2)+!. - Husbanken

You´ve taken my blues and gone-
You sing ´em on Broadway
And you sing ´em in Hollywood Bowl,
And you mixed ´em up with symphonies
And you f i xed ´em
So they don´t sound like me
yes, you done taken my blues and gone
You also took my spirituals and gone,
you put me in Macbeth and carmen jones
and all kinds og swing mikados
and in everything but what´s about mebut
someday somebody´ll
stand up and talk about me,
and write about meand
sing about me,
and put on plays about me!
I reckon it´ll be me
Me myself!
Yes, it´ll be me
langston hughes

Når Potensiale blir gitt spillerom
kulturelt forankrede METODER I
FOREBYGGENDE UNGDOMSARBEID
erfaringer fra ressursenteret:
afrikan yoUth in NorwAY 995- 006
AMANI OLUBANJO BUNTU
THOMAS AJAMU PRESTØ
Nr
Hårsår
AFRIKAN YOUTH IN NORWAY
THE IN-DEPTH GUIDE TO AFRICENTRICITY

AYIN har drevet kulturelt forankret, forebyggende arbeid med, for
og blant afrikanske ungdommer siden 1995. Teoriene og metodene
som organisasjonen har utviklet utgjør en viktig kompetanse i norsk
fagdiskurs. Det har ikke alltid vært lett å vekke interessen blant andre
ungdomsarbeidere og faginstanser for denne kompetansen. Det
hersker dessverre fortsatt mange fordommer om at ”innvandreror-
ganisasjoner” er til for å innordne seg (en prosess som ofte kalles ”integrering”)
og ikke utvikle teorier og metoder. Og AYIN er en av dem
som har nektet å innordne seg. Ikke for å provosere eller være en
mot-organisasjon. AYIN’s arbeid dreier seg mye mer om hvem/hva
organisasjonen er til for, enn hvem/ha den er mot. AYIN’s arbeidsgivere
er medlemmene selv. Ungdommer som skal utrustes til å møte
de mange utfordringer livet i det norske samfunnet representerer.
Ungdommer som AYIN har valgt å være til for og kunne tilby en
rekke tjenester basert på forebyggende metoder som er forankret i
et kulturelt ståsted. Metoder som vi tror mange i fagfeltet vil ha nytte
av å vite om og kunne la seg inspirere av.
AYIN vil takke Rusmiddeletaten, som ved å støtte utgivelsen av
denne rapporten, har vist at de tar AYIN’s utfordring på alvor. Det er
vårt håp at mange leser rapporten og bidrar til å utvide grensene
for bevisstgjøring og praksis. AYIN vil også rette en stor takk til Bydel
Grünerløkka, som har vært en viktig støttespiller i lokalmiljøet og i det
offentlige. Spesielt har Elisabeth Appa-Beveney (som trådte av som
bydelsdirektør i 2005) vært en trofast inspirator. Når det gjelder rap-
portens innhold er det mange som skal takkes; Samarbeidspartnere,
ressurspersoner, ledere, foreldre, mentorer, assistenter og medarbeidere
som gjennom 11 år har bidratt til at AYIN har blitt en pådriver
for endring og et ressurssenter for utvikling. Vi vil spesielt takke
Lamisi Gurah som gjennom sitt lederskap tilførte organisasjonen nye
visjoner og arbeidsmetoder. Mest av alt vil vi takke alle medlemmene
som har utgjort kjernen i organisasjonen. De mange som
har tatt ansvar og bestemt seg for sette seg høye mål. Og ikke gi
seg før de når dem.
Flere mål skal nås. Flere broer skal bygges. Og noen må rives ned
først, for så å bygge dem opp igjen fra grunnen av. Vi begynner å
gå et spennende Norge imøte. Såfremt potensialet som ligger der
kan anerkjennes, fremheves, understrekes.... og bli gitt spillerom.
Rommet er åpent. Let the games begin.
Oslo, 27. mars 2006
Amani Olubanjo Buntu
Thomas Ajamu Prestø

5
© 006 Afrikan Youth In Norway/Kemet Productions,
Oslo
Hefteserien HÅRSÅR Nr.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens
bestemmelser. Uten særskilt avtale med
rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling,
kopiering og tilgjengeliggjøring forbudt. Utnyttelse i
strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar
og inndragning, og kan straffes med bøter eller
fengsel.
Heftet er utgitt med støtte fra Rusmiddeletatens
Kompetansesenter, Oslo Kommune, JUSTIS OG POLITIDEPAR-
TEMENTET, IMIDI, OG AYIN .
Heftet
inneholder utdrag
fra intervjuer
Amani Olubanjo
Buntu, og Thomas Ajamu Prestø har foretatt
med ungdommer og foreldre i det afrikanske miljøet
gjennom flere år. Detaljer har blitt endret for å sikre
informantenes anonymitet.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til
AFRIKAN YOUTH IN NORWAY
Korsgata
055 Oslo
WWW.AYIN.NO
FOTO: THOMAS BARSTAD EKOFF FOR LINSELUS.NO
Lay-out og graf isk design: Thomas Ajamu Prestø for
Voudou Design

FORORD s8
BEGREPER s9
Nguzo Saba s
. INNLEDNING s
Problemstilling/ ”løsningsstilling” s
Innhold i rapporten s
. AYIN – EN KORT INTRODUKSJON s
Kort presentasjon av AYIN s
AYIN’s målgruppe s
Aktiviteter og ledelse s 5
. AYINs tilnærming til UNG-TIL-UNG 6
Ung-til-Ung metode med frigjøring som fokus s 6
Erfarings-empiri og selvbestemmelse s 6
AYIN som trussel s 7
Fra bevisstgjøring til frigjøring s 8
Evalueringskriterier s 8
Sentrerthet s 8
Peer education, likemannslæring og ung-tilung
metode – en analytisk tilnærming s 9
Gruppetilhørighets-læring s
AYIN OG GRUPPETILHØRIGHETSLÆRING s
Selv-utvikling og kulturforankring s
Identitetsutvikling og miljø s
Identitetsstyrking og resilience s 6
Forståelse av kultur s 6
Kulturforankring s 8
Speiling og rollemodell s 0
Speiling og gjenkjennelse s 0
Rollemodeller s
Betydningen av forbilder s
Problemforståelse og konf liktløsning s 5
Frustrasjon og apati s 5
Transformativ tilnærming s 7
Balanse og dynamikk s 8
Forebygging og mestringsstrategier s 8
Forebygging og bygging s 9
6
Mestringsstrategier s 9
Empowerment og brukerstyring s
Empowerment og balanse s
Empowerment og læring s
Brukerstyring s
Avgjørelser og disiplin s
Oppsummering av AYIN’s metodikk s
. Praktisk ORGANISERING AV Ayins
Gruppetilhørighets-metoder. s 8
Frivillighet, rekruttering og opplæring av ledere s 8
Rekruttering s 9
Lederutvikling s50
Kriterier for god ledelse s50
Lederopplæring s5
Lederskifte; Make It Happen s5
Teknikker og verktøy i AYIN’s gruppearbeidsmetode s5
Kreative teknikker s5
Kriterierer for aktiviteter s5
AYIN’s fokus, verktøy og teknikker s55
TEKNIKKER/VERKTØY s56
AYIN som overgangsrituale – Rites of Passage s59
Overførbarhet s60
AVSLUTNING s6
Vedlegg s65
BAKGRUNN OG KORT HISTORIKK – AYIN 995- 006 s65
Medlemmer s67
Aktivitetsledere s67
Lederteamet s67
Støtteapparat og nettverk s67
Avdelinger s68
Spesielle satsningsområder s70
AYIN’S STRUKTUR OG RESSURSER s7
HVILKE PROBLEMER AYIN FORSØKER Å LØSE s7
Fotnoter s7
Referanseliste s76

notater:
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Notater:
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
7
Notater:
NOTATER
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
______________________________________

8
FORORD
Afrikan Youth in Norway (AYIN) har drevet kulturelt forankret
forebyggende arbeid med, for og blant afrikanske ungdommer siden
1995. Teoriene og metodene rundt ungdomsarbeidet som organisasjonen
har utviklet utgjør en viktig kompetanse i norsk fagdiskurs. Det
har ikke alltid vært lett å vekke interessen blant andre ungdomsarbeidere
og faginstanser for denne kompetansen. Det hersker dessverre
fortsatt mange fordommer om at ”innvandrerorganisasjoner” er til for
å innordne seg det norske samfunnet eller det norske fagmiljøet (en
prosess som ofte kalles ”integrering”) og ikke utvikle egne teorier og
metoder. AYIN er en av dem som har nektet å innordne seg. Ikke for
å provosere eller være en mot-organisasjon. AYIN’s arbeid dreier seg
mye mer om hvem/hva organisasjonen er til for, enn hvem/hva den
er mot. AYIN’s arbeidsgivere er medlemmene selv, ungdommer som
skal utrustes til å møte de mange utfordringer livet i det norske samfunnet
representerer. Ungdommene AYIN har valgt å være til for tilbys en
rekke tjenester, basert på forebyggende metoder som er forankret i et
kulturelt ståsted. Dette er metoder som vi tror mange i fagfeltet vil ha
nytte av å vite om, og kunne la seg inspirere av.
AYIN vil takke Rusmiddeletaten, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
og Justisdepartementet, som ved å støtte utgivelsen av denne
rapporten har vist at de tar AYIN’s utfordring på alvor. Det er vårt håp
at mange leser rapporten og bidrar til å utvide grensene for bevisstgjøring
og praksis. AYIN vil også rette en stor takk til Bydel Grünerløkka,
som har vært en viktig støttespiller i lokalmiljøet og i det offentlige.
Spesielt har Elisabeth Appa-Beveney (som trådte av som bydelsdirektør
i 2005) vært en trofast inspirator. Når det gjelder rapportens innhold
er det mange som skal takkes; Samarbeidspartnere, ressurspersoner,
ledere, foreldre, mentorer, assistenter og medarbeidere som gjennom
11 år har bidratt til at AYIN har blitt en pådriver for endring og et ressurssenter
for utvikling. Vi vil spesielt takke Lamisi Gurah som gjennom
sitt lederskap tilførte organisasjonen nye visjoner og arbeidsmetoder.
Mest av alt vil vi takke medlemmene som er kjernen i organisasjonen-
de mange som tar ansvar, setter seg høye mål og ikke gir seg før de
når dem.
Flere mål skal nås. Flere broer skal bygges. Og noen må rives først, for
så å bygges opp igjen fra grunnen av. Vi begynner å gå et spennende
Norge imøte. Såfremt potensialet som ligger der kan anerkjennes, fremheves,
understrekes.... og bli gitt spillerom. Rommet er åpent.
Let the games begin.
Oslo, 27. mars 2006
Amani Olubanjo Buntu
Thomas Ajamu Prestø

BEGREPER
AYIN anvender i sin fagdiskurs og praksis en rekke begreper som kan være nye
for noen eller som har en noe annen vinkling enn hos andre aktører i det norske
fagfeltet. For å klargjøre følger her en kort liste over begreper som vil bli brukt
gjennomgående i dette dokumentet.
Rasisme
Rasisme blir av mange i Norge forklart som en slags sykdom som kan kureres
med mer informasjon og dialog. AYIN ser ikke rasisme som en sykdom, men
som en virkelighet som de fleste svarte ungdommer må forholde seg til daglig.
Denne virkeligheten preges for mange av forskjellsbehandling, diskriminering,
utestenging og latterliggjøring, bunnet i hvite menneskers negative holdninger
til hudfarge, opprinnelse og kulturbakgrunn. AYIN er opptatt av å synliggjøre
rasisme som et ”system” av oppfatninger og atferd som først og fremst legitimeres
på strukturelt plan. Rasistiske handlinger og tankemønstre avspeiler et
symptomatisk trekk ved det eurosentriske samfunnet som handler om makt og
undertrykking. Mange velger å kalle dette ”hvit overhøyhet”.
Svart
Mange nordmenn vegrer seg for å bruke begrepet ’svart’ fordi ordet er tillagt
en rekke negative kvaliteter. AYIN mener at det er viktig å bruke ord som faktisk
beskriver den virkeligheten ungdommer opplever. ”Svart” står som motstykke
til ”hvit”. Begrepet beskriver en politisk posisjon som ofte preges av avmakt
og marginalisering overfor hvit lokal, nasjonal, global, individuell og kollektiv
makt. Hvithet, som et europeisk, psykologisk fenomen, har i stor grad handlet
om å beskytte ”hvit renhet” ved å nedgradere ikke-hvithet og fremholde
hvithet som noe ekslusivt. AYIN ser svart som et mangelfullt identitetsbegrep,
men anerkjenner det som en viktig beskrivelse av svarte ungdommers synlige
”annerledeshet” i et hvitt samfunn. Dels er svart et begrep som omfatter alle
”ikke-hvite”. Og dels er svart et begrep som inngår i en afrikansk identitetsprosess
hvor det som har blitt negativt konnotert (først og fremst hudfarge og
utseende) blir gitt positive og stolte verdier.
Afrikansk
Afrikanskhet er knyttet til opprinnelse fra det afrikanske kontinentet. AYIN
anvender en inkluderende, pan-afrikanistisk definisjon som omfatter barn av
en eller to afrikanske foreldre, afrikanske barn som er adoptert til Norge, barn
som har afrikansk avstamming (også for flere slektsledd siden) og de som har
diasporansk-afrikansk bakgrunn (dvs. fra Karibien, USA, Sør-Amerika etc.).
Afrikansk uttrykker her altså avstamming/blodsbånd - ikke hvor man er født,
hvilket språk man snakker eller hvilket statsborgerskap man har.
Pan-afrikanisme
En gruppe-betegnelse på ideologier som er inspirert av frigjørings-retorikk fra
avkolonialisering og motstandskamp i Afrika og Karibien, elementer fra borgerrettighetsbevegelsen
i USA (anført av W.E.B. Du Bois) og Marcus M. Garvey’s
mobilisering av afrikanere internasjonalt. Et viktig grunnlag for pan-afrikanistisk
praksis ble lagt gjennom etableringen av en serie pan-afrikanistiske konferanser
og spredningen av U.N.I.A. (Universal Negro Improvement Association) tidlig
på 1900-tallet. AYIN tolker pan-afrikanisme som en tro på at alle mennesker av
afrikansk opprinnelse deler noen viktige likhetstrekk, konfronteres med liknende
problemstillinger og at det er viktig å ha en felles dialog i løsningsarbeidet.
9
White lies
words & music/haddy jatou n’jie
I won’t respond to the name you have
given me
In the dark of the night
I won’t respond to the name you have
given me
Prepare for the cruellest of fights
I will name myself
I will name myself
I will name myself
I will bring myself back in the name of
my mothers and fathers
I will bring myself back in the name of
my wide open palms
I will name myself
I will sing my name out loud
‘Cause I can tell the truth from white
lies
I will name myself
I will name myself
I will name myself
I won’t sing the words of the song you
composed
In the dark of the night
I won’t become the name you have given
me
Prepare for the cruellest of fights
I will name myself
I will name myself
I will name myself
In my one hand rests a sailor’s song and
the prayer of the damned
In the other the dark lines stretches
around the world
I will name myself
I will sing my name out loud
‘Cause I can tell the truth from white
lies
I will name myself
I will name myself
I will name myself

0
Svart bevissthet/svart perspektiv
Disse begrepene refererer til bevissthet (consciousness/awareness) og perspektiver
basert på en kollektiv akkumulert svart erfaring – kort sagt, en
beskrivelse av verden slik den ser ut gjennom svarte mennskers øyne. AYIN
anser dette som et grunnleggende utgangspunkt for sin virksomhet og
ønsker også å tilføre den norske fagdebatten en sårt tiltrengt balanse.
Afrisentrisme
En teoretisk-praktisk filosofi som bygger videre på Garvey’s pan-afrikanisme
(mobilisering), Leopold Senghor og Aimé Césaire’s ”negritude” (kulturell
frigjøring), Cheikh Anta Diop’s historiografi (afrikansk, klassisk sivilisasjon) og
Frantz Fanon’s eksistensialisme (psykologisk frigjøring). Afrisentrisme handler
om en kulturell rekonstruksjon hvor afrikanere selv er ”agenter” i sin egen
frigjøring. AYIN ser sin vektlegging av at afrikanske ungdommer selv definerer
problemområder og løsninger, basert på informasjon om tradisjonelle ”verktøy”
som en afrisentrisk modell.
Åndelighet
Norsk fagdiskurs viser ofte en grunnleggende skepsis til åndelighet. I AYINsammenheng
er åndelighet en viktig og naturlig del av et organisk hele.
Denne åndeligheten er ikke knyttet til dogmer, mystisisme eller en bestemt
troslære, men er grunnlagt i en gjennomgående kritisk holdning til ensidig
vektlegging av scientisme (som sanksjonerer tanke og atferd), objektivisering
(isolering av ego), materialisme (skille mellom ånd og materie), linjær
verdensforståelse og retorisk etikk. Den skaper rom for en holistisk, kreativ
arbeidsprosess.
NEger - absolutt nei takk
Jeg f inner det tåpelig at her i Norge
insisterer enkelte på å kalle mennesker fra
afrika “negre”
Thivhilaeli wa ha Makatu, tredjesekretær ved sør-Afrikas ambassade

Nguzo Saba
Nguzo Saba er syv prinsipper som gjengir fellestrekk og
grunnverdier blant ulike afrikanske nasjoner og folke-
grupper. Disse prinsippene danner grunnlag for teoretisk
forståelse, metodisk planlegging, praktisk arbeid, kulturelle
verdier og sosiale samværsformer i AYIN.
. Umoja – Fellesskap/samhørighet
Å arbeide for – og opprettholde – fellesskap og samhørighet
i familien og i lokalsamfunnet.
. Kujichagulia – Selvbestemmelse
Å definere seg selv, beskrive seg selv og utføre arbeid for
seg selv istedetfor å bli definert, beskrevet og bli utført arbeid
på vegne av, av andre.
. Ujima – Samarbeid og felles ansvar
Å bidra til utvikling – og opprettholdelse – av lokalsamfunnet
i fellesskap. Innse at vi har felles ansvar for å finne løsninger
på problemer som rammer oss selv og andre, og
arbeide sammen for å finne gode løsninger.
. Ujamaa – Kooperativ økonomi
Å bidra til å utvikle foretak og økonomitiltak som bidrar til
å styrke og forene lokalsamfunnet.
5. Nia – Mening/hensikt
Å ha som kollektiv målsetting å utvikle lokalsamfunnet
med inspirasjon fra, og med hensikt å gjenreise, afrikanske
tradisjoner, sivilisasjon og kultur.
6. Kuumba – Kreativitet
Å alltid gjøre så mye man kan, på den beste måten man
kan, for å etterlate seg et lokalsamfunn som er bedre enn
da man selv arvet det.
7. Imani - Tro
Å tro med hele sitt hjerte på skaperkraften, menneskene,
foreldrene, lærerne og lederne som kjemper for rett-
ferdighet, frihet og vår felles seier.
Prinsippene fungerer som en veiledning, både indivi-
duelt og kollektivt, og er uttrykt ved hjelp av begreper
på KiSwahili, et pan-afrikanistisk språk som snakkes av over
60 millioner afrikanere. Prinsippene feires spesielt gjennom
høytiden KWANZAA.

. INNLEDNING
Problemstilling/ ”løsningsstilling”
NIA Rapporten er en innføring, oppsummering og evaluering av AYIN’s
arbeidsmetoder og prosjekter, med spesielt fokus på ung-til-ung metodikk,
ungdomsstyring og empowerment. Problemstillingen som er utgangspunkt
for AYIN’s arbeid kan like så godt omformuleres til en ”løsningsstilling”. AYIN
ønsker ikke å kun fokusere på problemer, men ta et realistisk utgangspunkt
i at afrikanske ungdommer møter en rekke barrierer i det norske samfunnet.
I tillegg til å anerkjenne dette ligger det aller viktigste arbeidet for AYIN
i å bistå individer og grupper i å gå et skritt videre for å finne løsninger.
Innhold i rapporten
NIA Rapporten tar utgangpunkt i den faglige ekspertisen AYIN har bygget
opp siden starten i 1995. AYIN har hele tiden oppfordret andre instanser
til å nyttegjøre seg av metodene AYIN har utviklet gjennom rapporter,
semi-narer og informasjonsvirksomhet. Rusmiddeletaten tok i 2005 kontakt
med AYIN med interesse for å sammenfatte organisasjonens teorietiske og
metodiske tilnærming til Ung-til-Ung arbeid og forebygging. Siden AYIN’s
arbeid er unikt i norsk sammenheng har vi sett det som nødvendig å forsøke
å gi leseren et komplett bilde av hvordan AYIN forstår problemer, løsninger
og metodikk. Etter en kort presentasjon av AYIN tar rapporten for seg
organisasjonens tolkning av Ung-til-Ung metodikk. De ulike aspektene forklares
og knyttes til konkrete eksempler. Deretter beskrives lederopplæring
og rekruttering, samt konkrete verktøy i AYINs ungdomsarbeid. Bakerst i
rapporten følger mer informasjon om AYIN’s arbeidsfilosofi og en oversikt
over organisasjonens virkeområde og prosjekter.
Rapportens navn, NIA, betyr ”Hensikt/mening” på det øst-afrikanske språket
kiSwahili. Rapportens intensjon er å gi leseren en innføring i AYIN’s arbeidsmetoder,
teoretiske tilnærminger og skape større forståelse for arbeidets
hensikt og mening. AYIN håper at NIA rapporten kan bli brukt som et verktøy
for lærere, barne- og ungdomsarbeidere, kulturarbeidere, helsepersonell,
politikere og ansatte i forvaltningen. Oppmerksommelesere vil kanskje
spørre seg hvorfor så mange av kildene bygger på arbeid som utføres
i USA, England og Karibien. Bakgrunnen for dette er at AYIN ønsker å nyttegjøre
seg de erfaringene som er blitt bygget opp av afrikanere i andre
land og lokalsamfunn, og som har en viss overføringsverdi til Norge. AYIN
er samtidig klar over at det er mange kontekstuelle forskjeller og er oppmerksom
på at materialet må anvendes med en kritisk sans. Det er AYIN’s
håp at ulike lesergrupper blir inspirert av innholdet i rapporten og stiller seg
åpne for å tilføre nye dimensjoner i forebyggende ungdomsarbeid.

. AYIN – EN KORT INTRODUKSJON
Oppslukt av den kenyanske kampen gikk det lenge før jeg oppdaget at diskrimineringens
ild slukte barna mine på skolen, og til og med min kone, og jeg var altfor
villig til å overse den når den slukte mine egne rettigheter. Tross alt var jeg ikke
kommet for å bli. Men jo lenger det gikk uten at situasjonen hjemme forandret seg,
og jo lenger vi ble her, jo mer ble jeg klar over at diskrimineringens ild bredte seg,
og måtte bekjempes. Først slåss jeg som et individ, og fant ut at jeg var maktesløs.
Så kalte jeg på de norske vennene mine, og fant ut at de var for få, mens ilden var
for omfattende. Dessuten var ilden overalt, og brente andre hjem, barn og familier.
Til slutt måtte jeg anmode andre mennesker om å hjelpe, gjennom å skrive denne
boken.
Koigi wa Wamwere
Kort presentasjon av AYIN
Afrikan Youth In Norway (AYIN) er et ressurssenter drevet på frivillig basis, med mål
å fange opp og imøtekomme problemer og ressurser blant barn og ungdom med
afrikansk opprinnelse. AYIN har siden starten i 1995 vokst til å bli et unikt og nødvendig
tiltak som når barn, ungdom og foreldre som ellers i liten grad har kontakt
med andre kulturformidlere, fritidstilbud, rådgivningstjenester og støttetiltak.
Intensjonen er å skape større bevissthet blant deltakerne om felles historisk og kulturell
arv, bidra til læring og videreutvikling av kulturelle uttrykksformer, igangsette
mestringsprosesser hvor ungdommene selv finner løsninger på de problemene de
opplever og være pådriver for at ungdommene skal være aktivt deltakende i
utformingen av sin fremtid i det norske samfunnet.
Hovedmålgruppen er i alderen 13-25 år, men flere aktiviteter tilrettelegges også for
aldersgruppen 6-12 år og for foreldre. Gjennom sitt informasjonsarbeid når AYIN
også ut til andre organisasjoner, faginstanser og norsk forvaltning.
AYIN’s målgruppe
5
AYIN’s primære målgruppe er ungdom med afrikansk bakgrunn mellom 13 og 25 år.
Det er ungdom i denne aldersgruppen som sitter i alle sentrale verv og lederposisjoner.
AYIN tilrettelegger også noen aktiviteter for barn (6-12 år), har kontakt
og oppfølging med noen ungdommer som er over 25 år og arrangerer enkelte
aktiviteter for foreldre og andre voksne. Bortsett fra alder og bakgrunn stiller ikke AYIN
noen krav for medlemsskap. Organisasjonen driver også et bredt informajonsarbeid
overfor det norske storsamfunnet og internasjonale partnere.
Afrikan Youth In Norway’s visjon er å være et faglig, kvalitativt og effektivt ressurssenter
som jobber for og med unge mennesker med afrikansk bakgrunn og deres
familier i Norge. Organisasjonens motto er: ”Empowering the next generation”. Sentralt
i virksomheten står begreper som styrking, læring, mestring og selvstendiggjøring.
Grunnkonseptet i ressurs-senterets virksomhet kan sammenfattes slik:
Ungdommene (medlemmene) må selv identifisere de ressursene de ønsker å utvikle,
de problemene de ønsker å løse og de løsningene de finner relevante for problemstillingene.
AYIN ser identitet og kultur som kjernen i dette arbeidet.

Aktiviteter og ledelse
Selv om AYIN’s arbeid primært involverer ungdom 13-25 år har
organisasjonen en rekke prosjekter og aktiviteter som strekker seg
6
utover denne målgruppen. AYIN har følgende avdelinger :
Ungdomsaktiviteter
Inkluderende aktiviteter for ungdom mellom 13 og 25 år. Aktivitetene
omfatter leir, kurs, seminarer, utflukter og samlinger. Dette utgjør kjernen
i AYIN’s arbeid
Gruppeaktiviteter
AYIN driver gruppeaktiviteter for konkrete interesseområder. Disse
er hovedsaklig selvstyrte og utvikler innhold etter ønsker og behov.
Omfatter leksehjelptilbud, politisk deltakelse, artistutvikling, dansegruppe
og teatergruppe.
Familie og samfunn
AYIN arbeider, i samarbeid med en rekke likesinnede partnere,
for å styrke familier, organisasjoner og lokalmiljøet. Dette arbeidet
inkluderer barnegruppe, familieråd, oppsøkende virksomhet og
lokalsamfunnsarbeid.
Faglig avdeling
AYIN har opparbeidet seg solid kompetanse som organisasjonen
jobber for å stadig videreutikle og dele med andre interesserte.
Arbeidet inkluderer fag- og metodeutvikling, informasjonsarbeid,
representasjon og internasjonalt arbeid.
Organisasjon og ledelse
AYIN er et ressurssenter hvor medlemmene utfordres til å videreutvikle
sine lederegenskaper. Organisasjonen jobber aktivt for å ha
en relevant og dynamisk struktur. Arbeidet omfatter ledertrening,
mentorship og rådgivning.
Produksjon
Ressurspersoner i AYIN utvikler og leverer varer og tjenester, både
innad og eksternt. Dette omfatter grafisk design, utgivelse av musikk
og bøker, casting-byrå og økonomi/administrasjon.
AYIN er en brukerstyrt organisasjon – dvs. at det er medlemmene som
legger premissene for innholdet i arbeidet og gjennomføring av de
ulike aktivitetene. Lederes og ansvarspersoners hovedoppgave er å
tjene medlemmenes interesser. Organisasjonen ledes av et lederteam
og de ulike aktivitetene har egne aktivitetsledere. Rådgivere, mentor
og andre støttespillere utgjør organisasjonens støtteapparat og nettverk.
Alle medarbeidere er engasjert på frivillig basis.
5
En forenklet fremstilling av AYIN’s organisasjonsstruktur
kan illustreres som følger:
Medlemmer
ungdom 13-25 -barn 6-12. engasjerer seg i en eller flere av AYIN´s projekter
Aktivitetsledere
har ansvar for gjennomføring av projekt-aktiviteter
Lederteam
-består av leder, nestleder, organisasjonssekretær, økonomi-ansvarlig,
informasjonssekretær og projektkoordinator.
Har ansvar for daglig drift og ledelse
Støtteapparat
-består av rådgivere, faglige veiledere og ressursteam
Gir støte og hjelp der det trengs
Nettverk
SAMARBEIDSPARTNERE/STØTTESPILLERE
INTERNSAJONALT/NASJONALT

. AYIN tilnærming til UNG-TIL-UNG
(....) etter hytteturen ble Afrikan Youth mitt nye hjem (....)
Afrikan Youth holdt til i en gammel, liten bygård på Grünerløkka.
Der var det stue, kjøkken og kontor. Aida og jeg dro
dit og laget mat, så på video, pratet og hørte på musikk. Vi
diskuterte ting vi var opptatt av, tradisjoner fra hjemlandet
og konflikter med foreldregenerasjonen, problemene rundt
anklagene om at vi var blitt ”for norske”. I Afrikan Youth
kunne vi få ut aggresjonen vår (...) Vi dro på hytteturer og
arrangerte workshops, der vi ble delt inn i grupper og fikk
utdelt hvert vårt tema som vi skulle diskutere og presentere
på allmøtet etterpå. Vi lærte om afrikanske prinser og prinsesser,
om svarte oppfinnere og om berømte svarte kvinner
og menn. Vi lærte å bli stolte afrikanere, og det var som en
åpenbaring for meg.
Saynab Mohamud
Ung-til-Ung metode med frigjøring som fokus
AYIN’s arbeid og og oppbygging faller ikke uten videre
inn i etablerte oppfatninger i norsk organisasjonsliv. AYIN’s
arbeid kan kategoriseres som ung-til-ung, peer-education
eller likemannslæring. Samtidig kan arbeidet defineres som
hjelp-til-selvhjelp, lokalsamfunnsarbeid, interesseorganisasjon
og empowerment. Istedetfor å prøve å passe inn i et
gitt mønster har AYIN jobbet aktivt for å la reelle behov
styre form og innhold. Det vil si, AYIN’s arbeid er i stor grad
en refleksjon av de utfordringer det norske samfunnet representerer,
spesielt for ungdom med afrikansk bakgrunn.
Afrikanske ungdommer i Norge blir daglig konfrontert med
situasjoner og holdninger som utgjør trusler mot en positiv
identitetsutvikling; manglende forbilder, stereotype forestillinger,
negative fremstillinger, rasistisk motiverte handlinger
og liten informasjon om egen bakgrunn. Dette er alle faktorer
som gjør at ungdommene må forholde seg til mye sosialt
og psykisk stress.
Erfarings-empiri og selvbestemmelse
7
Det sentrale fokus for AYIN’s arbeid er identitet og målsettingen
er å styrke allerede latente ressurser og egenskaper i
individet og gruppen slik at de bedre kan mestre problemstillinger
de møter. I AYIN’s metodiske tilnærming står styrking
(i betydningen empowerment) sentralt. Å bli medlem i AYIN
betyr ikke at du har funnet en organisasjon som kan løse
problemene for deg. Heller ikke at du har møtt mennesker
som nødvendigvis har svar på det du lurer på. Men du blir
del av et miljø som stadig utfordrer deg til å utvikle deg som
person, og selv finne frem til relevante løsninger.
6
AYIN’s arbeidsmetoder har i stor grad vært utviklet på
grunnlag av det pedagogen Molefi Kete Asante kaller
erfaringsempiri. Begrepet viser til psyko/sosio-historiske erfaringer
som en gruppe har akkumulert og fått bekreftet
over tid, selv om dette ikke har blitt anerkjent som et para-
digme innen akademisk forskning . I Norge har perspektiver
med svarthet og afrikanskhet som utgangspunkt vært
ikke-eksisterende. Et svart perspektiv tar utgangspunkt i
verden slik den erfares fra et svart ståsted, det vil si, slik
verden er sett med svarte menneskers øyne. AYIN har sett
det som sin oppgave å systematisere en tilnærming til de
utfordringer afrikanere møter i Norge med utgangspunkt
i afrikaneres erfaringsverden og kulturelle referanserammer.
AYIN jobber for at ungdommer skal kunne utvikle et trygt
og sunt Selv, som en kjerne i sin personlighet. I Norge er
svarthet og afrikanskhet knyttet til mange fordommer og
negative oppfatninger, og er ofte gjenstand for eksotisme
0
og latterliggjøring. Ulike former for undertrykking gjør at
prosessen med å utvikle et balansert, frigjort og trygt Selv
er vanskelig. Frigjøring i en slik sammenheng sikter til å
oppnå frihet fra undertrykkende mekanismer, diskriminerende
praksiser og etter-effekter av rasisme. Og det er her
AYINs vektlegging av selv-bestemmelse kommer inn . AYIN
tror at det er afrikanske ungdommer som kjenner sin situasjon
best og som kan finne de beste løsningene på de problemene
de selv definerer. Denne tilnærmingen bunner i
en forståelse av at det er afrikanere selv som må gjenreise
seg fra undertrykking og finne de midler som er nødvendig
for å utvikle seg. Som psykologen Na’im Akbar sier:
It is important to understand as a primary rule that the
restoration of African consciousness is a process that must
be accomplished primarily by African people.
8
9

AYIN som trussel
Siden starten i 1994 har en av AYIN’s store utfordringer vært å
bevise behovet for sin eksistens overfor myndighetene, være
relevant og tilgjengelig overfor brukergruppen og samtidig
kreve respekt i det norske fagmiljøet for sine metoder og
praksis. Ofte har AYIN’s insistering på å anvende et svart/
afrikansk perspektiv blitt oppfattet som provoserende og
truende.
Mye av kritikken som har vært fremsatt mot organisasjonen
har altså vist seg å bygge på at AYIN blir oppfattet som en trussel.
For mange etniske nordmenn fremstår det som mistenkelig
og militant når afrikanske ungdommer velger å engasjere og
mobilisere seg. AYIN har aldri lagt opp til noen militant, angripende
linje, så det oppleves som både slitsomt og unødvendig
7
å bli oppfattet som sådan.
AYIN lar ungdom styre. AYIN arbeider etter faglige prinsipper
og er samtidig ansett som ”kuult” fra målgruppens
side. AYIN har et høyt aktivitetsnivå selv om de får lite
midler. Dette er ikke alltid like populært. I et møte sa en
statsansatt det uoppfordret slik: ”Dere er en trussel fordi
dere får til så mye.”

Evalueringskriterier:
8
Fra bevisstgjøring til frigjøring
AYIN’s medlemmer gjennomgår en prosess av bevisstgjøring som fører til
frigjøring. Dette er ikke en fastlåst, definert forståelse av frigjøring. Den varierer
fra person til person, avhengig av interesser, problemer og behov. Frigjøring
er sosialt betinget, selv om vi beskriver den i psykologiske termer. Psykologen
Robert Birt uttaler det slik:
“There can be no liberation of consciousness separate from the total struggle
for social liberation, just as there can be no social liberation without liberating
consciousness. There can be no radical transformation of identity without an
entire struggle to radically transform the social order. And no radical transformation
of the social structure is possible (nor would it have a purpose) without
the transformation of identity – the self-creation of a new kind of human being.
It is this self-creation and renewal that is the aim of all effort.”
Det er behov for å benytte et frigjørende fokus, basert på problem-
analyse, strukturert langs muligheter og guidet av en kollektiv forståelse av
det endelige mål. Det endelige målet, slik AYIN ser det, er fravær av undertrykkelse
– i vid forstand – en tilstand av frigjorthet. Så lenge det finnes sterke,
undertrykkende krefter i samfunnet vil målsettingen være å sette ungdom i
stand til å håndtere konflikter, motarbeide negativ informasjon og finne
relevante kilder til selv-læring. Dette må knyttes til en prosess hvor ressurser i
individet utvikler sine egenskaper.
Dette er prosesser som ikke uten videre lar seg måle kvantitativt. Det er
derfor viktig å etablere et sett av evalueringskriterier. AYIN mener at aktiviteter,
prosesser, metoder og resultater må måles utifra i hvilken grad de bidrar til å:
• redusere og utslette mindreverdighet
• bygger kulturell motstand (resistance)
• skape frigjøring fra avhengighet (ikke forveklse med tilhørighet, som jo også er en
form for å være avhengig av hverandre)
• utvikler kulturell identitet
Sentrerthet
AYINs vinklig er å utøve en resultatorientert praksis som har røtter i fortiden,
gir en forståelse av nåtiden og skaper løsninger på problemer som endrer
fremtiden. Ord, begreper og språk er vesentlig i måten vi oppfatter, beskriver
og viderefører vår erfaring. Molefi Kete Asante snakker om to former for bevissthet;
Bevissthet mot undertrykking og bevissthet mot frigjøring. Dette er
en komplementær prosess; forståelse av undertrykkelsen må også knyttes til
behovet for å forstå og gjennomføre frigjøring. Å utelukkende fokusere på
undertrykking fører til stagnasjon. Å fokusere på frigjøring uten å forstå undertrykkelsen
gir ubrukelig løsninger. Med andre ord kan vi si at afrikanske ungdommer
trenger å forstå sin svarthet – selve ’målet’ (target) for undertrykkingsmekanismene
– og løfte den opp fra sin undertrykkede status. Men frigjøringen
blir mangelfull dersom den ikke har en kulturell målsetting. Afrikansk-het kan
ses som et ’prosjekt’, en prosess av selvforståelse, healing og videreutvikling.
Dette prosjektet må først og fremst bestå av undersøkelse, gjennomføring og
evaluering med utgangspunkt i ny og relevant innsikt i historie, psykologi og
kultur.

Det vesentlige i AYINs frigjørende fokus er å utvikle (bygge) et sterkt selv-bilde
og skape et positivt miljø hvor ungdom kan motta informasjon som setter dem
istand til å foreta valg til beste for seg selv, sine nærmeste og samfunnet. Denne
prosessen kaller AYIN sentrerthet, men kan også kalles å være rotfestet. Målet
for AYIN er å utvikle redskaper som er relevante. I arbeidet har AYIN måttet støtte
seg til litteratur som beskriver likhetstrekk, men som allikevel inneholder andre
referanserammer enn den norske konteksten. Litteratur med utgangspunkt i et
svart perspektiv tar i all hovedsak for seg afrikaneres liv i USA, England, Karibien
og Afrika. For AYIN er det viktig å dra nytte av erfaringer afrikanere har i andre
land, samtidig som man ikke ukritisk overfører teorier som ikke kan tilpasses erfaringene
i Norge.
Mange teori og skoleretninger som omhandler etnisitet, migrasjon og innvandring
er tilpasset en hvit forståelse og bygger ofte opp under ”hvordan skal
VI forstå DEM”. Her ligger mange svakheter og farer. I takt med Norges fler-
kulturelle utvikling vokser også et behov frem for perspektiver og metoder som
tar utgangspunkt i svarte menneskers erfaring. Dette går langt utover det eksisterende
flerkulturelle pensum, migrasjonspedagogikk og multikulturell forståelse.
Forhåpentligvis vil flere afrikanske, asiatiske og latin-amerikanske teoretikere
videreutvikle sitt eget material, et materiale som bidrar til frigjøring.
Peer education, likemannslæring og ung-til-ung metode –
en analytisk tilnærming
AYIN’s virkefelt kan beskrives gjennom fire fokus-områder:
• Individ-orientert arbeid
• Gruppe-orientert arbeid
• Lokalsamfunns-orientert arbeid
• Ressurs-orientert arbeid
Disse områdene går over i hverandre, selv om det er gruppe-orientering som
primært vektlegges. Områdene beskriver, kort sagt, de prosessene AYIN ønsker
at medlemmene skal være en del av. De kommer inn i organisasjonen som
enkeltpersoner og blir del av en eller flere grupper. Gjennom bevisstgjøring og
involvering, alt etter eget initiativ, arbeides det for at ungdommene skal bidra i
å påvirke sitt lokalsamfunn. Grunnlaget for arbeidet er ikke bare forebyggende,
men også ”byggende arbeid”; å gi allerede latent potensiale spillerom.
Arbeidet omfatter en rekke teknikker og metoder som er forankret i gruppeteori,
hvor samspillet mellom individuell input og kollektiv output skaper frigjørende
5
prosesser.
AYIN har siden 1995 drevet metodisk arbeid som på engelsk blir definert som
”peer education”, en metodikk som ofte på norsk ofte blir kalt ”ung til ung”.
Vi har også notert oss at ”peer education” i Norge har blitt referert til som
”likemannslæring”. AYIN mener det er viktig å finne gode og dekkende defini-sjoner
for de metodene som anvendes, og at disse gjenspeiler arbeids-
situasjonens kontekst. Dette kan ofte være vanskelig siden begrepene for en
rekke arbeidsmetoder AYIN anvender er relativt nye i norsk fagdiskurs.
For eksempel, begreper som ”peer group”, ”peer education” og ikke minst
”empowerment” har vist seg å være problematiske å oversette.
9
FOKUSOMRÅDER

I boken ”Counselling Adolescents” gir forfatterne David og
Katryn Geldard følgende forklaringer på Peer Education:
Ordet “peer” refererer til en som har samme rang som en
annen, en som tilhører samme sosiale og/eller sammfunns-
messige gruppe, med spesielt fokus på alder, grad og status.
Ordet ”education” refererer til utvikling, trening/oppøving
eller overtalelse av en gitt person eller kunnskap som et
resultat av en læringsprosess. Ordet ”peereducation” viser
til en tilnærmingsmetode, kommunikasjons-kanal, metode,
filosofi og strategi.
The peer group provides an arena where young people
can learn new behaviors and explore alternative values
by observation modelling, and experimentation (…) More
experienced peers act as role models and guides for the
7
neophytes as they try out new roles.
Når det gjelder ”peer education” som metode mener mange
at det er den horisontale prosessen av at ”peer” (like) snakker
seg imellom, og slik kommer frem til en felles handlingsplan,
som gjør metoden spesielt egnet til å skape atferdsmessig
og holdningsmessig endring. Vi kan derfor si at et typisk trekk
ved ”peer education” er at metoden involverer medlemmer
av en gitt gruppe som iverksetter en endringsprosess blant
medlemmer av den samme gruppen. ”Peer education” blir
ofte brukt for å skape endringer på individnivå gjennom å
modifisere personens kunnskap, holdninger og atferd. ”Peer-
education” kan også skape gruppe- eller samfunnsmessige
endringer gjennom å modifisere normer og ved å stimulere
kollektive løft og handlinger som fører til politiske forandringer.
Snarere enn å beskrive ungdommers atferd som trender
og innfall, kan en si at både ungdommer og andre grupper
i sammfunnet etablerer normer og utarbeider en politisk
bevissthet som manifesteres i holdninger og handlinger.
“Peer mediation” (megling/grupparbeid/konfliktløsning) er en
metode som blant annet har blitt anvendt med svært gode
resultater når det gjelder forebyggende voldsarbeid i mange
9
8
skoler i USA. ”Peer mediators” (meglere/gruppeledere/konfliktløsere)
arbeider to og to og hjelper andre studenter
med å løse konflikter som oppstår på grunn av uenigheter,
slengbemerkninger, rykter, sladder osv. Mediatorenes viktigste
oppgave er å lære seg aktive lytteteknikker. De oppmuntrer
konfliktpartene til å høre på motparten og deretter
gjenta det den andre har sagt med egne ord. Mediatorene
lytter, klargjør og reflekterer følelser og gjentar det som blir
sagt samtidig som de forholder seg rolig og respektfulle overfor
begge parter. Etter at skoler har tatt disse modellene i
bruk har voldsbølger avtatt vesentlig.
0
6
Modellen for arbeidet skriver seg fra Human Resources
kurs i næringslivet, men har imidlertid ikke automatisk
overføringsverdi til alle miljøer. Forfatterne skriver
for eksempel at metoden fungerte på skolen, men
hadde begrenset innvirkning på livene til unge menn
som forholder seg til en voldelig hverdag utenfor skole-
områdene. Skolens kultur er svært annerledes enn ungdommers
”gatekultur” eller kulturen i hjemmet. Her spiller
sosio-økonomiske faktorer en stor rolle. Med andre ord,
modeller som anvendes i arbeid med barn og unge må
være forankret i, og avspeile, den virkeligheten
ungdommene selv forholder seg til.
Joseph L. White og James H. Cones, III beskriver i
“ Black Man Emerging ” at noe som er unikt for
”peer group” aktiviteter blant svarte unge menn er
måten informasjon deles og som sammenlagt utgjør et
”common pool of experience” som definerer dem som
0
svarte menn. Dette kan være alt fra hårstiler, talemåter
og klesstil, til bruddstykker av informasjon om afrikansk
historie og helter. ”Street smartness” skal ikke under-
vurderes, siden det inneholder intrikate og viktige sosiale
teknikker og tenkemåter. Disse elementene i ungdomskulturen
må tas på alvor og inkluderes som en naturlig
del av arbeidet med svarte ungdommer i Norge.
Som nevnt har ”peer education” i norsk fagdiskurs blitt
oversatt til ”ung-til-ung”- og likemannslæring. AYIN ser
disse begrepene som utilstrekkelige og lite dekkende.
”Ung-til-ung” er begrensende siden begrepet kun omfatter
en demografisk variabel (alder) og ikke tar hensyn til
andre inndelinger som kjønn, sosio-økonomiske forhold,
etnisitet, status etc. Begrepet ”likemannslæring” må
ses i lys av hvordan ordet ”likemann” defineres. Ifølge
Gyldendals Store norske ordbok er dette ordet bl.a. synonymt
med ektefelle og livsledsager; ord som ikke er
overførbare til det fagområdet vi ønsker å beskrive.
I tillegg er AYIN opptatt av å anvende kjønnsnøytrale og
inkluderende begreper.
noe som er unikt for peer group aktiviteter blant svarte unge
menn er måten informasjon deles og sammenlagt utgjør et
”common pool of experience” som
def inerer dem som svarte menn.

Gruppetilhørighets-læring
I stedet for å anvende begrepene ”likemannslæring”, ”peer education”
og ”ung-til-ung”, velger AYIN derfor å snakke om læringsprosesser
som oppstår innenfor en gitt gruppetilhørighet. Vi kan si at personer
som enten har samme rang, status, eller som tilhører samme sosiale
eller samfunnsmessige gruppe opplever en viss gruppe- tilhørighet.
Dette samsvarer med beskrivelsen av ”peer”, som også handler om
å bli sett på i en gruppesammenheng. Å ha en gruppetilhørighet
forutsetter både at man anser seg selv som del av en gruppe,
og/eller at gruppen anser deg som del av gruppen. AYIN anser
gruppe-tilhørighet som et mer dekkende begrep siden det tar hensyn
til demografiske variabler og andre inndelinger, hvor den eneste begrensningen
er menneskets evne og ønske til å omdefinere seg selv.
Begrepet benyttes spesielt når det gjelder læring og prosess.
”Gruppe-tilhørighets-læring” er et begrep som AYIN bruker for å beskrive
den læringen som oppstår ved at individer som tilhører samme
sosiale eller samfunnsmessige gruppe - f.eks. alder, kjønn, etnisitet,
kultur, sosioøkonomiske status - snakker sammen om ulike situasjoner,
problemstillinger og løsninger. Begrepet åpner for ulike gruppe-
inndelinger og tar hensyn til faktorer som ellers kan bli ekskludert eller
underkommunisert. Begrepet åpner for at det kan oppstå nye
inndelinger og at inndelingene kan omkategoriseres og
omorganiseres underveis.
Eksempel: Jenter og gutter med afrikansk bakgrunn kan fungere som
en gruppe, men også deles opp i grupper etter kjønn, livserfaringer,
livssyn, språkbakgrunn, interesser etc, og så slås sammen igjen. Dette
innebærer en anerkjennelse av at ulike prosesser fører til ulike typer
læring, alt etter gruppens sammensetting.
Det vil i mange situasjoner være nødvendig å etablere en felles plattform
ved å definerere faktorer som plasserer deltakerne i samme
gruppe. Og det er viktig å kunne utvise kreativitet og fleksibilitet i
arbeidet. AYIN er opptatt av å ikke forsterke negativ stigmatisering i
gruppesammenheng og oppmuntrer derfor sjelden gruppedannelser
langs stereotype linjer. (For eksempel rus, vold, familieprblemer). Tvert
imot, AYIN oppmuntrer til gruppedannelse hvor medlemmene får
mulighet til å spille ut andre sider ved seg selv. Istedetfor å legge
opp til gruppesamtaler utelukkende for ungdom med sosiale eller
familiære problemer, kan gruppen være basert på kjønn, bakgrunn,
bosted eller interesse. Avhengig av temaene som diskuteres gjør
dette at gruppen blir mer balansert og medlemmene kan innta roller
både som diskusjonspartnere, veivisere, informasjonssøkende og
utforskende. Det legges dermed vekt på både å ”komme til bunns”
i et tema, men, kanskje enda mer å skape relasjonelle prosesser av
gjenkjennelse, samhørighet og støtte. Medlemmene får en mulighet
til å identifisere seg med, gjenkjenne seg i og sammenlikne seg med
hverandre.
Å ha en gruppetilhørighet forutsetter
både at en anser seg selv som del av en
gruppe, og/eller at gruppen anser deg som
del av gruppen.
Komponentene som inngåri AYIN’s
gruppetilhørighetslæring kan illustreres som følger:
Problemforståelse
&
Konfliktløsning
Sentrerthet
Sentrerthet
Speiling
&
Rollemodell
Selvutvikling
&
Kulturforankring
Sentrerthet
Forebygging/
Bygging
&
Mestringsstrategier
Sentrerthet
Sentrerthet
Empowerment
&
Brukerstyring
Det hvite samfunnet bekrefter overfor
svarte individer at de er uønsket og
mindreverdige.

AYIN OG GRUPPETILHØRIGHETSLÆRING
Det sentrale ved modellen er at de ulike komponentene
står i likeverdig forhold til hverandre og bidrar til gjensidig
påvirkning og utvikling. Hovedfokus for AYIN’s arbeid er
illustrert ved at selv-utvikling og kulturforankring er plassert
i sentrum. Dette uttrykker at intensjonen for alle som er del
av AYIN’s nettverk er at de finner frem til en ”sentrerthet”.
Med dette begrepet forstås å utvikle en trygg og sunn
identitet, å tilegne seg kunnskap om egen kultur og historie
og å oppøve evner til å kunne foreta selvstendige valg
til beste for seg selv og omgivelsene. Vi skal i det følgende
se på de ulike komponentene som inngår i AYIN’s gruppetilhørighetsmodell
og nevne eksempler for å illustrere
hvordan arbeidet foregår i praksis.
Selv-utvikling og kulturforankring
AYINs tematiske bærebjelke er identitet. Gjennom arbeidet
ressurssenteret driver inngår medlemmene i en prosess
hvor de får mulighet til å utvikle sin identitet, selvfølelse og
selvforståelse i et interaktiv miljø. Målet her er ikke at alle
går gjennom den samme prosessen, på lik måte, men at
de finner sin måte å utvikle et balansert, trygt Selv.
AYIN ser identitet som et komplekst begrep som inne-
holder en rekke sentrale bevisste og ubevisste aspekter
ved personligheten. Vissheten om hvem man er skaper
følelse av og bevissthet om egen identitet. Selv’et kan
ses som en organisator av personligheten som gir svar
på spørsmålet “Hvem er jeg?”.
For de fleste mennesker kan overgangen fra ungdom til
voksen oppleves som traumatisk og vanskelig. Afrikanske
ungdommer som vokser opp i Norge møter en rekke
faktorer som kan hindre og/eller vanskeliggjøre en positiv
identitetsutivkling. Noen eksempler er:
• Lite og negativ informasjon om Afrika og
afrikanere i media og skoleverk
• Offentlig diskriminering på boligmarked,
arbeids marked, og fra politi
• Rasistiske holdninger fra ’vanlige folk’
Mange sliter derfor med forvirring over tilhørighet, et
negativt selvbilde, stereotyp identifisering, manglende
kulturell identitet og sviktende beskyttelsesmekanismer.

Identitetsutvikling og miljø
Ifølge den afrikansk-amerikanske psykologen Na’im Akbar er det
å kjenne seg selv et fundamentalt aspekt ved personligheten.
Han peker på fire egenskaper en positiv identitetsprosess bidrar
til å danne :
. Selv-aksept
. Selv-hjelp
. Selv-oppdagelse
. Selv-opprettholdelse
Denne prosessen som foregår dialektisk mellom individet og
omgivelsene gjør at individet danner holdninger, et selv-konsept
og prinsipper i samhandling/kommunikasjon med samfunnet
rundt. Et oppvekstmiljø som stimulerer en sunn identitetsprosess
preges av informasjon, respekt og beskyttelse.
Afrikansk kultur, i motsetning til europeisk kultur, kjennetegnes
av et sterkt prinsipp om kollektivisme . ”Jeg’et” er utvidet til en
opplevelse av seg selv som et avhengig og tilhørende medlem
av et større hele. Ulike ritualer i afrikansk kultur tjener som filosofiske
uttrykk for det afrikanske verdenssyn; Nemlig en sammenheng
mellom det menneskelige og det hellige, det åndelige og
det materielle. Det er derfor viktig at afrikanske barn og ungdommer
får mulighet til å utvikle sin identitet som en del av et større
fellesskap – også i Norge. Og at omgivelsene har en bevissthet
om hva deres særbehov er.
Professor i psykologi, Dr Amos Wilson, beskriver en rekke psyko-
sosiale etter-effekter av rasisme hos svarte ungdommer :
• Kronisk sinne
• Kronisk frustrasjon
• Kronisk konf likt og ambivalens
• Feil-plassert (displaced) aggresjon
• Internalisering av rasistiske holdninger
• Kronisk opplevelse av trussel, sårbarhet og uro (anxiety)
• Ego-forsvar orientering
• Kompenserende anstrengelser
• Relativ maktesløshet og fatalisme
• Forbrukermentalitet
• Begrensede og konFliktfylte affeksjonsrelasjoner
• Stress
Oppvekst i et samfunn med fordommer og diskriminering – både
på lukket og åpent plan – gjør at mange knytter utelukkende
negative fortegn til sin afrikanske identitet. Å være afrikaner oppleves
som synonymt med tap, tilkortkommenhet og utestenging.
Dette kaller Dr Wilson oppvekst i et dysfunksjonelt miljø . Det
hvite samfunnet bekrefter overfor svarte individer at de er uønsket
og mindreverdige. Dette skaper en konfliktfylt identitetsprosess
som ikke gir ”næring” til et balansert ”Selv” hos afrikanske
barn og ungdommer.
Afrikansk kultur, i motsetning til
europeisk kultur, kjennetegnes av et sterkt
prinsipp om kollektivisme

Selv’ets lokalsamfunn
5
Na’im Akbar sammenlikner Selv’et med et lokalsamfunn (community)
med spesialister som jobber for fellesskapets beste. De har
ulike oppgaver, og må inngå i en orden dersom helheten skal fungere.
Akbar beskriver at Selv’et består av:
• Drifter (f.eks. frykt, sult – søker tilfredsstillelse eller
viker fra ubehag)
• Sanser (syn, hørsel, lukt, smak, føle)
• Ego (forsvarer Selv’et, benytter emosjoner som verktøy)
• Minne (arkiv av akkumulerte erfaringer)
• Fornuft (reason) (organiserer Selv’et, bringer
ovenstående inn i en orden)
• Samvittighet/bevissthet (den moralske vokter som
skiller galt fra riktig)
• Vilje (evnen til å strekke seg mot det som umiddelbart
synes umulig, harmoniserer Selv’ets komponenter og er
den som bør være leder i Selv’ets lokalsamfunn)
Akbar skriver videre at et vel-organisert Selv har plassert “Vilje” i sjefsstolen,
i tett samarbeid med bevissthet og målorientering. Mange
ungdommer har opplevd at deres ”lokalsamfunn” har blitt invadert,
forvirret og låst på grunn av negativ informasjon som påvirker
de ulike komponentens funksjon. For å snu denne utvklingen er
det behov for sterk vektlegging av læring og selv-bekreftende aktiviteter.
Dette handler ikke om en innadvendt og isolert finne-segselv
reise, men beskriver en helhetlig interaksjon mellom individ,
familie, lokalsamfunn og samfunnet forøvrig. Identitetsprosessen
må foregå som en konstant veksel-virkning mellom samfunnsmedlemmer
og institusjoner, hvor en transformasjon av refleksjon,
forståelse og atferd inngår.
Å utvikle en sterk selvtillit er grunnleggende for afrikanske barn
og ungdommer og må ses som selve sluttresultatet av en
6
positiv identitetsprosess. Pedagogen Jawanza Kunjufu skiller mel-
7
lom selvtillit (self-esteem) og selvbilde (self image). Han beskriver
selvtillit som å ha en positiv oppfatning av seg selv, mens selvbilde
kan sammenlignes med et symbol, et mentalt bilde, og er en
katalysator som påvirker selvtilliten.

Eksempel:
”Stephen” fikk vite om AYIN gjennom en kamerat han ble kjent
med på fri-idrettstrening. Han hadde kommet til Norge som liten,
adoptert av en norsk, velstående familie. Som barn ga foreldrene
han ingen informasjon om hans afrikanske opphav og han fant ut
om bakgrunnen sin ved at hans norske søster ”forsnakket” seg.
Foreldrene hadde et svært negativt bilde av afrikanere og ønsket
ikke at han skulle identifisere seg som afrikansk. AYIN visste ikke
noe om dette da han deltok på sin første ungdomsleir. På leiren
viste han stor interesse for informasjon om afrikansk historie og kultur.
Han stilte spørsmål, diskuterte ivrig og ble svært populær blant
de andre deltakerne. Etter leiren kontaktet Stephen lederne og
fortalte at han hadde forfalsket godkjenningen fra foreldrene for
å få bli med på leir. Og etterhvert kom resten av historien. Om at
han aldri hadde fått lov til å identifisere seg som afrikansk. Om at
han hadde lengtet så veldig etter et miljø hvor han kunne uttrykke
denne siden. Om hvor konfliktfylt det var å vokse opp i en norsk
familie som, på den ene siden var glad i han, men på den andre
siden fornektet han. Om hvor redd han var for at de skulle finne ut
at han nå hadde fått seg mange afrikanske venner. Om hvor viktig
det var for foreldrene, som var i vennekrets med stortingspolitikere
og finanstopper, å opprettholde en fasade utad som definitivt ikke
kunne omfatte noen kontakt med ”innvandrermiljøet”. Dette var en
situasjon AYIN aldri hadde stått overfor tidligere. Vanligvis ønsker
AYIN et tett samarbeid med familien til medlemmene, men i dette
tilfellet var det umulig. Brev med invitasjoner og informasjon ble
sendt til hans hjemmeadresse uten AYIN-stempel på konvolutten, i
frykt for at foreldrene skulle finne ut om hans medlemsskap i AYIN.
Kun ledere som kunne etterligne ”en typisk norsk stemme” kunne
ringe han og gi informasjon, og dersom det var foreldrene som tok
telefonen måtte de oppgi et norsk navn når de spurte etter han.
Stephen var medlem i AYIN i syv år og organisasjonen ble et viktig
holdepunkt for han, både i hans egen identitetsutvikling og når det
gjaldt forholdet hans til foreldrene. AYIN’s ledere kunne ikke gripe
inn i situasjonen direkte, men var der som en rådgivningsinstans
gjennom Stephen’s prosess av å utvikle et balansert Selv og en
trygg identitet. Etter å ha løyet om AYIN til foreldrene i flere år
forsøkte Stephen etterhvert å ha fortrolige samtaler med foreldrene
hvor han fortalte om sin identitet og hvor viktig det var å ha et trygt
miljø han kunne identifisere seg med. Selv om foreldrene etter en
lang stund ble noe mer åpne rundt temaet godtok de aldri helt
at sønnen de hadde oppdratt som ”hel-norsk” i en ”bedre
familie” skulle ha behov for å vanke sammen med afrikanere.
Alt AYIN kunne gjøre var å være et støtte-apparat for Stephen. Han
har selv gjentatte ganger understreket at AYIN’s rolle i livet hans var
avgjørende for at han skulle komme seg dit han er idag. Ikke minst
fordi han fant et miljø hvor han kunne utforske, utvikle og forankre
identiteten sin. Både ledere og medlemmer i AYIN var et viktig nettverk
når han valgte å konfrontere familien sin. Stephen har tatt
høyere utdannelse og har idag en høyt ansett stilling. Overfor
foreldrene må han imidlertid fortsatt ”snakke lavt” om sin
afrikanske identitet.
5

Identitetsstyrking og resilience
AYIN’s vektlegging av identitet bunner i organisasjonens
fokus på læring, mestring, styrking, selvbestemmelse
og frigjøring. Et frigjort Selv er betinget
av rammevilkår som trygghet, bekreftelse, respons og
valgmuligheter. Når AYIN snakker om identitets-styrking
betyr ikke dette at organisasjonen har en forutbestemt
definisjon av afrikanske ungdommers identitet,
men at de gis mulighet til å utforske den, definere
den og blir fortrolig med den. Dette kaller AYIN en
frisone hvor ungdommene, istedetfor press, krav og
snevre forventninger, tilbys et miljø hvor de selv kan
bestemme hvilken retning de vil gå og hvor raskt de vil
gå frem. AYIN’s hovedrolle er å inspirere ungdommer
til å være i konstant bevegelse når det gjelder refleksjon
og selvforståelse. Det var i denne prosessen AYIN
ble et helt nødvendig støtteapparat for ”Stephen” i
eksempelet ovenfor.
I de siste årene har det blitt populært å snakke om
”resilience”, beskrevet som “the capacity to rebound
8
from a major setback or tragedy”. (Motstandskraft,
evne til å hente seg inn etter en katastrofe) Afrikanere
har, historisk sett, gjennomgått lange og opprivende
perioder av ødeleggelse, plyndring og nedvurdering,
både på fysisk plan – slavehandel, kolonialisme,
økono-misk utbytting – og psykologisk – beskrevet
og oppfattet som mindreverdige og barbariske.
Afrikanske samfunn har i møte med dette – både på
det afrikanske kontinentet og i diasporaen – utviklet
motstands- og overlevelsesmekanismer som har bidratt
til å ivareta kulturtradisjoner og selvopprettholdelse.
Disse mekanismene utgjør ressurser som kan
anvendes og overføres til ulike livssitasjoner. Men, som
psykologene Joseph L. White og James H. Cones III
uttaler:
In the Black experience, this means more than stoicism
or a return to the status quo; it involves going
beyond healing and recovery. The goal in moving
successfully through tragedy is to become stronger in
the broken places, to keep moving toward revitalization
and psychological renewal.
AYIN arbeider aktivt med ”resilience” gjennom bevisstgjøring.
Gjennom kunnskap om andre afrikaneres
frigjøringskamp dannes en kontekst hvor medlemmene
bedre kan forstå fortiden, orientere seg i
nåtiden og skape visjoner for fremtiden.
6
Eksempel:
En jente som var AYIN-medlem i mange år sjokkerte
mange da hun forsøkte å ta sitt eget liv. Hun ble ansett
som en positiv og glad jente og hennes indre depresjoner
var ukjent for de fleste rundt henne. Etter ”ulykken”
(som hun velger å kalle selvmordsforsøket) har hun flere
ganger understreket AYIN’s betydning som en kilde til
å gjenoppdage hennes egen styrke og motstandskraft.
Etter ulykken tok det lang tid å bli frisk igjen. Hun
lå lenge på sykehuset, følte seg totalt mislykket og ville
ikke ha besøk av noen. Et av de avgjørende punktene
hun har trukket frem i etterkant var da hun mottok et album
med hilsener fra 35 AYIN-ungdommer. Midt i den
enorme tapsfølelsen hun hadde (hun hadde mislykkes
i å ville leve, og mislykkes i å ville dø) ble hun klar over
den styrken andre ungdommer så i henne og at kampen
med spørsmål om identitet og selvtillit var noe hun
delte med mange andre.
Forståelse av kultur
”Det er viktig å kjenne sin kultur”. Få vil stille seg i opposisjon til
dette utsagnet. Men å kjenne sin kultur handler ikke bare om
at det er fint å ha en kulturell identitet. Det handler også om
at kultur har en funksjonell rolle. Kultur kan beskrives som et
navigasjonssystem som definerer situasjoner, forklarer verdier,
fremholder myter og tilrettelegger handlingsmønstre . Kultur
gir svar på eksistensielle og etiske spørsmål. Afrikanske ungdommer
vokser opp med flere, konfliktfylte kultur-settinger
som de må forsøke å manøvre seg igjennom: Den afrikanske
kulturbakgrunnen som de er tilknyttet gjennom sin familie og
opphav, den norske kulturen de vokser opp i, og den samfunnskulturen
de forholder seg til daglig. Presset fra disse ulike
kultursettingene kan være en stor påkjenning. Mens familien
insisterer ”du er afrikaner” vil det også være et press fra det
norske samfunnet om at ”du må bli norsk”. I tillegg må svarte
ungdommer håndtere samfunnets reaksjoner, stereotypier og
fordommer knyttet til svarthet og afrikanskhet. Svarte menneskers
handlingsrom begrenses i stor grad av ytre forhold
som vanskelig kan påvirkes; økonomiske, politiske og psykososiale
barrierer. Her ligger det et stort potensiale for forvirring
samt indre og ytre konflikter. Dette må forebygges – og
bearbeides – med utgangspunkt i egen kulturbakgrunn.
Kulturbegrepet må altså – i tillegg til å omfatte aspekter ved
9

7
afrikansk og norsk kultur – inkludere forståelse av at det norske samfunnet
i stor grad praktiserer en kultur av utestenging, diskriminering og
rasistiske budskap overfor afrikanere. I møte med dette utvikler svarte
mennesker en motstandskultur. Denne motstandskulturen kan lett bli
ensidig preget av skepsis, forsvar, mistillit og isolasjon. En slik ensidighet
kan være fullt forståelig, tatt i betraktning de krenkende og provo-
serende opplevelser mange svarte mennesker møter daglig, men gir
ingen levedyktig grobunn for personlig utvikling på sikt.
Det at afrikanske ungdommer har en opplevelse av at de er i samme
”gruppe” bunner delvis i at de internaliserer stereotypien om at de er
en underklasse som aldri vil kunne oppnå samme status som hvite. Signithia
Fordham og John Ogbu kaller dette en opposisjonskultur, preget
av at svarte innbyggere ser seg selv som en marginalisert gruppe i
0
møte med det hvite storsamfunnet. Troen på at de aldri vil kunne
bli behandlet på samme nivå som hvite, og deres egen opplevelse av
svarthet formes av det stigma som storsamfunnet tillegger dem.
Denne bevisstheten er underliggende når for eksempel en svart
ungdom i Norge sier til en annen: ”Hvorfor prøver du å leke så norsk?”
som en reaksjon på dennes skoleflinkhet. Å få gode karakterer kan bli
kategorisert som ”hvit” oppførsel, med en underliggende bevissthet
om at samme hvor bra karakterer du får vil svartheten din alltid utgjøre
en barriere. AYIN ønsker på ingen måte å forsterke en slik oppfatning,
tvert imot utfordrer organisasjonen medlemmene til å ta et oppgjør
med den. AYIN ønsker ikke at medlemmenes forankring skal være i
undertrykkingen, men i det potensiale afrikansk kulturarv representerer.
Den vanskelige kabalen når det gjelder kultur og afrikanske barn og
ungdommer, er å kunne tilføre dem en kulturell referanseramme som
har praktiske og verdimessige verktøy for å:
• Omfavne afrikansk identitet
• Operere innenfor norsk kultur – om man identif iserer seg med den eller ikke
• Håndtere det hvite samfunnets reaksjoner på svarthet.
AYIN mener at en slik balanse kun kan oppnås når afrikanske barn og
ungdommer får mulighet til å etablere en forankring i afrikansk kultur.
”Afrikansk kultur” anses ikke her som en snevert definert homogen
kultur, men mer som et kulturelt landskap som reflekterer en panafrikanistisk
arv fra klassisk til moderne tid. Dette er mer enn en romantisk
tilbake-vending til røtter – det er en interaktiv og praktisk prosess som,
gjennom informasjon, refleksjon og bevissthet, gir individet et vidsynt
perspektiv på handlingsalternativer som hun/han kan identifisere seg
med.
Molefi Kete Asante beskriver denne prosessen som å bryte ned for å
bryte gjennom. Fordommer, diskriminering og en skjev historiefremstilling
kan ses som barrierer for en sunn utvikling. Afrikanske barn og
ungdommer må derfor oppmuntres til å ”bryte dem ned” gjennom
forståelse og læring. Her gjøres ikke motstandskulturen til et mål i seg
selv, men et middel i en større operasjon. Når hindringene er brutt
ned – mentalt sett – kan man ”bryte gjennom”, dvs. å tilegne seg nye
perspektiver og verdier med utgangspunkt i egen kulturbakgrunn.

Kulturforankring
Å ta utgangspunkt i egen kulturbakgrunn betyr ikke bare å
fokusere på eldgamle tradisjoner. Når man studerer samtidsuttrykk
finner man mange moderniseringer av tradisjonelle
verdier og uttrykksformer. Hip-hop kulturen er et
godt eksempel. Selv om mye av den kommersaliserte hiphop
kulturen fremstår som en ensidig glorifisering av voldskultur,
sexisme og en super-materialistisk livsstil, finnes det
mange positive elementer innen hip-hop.
Grunnelementene innen hip-hop kulturen er en forlengelse
av afrikansk estetikk, symbol-bruk og kommunikasjonsformer.
Uttrykket hip-hop kommer fra de afrikansk-amerikanske
utrrykkene ”hip” (som betyr klok, ”street-smart” og sofistikert)
og ”hop” (som betyr dans). Kulturen bygger på
afrikanske rytme-mønstre, inneholder muntlige fortellertradisjoner,
opprettholder svart stolthet, er ungdommelig
rebelsk og har en ”you-can-do-it” message. Et godt eksempel
på dette er uttryksformen ”RAP” som få vet at er en
forkortelse for ”rhythm and poetry”. Den avdøde rapperen
Tupac Shakur (som har utgitt både cd´er og poesibøker) har
blitt en legende blant både svarte og hvite ungdommer for
sin ”keep-it-real” stil som ungdommer kan kjenne seg igjen
i; Han levde på ingen måte en utelukkende eksemplarisk
livsstil, men ville så gjerne forandre seg til noe positivt, han
satte ord på frustrasjonene han slet med og var stolt over
å være svart. For mange representerer hip-hop kulturen en
inspirasjon til selvutfoldelse og entreprenørvirksomhet. Ved
å ta utgangspunkt i kulturuttrykk som ungdom kjenner seg
igjen i – og har en umiddelbar interesse for – kan man vekke
interesse for dypere og mer tradisjonell kulturforståelse.
Den vanskelige kabalen når det gjelder kultur og
afrikanske barn og ungdommer, er å kunne tilføre
dem en kulturell
referanseramme som har praktiske og verdimessige
verktøy
Kulturen bygger på afrikanske rytme-mønstre,
inneholder muntlige forteller-tradisjoner,
opprettholder svart stolthet,
er ungdommelig rebelsk
og
har en ”you-can-do-it” message.
8
Gjennom aktivitetene til The R.I.S.E. Project i AYIN har
mange ungdommer vært med på å videreutvikle et
identitetsuttrykk med hip-hop som utgangspunkt. I
R.I.S.E. har deltakerne kommet sammen til skriveverksteder,
studio-innspilling og øvelser. Ikke minst gjennom
utgivelsen av CD’en ”Maroon” i 2003, som inneholdt
materiale med nærmere 40 nykommere, fikk artistene
som deltok god erfaring med å presentere seg overfor
publikum gjennom musikk-video, opptredener og
media-dekning. På den ene siden har arbeidet skapt en
prosess av indre refleksjon, hvor deltakerne må foreta
bevisste valg når det gjelder presentasjonsform, image,
tekstmateriale og budskap. Samtidig har arbeidet bidratt
til synliggjøring og empowerment. Deltakerne har
brukt en kulturell referanseramme – hip-hop – som de
er fortrolig med, videreutviklet den til å uttrykke svarte
erfaringer i Norge og oppnådd anseelse i samfunnet.
Kulturforankringen har her foregått på flere plan samtidig;
Hip-hop som moderne uttrykksform med røtter
i afrikanske tradisjoner, videreutviklet til å omfavne
afrikanskhet i Norge.

9
The woman i am today Now
walks victoriously

I 1998 var jeg med på å starte Queendom, der fem
unge, svarte kvinner har gått sammen og startet en
egen kulturgruppe. Vi skjønte at mange av våre
opplevelser var godt stoff, og høsten 1998 sto vi på
scenen med vår egen forestilling. Den beste komplimenten
jeg har fått etter en forestilling er at vi gir
en stemme til grupper som ikke blir hørt. Unge svarte
mennesker trenger sterke og positive rollemodeller.
Og hvite nordmenn har godt av å få utfordret sitt syn
på mennesker med en annen hudfarge.
Hannah Wozene Kvam
0
5
Speiling og rollemodell
Selv om AYIN har som målsetting å bistå ungdom i
problemløsningsprosesser er ikke virksomheten problem-
orientert. AYIN anerkjenner at ungdommene må forholde
seg til ulike problematiske situasjoner og fokuserer derfor
på hvordan de selv kan bli styrket til å finne løsninger på
problemene. Fordi medlemmene representerer mange
ulikheter når det gjelder problemsituasjonens art, hvordan
problemet oppleves, hvilke strategier de har forsøkt i
løsningsarbeidet, og i tillegg er ulike i alder, opprinnelse,
bosituasjon, sosio-økonomisk bakgrunn, anvender AYIN
speiling som en grunnleggende metode.
Speiling og gjenkjennelse
Følgende forklaring illustrerer hvordan speiling foregår på
ulike stadier samtidig i AYIN:
Horisontal speiling
Personer som befinner seg på samme nivå kan speile
hverandre i at de ser hvordan andre takler bestemte
problemsituasjoner. De får også en bekreftelse på at de
ikke er alene og at det nytter å samarbeide om å finne
gode løsninger. Partene ser seg her som likestilte og sammenliknbare.
I AYIN oppstår dette for eksempel når to
eller flere som har opplevd trakassering på bakgrunn av
hudfarge møtes og deler erfaringer.
Vertikal speiling
Dette beskriver speiling mellom parter som opplever
liknende problemsituasjoner, men er på svært ulike nivåer.
Det kan gjelde personer som tidligere har gjennomgått
en gitt situasjon og nå ser andre gå gjennom det samme
(nedadrettet vertikal speiling). Her kan man hente mye
selvinnsikt ved å se på hvordan den andre personen takler
samme situasjonen, med fordelene ved å selv være
noe fjernet fra situasjonen. En kan da, ved tilbakeblikk,
analysere hvorvidt ens egen mestringsmetode var den
optimale og i hvor stor grad en taklet situasjonen konstruktivt.
Ved å inngå i en veilednings- eller refleksjons-
diskusjon med de som nå opplever det samme vil begge
parter kunne lære av hverandre og og slik kunne finne
frem til konstruktive løsninger. Et eksempel kan her være
eldre ungdommer som tidligere opplevde mobbing og
diskriminering på en skole, og som gjennom AYIN møter
yngre ungdommer som står i en liknende situasjon nå.

Den andre siden av vertikal speiling oppstår hos den som
befinner seg i problemsituasjonen nå og inngår en dialog
med noen som har gjennomgått noe liknende tidligere
(oppadrettet vertikal speiling). Her oppstår en god mulighet
til å lære av den andres erfaringer og, gjennom selvrefleksjon,
kunne bedre vurdere ulike løsningsalternativer.
Eksemplet ovenfor kan snus; De yngre ungdommene som
opplever mobbing nå lærer fra eldre ungdommer som har
kommet seg gjennom disse problemene tidligere.
Dynamisk speiling
Mange av speiling - situasjonene som oppstår vil ha
elementer av både horisontal og vertikal speiling.
Aksene for speiling er ikke rigide og følger ikke et forutbestemt
mønst-er. Vi kan kalle dette dynamisk speiling. Noen kan,
selv om de forholder seg til like problemsituasjoner, anse at
de ikke står i et likevektig horisontalt forhold til hverandre.
Dette kan være forskjeller basert på kjønn, alder, bosted,
sosioøkonomiske forhold, kulturelle skillelinjer etc. Effekten
her er at partene kan studere hvordan andre personer
med et liknende, men allikvel annerledes, utgangspunkt
takler samme situasjon. Et eksempel her kan være Saynab
Mohamud – med bakgrunn både som medlem og leder i
AYIN – som gjennom media sto frem med sine opplevelser
rundt omskjæring. Hun ble, for mange jenter – ikke bare
med somalisk bakgrunn – en inspirasjonskilde for de som
sto i en vanskelig situasjon mellom tradisjoner og moderne
livsstil. Saynab Mohamud ble et bevis på at det var mulig
å understreke sin stolthet over å ha afrikansk bakgrunn og
samtidig ha mot til å ta oppgjør med skadelige tradisjoner.
Gjennom kontakt med AYIN’s medlemmer fikk jenter i ulike
aldersgrupper og med ulike bakgrunner tilgang til en
ressursperson de kunne kjenne seg igjen i.
På samme måte kan parter som anser seg selv som likevektige
ha stort utbytte av å sammenlikne løsninger basert på
egne erfaringer fra vidt forskjellige problemsituasjoner. Et
eksempel her kan være at Saynab Mohamud’s utspill ikke
bare var en inspirasjon for jenter som slet med problematikk
tilknyttet omskjæring. Både gutter og jenter med vidt
forskjellige bakgrunner og problemer fant gjenkjennelse i
Mohamud’s livshistorie og erfaringer med barnevern,
fosterhjem og identitetsprosess.
Mirrror mirror on the wall:
Why do they beat me and wish me to fall?
I ref lect in you and rehearse how to react, and what to say
i Will be strong enough to say it to them someday....
---someday---

Eksempel:
En norsk mor til en datter med afrikansk far tok kontakt
med AYIN og var svært fortvilet. Den 16-årige jenta, som
hadde vokst opp i et bygdesamfunn, hadde i mange
år slitt med mobbing og mistrivsel. Det var tydelig at et
hovedproblem var at hun ikke hadde hatt noen rundt
seg hun kunne ”speile” seg i. Moren skrev følgende i et
brev til AYIN:
Datteren min forandret seg fra et sprudlende, lattermildt
barn, til en stille, sår jente. Hun kunne stå i timesvis med
hårbørste å gre håret med vann for at det skulle bli glatt
og ”norsk”. (Resultatet var at det ble slitt og så ut som
stålull og sto rett ut), og hun begynte å bruke lue til alle
årets tider (før dette var mote). Samme hva vi gjorde
for å få slutt på mobbingen, ble det på mange måter
bare verre hver gang vi tok affære. Til sist sluttet hun å
fortelle om mobbingen. Hun tok helt avstand fra andre
fargede eller raser (!) og skammet seg for ikke å ”holde
mål” blant de andre barna. Etter hvert var ikke jenta vår
synlig sår, men SINT! De triste vonde følelsene hennes
bare vokste, men kom ut i form av raseri og stolthet. Fra
hun var 8 år, oppsøkte vi BUP, PPT og familievernkontoret
med stadig samme henstilling: ”Hva kan vi gjøre
for å hjelpe datteren vår? Hva kan vi gjøre for å gi henne
bedre selvtillit?” Siste året på barneskolen ordnet hun
selv opp! Da banket hun opp alle mobberne! Vi ble forskrekket,
fordi vi er i mot enhver form for vold. Ironisk nok
hjalp dette, og mobberne lot henne i fred. Men datteren
min hadde et hardt skall av raseri rundt seg for å verne om
de vonde følelsene hun bar inni seg.
Moren til jenta satte henne i kontakt med AYIN og etter
et par møter med en av lederne ble hun med i AYIN’s
dansegruppe, Dancers With Attitude. Jenta var i utgangspunktet
ikke spesielt interessert i historie og kultur, men
å kunne møte noen hun kunne sammenlikne seg med,
noen som så ut som henne. Dette kan kanskje høres trivielt
ut. De fleste mennesker ønsker selvsagt å bli forstått og
møte andre som har liknende egenskaper som en selv.
For jenta hadde dette imidlertid blitt en total umulighet og
hennes erfaring var at årsaken kun lå i hennes afrikanske
utseende. For henne var det en stor opplevelse å møte
andre ungdommer med afrikansk bakgrunn som speilet
både likheter og forskjeller. Dette ga henne inspirasjon til
å gå videre i prosessen av å etablere en tryggere og mer
selvstendig identitet.

Rollemodeller
Det er viktig at AYIN’s medlemmer har tilgang til en
variert og sammensatt gruppe av mennesker de kan
inngå en speilings-relasjon til, og at rollemodell-læring
finner sted. Rollemodeller blir ofte fortolket som personer
som har oppnådd stor suksess og berømmelse
innen sport, kultur og underholdning. AYIN er imidlertid
opptatt av de ”vanlige” rollemodellene, de som lever
hverdagslig og har funnet måter å takle utfordringer
de fleste møter på.
True role models (...) are ordinary people who can
explain the steps involved in accomplishing goals
(…) These men know the value of improvisation,
resilience, hard work, long-term effort, planning
ahead, and sequential, goal-directed steps. They can
explain to young people what it takes to be successful
6
in the mainstream.
Problemet i Norge er at “naturlige rollemodeller” i liten
grad er direkte tilgjengelig. Det afrikanske miljøet er
spredt over mange bo- områder og har relativt få
organisasjoner som samler mange. De fleste organisasjonene
er organisert langs linjer av land-bakgrunn,
etnisk opprinnelse og det finnes begrenset variasjon
når det gjelder alder. Dette vil si at afrikanske ungdommer
har få muligheter til aktiv interaksjon med et miljø
av ulike voksne som er i ulike yrker og livssituasjoner.
De fleste ungdommer gjenkjenner mange ansikter,
men kjenner få voksne som de utvikler et nært forhold
til. Det finnes afrikanske kvinner og menn innen byggfag,
bilmekanikk, telekommunikasjon, detaljhandel,
tannpleie, helsevesen, forvaltning, forskning og
bedrifts-ledelse som ungdommer ikke vet om.
AYIN så derfor tidlig nødvendigheten av å skape
møteplasser hvor unge og voksne kunne
Why do i not feel lonely
when all i have for company
are ref lections of myself?
ajamu
komme
sammen og utveksle informasjon. Gjennom samlinger,
workshops og seminarer forteller voksne med ulike
bakgrunner om hvordan de har taklet utfordringer i
samfunnet og gir råd til ungdom som ønsker
informa-sjon. Temaene som tas omfatter studie-
og jobbmuligheter, hvordan møte problemer på
arbeidsplassen, utfordringer i familieliv og spørsmål
rundt identitet og kultur. AYIN’s erfaring er at slike møter
er svært verdifulle, ikke bare for ungdommene, men
også for de voksne.
Eksempel:
”Akosua”, en 17 år gammel jente, hadde vært medlem i
AYIN i et par år og slet med karakterene på videregående.
Hun snakket ofte om hvor mye hun mislikte skolen sin og var
fortvilet over at karakterene hennes hadde blitt dårligere
og dårligere. Flere andre medlemmer i AYIN hadde også
gitt uttrykk for at de ikke trivdes på skolen og fikk dårlige
karakterer. AYIN valgte å innkalle ungdommer og foreldre
til et møte hvor de kunne fortelle mer om hva de opplevde
på skolen. Akosua var den ivrigste møtedeltakeren og fortalte
om hvordan hun alltid var i forsvarsposisjon i klassen.
På den ene siden opplevde hun at læreren ikke forventet
noe av henne og så på henne som vanskelig. På den andre
siden ble hun latterliggjort av medelever. Hun hadde sluttet
å rekke opp hånda og stille læreren spørsmål i timen i
redsel for at læreren eller en medelev skulle komme med
en spøk om hennes norsk-uttale (som det forøvrig ikke var
noe i veien med). Hun følte seg stemplet, tilsidesatt og var
svært bitter på læreren og skolen generelt. Andre ungdommer
og foreldre bekreftet også flere andre problemstillinger
afrikanske familier sliter med overfor skoler og lærere;
Stereotypisering, nedvurdering av foreldrenes rolle,
kommunikasjonssvikt, sjikanering og trakassering.
På bakgrunn av dette møtet startet AYIN opp et
”achievement”-prosjekt som deltakerne ga navnet Super-
7
hjernen. To ganger i uken møttes interesserte ungdommer
(elever i ungdomsskolen og videregående) og fikk råd og
veiledning i skolearbeidet. Dette var ikke kun et vanlig
leksehjelp-prosjekt, men et tilbud hvor ungdom delvis fikk
undervisning i skolefag, fikk mulighet til å fordype seg i
spesialemner, lærte om afrikansk historie og deltok på
utdanningsmesser og informasjonsmøter. Spesielt viktig var
det at AYIN engasjerte eldre studenter og fagarbeidere som
veiledere. Disse fungerte som rollemodeller, både personlig
og faglig. De fleste deltakerne kjente få afrikanere som
hadde tatt høyere utdanning og fått en bra jobb. Superhjernen
ble en kilde til personlig inspirasjon og forbedring
av karakterer og skoleprestasjoner. Lederne tok også
kontakt med foreldre, lærere og skolepersonell for å
forbedre kommunikasjon og oppfølging. Dette skapte positive
resultater for samtlige deltakere. I flere evalueringer har
deltakerne gjentatt at det de har hatt mest utbytte av
gjennom Superhjernen er adgangen til et miljø fritt for f
ordommer og stempling hvor de får mulighet til å utvikle
seg i eget tempo. AYIN har sett at de negative erfaringene
mange ungdommer har på skolen gjør at de fysisk og
psyksisk spenner seg og bruker så mye energi på å forsvare
seg og motbevise fordommer at de mister energien
de trenger til å studere og utvikle seg akademisk. AYIN erfarer
også at bevisst bruk av rollemodeller i arbeidet bidrar
til overveldende positiv utvikling.

Betydningen av forbilder
På grunn av den begrensede tilgangen til voksne, svarte rollemodeller
blir de fleste afrikanske ungdommer påvirket av idoler innen sport,
underholdning og media. Dette skyldes selvsagt også at musikk-og
motebransje fører en agressiv markedsføring av undomshelter, noe
som selvsagt påvirker ungdom uansett bakgrunn. Imidlertid gjør det
at afrikanske hverdagshelter er totalt usynlige i den norske hverdagen,
samt i norsk media, og at afrikanere i Norge møter mye
motstand, gjør at afrikanske ungdommer aktivt prøver å identifisere
rollemodeller som tilsynelatende klarer å mestre utfordringene de
møter.
AYIN opplever at det er en vanlig oppfatning blant ungdom at som
afrikaner kan man ikke få seg en godt betalt jobb. Dette er selvsagt
ikke bare en oppfatning bygget på innbilning, men en konklusjon
man har kommet til etter nøye vurdering av egne erfaringer i
utdannings-systemet og situasjoner man har observert blant voksne
afrikanere. Noen har møtt lærere som ikke har stor tro på afrikaneres
intellektuelle evner. Kanskje man har en mor som har måttet ta til
takke med en vaskejobb, selv om hun har ingeniør-utdanning fra
hjemlandet. Kanskje man har en eldre bror som i flere år har fått
jobb-søknaden i retur selv om han er godt kvalifisert. I en slik situasjon
ser det selvsagt mye enklere ut å bli sports-stjerne, underholdningsartist
eller danser. Dette er yrkesretninger hvor det er akseptert at
afrikanere ikke bare er flinke, men har de ledende rollene. De ses
opp til og beundres verden rundt. I Norge gjøres det urovekkende
lite for å motbevise det mange afrikanske ungdommer ”vet”; At det
er liten vits å ta høyere utdanning fordi sjansene for å få en bra jobb
er minimale.
I 1997 gjennomførte AYIN for første gang to separate
ungdomsleirer; en for gutter og en for jenter. Itensjonen var at
deltakerne på hver leir kunne fokusere på kjønns-spesifikke
temaer ”uforstyrret” fra det andre kjønn. Spesielt for guttene var
dette en ny og annerledes opplevelse. På begge leirene ble
deltakerne bedt om å presentere en person de så opp til som et
rolleforbilde. De fleste jentene valgte en person de kjenner godt
og har opplevd en nær relasjon med; Mor, storesøster, familiemedlem
eller nabo. I klar motsetning valgte nesten alle guttene
en person de aldri har møtt og ikke har etablert noen relasjon
til; et sportsidol, en artist eller en historisk person. Årsaken er ikke
at de afrikanske guttene ikke har tilgang til omsorgspersoner
i sin familie eller omgangskrets - men det var et sterkt signal
om at mannspersonene de var omgitt av, i guttenes øyne, ikke
levde opp til de forventningene som stilles til en mann. Guttene
snakket mye om at opplevde diskriminering og rasisme som et
problem. Alle hadde fedre, storebrødre eller onkler som hadde
opplevd negative ting. Men ingen av dem kunne fortelle noe om
hvordan disse familie-medlemmene taklet rasisme. De hadde
liten innsikt i, og kjennskap til, tankeprosesser og handlingsalternativer
fra voksenpersoner om problemløsning. Dette gjorde at
AYIN så det som sentralt å rekruttere flere unge, voksne menn
som både gutter og jenter kunne ha direkte tilgang til.

Problemforståelse og konf liktløsning
I et samfunn som nesten er overfylt av informasjon og som sjelden oppmuntrer
til kritisk tenking er det viktig å øve opp evner som selvinnsikt, analysering,
selv-definering og etterprøving. Selvstendig, kritisk tenking og aktiv interesse
for dypere forståelse danner grunnlag for vidsyn, delaktighet og ambisjoner.
AYIN arbeider utifra en forståelse om at all informasjon og læring er kulturelt
betinget. Nyheter, skolepensum, psykologiske teorier og annen faglitteratur
presenteres som nøytral, objektiv informasjon, men tar som oftest utgangspunkt
i et norsk eller euro-sentriske tankesett. Dersom afrikanske barn og
ungdommer kun har tilgang til informasjon som er forankret i en annen kulturs
referanserammer vil dette ha en negativ konsekvens. Ikke bare innebærer
det en manglende evne til å studere problemer fra eget perspektiv, det gjør
også at muligheter synes innskrekede og man kan godta egen tilkortkommenhet.
Frustrasjon og apati
Amos Wilson har sagt at å være en afrikansk mann er å være en frustrert
mann, en sint mann, uavhengig av om frustrasjonen og sinnet er bevisst
8
anerkjent. I AYIN’s erfaring må de fleste afrikanske ungdommer håndtere
frustrasjoner som på ulike måter bunner i diskriminering, stereotyper og
rasisme. Frustrasjonen oppleves selvsagt ulikt og møtes også ulikt fra person
til person. Og selv om det finnes mange som vender frustrasjonen utover i
form av agressivitiet og misbruk, er det AYIN’s møte med apati som har vært
mest urovekkende og bekymringsfullt. Dette er en type respons som, ifølge
Wilson, opptrer når barrieren som skaper frustrasjon oppleves som uoverkom-
9
melig, eller at individet anser seg selv som for svak og sårbar .
Apatiske tendenser hos mange afrikanske ungdommer forklares ofte som
giddesløshet, manglende evne til å konsentrere seg og liten interesse for
å engasjere seg. AYIN’s mål er at ungdommene selv blir bevisstgjort både
ved å forstå sine omgivelser og sitt eget potensiale i å finne løsninger til
problemstillingene. Når man får en klarere analyse over dette frigjør det
også ressurser til å løse både indre konflikter og konflikter mellom to parter.
En bevisstgjøringsprosess om både årsaker til frustrasjonen, og alternative
tilnærminger til kanaliseringen, er en sentral kilde til konfliktløsning. Dette
gjelder både mellom to ungdommer, mellom en ungdom og en voksen eller
mellom to grupper.
En gutt som ble medlem i AYIN da han var 16 år forteller:
Jeg forsto først at jeg var svart da andre barn begynte å mobbe meg
i 7-8 års alderen. Jeg ble kalt sotrør, nigger – og det førte til at i barneskolen
hadde jeg et stort aggresjonsproblem og havna lett i slosskamp.
På ungdomsskolen holdt jeg på å drepe en medelev som hadde kalt
meg nigger og slavearbeider hele dagen. Jeg dunka huet hans i asfalten
gang på gang. Jeg klikka helt en annen gang også. To ganger…. Jeg
ble egentlig ganske redd for sinnet mitt. Jeg fortalte aldri noe hjemme
om mobbingen. De var aldri hjemme, og de hadde ikke tid. Jeg hadde
lyst til å si noe, men jeg tror ikke jeg ville likt at de skulle prøve å ordne
opp for meg.
5

7
Dette er et tydelig eksempel på hvor umulig det kan oppleves å si ifra til noen.
Når alle utveier synes blokkert vil raseriet bygge seg opp innvendig, og, i seg selv,
bli en hindring og belastning. Det hører med til historien at gutten i eksempelet
alltid har blitt oppfattet av andre som snill og ettergivende, aldri sint og emosjonell.
Gjennom kontakt med AYIN og feedback fra andre medlemmer oppdaget
han selv at han var for snill og ettergivende. At han aldri hadde plassert
sinnet der det hørte hjemme. At han bar på ”det umulige” inni seg og at det var
en hindring for hans egen utvikling. Samtaler, feedback og gruppearbeid i AYIN
førte til en bevisstgjøring- og endringsprosess. Ikke bare fant han gode verktøy for
indre konfliktløsning, men bidro også til å løse konflikter med andre medlemmer,
på bakgrunn av sin egen erfaring.
Transformativ tilnærming
Begrepet ”transformativ tilnærming” uttrykker en ”empowerment”- forståelse
innen konfliktløsningsarbeid. For redgjørelse av begrepet empowerment se side
...Her fokuserer ikke ”meglerne” esklusivt på å assistere de forskjellige parter med
å nå en gjensidig akseptert løsning. Transformative meglere konsentrerer seg om
å styrke begge parter til å definere problemstillinger og bestemme løsninger, og
hjelper partene til å bedre forstå og akseptere hverandres ståsted og perspektiv.
”Transformativ tilnærming” hjelper partene med å gjenkjenne, forstå, se og
nyttegjøre muligheter for moralsk vekst som er iboende i alle konflikter. Det har
som mål å utvikle partene og tilrettelegge for vekst og selvrealisering, noe som
igjen frigjør indre ressurser og beherskelse av ulike situasjoner.
AYIN praktiserer en ” transformativ tilnærming ” til konfliktløsning gjennom
empowerment. Forankret i sentrale, afrikanske verdier – som uttrykt i Nguzo Saba
– involverer arbeidet en styrking og videreutvikling av beskyttelsesmekanismer
og løsninger som medlemmene kan identifisere seg med. AYIN fokuserer på
megling og konfliktløsningsarbeid hvor man oppmuntrer og støtter partene
i gjennomgangen og bevistgjøringen rundt de muligheter og valg de har
tilgjengelig, både gode og dårlige. Partenes mål og valg står som sentrale
gjennom hele beslutningsprosessen. Ungdomsledere unngår å forme tema,
forslag og betingelser for problemløsningen. I stedet bidrar de med støtte og
oppmuntring slik at partene selv kan definere problemstillinger og finne
løsninger.
Denne tilnærmingen reflekteres også i AYINs forebyggende ( og byggende )
arbeid. For å aktivere medlemmenes egne refleksjoner rundt for eksempel bruk
av rusmidler legges det vekt på minimal bruk av belæring og moralske pekefingre.
Istedet gjøres informasjon tilgjengelig, og det legges til rette for diskusjoner
hvor ungdommene selv definerer årsaker, konsekvenser, resultater og alternativer.
Ofte bruker AYIN rollespill som en metode for å oppmuntre kreativ refleksjon.
Et eksempel kan være at en spiller en arbeidsgiver og en spiller en arbeidssøker
som møter til jobbintervju i beruset tilstand. Her må både rollespillerne og
observatører sette seg inn i livssituasjonen til både arbeidsgiver og arbeidssøker.
Situasjonen diskuteres deretter i plenum , hvor innholdet gjennomgås og
alternative løsninger blir oppmuntret.

Balanse og dynamikk
”Transformativ tilnærming” er spesielt effektiv fordi den
ikke setter et vesentlig skille mellom leder og deltaker.
Alle bidrar på lik linje i refleksjons - og idestormings -
arbeidet. Ungdomslederne sørger for at arbeidet
beholder fokus og ikke ”sklir ut”, og vil selv ha læringsmessig
nytte av prosessen. Deltakerne kan bidra på
ulike måter og bruke egen personlighet til å uttrykke
enighet og uenighet gjennom humor, overdrivelse,
utbrudd, stillhet etc. Gjennom denne prossesen synkroniseres
verdisystemet og utgangspunktet til alle
deltakerne og vil fungere mer og mer i takt. Gjennom
enpowerment og styrking av Nguzo Saba har deltakerne
og ungdomslederne lært seg å definere andres
synspunkter og å diskutere åpent med hverandre.
Å oppnå enighet er ikke nødvendigvis noe mål i seg
selv. Viktigere er det å legge grunnlag for en dynamisk
gruppeprosess som noen ganger vil være harmonisk
og noen ganger være i disharmoni, men alltid foregår
innenfor gruppen og skaper et felleskap hvor alle er
villige til å jobbe seg gjennom problem-stillinger.
AYIN legger vekt på ulikhet på den ene siden, og
gjenkjennelsepå den andre, som to dynamiske og komplementære
aspekter. Selv om ungdommene deler
en felles plattform i form av å ha afrikansk bak-grunn,
representerer de mange vesentlige ulikheter når det
gjelder personlighet, sosio-økonomisk bakgrunn, erfaringer
og livssyn. I en slik sammenheng gjøres det rom
for stor uenighet og bredde, samtidig som ungdommene
vil kunne kunne kjenne seg igjen i hverandre.
I en gruppe som diskuterer rusmisbruk vil man finne
noen som drikker alkohol, noen som røyker hasj, noen
som omsetter stoff og noen som er avholdsmennesker.
Fra hver sin vinkel vil disse deltakerne ha vidt forskjellige
synspunkter og erfaringer, men, fordi de samtidig
har en felles bakgrunn, vil de lære fra hverandre og
bidra til å påvirke hverandre positivt. Med en ikkefordømmende
holdning i en felles refleksjon hvor
alle forslag behandles respektfult, får deltakerne en
større forståelse for hva som ligger bak de ulike holdningene.
Forebygging og mestringsstrategier
I sosialt arbeid anvendes begrepet ”forebygging” for
å forklare nødvendigheten av å gjøre en innsats før et
problem vokser seg stort og uoverkommelig.
For eksempel er tanken at fritidstilbud forebygger
at ungdom senere utvikler negativ atferd. Fokus er
dermed både på fortid (ta lærdom av situasjoner
som har skjedd med andre tidligere), nåtid (innlemme
ungdommer i positiv aktivitet nå) og fremtid (sørge for
at det som læres nå har en effekt i fremtiden).
8
En av AYIN’s mest brukte teknikker er rollespill. Denne teknikken
tas spesielt i bruk på ungdomsleirer, siden det da er tid til å ta opp
temaer på et dypere plan enn under for eksempel et seminar som
varer kun en ettermiddag. Gjennom rollespill får deltakerne
mulighet til å fordype seg i et sensitivt tema ved bruk av både
humor og alvor, nærhet og distanse, antydning og provokasjon.
AYIN synes det er viktig å snakke om moral, men ikke nødvendigvis
å moralisere. I behandlingen av temaer som for eksempel rusmisbruk
og seksualitet lar AYIN først ungdommene selv utforske
temaene istedetfor å holde foredrag om hvor skadelig det er å
ruse seg eller å debutere tidlig seksuelt. Etter en diskusjon og/eller
runde med spørsmål og svar rundt temaet blir ungdommene delt i
grupper og spiller ut situasjoner hvor det fokuseres på muligheten
til å velge. Deltakerne oppfordres til å ha et budskap i rollespillet
sitt og å ikke sette grenser for kreative uttrykksformer. Og selv om
alle gruppene arbeider med samme tema blir resultatene både
ulike, inspirerende og underholdende. I prosessen fra å diskutere
et tema, via å planlegge innholdet i et rollespill, til å fremføre det
for resten av deltakerne foregår en rekke under-prosesser. Deltakerne
er nødt til å se problemstillinger fra ulike sider, sette seg
inn i uvante situasjoner og spille ut roller som er svært annerledes
enn de selv. Og, på eget initiativ, er det deltakerne selv som
legger inn moralske verdier og filosofiske betraktninger om
hva som er rett og galt. Etter mange år med rollespill har dette
utviklet seg til å bli en tradisjon som har effekter langt utover den
enkelte leir. Noen roller, og innholdet de uttrykker, skaper et så
sterkt inntrykk at de snakkes om i lang tid etterpå. Deltakere drar
hjem fra leiren, og selv om de har glemt mye annet, husker de
rollespillene og fortsetter diskusjoner rundt disse temaene i sine
hjemme-miljøer.
Et annet eksemepl: AYIN har, på oppfordring fra medlemmene,
flere ganger tatt opp problemstillinger i skolen. En gang var
temaet; ”Hva gjør du hvis læreren har negativ holdninger til
afrikansk historie?” To av lederne startet med å spille ut rollene
som lærer og elev. Samtalen inneholdt provokasjon fra lærerens
side (”Vi vet jo alle at afrikansk historie bare utgjør et par sider
i historieboka, ferdig med saken”) og irritasjon fra elevens side
(”Jeg er lei av alle de negative historiene vi lærer om Afrika”).
Rollespillet provoserte også frem reaksjoner fra ungdommene som
var tilhørere. Etterhvert tilspisset samtalen seg og eleven begynte
å rope til læreren, noe som endte med at han ble sendt til rektor.
Her ”frøs” rollespillet og deltakerne ble ble invitert til å spille rollen
som elev. De var enige om at det var et mål å ikke bli sendt til
rektor og at man måtte finne andre måter å kanalisere sinnet sitt
på slik at det hadde et konstruktivt utfall. Selv om læreren var den
som var fordomsfull og eleven hadde rett til å bli opprørt. Og det
er her rollespillets viktige funksjon ligger; Å snu ting på hodet, se
situasjoner fra ulike sider og måtte finne alternative løsninger.

Forebygging og bygging
For mange av AYINs medlemmer handler denne prosessen
ikke bare om å forhindre at noe negativt skal skje i fremtiden,
men å kunne gjøre noe med en utfordrende situasjon de
allerede er i og etter all sannsynlighet vil befinne seg i lenge.
AYIN bruker derfor begrepet ”bygging”, som en forklaring på
at læringsarbeidet for afrikanske barn og ungdommer må ta
utgangspunkt i bygge opp forsvarsmekanismer, positiv atferd
og kreative løsninger for å kunne stå tryggere i vanskelige
situasjoner. Fokuset på fortid, nåtid og fremtid er der like fullt,
men utgangspunktet er å forstå seg selv og bli bevisst på
egenskaper som må tas i bruk i møtet med en negativ situasjon
de allerede står i.
AYIN vil også motsette seg ukritisk bruk av
forklaringer/begreper som ”mindreverdighetskompleks” og
”mindreverdig-hetsfølelse” når man skal snakke om svarte
ungdommers møte med rasisme. Disse begrepene gir
signaler om at ungdommene har en svakhet og burde vært
sterkere for å takle det de opplever bedre. Svarte mennesker
har ikke en ”opplevelse” av rasisme, det er ikke basert på en
følelse. Svarte mennesker erfarer rasisme, men velger selvsagt
ulike strategier for å håndtere dette (å ikke gjøre noe er
også en strategi). Disse strategiene fungerer på ulike måter
og hvorvidt de er funksjonelle vil oppleves ulikt fra person til
person. AYIN’s målsetting er å tilby afrikanske ungdommer en
arena hvor de, i en trygg og stimulerende atmosfære, kan
evaluere sine strategier, få innsyn i andres strategier, prøve ut
nye strategier og forkaste de som ikke fungerer.
AYIN har stort rom for ulikhet. Ulike personligheter skal få
uttrykke forskjellige oppfatninger av problemstillinger, og finne
ulike løsninger og strategier. Målet er at summen av disse
ulikhetene fører til en gevinst på individnivå.
Mestringsstrategier
AYINs lange erfaring med lærings- og gruppeprosesser har
ført til at man har funnet frem til strategier som fungerer for
flere og som representerer en mer nøyaktig og konstruktiv
vinkling av problemstillinger og løsninger. Ressurssenteret
anvender en sirkulær forvaltning av kunnskap hvor utabeiding,
evaluering og etterprøving av metoder inngår som
en del av samme prosess. Nye medlemmer lærer ”gamle
metoder” av ”gamle medlemmer”, men gjør seg nye erfaringer
og justerer og oppdaterer.
Gjennom AYIN får medlemmer informasjon om, og tilgang til
”verktøy” – strategier for mestring og problemløsning – som
både er forankret i klassiske tradisjoner og moderne tid.
Materiale fra tusenår gamle afrikanske tradisjoner koples
med nåtidige erfaringer og legger grunnlag for nye, og mer
hensiktsmessige strategier. En slik komplementær læringsprosess
foregår på tvers av mange ulikheter; land-bakgrunn,
9
språk-bakgrunn, kjønn, livssituasjon, alder, bosituasjon,
levetid i Norge, grad av kjennskap til afrikansk historie
og kultur osv. Gjennom dette får medlemmene
mulighet til å lære, prøve ut og ” finpusse ” mestringsstrategier
som passer for den situasjonen de selv ønsker
å løse.

0
AYIN opptro som støtte-apparat og oppfølgings-instans for tre
medlemmer som hadde blitt banket opp av politiet utenfor
Oslo. Ungdommene var 14 og 15 år og politiet hadde satt dem
på glattcelle uten å informere foreldrene. I etterkant av saken
ble AYIN’s lederrepresentant en støttespiller overfor familien
og hjalp under anmelding av forholdet, møte med advokater,
kontakt med barnevern og under rettssaken (som forøvrig
endte med at politimennene ble frikjent og ungdommene kjent
skyldig for vold mot offentlige tjenestemenn). Det var viktig for
foreldrene og ungdommene å ha en megler i slike sammenhenger,
en som forsto familiens påkjenninger og kunne svare
på spørsmål og holdninger de møtte fra offentligheten. Dette
gjorde at familiene også utviklet et bredere spekter av verktøy
og etterhvert talte sin egen sak med overbevisning og selvtillit.
”Kihanda”, en 16-år gammel jente bodde med foreldrene
utenfor Oslo og hadde kommet i kontakt med et dårlig miljø
preget av skoleskulking og eksperiementering med lettere
rusmidler. Foreldrene tok kontakt med AYIN og en av lederne
sa seg villig til å komme på et hjemmebesøk. Både moren og
faren var oppriktig bekymret for datteren sin og trengte råd om
hvordan de kunne få et mer positivt forhold til datteren, som nå
hadde glidd bort fra dem. AYIN - lederen lovte å holde
kontakt med familien. Jenta, på sin side, fremholdt at foreldrene
hennes var gammeldagse og ” sperret henne inne ”
(det vil si, hun fikk ikke være ute til langt på natt, slik noen av
hennes norske venner kunne) og hun hadde kontaktet barnevernet
for å få flytte ut i egen hybel. AYIN-lederen fikk en
vanskelig rolle som megler mellom de ulike partene;
• Foreldrene som nok var litt ute av takt med hva slags regler
som var hensiktsmessige for en 6-år gammel jente
• Jenta selv, som var i et opprivende identitets-brudd hvor hun
følte hun ikke passet inn noe sted, og at årsaken til mange
av problemene lå i en gammeldags, afrikansk kultur som hun ikke
ville identif isere seg med
• Og barnevernet som hadde en stereotyp oppfatning om at
de fLeste afrikanske foreldre behandler barna sine dårlig, og at
den stakkars jenta måtte Flytte ut fortest mulig.
AYIN-lederen ble til tider en konsulent for de tre partene og
bidro gjennom samtalene til at de kunne forstå hverandre
bedre.
Felles for eksemplene ovenfor er at ungdommene som var
involvert etterhvert ble viktige ressurspersoner for andre medlemmer
i AYIN som opplevde liknende situasjoner. De fortalte
åpent om hva de hadde opplevd, hvilke feil de selv mente de
hadde begått og hjalp andre med å finne bedre løsninger.
AYIN tilrettela en pan-afrikansk, kulturell ramme for å bevare
og videreutvikle disse erfaringene.

Empowerment og brukerstyring
I forsøk på å definere ”empowerment” kan vi si at det er
prosesser som handler om å ta i bruk de ressursene vi har i
oss selv. I noen sammenhenger kalles dette myndiggjøring
eller maktmobilisering. Her menes ikke makt over noe eller
noen, men makt til noe; Makt til å sette ord på problemer,
årsaker og behov – og deretter kunne gjennomføre
handlinger som skaper løsninger.
En ofte brukt , men noe grunn definisjon av
”empowerment” er å oppnå kontroll over eget liv i en
sammenheng hvor en deltar sammen med andre for å
endre de sosiale og politiske realiteter en lever under.
Motsetningene til ”empowerment” blir maktesløshet, lært
hjelpeløshet, fremmedgjøring og manglende kontroll
over livet. Vi kan si at begrepet har en todelt betydning
og utgjør både målet og veien. Målet er kompetanse til å
delta og påvirke. Veien er utviklingen av ferdigheter som
skal til for å nå dette målet.
Videre kan vi si at ”empowerment” både handler om å få
makt til å ta egne valg og til å kunne gjennomføre dem.
”Empowerment” er samtidig en prosess som innebærer
tilegnelse, deling, utvikling av kunnskap, verktøy, og
teknikker som kan brukes til å endre og bedre egen og
andres livskvalitet. Det er en dynamisk prosess som
innebærer at en både tilpasser seg forandringer og er en
aktiv pådriver for å skape forandring.
I tråd med de syv prinsippene i Nguzo Saba ser AYIN
” empowerment ” som et grunnleggende prinsipp i
afrikansk kultur. Afrikansk filosofisk forståelse av kommunalisme
innebærer en tanke om at oppløftingen av
ett individ av gruppen løfter hele gruppen, og motsatt. En
afrisentrisk praksis, som handler om å re- etablere en
afrikansk kultur-kjerne for å aktivere frigjørende handlinger,
er i seg selv en konkret utøvelse av ”empowerment”.
En naturlig konsekvens av AYIN’s forståelse av ”empowerment”
har vært innføringen av ekstensiv brukerstyring i
organisasjonen. Brukerstyring blir, hos Wormnes og Manger
beskrevet som en prosess som plasserer beslutnings-rett
nedover til medlemmene, og oppfordrer dem til å bruke
deres ferdigheter mer effektivt og mer fleksibelt.
Innen bedriftspsykologi uttrykker en slik tenkning at
bedriftens effektivitet øker proporsjonalt med hevet
engasjement blant de ansatte. I AYIN er det medlemmene
som er organisasjonen. Medlemmene kan ses som eiere,
beslutningstakere og de som i siste instans skal evaluere
hvorvidt organisasjonen er nyttig og når målsettingene.
Personer med tillitsverv ”tjener” medlemmenes interesser
og arbeider for organisasjonens beste. I overført betydning
kan vi si at det er medlemmene/brukerne som ansetter
ledelsen og former deres stillingsinstruks. Arbeidet som
0
utføres og tjenestene som tilbys foregår på oppfordring, og
i konstant dialog med, brukerne. Avstanden mellom brukere
og ledere er minimal, både fordi lederne er ungdommer
selv og fordi strukturen oppmuntrer til en likeverdig dialog
på alle plan. Det at nåværende ledere tidligere har vært
ungdomsmedlemmer gjør at gruppetilhørighets-læring blir
sentral i arbeidet.
Noen voksenpersoner med lang erfaring i organisasjonen
eller som sitter med nyttig spisskompetanse er gitt posisjoner
som mentorer eller rådgivere. Målet er her å lære opp neste
generasjon i praktiske oppgaver og å kunne bistå med råd
i situasjoner som krever det. Rådgivere har ingen autoritet til
ta beslutninger eller uttale seg på vegne av organisasjonens
medlemmer. Organisasjonen ” bestiller ” deres assistanse
innenfor et begrenset felt og tjenestene ytes på konsulentbasis.
Eksempler kan være å bidra i planleggingsarbeid,
bistå i faglige utredninger, gjennomføre opplæringskurs
og å utarbeide bestemte dokumenter på oppdrag fra
organisasjonen. ”Empowerment”, som gjennomgående
komponent, gjør at medlemmene, både som individer og
som gruppe, øker sin kompetanse gjennom økte ressurser,
kunnskap, utdannelse, politisk påvirkning og individuell
selvbevissthet.
I AYIN’s praktisering av ”empowerment” har arbeidet både
en individuell og strukturell dimensjon. Den strukturelle
dimensjonen omfatter å forholde seg til maktforhold og
samfunnsstrukturer som opprettholder ulikhet, urettferdighet
og manglende mulighet til å ta kontroll over sitt eget liv.
Barrierer mot selvrealisering. og som hindrer muligheter for
egenkontroll, må identifiseres og begrenses. Den strukturelle
dimensjonen er altså rettet mot prosesser som har til hensikt
å øke individets kontroll over eget liv. I AYIN’s praksis omfatter
”empowerment” derfor ikke utelukkende individ-uelle,
psykologiske bevisstgjøringsprosesser men er en holistisk
multi-prosess (prosesser som igjen skaper nye prosesser) i et
konstant samspill mellom individ, gruppe og samfunn.
Respekten for andres integritet og selvbestemmelse styrkes
også i myndiggjøringsprosessen, og toleransen for andres
selvstendige valg, meninger, opplevelser og ulikhet øker.
Akseptering og gjensidig respekt øker, og troen på at andre
kan ta myndighet over seg selg og sin situasjon, gir dialogen
frihet. Og her er vi fremme ved det som står sentralt i AYIN’s
arbeid; Å engasjere brukerne i selv-genererende refleksjon,
løsningsarbeid og atferd som skaper frigjøring. Frigjøring fra
stress, fra manglende selvtillit og fra avmakt. Frigjøring bør
ikke her forstås som fravær av stress. AYIN’s medlemmer vil
fortsette å møte stressende situasjoner, men en målsetting er
å inspirere til utviklingen av et frigjørende fokus. En bevissthet
om at situasjoner og fenomener kan konfronteres på ulike
måter og at man har handlingsalternativer.

Empowerment og balanse
Empowerment kan i en ukritisk praksis likne mer på paternalisme
enn reell styrking. En gruppe eller person kan
ikke gi eller låne ut makt til en annen gruppe eller person.
Man kan tilrettelegge for at en gruppe eller person
kan tilegne seg større makt, men det er sentralt at gruppen/personen
oppnår makt som et resultat av en aktiv,
internalisert prosess, ikke som passiv mottaker. Makt som
er lånt eller overgitt fra andre kan ikke internali-seres,
men ” tilhører ” den som lånte eller overga . I et
holistisk perspektiv kan man ikke ”empower” noen, lære
opp noen eller integrere noen. Reell ”empowerment”,
opplæring og integrering vil ikke være mulig uten personens
egeninnsats. Denne egeninnsatsen må derfor
ivaretas og motiveres. På lik linje må talspersoner og
lederkrefter oppnevnes innenfra, ikke håndplukkes fordi
de er ”akseptable” for eksterne interesser (myndigheter,
media etc).
Empowerment og læring
Underliggende i Paulo Freire´s ” Pedagogy of the
oppressed” er at de som er i en avmaktssituasjon allerede
vet en god del om kildene til sin undertrykkelse,
og hva som må gjøres for å overvinne dem. En viktig
del av empowerment blir da å gi den undertrykte gruppens
perspektiv gyldighet. Det som ofte mangler er en
organisert tilnærming til hvordan man kan bruke dette
perspektivet til å skape forandring. En god tilnærming i
denne sammenhengen er å ta ta utgangspunkt i deltakernes
kunnskaper og refleksjoner. Freire kaller denne
metoden ”problem–posing”. Her lytter og anvender
læreren aktivt reaksjoner og refleksjoner fra elevene til
ulike problemstillinger. Læreren former konstant nye
refleksjoner på bakgrunn av elevenes refleksjoner. Dette
gjør at elevene nå ikke lenger er tause tilhørere, men
blir kritiske med-forskere i dialog med læreren. Læreren
presenterer materialet til elevene for å få deres evaluering,
og reevaluerer sine tidligere refleksjoner ettersom
elevene gir uttrykk for sine egne.
AYIN ser her læring i sammenheng med en afrisentrisk
tilnærming. Deltakerne blir empowered gjennom å selv
ta ansvar for egen læring, ved å øke forståelsen for de
omstendighetene de lever i og ved å tilegne seg mer
kunnskap om hvordan de som individer – og gruppe
– påvirkes av føringer og strukturer i samfunnet. En foregangsperson
innenfor afrisentrisk teori og praksis er
Jawanza Kunjufu. Han bruker ordet ”student–teacher”
for å betegne at alle elever er lærere så vel som elever,
og at alle lærere er elever så vel som lærere.
Brukerstyring
AYIN er en brukerstyrt organisasjon – dvs. at det er medlemmene
som legger premissene for innholdet i arbeidet og gjennomføring
av de ulike aktivitetene. Lederes og ansvarspersoners
hovedoppgave er å tjene medlemmenes interesser. Selv om
dette har vært målsettingen helt siden AYIN’s begynnelse var
det først i år 2001 at organisasjonen innførte fullstendig brukerstyring,
med ungdommer i alle sentrale verv. I begynnelsen
var det flere voksne involvert i leder-posisjonene. Brukerstyring
var ivaretatt gjennom et ungdomsråd som hadde innsyns- og
vedtaksrett i alle saker. Målet var å arbeide mot full brukerstyring
og etterhvert som flere ungdommer fikk tid til å utvikle seg
i ansvarsoppgaver og under-prosjekter vokste en ny generasjon
av ungdomsledere frem.
Slik AYIN definerer brukerstyring innebærer dette at:
• organisasjonen ledes av ungdom selv (alle sentrale verv
besittes av personer under 5 år)
• organisasjonen tilbyr en prosess hvor de som er nye
etterhvert kan vokse inn i ansvarsoppgaver
• organisasjonen tror at ungdom KAN og VIL ta ansvar dersom
premisser blir tilrettelagt
For koordinatorer og ledere som er avhengige av forutsigbarhet
og et til enhver tid bestemt ordensmønster, vil brukerstyring
naturlig nok være en vanskelig utfordring. At brukerne styrer
organisasjonen betyr at det er medlemmenes behov og interesser
som står i sentrum og at medlemmene til enhver tid har
forslagsrett, beslutningsmyndighet og mulighet til å gjennomføre
endringer.
I AYIN’s tilfelle er den primære brukergruppen ungdommer
mellom 13 og 25 år. Disse utgjør både medlemmer, koordinatorer
og ledere. Fokuset er alltid på styrking av medlemmenes
kunnskaper og ferdigheter. Også, i den grad eldre personer
trekkes inn som rådgivere, mentorer og eksperter, er deres
oppgave helt konkret å bidra til at AYIN’s medlemmer styrkes
i sin egen utvikling.
Makt som er lånt eller overgitt
fra andre kan ikke internaliseres,
men ”tilhører” den som lånte eller
overga.

Avgjørelser og disiplin
De fleste avgjørelser i AYIN tas gjennom konsensus, det vil si at man
diskuterer seg frem til enighet i en prosess hvor alles mening blir hørt
og tatt hensyn til. Der konsensus ikke kan oppnås kan lederteamet
ta avgjørelser som er faglig forsvarlige og til det beste for hele organisasjonen,
etter å ha konsultert med medlemmene. Rådgivere bistår
lederteamet med forslag og vurdering av løsningsalternativer.
Indre disiplin, beslutninger og konfliktløsning foregår hovedsaklig gjennom
at gruppen diskuterer seg frem til enighet. Dersom gruppen ikke
blir enig kan det vedtas å utsette endelig utfall eller, avhengig av sakens
innhold, at representant for lederteamet opptrer som megler og
fremmer et forslag som kan tilfredsstille de ulike partene. Det er svært
sjelden at AYIN bruker avstemming og flertallsdemokrati som metode.
Det har vist seg at det å avgi en stemme – i form av håndsopprekning
eller hemmelig avstemming – ikke skaper videre lojalitet blant stemmegiverne
for utfallet av stemmingen. Konsensus-prosesser tar lengre
tid enn avstemming men gir resultater som varer; deltakere med ulike
meninger blir hørt, og til og med de som i utgangspunktet var uenige
gir sin tilslutning til den endelige avgjørelsen.
Brukerstyring er en prosess som også må gis kontinuerlig næring og
veiledning fra ledernes side. For å være helt konkret: Brukerstyring betyr
for eksempel ikke at de automatisk får viljen sin dersom medlemmene
sier at de kun vil spille TV-spill og nedlegge alle aktiviteter med fokus på
læring. Men det betyr at de klagene som kommer blir tatt seriøst, selv
om lederene ikke nødvendigvis er enig i dem. Brukerstyring innebærer
at lederne må stole på prosesser hvor medlemmenes egen ansvarsbevissthet
aktivt oppfordres og anerkjennes.
Et godt eksempel er da noen av deltakerne på en ungdomsleir
påpekte at de syntes det ble for mye ”skole-virksomhet” med workshops
om historie og kultur. De viste en svært negativ holdning overfor
program-innholdet og etterhvert smittet deres holdninger over på
resten av deltakerne. Lederne avlyste da det planlagte programmet
og lot deltakerne holde sitt eget allmøte for å lage et nytt program.
Etter et høylydt og langt møte med mange forslag og kontraforslag
kom deltakerne frem til at de ville fortsette med programmet slik det
var blitt foreslått opprinnelig. Lederne anså at dette ”opprøret” ikke
handlet så mye om opposisjon til program-innholdet, men behov for å
teste ut i hvilken grad deltakerne hadde beslutningsmyndighet.
Disiplinære problemer anses ikke som en enkeltpersons problem,
iso-lert sett. Når for eksempel AYIN arrangerer ungdomsleir er det
enkelte ordensregler som overholdes spesielt strengt; bruk av rusmidler,
mobbing/trakassering og respektløs oppførsel overfor ungdommer
eller ledere. Disse reglene tas alltid opp på leirens første samling og
det er gruppen som tar avgjørelsen om at disse reglene – og eventuelt
andre regler som gruppen foreslår – skal håndheves strengt. Reglene
som vedtas utgjør en kontrakt mellom alle som er på leiren, både
deltakere og ledere. Det understrekes at å bryte en regel ikke er et
brudd overfor lederne spesielt, men overfor hele gruppen. Dersom
noen bryter reglene deltar gruppens medlemmer i å avgjøre hva
konsekvensen skal være.

Oppsummering av AYIN’s metodikk
Som avsnittene ovenfor illustrerer er AYIN’s ”ung-til-ung”
metode svært sammensatt og de ulike kompontene går
over i hverandre. Hovedpunktet er imidlertid at AYIN ser
det som grunnleggende at ungdommene selv må identifisere
de ressursene de ønsker å utvikle, de problemene
de ønsker å løse og de løsningene de finner relevante for
problemstillingene. Det er altså ungdommene selv som
utfører selve arbeideti alle endringsprosesser. AYIN, som
organisasjon, opptrer som en pådriver og katalysator.
Arbeidet er selvsagt ikke enkelt og store ressurser går med
til å holde organisasjonen på et faglig forsvarlig nivå. En
dårlig økonomisk situasjon har fulgt AYIN siden oppstarten
og gjort at mange ledere brenner seg ut og ikke kan fortsette
arbeidet de har startet over lengre tid. AYIN klarer
selvsagt ikke å nå ut til alle de ungdommene de ønsker.
Noen ungdommer har ikke lyst til å delta, noen sliter med
problemer som ville tatt en uforholdsmessig stor del av
AYIN’s kapasitet, og noen problemstillinger ligger utenfor
AYIN’s kompetanseområde. En av de vanskeligste
påkjenningene ved å være leder i AYIN er å få innsikt i
situasjoner som det er innlysende at man ikke vil klare å
følge opp tilstrekkelig - hovedsaklig fordi det mangler ressurser.
Eksempler på dette er spesielt vanskelige tilfeller
av vold, rusmisbruk eller seksuelle overgrep.
AYIN har heller ikke mulighet til å friste ungdom med
spennende, dyre aktiviteter, ”kule” omgivelser og teknisk
avansert utstyr. Det AYIN tilbyr er organisk, nøkternt og
stiller krav til deltakerne om høy egeninnsats.
AYIN’s arbeid innebærer utfordringer til hvert enkelt
medlem. AYIN er ikke en organisasjon som tillater at ungdom
klager uten å bidra, eller gir opp uten å prøve.
Snarere oppfordres de som klager til å finne konstruktive
løsninger. Ytringer om misnøye med status quo i AYIN ses
som et potensiale for utvikling. En ungdoms spørsmål
om ”hvorfor kan ikke AYIN gjøre mer av X?” snus raskt til
”hvordan kan du bidra til at AYIN gjør mer av X?”.
AYIN’s tilnærming starter med Selv’et og en sentrert
kulturforankring. Utover dette har AYIN et overlappende
fokus på de andre komponentene i gruppetilhørighetslæring;
speiling og rollemodell-fokus, problemforståelse
og konfliktløsning, forebygging og mestringsstrategier,
empowerment og brukerstyring. Å jobbe med prosesser
vil også si at man ikke kan planlegge hvert skritt. Å tilrettelegge
for en prosess kan føre til at ulike andre prosesser
avfødes. Her er mulighetene mange og utviklingen styres
både av individet selv og gruppen(e) som helhet.
Ledernes rolle er å sørge for at det er en bevissthet
omkring hvor i prosessen man er og i hvilken retning man
ønsker å utvikle den. Utover dette må man være fleksibel
og kunne analysere prosessene på flere nivåer samtidig.

7
I am a ref lection
of my people

. Praktisk ORGANISERING AV Ayin´s
Gruppetilhørighets-metoder.
Jeg gleder meg sånn utrolig til det Norge som blir til
om ti-tjue år. Det har vært så mye stakkarsliggjøring av
¨innvandrerungdommen¨ med undertrykte jenter og
gutter i gjenger, men det er så utrolige mye bra, aktiv og
ressurssterk ungdom på gang nå. Det er en svær
generasjon som kommer til å suse inn i næringsliv, politikk
og i media. Gi Norge noen år til, så blir det sååå bra.
Asta Busingye Lydersen
Frivillighet, rekruttering og opplæring av ledere
AYIN’s arbeid er i all hovedsak basert på frivillig innsats.
De som stiller seg villige til å påta seg leder- og ansvarsoppgaver
vet at det er minimal – hvis overhodet noen
– økonomisk eller prestisjebetont belønning knyttet til
arbeidet. AYIN fremholder frivillighet som en viktig verdi
og ser det som sentralt at man engasjerer seg i lokalsamfunnsarbeid
uten å ha noen økonomisk gevinst.
Frivillighet gjør også at de som engasjerer seg og påtar
seg ansvar virkelig er interessert i arbeidet de utfører.
Det kan imidlertid være vanskelig å rekruttere lederkrefter
til de mer krevende oppgavene, og det kan
være problemfylt å stille formelle krav til arbeid som ikke
kompenseres. Ofte faller en uforholdsmessig stor del av
arbeidsmengden på medlemmer av lederteamet og
arbeidspresset har ført til utbrenthet blant flere. AYIN mottok
frem til 2006 ikke støtte til lønn av administrasjon og
ledelse, og de fleste med lederansvar i organisasjonen er
derfor heltidsstudenter eller i fulltidsjobb. Lederne utfører
arbeidet i sin fritid. Alle som har besatt vervet som daglig
leder siden 1995 har etter hvert kommet i konflikt med
sine arbeidsgivere eller fått opphold i studieprogresjon,
og dermed måttet ta pause i karrieren. Dette har vært
en uholdbar situasjon og AYIN jobber fortsatt for å i det
minste kunne lønne daglig Leder og sekretær.
I 2006 mottok AYIN for første gang midler fra Justisdepartementet.
Dette håper vi vil kunne føre til delvis dekning
av lønn til koordinator, samt muligheten for nasjonal vekst,
da det er langt flere som har ønsket AYINs tjenester enn
AYIN har hat midler til å imøtekomme.
8

Rekruttering
Rekruttering av leder-krefter foregår primært innad i organisasjonen.
Medlemmer som har fylt 16 år kan delta i råd, utvalg og bli pålagt
ansvarsoppgaver. Når et medlem fyller 18 år kan vedkommende
bidra som aktivitetsleder eller leder-assistent. I organisasjonens vedtekter
er det nedfelt at aktuelle kandidater til lederteamet må ha vært
aktive i organisasjonen i minst ett år og ha demonstrert særskilt enga-
5
sjement og relevante ferdigheter.
Leder-teamet oppmuntrer alle medlemmer til å påta seg ansvarsoppgaver.
I utgangspunktet er AYIN alltid åpen for å prøve ut nye
6
aktiviteter, på initiativ fra medlemmene. De som har lyst til å ta
ansvar for en aktivitet eller assistere i planleggings- og administrasjonsarbeidet
får mulighet til å prøve seg og får opplæring underveis. Det
foregår også en kontinuerlig evaluering slik at både nye ”rekrutter”
og de som har lengre erfaring kan dra nytte av hverandre. De som
ønsker å stille som kandidater til lederteamet må først godkjennes
av medlemmene i årsmøte og gis en 3-6 måneders prøveperiode. I
denne perioden får de tett oppfølging, men det forventes også at de
viser evne til å arbeide kreativt og selvstendig.
Potensielle lederkrefter utvikles gjennom deltakelse i AYIN’s aktiviteter.
Nye ungdommer inviteres inn i ansvarsoppgaver og mer erfarne
ledere gir veiledning. De erfarne lederne ”tester ut” nye lederkrefter
og observerer hvordan de takler stress, hvordan de viser omsorg og
hvilke praktiske ferdigheter de viser interesse for. De snakker deretter
sammen om nye ledere som viser ekstra potensiale og innsatsvilje, og
blir enige om å videre oppmuntre de som peker seg ut. Å peke seg
ut betyr ikke nødvendigvis at alt er på plass. Mange ungdommer har
lav frustrasjonsterskel, kortvarig konsentrasjon og finner det vanskelig
å omstille seg til uventede situasjoner. AYIN’s oppgave er å hjelpe
potensielle ledere til å bli klar over sine egenskaper og hvordan de
kan videreutvikle de ressursene de allerede besitter. En av guttene
som ble med i AYIN ved en tilfeldighet og opprinnelig ikke så noen
nytte med at han skulle bli medlem er nå en av de viktigste ressursene
i organisasjonen. Han uttaler:
9
”Jeg drikker ikke og røyker ikke og har aldri
gjort det. Jeg er 22 og aldri vært full. Jeg har
vært veldig dømmende og hatt masse fordommer
mot de såkalte Eika-guttene. Gjennom
å ha hatt workshops sammen med noen
av dem har jeg måttet forandre meninger.
De er svært oppegående og har masse bra
å komme med. Jeg er fremdeles ikke enig i
det de gjør, men må innrømme at jeg både
liker dem som personer og respekterer dem
for de de er. De gjør ikke det de gjør fordi de
er onde eller fordi de er dumme, de har rett og
slett resonnert seg frem til en løsning på sine
problemstillinger, de jobber fremdeles aktivt
med dem og det står det respekt av. Etter å
ha vært med i AYIN en stund tror jeg at det jeg
respekterer minst er apati og manglende vilje
til å jobbe med seg selv. Du får faktisk nesten
større respekt fra meg, hvis du viser vilje til å
jobbe med vanskelige situasjoner, enn hvis
du bare tar småoppgjør med mindre ting. Jeg
har også skjønt at ting tar tid og folk jobber i
forskjellige tempo, og det er greit. Har også
innsett min egen utålmodighet, jeg vil at alle
skal jobbe og utvikle seg NÅ, denne holdningen
er både styrkende og begrensende for
meg, men jeg jobber med de sammen med
de andre ungdommene her på AYIN og vokser
på det jeg og.”

Lederutvikling
I organisasjonslivet – og kanskje særlig når det gjelder organisasjoner
som arbeider for å organisere og representere grupper som
utsettes for diskriminering – har det vært en tendens til å utvikle
leder-fokuserte grupper, mer enn gruppe-fokuserte ledere. AYIN
mener bestemt at en god leder må tjene gruppens interesser og
sørge for at det til enhver tid er et godt klima for at hver enkelt
gruppe-medlem kan yte sitt beste. Leder-teamet jobber kontinuerlig
med en åpen struktur, slik at medlemmene hele tiden er
klar over organisasjonens arbeidsmetoder, priotieringer og
utfordringer – og gis mulighet til å påvirke og styre utviklingen. Slik
sett ser AYIN på leder-teamet mer som et organ som ” tjener ”
organisasjonens (medlemmenes) interesser enn et myndighets-
og beslutningsorgan.
Leder-teamet har til enhver tid et team av ressurspersoner og
faglig ekspertise til rådighet som iverksetter mentor-programmer
etter behov. Det legges vekt på å skreddersy oppfølging og
støtte-apparat til den enkelte leders ønsker og behov. En viktig
målsetting er at den enkelte leder opplever at hun/han er i stadig
faglig utvikling og opparbeider seg relevant kompetanse i vervet.
Spesialkompetanse tilknyttet de ulike arbeidsoppgavene går i
”arv” fra leder til leder ved at nye ledere får mulighet, over tid, til å
studere, forstå og integrere metoder og vinklinger i tett samarbeid
med rutinerte ledere. Dette gjør at arbeidet har kontinuitet, men
samtidig inkorporerer nye individuelle og faglige nyanser.
50
leder?
Kriterier for god ledelse
Hva ser så AYIN etter hos potensielle ledere? De to
viktigste kriteriene for å kunne jobbe i AYIN er lyst til å
lære og villighet til å prøve. Det er selvsagt fint om den
som ønsker å bli leder har forhåndskunnskaper, praktiske
ferdigheter og erfaringer som organisasjonen kan
nyte godt av, men dette er ingen forutsetning. Vi kan
si at i AYIN får ”alle” prøve seg. I utgangspunktet oppfordres
alle til å utvikle sine lederegenskaper, men det
er selvsagt ikke alle som ønsker å være i en koordineringsposisjon.
Når nye medlemmer blir med i AYIN
spiller lederteamet en viktig rolle i å ”introdusere” dem
til organisasjonen og dens medlemmer. Siden AYIN’s
målgruppe er så uensartet er selvsagt forventningene
de har til organisasjonen også svært ulik. Noen har
bare behov for et sted å ”være”. Noen ønsker å bli
mer involvert i aktiviteter. Noen har et bevisst ønske
om å oppøve sine egenskaper som ansvarspersoner.
AYIN presser aldri noen inn i ansvarsroller, men sørger
for at alle – særlig de som har vært med en stund og
blitt trygge i organisasjonen – er klar over betydningen
av å ta ansvar og være delaktige.
AYIN’s har en målsetting om å tilstrebe et så dynamisk
og uensartet lederteam som mulig. Virabler i slike
hensyn er kjønn, opprinnelse, alder og ferdigheter.
leder?

Det skal alltid tilstrebes å ha variasjoner langs disse linjene. Dette vil for
eksempel si at AYIN ikke ønsker et lederteam hvor alle er i samme alder,
har samme bakgrunn, er av samme kjønn og har samme interesse. Når
det gjelder bakgrunn og kjønn foregår det sjelden en snever rekruttering.
Og det ses heller ikke som en fare om ikke alle variablene inntreffer
samtidig. For eksempel i 1999 hadde lederteamet overvekt av jenter. I
2004 hadde lederteamet overvekt av gutter. Hensikten er at over tid
skal AYIN være en organisasjon hvor både jenter og gutter er naturlige
ledere.
Det aller viktigste grunnlaget for å være leder i AYIN er at man har lyst.
Arbeidet er ubetalt og innebærer mange kompromisser når det gjelder
avkall på fritid, ekstrajobber og tid med familie og venner. AYIN’s ledere
bruker svært mye tid på organisasjonsarbeid. Dette gjør selvsagt at
en del ungdommer, som kanskje ellers ville hatt lyst til å prøve seg som
ledere, ikke føler de har tid. Dette er noe AYIN har måttet akseptere,
fordi ressursgrunnlaget ikke gir rom for å ansette folk og gi dem den
kompensasjon de fortjener. På mange måter mener AYIN selv at det er
uforsvarlig å drive en slik leder-politikk hvor så mange unge mennesker
ofrer så mye av sin fritid, og blir utbrent. Samtidig føler lederne at de ikke
har noe valg. Sakene de er engasjert i er så viktige at de stadig
jobber for å få storsamfunnet til å innse dette også. Samtlige hovedledere
gjennom AYIN’s historie har kjempet hardt for å få gjennomslag
for lønning av deltidsansatte som kan ta seg av de mest elementære
administrasjonsoppgavene. Nå har denne kampen endelig ført frem.
5

Lederopplæring
De første leddene i opplæringsprosessen for potensielle
ledere er både uformelle og noe formaliserte samtidig.
Formaliseringen øker i takt med den enkelte persons
interesse for å ”bli mer seriøs”. Den uformaliserte lederopplæringen
ses ikke nødvendigvis som et ledd i AYIN’s
lederutvikling. Den er en del av organisasjonskulturen og
er med på å styrke ethvert medlems ansvar for organisasjonens
utvikling. Dette innebærer at AYIN tar høyde for
de mange som kun viser interesse for å utvikle sine lederegenskaper
i en kort periode.
En av medlemmene klager på at det ikke er en egen
jente-gruppe i AYIN. Hun tar dette opp med lederteamet.
Hun blir forklart at dersom hun ønsker en jentegruppe må
hun også være villig til å gjøre en ekstra innsats selv. Første
utfordring er, i samarbeid, å reflektere rundt behovet for
en slik gruppe, sette opp noen enkle målsettinger, planlegge
noen aktiviteter en slik gruppe burde koordinere og
tenke ut hvilke personer som kan være viktig å engasjere
i utviklingen av en slik gruppe. Neste skritt er å invitere
til en brainstorming session med medlemmer som deler
interesse for en jentegruppe. En eller flere fra lederteamet
fungerer som kontakt- og oppfølgingsperson, men er ikke
den som gjennomfører arbeidet. Det fokuseres hele tiden
på å styrke initiativtakerens egen innsats og mestring.
Brainstorming session bør ende i et mer konkret forslag
om jentegruppa; Møtetider, innhold, koordineringsansvar
og praktiske behov. Dette presenteres til lederteamet som
tar stilling til i hvilken grad de kan imøtekomme gruppens
ønsker å behov. Dersom det er ønskelig og nødvendig
trekkes eksterne rådgivere inn. Avhengig av hvilke ressurser
som er nødvendig for å starte opp settes gruppen
igang, gis tilgang til møtelokaler og hjelp til å realisere det
de selv setter opp som målsetting og ønsket resultat.
Noen ganger kan en slik gruppe bestå bare i et par
måneder. Gruppen nedlegges kanskje fordi det ikke var
stor nok interesse. Eller lederne mistet motivasjonen. Dette
ses imidlertid ikke kun som et nederlag fra AYIN’s side.
En slik prosess fungerer som en ”praksis-plass” hvor nye
lederkrefter får vist sine evner og tålmodighet. Det kan
hende at initivtakeren ikke forventet at arbeidet skulle
innebære så mye ansvar og derfor valgte å trappe ned.
Dette er viktig erfaring for den det gjelder som fører til
refleksjon over egen innsats og innsikt i prosjektarbeid som
vil være nyttig i senere problemløsningsarbeid og yrkesliv.
Fra et rent organisatorisk ståsted kan man si at det kan
være frustrerende å bidra til å sette igang flere prosesser
som kanskje ikke fører frem til det målet organisasjonen
ønsker. Dette er allikevel en påkjenning AYIN tar høyde for
og velger å se som en berikelse.
5
Siden AYIN’s oppstart i 1995 er det mange eksempler på
nye prosjekter som har vokst frem på bakgrunn av medlemmenes
eget initiativ. Noen av de som kan trekkes frem
er:
• SHAKA Prosjektgruppe, som startet etter mange
diskusjoner hvor ungdommer uttrykte at de var lei
av å måtte forklare hvorfor de ikke aksepterer å
bli kalt ”neger” og ”mulatt”. Gruppen utga et
informasjonshefte og startet den etterhvert så
berømte ”neger-debatten” som fikk stor oppmerk
somhet i media og skapte økt bevissthet rundt
språkbruk.
• The R.I.S.E. Project, som startet fordi mange medlemmer
ytret ønske om å lære mer om musikkbransjen
og stadig opplevde å bli marginalisert
i populærindustrien. Gjennom prosjektet fikk
ungdommer prøve seg ut i studio og på scenen,
7
reiste på turneer og utga egen CD i 2003.
• Barnegruppa, for barn under 12 år, som startet
fordi tidligere medlemmer som hadde blitt
foreldre ønsket et tilbud for barna sine.
• Bokklubben, som startet fordi mange ønsket å
lære mer om afrikansk historie, kultur og litteratur
• Voudou Casting, som startet nylig fordi mange
afrikanske ungdommer har interesse for å prøve
seg som foto-modeller, statister og skuespillere,
og fordi AYIN får mange henvendelser om å finne
folk til slike oppdrag.
Det er også viktig å anerkjenne at mange tidligere medlemmer
har hatt stor suksess innen norsk kulturliv etter å
brukt AYIN som ”springbrett”. Eksempler er Noora Noor,
Sofian Benzaim, Orji Okoroafor og Mira Craig

Lederskifte; Make It Happen
AYIN ser det som en sentral målsetting å ikke gjøre organisasjonen
person-avhengig. Samtidig er AYIN avhengig av
å fremstå med en klar profil og bli anerkjent også langt
utover sin primære målgruppe. En slik profil knyttes – fra
samfunnets side – ofte til en sterk personlighet, en rolle
som må fylles av den som er daglig leder. AYIN har
sålangt hatt tre personer som har hatt stillingen daglig leder.
Organisasjonens grunnlegger, Amani Olubanjo Buntu,
sluttet som daglig leder i 2000 og en av representantene
for AYIN’s ”første ungdomskull”, Lamisi Gurah, overtok. I
2004 ble hun etterfulgt av Thomas Ajamu Prestø, som selv
begynte som medlem i 1998. Felles for begge de påtroppende
lederne var at de startet ”kun som medlemmer”,
uten bestemte ansvarsoppgaver. Etterhvert, på grunnlag
av oppmuntring og eget initiativ, opparbeidet de seg
praktiske erfaringer. Begge var med på å først utvikle
egne under-prosjekter og fikk slik en mulighet til å ”teste
ut” sine egenskaper som ledere. Gurah var med på å ta
initativ til SHAKA Prosjektgruppe og var med på å koordinere
oppstarten av The R.I.S.E. Project. Prestø tok initiativ
til dansegruppen Dancers With Attitude, hvor han også
var koreograf. Han var med på å koordinere The R.I.S.E.
Project’s CD-utgivelse i 2003. Begge hadde også vært
medlemmer i AYIN’s tidligere ungdomsråd.
Sålangt har AYIN’s lederskifter fulgt naturlige generasjonsskifter
i organisasjonen. Forut for de to lederskiftene som
har vært hittil iverksatte AYIN en spesiell ledertreningsprosess
som har blitt kalt ”Make It Happen”. Disse kursene
ble gjennomført i 2000 og 2004. Hovedleders avgang
planlegges ett år i forveien. Det planlegges, i samråd
med aktuelle lederkandidater, hvordan lederteamet
skal bli seende ut, hvordan organisasjonen skal ledes
og hvilke prioriteringer som bør foretas. Ved hjelp av
mentorer og rådgivere går hovedleder og lederteam
gjennom hvilke person som kan være aktuelle kandidater
til å bli ny hoved-leder. Dette kan være personer
som har gitt uttrykk for at de ønsker mer ansvar, viser interesse
for koordineringsarbeid, har ferdigheter organisasjonen
trenger, men mest av alt, at de har lyst til å gjøre en
innsats for AYIN. Disse personene inviteres til brainstorming
sessions, seminarer og leder-weekends. Først og fremst inviteres
de til å delta i en rådgivningsprosess. Det foreligger
altså ikke noe absolutt krav til de som inviteres om at de
etter seminarene må påta seg en lederoppgave. Man
tar høyde for at noen blir mer interessert i løpet av treningen,
mens andre mister interessen. AYIN knytter ikke noen
moralsk samvittighet til slike valg hos den enkelte. Det er
viktig at at arbeidet kan utføres med utgangspunkt i lyst,
samtidig er den brutale sannhet at mye av arbeidet som
lederteamet må gjennomføre hardt, utfordrende og
tålmodighetskrevende.
5
I løpet av en intens kurs - periode tas alle aspekter
av organisasjonsutvikling og ledelse opp. Underveis gjøres
konti-nuerlige evalueringer og det brukes mye tid på prøving
og feiling. Det er vesentlig at det nye lederteamet, som
er under utvikling , jobber frem et fundament med
utgangspunkt i grunnlaget som er skapt av forrige team og
samtidig videreutvikler de spesielle egenskapene det nye
teamet har. Avtroppende og påtroppende leder inngår i et
overlappingsforhold. Mentorer og rådgivere fungerer som
et støtteapparat.
” Empowerment” og brukerstyring innebærer mange
utfordringer. For unge ledere kan det for eksempel være
vanskelig å kreve respekt fra jevnaldrende deltakere. Det
kan også være problemfylt for en ung leder å få innpass
hos voksne familiemedlemmer i forbindelse med henvendelser
til hjemmet særlig når det gjelder oppdragelse. I
tillegg kan dette være forbundet med skam i små miljøer
hvor ”alle kjenner alle”. Det er derfor svært viktig for AYIN å
ha tydelige regler rundt tausehetsplikt og fortrolighet. Også
i møte med offentlig forvaltning sporer man raskt en gjennomgående
holdning der unge representanter ikke tas seriøst.
Det forventes ikke at unge har større kunnskap, dypere
innsikt og mer erfaring på en rekke områder enn fagpersoner.
Ikke bare er det slik at det ikke forventes, men det
oppfattes av mange som provoserende.
Dette er en utfordring som AYIN’s ledere har måttet venne
seg til å takle. Samtidig er det anerkjennelse for at i spesielle
situa-sjoner må lederteamet innkalle faglig ekspertise som
bistår i kommunikasjon og problemløsning. Dette kan være
aktuelt dersom lederteamet står overfor spesielt sensitive
situa-sjoner, for eksempel tungt rusmisbruk og traumatiske
lidelser. Ekspertene overtar imidertid ikke lederteamets rolle,
men utfører konkrete oppdrag på vegne av lederne.

Teknikker og verktøy i AYIN’s gruppearbeidsmetode
Som tildigere beskrevet utføres AYIN’s arbeid i hovedsak
etter gruppearbeidsprinsipper. Med gruppearbeid
menes her metodisk hjelpearbeid med
en avgrenset gruppe mennesker hvor fokuset er
på gruppeprosessen. I gruppearbeidet foregår
et samspill melllom hvert medlem og gruppen
som helhet. Lederens oppgave er å sørge for
at gruppen når både individuelle og kollektive
mål. Grupper kan utgjøre gjensidige hjelpesystemer
når de er bygget på identifisering (felles
grunnlag), etablerig av en positiv gruppekultur
– enighet om normer og regler – og åpen kom-
9
munikasjon – åpenhet og ærlighet.
Kreative teknikker
I Norge har bruk av kreative aktiviteter i gruppearbeid
blitt mer og mer vanlig. Åse Minde og
Unni Storeng beskriver for eksempel billedterapi
og mener det er viktig for gruppens medlemmer
å skape en kreativ prosess for å analysere prob-
lemet og finne nye løsninger. Kedar Nath Dwivedi
mener at i arbeid med barn og ungdom kan bruk
av lek og aktiviteter sette ord på det unevnelige,
skape bekreftelse og stryke sosialiseringsproses-
5
8
sen. Forenklet kan vi si at kreative teknikker anvender
andre metoder enn tradisjonell samtaleterapi
og involverer et spekter av ulike aktiviteter
– for eksempel skriving, tegning, leker, musikk eller
rollespill. Hensikten er å involvere deltakerne
i en mangfoldig prosess som skaper en helhetlig
tilnærming til problemet som skal løses.
I et afrisentrisk perspektiv står kreativitet sentralt i alt
5
løsningsorientert arbeid. I afrikansk kultur ses det
skapende og kreative som menneskets inspirasjon
av guddommelige krefter. Å løse et problem
innebærer en helhetlig prosess hvor både kropp,
5
sinn og sjel må engasjeres aktivt. Å innarbeide
kreative teknikker i gruppearbeid handler slik sett
om å bruke ulike teknikker som hjelpemidler for å
etablere et hjelpesystem hvor det er åpen kommunikasjon
mellom deltakerne, og hvor de opplever
å være del av en problemløsningsprosess
både individuelt og som gruppe.
50
5
Kriterierer for aktiviteter
I AYIN’s arbeid vektlegges følgende ”kriterier” i vurderingen av hvilke
typer aktiviteter som er relevante;
. Aktiviteter som bidrar til en sunn identitetsutvikling
Fokus på utvikling av egenskapene selv-aksept,
selv-hjelp, selv-oppdagelse og selv-opprettholdelse
. Aktiviteter som tar utgangspunkt i de problemer
ungdommene oppleverFokus på kunnskap, diskriminering,
holdninger og selvbilde
. Aktiviteter som tar utgangspunkt i ungdommenes
kulturelle bakgrunnFokus på afrikanske tradisjoner, f i loso f i
og kreative uttrykksformer
. Aktiviteter som skaper prosesser med nye løsninger
Fokus på fremtid (forebygging), men med utgangspunkt i fortid
(det tidligere opplevde) og nåtid (mestring)
Gruppearbeidet vi her snakker om må ha en frigjørende og
utviklende virkning på deltakerne. Det er avgjørende at teknikken
som brukes tilpasses gruppens prosess, mål og kontekst.
AYIN sørger derfor for at det arbeidet gruppen skal utføre
har en klar forankring i afrikansk kultur, men samtidig er
basert på en referanseramme som reflekterer livet i Norge.
Slik sett bidrar AYIN som en pådriver for å videreutvikle afrikanske
kulturelle prinsipper, ikke som moralske pekefingre
over rett og galt, men som veiledning og styrke.

55
AYIN’s fokus, verktøy og teknikker
Med utgangspunkt i AYIN’s forståelse av systemisk/strukturell rasisme, et verdigrunnlag
som bygger på læring, mestring og styrking – og anerkjennelse av behovet for identitetsutvikling
og kulturforankring, har organisasjonen utviklet en rekke metodiske verktøy
i sin virksomhet. Disse inkluderer individ, gruppe, organisasjon og samfunn i en interaktiv
prosess av analyse, refleksjon, påvirkning, endring og bekreftelse.
I de følgende sidene går vi i detalj på AYIN’s fokusområder og verktøy/teknikker. Fokusområder
beskriver orientering og virkefelt – målgruppen og en vid definisjon av hensikten
med arbeidet. Teknikker beskriver konkrete arbeidsmetoder, hvorav mange går
igjen innen de ulike orienteringene som er beskrevet.
FOKUSOMRÅDER
Individ-orientert arbeid
Dette inkluderer samtaler, rådgivning og oppfølging av enkeltpersoner og har som mål
å styrke og selvstendiggjøre individet i en løsningsprosess. AYIN fokuserer i minst mulig
grad på individuell oppfølging, og har alltid som målsetting å inkludere individet i en
kollektiv, gruppe-orientert prosess.
Gruppe-orientert arbeid
Dette er AYIN’s hovedfokus. AYIN’s gruppearbeid er som tidligere nevnt sjelden tematisert
rundt en ”problemgruppe”, for eksempel rusmisbruker-gruppe, atferds-problemgruppe
etc. Vi tror at slike grupper ofte bidrar til å sementere stigma og bekrefte en
felles offer-identitet. AYIN vektlegger prosesser basert på både likhet (f.eks. alder og
bakgrunn) og ulikhet (ulike innfallsvinkler og problem-erfaringer) og arbeidet inkluderer
tema-orientert, aktivitets-orientert og prosess-orientert gruppearbeid. Disse vinklingene
går ofte over i hverandre og blir del av en helhetlig løsningsprosess. Tema-orientering
omfatter fokus på refleksjon, diskusjoner og konkret aksjon når det gjelder temaer som
rasisme, politikk, kultur og helse. Aktivitets-orientering handler om bestemte aktiviteter
med fokus på opplæring, som for eksempel leksehjelp, dans, musikk og ledertrening.
Prosess-orientering dreier seg om aktiviteter hvor fokuset er på arbeidsprosess og samhandling,
for eksempel planleggingsarbeid, koordinering og prosjektutvikling. Felles for
disse vinklingene er at de er forankret i gruppeteori, hvor samspillet mellom individuell
input og kollektiv output skaper frigjørende prosesser.
Lokalsamfunns-orientert arbeid
AYIN’s medlemmer kommer fra mange ulike lokalsamfunn som inkluderer bomiljø, skole,
fritidsaktiviteter og medlemsskap i andre organisasjoner. Gjennom sitt engasjement i
AYIN oppmuntres ungdommene til større engasjement i sine nærmiljøer. I tillegg jobber
organisasjonen med konkret påvirkning og problemløsning gjennom politiske kanaler,
myndigheter og lobby-virksomhet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Ressursorientert arbeid
AYIN driver ikke bare forebyggende arbeid, men ”byggende” arbeid. Medlemmene
oppmuntres til å videreutvikle sitt latente potensiale, interesser og talenter. Det gis
løpende opplæring, veiledning og mentorship til de som er interessert i påta seg lederansvar.
Gjennom erfaringer fra AYIN utvikler ungdom initiativ og lederkvaliteter som
kommer andre institusjoner til gode. Mange tidligere AYIN-medlemmer er nå høyt respekterte
fagpersoner innen media, næringsliv og forvaltning.

TEKNIKKER/VERKTØY
Nedenfor følger en kort beskrivelse av innholdet i de ulike teknikker AYIN
anvender i sitt arbeid. Dette er verktøy som tas i bruk i de ulike orienteringene og fokusområdene skissert ovenfor.
Teknikkene tilpasses kontekstuelle forhold, kombineres etter behov og oppdateres jevnlig for å sikre kvalitativ
relevanse.
Foredrag
Undervisning, læring og stimulering til viten.
Økt kunnskap og evne til viderelæring.
Personlig refleksjon
Selvstendige oppgaver, skrive ned tanker og
reflektere i stillhet.
Økt selv-forståelse.
Individuelle samtaler
Refleksjon og problemløsning i samtale med
en veileder.
Økt selvforståelse.
Gruppe-samtaler
Refleksjon og problemløsning i samtale
mellom medlemmer i en gruppe. Tilrettelagt
av veileder.
Økt forståelse av seg selv og andre –
og samspillet som oppstår dem imellom.
Diskusjonsteknikk og gruppe-prosess
Gruppesamtaler hvor man går inn og ut av
roller som deltakere og observatører for å
forstå mer om gruppedynamikk,
hersketeknikker,egen atferd og beslutning
sprosesser.
Familie-samtaler
Refleksjon og problemløsning i samtale med
familie-medlemmer. Tilrettelagt av veileder.
Økt forståelse av seg selv og andre –
og samspillet dem imellom.
Hjemmebesøk
Oppsøke og holde kontakt med barns og
ungdoms foresatte og vinne tillit på
“hjemmebane”.
Aktivere en prosess hvor barn, ungdom og
foresatte reflekterer og finner nye løsninger i
samarbeid.
56
Gruppearbeid
Løse praktiske oppgaver i gruppe.
Økt evne til samarbeid, inngå kompromiss,
forståelse av prosess og tilbakemelding på
‘egne kvaliteter.
Sportsaktiviteter/lek/spill
Individuelle og gruppeorienterte aktiviteter hvor
man kan utfolde seg fysisk, konkurerre, lære om
samarbeid og få utløp for “stress”
Drama/rollespill
Ta for seg konkrete problemstillinger og spille
dem ut i form av rollespill hvor man ser på ulike
løsninger.
Økt forståelse av egen atferd, andres reaksjoner
og alternative løsninger.
Gruppe-problemløsning
Problemsituasjoner som oppstår – enten de
er forårsaket av én eller flere – tas opp i
gruppen, som igjen diskuterer problemet
og finnerløsninger.
Økt samhold, ansvarsbevissthet og
gruppemoral.
Historiefortelling
Videreføring av muntlige historier, eventyr og
sagn.
Økt forståelse for verdier, kulturell symbolikk og
refleksjon.
Poesi, musikk og dans
Øve opp evner til å uttrykke seg ved hjelp av å
skrive tekster, spille instrumenter og koreografere
dans. Se sammenhenger mellom tradisjonelle
og moderne elementer.
Økt kreativitet, refleksjon, kommunikasjons-
og presentasjonsevner

Tegning/maling
Uttrykke seg gjennom form og farge.
Økt kreativitet, abstrakt tenkning og
kommunikasjonsevner.
Estetikk og symbolisme
Tilegne seg praktisk kjennskap til afrikansk
estetikk og symbolisme (klær, hårfrisyrer, smykker,
hudpleie, utsmykning, bruk av farger etc).
Økt evne til positiv identifisering.
Rollemodeller
De som er eldre har ansvar for å være gode
forbilder for de som er yngre. Læring gjennom
å ‘observere’ hvordan eldre personer takler
problematiske situasjoner og lære av deres
erfaringer.
Seremonier/ritualer
Uttrykke viktige hendelser gjennom symbolske
handlinger, f.eks. åpningsseremonier og kulturelle
høytider.
Økt evne til å se verdien av fellesskap og
samhold.
Lederutvikling
Samtaler, gruppe-prosesser og oppfølging hvor
deltakere får mulighet til å “vokse inn” i
ansvarsroller hvor de kan prøve ut egne
ferdigheter.
Økt forståelse av egne kvaliteter og evner.
Gjøre presentasjoner og innlegg
Øve på og gjennomføre presentasjoner for større
eller mindre grupper av tilhørere.
Økt selvtillit og kommunikasjonsevner.
Humor
Bevisst bruk av ironi, sarkasme og
overdrivelser for å “lette på trykket”
gjennom latter.
Økt evne til refleksjon, selvironi,
innlevelse og forståelse.
57
Aggresjon/frustrasjon
Få aksept for aggresjon og frustrasjon som
oppleves i forbindelse med krenkende
situasjoner og stimulere til konstruktivt
løsningsarbeid.
Økt selvforståelse, selvkontroll og
selvutvikling.
Miljø/arbeidsklima
Bevisst tilrettelegging av et miljø som
underbygger aksept, tillit, tilhørighet
og mulighet til å “være seg selv”.
Økt evne til å reflektere over egen
livssituasjon, sortere problemstillinger
og finne relevante løsninger.
Kjønn og identitet
Læringsprosess om egenutvikling knyttet
til manns- og kvinnerollen. Utfordre
stereotype oppfatninger gjennom
diskusjon og praktiske øvelser.
Oppnå et mer balansert selvbilde.
Bibliotek
Gjøre bøker, bilder og filmer som
ungdommene kan identifisere seg
med tilgjengelig.
Stimulere kunnskapstrang og kulturhistorisk
forståelse, og motvirke
oppfatning om at afrikansk historie
og vitenskap ikke er så omfattende.
Inter-generasjonslæring
Skape naturlig samhandling og gjensidige
læringssituasjoner mellom barn,unge,
voksne og eldre.
Økt forståelse av seg selv og andre
Egne kultur-uttrykk
Ta i bruk ungdoms egne kultur-uttrykk –
klesstil, musikksjanger, atferd, kroppsspråk
etc. – som utgangspunkt for refleksjon
og diskusjon.
Økt selvforståelse og å se sammenhenger.

AYIN som overgangsrituale – Rites of Passage
For mange ungdommer fungerer den tiden de er aktive medlemmer i
AYIN som et overgangsrituale. Tradisjonelt i de fleste afrikanske kulturer ses
læring som en interaktiv, sosial prosess som foregår gjennom hele livet.
I tradisjonelle sammenhenger understrekes ulike livsepoker ved hjelp av
ritualer og seremonier som fungerer som overgangsprosesser fra ett stadie
til et annet. For eksempel, overgangen fra barn til voksen uttrykkes gjennom
”Rites of passage” – overgangsritualer. I denne prosessen ledes
barnet inn i voksenverdenen med oppmuntring og støtte fra veiledere.
Fokuset er hele tiden på læring gjennom sosialisering.
5
Vi kan trekke frem 10 grunnprinsipper som styrer prosessen:
. En periode med separasjon fra oppvekstmiljøet hvor man lærer nye rutiner
. Forståelse av naturen gjennom observasjon og studier
. Sosial læring organisert langs linjer av gruppetilhørighet og alder
. Konkret symbolikk for å understreke at man legger barndom bak seg
5. Lytte og lære fra de eldre
6. Ritualer som symboliserer renselse og gjenfødelse
7. Styrkeprøver for å oppøve mot, lojalitet, delaktighet og utholdenhet
8. Bruk av nye ord og symboluttrykk
9. Bruk av nye navn som beskriver kvaliteter og ferdigheter
0. Seremoniell tilbakevending og gjen til hjemmemiljøet
AYIN anvender mange av disse prinsippene som grunnlag i sine aktiviteter,
spesielt i forbindelse med ungdomsleir. På leir er ungdommene i et nytt,
fysisk miljø og bidrar til å utvikle et miljø som stimulerer til læring og nyskaping.
Her bringes også inn mange ulike aspekter og tilnærminger; Rollespill,
lek, historiefortellings, samtaleteknikk, foredrag, musikk og sport. Det er
denne kombinasjonen av både prosess-orienterte (sosialisering), pedagogiske
(læringsorienterte) og terapautiske (healing) virkemidler som gjør
AYIN’s aktiviteter til en organisk helhet.
59

Overførbarhet
Vi har i dette heftet forsøkt å forklare noen metoder som
innnebærer en kulturell tilnærming til ungdomsarbeid.
Selv om vi her har lagt spesielt vekt på å vise hvordan
AYIN har etablert en afrikansk tilnærming betyr ikke dette
at metodene kun er anvendbare overfor ungdom med
afrikansk bakgrunn. På samme måte som vi her har tatt
utgangspunkt i afrikansk historie, tradisjon og kulturelle uttrykk,
kan man i andre sammenhenger også bringe inn
elementer fra asiatisk og latin-amerikansk kultur. Også i
arbeid med hvite, norske ungdommer vil det være viktig
å introdusere en kulturell tilnærming. Slik AYIN ser det hviler
det en utfordring på hvite, norske ungdomsarbeidere i å
videreutvikle metoder som tar utgangspunkt i nordisk mytologi,
kultur og historie.
Thomas Hylland Eriksen gjør i boken ”Røtter og føtter” et
viktig poeng ut av spørsmålet om innvandrere, per definisjon,
har identitetsproblemer. Det ikke nødvendigvis slik
at svarte mennesker har identitetsproblemer – i betydning-en
av at de i utgangspunktet lever med en usikkerhet
på hvem de er. Men livet i Norge inneholder, for de aller
fleste, møter med – både implisitt og eksplisitt – situasjoner,
holdninger og reaksjoner som gir klar beskjed om at
”du hører ikke til her” og ”du må bli slik vi ønsker du skal
være”. Mye av denne informasjonen er uuttalt, men det
gjør den ikke mindre virkningsfull. Satt på spissen: Man skal
være fornøyd, takknemlig for at man får være i Norge,
man bør slutte å klage og heller ”oppføre” seg. Mange
blir urovekkende flinke til nettopp dette; å ” oppføre” seg
så mye at det går utover ens egen selvfølelse.
Det er viktig å ikke underbygge klientifisering av svarte
mennesker. Det kan lett oppstå en oppfatning om at svarte
mennesker, på grunn av sin ”svarthet”, trenger hjelp. Man
må ikke glemme at det er samfunnet rundt som gjør hudfargen
til et problem. Og det er kanskje på dette feltet
mange hvite sosialarbeidere unngår å innse sin sentrale
rolle i et viktig arbeid; påvirkning av lokal- og storsamfunn.
Hvite sosialarbeidere bør søke å påvirke underliggende
krefter som er med på å skape, styrke og opprettholde
rasistiske og diskriminerende holdninger og praksis.
I Norge har mange ungdoms- og sosialarbeidere vært
opptatt av å ”forstå innvandrerne”. Store ressurser har blitt
brukt på kurs om flerkulturell forståelse, migrasjonspedagogikk
og etno-sentrisme/relativisme. Det er svært usikkert
om kursdeltakerne har blitt flinkere i sitt faglige arbeid med
”innvandrere” av dette. Det er fare for at denne utdanningen
av ”innvandringseksperter” kan føre til arroganse
(”vi vet hvordan ting er i DIN kultur”)- samt trekk fra eksotifisering
(”det er så spennende med andre kulturer”), og
tanker om overhøyhet (”de må lære seg norsk kultur og
norske verdier”).
60
Det politiske fokuset på flerkultur avføder prestisjetunge
forskningsprosjekter og symposiumer om ”den flerkulturelle
utfordringen”, men mange slike konferanser avholdes, ironisk
nok, uten at noen av foredragsholderne har flerkulturell bakgrunn.
Det finnes etterhvert en slags ”akademisk indusri”
i omkring nyere innvandring til Vest-Europa – det er mange
flere som lever av innvandringen enn som dør av den, for å
si det slik – og det er påfallende hvor mye av denne forsknin-
55
gen som handler om integrering.
”Det flerkulturelle feltet” har altså blitt en industri som i liten
grad handler om empowerment blant svarte mennesker,
men som ofte har et ”vi og dem” – fokus. AYIN tror ikke at
det blir gode fagarbeidere av å studere ”dem”, forske på
de som er ”annerledes” og tro at man kan bli utlært i ”andre
kulturer”. Det som først og fremst er viktig for ungdomsarbeideren
er å selv gjøre en bevisst innsats for å forankre seg i
et eget kulturelt ståsted. AYIN har opplever at det ikke er en
selvfølge for norske ungdomsabeidere: Noen innbiller seg at
de kan innta et nøytralt ståsted og hente inn elementer fra
ulike kulturer ettersom det passer. Andre arbeider så iherdig
for å påta seg en spesifikk kulturell rolle at de mister gangsynet.
Det finnes ikke noe nøytralt ståsted og godt arbeid kan ikke
utføres dersom man påtar seg en kulturell rolle.
Et ordtak sier; ”Du kan ikke lære bort det du ikke vet”. En konsekvens
av dette er at du ikke kan lede andre gjennom en
prosess du selv ikke kjenner til, eller har gått gjennom. Det blir
selvsagt helt feil dersom hvite ungdomsarbeidere skal prøve
å lære svarte ungdommer om svart identitet eller afrikanske
kultur. En slik innfallsvinkel vil være unaturlig og vil ikke fremstå
som troverdig, seriøs og respektfull.
Det er ikke slik at arbeid overfor svarte brukergrupper blir bra
kun fordi man ansetter mange svarte medarbeidere. Det
er heller ikke slik at hvite ungdomsarbeidere ikke kan utføre
kvalitativt arbeid blant svarte brukergrupper. Hvite sosialarbeidere
kan drive leksehjelp, yrkesveiledning, informasjon
om rettigheter (f.eks. i forbindelse med rus, overgrep, kriminalitet)
samt henvise til litteratur, fagpersoner og relevante
organisasjoner. Det imidlertid må man stille seg følgende
viktige spørsmål:

• Er vårt tilbud interessant for brukergruppen - og er vi
kompetente til å tilby det svarte ungdommer trenger?
• På hvilken måte bidrar vår organisasjons-kultur til å skape
frigjøringsprosesser blant svarte ungdommmer?
• I hvilken grad stimulerer vårt arbeidsmiljø til gode inter-kul
turelle løsninger innad i vår personal-gruppe?
• Hva henger på veggene? Har dere hentet inn bilder og plakat
er som reflekterer ungdommene?
• Hvilken bøker er i hyllene? Har dere bøker som ungdommene
kan bla i som har bilder som reflekterer dem?
• Da dere driver hjelp til å skrive jobbsøknader, blir det
tatt høyde for at ungdommene også aktivt må motarbeide
fordommer under jobbintervju, og at dette må reflekteres
i hvilken råd de får om kleskode, håndtrykk og førsteinntykk,
samt bla stavekontroll av selve CV´en?
• Hvis dere driver leksehjelp, er det tilgang på litteratur hvor
historiske begivenheter også blir beskrevet fra ett svart ståsted.
• Har dere oversikt og informasjon om svarte oppfinnere og
historiske personer?
6
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________
________________________________

6
AVSLUTNING
AYIN er et sted hvor jeg kan gå og lære mer om min kultur. Et sted hvor jeg kan være
ung, svart og stolt. Et sted hvor ingen stiller spørsmål til min afrikanske bakgrunn. Der
jeg kan føle meg hjemme, føle at jeg hører til. AYIN for meg handler også om å ta
vare på hverandre, lære hverandre om den sanne afrikanske fortid. Det er et sted
med mye glede og kjærlighet. Det er flere talenter i AYIN og de forskjellige talenter
får sjansen til å vise seg på en veldig flott måte. AYIN er et hjem for mange, et sted å
gå til. Og for meg er det godt å vite at AYIN er der for meg om jeg trenger det. Jeg får
også muligheten til å treffe mange vakre mennesker, får meg nye fantastiske venner.
AYIN har hjulpet meg mye i livet, gitt meg muligheter til å forstå mer om meg selv, min
kultur og bakgrunn. AYIN betyr mye for meg slik jeg betyr mye for AYIN.
”Lulama”, 20 år
Dette er det første (av planlagte 13) heftet i serien HÅRSÅR , som vi, gjennom dens
overførbarhet, håper vil hjelpe andre med å bygge en bedre fremtid for svarte ungdommer
i Norge. Det er det første faglige heftet skrevet av en brukerstyrt svart
empowermentsorganisasjon i Norden- en organisasjon som forøvrig har 11års erfaring
fra feltet. AYIN er det lengste og mest velprøvde prosjektet med svarte ungdommer
og deres familier i Norden.
Vi håper at dere gjennom å ha lest dette hefte har fått en større forståelse for hva vi
gjør, hvorfor det fungerer og hvordan dere kan inkorporere dette i deres hverdag.
AYIN har jobbet med svært lite økonomisk støtte over svært mange år, med liten materiell
belønning for de som har vært involvert. Det er allikevel andre belønninger som
vi har nytt svært godt av. Det finnes nå en rikdom av trygge, sterke, ”Lulama´er” som
driver egne bedrifter, studerer, er mediapersoner, kommende politikere, skuespillere
og artister, og som finner nye og innovative måter å styrke det norske samfunnet på.
Når potensiale blir gitt spillerom... blir det umulige mulig.

BAKGRUNN OG KORT HISTORIKK – AYIN 995- 006
AYIN ble grunnlagt i 1995 på bakgrunn av bekymringer knyttet til at mange
afrikanske tenåringer i Oslo sto i en konfliktsituasjoner overfor hjem, skole, arbeidsmarked
og fritidstilbud. Mange ga uttrykk for at de opplevde en rekke
frustrasjoner knyttet til identitet og diskriminering. En del begynte også å trekke
til negative miljøer preget av rus, vold og kriminalitet, og det var behov for et
positivt alternativ.
Hovedmålsettingen med AYIN fra begynnelsen av var å skape et forum hvor
ungdom selv tok initiativ, hadde lederansvar og styrte utviklingen. AYIN’s første
prosjekt i 1995 (jeg trodde dette var i 1994?) var en studietur til London med
12 ungdommer i alderen 15-20 år. Deltakerne besøkte afrikanske ”community
projects” og la i etterarbeidet premissene for hva slags organisasjon AYIN
skulle være. I løpet av årene som fulgte ble stadig flere ungdommer involvert.
Foreldre og andre voksenpersoner ga også støtte. Lederteamet, som besto
av unge voksne, måtte konsultere med et ungdomsråd i alle avgjørelser og et
ressursteam av voksne medarbeidere bisto avviklingen av aktiviteter.
Etterhvert fikk arbeidet en fastere struktur og virksomheten har vokst fra prosjekt
til organisasjon til ressurssenter. AYIN er idag et viktig – og enestående – forum
i det norske samfunnet, styrt og drevet av ungdom selv. Overfor medlemmene
representerer AYIN et pusterom, oppmuntring og utvikling. Utad er
AYIN pådriver for å sette fokus på ulike problemstillinger når det gjelder ungdom,
rasisme, kultur og løsningsorientering.
I tillegg til intensivt arbeid med barn og ungdommer – basert 90% på frivillig
innsats – driver AYIN også et omfattende informasjonsarbeid og har et aktivt
samarbeid med organisasjoner og etater i lokalsamfunnet, norsk forvaltning
og internasjonale partnere. Med mer enn 10 års kompetanse innenfor feltet
oppvekst, identitet, kultur, diskriminering, forebygging og problemløsning representerer
AYIN solid praktisk erfaring og faglig ekspertise som har stor overføringsverdi
for andre som jobber innen samme felt.
I forbindelse med AYIN’s 10-årsjubileum i 2005 ble tittelen ”10 År Med Trøbbel”
lansert. Tittelen er et ordspill som gjenspeiler både at AYIN, av utenforstående,
tidvis har blitt stemplet som en ”trouble-maker” og at organisasjonen ikke har
veket tilside for å engasjere seg i ”trøblete situasjoner”. AYIN har imidlertid aldri
jobbet for å starte trøbbel, men for å rydde opp i og redusere det som erfares
som problemetisk; Forskjellsbehandling, misinformasjon og ignoranse. AYIN arbeider
for å gjøre Norge til et mer representativt og respektabelt samfunn for
alle.
65
Vedlegg

66
NEttverk
Organisasjonskartet til venstre
angir ikke status eller hierarki, men
illustrerer AYIN’s organiske struktur,
hvor alle aktører drar nytte av
hverandre. Medlemmene utgjør
senteret.

Medlemmer
Den grønne sirkelen betegner AYIN’s primærmålgruppe; Ungdom
mellom 13 og 25 år. Det er medlemmene som utgjør
organisasjonens kjerne, hvor det blir gitt spillerom for å styrke
potensiale, prøve ut egenskaper, tilegne seg ny læring
og oppøve nye metoder for mestring. Medlemmene avgjør
hvilke aktiviteter AYIN skal gjennomføre og har innvirkning i
alle beslutningsledd i organisasjonen.
Aktivitetsledere
Gjennom deltakelse i ulike aktiviteter utvikler mange medlemmer
ønske om å påta seg flere ansvarsoppgaver og prøve
ut sine lederegenskaper. Medlemmer som har lyst oppfordres
aktivt til å forsøke seg som aktivitetsledere (assistenter og
koordinatorer) for gruppeaktiviteter og ungdomsaktiviteter.
Lederteamet
Den sorte sirkelen betegner de erfaringer og den tilegnede
kunnskap som AYIN løpende akkumulerer. Dette utgjør en
trygg ramme av faglig kompetanse og tilgjengelige verktøy
(løsninger, metoder, handlingsalternativer) som både
medlemmer, aktivitetsledere, ledere og samarbeidspartnere
benytter og bidrar til å videreutvikle. Det er lederteamets oppgave
å forvalte denne kompetansen. Lederteamet sørger
for at organisasjonen til enhver tid er relevant overfor medlemmenes
behov og utvikling. Ved hjelp av administrative
hjelpemidler og faglig tilnærming gir lederteamet respons
på medlemmenes behov, koordinerer indre organisering og
representerer medlemmens problemstillinger utad.
67
Støtteapparat og nettverk
Et støtte-apparat av styremedlemmer, rådgiver og
mentors er tilgjengelig på oppfordring og etter behov.
Dette støtte-apparatet bistår lederteamet og organisasjonen
i å oppfylle de målsettinger som settes på
en forsvarlig måte. I tillegg har AYIN tilgang til et stort
nettverk av organisasjoner og ressurspersoner, både i
Norge og internasjonalt.
I AYIN er lederteamets fremste oppgave å organisere
og koordinere organisasjonens fremdrift. Gjennom en
kontinuerlig empowerment-prosess utrustes stadig nye
leder-krefter. Noen av disse overtar verv når andre forlater
dem, eller oppretter nye verv på bakgrunn av
nye behov i organisasjonen. Lederteamet sørger for at
nye lederkrefter bidrar aktivt i organisasjonens videreutvikling
gjennom å involvere dem i prosesser rundt organisasjon
og ledelse. AYIN vedtar fra år til år ulike satsningsområder
i samarbeid med relevante partnere,
sørger gjennom fokus på famile og samfunn for at organisasasjonen
ikke bare er til for medlemmer internt,
men for andre aktører i lokalmiljøet og storsamfunnet.
Relevant fagekspertise rekrutteres etter behov. AYIN
leverer også tjenester til andre interesserte gjennom
fokus på produksjon og faglig avdeling.

AVDELING
UNGDOMS
AKTIVITETER
GRUPPE
AKTIVITETER
1+2=6
12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383941423
SANNHET + KUNNSKAP
=
AFRIKA
Organisasjon
& Ledelse
PROSJEKT/
AKTIVITET
UNGDOMSLEIR
KURS &
SEMINARVIRKSOMHET
UTFLUKTER &
EKSURSJONER
SAMLINGER &
KULTURELLE AKTIVITETER
SUPERHJERNEN/
FOKUSJON
SHAKA -
PROSJEKTGRUPPE
THE R.I.S.E PROJECT
DANCERS WITH ATTIDUDE
AYIN TEATERGRUPPE
MAKE IT HAPPEN
MENTORSHIP
& OPPFØLGING
RÅDGIVNING
INNHOLD MÅLGRUPPE
4-5 dagers seminarer med konkrete temaer
Tema- orienterte foredrag, kurs og interaktive
workshops
Besøk til messer, arbeidsplasser og museer etc.
Lavterskel- tilbud, miljøarbeid innefor en mer
sosial ramme
Skolefag- og achievement program
Ad Hoc gruppe med fokus på samfunnssengasjement
Artist- utviklingsprosjekt
Afrikansk- karibisk dansegruppe
Drama, skuespill og poesi
Organisasjons - og leder utvikling
En-til-en opplæring og oppfølging (mikro)
Rådgivning (makro)
Ungdom 13- 18 år (primært)
Ungdom 19- 25 år (sekundært)
Ungdom 13 -25 år
Ungdom 13 -25 år
Ungdom 13 -25 år
Ungdom i videregående skole
Ungdom 13-25 (innad),
Samfunnet generelt (utad)
Ungdom 13-25 år med interesse
for musikk/rap/poesi
Unge dansere med interesse for
å arbeide profesjonelt
Unge skuespillere, forfattere
& poeter
Ungdom 16-25 år mmed interesse
for å lære mer om prosjekt - og
organisasjonsarbeid
Lederteam, koordinatorer og
aktivitetsledere
Lederteam

AVDELING
FAMILIE
& SAMFUNN
FAGLIG
AVDELING
PRODUKSJON
PROSJEKT/
AKTIVITET
BARNEGRUPPA
FAMILY COUNCIL
OUTREACH &
OPPFØLGNING- ARBEID
LOKALSAMFUNNS-ARBEID
SAMARBEIDS-PROSJEKTER
FAG &
METODEUTVKLING
INFORMASJONS-
ARBEID
EKSTERN
REPRESENTASJON
INTERNASJONALT
ARBEID
VOUDOU DESIGN
MENTORSHIP
& OPPFØLGING
RÅDGIVNING
RÅDGIVNING
Økonomi &
administrasjon
INNHOLD MÅLGRUPPE
Samlinger basert på Lek & Lær
Samtalegruppe, rådgivning og aktiviteter for å skape
samhold på tvers av generasjonskiller
Oppfølging av enkeltungdommer, oppsøkende arbeid
og hjemmebesøkl
Initiativtaker og støttespiller overfor ulike tiltak
rettet mot ungdom og familier i nærmiljøet,
bla. Afrikan Family Council, Afrikan History Week,
Global Afrikan Congress Norway
Dialog, samarbeid og felles prosjekter med andre
organisasjoner som jobber ungdom, bl.a OMOD, ARS,
PMV og utekontakter
Kompetamseavdeling. Research og kunnskapsformidling,
utgivelse av hefte-serien “HÅRSÅR”, tverrfaglig
ekspertiseteam
Foredrag, kurs, faglige innspill
Representasjon i fagutvalg, råd og referansegrupper
Deltakelse i utvekslinger, internasjonale konferanser
og samarbeidsprosjekter med partnere i andre land
Utvikling av grafisk design, form og lay-out.
Levering av tjenester.
Fokus på bruk av afrikansk estetikk i moderne
uttrykk
Utgivelse av musikk og bøker
Trening og representasjon for foto-modeller og
statister
Utvikling av øk/adm rutiner, levering av tjenester
Barn under 12 år
Barn, ungdom og foreldre
Ungdom 18-25 år, deres familier
og nettverk
Ungdom, familier og samfunnet
generelt
Ungdom (uansett bakgrunn)
Fag- og forskningsmiljøer,
offentlige instanser og myndigheter
Skoler, organisasjonsliv, fagfora,
offentlige instanser og forvaltning
Fagmiljøer, organisasjonsliv,
offentlige instanser og forvaltning
Ungdom 18-25 år
Offentlige og private institusjoner
Generelt publikum
Mote, media og film bransje
Offentlige og private institusjoner

11
ASHANTEWAA
70
11

AYIN’s prosjekter er ikke rigid oppdelt og mange
komponenter settes sammen på tvers av oppstillingen
ovenfor. Dette er fordi AYIN’s tilbud skal være
relevant for de ungdomsmiljøene de henvender
seg til, og ikke at ungdommer skal tilpasse seg
AYIN’s tilbud. Dette fordrer stor grad av fleksibilitet
og involvering av målgruppen på alle plan. Å jobbe
både spesifikt og generelt samtidig kan illustreres
ved hjelp av følgende eksempel: Enkelte somaliske
ungdommer isolerer seg fra andre ungdomsmiljøer
og utvikler negativ atferd. Istedetfor å jobbe med
gruppen alene (og dermed styrke gruppens isolasjon)
arbeider AYIN først for å få kontakt med de
aktuelle somaliske ungdommene - og deretter for å
få dem med på en ungdomsleir hvor de knytter seg
til andre ungdommer. Denne kombinasjonen av å
jobbe spesifikt og generelt samtidig er en bærebjelke
i AYIN’s praktisering av gruppemetodikk
(ung -til-ung)
7

AYIN’S STRUKTUR OG RESSURSER
AYIN er en brukerstyrt organisasjon – dvs. at det er
medlemmene som legger premissene for innholdet i
arbeidet og gjennomføring av de ulike aktivitetene.
Lederes og ansvarspersoners hovedoppgave er å
tjene medlemmenes interesser. Organisasjonsstrukturen
kan skisseres slik:
Medlemmer
ungdom 13-25 -barn 6-12. engasjerer seg i en eller flere av AYIN´s projekter
Aktivitetsledere
har ansvar for gjennomføring av projekt-aktiviteter
Lederteam
-består av leder, nestleder, organisasjonssekretær, økonomi-ansvarlig,
informasjonssekretær og projektkoordinator.
Har ansvar for daglig drift og ledelse
Støtteapparat
-består av rådgivere, faglige veiledere og ressursteam
Gir støte og hjelp der det trengs
Nettverk
SAMARBEIDSPARTNERE/STØTTESPILLERE
INTERNSAJONALT/NASJONALT
Alle verv i organisasjonen er i hovedsak basert på
frivillig innsats og de som har lederansvar har først
startet som ungdomsmedlemmer. Aktuelle lederkanditater
er i alderen 18-25 år og gjennomgår et
introduksjonprogram, en prøveperiode og dersom
de velger å fortsette i en lederoppgave har de
tilgang på kontinuerlig veiledning og oppfølging
fra organisasjonens støtteapparat.
AYIN disponerer kontorlokaler på Grünerløkka i Oslo
og har et tett samarbeid med bydelsadministrasjonen.
Kontoret tjener både som administrasjonsenhet,
møtelokaler og huser en rekke av ressurssenterets
mindre aktiviteter. Her finnes et bibliotek,
datamaskiner med internett tilgang, kjøkken og
oppholdsrom. AYIN’s medlemmer har selv pusset
opp og innredet lokalene. Ressurssenteret mottar
kommunal og statlig støtte, og har mottatt flere
priser for sitt arbeid. AYIN’s personale utfører, gjen-
nom sine mange aktiviteter, tilsammen 7 årsverk,
i all hovedsak på frivillig basis. Utbrenthet blant
ledere har blitt et stadig tilbakevendende problem
fordi organisasjonen mottar for lite støtte til å kunne
lønne fast ansatte.
7
56
HVILKE PROBLEMER AYIN FORSØKER Å LØSE
Det sentrale fokus for AYIN’s arbeid er identitet, og målsettingen
for AYIN’s arbeid er å styrke allerede latente ressurser og
egenskaper i individet og gruppen slik at de bedre kan mestre
problemstillinger de møter. Til forskjell fra hvite ungdommer
blir svarte ungdommer daglig konfrontert med situasjoner og
holdninger som utgjør trusler mot en positiv identitetsutvikling;
Manglende forbilder, stereotype fore-stillinger og negative
fremstillinger av Afrika og afrikanere, rasistisk motiverte handlinger
og liten informasjon om egen bakgrunn. Dette er alle
faktorer som gjør at afrikanske ungdommer må forholde
seg til mye sosialt og psykisk stress. Mange svarte ungdommer
må arbeide minst dobbelt så hardt som hvite ungdommer
for å bevise at de er flinke, har talenter og oppnår rettmessig
status.
Afrikanske ungdommer i Norge kommer ofte fra familier som
i større grad enn nordmenn utsettes for belastende stressfaktorer
som resultat av vanskelige sosio-økonomiske forhold.
Familiene flytter mer enn etniske nordmenn, har flere deltidsjobber,
bor dårligere, tjener mindre og rammes av psykiske
påkjenninger (mindre tid sammen, mer stress, liten stabilitet,
mindre mulighet til å planlegge). Afrikanere rammes også
hardere enn både etniske nordmenn og andre ”innvan-
57
drergrupper” av arbeidsledighet.
Svarte ungdommer er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken.
En svakhet ved det statistiske materialet er at det ikke
tar hensyn til sosiale variabler, typer saker, og årsak til forbrytelsene.
Mange saker blir beskrevet som ”vold mot offentlige
tjenestemenn”, noe som like gjerne kan reflektere en aggressiv
atferd som mange politimenn utviser i møte med svarte
ungdommer, som igjen fremprovoserer situasjoner. Saker som
involverer svarte ungdommer er også overrepresentert i fremstilling
for retten og saker har en høyere oppdagelsesrisiko.
Disse problemene takler selvsagt ungdommene på ulikt vis.
Noen vender aggresjon utover (i form av voldelig/kriminell
atferd), andre vender fortvilelsen innover ( selvdestruktiv
adferd, rusmisbruk), noen mister troen på egen innsats og
andre igjen klarer å omsette frustrasjonen til kreativ energi.
Uansett, felles for alle er at de trenger hjelp i denne prosessen
- hjelp og støtte som må komme fra personer de har tillit til og
kan identifisere seg med.
Det er spesielt viktig å understreke at de problemene svarte
ungdommer utvikler i møte med diskriminering og rasisme er
norske problemer. Det har vært en tendens i den ”flerkulturelle
diskursen” å se på ungdoms ”innvandrer-het” (at man
har andre kulturelle koder, at man har en identitet hjemme

og en annen ute, at man ikke ”tilpasser” seg norsk samfunn
osv) som årsaker til problematferd. AYIN ser snarere
svarte ungdommers problemer som en reaksjon på
utstøtingsmekanismer i samfunnet.
Å beskrive at ungdom ”føler” seg diskriminert, eller har en
”opplevelse” av rasisme underbygger en forståelse av at
svarte ungdommer er spesielt sensitive og ikke ”takler”
problemene. Afrikanske ungdommer må bruke mye mental
energi på å forsvare seg, motbevise, overbevise og
forklare, og det er viktig å tilskrive årsakene her til en
diskriminerende kultur i det norske samfunnet.
Som Norges eneste organisasjon som tilrettelegger
aktiviteter spesielt for ungdom med afrikansk bakgrunn
driver AYIN ikke integreringsarbeid slik det vanligvis forstås
i Norge. AYIN’s fokus er på aktiviserende, forebyggende
arbeid gjennomført med kulturelt forankrede metoder.
Dette arbeidet utruster, styrker, endrer, utvikler og er med
på å løse ulike problemer ungdommene møter. Arbeidet
tar sikte på å kunne hjelpe ungdommene til å bli styrket
i en indre identitetsprosess hvor de tar et oppgjør med
sosiale og psykiske stressfaktorer. Alle aktivitetene AYIN
arrangerer har på ulike måter et praktisk mål – ungdommene
lærer ferdigheter og mestringsstrategier de kan
anvende i sitt eget liv.
7
Slutt

Footnotes
S8
Ref 1: For en psyko-sosial studie av hvit
overhøyhet, anbefales ”The Isis Papers”
av psykiateren Frances Cress-Welsing
(1990)
s 0
Ref 2: Afrisentrisme utdypes grundig i bøkene
”Afrocentricity” og ”The Afrocentric Idea”
av Molefi Kete Asante.
S 0
Ref 3: Åndelighet som analytisk og faglig verktøy
er beskrevet i ”Yurugu” av Marimba Ani
og i en rekke titler av Sobonfu og
Malidoma Somé.
S
Ref 4: Kwanzaa er en pan-afrikansk høytid på
tvers av land, språk og nasjonalitet. Se
Karenga (1988).
S
Ref 5: Wa Wamwere, Koigi (2000)
S 5
Ref 6: Se eget organisasjonskart og nærmere
oversikt of AYIN’s avdelinger og aktiviteter,
side: 66-70
S 6
Ref 7: Eva Norderhaug og Saynab Mohamud
(2004:119)
Ref 8: Asante (1988)
Ref 9: Buntu (2005)
Ref10: Amani Olubanjo Buntu (2001/b)
Ref11: Jfr. Kujichagulia i Nguzo Saba, se side 11
Ref12: Na’im Akbar (1996)
S 8
Ref13: Robert Birt (1997)
Ref14: Molefi Kete Asante (1988)
S 9
Ref15: Se nærmere om AYIN’s fokus-områder og
teknikker..... side.56,57, 70..
7
S 0
Ref16: David and Katryn Geldard (2002)
Ref17: Joseph L. White/James H. Cones, III (1999)
Ref18: Freire (1970), Amaro (1995)
Ref19: Beskrevet i Joseph L. White/James H. Cones,
(1999)
Ref20: Joseph L. White/James H. Cones, III (1999)
S
Ref21: Na’im Akbar (1985)
Ref22: Akoto (1992)
Ref23: Amos Wilson (1991:11-16)
Ref24: Wilson (1978)
S
Ref25: Na’im Akbar (1985)
Ref26: Kwame Agyei Akoto (1992)
Ref27: Kunjufu (1984)
s 6
Ref28: Joseph L. White/James H. Cones, III (1999:49)
Ref29: Amos Wilson (1987)
s 7
Ref30: Signithia Fordham og John Ogbu (1988)
Ref31: Jfr. Nguzo Saba – se ”Begreper” foran i heftet
Ref32: Molefi Kete Asante (1988:100-101)
Ref33: Asante beskriver dette som et valg mellom
to bevissthetsorienteringer; Orientering mot
undertrykkelse og orientering mot frigjøring.
Asante (1988:101)
s 8
Ref34: Joseph L. White/James H. Cones, III (1999:49)
s 0
Ref35: Kvam, Hannah Wozene (2001). Kvam har
bidratt som leder og konsulent for AYIN, og
har vært koordinator for AYIN’s barnegruppe
s
Ref36: Joseph L. White/James H. Cones, III (1999:89)
Ref37: Superhjernen har fortsatt som prosjekt og blitt
utvidet med nettstedet www.fokusjon.no
s 5
Ref38: Amos Wilson (1990:117)
Ref39: Amos Wilson (1978:210)

s
Ref40: ”Motivasjon og Mestring” av Bjørn
Wormnes og Terje Manger
Ref41: “Motivasjon og Mestring”
s
Ref42: Freire (1983)
s
Ref43: AYIN anvender her en fleksibel, ikke rigid,
tilnærming. I spesielt sensitive tilfeller kan
lederne velge å løse disiplinære
problemer på andre måter. Poenget er
at den som bryter regler ansvarliggjøres
overfor gruppen.
s 8
Ref44: Dagbladet, Magasinet 5. september 2005
s 9
Ref45: Dersom det oppstår prekære behov gir
AYIN’s vedtekter rom for å avvike fra
reglene i en overgangsperiode.
Ref46: Dette avhenger av kostnadsnivå og
midler til rådighet
s5
Ref47: Det er også viktig å anerkjenne at mange
tidligere medlemmer har hatt stor suksess
innen norsk kulturliv etter å brukt AYIN som
”springbrett”. Eksempler er Noora Noor,
Sofian Benzaim, Orji Okoroafor og Mira
Craig.
S5
Ref48: Heap (1995)
Ref49: Schulman (1992)
Ref50: Minde og Storeng (1994)
Ref51: Dwivedi (1993)
Ref52: Jfr. Kuumba i Nguzo Saba, se side
Ref53: Queen Afua (2002)
s59
Ref54: Gjengitt hos Paul Hill (1992)
75
s60
Ref55: Hylland Eriksen (2004), s. 208
Ref56: Tallet er basert på innrapporterte timer
fra lederteam og ressursteam. I tillegg til dette
kommer assistenter og medlemmer som
bidrar med administrative oppgaver.
Priser: Ruth Reese stipendpris 1996, Union of
nigerian nationals merit awards,
Hjelperstikkerprisen 2001, Afrikan Forum
Innsaspris 2005
Ref57: Arbeidsledighet var i 2000 ca. 2,5% blant
hele befolkningen, og ca 7% blant innvandrerbefolkningen.
Blant afrikanere var
arbeidsledigheten ca 15% og blant somaliere
opp til 70-80% (Statistisk Sentralbyrå 2000).
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________
____________________________________________________

eferanseliste
Ani, Marimba (1994): Yurugu – an Africancentered
Critique of European Cultural Thought
and Behavior
Africa World Press, Inc., New Jersey
Asante, Molefi Kete (1987): The Afrocentric Idea
Temple University Press, Philadelphia
Asante, Molefi Kete (1988): Afrocentricity
Africa World Press, New Jersey
Akbar, Na’im (1985): The Community of Self
Mind Productions and Associates, Inc., Tallahassee
Akbar, Na’im (1991): Visions for Black Men
Mind Productions & Associates, Inc, Tallahassee
Akbar (1996): Breaking the Chains of Psychological
Slavery
New Mind Productions, New Jersey
Akoto, Kwame Agyei (1992): Nationbuilding –
Afrikan-Centred Praxis
Pan Afrikan World Institute, Washington
Birt, Robert (1997): Existence, Identity and
Liberation
I Lewis R. Gordon (red), Existence in Black – an
Anthology of Black Existential Philosophy
Routledge, New York
Buntu, Amani Olubanjo (2001/a): Når du er så svart
at alt bare blir sint
I Hadia Tajik (red), Svart på hvitt
Tiden Norsk Forlag, Oslo
Buntu, Amani Olubanjo (2001/b): ”Negeren” – det
Eksotiske Alibi
I ARR – Idehistorisk Tidsskrift 4
Buntu, Amani Olubanjo (2005): Svarthet og
AfrikanskhetI Kush Magazine – Rettferdighet,
respekt og representasjon
Kemet Productions/Afrikan Youth In Norway, Oslo
Cress Welsing, Frances (1991): The Isis Papers – The
Keys to the Colors
C.W. Publishing, Washington
Dwivedi, Kedar Nath (1993): Groupwork with
Children and Adolescents – a Handbook
Jessica Kingsley Publishers, London
76
Fordham, Signithia (1988): Racelessness as a Factor in
Black Students’ School Success: Pragmatic Strategy or
Pyrrhic Victory
I Harvard Educational Review 58:1, February 1988
Fordham, Signithia og John Ogbu (1988): The Burdon of
Acting White
I The Urban Review, 18
Pedagogy of the Oppressed
Freire (1970)
Freire (1983)
Geldard, David og Katryn Geldard (2002): Counselling
Adolescents - Ajamu
Heap, Ken (1995): Gruppemetode for helse- og
sosialarbeidere
Universitetsforlaget, Oslo
Hill, Paul, Jr. (1992): Coming of Age
African American Images, Chicago, Illinois
Hylland Eriksen, Thomas (2004): Røtter og Føtter – Identitet
i en omskiftelig tid
Achehoug, Oslo
Karenga, Maulana (1988): Kwanzaa – a Celebration of
Family, Community and Culture
University of Senkore Press, Los Angeles
Kunjufu, Jawanza (1984): Developing Postivie Self-Images
and Discipline in Black Children
African American Images, Chicago
Kunjufu, Jawanza (1988): To Be Popular or Smart – the
Black Peer Group
African American Images, Chicago
Kvam, Hannah Wozene (2001): Svart Pepper
I Hadia Tajik (red), Svart på hvitt
Tiden Norsk Forlag, Oslo
Lewis, Mary (1988): Her-Story – Black Female Rites of
Passage
African American Images, Chicago
Lydersen, Asta Busingye (2005), sitert i ”Svart stemme”,
intervju i Dagbladet, 5. september.
Tekst: Halgeir Opedal

Mbiti, John S (1989): African Religions and Philosophy
Heinemann
Minde, Åse og Unni Storeng (1994): Fra konkong til
sommerfugl
Ad Notam Gyldendal, Oslo
Norderhaug, Eva og Saynab Mohamud (2004):
Min Historie
Aschehoug, Oslo
Queen Afua (2002): Heal Thyself – for Health and
Longevity
A&B Publishers, New York
Schulman, Lawrence (1992): The Skills of Helping
Individuals and Groups
Peacock Publishers
wa Wamwere, Koigi (2000): Hjertets Tårer – Et portrett
av rasismen i Norge og i Europa
Forum – Aschehoug, Oslo
White, Joseph L., and James H. Cones, III (1999):
Black Man Emerging – Facing the Past and Seizing a
Future in America
W. H. Freeman and Company, New York
Wilson, Amos (1978): The Developmental Psychology
of the Black Child
Africana Research Publications, New York
Wilson, Amos (1990): Black-on-Black Violence – the
Psychodynamics of Black Self-Annihilation in Service
of White Domination
Wilson, Amos (1991): Understanding Black Adolescent
Male Violence – its Remediation and Prevention
Afrikan World Infosystems, New York
Heftet inneholder utdrag fra intervjuer Amani
Olubanjo Buntu, og Thomas Ajamu Prestø har foretatt
med ungdommer og foreldre i det afrikanske miljøet
gjennom flere år. Detaljer har blitt endret for å sikre
informantenes anonymitet.
77

Maya Angelou
78
“Still I Rise”
You may write me down in history
With your bitter, twisted lies,
You may trod me in the very dirt
But still, like dust, I’ll rise.
Does my sassiness upset you?
Why are you beset with gloom?
‘Cause I walk like I’ve got oil wells
Pumping in my living room.
Just like moons and like suns,
With the certainty of tides,
Just like hopes springing high,
Still I’ll rise.
Did you want to see me broken?
Bowed head and lowered eyes?
Shoulders falling down like teardrops.
Weakened by my soulful cries.
Does my haughtiness offend you?
Don’t you take it awful hard
‘Cause I laugh like I’ve got gold mines
Diggin’ in my own back yard
You may shoot me with your words,
You may cut me with your eyes,
You may kill me with your hatefulness,
But still, like air, I’ll rise.
Does my sexiness upset you?
Does it come as a surprise
That I dance like I’ve got diamonds
At the meeting of my thighs?@
Out of the huts of history’s shame
I rise
Up from a past that’s rooted in pain
I rise
I’m a black ocean, leaping and wide,
Welling and swelling I bear in the tide.
Leaving behind nights of terror and fear
I rise
Into a daybreak that’s wondrously clear
I rise
Bringing the gifts that my ancestors gave,
I am the dream and the hope of the slave.
I rise

80
WWW.AYIN.NO