema i GT! P& den 

fjerde dag fortelles det .I@ Gud sa: det ~imle av liv 

HISTORIKK 

ivarmet, ... Og Gudskaptedestoresl'iadyrogalt 

ievmd~ som mrer a, som det av i vannet. 

Mettersift~.OgGudirelsi'gnetdemogsa: 

Væriiu~ogMimarige~~Ivannetiha- 

@.æ Til sist kom mennesket, acrg Gud vetbigmt dm 

crgsatildem: Vasrfru~ogMimangeogoppfyll 

jorden og legg den under dere, og rzM over fiskene 

i haW og over fuglene under hi- og over 

M dyrsom mwsegpSjorden!~. P& engelsk har 

en fonnulert dette slii: =Have &minion over the fish 

d the sea,. En kan kanskje snakke om en havbruksbefakiig. 

Fm i disse dager finner denne sin realisering 

i sbrt omfang. Denne befalingen er brakt til oss 

fra foik uten tilknybiing til havet, og uten noe f&ld 

til fisk En kan spene seg med undring hvorfor dette 

innlandsfolket har vært sB trofast mot en muntlig tradisjon 

som ikke hadde noen betydning for deres 

eget liv. Ekstra Mende er det dr en vet at beretningen 

troiig har sine retter tilbake til tiden i Ur 1500 

& fm den ble skrevet ned!

SIV w=j ees 0P 

EZ HWN eunm M w~tl-deec 

. ~ ~ ~ l o u e B b ~ ~ ~ ~ ~ U a r p d d o r o l ~ ~ l ~ ~ ~ & ~ r p u o e u ~ ~ ~ ' ~ n l > ( h i 

Y W 

'Pl l 'ad 'm UU*WA 

~ s y q s y ~ ~ u ( ~ ~ 

WuuaieeS~A 

- 

w- 

(~.l#ww=Hp(areH 

'I@A 'lpil 'SV w (epwnS 

00'000'91 'JY :wnwW ep(oyy ! meq UBEequul 

WF?H 'PWWO wntj m 

eunuwioy ep(oyy 'm3 ewHI 'SV k ! ~ d

GildeSkBiIForsnksstasjcmAIS 

(GIFAS), Inndyr 

Lån og Myve 

Etmeringavankggtoroppdntiavtoirk 

Lokeusenig 

GildeskBJ kommune 

Jan Ame Hustoit, Kjeningey Boda kommune 

Lofotreyam osken nes kommine 

v/Roald WubNilsen, 

vd- konseelon tor oppdm av 

ciaevem 

viitond Geir Reihsnes. Sigerfjord 

v;Asle !M&k, Rebbenes 

L*, EiIRS og Ame Larsen 

v/lodveLarsen,Skodje 

O p p d r a t t a v ~ a v m o g ~ 

Hadsel kommune 

Kvmangm kommune 8.000 kbm 

TIK 24 

T/KN 13 

Lefi Laks AIS. M k Hitrakommune STM 17 

Aure Foredling AS 

(-1 w 

Atlantm Seafarm, Hamarvik 

Omega Seafarm AS. Rswik 

Sanda Fiskeoppdrett Als 

Ræctadfisk AS. Midsund 

Linjefisken AS. HamaMk 

Salrnar AS, Kvenra 

Pdarfaks Il m, Husvær 

Aure kommune 

Fletariger kommune 

Aoan kommune 

Midsund kommune 

Fr0yakommune 

Fm- 

Brennmykommune 

MIAE 2 

NR. 7/8

Lån og &yve 

Trål 

Daop@yses~hvenlsomhartLttovsnr#vnts 

k- og hvilke ibkmwbr den omiaitm. Selskep under stiftelse Nyhorkont 

Cieivstm T-2-U< 

v/Svein Erling Nergbd 

BresSedbotn 

Reder 

Jostein Knutsva< 

OddErikAIS 

vlfinn Hansen 

BMsfjord 

-- 

Eidkjosen 

Havkis KolmuW& 

Odd Erik F-W-BiI RekeBsl 

Selskap underaifklse Lady Linda 

viSteinar Jakabsen N-43-V 

Tramsdalen 

Merkeregisteret 

oaop@ysesltadmbrhvemsomhrfLLt~ Nurdvsgen 

farWyab navn og iagistrerlngsnummer, samt hvilke Selskap understiltelse Traenfjord 

-mert#dt vlKnutVdjofd N4TN 

Bleik 

selskap under^ Knutsenior 

v/Ame Bugge M-1066 

Kvamey 

SelslceprndersstiRelse Leinrik 

v/Jens Mil F-111-H 

Hammerfest 

Selskapunderstiftelse LeimX 

vlJan Pedersen F-111-H 

Hammerfest 

AlC Joseken Senii Joseisen Senii RekW 

VIL& Josefsen T-1 5- 

co. ~havliskeselskap 

Rdi Rasmussen m.fl. Krysshdm 

KopeMk VA-1 X Reder 

Selskap undersiifkb Norliner 

viEinar Beihreit N-91 -BD 

Kvanrsey 

Selskap under stiftelse Koraikbank 

VI JO^^^ Kristoffeoen R-1 7-K 

v- 

PIRHansenog 

Komeliwsen 

Hamnvik 

Selskap under stifielse Hgja 

vIJens Kiil F-99-H 

Hammerfest 

Otteriei Fiskeriseiskap AIS M0retrAi 

vlsteinar Otteriei M-50-H 

F-R 

Als under stiftelse 

vNiliy Mikkelsen 

Vannareid 

David Fetby mJ. 

Bulandet 

Selskap under- Havden SF-57-S - 

RuneHovden 

w

Lån og &yve 

Oppdrettskonsesjoner 

1) M L 0007 

DirekbraW for Naturforvaltning. Trondheim 

Lokalitet: *Valklal= 

Type: Landbasert oppbevaring av stamfisk 

2) M L 0006 

Direkbratet for Natu-aitnii. Trondheim 

Lokalim: . Ei. 

Type: Landbasert oppbevaring av stamfisk 

3) MISLO004 

AS Floidblink, CtMdal 

Ld

- Artikler om fiskeriforskning, prøvefiske, 

leitetjenesten 

- Intewjuer og reportasjer om aktuelle 

fiskerisaker 

- Nytt fra fiskeriadministrasjonen 

- Fiskerinyheter fra inn- og utland 

- Statistikk for norsk fiske 

- Oversikt over Norges eksport av 

fiskeprodu kter 

Kommer ut 1. gang i måneden. 

Utgis av Fiskeridirektøren 

Ja takk, 

.................................................................................... 

Navn 

.................................................................................... 

Poststed 

bestilier Fiskets Gang 

O 1 Ar for laoner 200,- 

O student kroner 100,- 

O 1 &r utland kroner 330,- 

O 1 Ar uthnd m. fly kroner 400,- 

Abonnementet Mir betalt sB snart jeg f& tiisendt 

iruibetalinqskon 

Fiskets Gang 

Boks 185 

5002 Bergen

Nr. 7-8

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?