fg_1992_03.pdf

Den himmelropende mangel p4 forstdelse for at 

naturen spl i utgangspunktet er bnrtal, er ogsd en 

fare for dem som ska/ basere sin eksistens pd 

hasting av naturen. 

Det som jeg tror de miJmrganisas~ som 

arbeider serimf - som er ekte idealister og som 

1-r tyngde i å dokumentere sine påstander og 

krav - hr være seg meget bevisst, er at de alM 

C 

- risikerer å fii med seg ablindpassasjemr*. 43lind- 

passasjerer* som msker ti asurfe* pd den sympa- 

tibølgen som miFmem har - og som sterk mediafe 

kusering pd miJmemsaker bidm til d hdde igatg. 

Hytte-eiere som ikke tiller å se et oppdreftsan- 

legg, som mener at lyden fra et automatisk Mngs- 

anlegg ved innfiyvingstmseen til Hesland flyplass 

er sby-forurensende, som mener at natuhnvalt- 

ning skal skje på premissene til de som har Ad til 

å laksevald i Orkla - alle disse f mer 4 

fremme sine snevre egeninteresser under etiketten 

=rniJmem*. 

Det som fra kyst-næringens side kan gi grunn til 

en viss bekymring, er at disse gruppene gjeme er 

meget ressurssterke - bade pd de politiske og 

økonomiske plan. 

Jeg sier ikke at miljøbevegelsen lar seg bruke 

av wfalske profeterm, men at noen slike selv ønsker 

å prøve p4 det er jeg noksi5 sikker pd. 

Og ndr jeg er så sikker på det, sd er det fordi 

jeg selv - men da ut fra mer edle motiver etter 

min oppfatning - kunne tenkt meg A gj0re det sam- 

me. Jeg tenker da selvsagt på konflikten oridfisk 

og mer eller mindre uhemmet seismikk-skyting. 

(.Hvilke krav setter miJsibevegelssen til fiskerifw- 

valininga? 

Jeg går ut fra at hovedkravet til oss er at vi skal 

fwalte ressursene i havet pd en måte som kan 

gi oss et optimalt langtiasudbytte av de fmkjell@e 

bestandene. Og jeg går ut fra at de krever av oss 

at vi skal forhindre ressumløsing og uhemmet ut- 

tak ut fra ønske om kortsiktig profitt. 

Jeg synes det er rimelige krav. Og det er krav 

som vi etter fattig evne forsøker ii imøtekomme. 

Kravene som humane avlivingsmetoder av sjøpattedyr, 

motvirking av forurensning fra oppdrett, 

mest mulig ressursvennlige fangstmetoder, har jeg 

heller ingen problemer med. Og også her prøver 

vi d gj0re noe. 

Erfaringene med norske miljøvemere er gode. Det 

presset som &es er stort sett positivt. Og ndr 

utgangspunktet er at vi alle har som oppgave d se 

til at miljøet og ressursene tas vare p8 til kommende 

generasjoner, burde vi antakelig - 

samarbeide 

mer-enn vi ijor nii.

76. ARGANG 

Nr. 3. April 1992 

Utgis m8nedlig 

ISSN 0015-3133 

Ansv. redakter: 

SigQnm Lomelde 

Kontorsjef 

Redaksjon: 

Per-Marius Lamen 

Dag Paulsen 

Kari 0stemM Toft 

Esther-Margrethe Olsen 

Linda Blom Vik 

FldrstsGangs~~: 

Fiskeridirektoratet 

Postboks 185. 5002 Bergen 

Telf.: (05) 23 80 DO 

Trykt i offset 

John Grieg Produksjon AIS 

Abonnement kan tsgnes ved aile post- 

siedervedi~ngavabonnementc- 

belepet pA postgirokonto 5 05 28 57. pA 

konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank 

eller direkte i Fickeridirektoratets kassa- 

kontor. 

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang 

er kr. 200.- pr. Ar. Denne pris gjelder 

for Danmark, Finland. Island og Sveri- 

ge. Øvrige utland kr. 330.- pr. &r. Ut- 

land med fly kr. 400,-. 

Fiskerifagstudenter kr. 1 W,-. 

ANNONSEPRISER: 

111 kr. 4.700.- 114 kr. 1.500,- 

112 kr. 2.400 

Eller kr. 7,80 pr. spalte mm. 

Tillegg for farger: 

kr. 1.000,- p. farge 

VED ETFERTRYKK FRA 

FISKETS GANG 

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE 

ISSN 001 5-31 33 

INNHOLD - CONTENTS 

in te mas^ Contcience on Nubitlon 

Verdascmswi~sc 

The first Intemalional Confem on Nutnoon for ministers to be heM in 

R- d ber 1992 25 

mm, k b og 

The norwegian fishing vessd market 

J-meldinger 

Lam and regularims 

Statistikk 

Staiistics 

Forsk%foto: Sigbjiwn Lomelde 

~~ .vdutEa 10. april 1992

MEDIA Nr. 3 - 1992 * 

4 (Fiskaren>> 

skal være ei vaktbikkje! 

37 Ar gammel har Nils Torsvik lang fartstid 

i norsk fiskennaering. F&erikandidaten 

fra FiskerihagddeWniversitetet i 

T m har bakgrunn som aktiv fisker, 

fiskerirettleder, saksbehandler ved Fiskeridirektoratets 

BBtkwitor, samt seksjonleder 

ved Kontoret for rettledning og infornasjon 

samme sted. De siste tre brene 

har han arbeidet som inforrnasjonskonsulent 

ved HaviorskningsinstiMtet. Torsvik 

har og& tidlire vært tilknyttet F i 

som redaksjonssekretær, Lr han d i 

mairjuni inntar redaktar- 

Dagsaktueil 

krakken. 

Torsvik mener at avisa er for li inne i 

Fwkaren er veM'g naeringsorientert. Det de dagsaktuelle problemstillingene i 

vil vi fottsette med. Men det er absulutt ringa. Det gjelder reguleringdehtien, renvæmeivakibildge.Viskalf&framdet 

rom for et utvidet nedagdelt. M M mitt 

er & lage en kystnæringsavis som inne 

debatlen om !Buklunneidinga og omeiteiii 

kvoter osv. - Dessuten er det p4 

somerpBgangifomandlingeneogm 

pe ior naeringas rettigheter, sier TorsvSk. 

holder stoff med et slektsfornold til fiske hegtidvitarforossE0SEF-&en@ 

riene. Jeg tenker p4 verftsindusbi, elek- enskiWimBbe.Deterdemesande 

tronikk, og smhnæringer - i Od rwegrakommertil&gnpe~irwi Emler 

legg til det tradisjonelle MeWdM Men i næringa bBde n& det gjekk faglag og 

ogs8 i frembida vil fiskerimfinga som salgdag. F.eks. kansituasjonenkrsalgs- Han medgir at han er en tviler i spwsm8skian 

og havbruk, væm v8irt vikligste iageneMiracla

MEDIA Nr. 3 - 1992 

aRdPnn*UbiikcC.pitndbS#wYib 

kelwdr. 

iikkefihog i havkuksnaeringa. Atordninger, 

som i dag sikrer kystbefolkningen 

mttentilAhasteavhavet,kanMivesent- 

lig endret Her i i i den stpnste utfordringen. 

slik jeg ser det. PA den andre siden 

er det en -ing ai nremiere 60 

prosent av -en v& g& til EF. 

Dersomvist&rutenfordeliemark6det, 

vil felgende bli ahrorlim. 

- EFaengerjo Men v&... 

- Det er rildig. Sammen med Island 

utgja vi en sværi viktig forsynuigskilde. 

FastnArvif8iretfomandlingsresuliatpA 

bordetharvinoeBf6mddeasstil,iden 

viMigstesakensomst&p&dagsordeni 

norsk fiskedmring. 

- Fiskaren har qtpvhWt et meget 

gdtrykwsin deimriigavhmtnuk ... 

-Deterfortjent.Fadetsisteoppriven- 

A 

de og aqjmnde rrtutei i Fiskeoppdretternes 

Forening i Trondheim nylig, kunne 

Flskerifonralbiiqm kan nwte dette med 

*apenhet1 

avisa skisere regultatet - p& fom8nd. regu1erinwf-a-l 

stwregpenhetog-s2wrem~righet 

Slik skai det være. Vi skal ta næringa p4 

foi ky&efoWiiigen til A si sin mening, 

wh. w vi flinkere 91 p& andre har meninger om da- mener 

omi$der. 

gens Meihvaiining, noe som heit sikkerkommerCIApregeavisasspalteret- 

-afd(J~-le~eme~atde maih,--m. 

m--sv,F- 

0kt fmthise for 

- 

-m-kangPnesegmerfor 

kvoteanbefalingene 

lageP~saifgslagenei*--*e 

imsyn, spesielt i regulen-. 

V i S ~ d e n ~ Kortene ~ ? holdes for tett til kroppen kw be- Han mener at HavforslaungsinsbMt . . . et for 

- Dette er allerede et tilbakelagt stadi- slubiingene tas. Debatten om sammen- en stor del har f&t bukt med den mangum. 

Jeg har f& klare fullmekter fra siyret setningen av ReguMngsWet har vaert lende fomtbkm for hvorfor 

til A kjm en uavhengig linje. Vi skal ikke en debatt om ulike gni- rett til B ave befalingene Mir som de blir. - Man legger 

værememenigheWad.Detharviikke 

r& til skal vi overkw. Tidiii betatle 

orgarrwasjonesie en vesentlig del av 

abonnent-massen. Dette er hiie og 

F i er n& medlem i N.A.L. (Norske 

Avisers Landsfotiwnd), noe som umuligg* 

slike koblinger. 

innfiytelsep&fordeffngenavfiskeressur- vektpAsitarre&mnhetogdetstiWW 

. . 

sene. Alt& en demdcrabsenngsaeboitt under stolen ai det knyiter seg usikkerhet 

PA samme vis aisker media innsyn i sel- til anbefalingene. Det er viktig A være tidve 

reguleringsfomandlingene. Det er vik- lig ute med informasjon - i forkant av den 

tig at fonrahingen Mir flinkere til in- M g e debatten. Det satses at kv0fonnere. 

Ikke minst for B skape legitimitet teutspill kommer som et gjennomtenkt 

for reguleringspoli. Kritikken mot fis- forslag -og ikke som utspill i media fra 

kerifonraltningen bygger pB at de reguleringene 

gjelder, mener at deres syn ikke 

enketiforskere. 

Fiskeri bladet fremdeles 

konkurrent 

vimer fram i reguktingsdebatten. En ond 

sirkel som ferer til mindre respekt for reguleringene 

og tnisler om B bryte dem. 

Per-Marius Larsen 

Nils Torsvik mener det er fultt mulig A &e 

opplaget vesentlig ved A satse p4 stofi 

somkystkulturogdefanevnteom~ 

ne som verftcindustri, servicenseringer, 

elektroni&kogkysffartHanvilikkeg& 

medpBatm8ileterAtakneldrsnpAFiske- 

ribladet. 

Kampaniesstette 

- ~ e i ! ~ i ~ ~ n e n ~ e r - ~ Fiskeridepartemetetharisamsvarmed 

r a f i ~ k 

og faglig. Foitsati skal vi behandie hver- mrigsutvalgets innstiliing vedtaat 

andre med respekt. FiskerSbladet er beclre B sWte Notges EksporbBds makrellkamp& 

tiskeiistoff. Fiskaren er panje i Japan med inntil kr. 750.000 i 

best p& havkuk. W er A Mi best p& 1992 SWth skal maksimalt u$jae 50 

begge -. 

proJent av kampanjekosniedene. 

Markedsframsw 

i Spania 

F-emmtet gir inntil kr. 400.000 

is&ttetilNomayFishA/Ssinemarkeds- 

framstet i Spania. SMtm er i samsvar 

med Markedsfmingsutvaigets innstifling.

mmmmG Nr. 3 - 1992 m 

((Orange roughy,, 

(Hoplostethus atlanticus) 

i Atlanterhavet 

*Orange why. alla* 

as Cdlett 1889) hsyrer til familien TmcMhhykh 

(g-: av hardfw, =rwgh*, 

natur). Denne familien Mir kalla aslimeheads~ 

pA engelsk dier dimhovud p4 norsk, 

dette fordi desse fiskane har store groper 

med slim under skinnet pA hovudet (Fig. 

l]; Famiiien blir ,som regel d& i ,to dektet 

G@ymbqx og Hoplastedhus. Fm. 

TradiicMhyidaeertaksonomiskplassert 

nært farrylien Beryadee. 

Oenerelt lever artane i fam. Trachii 

thyidae naert botn, wer kontiwniakkdningane 

og p& dei $upaste delane av 

sokkelen. Mange av artane er utbreidde 

ialledeitrestoreverdshava,medkonse- 

i spesieile om*. Dei Mir 

fanga b8de med bointdl og iiytd, ogsB 

med li, og Mir nytta til konsum, iiskemjd 

og dje. Artar innan denne familien 

vart av DA0 pA byijinga av 198Gtalet 

sett p4 som ein potensiell ressurs av &e 

nomisk interesse. Fien inneheld og& 

store mengder voksders oljer som kan 

vere av kommersiell interesse. 

FQ. i. 111ui5rarjon av dt gene re^ eksemplar 

#m hmym UI tun. tnchkhhykh. 

av 

Kjell H. Nedreaas 

w 

w I""rnrnl 

Utbreiing og biologi 

-dan. 1- 

l0 O m 

Fargen pA *orange roughyæ er mursteins- 

0umI-d 

raud med blbari munn- og gjellehole. 

F* er fmt og fremst kjeni fd gode o 

fangstomW ved Australia og New- 

Zeaiand. I er arten iflg. litte- 

raturenaMmpisk med d.utbreiii.i det 10 

austlege AtiantemaV fr$ island til Marokko 

ogfr&WahrisBaytilDufban.Idetvest- 

iege -erhav er arten bene repportert 80 

fr& Guli of M-. Andre aitar som 

til den same slekia er og& utkeidd i At- 

lantemavet og& i tropiske sbuk, men 

desse artane Mir maksimalt d 

storesom*orangeroughy~somkenbli 

70 an. Ein annan art i same slekta som 

kan nemnasi er H. nx&mmms 

Mir maks. 30 an og som ofiasi opptrer 

noko gninnare. dmvini, 

som h8yrer til den andre slekta, kan Mi o 

opptil 60 cm, har ein skiten rosa farge, 

og blir rapporteit fr& same omrade som #rea-la 

=orange roughy~. 

Ved New-Zealand lever =orange rwg- 

:L 

E 

*g!uupl 

a 

Meste- O 0 5 1 0 1 5 B 1 5 ~ ~ * 

hy- parten melkm av fisket 700 har og til 1700 no meter. melmelom 

850 og 1000 i gytesesongen UunV 

juli). P& austsida av New Zealand har det m. 2 ~sngcktorkling e) W 'oringa 

rwghy'hlN.w~.oahlhnlvit- 

W-Eangabetydelege-til 

160-1 700 meter. Her, og dei Reste andre 

stadene, har fisket fereg8tt over store 

delaiavBiet.P&vestsidaavNewZealand, 

derimot, har fisket vore besl i gytesesongen. 

V i 

underselqi i desse 

omr&laharVistfiskfr&lOanti145cm 

standard lengd (totallengd mMus half#i- 

ne). Hann- og hofisk vWer same lengde- 

fordeling (Fg. 2). Dei kommersielle iangs-

n r i . s . V ~ ~ ~ t i ~ 

-='@-w. 

' 

Nr. 3 - 1992 

tane HMeheld stort seti fisk melkm 30 

40 an. 

Oioliiiar blir nyita for aldersbestemming. 

Sjehr om otolittane har Mi talka 

noko ulikt SA viser resultata ein sein vekst 

hOg deme fisken (K=0,06). Fg. 3 viser 

alder-hgd relasjon pubiii i 1980. 

Fislcen Mir kjmnsmoden ved ei standardlengdpBkring30anog#)&.Gyihga 

faeg8ir grleg ei kort tid midt p4 vintsren 

(junyuli ved New Zealand, truleg 

febmdmars i det nofdlege Ahmrhav) 

d& det kan dannast &€te 

100 meter eller meir over botn. Eggmengda 

Vanerer mellom 28.000 og 

90.000, med ei giannomsnimeg mengde 

B 

pe 22.000 egg per kilo Detts 

~=orangeroughy.Mantdeikommersielle 

artane som har lavasi egg- 5 

mengde. 

Forskarer p4 New Zealand meiner ai 

mrleg dedlegheit (M) er under 0,1, og 

ai riidig beslminingstmegi bnr vere F, 

(Tab. 1). 

Genetisit6 u- (elektroforese) 

har samanlikna =orange roughy* frA 

MZBLndogMmavet4ihnne 

ut at likskapen er SA stor at det d vere 

same art. 

I Atlanterhavet er det berre om&iet 

vest av dei britiske nyane som har Mitt 

undersakt (Fg. 4 og 5). Her har Skottland 

og Tyskiand aprt vitshpiege undenwkjin- 

Fig.4.~~k>gui1973oglS74.T~rNn*

15" lo" 

Fig. 5. lydre underrdrjingar MI 1974 til 

1980. + enkdt hal Eil antai hal innanfor av- 

gicwisii omw. 

Ved 100&1200 meter i ornrddet vest 

av dei britiske ayane varierer temperahi- 

ren gjennom Aret frA 5,O"C til 7,S°C (Tab. 

2). orange roughy* ser ut til h fadmkk- 

je temperaturar ff21 7,5% og kaldare. 

Mglingar som norske fiskarar har gjori 

ved New Zealand viste der ein temperaiur 

p& S,!X,5"C i 950 meters djup. 

Lengdefordeling av =orange rwghp 

frd omrildet i Atlanterhavet er vist i Fg. 6. 

.Orange roughy lever av m, 

fmtogfremstmysiderogdecapoder. 

Fiske 

Verdsiangstenaviwaiigemghy-hari 

perioden 198W989 iflg. FAO lege p4 

mellom 40 000 og 50 000 tcmn. Alt er rap 

poitertM~vedNewZealandog 

Australia, og over 90% er i statistikken 

oppgjevehhabiitttekeavNewiealand 

m- 

I Atianterhavet har vi ingen statistildc 

som visef fangsten av denne atten. Vi 

veit likevel at fram til 1991 har det berre 

vwtegjatsporaaskefangster.Ali6reiei 

1979 rapportette ein tysk hekktdh om 

iOtonn=orangeroughy-fddetnemnte 

0m~ved~lvedliskeetterMg- 

lange. Dette var i midten av mars, og fis- 

ken hadde velutvikla mgn. 

- -- -n ~I.*nd*mriv;-= 

ROCIPU. (B) (C) 

touhinn(idq@)--

miimiex 

nls 

t 

n*nmiax 

nls 

t 

mhmieK 

nEs 

f 

miimiex 

nls 

T 

mlihnax 

nls 

T 

nrinlrrna 

nls 

T 

no.: 10 

Denlypiske&umjonmfdomr&ietZ 

AtlarBerhevetw~am~VEIcJg 

r--.wtigIigeno€lm 

20 tan per hal. Det lyske krskiingsfai- 

~haddeopp(il1,1lomperhmt. 

Fangstmmedmeirem50kgpertlne 

- ~ n . B ~ o g P a a i p C 

n e ~ o g u t a n f o r ~ ~ ~ 

sm8fangstaritfiaayrwnn8det.vgren 

1 9 $ l ~ F ~ e i t 5 i s i < s ~ ~ 

gemughy*ian*.gdet- 

med botn&& i mnWnd med afma aske. 

DetalceSiieresnakkom~b8biir 

fdBoulogm.Usikreopplysnirigarm 

men auleg 1(WZW ionn i 

1991. 

EinIstandsk~harogs8flskaca.50 

lom*warigeroughy*utaniorIsland 

(uigent pasieiion). OgsB her var det svært 

- ~ 1 m e n - = 

nokosbeemdetmerrappcnWf& 

andmomdfb. I iittmiuren er eiten Hrp 

kwsrhB-Kdlhawr1952 

nmnlmenviVeitAeigeiitleIIfwIne 

Omdeme~tRakmemieamdet- 

ta ereh eigen art. 

AlkSeiit-wav*arngei 

Alk&dmM har vwte teken med W. 

~ogfmnStbagib84nieniherber 

~krseleestogk8nvisesegav€im 

eineignereislcapDet~Wved 

New~heibemeimgMmedbob 

MU.DetsefutWakune~pB 

Nr. 3 - 1992 w 

VeM-leiigd relasjon: vekt @fan) = 

0.0415 x (saendard lm@= 

r#ghy. popdeajonen i eit urdersekt 

an8devedNewZealandvar~dB, 

og meei TS=28.4 bg (w lengd) 

-60 

Forslcarrrrp4 Newidmi haro@ 

saldert li1 =orarige roughy* 

i deka OIIUW-

mRN== Nr. 3 - 1992 m 

Fjernf iske: 

det japanske hamskiftet 

Japan er sammen med det tidligere Sovjetunionen 

verdens st0rste fjemi~ske 

nasjon. og de japanske fiskeriselskapene 

har vist vei for andre i tilpasningen til 

endringene i havretten pA 7&tallet. De 

har vært lenge i bransjen. Et lite antall 

selskaper har dominert landets fjernfiske 

siden &hundreskiftet. Taiyo Gyogyo har 

3.500 ansatte, et Wg salg som er dobbelt 

sti stor som Norges fiske-eksport, 

sitt eget universitet fo~ten et fastedivisjons-lag 

i baseball. Seiv om 200-milssonen 

var nyheter for japaneme, 

er det en musende stabilitet i deres 

fjernfiskefangster. S seint som i 1988 

bie rundt en femtedel av Japans fangst 

tatt i fjerne farvann, p& tross av M g 

strengere pdie og akonomiske omgivelser. 

Vi skal se nærmere p& bakgrunnen 

for denne stabliteten, som ganske 

snart vil være over. Jeg vil særlig legge 

vekt pA fomddet til USA og det tidlire 

Sovjetunionen, som r& over de 

som har vært viktigst for japanske 

fjernfiskere, nemlig Beringhavet. 

Stokke, WtheSunFna#LSets~'b 

av 

Olav Schram Stokke 

FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT 

Japans fjernfiske mot 1990 

Fangster i fjerne farvann totalt og 

i det nordlige Stillehav 

F-t (Mllkinr mti 

26 ...........................................................................................

mmmEE Nr. 3 - 1992 * 

KoordinetingwBadet, som i stor grad ut- 

former de reguleringsbestmmelsene mi- 

nisteren vedtar. Lederen for Japans Fe- 

keriassosiaspn, den mektige m e n 

overdestmsteorganisasjmme,ersom 

oftest en tidligere toppleder i Fiskdirek- 

toratet, og kanaier tenyttes 

hyppig- 

2 Ti Bnr utsewm 

De siste femten Bra har som kjent vaert 

teffe for japansk fjernfiske. For det f0rste 

er de skviset m d h voksende priser pA 

imiskuddsfaldorene dje og ahdskdt 

og et prisfall p& ferdgpraduktene. For det 

andre kom -, en klemme 

japanerne imidlertid Idarte d forhandle seg 

ut av i fwste omgang. Deres hell varte i 

rundt ti &. og forhandlim skjedde p& 

g Ut Als- 

Inntil det i sone japanerne 

hadde sit viktigste fiemfiske. og det var 

@her*poi'~eogind~lekop- 

lingene var teti&- At japanerne kunne 

~e~st~~fiske*Alaska-lyr 

i ti & etter amerikanemes 

viaaetl-ihjwF~ 

nirigspdibikken. Samtidig demonstreres 

svakheten: Ved telaiologinger og 

over-rekka-kjep fra amerikanske tdke 

skapte japanerne grobunn for en seivstend'g 

amerikansk indusni basert p4 de 

rike ressursem utenfor Alaska, og over- 

. . 

heter har erfaringene fra Alaska friskt i 

minne, og er skeptiske til d i i avtalene. 

Gi russernes egen overkapasitet pa 

,erdetklartatkvotenesom 

r-pAdennemWen,ersvrert 

m. 

~~"mrgiguit 

Vi kan derfor konkludere at japanernes 

utsetteises-strategier synger p& siste verset, 

særlig overfor industrilandene i nord. 

Samtidig m@er de overall stigende konkurranse 

fra b1.a. Sr-Korea. Taiwan og 

de europeiske havgbnde flatene. LandetsfomandlingsstyrkeersterMsvekket, 

Wggode dermedsegselv.Fdgenav 

dette var en fullstendig utfasing av fB18t og M e n pisken i form av boikott-trusler 

&Akme i 1988. & de Rytende fabrikkene. dier gulroten i fami av investeringer og 

oppking har den samme eifekten som 

4 ~ R ~ ~ Q 

fm. Hva gjer en fjernfiskenasjon som 

n 

g 

i 

~ 

~ 

~ 

~ 

r 

l 

~ t u t ~ 

to der. P4 -nbA har~~gje- Pd den andre siden av Beringhavet, i fangstgrunnene, tross talenuulle mottrekk 

ringen hele tiden stamt opp om 

Russlands fjerne ast, holder japanerne og stor forhandlingsvilje? Den saker hjegi 

enn om ved varen de press@^ 

ne om d tillate japanske nærvær. 

BBde belaning og straff. las t bndc Jafremdelesstand.Akkuratsomifomoldet 

melh Norge og Russiand, driver partem 

@HlSkf@ ff&&? i'tnmanci- soner efter 

mcwer,ogdensekerintemasjonalefarvann. 

Som vi skal se, er begge dim strab@me 

Mlgt med stor iver av japanerpanske 

myndigheter deiiinansierer en 

rekke fiskeriutviklings-prosjelder hvw ja- 

-e. Japaneme f& betydelige 

mengder bunnfisk som betaling for sadine, 

men ingen av dem inser problemene. 

Det er særig to problemer med den farspanske 

sddqmr deliar. Hensikten er d 

oppd godvilje hos kyststaten og d styrke 

ner og makrell. I tillegg har japaneme i te strategien. Japaneme har siden soneflere 

& gort det som n4 fores& fra norsk uhridelsene klart B holde sin toWangd 

bhdenemellom ky&hk-n&ngen og hoidomtorskeniBamkhavet:De~ p&sammenivdsomfnr,fPirstogfremst 

den japanske. Der dette er mulig, sorn i &k ptl rot. 1 1989 kjepte de en kvote p4 fordi sardin-fisket innenfor egen 200niil 

f ' til New iealand som nylig stan- 100.000 tonn Alsskalyr for rundt 90 mil- har BM YOJCISOmt. Denne fisken kan imidsei 

det betydelige japanke akkar-iisket liioner kroner. Bgde de g@nsidige og de lettid ikke erstatte det som ijmfbkerne 

utenfor kysten sin, kan regjeringen bruke 

bo&Wpmt mot fiskeriproduktene til 

oppsetsige kyststaer. Dette har de og& 

truet med i fomddet til USA, men her er 

m e kvotene har iimdlertid sunket dra- har mistet. Sardin-kjBttet er for fett og for 

matisk de siste h, fra tilsammen mmkt til d kunne brukes til surhi, en av 

iUO.700 tom i l984 til 217.000 tonn i de viktigste anvendelsene for Alaska- 

1990. Samtidig strammet sovjeterne til ' lyren. For det andre er de japanske fiskedet 

allmenne makffomoldet i japanernes 

disfaw og tnislene er aldri iverksatt. PB 

reguleringen, og særlig et bunntd-forbud 

som bie innfat i 1989 vddei de mindre 

riene som nevnt regulert ved streng havddi, 

og omrsdet innenfor 200-mils 

seM8pW har den japanske naeringen japanske fartnyene store problemer. 

~~ samarbeide med firma- Idag er det en viss optimisme i deler 

er i en rekke kyststater. De investerer i av den japanske naeringen med hensyn 

grensen er forbehddt andre fiskeriorganisasjoner 

enn de som driver fjernfiske. 

Probiemet med den andre strategien 

foredingsbedrifter, yler teknikk assistanse 

og hjelper til med & spre kyststatens 

fiskeriprodukter M det japanske hjemmetil 

B oppn& kvoter gjennom industrielle 

samtoret& med teknologi-hungrige russiske 

fiskeriassosiasjoner. En gruppe pB 

er sehdalgelig at det idag er svært fA kornmersielt 

interessante fiskegrunner som 

ikke er underlagt kyststats-jurisdiksjon. To 

markedet. Alle de store selskapene 

- 

er vel 10 store linefartmyer er engasjert utenfor forljener imidlertid særlig oppmerksomintegrerte 

hele veien fra fangst til slutt- Kamchatka-haknya og leverer foredlet het Fisket utenfor Antam bie impnesett 

foredling, og har meget tette forbindelser vare til russerne. Japanske fabrikkskip med svære fotventninger pA 70-tallet, 

med storgmssistene i markedet. D i kjaper over rekka fra russiske trAlere. om Mde fordi ressumne lot til B være enoregenckapene 

har gjort japanerne til at- enn langt fra i det omfanget de gjorde i me og fordi de var uregulerte. 80-Ara var 

traktbe parbieie for de mange m e r USA. De rundt hundre mindre Weme nedturens tidr i 4 mate. Ikke bare har 

sorn har stare fiskeriressurser enn som opererer i disse farvannene, har og- bestandene vist seg & vawe uhyre &r- 

Dette gjelder en lang rek- & om at tettere samarbeide med bare for ovemske; gjennom CCAMLR har 

keuhriklingsland.ogdessutenstatersom nissemeskalgjeredetmuliigfordemd Antarktis-statenemaMetBskapeenorga- 

Australia, New Zealand, Argenha og Oortsette m. I tdd med reorganise nisaspn som i stadig steftcere grad be- 

Chile. Russland kommer i en mellomstil- ringen av -ryen i det W i grenser fisk- i Saishavet. klag er 

line. Dem hWbpadW er stor nok, Sovjetunionen. f& de regionale fiskerias- det bare seks japanske fabrikkidem i 

men msket om mer avansert foredlings cosiasjonene stare handlii, og de dette omi.gdet, alle opptatt med laildfiske. 

utstyr gjm russerne likerel interesserte i er gjerne svært interesserte i B bytte til Det andre hoved cm^ japamke tdindust- 

med Japan. Vi 

skal komme tilbake PI dette. 

seg tidsrikog utstyr, særlig innen foredling 

og annen infrastruktur. Japanske myndigiere 

har trukket mot, er Smuimghu~llet 

midt mellom USAs og det tidligere Sovjet-

Mere fisk til færre tralere 

Gjennomsnittlig Arlig fangst for 

store japanske tralere i N-Stillehavet 

Ojennomrnittlig fangrt/tr&ler (1,000 mt) Antall tralere 

-...... ................................................................................. 

.............................................................. 

7 

...................................................... m-. A 

Kilde: Stmtlotical Marbook of MAFF, 

1984-86,1988-89 

UnkrrenSsionwi~Herber 

end idag fabelaktige meirgder app 

suhavet.i1989sBimyesom1,5~ 

lonn Abwyr. smmi@um er den 

-Qs@-fflatJw-tjem 

fiskeinordIdarharIcrynpetmeremli. 

gurl viser.Tolinggirint#erlidjapamme 

g u w i 1 n ~ : U S A O g ~ 

. 

styrker~fi9kenpolibske- 

medskepA$kbigeonw4lde4underfelle9 

. . 

Jmdwjon, ttOS8 bruker- 

ter; og den megei sWke 197&.8isldasren 

deharfisketpBdetsish,tiairetmengier 

kmi?igeewMgam.Detmeldesamgrab 

visd&iigmfarigsteri~.knenka- 

-~-styrketIrystvaldberecl- 

skapemmdjapanske~innide- 

rm Sofie. 

m Fangat/trakr 4- Antall trYers 

Nr. 3 - 1992 m 

w a n h a r l a n g c ~ ~ . D e n 

IiasrSngen~!&~ermggetskidnemfigaæ?semutenlandskinan>skaqM-.hdSdigaIbyrsinmtjenegterkrRndten~ 

WhVahva~japanskekIwer. 

Naairliguis er det banierer mot B ta ombord 

bill$ mlandsk arbe#skaft i en 

Saiengw~naAing-d~mb,ogfombpigerdetsserligdemndrie 

selskaperieinedsvakefagliweningersan 

harv8getdetlkskritt.Mendea2oreligger 

iievpri.Vedfwmen&flaggeut~, 

kan japanske 

Deimedservihvordanden~fssen 

iiaprinemes@mWdmM@letEerbBde 

-ogd 

e s h a r e ~ s i i R r A T ~ 

Defb-idag-fraegenbetii/emef#InmliilA~oguhiidesinrolkrifuMngs=ogasbausjonsleddene.Demm-& 

~det,etablerernBhrndelskoritoiriri 

deI#witralefiskssenb9rundtomi~. 

HerCggerndd@mlii&kist8den~ sdvefangsipgarasjonenekonbdlere9b 

g i m w - ~ ~ o p p ~pBet?iieldIeulikem88er.m* 

med~ulgier~~BiecSedel erkmieltd~ftr(diertre)~1J 

aaruigikene-d~~nog 

samt&Rgsomdenre- 

~ e r m e g e 2 ~ ~ ~ s ~~overuiksUmheBenbehol- 

p a r e 

her. KaRknrwitene fra Ser- og T&- des.Detteermeget~i~sværa

Nr. 3 - 1992 m 

akkar-m utenfor New Zealand, og mestmuligavhengigeavdetjapanske festeleveranderer,mdetdetkreverm 

metoden bukes og& av dmgamfiskere wkkapet ior sin overlevelse, forb dette dighet, et visst volum og stabil kvaiii I 

i eeririghavet -fradet tid- gerdm~rnedhensyntiliever- mange tilfeller vil det og& kreve ulike 

. . 

risere sovletucwnien amesbrb nyiig C ja- ansenesstabiliiogkvam.~hs(cen- fonner ior langsiktige bindinger som redu- 

-farbayer-- 

-og-viktigste- 

serer h9ndlefnheten for leverendwen. 

Raggiukvlglaksefiske.NordKoreahar ter, de sture -, er ganske Belemingenerenstabilforbindelseiverikkesluttetsegailden~som 

konsekvente i SA die. N i i Sukan, dens best betaite marked. 

regulererWs&sketidetnoraigeStib somvedsidenavTajoerdetstaste 

hav.NgrfarteyenelandefbkeniJapm. selskapet. gja 80% av sine hendeler i 

9. 

d i de tolier og 

Konklusjon: En saga Mattl 

lwtebeg- 

USApBsesongb9sU~ennspotfordi 

m y n d i i korreld betrakter dem maiicedetMangeavleveririgs-kantralde- 

- 

Ti~alts8utforjapanemesfjemscun 

jarqm&e. Deme typen fornielt far- ne g& over tre b. 

fiske. Mens deres Rlssiske kolleger overtny-utieia 

drev japanerne og& utenfor 

~vedBkorwentreresegmvolumfisk 

Grailand seini pB 80-tallet, fai kritikken 

som er lite aSbalctive far kysWabm, har 

fraEFbleforsm.EFharferstere#pB 

japanemefastholdtsittfokuspB~#e 

. . 

grailandske ovieiskuddskvoter, og var im- Dette japanske hamskiftet al slagmtuntisk, reket, Mogbleldcsphit. 

WrtaveratjapanemeiprakslsWstore den offisielle lil Japan vil Dette har vrsrt m&vw@ bidi driftskostmengder 

uer de mante tilkom dem3. En fortsette B eke, sannsynligvis ende mer nadeneerhmyeog~~~~~fwdijapaneme 

- 

annenvikiigfonnerinduJtriellesamlWe- dramatiskerindesistefemba. Enstor har laairtet fflby venlifull hjelp CI kysbWe- 

~medkyststats-selskeper.Slike~ del av denne eloiingen vil imidleiad mm ne. N& senirale kyststater idag er sehrretak 

siloer japanerne kontroll m r p u~ltlkN~koriikwrrinse,~det tiiuipne og denne sbategien lenger 

du-ogsilcrerleveranser 

dreieisegomlemamerfrajapanske iungerm, har de sture 

C1 deres hjemlige foredling!+ og d i utleide fart;ayer eller fm firmaer japanerne sirient wMm og avhengighe- 

~.klag~iapanskeselskaper sehrhareiemkapi.Deterdissesomsi& ten av egen fangst Dermed blir den jaimrohrertiomkring#K)samfwetakverden 

fastikeenn8;rmiport-beshiniingenetas. panske mer lik restsn av 

overs med kwnulerte uteniands-immb Deretberkommerdensentrtrleipemenav ianriePsaønUmi.-fiyttes 

ringer p4 nmdt 3 milliardef kmer. Ngr faaeleveranderer.sidmlciden~ tremoveriproduksjonslqedenmatshittselskapene 

ikke i maHeten Mierer salkersine~ogekergnport- fcuecningogmarkedsfering.Dette~Ofnfangstsn 

eller p r i v , -pBfisk.erdetd-selskaps- 

rkbsom le#- kantseredet japanske 

desegisioregradtilen&meavfrrste basereeIwmenfarhandetsbanierersom ~Camtiagsikrertateor- 

4fwem&w.Disse~gj0fes vilblivildigsti~somkommer. Dette Sanisssionsmessige bhd bakover ai tismnebrsrerselvfageliild

tlmlWD Nr. 3 - l= w 

Fjernmåling av 

potensialet for oppdrett 

Marokko 

Fiskeriressurser 

- Hva skyldes de rike forekomstene av 

fisk i Marokko? 

Av 

Ola Sletten 

1 1- m mf frv ringssaiier. l naetvaer av iys og næring rokk0 er relativt beskjmh. Med hensyn 

Fjmæ#Iiagi~ogforslrer bbmtmr plantepiarkimet m danner til produksjonsteknikker er denmot spem- 

S l n j m ~ / i gmlag ~ for mat l til mange ~ arter ~ i flere vidden stor. Østersoppdrett er bli drevet 

for ar w 

- 

l i m k k e r M. Ikke minst gjelder dette sild- og bris- etter tradisjonelle metoder siden begynlingiigrtende 

arter: Sardiner og ansjos nelsen av 50-h og kan sammenlignes 

med teknikker i Franbls. N& det deider 

op(ilretti~o.DatsVaretter 

m spiser plankton, og a igjen blir 

beskaitet av Mant annet makrell og tun- oppdrett av fisk, var Marokko fast ute 

-blfnhnbimnte* 

M. W tanke p~ tien harde besicat- med met ifemiwann ved hjeip av amrii 

mt ni- p4 naturlige iiskebaitandsr, finner kansk bistand. I seinere Pr har n ved 

-mm#-* 

~dettwndkmmsigBrette hjeipavtranskeog japanskeinteressw 

h -8 mislrsjoriin til dm mot oppdrett. 

bygd et moderne oppdretts- og iorsk- 

ISl'M. 

ningsanlegg ved Mihavet. Sentemt 

drives kommersielt og er et mmstem- 

Fiskets Gang har intervjuet Sami Moha- Oppd~~ngen legg for den videre satsing innen akvalarlmed 

Wakili som oppiyste at prosjektet ble 

lagt p4 is etter urolighetene i Gulfen. 

Wakili er opprinnelig mamkkamr og job- 

- er 'g 

hetene innen oppdrett i ManMo i dag? 

tur. I begynnelsen manglet det Rsikokapital. 

Kongen av Marokko bidro detfor med 

kapital i b usikre oppstarom-, slik 

ber nl ved Rogalandsforskning i Stavanger. 

Lasse H. Pettersson og Ola M. Johannessen 

var ogsa med @ rapporten. 

S.W.: Produkspnen innen oppdrett i Ma- 

at anlegget i Nador kom i gang. I og med 

Sami Wak~Ii: De rike forekomstene av fisk 

utenfor Marokko skyldes i stor grad fenomenet 

~upwelling*. Sydvestgbnde vinder 

trekker med seg overflatevann fra 

kysten og for B kompensere for denne 

vannstrpnnmen, kommer dypvannet opp. 

bpwelllrirg er i hovedsak et sommerfenomen 

langs den marokkanske kysten fra 

havnebyen Saii i nord, og videre til grensa 

mot Mauretania. Det stwste omfenget er 

imidlerad lenger SBI, utenior Mauretania- 

Guinea. Det biologiske fenomenet kan 

enidest forkleres ved at vannmassene i 

dyperevannlagnh--og 

kinger med seg skue mengder naek 

y s t e n ~ h ~ m s d f o r i k l p & p 

or dr bh u pi om cnarb W a -m 

i r i i 

pd 

l i g 6 - ~ d B t ~

at~vedanleggetnBerkom 

metienamenf8seIer#itere9seneover- 

taaav~MAROST.Detvil 

væreenfonitseoiingforopiimaivekstat 

-mkapitalogelfsperase 

kommertil. 11973innfiarteforwng Ma- 

mkkoennaspnalisen~somsaCtet 

enna@naimajor&tpAeiersidainæ- 

ringslim - noe som til &M av kapi- 

tal og eiere. Disse erfaringene og mangel 

pd nasjonale midler innen Rere om*, 

har fwt til endringer av lovgivningen. N& 

er det blant annet atskillig stefm rom for 

llmbddmeierandeler. 

Temperatur og vennkvalitet 

S.W.: Infre-rsde awRwer fra setelitt kan 

s i - m - 7 

dent pBoudatanBidet erskyfritt Far- 

wfdmnme samomr kartlegger farvev& 

releresba~avplanteplank- 

tOn.For&be9kivevinbogbmilgesihisfp 

nenermannet-invoi- 

vert Sateli-- kan og& bukes 

med hensyn til innsamling av data fra 

beyerutstyrtdmet-bw-og- 

m8iingsutstyr. Bayer kan forankres uten- 

forkystenogsamlevind,samtbelgedata 

scnnsendestiIlandstasjonerViasaaemt. 

Andre ijernmslingsteknikker kan ogs8 

benyttes fra Ry. I utgangspunktet er det 

ib noe direkte sammenheng mellom 

oppdrett og upnellingssoner. Likevel kan 

enfastsls.athavom~medhaypr0- 

SW.: I McWhmt er det en betydelig 

SadShg-oppbetEslWmer~~ 

~ m e d f o m o # e m , i ~ . 

~pAovdatasum~kankor- SpesieH gje#er dette Franlaike, Tytt&, 


Israel, Egypt og Tunis. Sette fra norsk 

hold kan en si at sehr om atiem og de 

bidogiske oomddene varierer, kan mye 

av den samme telaidogien kukes. Mye 

tyderpBatpiggvaterenny- 

art Ikke minst vil dette være 

med tanke pd den norske eksperbisen pA 

detie omr$det Med god tilgang p4 natur- 

lig vamit venn vil fleffisker være alduelle. 

Turigekarogs8nevnes.TilnBharMarok- 

kosaEsetp4oppdrettavHavabbor(Sea 

Bass) og Havkanws (sea Bream). w 

laepsdyrsidaog~slgellflwiesdet 

og& nye arter som kan vaere i- 

te. 

Noncke bidrag 

-TrwdvNorgeharrioed~medik 

nev,maroldrerrsk~ 

S.W.:Nwskemarinbiokgergjordefakosk 

underaakelser i McuPldIo allerede i 1959 

ogsamarbeidethar~siden.Ngf0retar 

aFm Nansm* 

dte tokt i meroldcanslce farvann i regi av 

Ha- 

. . . og FAO. Norge 

ber ha noe & bidra med i forbrmelsemedoppbyggingavoppdre2tsnaeringen 

i landet. Maroldco har god infmsttuldur 

semmenlignet med andre hnd 

under uhnklii, og UWami~BsZ er 

hqR.Dennorskeeksperosenharmye& 

tilby med hensyn til A sla9ddersy ulke 

iasninger. Mamkkoharlangea9cugocier 

med kommersielt samarbeid med flere 

EF-land. NB er ikke kapitalsihiam i 

NorgesaarliggodIogoPPd-er 

hardt rammet. Til tross for deiie k det 

lave kostnadsnii og innsatsen marokkanerne 

legger for dagen innen næringen, 

vekke interesse. Et viktig iedd i en 

evenhiell norsk satsing i Marokko, er godt 

kjennskap til sosioskonorniske og administrative 

forhoid. 

d u ~ b y r p d f l e r e ~ f w d e - Sami Waldli kan kontaktes p4 

ler for -ngen- 

-, Podwks 2m, 

U/-# 4004 Stavangiw. 

Telefon 04-875061.

ykte? 

@mi-- 

m deNS hoI~in$i?riil kra- 

litet og k v a l ~ l ~ 

-1- 

Rskds Gang har tidligere 

redegjort for deler av deite 

amidet. 1 denne atiihkelen 

vil seniorforsker Svein Uftar 

Olsen redegj-m for lruwdan 

~~ fiskem vur- 

hm, opieit de 

ninger mmhmke &km 

har til IrmIIdet pi4 gam. 

nas;Jeldiet er finambi av 

Nr. 3 - 1992 w 

av 

Svein Ottar Olsen 

NORSK INSiliUll FOR FISKERI OG HAVBRUKSFORSKNING 

Innledning 

Deterneppehrilunat~pB 

garnfanget fisk de siste b Ame har visl 

Det er mange grsaker til clgilig og ujevn betydelig bedre kvalii Spesielt har stor 

kvaiikt PA det tidspktet vi 

tilgjengelighet kombineri med d kvoter 

v& ~ e k (censommerenlhPisten 

e 

p4 ta& denne vinteren fart til at gam- 

1989)vardetildceimsatetIrvalitetsbasert mengden pr. b& er betydelig redusert OAe 

prissysaemiNocgesRgfisldaqsbctrikt har gama kun &&ti fil timer i sj0en. I så 

UtensammenligingvardetrnangelpB d e kan en si at resultatene fra v& widerbelanirig, 

eller pris etter kvalitet, m var &etse gjelder for situasjonen slik det var 

detfomddsom~de~fiskeme. p& 19s0.tallet, og ikke er repmsmbtiv for 

Hele 95% mente at et nytt prissystem ba- det fiske som i dag pAgAr utenfor Senja 

seit @ kvaiiitmnger ville motivere La oss h4pe at den utvikling vi har sett sifiskerne 

til A priontere kvalitet. Vi har i en den 1989 er permanent, og at garnfisk kan 

tidligere artikkei (Olsen 1990) rede* for aviiie sine -rykter. gjennom kontinuerlige 

de hddninger og synspunkter fiskeme hadde 

til ei kvalitetsbasert prsystem far ei 

slikt system bie irmf0ri i Norges RAfiskiags 

forbedringer av kvalitet. 

disirikt i mai 1990. 

Men det var Ogsa et annet fomdd som 

omoksværtmangefiskere,ogdetvar 

Wi pa !pThget M. I forbindelse 

Redskap og famgruPPer 

som kvalitetskilde 

Med utgangspunkt i egne etfaringer bie fismed 

v& mdem&&e kom det inn en rek- kerne cpurt om A gi wrdefinger av hvordan 

ke i(ommWw p& rWopp ciette tema: ulike farbygrupper og redskapcfomier p& 

Hvaer~tildasiigI

In?ALn'm Nr. 3 - 1992 -3 

avmelkm80og90%avfislceme.Tlsw~ 

mdiglhgvarddbafell%somgav 

samne MNderirig for gamfanget fisk En 

tilsvarendenegalivvurdemgav~ 

fisklikkviogsaav~IMu 

60 % w gamfanget b-m- 

ne (meget eller 4 M g m . 

Det andre fwholdet benaer forslgeller 

inen manget w. Mens 

ogtildelsfweba-,~- 

vuderiiger,ererdet~enighdW- 

neomatmyeavdetrsstDfffddWdk- 

netMingerpBland,har*darlig*lcvabt. 

Detm~v&opp&nhgbervaereet 

--rakva'- 

Mmmfisk 

Enavproblemstillingeneviiokopp.gidc 

p 4 m * i s M i , i I ~ 

innengamfsfke.Visaiiefremsjualkwnali- 

enighetomaigam ver,menmedgPriingforaimpodmWm 

rnedlaer~kvaiiBtp&~.Somvi blegitttrevurdenwfraairigeri 

senem skal reierere til, Wc vi en rekks betydniIig* (1) 91 ameget stor betydnirigskriftlige 

19ommenterer hor fisksme h (3). 1 figur 2 har vi ristet opp en rarigemg 

medsine~omgamfislce.Enfisl

KwwTE'r Nr. 3 - 1992 m 

Det var spesielt b forslcig som fiskerne 

Inente ville Mere M i ; 

-gamamBtrekkeshverdagUikl.hdge- 

frediing 

- begrensninger pr. Wmann 

Et tjuetalis fiskere at gama m6 

lrekkeshveida&ogkuniunntakstilfeller 

st&ito~.To&gneretrnaksimumi 

periodermedliie&eisjPien,eileihvor 

andre fatidd bite til at fisken bevafte sin 

Icvalitet. Svætt mange @pek!e behovet for 

--bEt.m.fQmdA.m& 

kanmrerehieriCIdet~,er&bag~ 

se Ilamnengden pr. mann. Her er det 

noe~omhvwrnarigegamdet 

skal være. Mens men setter ei maksimum 

med 20 gam, er det andre som mener 40 

gam pr. mann er det maksmale. Uenighe 

ten*@@detfalaumat-, 

arStid, &M, lokakaing, type gam d. 

g@ at ei absolutt tall kan være problerna 

tisk. 

DeterogsAfIeresompApekeratde 

*~wmed-igem 

m0demeIi;rvntypenegemekanvaareeftLakepSWhvgaimwbr.crgdan 

fektive, men er ikke laget for & fremme 

~ m e g . U i f r a m i n ~ kvaiii. Det er de som hevder at fisken 

=SomeraPrenAsker,iwharjag~med Mjsg nevne de to &@ste ting stnn allerede etter 6 timer @ gama, f& redugam, 

hag~.Silikgamffsiek~ kan foibedre kwem PS gamlSsk. sert sin kvalitet I denne sammenheng er 

idag,gairdet&keandbtiqppBland aeth6finnRa&s-pB 

-9 lmsk-se og dyWe pB w- 

enltwmsmm.*lmtln3tat& 30 gam pr. mann. LM d ikke teem na et problem. Et annet problem er det 

kukes~l5(W1g9mogmerpr.bEtt. kw B bruke mindre garmasker enn dypet gama settes M. Vi fikk p& enkeite 

eeP jeg mener er at de9 tur seites en 99 nnn ag ikke @pen3 gam enn 50 siqerna en dtig beskrivelse av optimal 

srensepr.~ogat~Pem= masker i E&&anlm=. 

maskestemk, ir&ykkeise, lin, renningset 

san, ansvar kK den tisk de tar =&=pbKysiibrtr)r-75fot W og dybde, men her er det fiere 

hot=. 

fornold m @virker de absolutte forhold. 

d fra Iredeg M. Det var et W l fiskere som mente at 

1800 til siwldag M. 2406. Gatnnm@ 

gamfisk d e behandies bedre og mer 

~avgrwn~eseitevtisjremerigde.Te 

sl$nsomt enn annen fisk. Et problem var 

tahvterddeiles~ifahqhaWat 

det kan væm behov for mere mann- 

LewmpwIravmBskap.=vm,vackirigog~ng@m 

ImdBerdrie~og~Unhd. 

varnevntsomkonkretetntak,ogspesielt 

RBsloffmBadreIcsgresIbr~pB 

dr fisken hadde heyi Wrwhdd. De mest 

-. Ffrdæn, og indtrs&i 

ekstreme kommentarene gikk @ B totalformSfBqDplawWigikvabW.Km#Wsby 

fske med gam. 

-d-@ogBaP~gsrrrtpB~*. 

KystRskar-@ir.

Nr. 3 -1 992 

Omsetningsmuligheter 

for gapeflyndre 

av 

Torbjarrn Trondsen, Christian Nordahl og Jack Robert Marthinsen 

NORGES RSKERIHØGSKOLE, UNIVERSITETET I TROMS0 

B& den faglige og fiskeripoiiie debat- atoveralthvordetfime9~og har heller ikke mabddaiiigsleddene 

te"fJmWogbeskabring, ledigeressurserforB~ettetspase- vist #iteresse for B utvikle mbdsknyttesi 

storgrad fluinytteise av iraaasjp- len prafitabelt, tinnes det til Mngssysterner. 

~Meartersomtomk, sei, hyse.sild B uinytte mulighetene. 

NFH's markedsferingsgruppe har 

etc. Ressursghinnlag, fangstkapasitet, I fiskeriem er delte dessviene ikke ali- denne bakgrunn undersekt markedselIonami 

etc. refererer seg til dike etabler- tid tilfelle. Mangel p& mhpmmm med 

te fangst- og produksjomp~. sterk nok insitament til B ta risiko, reit 

Innenfor enhver dynamisk &mi. vil kompetanse, kontroll over nadvendige 

mulighetene for m k gapeflyndre. 

det hiilerod være mMnalt ai produksjonsprosesser 

svi* m en kige av. 

kvoter, kapiial og markedsinfomiasjon er 

redie barriem for at nye pioduksjonspro- 

Analysemodell 

svkigninger i etterspaselen Innenfor fiskeriene 

har vi et ytteriii dynamisk elesesser 

vokser frem. 

Mangel pi ekonomi -else av 

Oppstading av produksjon og omsetning 

m e r if- internasjonal handelsment, 

ved ai bestandene konkurrerer med wpem- (- la-- teori (bl-a. Cateora 1987) at fe@ende forhverardre~maiemogvedattempera- 

des) i BamMamt er et godt eksempel uiselnii er tilstede: 

hw- og fangslsvingiinger gir stimulanser pa dette. 

og~pB-ogform- 

Dette dynamiske ekmntet i marked 

G9peflyndre(ogs8k~polaitlyndre)~ 

enressurssomhavfofskereognskerei 

ArevisharpApktti~hetenavi 

oghmMakbmtilsierateneffektkim -0gpBFkmnailcskysten-Da 

~lvirksmhetmBmestresvingning- erimidlertidikimutvilde2fiskeogforediing 

eneirammebebingelseneogevnetil& med bask i danne ressursen. Fiskerne 

ubytte nye voksende markeder og im- hewieratgrsakentiidetteharværtm 

m. 

gel p& omsetningsmuiigheter. Og sB lek 

Imienfoi mbdamm& teori antar en geRskemeildæharlandetgapeflyndre,

c) m& ikke hindn 

dkr redusere dei necC 

d) Regukring av tisket mi ikke hindre 

at gqmfiydreiiske kan bhirw kam 

tinuedig og mer lainsomt enn aiternativ 

dr= 

e) Rodusentene tihms kompetsnse 

og krfornriw/on om produksjon av 

produkter eiier -mente 

nes w, og kobies til kom 

munikab)ondinjer med 

FundamWetfor handel med tilstrekkslige 

priser pA lengre sikt er, i tigd med markedsfwingsteorien, 

@I.a Porter 1980) at 

det finnes udeiaeda behov og msker i 

markedet som kan gi en hnsom produkav 

mres 

a markedd segmentert. Det vil si en Idargjwing 

av kjqmrgnipper som ha preferanser 

og kjepevillighet for gapmras 

produkt- ,g alduelb ,)&,,i& 

For det andre er vekst og konkurransefornoldene 

i segmentet an-. Seg- 

American Plaice, som er det viktigste ka- 

nadiske iiyndmdstoif. Norsk polarffyndre 

hadde noe bayere fetonnhdd, iykkere 

dorsalside og var mindre i stiambe. Disse 

bmkjellene bie av selskape2 ikke oppfat- 

tet som noe problem i markedssammen- 

heng. 

Med dette resultatet kan vi avgrense 

marlcedet til de segmrWr hvor American 

Plaice og titsvarende produkter omettes. 

I USA og Italia iinnes det markedsseg 

mentersom er svært interessantfornorsk 

g-. I disse matkedene finner vi 

ai pradulder av -re og tiisvar- 

ende atter (-, yelbwfin sde) er 

universelle. Pmduktene som 

standad filetprodukter i M.a. fslpaide 

variant= 

- livit &inn pk m uten an Mnn. 

- Soit M og Mdl av. 

- Uten skinn. 

Nr. 3 -1 992 

itaiia er nadspette. hovdsakel'g importert 

fra Holland og Danmark. Ettersperselen 

etter adspettefilet er stigede i Italia. og 

importen eker med ca. 10% pr. 8i. i 1989 

importecte Italia 19.000 t. imidspettefilet. 

Prisene presses opp og @ter far aitema- 

tive arter pi dette medet. I tiliegg er 

det japanske markedet interesant for 

rund gapeffyndre rned rogn, og Wxbrhm 

nia for filet Disse markedene har vi ikke 

studeri naem. 

Konkurransepiess 

. . fornorskgapeffyndre 

vil p 

sisjon.WmBderforsepBandrelouids 

muligheter for i forsyne markedet og 

presse prim. 

mentets m e l (langsi lainsomhet) 

av gapeflyndreproduksjon vil være 

avhengig av segmente& -te 

og konkurransepreaset fra andre produsenter. 

Disse fakbme vil være avgjwende 

for hvih f d m d h i nye 

leverandiarer kan innta, og avgjamde for 

Pisspatensialet Med utgangspunkt i den 

ovenst8ene modelien har vi undersald 

- 

Produktene moemss naturell, bnadad 

og som fileter med amet fyll (Wetc.). 

Det opereres med 

ringer i ounce i USA, og i gram p& Europa. 

For frossei filet pakkes produktene 

som IQF-, eller i MddL Pakvarierer 

fra 200 gr. retailkaidongei 

til 10 kg. i kartong. 

MarbdmhMing 

Konku- i lJsA*rk- 

Caricmda har Vaert den levemdaren 

av flatiisk til de segmenter i US 

mrvkedet hvor norsk gqMymire er aktuell. 

Men i de seneste &r er deres ressursgrunnlag 

redusert. Fra 1986 til 1991 er 

kanadisl< fangst av gapeffyndre redusert 

med 15.4001.. fra 48.000 til 32.000 t. 

SamEidig reduseres landingene av andre 

ilatiisk9iter fra Atlantemavet Men samtidig 

med ai ressursgrunnlaget p6 estkysten 

er redusert, har de amerikanske 

mkedqmtemiakrfornorsk~poiar- --erommarkedssegmentflyndre. 

ene for ftyndre er i vekst: Her finner vi 

atdengenerellemarkedstrendeniUSA 

og Eump cgsA brer til 

Datakilder 

dmde eiterspmsel 

for flyndre.. 

Kiidematerialet seg 

Et- etter ffathsk er siigen& 

M med mivkdSakWer* i USA og Europa. I USA er Raffisk 

i markedene samt ''gjenge- det 7. mest populam sjmnaQmduktet 

l i i markeds- og industrirapporter. 

foran laks, med en omsetning p4 037 

pund pr. capita. Det omsettes fiyndrepro- 

-av-pA-m-(for 

Alaska) eM sterkt Dette var fangstom 

rSdersomjapanemevarewMemkpB 

tidligere. Men som en fdge av oppbyggingen 

av den amerikanske Wen, er de japanske 

kvotene faset helt ut. Yeiiowfin 

Sole er den viktigste arten som konkurrerer 

med gapefiyndre. Den totale tilbudsutvikling 

fra ieverandwer til det amerikanske 

marked, har frem til og med 1990 

dukter tiisvarende ca. 500.000 tonn rund- vært noenlunde konstant. 1 1W91 er de 

ProdukVmarkedssegment 

Det frarste sparsmQet som ble stilt var: 

fisk pr. Ar. Knapphet i rAvaretilgangen har 

ikke M til at kvantumet har M vesent4 

de senesie t men importprisene ph filet 

amerikanske fangstene i Alaska kraftig 

aket, ciem som en av starre fangstinnsats 

og knapphet pd andre fiskearter. 

Omsettes det tilsvarende produkter som er &et med 50% siden 1984. 

Men reduserte japanske egenfangster, 

gapeil'yndre i markedet? Vi fant at gape- Stigende for g@efiyndre i USA har fPnt til at det japanske marked mb 

fiyndre har det samme latinske navnet 

m American Plaice som fanges i nordvest 

Atlanteren. Men fra et markedshar 

fmi til at altemative flyndrearter har 

hatt enkel markedsadgang. Dette gjelder 

spesielt aften Yeltowiin W, som opptrer 

forsynes gjennom import fra USA. Fdgene 

av dette fomddet har vært at kun s d 

mengder Yellowfin sole er kanali inn 

bringssynspunkt m4 en vite at produktet 

ser og smakes likt med den Minske navnei 

direkte konkurranse med den kanadiske 

American Piaice innenfor enidte &meii 

det amerikanske rnarlcedet. Men gode 

amerikanske priser har tiltrukket seg enbroren. 

sesgradennger- 

del stillehavsflyndre. Yellowfin sole har 

Gapeffyndra ble testet av det kanadiske 

celskapet ~Fishery Products International., 

som er stast innenfor flyndreproduksjon 

og markedsfwing i Canada Re 

sultatet var ai norsk gapeflyndre bie 

karaktedsed som tilnærmet identisk rned 

I Europa er del minimal omset- tidligere i stor grad vært bearbeidet i 

ning av gapeftyndre. itaiia synes i vawe Korea (p.g.a lave w 

et meget interessant marked for fisk ge- hvorp& den ble emert til M.a. USA. 

nerelt, og fiaUisk spesielt. fi grunn av en Denne kanalen synes i 1991 & være W- 

meget sterk vekst i etterspwsel og foi.bnik ket opp. 

av fisk. Den dominerende flatkkarlen i Yellowfin Sde og gapeflyndre omsettes

GÆPEI%w Nr. 3 -1992 * 

imidlertid i to ulike segmenter. Yelkwfin 

Sde gir en mindre filel enn gapeiiyndre 

og amsettes bmdsakelig i supmWk8 

dene som et billigprodukt. Gapeflyndre- 

fileten er stwre og er athkiiv i restaurant- 

ene som er villige til & betale en betycMg 

heyere pris enn supermarkedet. 

HovedleverandweneavRaffiJktilItali 

erHolland og Danmark Rastoffet for pro- 

duksjon iangstes utelukkende i Nordsje 

dlretiei og bevisst strategi kunne profile- 

res som ei produkUart p4 lik linje med 

mispette, eller bedre. 

-Wharog&værtikontaktmedselska- 

peneFortuneSeasogTo;ppjts~LLW 

som -er meget stor interesse for 

norsk gapeflyndre. Begge selskapene hai 

godt kjennskap til flyndr6inarkedet. 

Tilgang omsetnlngskanaler 

Et viktig spmdl er hvordan norske leverandaer 

kan pasisjonere seg i madcedet 

slik at proiitten Mr l i i Norge og 

- USA 

ikke i omsetningsleddene. Den straiegai 

I det amerikanske makedet kan gape beste posisjonen er & legge opp en maren. 

Konkurransen om det knappe M- Ryndre markedslaes i de samme kanalene kedsfwingsstmtegi i USA som fokuserer 

fet meikm d i nasjonene er sterk Dan- som American Piaice. Aitemativi navn mot mindre restaurantenheter, som ikke 

marksynes&væretapetenidemekri- kan være Norwegian Piaice eiler Sole. har den samme forhandlingsstyrke som 

gen. EF-kvotene bie redusert med 20% KvalitdmpBdenrmrskegapeftyndralilsier nasjonale kjeder og som vedsetter kvali 

fra 1989 til 1990. Mens Danmark har hatt atdenbPRoppnBkanaaskeprisef.Norsk tetsflyndre med hPy pris. 2,753 doilart 

problemer med & fiske sin kvote, har kv~tilsier~atnorskepro- Ibds CiF uten skinn (ca. 39-43 kr. pr. kg) 

Holiand i alle Ar drevet et kram ovetiiske duklerkarkllmeoppn8noeh0yerepriser er en realistisk pris for norsk enkeit frosav 

Mene. 1 1-1 synes regulering- enn kanaaske. 

set gapeffyndreiilet i dette markedet. Ved 

ene av de hoihske fangstene endelig & Lsverandwenekanvelgerneikmkort- samtidig & selge til f-eks. restaurantkjeder 

lawmwruiderkantrdlihenhddiil~. siktig spottsalg dier mer langsiktige kon- 

Dette har 

som Red M e r eiler tilsvarende med 

fart til en kraftig reduksjon av trakter. Salg pi spatmarkedet vil kunne en ilny Mietsimage i m~I~edet, vil en 

tiibudt kvantum mispette i markedet med gi svært slore svingninger i p& alt etter oppn8 en god referanse pA produktlnralitil- 

pdwdmii. I henhokl til Dansk fangstuhiilangen hos krmkunenteoe. Den 

Fiskentidende 41/91 bie de danske 

. . tet. 

gunstige^ er avtalebasert Restaurantkjeder som Red Mer er 

fangsbe av dspetb redusert med saig,evenhienmedenkombinssjonav 

1696 frs 1990 til leS1, -,piide 

a- og -. ,&& vil ~wepBatprodu=nt-fiaW 

. . 

d e m S V 

med hele m%. 

. Ved for dore 

meksimere langsiktig og redu- 

Mange har vawt overrasket over hvor 

awik kan en fA betydelige prisreduksjosere 

risii. 

lenge det intense ovemsket av nadspette 

nec. Selskapet er kjent for strenge kvali- 

N& det gjelder valg av v- 

har lunnet foreg8 uten kollaps i bestantewmktmer. 

nere pA det amerikanske markedet iinnes 

den. Sidenstartenav 1980-taliet dabom- det ilere muiighetec Gjennom under- 

Wiiskd fikk en eksplosiv utvikling, er sekelsen har vi intervjuet en rekke selska- - ITALIA 

g j e m o m s n i pB fisken Mi per som har kia@rt sin interesse for I Itaiii kan gapeflyndre markeckfwes som 

mindre. De danske prisene pA &toff har produktet: 

et subsiitutt for mispetie. Det laonske 

steget siden 1978, med 11-12% pr. 

navnet p4 -re og mispette er 

Ar (reaieknmg pB H%). 1 1990 steg - FrShesy 1- (FPI) er velag like. For at italienske forbrukere 

*-25mpBdn3m-. 

det stmte kanadiie fiskeriselskap p4 

Det finnes fB om noen aitemative be- fiyndre som er meget interessert i norsk 

standeravnoen~utenomgape- Gapeflyndre. Selskapet er interesseit i A 

fiyndre. som kan fungere som substitutt være med p& & starte opp produksjon, 

for mispette fra Nordsjeen. De Reste tih nedvend'g kompetanse og selge 

andre bestander i nord-8st Atlanteren produktene gjennom eget dibusjonsskal 

oppfatte at gapeflyndre er svært lik 

mispette, er det nedvendig med et nam 

produktet som assosierer med den 

kjente wdspetta. En slik mulighet finnes 

innen italiensk lovgivning: Gapeflyndre 

kan gis det italienske navnet Fileta de 

(lomre. smerflyndre, tunge, sandflyndre, apparat. Selskapet kjenner markedet og Piatesodes. Navnet vil være svært likt 

glassvar, piggvar, blheiie), som kan har tilstrekkelig forhandlingsmakt (hvis det italiie navnet pti mispette - Fileta 

sammenlignes med &spette, har sine den brukes) til d oppd gunstige posyo- di platessa. Likheten i navnet vil kunne 

markeder med mere alternativpriser. ner og priser. 

gi god drahjelp i markedsfaringen. Både 

Unntatt herha er skrubbe, som til nd har Ulempen er at forhandlingsmakten kan fersk og frossen filetprodukter er aktuelle. 

vært betraktet som den lavest rangerte bli brukt til d presse ned prisene til norske 

av alie flatfisk-arter. 

leverandwer. Produktene fAr heller ikke 

Rbtoifprisene pA skrubbe har 8kt jevnt en norsk image. Men for 6 

Fersk filet 

starte opp proopp 

gjennom &ene fra 1978 til 1990, og duksjon, kan et slikt samarbeid være inte- Fersk redspette importeres og omsettec 

var i 1991 rundt 4-5 krkg. 

ressant. 

nesten utelukkede som filet. FiletsWdhaken 

til nedvurderingen av sknibbe 

sene er 7040 gr. (stor) og 90-150 gr. 

synes & ligge i historiske forhold. Smak - Frhorog MdcGroupharikkeden (ekstra stor). Det er tydelig at preferansen 

og~erfulltpahaydemedr0dqMe, store erfaringen med salg og markeds- g& i retning av starre fiWer ved ferskog 

den er til forveksling meget lik i utse- bring av fiyndre. Nordii Group er imid- anvendeb. De hollandske og danske 

ende. Sknibbe er den arten som sann- lerod meget interesert i A selge flyndre, levemrdmem pakker filetene iset i esker 

syniigvis vil erstatte mispette i tiden frem- ogharved~eaniednhger~ p& 1CblS kg. For catering pakkes den 

aver. Skrubbe vil ha ei handikap i denne om norsk Ayndre til sine ameikanske ofte i 1 kg's bokser. 

sammenhengen; den er kjent over store 

deler i Europa som en lavpris art. 

Gapeiiyndre er totalt ukjent, og vil med 

kunder. Celskapet har Idam Fornieninger 

om aktuelle markeder og flyndrens potensiale. 

Beregninger vi har gjort viser at ferskfiskgrossistene, 

har et *lag p& ca. 25%. 

Fratrukket frakt og 15% toll som norsk

eksport bebtes idag (1991)', tilsier po- 

tensiele norske dqmtp&w for mkpetb 

fikt @ 45-48 pr. kg i 1991. Det gjemt& 

A kiar@m om gapeflyndre kan oppd 

densammeprisensommdsptteiltalii 

De tredisjonelle gmssMene er ofte 

sværi konservative. Inntreden med fersk 

gapeftynbefii6tmnynYiiasSe 

vil kunne være en tung og lang vei fordi 

det er fA innavaterer i denne gnippen. 

Mulighetene vil trd'i væm bedre i det 

m catering segmentet, men da i mindre 

kvanta. 

PrisenpAgapeffyndrefil6tmsomsubsli- 

tutt, vil avgiaeS av tilgangen og piis @ 

' F-et: Tollsatser pA EF- 

markedet 1990. 

kompetansen som er ndvmdig for at 

norske pdusenter skal kunne starte pre 

dukspn. Selskapene vil i tillegg til selve 

produktet og& beclamie frembidige le- 

veransergjemomvurderingavbestands- 

siaiasjonen. tilgang over Bret og antallet 

a)temebive produsenter. 

Disse~vilimiiiertkivære 

sterke fomandlingmm@wter d r det giel- 

der ptising av produktene. Men med ei 

Mksende marked og mangel p& produk- 

ter, vil de vare interessert i A betale til- 

sirekkdi til at produsentene fin- 

n e r p r o d u ~ ~ . 

Nr. 3 -1 992 

til Fisheiy Produds Internaiional viser at 

totalkostnadene pr. fangstdegn ved tt.gling 

er 63% heyere enn ved snunevadsfiske. 

Dette medframr at fiske etter flaliisk 

medsnurrevadkanværeenakhiellfangst- 

tslaiokgi. F-spmdnhg og M 

~,~gakseptansenavprod~~i 

1omdd til rr;idspette. W n g av dette 

kanværebegrensffigerfarsnunevadiiske. 

DeteksistereriiyndretriYsomkanreduse 

re bifangst av b1.a. torsk. Et hovedpm 

blem for A utnytte iiyndreressursen er den 

Men iisket er regulert p& For det fmte 

er det bare tdlere med tomkeWkonse- 

#n som kan fiske gapdydre. PA gninn 

av Iwinsomheten i Weiisket, vil fartrayene 

alM prioritere iiske av torsk. Dette 

vil bidra til ustabilii i flyndreproduksjonen. 

PA den andre siden kan det være 

m e r en produkttest i maikedet. Produks/onskostna&r og innslag av i noe 

Denne in-ien vil innebere 

betingel= 

-- 

srwn idag hitsetter tarskekmte. Flyndre 

atenstarteroppeksportenmedetmindre 

ti83erne d detior ha en bifangstkvote. 

kvantum som kan bygges opp etterhvert 

bingen @ dette problemet er A gi 

som - -H 

produkt aksepteres i markedet. 

etortorsk 

bifaqstian&enr(

Nr. 3 -1 992 W 

hgstdqn il 6 tonn. Dette vil kunne engasjera 

8 -&svek Foredli vil 

nisserne tar til eget buk. Merige(hill 

forskning gja -matene usikre, 

duksjonsoppstart kan &es, hvis myndighetene 

tilrettelegger fangst- og produkgi 

4500 tonn filet med en netto produk- mendetaniydesentotalbestandp4ca. sjonsmulighetene bedre gjennom f.elrs.: 

spnsverdi p& 180 mill. kr., hvorav 90 mill. 

kr. til fangst. Produksjorien vil kunne gi 

180 og fisket 65 grsveii

EmÆRmG Nr. 3 - 1992 * 

International Conference on nutrition 

\lar.I~ unmu.lnm~.bnn#nwsnmq 

- - - - S 

e - - u- - - I 

av 

Amund Wge 

MlwMmdtogfeilwiw&lrrt~twdm~_gJanderc#lcwbntt 

rd~n~i18MLHblSt11dw,tn#bllirbeiMiddkari3trw,ag 

rn#hpdhirsiwi#i=!v~,~=ltog~-~rir))#irpr3s-= 

i~IdIrl~rroik,@i~rnbl,br~~W~;h.~~kLdirr 

a t ~ i ~ i & v o r t ~ f u ~ i y r s b i ~ 

~ ~ i 1 9 1 1 i ~ i m k f i r s e g m M p m b b , ~ $ e m 

~trfuseg~idifilhIwsilh. 

K#iferaFsen er eit spemende og 

L &skapastwedrivforemaeikigsretta 

heittproblemfntt~ sp to sto- 

. . [-d tiitak i l9BO-h. 

re FN- , Food and Agriaii- 

-Aett~~girrieitmmf~gileg 

- * 

tureorgnaisabon (FAO) og world Healoi 

~nsamnngog~nig~infomiaspn 

(WHO). Desse har ulike inn- 

- 

omendringiemaeringsstatusirisikopofrilisvinidar 

til-. FAO ser 

PU- 

~ i I p s ~ p r o d u k s i o n e n I 

avmadvamr,mensWHOerp&~ 

Spesieltvilmerksemdaverarettarot 

f& ein kiinisk vinkiing. Som 

mat og e m a # i m kr dei fattige 

regei kan ein p& nasjonalt nid sjB tiisva- 

i alle land. og mot auka Raekorna av errande 

ulik vinlang fr4 helse og land- 

sjuicdomar i alle land. 

kuksdepartementetDetgeldogs8iNor- 

96- 

Hsge m&I 

M& for konferansen er: 

- A identifisera problem innan ernæring. 

Det vere seg under- elleroveiemciaring 

og relaterte pmblem, d& storleik og 

geografiske fordeli. deira haker og 

konsekvensar for folkesetnaden. Vdare 

A iinna matar 4 we~nna problerna 

6 globalt, regionalt og nasjonalt 

- A uhrilda og adoptera ein strategi og 

9orslag for & ni ernærings-kosoialdsm& 

det er semje om. 

- A mobiiii ekstra dmcmkke ressurfor 

spesielle Gltak fi$ -. 

friviiiigeorganisasjonarogi- . . 

naieorgansaslonarfor&BeMomfiwa 

- 

stratsgien giemom 

og lang- 

siktigeforslagtilkeiltbaseftenasjona- 

le og i- tiltak 

-A- omstoileik,-og 

Iønsekvenser av feilemaering, og for- 

delen med ein god emæringsstahrs for 

Amund M&e har for tida 

F0rearwd 

Faearbeidet har p898tt sidan twgste or- 

San i begge ofganisssjonane vedtok i 

satsa pi denne konferansen i 1990. Ei 

feiies sekretariat vart bygd opp ved FAO 

sitt hovedkontor i Roma, og ein del sentrale 

bakgrunnsdokument vari utarbei 

(t.d. FAOMR10, 1990). 

V i vart alle land oppmoda om B 

oppretta ein landskontakt for opqSlgiing 

av arbeM fram mot konferansen. Ved 

repolitikk- og emmkkng~- 

&&diet 1991192 hadde 133 Land utgjevar 

ved FAO sitt regions- nemnd iandskontakt. Mange iand har i lilegg 

ulnemnd m@mk komitear for d 

samordnaarbeidetframmotkonferancen. 

V i har alle verdas utvikiii 

f&takononiiskstiettetil&slaivaeitnasp 

ndt emaerioigsddaiment Pa- 

agpol&keinnspelfrtl dmne 

reigimen nil Vdem erm~ngskonf&ame 

i 

m. 

Dette imeheld data m landet sin er- 

. . . 

nrsnnggsnuaspn. med p& omfang 

og grsaker tii emaeringsproblem. og erfa- 

-med &prevaBleysadeiogplanar 

for framtidige tiltak

Regionalt aibeid A#e sentraie tema i ernæring 

For A gje bakgrunnsmateriale og innspei Sidan temaet emæhg er sB keia, vart 

tiIhovedkonferansenidesember,vertdet diskusjonanefokusertom&tetemasom 

i perioden jamiar PI april i 4r arrangert er valde for Iønferansen. Dei &tie temae- 

regonaiekonferansarsomiuQangs- nedeldqersentraleemaeringsproblem 

punktet skal dekka heile veda. Den fyrste b&de i i-land og u-iand. 

regionale konferansen vart halden i Bang- 

kok med deltakarar fr& Iran i vest, til dei 

d stillehavseyene Kiribati og Samoa i uMh tema 

aust. a MatvamyggbikpB hushrrldnii 

PA konferansen vart nakkekkta om er- b. Forbrukarvem gjennom auka matvare 

m . . 

-Presentert. 

Tilgjenge av energi p& engrosniv8 for 

kvalii og tryggleik. 

c. Omsorg for V svake og 

iandaidememgionenervistiTabell1. emæringsmessigutsettegrupper. 

ASYA 

SOlrlhAsia 

1- Bangladseh 

2Bhutan 

3. India 

4. han 

5. M&ives 

6- Nepal 

7. Pal

- Nr. 

~iarFAO,ogva~to@valgtmeit 

aemaformetetMatvarekontrdlervilgavgoderae5avagsiann m ser no ein del land ut 81 

spebamog-,mendetwogs8 

Aiusslil. 

dfBfeiW~mproblemsamgrande.*handkappaogfwninw- 

Lhsiiilsjukdomar som -uk- 

stundes i ulike lag av folkesetnaden. Tre 

uiigrepet w b& i fa- 

I -, fedme, aabetes og hegt Mod- laysingar vart fored& 

mliarogisamlumetvartfokusert.ogdet trykk,erp&~is8areogminde - d -a positive sider ved tradisp 

er viidig d auka -etet b8de 

i familien og i samtwine2eilersfor4 unngBatemisringsproblem~e~ 

dei minst privilii. 

ForspebamvartdetlagtvektpBat 

ofie er den beste omsorg at barnet rett 

ogslettveitgjeve~,nokosom 

dessvwe er aiifor lite utbreidd i mange 

asiatid

neile liil- og -er pi H. InnfeHrngav-i-- 

Denne vil verta kompiettert med ein handlandsbyda 

-og program- l i for korleis dette m&et skal &- 

- B u u m l a e i n ~ m Under ~ dette punktet vati det fokusert pB ast. 

tikk for B fremma god emæring og sunn at veksten i utviklingsland no eikrkmt Det er likevel svaert viktig 4 ikkje SjB 

liil. 

m& koma dei fattigaste til gode. \ r i pidenneverdas~resssom 

- B Icommunisera helsebodskapet i ei vati det foreslsdt at i tillegg til konsekven- ei enkelthending, men som eit ledd i ein 

enkel Oomi , for B aktivisera alle deler sarforekoromiogmilje.bmOg~m~e prosess. W er dg ai kvati land gjenrtav 

samiunnet til d unn@ usunne lii nngsmessigekonsekvensaravutvikings- om denne prosessen fr4 nasjmaH til re 

lar. 

prosjeld vurderast Dette har alle uivik- gionalt niva skal auka si eiga forst&ng 

i-, biide i FN-familien, av errtæringsstoda. N& p o i i i mest 

F.kthdmmarigelpB-w. 

bi-lateralt samarbeid (Ld. NORAD) og p& Ouleg har vedteke deldarasjonen og gieve 

Det er spesbh tre mikronæringssbfi ein vate Iijelpeorgani, ansvar for. biest om ernaeringsspmm8i1, kan prosesalt 

veit det er stor mangel pA i utviklings- ilei fagiege dmdlingar fr4 denne kon- sen fm il meir pengar og betre fagieg 

land. Detervitami Ajemogjod. I man- feramen vert no eit innspel til ein fagkon- arbeid for god ernæring for alle. 

geavhndaiAsiaermangelpBdesse ieransemskalhaldastiaugustiGene Og om presse og pdiikarar vil, sB kan 

nawingssWa komen opp i tosifra pro- ve, m finpussng av dei faglege mm dei iylgja denne utsegna h4 A.Z.M. Obaiseniiai 

av bolket, og med tragiske konse- leggatilmeietiRoma 

dullah Kahn, regionai represeniant for 

kvensarforheisa.L8ysingarhari~ 

Asiaogassisterandegeneraldirektwfor 

sak m: 

FAO: 

- injekjow med vitamin A 

~Ernaeringsstatus i popuksjcmen, 

Kva utlcome er fowenta? 

- ugdeling av pilk for jern 

inldusive dei mest fattige, er eit 

-jodiavsaltforjod 

mykje betre m& kor uhriida nasjonen 

virlgeleg er, enn dei produk- 

Som vist i Figur 1 er grsalfsamanheiigen 

aste komlicerte. Det har vore sett i gang 

mpphmMngspmgram i grevis i man- 

ge land. og iieire meinte ai tida var mo- 

den for H satse meir pB baerekraftige kost- 

-, d.v.s. siem produksjon 

og inntak av Wam rike p& mi- 

hgsstdf. FAOharnoigang prosjeidfor 

a auka inntaket av gder, m.a i Ne- 

(#rl og wtmm. 

G. Fastseqifng, amlysmq og billsyn av 

For B lainna setja inn tiltak pA grunnlag 

av fakiiske problem krevsi ei mye ding 

av ernæringssituasjonen. Ein m& og pas- 

sapBatm8ilingoganalyseringikkjevert 

eit mBI i seg sjeiv, men at det kwer til 

handling for dei som ikkje har ein tiheds- 

stillande ernæringssituasjon. Ei dwne pA 

Weparametrar som er i bruk som mil 

pA ernaeringsstatus (Indonesia) er: 

I. Fdselsvekt 

Il. H8gdhreM ved skulestart 

Ill. Næringsinntak (24 timars hugsetest) 

siste skule& 

1V. Pris p& l600 kai av hovedingredien- 

sar i kast (FAOiFMPA; 1988). 

PA Met var det mange positive innlegg 

til for oppretong av naspnale emæ- 

ringsr4d for 4 koordinera emaeringstiitak 

p4 nasjodt pian, nok0 liknande det noru- 

ke Statens ernæringski. 

For denne fodathm er det fweviig 

iorstemmande d sj8 kor stor motvilje den 

ameiikansk dominerte leiinga av FAO sin 

emaeringsdi har for slike nasjonale 

DeteinkonkretforventaifrARoma-kon- 

feransen er ein Mtemasjonal emærings- 

deldarssjon der landa forpliktar seg PI 4 

arbeida for god ernæringsstatus fw alle.

Sglns- og hanaswmkkar &o- 

nomane presenterep. 

M vil ~ngsspasmQ 

vind i segla. 

Referansar: 

veiiQeleg 

FAO. 1988. IdkaiOfs for identificaoon 

of nubition ai risk comrnunities and 

geographical m- 

FAOIRAPA niblii, 1988/11, 

Bangkok, 31 sider. 

FA-. 1990. Meeting the nubition 

diallenge. A joint FAWUHO frarne- 

work paper. Roma. 54 sider. 

Qureshi, R.U., 1992 Asesmmt of food 

and nutntion situabion in antries of 

the Asia-PaQfic region of FAO. Paper 

presmed ai FAOMMO Asia Pacific 

regocral meeting for the preparation 

of the Intamiiod Conference on 

Nubiaion (ICN). Vil vetta publisert. 

HO, 1991. Nalhd -for-- 

unning micmnutrient malnubition. 

EB89(n, oeneve, 22 sider.- 

Li- 

) Ja, jeg er interessert i Nor-Fishing 92 ~eiliist send meg: f 

1 J Firma: t 1 

I ! Adresse: i l 

I! 

1 Land: 

Fax: 

l 

-i c., Nor-Fishing 92 I 

- 

---------------- 

V-, postboks 130 Skeyen, 021 2 Oslo. 

A 

I ~orges 

Tlf.: 02/43 91 00, fax: 02/43 19 14 

I

l - W 

V a W, kib~&&vd SF-ll+ArEUESTHNwF~M#~ 

Bgtbyggen. Egersund, for Werner Sigwd- 

August 1991 

Omreg. 1964 til T-43-SL Wgi 1968 tii 

11.1991 oIMaronRosen,HIankim, vi~~udngsenp/~,~anangss$au- 

W394 *SBREGG* m omdapi *mm og reg. SD og mg. T-5L Sogi 10.1983til Olto And- 

14.99. m, 24 brt, aiuminium, LK4402,325 a- 

bMc Caterpillar motor fra 1979. Bg.nr. 130 

resen. Klubbukt, KvaisundRlammerfest. 

Oirertaft 11 .l991 av Rundljell NS, Kvai- 

MMpsu*MAn,forMartinKmidsen,Mdde. 

I Solgt inmrniands 

sundMammenest 

Oktober 1991 -V aREiN0YFiSKn 

November 1991 

42.67 m, 369 

Ha UMAR~YW 

M, M, LCLW, 990 bhk 

F+G «ANNE BEATE, 

Alpha motor fra 1970. Bygd 1 .l960 ved 

19-98 m. 113 M. slal. -1 450 m 

14.19 m, P M. GUP, 24!5 bhk Nogval Nissan motor. Bygd 5.1985 ved Sletta 

H** NS, p) m 

w. &.nr. ~4o(y04/91 ved ArcaOLAvuu 

HVITIm ("* 

Biltbygged NS. Mjosundet (BO) slooget 

tic NS. Gausvik for Leil Magne bygd ved ilai(pld Siip & Verksted NS, Vid -), Skopin, 

Jdiansen, Mehamn. 

R-. SUI SF-234 aCAMPEUA* br Fiainane. w 

- 

'IR F*s Bi'-- w 

TiUDL 4UNAR0Yw 

SEN. og mg. m N-41-80. Fo

NYBYGG,gJØPoGSAU; Nr. 3 - 1992 % 

ved AM. Liaaen Skipsverft & Mek. Veil

vik. Shelterdedc fra 1979. Overtabt 1983 

av PIR T m (Ingvar Hetland), VedavBgenlKopeivik. 

Solgt 5.1986 til Pm Fairy 

(Magne -1, blcJHaugeswid og 

amdept 

- 

*FAIRY=. 

- 

Overtatt 11.1991 av 

Pm Faity ANS (Mgrten Eidesvik), Banw 

Haugesund. 

- 

R-1- *BUNTY* 

18,73 m, 49 btt, tre, LHMC, 365 bhk GM 

motor fra 1983. Bygd 1966 vad Lwta Tre- 

AIS, f3-71-ES 

for Aivid Andreassen Pm, Hel- 

k= - 

swid.Solgt5.1980tilAndorSimac#ren, 

FlWdjod og reg. VA-15Q-F. Solgt 

-, 

11.1981tilP/RBunty(SteenIngeKnut- 

-i 

-' 

m), KorshamnlFarswid og reg. ulw*- 

VA@-LO. ~olgt2.19~ ai pm 

- 

w (~araid 

W), u$grd, VestemyiFredrikstad 

og mg. 0-100H. Solgt 11.1987 til Ole . . 

Krisoan Fm, FMkemy-. 

Sdgi 6. 1989 1u Pm Sgmund Wareberg 

ANS (Sgmnd Wareberg). 

havn. Solgt 11.1991 til Pm Bunty DA 

(Geir Dani-), 

reg. VA-11 -R. 

og 

Desember 1991 

F42-B *NYBRUSE, 

19.90 m. 49.11 kt, tre, LGHO, 320 bhk 

Keiwinmatorfra 1971. Bygd 1955i Haisa 

som ST- for Herlui & Anders Seehu- 

Sdgt 6.1969 til 

US. mm. 

. . 

Jekob Karlsen pm, E l d c i b y ~ 

og reg. M-94AV. urertatt 4.1984 av Pm 

Nyausrt (Leif Karlsen), ad8isey/Klistb 

sund. Omtati 12.1986 av PR Nykuse 

. . 

VhP -). BerievBglKnstian- 

smi. Eier tiyttet senere til Gravdal. Over- 

tatt 12.1991 PI Nybruse AS (Jaah Karl- 

sen) Beriev&gM&md. U$Bdt som 

liskefaftq. Drev p4 land under orkanen 

i 1992. 

Fo8H *MASI* 

4666 m, 298.48 btt, d, W, 1200 

bhk Wichmann motor. Bygd 1970 ved 

swhder Mek verksted AIS, Kristian- 

sund (15) for AS Hamrneifest Industrihs- 

ke, HammeneSt. lJtgikksomtr&ri 1990. 

Solgt 12.1991 til WS Fere IV, Farsund for 

ombyggingw-. 

FJ9o.y *uNDEGovÆRING* 

27m38 m, 1711222 kt d, JWTU, 540 

bhk Mitsubishi motor. Bygd 10.1985 ved 

Am AS, Vestnes (124) som 

N-4Qo-BfwPm~OlavShrertsen, 

N . 4 9 o - B * ~ ~ 

~.&LLKiOniJohrnwn 


4't 

' 

m 

' iir 

7 

----.1 - -? 

>-- - * -- - N 

, 

1 

2 

L *F 

-3h 

- " 

- 

........ I.. 

.o C 

LdimZ -- d 

- 

-. Ø' 

, , R-1- rBWi'Vm 

t*- . . 

a 

I

w, 40P OG SAU) Nr. 3 - 1992 b- 

ales sund. Orribygd og forlenget 1986. 

m--. ombygd og forlenget v@/knd. Sdgt 7.1974 til Odd D. Pet- Overtatt 12.1991 av Pm Ulla ANS vlEgil 

1- @I Vestnes. Seigt 9.1 988 til Kysffisk tersen. 

- 

T m og -MAY TOVE* Bakke (Jarle Bakke), ~ y k l e ~ h n d . 

NS, ~ W B O ~ Solgt @ 12.1991 . til og reg. T-T. Sdgt 3.1981 til KIS AiS 

Kanigmsk AiS. KamyværMarnmeifest Havfaqst (Hans Hansen jr.), Kvalmyslet- SF-1 14-A *BUESTEIN* 

og omdrapt -KARMYFISK* og reg. Wirama og omdepi -PERLON*. Solgt 17,40 m, 53 brt, si&. JWPD, 342 bhk 

F-149-NK. 

1.1984 til WC AIS Skarodd 8 Co. (k Scanii mm. Bygd 8.1985 ved Ok Kver- 

Ame Skjong), ~alder0ylhnd og om- nenes BBtbyggeri AS, Fitjar (19) sbg 

FGO-NK UBØRVAGB 

-SKARODDw. Solgt 121991 til WS ved Als Faar Mek. Verkstd, Fitjar, for 

33.01 m, 169 brt, di, JXHW, 690 bhk Wcland F m (Trygve Wdand). PIR Leif og Rune Rogne (Rune Rogne), 

Callesen motor. Bygd 5.1968 ved Ejnar T o m g s v og ~ omdept MORDI- BuhdeWkm. Overtatt 12.1989 av Pm 

S. Nielsen Mek. Verksted NS, Harstad NAT* og reg. H-250-AV. 

Buestein ANS (Rune Rogne), Bulandetl 

(12), som T-274K aVIKHEIM* for Magnar 

Paulsen. GibostadKrqma. Solgt 

1970 til AslyBm Dahl PIR, Nordmjelal 

Fkra. Solgt 12.1991 til Hopland Mior 

M-740 *ARTUS* m. DeknepollenlMgley og 

52,75 m, 455 brt, di, UYS, 1200 bhk i =HOPLAND SENIOR* og W. SF-114. 

Harstad og reg. N-227-A. Omd0pt 1971 

a ~ ~ ~ Solgt A ~ 1974 m til . Petter Ulla 

PIR, hund dg reg. M-227-A. Sdgt 

1974 PI Oddvin Longva PIR. Longval 

Deutz motor. Bygd 7.1967 ved Bdswies 

Verit, Molde (216) som M-261-AV -PER- 

LON* fot Erling 0lsenv4g Pm, Brems- 

. . 

nesn

M2-K *VEA* 

rad Vaage Pm, WrnenlBergen 

- 

og omtil 

*H.K.M.*. unbygd 1966 d Knstiansands 

Mek. Veiksted til rirignossmirper, 

onlcbpt til *K. VMGE* og reg. 

H-182-AV. Forlenget 1975. Disponenngen 

overtatt 1984 av Kjell Vaage, Os. 

Ombygd 1985. Solgt 1.1988 til AIS Ligrunn 

(Lars O. Lie), 

og omdiapt =LIGRUNN- og reg. H-182-F. 

Overtatt 9.1990 av AIS Ragrunn (Lie 

Management, Straume), Haug-W 

Bergen og omdept =RAllEKæ og reg. 

K182-A Overtatt 9.1991 av AIS Ligninn 

(b Management), -malBergen og 

cmriqH aUGRUNN*. Solgt 12.1991 til 

Pm Lafisk ANS (Laco AIS), Storebd 

og omdept *VERDI* og reg. 

K1 32-AV. 

R-852-K *VEA* 

4285 m, 372 brt, stiil, LNXO, 800 bhk 

MaK mator fra 1967. Bygd 1948 ved N.V. 

Scheepwiverf De Dageraad w-J. Boat), 

Woubrugga (460) som *HUIBERDINA 

GIJSBEFlTilAæ for Parlevli jr., 

ald Zee. Sdgt 1963 til N.V. Verre V i 

rij Maatsdrappij (J.J.c.d.Toorn), Scheve- 

ningen og omdept *STER*. Solgt 1968 

til P/R Trannes Vea (Anders Vea). Veda- 

v8genBo 

17,27 m, 42.70 m, tre, JWYM, 300 Cum- 

mins motor fra 1974. Bygd 1958 ved Fl&- 

kefjord Slip & Maskinfabrikk, Flekkefjord 

m R-52-U for Valnum Kkvning Pm, 

UtsirdHaugesund. Solgt 11 -1971 til Mar- 

tin Enghaugen, Sievik, GresmiWFredrik- 

stad. Overtatt 12.1991 av Arvid Enghau- 

gen, GressviWFredrikstad. 

Januar 1992 

F-#HBD *LEIF ARNE* 

2036 m. 49.99 tut, tre, LDYE, 365 bhk 

Caterpillar motor fre 1979. Bygd 1966 av 

Johan Drage, Rognan som N-81430 

=lSAK MALNES* for Rudoti Isaksen Pm, 

-. Omtati 1970 av 

Roakl Isaksen Pm, Hovden. Solgt 8.1 986 

flAse~aiala,~rnieysu- 

og omdept =OSvAmSON* og reg. 

8880 *SENET* Fato. Rww B. Ibihui 

Nr. 3 - 1992


' 

F-222-M. Sdgt 12.1986 til Helge M. HO- sted, Trondheim (628) som *WARWICK omdept HA FLU*. !M@ 2.1975 til LBif 

lum, Berlev&@lardn og omdiapt .LEIF 

ARNE= og reg. F-52 . Ei flyitet 1988 

BAY. for Fshing Intematioclal Ltd., Hamilton, 

Bernuda. Solgt 1973 til Decca 

og Elli Anfinnes, SirevAg og 

omdept .HAFJELL= og reg. R-92-HA 

til Osb, d i i n g w- av Arnold Navigator Co. LM., London og omdept fl Tilbakelevert 3.1975 p.g.a vesentlige 

Larsen, BaitsfjorclNard0, omreg. F-20-BD. =DECCA SCANNER*. Solgt 1976 til WS mangler. Ovettatt 3.1975 av Magne og 

Overtatt 1.1992 av Jodleif Larsen, Bats- NS Argi & Co (Kh Hatby), Vedav&- Magnus Ahfestad PIR, F0resvik og om- 

, Warh. 

genll

sen pm, vær0ymod0 og am0pt aVÆ- 

RØWÆRING* og reg. N-20-VR. Overtatt 

1986avLeif,Lorentzog~arAndreas- 

sen PIR (Bjwnar Andreassen), Væryl 

BOdB. Fiytlet 5.1987 til Mansand og 

w. VA-120-K. Solgt 1 .l992 til Oddvar 

Olsen, Sandneshamn, eid^^ 

og orndapt *NONTIND*. 

I Navneendringer 1 

Desember 1991 

N-1-L aMARNA HEPSØw 

51,79 m, 499.83 brt, stsil, LECY; 2400 bhk 

Alpha motor fra 1990. Bygd 1 M. PIR 

Hansen Dahl ANS (Dag Hansen), Tonnesisandnessjeen, 

omdapt til ~LURØYI. 

November 1991 

F 1 H aBREMKVERINGw 

15.30 m, 24 M, tre, LM5686, 280 bhk 

isuni fra 1988. Bygd 1976/91. 

GunnarBakkeby,Breiviki~.Forlenget 

til 18,W m og omtil 34 brt 

M-58-H0 *KVALSTEIN* 

32,88 m, 2671286 brt, stsil, W. 1125 

bhk Campillar motor fra 1980. Bygd 

1964. PIR Kvalstein, Jarle & Sigmund 

Kvalsvik (Jtuie Kvalsvik), Kvalsvikey/ 

hund, omm4li til 298 kt. 


Bll-MD aOTRIBVING* 

27,40 m, 156 brt, d, JXNI, 850 hk Alp 

ha motor. Bygd 1987. PIR Omying ANS 

(Eivind Misund), MiiundlMolde, o m d 

til 345 brt. 

I Kondemnert I 

November 1991 

w41(i aFAUSKEN» 

34.34 m, 209.99 M. d, LARP, 660 bhk 

List81 Blrsdcstone motor. Bygd 1965 ved 

VEB Elbenmften Boitenburg, Boizenburg 

(1 15) som -0LAFUR SIGURDSSON* fra 

Sigurdur WF, Akranesi, Island. Solgt 

1975 til St- M&. Verksted, W- 

ansund. Ombygd 1975. Solgt 1976 til 

Johs. Hohiuc pm. Mglay og amd0pt 

-HOLVIK SENIOR* og reg. SF-4-V. 

Overtatt 12.1983 av Pm Hohrik Senior 

(Kari Hohrik), Mglay. Solgt 1987 til Pm 

- 

Fausken (Knut Gocb), GOdByll~nd og 

am0pt UFAUSKEN*. Kondemnett og 

draket av Skipmatrikkeien 19.11.1991. 

1 V-54 aTORLAUG* 

15.20 m, 26 brt, tre, LFYD. 242 bhk GM 

motor fra 1975. Bygd 1949 ved Lista Tre- 

AS, Bow Som R-382-A 

aSØRØY* for Tonmld og Magnus Peder- 

son Pfi?, Akrehamn. undept 1.1965 til 

*TORLAUG* og overtatt av Torvald Pedersen 

alene. Solgt l .l978 til Jan Arawir 

Wik, Akrehamn. Solgt 3.1982 til Stein 

Vestbe. Sandeid og reg. R-124. Solgt 

4.1984 til Dagfinn Berg, ~~n og 

reg. R-151-K. Solgt 11.1984 til Handelsfinans 

A/S, Stavanger og leid ut til fiskem 

fra Kamimy. Solgt 11.1987 til Kari Hakon 

Kadsen,Sande(jord.Kandemnertogstns 

ket av Skipsmatrikkeien 29.11.1991. 

Desember 1 991 

F-2M aSTG WILLY* 

19,02 m, 40.81 M, tre, LETW, 325 bhk 

Caterpiliar motarfra 1967. Bygd 1956ved 

Hansen&Amtzen&Co'sBgtbyggen, 

Eksband som TK-51-8L *MOSTEIN, for 

Bnadrene Stamland (Asbicm Stamland). 

Langesuid. Solgt 7.1956 til Tor E.,-Erling 

E. og Einar E. Torsen Pm. A-n og 

reg. R-307-A 1.1965 mreg. R-37O-K. 

Solgt 10.1972 til Ingvakl Andreassen, 

GravdaVSvohmr og reg. N-66-W. Flyttet 

10.1978 til m. Kondemnert og stns 

ket av Skipsmatrikkelen 4.1 2 1991. 

1-1-1 *NONTIND* 

21.60 m, 80.13 brt, tre, LAHD. 425 bhk 

Caterpilar motor. Bygd 7.1975 ved Mjosundet 

atbygged AR, Mjosundet (89) 

som T-207-BG for Idar Simonsen. Mef@rdvær/T~. 

Forlenget 1982. Solgt 

6.1984 til Kgre Ludvigsen, Sommarayl 

Trom~. Solgt 4.1985 til PIR Nontind 

(Oddvar Oh), EikjoseciTTromse. 

Kondemnert og straket av Skipsmatrikkelen 

5.12.1991. 

aSVOLVÆRING* 

24,14 m. 78 M. tre, LEVR, 500 bhk Ca- 

terpillar moiw fra 1980. Bygd 1944 som 

dkalt akriegsfisdikutter* i Wsborg for 

Dei Deutsche Kriegcmarine. Overtatt 

1945 av Den Kgl. Norske Marine som 

hevnefartey med ultjent navnlnummer. 

Solgt 1968 til Amold Dahl, Svohraer og 

omdept -SVOLVÆRING* og ombygd til 

fwkefartey.ovmattl986avPerDahl, 

Svdvaer. Kmhmnert 1991 som fiskefar- 

tey. Sdgt 12.1991 til Meley kommune 

(Meliay Bygdem-m). -. 

Nr. 3 - 1992 W 

SF-194-F aVIMA* 

19.57 m, 45.43 brt, tre. WLG, 240 bhk 

Widimann motor fra 1961. Bygd 1949 i 

Flekkefjord som R-107SH for Lars Hviding, 

Skudeneshavn. Solgt 1952 til Ame 

Birkeland Pm, St- og reg. 

H-74-AV. Forlenget 1961. Solgt 1972 PI 

Olav Skorpen pm, Lysmwer, Os og 

reg. H-12-0. Solgt 1975 til PIR Ame og 

Roald Strmnmen (Ame Stimimmen), Fkm. 

Solgt 9.1983 til Pm Hans Snilstveit, Stamr@Florni. 

Kondemnett og stnaket av 

Skipsmatrikkelen 31 .l 2.1 991. 


T-LK *HARALD SENIOR* 

20.15 m, 94 brt, tre, JWLL. 420 bhk Cum- 

mins motor fra 1973. Bygd 1957 ved 

Rana BafbWgeri, Hemnesberget som 

T-50-TK -SENJAFISK* fw Johan WiC 

helmsen, TorskenlHarstad. Sdgt 1959 til 

Bjarne Leikvik, GiyllefjordRlarstad. Solgt 

1965 til Rdf Hansen, BotnhamdTmma 

og omdept -HARALD SENIOR.. Forlec~ 

get 1965. Solgt 7.1979 til Leif Magne 

Sebulonsen, Botnhamn. Overtatt 1984 av 

Einar Johansen, Botnhamn. Overtatt 

1.1985 av Morten Johansen, Botnhamn. 

Kondemnert 1991. Stnaket av Ski-- 

trikkelen 20.1.1992 

T41-S aBUGBWÆRING* 

20,90 m. 47.23 brt, tre, LDTU, 370 bhk 

Mercedes Benz motor fra 1978. Bygd 

1953 ved Iver K. Hagens Batbyggeri, 

Hjelset som ST-24-NF -NY SULA* for 

Johan Adoffsen Pfi?, SulaiTrondheim. 

Omreg. 1964 til ST-24-F. Solgt 1972 til 

Anrid Hemmingsen Pm, LekaiTrondheim 

og feg. NT-2-LA. Solgt 1976 til Markus 

Eriksen. VæmyKrondheim og reg. 

N-48-VR. Solgt 1976 til Johnny Skjerpen, 

GravdaVTrondheim. Flyttet 1978 til W- 

fjord og reg. F-106-BD. Odapt 1 .l 979 

til -REMI-STEVEI. Overtatt 1980 av Sta- 

tens Fiskarbank. Solgt 6.1980 til Eilif til- 

leng, Bugqrm'Tnmdheim og reg. 

F-71-SV. 12.1981 omdspt til aBUGØY- 

VÆRING*. Solgt 2.1988 til Fjordfisk Als, 

Slpemy/Trondheim og reg. T-414. 

Kondemnert 1990.lJtg& av Skipsmatirk- 

kelen pr. 20.1.1992. 

ST-1084 aHIlTERVÆRING* 

18,ll m, 39,31 brt, tre, 230 bhk V W 

Penta motor fra 1973. Bygd 1914 pA iis- 

ta som =OLGA= for Pfi? Johan J. Grotle, 

Bremangerpollen. Overtatt 1973 av Olav 

J. Grone Pm, Bmmngermore og om- 

bygd 1938 p4 Selje. Omdapt 1938 til 

*NEBBHOUiI*. Ombygd 1950. Solgt

NYBYGG, glØP OG SAU) 


1 

1956 til Karstein Nilsen, Andervhg og reg. H45FE BRUV VAG* Em. Moens B&tbyggen. Rkw som 

T-21-SA. Sdgt 12.1964 til Ole J. Lorent- 23,67 m, 82.43 brt, tre, LACM, 440 bhk 0-112-H for Sverre og Gunnar Jakobsen 

zen Pm, VæmyIBods og omdept *LEI- Keivin motor fra 1980. Bygd 1950 ved PIR, SkjærhakledFredrikstad. Solgt 

BØEN- og reg. N-25-Vi?. Overtati 1 .l 975 Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes som 4.1951 til Olai K. Karl K. Niis K.. Alfred 

av Einar Lorentzen PIR, Værny. Solgt M-10-SØ aMARØYSUNDm for Eding, Ed- K. og Johs. K. Misje PIR, (Olai Kristoffer- 

2.1980 til Pm Leibaen (Ingar Eines). vin & Elias Mamy jr. PIR, Hamy/Molde. sen Misje). MieBergen og reg. H-68-H. 

Gravdal og reg. N-1 11-W. Overtatt Overtatt 12.1958 av Erling, Elias Asbjørn Overtait 1 .l961 av Olai K, Nils K. og 

1.1984 av Statens Fiskarbank, avdeling og Gunnar Mamy PIR, H q . Overtatt Johs. K. Mie og Henrik Hersvik PIR, 

BO&. Viresolgt 1984 til PIR Bradrene 5.1965 av Elias Asbjm Mamy, Rolf og MieiBergen. Overtatt 1.1964 av Kad J. 

Jobotn (Arnold Jobotn), Ansnedirond- Per Oddbjm Hatlehol PIR, Hamy. Sdgt Nilsen Dale og Adolf Kna~k Pm, Biomheim 

og omdqt ~HI~TERVÆRINGI.. 9,1970 til John & Karstein Kongestel PIR. v&@ergw og omreg. H-86-0N. Overtatt 

Kondemnert 1989. Streket av Skipsma- FedjdBergen og -t BRUV VAG* i 1967 av Karl J. Nilsen Dale alene. Overtrikkeien 

17.1.1992. 

9.1971. kondemnert i 1991. M e t av tati l. 1969 av Kad J. Nilsen Dale og In- 

M-83-G aNYSTWM* 

Skipsmatfikkelen 22.1 .l 992. golf K. Dale PIR, Blomv&gBergen. Kondemnert 

som fiskefaftny 1991 og weftati 

3462 m, 168,78 brt. stai, LERK, 500 bhk H-86-0N aULVEN* 1 .l 992 av Foreningen Hustadvikens ven- 

Alpha motor fra 1972, innsatt 1976. Bygd 18,30 m, 48,63 brt, tre, LDKF, 240 bhk ner, Farstad, for bevaring. 

1954 ved AM. Liaaens Skipsverft. Alesund 

(89) som M-52-H -LONGVAm for 

Bredrene J. & A. Longva (John Longva), 

~ongva/Aiesund. Forlenget 1956. Solgt 

Caliesen motor fra 1968. Bygd 1950 ved 

til NS Gmenianci fisk. Juli-&. 

I FISKERIDIREKTORATET 1 

Gmland og omdept aK'AK'ORTOKm. 

Skal ha Mi omdept i 1965 til *MARIE 

DEGNm, men det er ikke registeni som 

I 

ex-navn i senere reg. Omtbpt l966 til 

l-iulaurnaaurrr~wa, .-. 

H - 

.,,PI I - W. 

aK'AK'ORTOKa igjen. Solgt 1966 til Arnet 

530imaue.m~w~-oglolrra&PntwP 

K. NygW PIR. MidsundlMolde og om- nehgs&&n, n?stenWriadii. 

d@pt *NYBO* og reg. M-56-MD. Solgt ~ ~ h a r ~ ~ f w 

1968 til Johan H. Dyb PIR, Godaylh- u i. . b m g ~ W , ~ , ~ o g ~ . 

sund og -NYSTf?0M-. Overtatt sWparsep8atn?ssmmiM 

2.1989 av PIR Nystmm ANS (Johan H. 

~tztt~~~ogulnyldet1abesdefwhEh?~am 

Dyb), Godey. Kondemnert 1990. Strraket 

timmz. 

av Skipsmatrikkeien som w/ HAVET- VARTANSVAR 

opphogd hos 

e 

Brmdrerie Anda, Stavanger, 24.1.1992 

hi- hrlrnlidqvil ihHfl rim Innlir+ 

rnn n n mr- hr liilcm- ndrid id l 

I

i 

I I J. 

J. w92 

(J. 23192 UTGAR) 

Forskrift om endring av forskrift om fiske etter reker - sten- 

ging av omrAder i fiskevemsonen ved Svaibard, Svalbards 

terriioriaiiarvann og indre farvann. 

J. 37/92 

(J. 31/92 UTGAR) 

Forskriit om reketraing - stenging av omader i Barentsha- 

vet, på kysten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nordland. 

J. 38/92 

(J. 37/92 UTGAR) 

Forskiift om endring av forskrift om reketdling - stenging 

av omidder i Barentshavet. pA kysten og i fjordene av Finn- 

mark, Troms og Nordland. 

J. 39/92 

(J. UTGAR) 

Forskrift om endring av forskrift om regulering av vinterlodde- 

fisket i Barentshavet i 1992. 

J. 40/92 

(J. 35/92) 

Forskrift om bifangst av torsk og hyse i trMkh etter sei i 

omiddet mellom 62" 11,2' N.br. og 65" N-br. 

41/92 

Forskrift om fiske av lodde til agn i 1992. 

J. 42/92 

(J. 1 17/90 UT&) 

Forskrift om endring av forskrift om siuibedde- 

og rnottakqoumal. 

J. 43/92 

(J. 39/91 UTGAR) 

Forslaift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Øst- 

isen i 1992. 

J. 44/92 

(J. 39/92 UTGAR) 

Forskrifl om endring av forskrift om regulering av vinterlodde- 

fisket i Barentshavet i 1992. 

J. 45192 

Samarbeidsavtale mellom Statens Næringsmiddeltilsyn 

(SNT) og Fiskeridirektoratet - myndighetsdeling for kontroll 

av fisk og fiskevarer. 

Nr. 3- 1992 

J. 4a192 

Forskrift om regulering av fiske med torsketrål og snurrevad 

- stenging av omdider i Barentshavet og på kysten av Finn- 

mark uten for 4 n. mil. 

J. 47/92 

(J. 38/92 U T~R) 

Forskrift om endring av forskrift om reketrAiing - stenging 

av om* i Barentshavet, pi3 kysten og i fjordene av Finn- 


J. 48/92 

(J. 3991 UTGARI 

Kvoteavtalen for 1992 mdlom Norge og Det Europeiske fel- 

lesskap. 

J. 49/92 

(J. 12/92 UT-) 

Forskrift om endring av forskrift om adgang til A delta i fisket 

etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 6P11.2' 

N.br. i 1992. 

J. w92 

(J. 12192 UTdR) 

Forskriit om endring av forskriit om adgang til $i 

delta i fisket 

etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62"11,2' 

N.br. i 1992. 

J. 51/92 

Forskrift om endring av forskrift om fiske etter reker - sten- 

ging av omrader i fiskevernsonen ved Svalbard. Svaibards 

tenitonal farvann og indre farvann. 

J. 52/92 

Forskrift om fiske i Gmlands fiskerisone i 1992. 

J. 53/92 

(J. 191191 UT~R) 

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter 

torsk med konvensjonelle redskap nord for 62"11,2' N.br. i 

1992. 

J. 54/92 

(J. 44/92 UTGAR) 

Forskrifl om endring av forskrifl om regulering av vinterlodde- 

fiske i Barentshavet i 1992. 

J. 56/92 

(J. 47/92 UTGÅR) 

Forskrift om endring av forskrift om reketralirtg - stenging 

av omrider i Barentshavet, på kysten og i fjordene av Finn- 


Abonner på Fiskets Gang 

43% 

-?si?

MimmsT~- Nr. 3- 1992 = 

Forelspig oversikt over ilandfart kvantum pr. februar 1992 

Andre 

områder 

6,6 % 

kolmule 

92,7 % 

lodde 

0,6 % 

annet 

2,4 % sei 

6.3 % Sild 

79 % annet 

Nord for 

62"N 

I 

1000 

tonn 

110 

100 

40 

30 

20 

10 

Torsk 

Tabell 1 Alle tall i tonn rund vekt 

1991 1992 

O 5 %tobis 

50 % sikl 

89,4 % annet 

Lodde Sild 

Nordsjsenl 

Skagerrak 

Februar 1992 Til og med februar 1992 Totalt 

*lte 

omrader 

Nord for 6P 

Nordsid 

Skagerrak 

'Andre 

omrilder') 

t.0.m. 

februar 1992 

t.0.m. 

februar 1991 

Torsk ................................... 32 100 44 100 1200 30 45 330 55 700 

Hyse .................................... 2 675 4 445 260 10 4 715 4 O30 

Sei ....................................... 7 095 8 875 3040 O 11 915 12 780 

Uer ...................................... 445 705 55 O 760 9380 

Brosme ............................... 1 335 1 465 120 45 1630 2530 

Langehaange ................... 580 530 190 45 765 1120 

Bheite ............................. 5 5 O 1 O 15 575 

Vassild ................................ 100 1 65 O O 1 65 400 

Lodde .................................. 

Sild ...................................... 

BRsling ................................ 

Makrell ................................ 

Kolmule ............................... 

Øyepai ................................ 

Tobis ................................... 

Reker .................................. 645 445 1 295 1 95 1 935 2 355 

361 585 31 780 50 585 

') Inlduderer fangsi tatt ved Jan Mayen. Island. Fm-, Vest av Skottland. 0st-Grenland og NAFO.

I Dr. Richard L. Saunders, Canada 

SWficaiion of Adaniic salmon. 

Lkwlopntent of a furu~~~ulosis vaccine. 

Dr. Bj~rn Berland, Norway 

Pamsiies on Athlic sahn in aq~uu:ulture. 

25 hmdt?WOK 1500. A&r: NOK 2000.

fg_1992_03.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?