Fiskets Gang. Nr. 14-1985. 71. årgang

Fiskets 

Sang 

& 

!$i!( 

Utgin av FWetddirektwen 

71. A~orwo 

M. 14 - Ul0 34 - 1985 

Utgis hver 14. dag 

ISSN W15 - 3133 

Ansv. redab. 

Sigbm Lomeide 

Kontorsjef 

RedakrJon: 

Kati 0stervoM Toft 

Øvstein Økland 

Per-Marius Larsen 

Kari Ebbesvik 

Ekspedisjon: 

Dagmar Meling 

Feis Madsen 

Fkkebr Gangs adresse: 

Fiieridirektoratet 

Postboks 185. 5001 Bergen 

Teif.: (05) 23 03 00 

Trykt i offset 

Am John Grieg 

Abonnement kan tegnes ved alle 

pasisteder ved innbetaling av abonnementsbel0pet 

p4 postgirokonto 

5 05 28 57, p4 konto nr. 

0616.05.70189 Norges Bank eller 

direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. 

Abonnementsprisen pA Fiskets 

Gang er kr. 125.00 pr h. Denne pris 

gieider ogsil for Danmark. Finland, 

Island og Sverige. 0vrige utland kr. 

200.00 pr Ar. Utland med fiy kr. 

250.00. 

Fiskerifagstudenter kr. 75.00. 

PRISTARIFF FOR ANNONSER: 

Tekstsider: 

111 kr. 2 400 114 kr. 700 

112 kr. 1 300 

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m. 

Andre annonsealtemativer 

etter avtale 

VED ETERTRYKK FRA 

FISKETS GANG 

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE 

ISSN 001 5-3133 

INNHOLD - CONTENTS 

Pdlution makes growing of comrnon m~~Sels 

*hpssible in the Hardangerfjord 

An ommistk trend in both trawi- and purse seiner 

cirdes have created a great interest in building 

newvessels 493 

fishernien are anxious about the new membership 

%Zmanmhsi-~ttwy~that~~r-m- 

don'icareabouttheoidanuniitfieet 

Oanor+kta#

I mai 1983 oppnevnte Fiskeridirektmen en intern 

arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet. Gruppen, som 

besto av forskere fra begge Fiskeridiirekomtets institutter 

og fra Sentrallaboatoriet skulle se M. hvordan 

sporelementer og organiske mikrofomrensinger var i 

fisk og bl&kje/l i Hardange.iorden og tiWende 

ijordområder. 

Resultatene fra denne unde~eleln som ble Mert 

bten 1983 og våren 1984, forelligger ni og gir 

absolutt ingen lyse utsikter for de som måtte ha planer 

om å starte blåskjelloppdett i dette omrddet. Konklusjonen 

er nemlig at hele området er uegnet for 

blåskjell oppdrett^ f0rst og fremst fordi skjdlene er 

sterkt forurenset av kadmium. 

Hovedkonklusjonene for observa- 

sjonene av sporelementer i blåskjell og 

fisk fra Hardangerfjorden og tilstøtende 

fjorder i 1983-84 er: 

- Hm innhold av kadmium i blåskjell 

(>0.5 mgkg-') i hele Hardangerfjorden. 

- Hayt innhold av kvikksølv i flyndre 

p0.5 mgkg-l) i hele Ssrfjorden. 

- Sammenlignet med undersekelser 

foretatt i 1972 og 1975 er forurensningssituasjonen 

lite endret. Kvikksalvinnholdet 

i flyndremuskel er fort- ' 

satt hm, selv om det ble foretatt 

betydelig reduksjon av kvikkcølv allerede 

i 1973. 

i" . 

i': 7 

SSskets Gang 

Den fullstendige rapporten fra unders0kelsen er nå 

under trykking. Fiskets Gang kan imidlettid presentere 

k~nkl~~onene i sammendrag. 

Kåre Julshamn, Karl-Erik Slinning og Herborg 

Haa la nd har vært med pil arbeidet fra Fiskeridirektoratets 

Emæringsinstituit. L a rs F ~yn har utfm 

didet på Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, 

mens Bjarne Bse har vært Sentrallaboratonets 

representant i gruppen. 

Etter dette har Fiskeridir-ren gjort det klart at det 

ikke vil bli tildelt nye konsesjoner for blsiskjelhlyrking i 

Hardangetijorden. 

Hardangerfjorden uegnet 

for blåskjelldyrking 

I 

Det ble innsamlet prmer av ville blås- 

kjell fra 36 stasjoner og av dyrkete 

blåskjell fra 15 stasjoner. De ville bl&- 

kjellene ble tait SA nær opptil de dyrke- 

te som mulig. 

Torsk og flyndre ble foreslått in- 

nsamlet. Det var umulig å få tak i torsk 

og derfor baserer analysene seg pA 

filet og lever av sei og fiyndre fra 

henholdsvis 9 og 10 stasjoner. Analy- 

ser av sporelementer i oppdrettsfisk 

(IaWregnbuwrret) fra Hardangerfjor- 

den har også blitt inkludert. Alle verdier 

baserer seg på frisk vekt for A relatere 

konsentrasjonene til spiselig vare. tit- 

-:. .-. @ - - :,. ,y .- i:. P 7% - _m 

teraturdata derimot baserer seg oftest 

på tanvekt og derfor er tørrstoffinnhol- 

det angin i disse tabellene. Saltholdig- 

het og næringssalter er måli i vannpre- 

ver fra alle stasjonene der det ble 

samlet blåskjell. 

Il 

Analysene av polycycliske aromatiske 

hydrokarboner og klorerte hydrokarbo- 

ner viste at hverken fisk eller blåskjell 

er forurenset av disse forbindelsene. 

Kartet til hegre viser hvor prevene w 

bl8skjell ble tait Til venstre kan en se 

hvordan kadmium hadde forurenset. 

F.G. nr. 14, uke 30, 1985 491

Siskets Gang 

De enkelte metallene. 

1. Kadmium 

Stmiedeh av Hardangerfjorden heit 

sydvest til ValevAg er uegnet til opp 

drett av blhkjell til human konsum, 

dette p& grunn av kadmiumverdier over 

0.5 mgkg-' frisk vekt. Denne grense- 

verdien baserer seg @ Sosialdeparte- 

mentets forslag av 31. mai 1979 til 

maksimumsgrense for kadmiuminn- 

hdd i sjmat PS. 0.5 mgkg-' spiselig 

vare. Til og med pmer tatt i ytre del av 

Akrafjorden (~ndre h unge svik) viste 

verdier mere enn 0.5 mgkg-' frisk 

vekt bade @ natutiiie og dyrkede 

blaskjell. Indre del av Akrafjorden viser 

verdier p& ca. 0.5 rngkg-' frisk vekt. 

Kadmiuminnhold høyere enn 0.5 

mgkg-' frisk vekt viser at blhkjell- 

prevene er industrielt forurenset. 

Helsemyndighetene forseker A be- 

grense kadmiuminntaket mest mulig 

p& grunn av kadmiums hfdye biologiske 

halveringstid (20-30 år i lever og nyrer 

hos mennesker). Det store influensom- 

rAdet til kadmium, helt til de ytre deler 

av Hardangerfjorden, skyides at kad- 

mium forefinnes i løs form i vannet og 

derfor kan føres over store avstander 

før det sedimenteres. 

Forholdene kan bedre seg forhold- 

svis raskt hvis ovetflatekonsentra- 

sjonene av kadmium skyldes avren- 

ning fra landdeponier. Derimot vil for- 

Mene være alvorlige hvis kadmium- 

nivået i vannet hovedsakelig skyldes 

utlekking fra sedimentene p& bunnen 

av Smijorden. Kadmiuminnholdet i filet 

fra fisk er lavt og vil ikke være noe 

helseproblem. Lever av flyndre tatt i 

492 F.G. nr. 14. uke 30. 1985 

Smijorden viser derimot høye verdier 

av kadmium. Ekstremverdier @ 10 

mgkg-' er blant de hnyeste som er 

registrert i litteraturen. 

2. Kvikksdv 

Gjennomsnittlig kviidsolvinnhold over 

0.5 mgkg-' ble funnet i flyndrefilet i 

hele Smijorden, men ogsi3 iiyndre fan- 

get ved Haukaneset (Granvindjorden). 

ved Uivik (Ulviksfjorden) og ved Utne 

viste kvikksdvinnhold over 0.5 

mgkg-'. Gjennomsnittskonsentrasjo- 

ner for kvikkwiv p& over 0.5 mgkg-' i 

flyndrefilet må p& basis av helsemyn- 

dghetenes anbefalinger fere til be- 

grensning i konsumet (hayst 2 fiske- 

msJoder pr. uke). Flyndrelever ber bare 

benyttes unntaksvis som mat en gang i 

blant, derimot kan filet og lever av sei 

konsumeres fntt. 

Kvikksalvinnholdet på ca. 1 mgkg-' 

frisk vekt ble funnet i blåskjellprmer tatt 

inne i Sørfjorden. Resultatene for bl&- 

kjell viser ingen nedgang i kvikksøl- 

vinnholdet fra 1975 til 1983. Det har 

heller ikke skjedd store forandringer 

med hensyn til kvikkselv i flyndre fra 

1972 til 1984. 

3. Bly 

Bly var det elementet som &e mest i 

blhkjell innover i Hardangerfjorden, 

fra verdier lavere enn 2 mgkg-' i de 

ytre deler av Hardangerfjorden til ca. 

160 mgkg-' inne i Sørfjorden. De 

hfayee verdiene ble funnet på vestsi- 

den av Ssrfjorden. Helsemyndighete- 

nes forslag til maksimumsgrense for 

My i marine næringsmidler p& 5 mgkg 

ble Cifredsstiit for blåskjell kun i de ytre 

omrader. 

Blyinnholdet i filet og lever av sei og 

iiyndre var lavt, mens innholdet i fly- 

ndrelever fanget inne i Sedjoden var 

hqt med ekstremverdier over 5 mgkg. 

4. Sink 

Sinkinnholdet i blhkjell akte med en 

faktor p& 10, fra ca. 10 mgkg-' frisk 

vekt inne i Akrafjorden til 150 mgkg-' i 

!3@orden (Fig. 4). BIBckjell synes å n& 

en metning av sink ved ca. 150 

mgkg-l. Disse verdiene er betydelig 

lavere enn de som kan finnes i dyrkete 

asters. 

Sinkinnholdet i filet og lever av sei og 

iiyndre derimot, viser betydelig *ing 

fra Varaldsøy og inn i Smijorden. 

5. Arsen 

Arsen i blhkjell viser bare MI& varia- 

sjoner, mens arsen i filet og lever av 

Ryndre fanget ved Eikhamrane og Kid- 

kevikneset viser verdier som er mer 

enn 10 ganger mere enn de som er 

funnet i flyndre fanget ved Grimo len- 

ger ute i fjorden. Dessuten er det 

funnet ekstremverdier over 300 

rngkg-' frisk vekt Mde i muskel og 

hr. Arsen foreligger i alt vesentlig 

som organiske forbindelser som antas 

å være harmlase for mennesker. 

6. Kopper 

Kopper viste bare sma variasjoner i de 

undersfakte pmene og verdiene 18 

innenfor normalomiddet for de organis- 

mer som bie undersakt. 

IV 

Oppdrettsfisk. 

Fra oppdrettsanlegg for laks og ørret i 

Fyksesund og Strandebarm viste 

pmene lave verdier bade i filet og 

lever for kadmium, bly og kvikksøk. 

Dette viser at opptaket av disse me- 

tallene i laksefisk skjer via maten og at 

lite tas opp fra vannet. 

v 

Videre arbeid. 

Hele det undemkte omradet må anse- 

es uegnet til blåskjelldyrking da bl&- 

kjel1 fra Hardangerfjorden viser kadmi- 

umverdier mere enn det som finnes i 

Mwell fra uforurensede områder. Vi 

mener derfor det er viktig med en ny 

undersakelse i den ytre delen av Har- 

dangerfjordomddet for & kunne fastsl& 

en ytre grense for @virkning.

Optimisme i trål- og ringnotkrinsar: 

Stor interesse for nybygg 

Interessa for A byggja nye store fiskefartsy held seg. Utsikter til ein 

auke i fiskekvotar er mellom hakene til at ei rekkje fiskewtreiarar i 

dag gBr rundt og syslar med tanken om eit nybygg. Ei prov p& det, 

er dei mange saknadane om nybygg og om innfmrring i merkeregiste- 

ret som har kome til Kontoret for fiskeforsak og Wtar i Fiskeridirek- 

toratet i det siste. 

I kjelvatnet av den aukande optimis- 

men i fiskerinæringen finn reiarlaga det 

nyttig A vera .fere varm og sikra seg 

retten til A byggja pi3 nytt. Etter ei. 

rundqmjing Fiskets Gang har gjort til 

ein del av dei som har fAtt leyve til 

nybygg, er det likevel klart at byggje 

planane franileis berre er forma i tan- 

keverda. Det er som kjent langt fr& idd 

til produkt. Mellom anna stAr det att for 

dei Reste A snekra m an ein tiifreds- 

stillande finansieringsplan for nybygg. 

Finansieringa den store beygen 

Finansieringa er gjeme den mrste 

bygen. Ei sme ringnotfarteyltdlar 

bygd ved eit norsk verft kostar i dag 

gjeme over 40 millionar kroner. Det 

krevst minst 30 % eigenkapital for A fa 

stnrnadslAn i Statens Fiskarbank. Dette 

tilseier at reiarane skal gjera ein god 

handel med -garnlebaten= dersom fi- 

nansieringa skal agb i boks-. 

I felgje stortingsmeidinga om verk- 

sernda til Statens Fiskarbank i reloie 

*et 1983 kom det inn s8knader 

om Ih til eit samla belep M ca. 837 

millir kroner. Dette var ein steik 

auke av cprknadsmassen i have til 

tidlegare Ar. Fiskarbanken dekka i 

1983 omlag 32 % av det totale sak- 

nadsbebpet. Innvilgningsprosenten for 

nybygg var berre på 18. 

Stenadslan til store Utar 

PA møte i Statens Fiskarbank i Ålesund 

i slutten av juni fekk fire store faftay 

innvilga ctPinadsl&n til nybygg. Fskar- 

banken ga eit stiwiadslh på seks 

rnilliiar kroner til ein kombinert fryse- 

og ferskfisktraar som skal kontrahe- 

rast for AIS Myrefisk i Øksnes. Etter det 

giskets Gang 

Fiskets Gang kjenner til er det framleis 

uklart kva for verft som f&r byggeoppdraget, 

rnedan calet av -Myrefisk I* 

som skal erstattast av nybygget, ser ut 

til A gli i orden. Renmy Havfiske ds 

fekk på metet i Ålesund 7 millir i 

stmadslån til bygging av ein ny reke 

frysetrAlar som skal erstatta *RerwytrAl=. 

Ingolf Møgster, Austevoll, fekk 

6,5 millioner i stpinadslAn til bygging av 

eit nytt farm til erstatning for *Hardhaus~. 

Fndjof &gensen. Lenvik, fekk 

2,5 milliar i stmadskb til bygging av 

ein ny kombinert garnbPitlreketdar. 

I Sogn og Fjordane er det ogA 

utsikter for nybygg i ringnotfi&en. 

meldte Fjordenes T i i 8. juli. FIkeristyret 

gjekk p& siste mate inn for A 

tilri3 I& i Statens Fiskarbank for PIR 

-Fiskebass i Flora. Partsmiarlaget 

-Fiskebass planlegg eit nybygg som vil 

verta ein kopi av *Teigenes* av FosnavAg 

@ 187 fot. som ventdeg er 

ferdig bygd til hausten. 

Mange saknader fr4 Hordaland 

Fem av dnadene om nybygg com no 

er innvilga i Fiskeridirektoratet er regis- 

terte p$ fiskarar frA Hordaland. Det er 

nngnotfarbya rnls ustoreknut*. mls 

=Staa@m. m/s =Str0nay8yl., ds knes- 

term og d s -Haugagut* som det no er 

gitt hqwe til å trekkja ut av konsesjons- 

pliktig fiske og erstatta med nybygg. 

Dessutan har Dag Hansen, Tonnes, 

fatt layve til eit nybygg pA 11 0 fot under 

forutsetnad av at rnis -Uranm vert trekt 

ut av fiske. 

Det er store farnyprosjekt det her er 

tale om. To er kombinerte ringnotiar- 

tayItrAlarar, begge på 65 meter lengste 

lengde. Dei har begge fått tilsagn om 

leyve til loddetrål (kolmuletr&ling) - og 

ringnotfiske. 

F.G. nr. 14. uke 30, 1985 493

Eksportutvalget 

for klipp- og saltfisk 

Fiskeridepartementet har opp 

nevnt medlemmer og varamedlemmer 

til Eksportutvalget for 

klippiisk og saltfisk. Medlemmene, 

som har funksjonstid inntil 

we, men ikke utover 30. juni 

1987. er: Magnar Pedersen. 

T m , med Ame Stensen, Ballstad, 

som varamann. Gunnar Haivik, 

Ømes, med Hans Wiesner, 

T m . som varamann. Kristoffer 

Sperre, Elli varamann Torill 

Fskeistran%d und. Asbjsm 

Orevik, hund, med varamann 

Oddmund Olsen, hund og Arvid 

flach, Myre, med Joakim Johansen. 

Sommanry, som varamann. 

Under behandling av Mippfisksaker 

skal Oscar Dag Larsen, 

hund, og Hans Jfargen Sevaldsen, 

Kristiansand, mate. Det har 

henholdsvis Roald Halser, M&y, 

og Lorem A. Lossius jr., Kristiansund, 

som varamenn. 

Ved behandling av salffisksaker 

blir utvalget supplert med Leif 

Kristoffersen, Brensholmen, Rolf 

Voldsund, hund og Olav J. 

Romer, Tram. Disse felgende 

varamenn: August Jacobsen, Seiw. 

Severin Tranvb, Fiskerstrand 

og Eljam-Ottar Statle, Mortsund. 

Kristoffer Sperre blir formann i 

utvalget, Hans Jsrgen Sevaldsen 

nestformann. 

Fiskeristipendiat 

i Madrid 

I midten av juli fikk Eksportutval- 

get for ferskfisk sin ferste stipendi- 

at i Spania. Navnet er Ivar Schd- 

berg (27) og han er opprinnelig fra 

SarvAgen i Moskenes kommune. 

Schdberg er foretaksakonom fra 

NHH og har dessuten spansk 

mellomfag fra Universitetet i Ber- 

gen. Han har og& lengre opphold 

i Spania bak seg. 


-nytt om navn- 

l 

--m(n)f' 

i Spania fra juli -85 

Som sagt, det er ferste gang 

Eksportutvalget for fecskfisk har 

stipendiat i Spania. Grunnen til 

denne nyetableringen er at en 

vurderer Spania som et interes- 

sant marked b&k for fersk og 

rundhocsen iisk. 1 1984 utgjorde 

v& eksport til Spania 860 tonn 

ferskfisk og 2.035 tonn rundfros- 

sen. Akkar utgjorde en vesentlig 

del av den rundfrossne fisken. En 

venter seg og& gode markeds- 

fomdd for oppdrettslaks i Spania. 

For de som skal til Spania, den 

nye norske stipendiaten holder til i 

den norske ambassaden i Madnd. 

Fiskeattache 

i London 

Det har meidi seg 10 dere til 

den ledige stillingen som fiskeriat- 

ta- i London: J0rger1 Borthen, 

Bergen, Bjarne Brynning, Bergen, 

Lidvard Gmnevet. Bergen, Mag- 

nor Nerheim, Oslo, Age Arild Ny- 

borg, Trondheim, Odd Befring 01- 

sen, Sande i Vesifold, Viggo Jan 

Olsen, Bergen, Tore Jan Riise, 

Oslo. Ole Werner Sjcwoll, Lille- 

stnam og Rolf Stmm, Osb. 

- m ~ og &yve- n 

M/S askarheim Seniorm 

Tor Raymond Skarheim, Kabel- 

våg, har fatt tillatelse til d drive 

Wdfiske etter reker med mls 

askarheim Senior*, N4-V. Far- 

tnryet er en reketdler med indu- 

stritrillkonsesjon. Fartøyet er byg- 

get i 1958, er p4 71 brt. og lengste 

lengde er 21 ,58 m. 

MIS «Svein Frodem 

Torstein P. Olsborg og AM S. 

Pedersen, Varde, har fått tillat- 

else til d erverve eiendomsretten 

til mls -Svein Frode-, F-12-BD. 

Fiskeridirekteren finner og& & 

kunne gi tilsagn om at det vil 

kunne påregnes IoddetrAltillatelse 

for mls asvein Frode*. Sigurd og 

Johny Ms, Wtsfjord, kan ikke 

regne med A fi3 loddetdltillatelse 

for annet farby til erstatning for 

mls -Svein Frode.. WS -Svein 

Frode. er en industritriller og er 

bygget i 1978. Fartøyet er 49 brt. 

og lengste lengde er 19.99 m. 

Halu Aqua Als, 

Nordheimsund 

S. Hansen og B. Lund har f&tt 

midlertidig tillatelse til å etablere 

anlegg for dyrking av bl&skjelV 

øcters, lokalisert ved Laukholmen, 

Kvam kommune i Hordaland. An- 

legget er i Fiskeridirektoratets re 

gister gitt reg.nr. Hlkm 301. Tilla- 

telsen er midlertidig og faller bort 

etter to dr. 

Lars Tvedt, 

Sævelandsvik 

Anlegget R-57 har endret produk- 

sjonsformene slik at 01 ferskfisk- 

pakking er slettet. Anlegget blir 

dledes stdende i Fiskeridi* 

rens register over godkjente fiske- 

tihrirkningsanlegg med produk- 

sjonsfomiene 03 frysing, O5 m- 

ing, 07 saltfisktilvirkning og 09 

sildesalting. 

I

Umoderne flåte må klare seg sjølv 

1. januar 1986 går Portugal inn i EF. Medan konkurranse, b4de om marknad og fiskefelt fr& 

politikarane jublar, er det mange i det portugiske den toppmoderne EF-flhn, og ikkje minst fr& 

samfunnet som ser med uro framtida i felles- naboen Spania som dei g 6 saman med inn i EF. 

skapet, blant dei fiskarane. Dei vil mnte sterkare 

Men Portugal er korkje akonomisk eller Talsmenn for fiskerinæringa som vi Den portugiske flåten utgjorde i 1983 

teknisk nista til å ta opp kampen pa like snakka med i Lisboa og i fiskelandsby- 18.000 båtar, men berre 11 .O00 var i 

fot. Samstundes strir dei med problem en Sesimbra, var samde om at EF aktivitet. 85 prosent av flåten er pa 

på heimemarknaden: Dårleg distribu- medlemskapet kan verke positivt for under fem tonn, og over 12.000 av dei 

sjon, ingen minstepris for sal på fiske- dei portugisiske fiskeria på eiflfelt: Det er fartøy utan motor. Dette fortel mykje 

krsen, og verst av alt: styresmakter kan tvinge fram reguleringar av fisket i om kva slags flåte portugisarane møter 

som ikkje forstår fiskarane sine pro- 200-mils-sona, før sokkelen vert heilt fri EF-medlemsskapet med. 

blem. for fisk. 

Portugiske fisketarby 1983 

REGISTRERTE FARTØY FARTØY I AKTIVITET 

Total mlmotor u/motor 

antall tonn antall tonn antall tonn 

Fastiandet, 

MadeiraogAsorene ....... 18820223085 6746208184 12074 14901 

Inniil5tonn ............... 16094 22791 4108 8649 11986 14142 

Fra5tiI25tonn ........... 1674 20553 1586 19794 88 759 

Fra25ti150tonn .......... 523 16586 !i23 16586 

Fra50tillOOtonn ......... 262 16356 262 16356 

Over100tonn ............ 267146799 267146799 

Barefastiandet ........... 16099207591 5608194435 10491 13156 

Kjehit?: Secretan'a de Estado das Pescas, DMsao de Estatistica e informatica. 

Total mlmotor u~motor 

antall tonn antall tonn antall tonn 

11177187995 5206180728 5971 7267 

9096 13462 3145 6354 5951 7108 

1329 14807 1309 14648 20 159 

364 12541 364 12541 

150 10361 150 10361 

238136824 238136824 

9624181641 4381175252 5243 6389 


+sk& Gang I 

340 farby = 65% av tonnasjen. 

Dei 340 farbya p& over 100 tonn, som 

st& for 65 prosent den totale tonnasjen, 

er viktige for fisket i framande 

farvatn. Men det vert stadig færre 

stadar å for den potugiske havfiskefiaten, 

og resultatet er ei djup kfise 

som dkar dei Mtane som vart nasjonaliserte 

like etter revolusionen i 1974 

særskilt hardt. No li &i fleste av 

desseib0yene. 

Den portugiske flåten med sine 

30.e fiskarar. fiskar rundt 200 000 

tonn Arleg, i fjor 230 000 tonn. Hahrparten 

av dette kvantumet er sardin, taggmakreil 

og spansk makrell, alle tre 

biant dei d W i betalte sortane 

marknaden. Berre sardinfisket utgjorde 

i tjor 74 000 tonn, til ein verdi av rundt 

90 milliar kroner. 80 000 tonn fisk 

vart teke med snurpenot. 47 000 med 

kystti8i1 og 27 000 tonn med gam og ADEPI, mot avtalen. Dei hevda at udei Jwge Smbs, kbr for reiariaget ADEPi, 

line. Resten, vel 80 000 tonn, sto hav- portugiske interessene ikkje vert tekne i- Mgd d«i porhigfiskdiAten 

for. osi fiskar for det meste det minste omsyn til i avtalen rnellmi 

p& Vest-Afrika-kysien, i EF-sona og i Spania og Portugal=. ei avtale m fiske, e h. 

NordAtianteren. skal gjekle dei ferste åra av medlem- (w lngeblerg ~eo=) 

Overfiskinga av stammane utanfor skapet. 

-en er eil rob bl em som 

opptek pohugisiske fi&rar. Det har 

Mi noko betre etter at den tidlegare 

Taggmakrell smA som sardinar 

eigarane av gam- og linebiitar og 

snurparane som opererer langs fast- I 

fiskeriavtaien med Spania gjekk ut. og 

dei 68 spanske kysttdlarane har måtta 

halde seg heime nokre år. Men EF- 

På hamna i Lisboa ligg Docapesca. 

Pwtugals starste mottak for frossen 

fisk som havfiskeflåten tar utanfor 

landskysten. 

Vi snakka med Jorge Santos, leiar 

av ADEPI, som har arbeidd med fiskemedlemskap 

for dei to landa vil fere 

spanjdane attende. I mai protesterte 

industrifiskereiarane sin organisasjon, 

min og Pomigal er dei einasb land i 

Ewopa som Ekl

metodar kunne fiske c& mykje dei vilk. 

Dei spanske Warane var unnatekne 

M forbodd fottel Santos, som til Iiks 

med dei andre vi snakka med. kunne 

fortelje mange skrekkhistoriar om spa- 

njolane sitt ravtiske p& Portugalkysten. 

- Dei bnikar metodar og reiskap som 

er ulovlege b&de i Spania og Pwtugal. 

mm som dei veit dei kan nytte i 

Portugal utan at nokon grip inn, vert det 

Umoderne flWe 

m& klare seg sjdv 

Portugal stiller svakt i kampen om 

resursane. Dei manglar moderne fis- 

keriteknologi, og ikkje minst fagutdan- 

ning som kan bu dei p4 framtida. 

styresmaktene har ingen oversikt over 

ressurcane, og kan dermed vanskeleg 

halde balansen mellom flite, fangst og 

ressursar. Fiskarane sine organisasjo- 

nar har utan hell bede styresmaktene 

om ein fiskeriplan som ser pi bruk av 

den portugisiske sona og på korleis 

flaten kan kome opp pd EF-nivå. Ei slik 

utbygging vil krevje investeringar, både 

i teknologi og forskning, noko staten 

ikkje ser ut til å vere villig til. Ein fiskar 

vi snakka med i Sesimbra. hevda at 

styresmaktene har gitt fiskeMtreiarane 

-10 års frist til A modemisere, utan B 

seie korleis dei skal gjere det og utan i 

love statssme i omstillingspro- 

sessen-. 

Jorge Santos seier det er eit problem 

at den portugiske. flAten er eldre og 

meir umoderne enn den spanske. men 

samstundes vert dei spari for det Spa- 

nia mA gjennom for å verte -godkjent.. 

av EF: Kvitte seg med store delar av 

kjempeflaten. 

- Vi er i den motsette sihiacjonen: vi 

har ein veldig lien fi&e med lite og 

dhrieg tekndogi. 

Portugisarane fryktar konkurransen 

fr& importert EF-fisk. ikkje minst fri 

Spania: 

- Vi fryktar spansk fiske og eksport 

av taggmakrell. ein fisk dei @v ikkje 

et, men som portugisarane seit stor 

pris p&. EF har eit stakm p& heile 

600 000 tonn taggmakrell. Tidlegare 

fiska vi 400 000 tonn irleg. men i 1984 

var talet nede i 23 000, eit resultat av Ar 

med overiisking. 

, grunn av d&@ sarnwng av pro- Tyskland kvar importerte om lag 

gishets Gang 

85prosentavdenportugidSkeRdtener 

p& under iem tonn, og 12 000 av 18 000 

b&arerutanmatoi. (Foio: ingebprg Jensen) 

Import til dumpingprisar 

Spania og Portugal er dei einaste 

landa i Europa der fiskarane iWe har 

nokon garantert minstepis for fisken. 

Når han vert seld pA fiskebmien, eit 

obligatorisk mellomledd for all fisk, 

startar prisen ph h8gt og gar gradvis 

nedover til ein av oppkjeparane finn det 

for godt A slå til. Er tilbodet stort, veit 

pisane tilsvarande lage, og mange 

gongar gir det store tap for fiskaiane. 

Santos meiner dette er eit system dei 

d bort fra, skal stoda verte betre for 

fisket: 

- Det er berre i fisket produsenten 

ikkje sjah! kan fastsette prisane. han er 

heilt avhengig av oppkjqmren. Fmt- 

ningsleddet har fatt svært mykje makt 

etter revolusjonen. nok0 som viser seg 

i den importpolitikken som vert ferd. 

Mange gongar er det ikk@ naudsynt h 

importere. men importerane f& styres- 

maktene med seg og det vert importert 

for lager- 

Vi har el dPmie p& ei Mtlast med to 

tonn sardiner frå Chile som no ligg A 

rotnar på hamna. Chilensk fisk er stort 

sett ikkje god matiisk. Han er for tam, 

og egnar seg best til fiskempl. Denne 

lasta vart importert etter svært uklare 

reglar, og det vert stadig importert slik 

fisk. Det er ein politikk som skadar 

eigne fiskeri. Det er klårt at vi mA ty til 

Importen dobbelt så hag 

som eksporten 

1 1984 fiska den portugisiske flaten var Spania. Sovjet, Island og Nor- 

230 000 tonn fisk, skalldyr og mu- ge, dei to siste hovudsakeleg med 

slingar. Same &et var importen p& tørrfisk. Kvart av dei fire landa 

104 500 tonn, til ein verdi av nærare eksporterte rundt 18 000 tonn fisk. 

990 millionar kroner, og portugisis- OECPlanda sto for 75 prosent av 

ke eksport p& 56 000 tonn. til ein phgisisk import, og EFTA-landa 

verdi av vel 640 milliar kroner. for 37 prosent. Det er også OECD- 

Det vil seie at det vart lerert vel landa som tar imot det meste av 

280 000 tonn til den portugisiske den porhigisiske eksporien. Storbri- 

maticnaden, fordelt p& konsum. her- tannia importerte 7 400 tonn porhi- 

metikkindustri og fiskemjd. På gisisk fisk, medan Mia og Vest- 

duksjon, sal og konsum, m4 vi 5000 tonn fril Portugal. 

rekne med at tusenvis av tonn Qekk 

til spille. 

De starste einskildbmne 

For @fil av Ingebjarg Jensen 



Denporhigisidre~fiskerrundt 

200000 tonn irkg, importirrai over 

100000 tonn, medan dei akqwtem 

nmdt50000tann. 

(m: b a w Q Jensen) 

import når eigen produksjon ikkje er 

tilstrekkeleg. men det m8 ikkje skje 

som her, at styresmaene gir l0yve til 

import, medan eigen produksjon ikkje 

vert kjapt! Styresmaktene er ikkje interesserte 

i 8 verne vibi eige fiske. Det er 

grunnen til at vår eigen flate har store 

prdilem, dHeg standard, tekniske 

manglar og dMeg donomi, hevdar 

Santos. 

ADEPI vil no be styresmaktene om 8 

innfm eit system med minstepris pd 

fisken som kjem inn pA fiskebercen: 

- Vi held p4 8 studere normene i EF, 

for 8 f& eit opplegg som ligg p4 line 

med det som gjeld der. Vi wmer il g3 

saman med andre fiskeriorganisasje 

nar i ein produsentorganisasjon for 8 fii 

dette til. Me wiskjer 8 f8 ein minstepris 

for kvart fiskeslag, med forbod mot 8 

g8 under denne prisen, og garanti for 

at fisk veri kjept anten til hernietikk eller 

fryselager dersom oppkjeparane ikkje 

vil ha han. Staten og EF må &i bak eiri 

siii garaii, seier Santos. 

For FG av Inge@g Jensen 

NJ-freelance, Portugal 

m 

498 F.G. nr. 14, uke 30. 1985 

O. Uivan's Bgtbyggeri Als. SandsW 

p4 Hitra, leverte tidlig i &r et nybygg 

t$g&Zi~umogmedentmttotomasje 

p& ca 10 reg.tam. Lastemm4bmmn~er1 

er p4 7 ku-

Det norske akkarfiisket i 1984 

1 1984 ga det norske akkamsket mind- 

re utbytte enn Aret far, li under 8000 

tonn, moi nesten 18000 tonn i 1983. 

I januar og febmar ble det enda 

Tisket p4 fjordhts innsig, og d 

fangster ble tati helt til juni (tabell 1). 

Det nye innsiget begynte gjere seg 

Sjeldendeiaugwt,ogalleredeisep- 

tember var fisket ph topp i Nordland og 

Troms. Nesten 80 % av Brets fangst 

bie tati i september og oktober. I Sogn 

og Fprdane kom maksimum fmst i 

oktober. i Mtare og Romsdal ikke frar 

mwhr. I desember var det ube- 

tydelig fiske de Reste steder. 

Ved Fæmyane var det i 

august og september med et totaiutbytte 

p& ca 1150 tonn, det byeste siden 

1981 (2130 tonn). Ved Island ble det 

og& fisket akkar, 1634 tonn, mens det 

i 1-1 983 bare ble tatt 4-1 6 tonn pr. 

at. 

har i tidligere perioder 

gnt sterkt varierende utbytte, og et Bi 

med stwre kvantum har som fegd 

vært fulgt av Rere Bi med li eiler intet 

utbytte. En vet enda intet om svingningene 

skyides variasjonec i bestandene. 

ogteller endringer i innsige- 

Tabelll. Utbytmav det norske- i 19ll4,forddtpB mhder. 

sishets Gang 

ne. Siden 1977 har vi hatt fire Bi med 

siem kvanta (over 7000 tonn). Det 

skal detior Mi spennende fdge den 

videre utvikling. BBde fiskw og 

rnoitaketpAlandernilsBgodtutbygd 

at en lett kan fiske opp og oms8tte 

store kvanta med akkar. Behovet er 

@ ekende, Mde til konsum og til 

agn. 

Tallmaterialet i iartild

C 

7 

I 

I Rogaland fylke er det fra 20.08.1985 ledig siilling som fmtesekretær 

hos Fiskerirettlederen i Kanmy. Akrehamn er kontorsted. 

Were bar ha mere utdanning og godt kjennskap til fiskerinæringen. 

Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller 9-&g skole og 

minst 2 irs yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fisketfagskole 

(fiskeskipperlinjen), fagskole i fisketilvitking og fiskeindustri. natringsmiddelteknisk 

skole, ingeniamkole (fiskeingeniar) og kombinasjon 

mellom d i skolene og annen skole som gir relevant utdanning. I 

tillegg bar dere ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir 

vurdert i hvert enkelt tilfelle. 

Stillingen er statlig og fiskerirettlederen er f~rstesekretærens nærmeste 

overordnede. 

Stillingen hnes etter statens regulativ fra kr. 16-21 kr 113.803- 

141.141 brutto p. L avhengig av praksis. 

Were med -re akademisk utdanning innplasseres som f0rstesekretær 

med hr. 19 som utgangspunkt kr 128.576 brulto pr. år. Sakere 

med 3 åre ekcamensansiennitet og 18 mnds. praksis etter avsluttet 

hnyere akademisk utdanning gis personlig avlmning som 001 1 konsulent 

fra Itr. l S23, kr 128.576 - 155.258 brutt pr. L. 

Fra Imnen trekkes 2 % lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. 

Saknad mrk. a79/85= samt kopier av vitnem81 og aitester kan sendes 

til Fiskerisjefen i Rogaland, boks 38, 4251 K~pe~k, innen 11.8.85. 

Nærmere opplysninger kan innhentes hos fiskerisjef 0. Haaland, tlf. 

(047) 51 755. 

Ved Kontoret for rettledning og informasjon i Fiskeridirektoratet er det 

ledig fast stilling som førstesekretaer/konsulent. 

N Stillingen er tilknyttet rettlederseksjonen ved kontoret, og arbeidsomradet 

omfatter behandling av saker vedrørende velferdstjeneste for 

fiskere, utdanningssparsmAl og koordinering/behandling av fiskermanntallssaker. 

Det kan komme på tale med en viss justering av arbeidsomradet. 

Mere til stillingen Mr ha juridisk eller annen relevant hwere 

utdanning. Kjennskap til norsk fiskerinæring og kunnskap om EDB er en 

fordel. 

Stillingen lønnes som førstesekretær etter Itr. 16-21 i statens 

regulativ med kr 1 13.803 - 141.141, - brutto pr. år etter kvalifikasjoner. 

Mere med høyere akademisk utdanning innplasseres som førstesekretær 

med Itr. 19 som utgangspunkt kr 128.576 brutto pr. Ar Søkere 

med 3 brs eksamensansiennitet og 18 mbneders praksis etter avsluttet 

akademisk utdanning gis personlig lønn som 001 1 konsulent fra hr. 

19-23 kr 128.576 - 155.258 brutto pr. år. Fra Imnen trekkes 2 % 

lovbestemt pensjonsinnskudd. 

Saknad mrk. ~78185~ med kopier av vitnernal og attester sendes 

Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, boks 185. 5001 Bergen, innen 

11.8.1985. Nærmere opplysninger om stillingen kan fAs ved henvendelse 

til kontorsjef Lomelde tlf. (05) 23 03 00. 

500 F.G. nr. 14. uke 30, 1985 

M/S rosv vi ku 

Kjell og Johnny Caspersen, 

Rebkies, har fatt godkjent sitt 

anlegg om bord i rn/s =Rosvik=, 

T-10-T. Kapasiteten til fryseinstal- 

lasjonene om bord blir: Fwa- 

gervolum 60 m3, vertikale plate- 

frysere 10 tonntdqn, kompres- 

sotkapasitet 73.000 kcallh v/-35" 

/+25" C. Anlegget er innfert i Fis- 

keridirekterens register over god- 

kjente tilvirkningcanlegg med 

reg.nr. T-505 under avdeling 03, 

frysing. 

Ola Tveit, 

Sevelandsvi k 

Anlegg R-80 har endret produk- 

sjonsformene slik at 01, ferskfisk: 

pakking slettes samtidig som an- 

legget godkjennes for produk- 

sjonsformen 23, skalldyr. -leg- 

get blir staende i Fiskeridirekla- 

rens register over godkjente fiske- 

tilvirkningcanlegg med produk- 

sjonsformene 03 frysing, 07 salt- 

fisktilvirkning, 09 sildesalting og 

23 skalldyr. 

Magnus Layning, 

Egersund 

Anlegget R-370 har fatt godkjent 

produkqonsformen 23, skalldyr. 

Anlegget blir s&ledes skiende i 

Fiskeridirekterens register over 

godkjente fisketilvirkningsanlegg 

med produksjonsformene 03 frys- 

ing, 11 rekepilling og 23 skalldyr. 

Knut K. Golten, Glesvær, har fått 

tillatelse til b drive trålfiske etter 

kolmule i områdene vest av O- 

meridianen og 0st for O- 

meridianen nord for 62" n.br. samt 

trålfiske etter lodde og polartorsk 

med -Goltastein=. Tillatelsen gir 

ikke adgang til i drive trAlfiske 

etter andre fiskearter enn de her 

nevnte. Den gir heller ikke adgang 

til å drive trAlfiske etter kolmule i 

omradene ost av O-meridianen 

wr for 62d0. 

M/S aGoltasteinm, H-200-S, er 

et ringnotiartny og er bygget i 

1945, er 677 brt. og lengste leng- 

de er 50.81 m.

For deg som vil nyte sommeren: 

Hvem vil ikke nyte vår korte, hektiske 

sommer i fulle drag? Hva er da mere 

imterende enn å svette over middags- 

grytene i lange stunder mens vi burde 

vaxt ute og nytt deme deilige årstiden! 

Du behaver ikke å ty til såkalt wjunk 

food* for å vime tid; lag heller enkle 

og lettvinte fiskeretter. Servert 

&en med friske gr0nnsaker er du 

sikret velsmakende og næringsrike mid- 

dager som samtidig gir deg mere som- 

merfri! 

Av typiske sommerlkker kan vi bl-a. 

nevne hvitting, makrell, småtorsk og 

rdqxtte. De kan benyttes i retter alt 

fra gtiiiing til fiskesuppe. Selvfisket 

fangst tar renses Sa snart den er i hus. 

Oppbevar fisken kj0lig til den skal 

brukes. Eller du kan stekeikoke fisken 

straks, og sette den kj0lig og servere 

den kald til middag. 

Mange forbinder sommerfisken fant 

og fremst med makrell. Den er da o& 

utmerket til en rekke retter. Husk at 

mgn og melke smaker godt sammen 

med makrellen. Vann og kaldrakt 

makrell eller peppermakrell kan f.eks. 

serveies sammen med potetsaltet, bakt 

potet og tomater, agurk og kanskje 

hardkokte egg. 

Den dagen du kjaper fersk makrell 

til middag er det praktisk å kjape inn 

Lag lettvinte fiskeretter! 

nok til to middager. Den ene middagen 

kan da bestå av stekt makrell og den 

andre f.eks. kald syltet makrell. 

Opplysningsutvalget for fisk ansker 

god sommer med falgende sommer- 

oppskrifter: 

Makrell med vin 

2 personer 

1 stor makrell 

1 dl vin (eller !4 dl sitronsaft eller 

-tet eplemost) 

1 10k i skiver 

hakket persille 

salt, pepper 

Rens og fileter makrellen. Legg filete- 

ne i et ildfast fat. Drypp, vin sitronsaft 

eller eplemost over. Dryss pi salt og 

pepper. Skjær laken i tynne skiver og 

hakk persiilen. Dekk fiskestykkene 

med lek og persille. Legg noen smeirk- 

latter oppå. Dekk fatet med alumini- 

umsfokie eiler et tett lokk. 

Sett formen i varm ovn: 250" C i 30 

minutter. 

Retten kan serveres varm eller kald 

med poteter og grannsaker til. Servert 

kald passer det også godt med ramme 

eller potetsalat ved siden av. 


Hvitting i fonn 

ca. Y4 kg hvittingfileter 

lts salt 

1 purre eller 1 liten boks sjampinjon- 

ger i skiver 

litt sm0r 

144-2 dl 20 % flate eller r0mme 

2dl revet gul ost 

Terk fiskefiletene og del dem i to eller 

tre. Drysr på salt (eventuelt pepper). 

Skjær purren i tynne sliver og surr den 

i litt sm8r til den er blankl surr soppen i 

litt sm0r, hell kraften over fiken. 

Fordel purrenlsoppen oppH fisken. Hell 

over 00telmme og dryss på gul ost. 

Sett formen i ovnen ved 225 " C i ca. 

30 minutter. 

Rekesalat 

400 g rede reker 

ca. !4 kinakAhdat 

2 syrlige epler i terninger 

2 hakkede sylteagurker 

$5 rBd paprika i terninger 

2 dl små blomkå1buketter 

Tibehm: 

1) Fransk dressing: 

3 ss olje 

1 ss eddik, gjerne vineddik 

&t. -. DeDDer. .. hvitlak. sukker 

finklippet di1 eller besslak 

2) Matsaus: 

M dl majones, gjeme lettmajones 

l dl 20% ramme 

&l dl melk 

3 ss chilisaus 

1 ts worchesterhiresaus 

l ts lys sennep 

Finsnitt kinakålen. Skjær paprika, syl- 

teagurk og epler i terninger og bland 

dette med kinakålen, blomk8len og 

rekene. Anrett salaten i glassbolle eller 

annen salatbolle. Hell over fransk 

dressing tilsatt dill eller gresslak eller 

lag saiatsaus N. 2. Server denne ved 

siden av salaten. 

Server grove mndstykker og smar til. 

F.G. nr. 14. uke 30. 1985 501

wskets Gang 

Kunngjraring fra 

garantikassen for fiskere 

1. I forbindelse med saknad om garantilott plikter den som disponerer 

farbyet å gi alle opplysninger tom har betydning for vurdering av 

seknaden og beregning av tilskuddet, til GFF. 

2. Opplysninger vedrørende inntekt fra annet erverv, sykelmn. sykehy- 

re m.m. for samme tidsrom som stihaden om garantilott omfatter, 

skal uoppfordret meddeles GFF, jfr. C-skjemaets rubrikk pA side 4. 

3. Mannskapet har plikt til & gi den som disponerer farbyet opplysnin- 

ger om andre inntekter. trygder, sykelenn m.m. som vedkommende 

oppebærer i oppgjwsperioden. 

1 FISKERIDIREKTORATET I 

Fiskeridirektoratet er Fiskeridepartementets rådgiver i faglige sp~rsdl, 

og skal foreslå og gjennomføre tiltak som kan fremme og utvikle norsk 

fiskerinæring. 

Fiskeridirektoratets kontor for elektronisk databehandling er tilknyttet 

Fiskeridirektoratets alminnelige avdelinger i Bergen. Kontorets hoved- 

oppgave er utvikling og drift av et datainformasjonssystem for fiskerista- 

tistikk. Andre oppgaver er databearbeiding av hnmhetsundercekel- 

ser, datakontroll av fiske innenfor Norges 200-miis Bkonomiske sone, 

og utvikling og drift av andre infomiayonssysterner for direktoratet 

inkludert ytre etat. Kontoret har for tiden 17 ansatte. 

For & kise de statistiskladministrative arbedsoppgaver har kontoret i 

dag et EDB-anlegg av type Honeywell Bull DPS 8/46 dual. 

Med arbeidssted ved Fiskeridirektoratets EDB-kontor er Mg stilling 

som fmtesekretær/prograrnmerer mrk. a81/85=. Stillingen er plassert i 

hnstrinn 16-21 i statens regulativ, brutto kr 1 13.803, - til kr 141.141 ,- 

pr. &r, avhengig av kvalifikasjoner og praksis. Sakere med høyere 

akademisk utdannelse gis automatisk 6 års tjenesteannsienitet og 

begynnerienn i Itr. 19 som førstesekretær. Sakere med hyere 

akademisk utdanning, 3 års eksamensansiennitet og 18 mndr. saksbe- 

handlerpraksis, fAr personlig lønn som 001 1 konsulent, Itr. 19-23, 

kr 128.576 til kr 155.258.- brutto pr. år. Fra lønnen trekkes 2 % 

pensjonsinnskudd. 

Samme sted er ledig et vikariat som fmtesekretær/programmerer 

mrk. -82185s med samme lønnsbetingelser. Vikariatets varighet er 

forelepig 6 maneder. 

Ovennevnte stillinger kan sakes av personer med mere EDB-rettet 

utdannelse. Det vil bli lagt vekt p& programmeringserfaring, spesielt fra 

COBOL. Nærmere opplysninger om stillingen kan f&s ved henvendelse 

til kontorsjef Davidsen, teH. 05-23 03 00. 

Saknader med bekreftende avskrifter av vitnem& sendes Fiskeridi- 

mkt0ren, boks 185, 5001 Bergen innen 15.8.85. Det bes opplyst om 

saknaden gjelder den faste stillingen, vikariatet, dler begge deler. 


Lorentz Johansen, 

Aukra, 

har fAtt midlertidig tillatelse til å 

etablere anlegg for dyrking av 

bl&skjelVesters, lokalisert oct av 

Selneshaugen, Aukra kommune i 

Mere og Romsdal. Anlegget er i 

Fiskeridirektoratets register gitt 

reg.nr. Mlak 305. Tillatelsen er 

midlertidig og faller bort etter to år. 

Olav Fostervoll, 

Hovdenakk, 

har f&it midlertidig tillatelse til & 


blåskjelVesters, lokalisert utenfor 

Vikan i Fannefjorden i Molde 

kommune i Møre og Romsdal. 

Anlegget er i Fiskeridirektoratets 

register gitt regmr. M/m 303. Tilla- 


etter to år. 

Per Gunnar Raknes, 

Aukra, 

har fAtt midlertidig tillatelse til & 


blåskjelVøsters. lokalisert til nord- 

vest av Selneshaugen, Aukra 

kommune i Møre og Romsdal. 

Anlegget er i Fiskeridirektoratets 

register giit reg.nr. M/ak 306. Tilla- 


etter to Ar. 

Hans A. Hansen & 

Sann, Hellvik 

Anlegget R-135 har endret pro- 

duksjonsformene slik at 07 sait- 

fisktilvirking er slettet i registeret. 

Anlegget blir således sthende i 

Fiskeridirektarens register over 

godkjente fisketilvirkingsanlegg 

under produksjonsformene 01 

ferskfiskpakking og 10 reke- 

mottak. 

I Svolvær I 

Godkjenningen for anlegget N- 

722 Jensen-Halser Rottem er 

trukket tilbake og er strøket i 

Fiskeridirektorens register over 

godkjente fisketilvirkningsanlegg. 

Anlegget er overført til Johan B. 

Larsen (Ssrvågen), Svolvær.

- 


Redning fat haveri: 

Z.A.S. 406 N. 

som ofte ikke har motor, er vanskeli 

A hhdtere i en ndsituasjon 

og utheisingsystemet har 

veier kun 325 kg med fullt utstyr 

(uten besetningen pi 5-6 personer) 

og kan derfor utsettes uten 

Framtidens redningsbåt for mind- oite ikke fgtt tilstrekkelig vedlike- store vanskeligheter. Den er laget 

re farmer, ZEPHYR AQUA- hold. Slike bater er ofte laget av av gummi og tar derfor like lite 

SAFE 406 N, kan ikke bare skaffes 

lenge far haveriet (det skulle 

tre eller glassfiberarmert polyester. 

Dette er i og for seg utmerkesom 

redningsflAtene skade av sbt 

mot skipssiden. I motsetning til 

fo&vidt bare mangle), men ogsi3 de materialer, men ikke for red- redningsflåtene er den utstyrt med 

far FN-organet International Mari- ningsbater pA mindre fartiayer: en p3hengsmotor (Johnson's 

time Organization (IMO) sin kon- Trebåtene blir &pass sjeldent ~Work Horse= pi3 25 hk) der det 

vensjon av 1 984, -Safety of Lives brukt at treverket tnirker mer enn p& propellhuset er montert en 

at Seam(SOLAS), har nedfelt seg i mskelg er. Enkelte sjdolk har da beskyttelseshette. Dette innebænye 

regler for redningsutstyr om- og& bemerket at disse båtene rer at gummibåten relativt trygt 

bord i slike fartqer. ikke mister farten nPr de treffer kan manevrere rundt p3 havari- 

En kunne kanskje tro at produ- sjm. Bater av glassfiberarmert stedet for raskt å plukke folk opp 

senten av den nye redningsbilten polyester er meget drbare under fra sjeen. Videre har båten to 

dermed har lagt ut pi3 en sjanseseilas 

som kan fare til skonomisk 

nedheising fra mindre fari0yer og 

betydelige skader pa ripen er vandrivankre 

for i3 presse baugen opp 

mot vinden i hardt vær, heldekkhavari. 

Sehr om salget av det nye lig pa grunn av slag mot det ende kalesje med vinduer. fastredningsfartqet 

har vært noe be- slingrende moderskipet. montert mast med lys og radarregrenset 

etter at godkjenningen fra De undercrdtelser IMO foretok Rektor og ellers alt det vanlige 

Sjdarisdirektoratet forela i april i wer hele verden forut for SOLAS- redningsutstyret (nadbluss, W- 

gr, vil dette neppe være tiifelle. konvensjonen viste idart at qddk pmkInt etc.). 

Tvertimot er det grunn til B tro at 

båten virkelig er et Columbi-egg 

av slike grunner foretrakk å bruke 

redningsflåtene og overleveises- Agenter i Norge: 

for dem som fra tid til annen draktene framfor i3 streke med de Aqua Teknikk NS, 

gjeme vil forlate skipet. 

Grunnen er at en med den nye 

tunge redningsbåtene ni3r den 

var starst. Derfor er en og& ver- 

P.b. 6798 St.Olavsplass, 

0130 Oslo 1, 

redningsbilten har forsekt å ta 

hensyn til de problemene sjdolk 

den over pA jakt etter nye Iøsninger 

og det er grunn til B tro at den 

Og 

Math. M. Angelvik NS, 

mater n& de i havsnd mi3 g8 fra nye ZEPHYR AQUA-SAFE 406 N C. Sundtsgt. 15, 

borde. Det viser seg nemlig at de ikke bare er dette, men og& en 5000 Bergen. 

store og tunge @e IivbAtene meget god lesning. HM bare: Den 

KALD FISK 

A"'& 

Kvæmer Kulde AIS er en av Europas Kværner Kulde AIS dnver systematisk og kontiledende 

produsenter av kulde nuerlig produktutvikling for praktisk utnyttelse 

maskinen Bednfien har spesal~sert seg av kuldeteknikken. særlig for konservering av 

p& leveranser til fiskeflAten og fiskeindu- matvarer Velkvalfiserle medarbeidere pA 

stnen pi land alle plan sikrer Rrsteklasses produkter 

KVÆRNER KULDE ns 

- ..amer konsenet 

PosIboLIS 115 133 Sawrsa ru Y496[)Teiep

Tisket$ Gang 

I FISKERIDIREKTORATET I 

Kontorsjef 

Ved Fiskeridirektoratets kontor for utredning og statistikk er stillingen 

som kontorsjef ledig. 

Under kontoret herer dconomisk utredningsvirksomhet og tilrettelegg- 

ing av data b1.a. i tilknytning til fiskerireguleringer. fiskerickonomisk 

planlegging og konkrete fiskerisaker. Kontoret forestår i samarbeid med 

Fikeridirekioratets EDB-kontor innhenting og bearbeiding av fiskerista- 

tistiske data til den offisielle fiskeristatistikk, og utarbeider spesielle 

fiskeristatistikker til ulike formål. 

Weme mA ha høyere utdannelse i økonomiske fag fra universitetet1 

Wkole. Det kreves samarbeidsevne og lederegenskaper. kjennskap 

til norsk fiskerinæring og gode engelskkunnskaper. Innsikt i EDB er en 

fordel. 

Stillingen er lønnet etter lønnstrinn 29 i statens regulativ, brutto kr. 

199.n4 pr. Ar. Fra lmnen trekkes 2% innskudd til Statens pensjon- 

skasse. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avd. 

direkter Mietle, telefon (05) 23 03 00. 

Saknad mrk. -84185. stiles til Det Kongelige Fiskeridepartement og 

sendes Fiskeridirektmen, bok 185, 5001 Bergen, innen 23.8.85. 

Laboratorieassistent - vikar 

Ved Fiskeridirektoratet, Avdeling for kvalitetskontroll, Sentrallaboraton- 

et. er ledg vikariat i stilling som laboratorieascistent med mulighet for 

fast tilsetting. 

Laboratoneassistenten må delta i analyser og undersøkelser av fisk 

og fiskevarer og i ordensmtiner. 

Minstekrav er at vedkommende har yrkesskolens laboratonelinje eller 

artium eller tilsvarende. 

Stillingen lønnes etter statens regulativ Itr. 7-15 kr. 83.100-109.477 

brutto pr. år. Innplassering i h.h.t. tidligere praksis. All tidligere 

yrkespraksis og omsorgstjeneste godskrives. Det trekkes 2% av brutto 

lønn for medlemskap i Statens pensjonskasse. 

Coknad mrk. -83/85m med bekreftende avskrifter av vitnemål og 

attester sendes Fiskeridirektøren, boks 185, 5001 Bergen innen 

15.8.85. 


Abonner på 

Fiskets Gang 

Verdi av utfersel av fisk og 

fiskeprodukter, selfangst- og 

hvalfangstprodukter mai 1985 

Jan.-mai 

1985 

Ask og fiskeprodukter kr. 1 000 

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ...... 2 091 497 

Fisk, krepsdyr og bløtdyr, til- 

beredt eller kot'i~e~ert ...... 616 958 

Sildolje og annen fiskeolje ..... 134 41 5 

Tran (herunder haitran og høy- 

vitaminholdig tran og olje) ... 20 808 

Herdet fett (fra fisk og sjwatte- 

dyr ....................... 102 565 

Mjd og pulver av fisk, krepsdyr 

eller bløtdyr ................ 243 975 

Tang- og taremjol ............ 2 460 

Andre fiskeprodukter .......... 23 355 

I ait 3 236 033 

I alt jan.*ai 1984 2 902 619 

Hvaifangstprodukter: 

Hvalkjatt .................... 

Hvalolje ..................... 

Spenn- og bottlenoseolje ...... 

Hvalkjattekstrakt ............. 

Kjmjol .................... 

132 

- 

- 

Andre hvalfangstprodukter ..... 36 

I alt jan.-mai 1984 

I alt l 68 

51 3 

Seifangstprodukter: 

Selolje ...................... 

Rå og beredte pelsskinn av sel, 

kobbe eller klapprnys ...... 4 7'1 

I alt jan.-mai 1984 

0kt grunnfond i 

Fiskarbanken 

- 

I alt 4 T71 

4 532 

Utlånene i Statens Fiskarbank har økt 

de siste ara. Dermed har naturlig nok 

ogsa innlånene økt, slik at de ved 

utgangen av 1984 var kommet opp i 

2.000 mill. kr. I lov om Statens Fiskar- 

bank heter det blant annet at bankens 

grunnfond skal danne basis for innlån: 

innlånet skal ikke være høyere enn 10 

ganger grunnfondet. 

Grunnfondet ble økt til 200 mill. kr. i 

1978 og i juni i år til 300 mill. kr. I sin 

tilråding til økning av grunnfondet sier 

Fiskeridepartementet at økningen i inn- 

lån til Fiskarbanken fra Staten okte 

med 11 5 mill. kr. i 1984, og at det ikke 

er noen grunn til å vente seg noen 

lavere vekst i de kommende åra. En 

regner imidlertid med at 300 mill. i 

grunnfond vil dekke Fiskarbankens 

virksomhet de nærmeste åra.

Sildemjabarkedet 

Sildemj~lmarkedet er svakt for islendingene bare må levere der- 

tida, men på gru^ av de lave som mjdet blir produsert. Interes- 

prisene er forbruket svært stort. I sen for slike betingelser er ikke 

Nederland regner en med at for- særlig stor i Vest-Europa fordi det 

bruket blir ca. 5040% hagere enn ikke er noe problem å få kjept 

i fjor. sildemjol på faste kontrakter. 

I Nederland er prisen til bland- Også her til lands er fisket for 

ingsforfabrikkene ca. 1.45 gylden produksjon av sildemjel bra, men 

pr. prosent protein pr. 100 kg. en regner med starre produksjon 

(franko fabrikk), og det blir meldt senere i år. 

om at det er årevis siden prisen var Det eneste landet der fisket er 

så lav. dårlig for tiden, er i Danmark. 

I Chiie har fisket vært svært bra Fisket foregår for det meste på 

og sildemj~let blir solgt til US$ sand& et fiskeri som gjar at det 

2U)/UO fob. pr. tonn. Blant annet lett blir tatt sild som bifangst. 

er det tegiiet en del kontrakter Kontrollen er imidlertid svært 

med kjapere i Europa til denne streng i Danmark for tida, slik at 

prisen. bifangstprosenten blir holdt i 

Også i Peru er fisket godt for sjakk. 

tida, men fortsatt holder peruvia- Danskene har imidlertid satt 

neme seg borte fra markedet. prisen på sine sildemjlprodukt 

Deres mål er fast og fremst i for hagt. De forlanger d-kr. 375,- 

bygge opp lagrene som ble temt pr. 100 kg fob, en pris vesteuro- 

under den lange streikeperioden i peiske kjapere ikke er villige til å 

vår. betale. 

Menhadenfisket utenfor USA's Blandingsforfabrikkene i Ned- 

wtkyst er også bra for tida. erland og Belgia tror ikke at pri- 

På Island starter fisket igjen i sene på sildemja1 vil synke enda 

september. Islendingene har i år lavere. De tegner derfor kontrak- 

fått tildelt en kvote på 700.000 ter for levering helt til utgangen av 

tonn, noe hegere enn i fjor. Men året. Sildemj~lprodusentene er 

islendingene selger fortsatt bare optimistiske både når det gjelder 

usubject production*. Det betyr at fangsten og produksjonen av mj8l 

det er mulig å kjape, 'men at framover året. 

1 I FISKERIDIREKTORATET ( I 

InspektØr - Andenes 

Ved Fiskeridirektoratets kontrollverk. Nordland distrikt, er 

ledig stilling som inspektier med stasjon pA Andenes. 

1 Were til stillinaen mB ha npidvendig innsikt og erfaring i kvalietsbedammelse 

av fisk og fiskevarer og &net fagutdannel&. 

Inspekteren lennes etter statens regulativ, fra kr. 15-1 9 kr 109.477,- 

- 128.576,- brutto p. Br. Innplassering etter tidligere praksis. All 

offentlig tjeneste samt privat praksis som har betydning for arbeidet 

godskrWes. I tillegg kommer Magt overtid. Det trekkes 2 % av bnitto 

h n som medlemsinnskudd i Statens pensjcnskase. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan f&es ved hemrendelse til 

drstriktsyef Svein Johansen, Fiskendirekioratets kontrollverk. Svolvær, 

W. 088-70155. 

S8knad m&. ~7W05. med kopi av vitnemfil og attester sendes 

Fiskeridirektoratet, postboks 185, 5001 Bergen. innen 1 2.8.1 985. 


~Nordstarn 

WS Nodstar & Co. AS, under 

stiiteise viMagne Arvesen og H&- 

kon Hansen. Harsbd. har fatt 

byve til & overta .Nordstar., er p4 

75.5 m. og 1428 M. og tilham 

Magne Anresen m.fl., Egnes. W- 

ten ble bygd i 1969. 

Som komplementær i det nystif- 

tede selskapet skal &i Magne, 

Johannes og Arvesen med 

til sammen 50 % og H&on Han- 

sen med 50 %. Kommandiier 

skal være Magne, Johannes og 

B%rge Arvesen med 37 % og H&- 

kon Hansen med 14 %. Andre 

kan ha inntil 51 %. De nye eierne 

kan regne med & fB overta torsket- 

riilkonsesjonen. 

*Reringenn 

Et selskap under dannelse v. Ola 

W. Roiild, Vigra, har fatt tillatelse 

til 4 overta dblngen~, VA-73-M. 

Aksjefordelingen og eietforholdet i 

det nye selskapet skai være 25 % 

til hver av de fire eierne. Ola W., 

Amt Tore, Ove og Frode Roald 

alle Vigra. 

Fiskeridirekttaren har giit de nye 

eierne tilsagn om at de vil P 

overta 43mingenæs industrklltillat&. 

Samtidig er det gitt melding 

til den tidligere eieren, Harald 

Liseth, Farestad, Mandal, om at 

han ikke kan regne med & f& 

industritrdlbyve for farby han 

m&tte skaffe seg som erstatning 

for *Rwingen=. 

~Reringenæ er pa 49,85 brt. og 

lengste lengde er 22,95 m. Båten 

ble bygd i 1945 og ombygd i 1962. 

Nybygg til Tromss 

Pm Sigurd Svendsen, Tromsø, 

har fBtt layve til å innføre et 

nybygg p6 100 fot, lengste leng- 

de. i merkeregisteret. PIR Sigurd 

Svendsen bestir av Sigurd 

Svendsen, 75 %, og Stein Arild 

Svendsen, 25 % av eierinteres- 

sene. 

Fiskeridirektieren har ogsB giii 

tilsagn om at nybygget kan fa 

reketråbyve dersom ~Rystraum~, 

T-17-T, trekkes ut av konsesjons- 

pliktig fiske. aRystraum* ble bygd 

i 1958 og ombygd i 1962. Den er 

pil 150 brt. og lengste lengde er 

29.54 m. 

F.G. nr. 14, uke 30, 1985

mhwwmmw 

Nr. 

BMV Maskin AG tar komekvm 

senavdwgw8olje:Rivende 

ulviklingav- 3 

Foilpropellem redder drivstoffekonocilien. 

Klokketro p& 

-M@ vinge- og b0bgt3 

kraft ...................... 3 

Cpar med Osvald. Fatten koster 3 

Spar med Osvaid. Spar medstor 

pmpdl .................... 7/8 

Sparmed0Svald.-ing 

i fisket: 

Viogbelgeenergikanutnyt- 

. tes? ...................... 9 

cpar 

- 

med Osvaid. 

Mgldrivstdf--et ....... 10 

Islenangeneviservf3i:Sparer 

drivstoffmeddriwMm& .. 10 

-wffdr 

Mmkejod. Svein 

Mange skjær i sjem for sildeekcporten:NorgemB*for 

videreekspansjon. 

Interyu med stabs&&ær 

SveinMunkejord ........... 2 

Jensen. Ingebjag 

salse p& den spanske marknaden. 

Handelsattadie Knul 

Mugaas ser optimistisk p& framtida 

..................... 3 

Jensen. Ingebjerg 

Spansk imporlpoliikk @elegg 

fiskmarknaden. 

Representant for spanske fiskeimporterer 

kritiserar eiga regjering 

.................... 3 

Olsen. Svein Ottar 

Sentrale ebmnter i et kvalitetssystem 

for norsk fiskerinafing 

.................... 3 

-Silda er kommet*. NB skai forbrukerne 

fanges i Norges 

stmte kampanje for fisk .... 3 

Jebie. Einar 

Imlandsmarknaden er 

!3værl intems3ant. 

hitervjumedEinar Jetne..... 6 

ny rapport^-- 

Oppdrettsfickvil~t&for75% 

avekiingenframtil1994 .... 6 


Innholdsfortegnelse 

januar - juni 1985 

p& 

- Side Nr. 

Wilhehisen, Svene Chr. 

Med 

USA-raid .................. 9 

storsilt britisk PRoffensiv for 

83 fisk ....................... 10 

Velvilje fra myndighetene har gin 

storaktivitet 

hiwimm 

85 forfidt ................... 10 

101 Bnosk oppdrwsqeaii: *Lo- 

OktoNorWay. ............. 10 

268 

F m 

In-u med Munkejord. Svein. 

325 Mangeskjærisjemforsildeeksporten:NorgemB~for 

359 videreekspanspn .......... 2 

=Sida er kommet*. N& skal for- 

360 kukernefangesiNorges 

smstekampanjeforfisk .... 3 

Laddeleiting i k 

Sida skapte problem for fiskel 

Iversen. Svein A. 

4 

57 

Brsiiifj0rdene.A~ ... 

ogOddvarDahl ............ 4 

Proteiner til Mosambique. An- 

Spskanreddetusener ...... 5 

Taskekrabben (Cancer Paqurus): 

Biokgi og ubiyttelse. Fra 

La Peche Mantime av Sami 

Wakiii .................... 5 

0stwsogestersdSd0ng ....... 5 

Jensen. Ingebjarg 

Medan spanske og portugisis- 

87 ke arbeidslause sirir om tangsankinga: 

Kamp om teknologien inn i 

algeindusbien ............. 718 

Stryking av kveite pA Akvakulturstasjonen 

~ Austevoll ...... 718 

89 Nytt h@ for oppdrett av reker i 

Frankrike. 

Fra La Peche Maritime (oktober 

1984) av Sami Wakili .... 718 

91 *-Norges mMskatiag krev: 

103 

Heile kystflaten med i fisket 

eiternorskv&gytendesiM ... 9 

Sildenæringa i framtiden: 

Et lenncomt oppmalingsfiske 

med fangstkapasitet 

........................ 10 

225 Øst-, Hans KiiSaan 

230 

tiviken 8konomi betydning 

har drivgamfiske etter laks for 

fskeme ................... 10 

Side Nr. 

Mindre fiske gir mer stabil torskebestand 

................. 10 

321 Hamre. Johs. 

Godvekstisildebestandeni 

355 Barentshavet. Av ... og Are 

Dommasnes. ToMrapport fra 

f.f.G.O.Sars .............. 11 

Krill.kriil, krill ................. 12 

357 

365 

Fuigrbnaoder 

RingmtMten med inntektsvW 

p& 200 milli, men gryende 

optimisme for framWa ...... 1 

Østereng, Hans Kristian 

Hvilken 8konomisk betydning 

57 hardrivgamfiskeetierlaksfor 

fiskerne ................... 10 

Trskadenenas &mate: 

103 Framtidastdiererfbksibei..13 

137 Nyeaveiienngssystemerforfisk 2 

Olsen. Svein Ottar 

171 !%Mrale elementer i ei kali- 

tetsystem for norsk fiskeri- 

&ng .................... 3 

Emballasjen avcljarende: 

176 -Mig arret irister ingenn ... 5 

181 Wilheimcen, Sverre Chr. 

Med Austevollsiaksen p& 

USA-raid .................. 9 

Iskjeling av sammeriodde ...... 10 

269 W-zo~logi 

Taskekrabben (Cancer Pa- 

272 qurus): 

Bilogi og utnyttelse. Fra La 

Peche Maritime av Sami Wakili 

................... 5 

273 Fiskeribiolog Else Torstensen i 

Wevigen: 

Setter brislingens gytevaner 

319 under lupen ............... 9 

Ringdal, Ole 

Seien - et viktg næringsstoff 

blaksefisk. Av ... og KAre 

................. 

349 Julshamn 9 

Skalldyrenes kj0nnslw avslerer 

nekkelen til akt produksjon ... 10 

Rubik's Cube: Rekornbinante 

351 gener, pravercmfisk m.m. ... 13

Nr. 

-skekvoar 

Kvoteavtaler 1 s ............ 2 

Mindre fiske gir mer stabil torskebestand 

................. 10 

Hamre, Johs. 

God vekst i siidebestanden i 

Barentshavet. Av ... og Are 

Dommasnes. Toktrapport fra 

ff.G.O.Sars .............. 11 

Tralerede~W~es &-e: 

Reguleringer og kvoter og& i 

framtida ................... 13 

Fwelndwtrl 

Foredrag av Hansen, Terje. 

Sildenæringen samlet til -ett 

rike-? Realii om 2 Ar? ..... 2 

Foredrag av Munkejord. Svein. 

tilskudd - godt 

grunnlag for samarbeid ..... 6 

Utvikling av nye farseprodukter 

vedml .................. 6 

F I i Mehamn styrt av kvinner 

....................... 9 

nskemelindustnen mot lysere tider 

....................... 9 

lsk@rg av sommeriodde ...... 10 

Surimi - hva er nA det? ........ 1 1 

Norsildrnei. 

SiIdemjaInæringa foran store 

uffordringer ................ 12 

Foredrag av Borthen, .hargen. 

Stnikturanalyse for siklem@næringa 

under arbeid: Moddl 

gir i0pende vurdering av næringa 

..................... 12 

Krill, krill, krill ................. 12 

Fiskcogpdrett 

@konomistyring mangelvare i 

oppdrettsnæringen . ..... 5 

Foredrag av Salomon, Robert. 

Det har gAll bra pA KBrstta . 6 

Ny rapport om fiskemarkedet. 

Oppdrettsfisk vil sta for 75% 

av 8kningen fram til 1994 .... 6 

Fiskeriminister Thor Listau om 

den nye oppdrettsloven: En 

kompromisslecning ......... 718 

Oppdretisnæringa fAr sin egen 

avisstasjon: 

Kyrksæterera det beste alternativet 

.................... 718 

h e t i Fiskeoppdretternes 

Saisslas: 

Saislaget kjqer ikkje aksjar i 

Havbruksfondet ............ 7/8 

Stryking av kveite pA Akvakulturstasjonen 

p& Austevoll ...... 718 

S i Nr. 

46 

Nytt h& for oppdrett av reker i 

Frankrike. 

Fra La Peche Mariiime (okia- 

371 ber 1984) av Sami Wakili .... 7/8 

Kvinnene ved Fiskeridirektoratets 

akvakulturstasjon pa 

Austevoll: I mindretall, men 

ful# ut akseptert av mannen . . 9 

383 Wilhelmsen, Sverre Chr. 

Med Austevollslaksen p6 

USA-raid .................. 9 

461 Dersom innstillinga om ~Akvakultur 

i Noregn vert fyigi opp: 

Em garanti for ei positiv utvikling 

i akvakulturnæringa ..... 10 

Skalldyrenes kjmnsliv avskwer 

Melenlilektproduksjon ... 10 

Briiisk oppdrettsspesiaiist: -La- 

53 oktoNorway- ............. 10 

Kronprins Harald p6 Austevoll . . 1 1 

Professor Dag Mler om ah- 

223 kuliurforskningen: 

W q samordning kan fm CI 

........ 

226 uheldig konkurranse 12 

Fiskeoppdrettere d r seg 

315 sammen .................. 13 

328 

367 

387 

--Norge 

RingnoWaten med inntektsvikt 

41 9 @ 200 millioner, med gryende 

optimisme for framtida ...... l 

Focedrag av Sætersdal, Gunnar. 

Lovende framtidsprogrmer 

formangenorskefiskeri ..... 2 

421 

436 

Recc~r~o~kten 1985 ....... 4 

Fiskeriutdanning - tema ....... 5 

Foredrag av Sandberg, Audun. 

Omstillingspres i fiskerishek 

-myter og realiteter ........ 6 

Eriksen. Sgbpm. 

173 Leteomrader som sukkerbiter 

for opinionen .............. 6 

209 Foredrag av Sagdahl. Qmn. 

Innflytelsesfotttold og strate 

gisk styring på oljepolitikken i 

230 nord .................... 

Foredrag av Hersoug, Bjem. 

Konsekvensanaipr gir bedre 

6 

262 styring .................. 6 

263 

Er det mulig B la være bygge ut 

drivverdige funn? ........... 6 

Foredrag av Eliassen, Jens-Erik. 

Mange usikre faktorer i den 

framtidige rhtoffcihiasjonen 6 

Fiskets Gang 75 Ar 

Ringdal, Ole. 

.......... 7i8 

264 Seien - et viktig næringsstoff 

for lakseiisk. Av ... og Kgre 

272 Julshamn ................. 9 


Side Nr. Side 

273 

Veivilje fra myndighetene har gitt 

stor aktivitet. 

hwte i Opplysningsutvalget 

for Fisk ................... 10 

Hamre, Johs. 

God vekst i sildebestanden i 


Dommasnes. Toktrapport fra 

357 

f.f.G.O.Sars .............. 11 383 

321 

TrAlredeneneS drsmete: Optimisme 

blant rederne ........ 13 

Tr&rederienes Arcmete: Framti- 

459 

das trb er fleksibel ........ 13 

Tr&rederienes brwte: Regule- 

4 

347 ringer og kvoter og& i framti- 

353 

da ........................ 13 

DMg vær - liie fisk. Toklrapport 

461 

fra-G.O.Sarsm ............ 13 467 

365 

395 

Generalforsamling i Lofoten FiskeriselskapNS 

............ 13 471 

Grillet fisk smaker best ........ 13 475 

437 flakerier i andre knd 

Jensen. Ing- 

469 Norske fisk-r ber 

satse pA den spanske mark- 

naden. Handelsattache Knut 

Mugaas ser optimistisk pA ba- 

mWa ..................... 3 

- Jensen, lngeblerg 

Spansk importpolitikk Byde- 

legg fiskemarknaden. Repre- 

9 sentant for spanske fis- 

keimportrmr kriiiserar eiga re- 

. . 

genng .................... 3 

55 Proteiner til Mosambique. An- 

119 *kanreddetusener ...... 5 

155 Jensen, Ing- 

Spansk havforskning star i stam- 

pe. DArleg samkqming av pro- 

206 sjekta, skrikande mangel pA 

stillingar .................. 7/8 

Jensen. lngebJ0rg 

Medan spanske og portugisis- 

ke arbeidslause strir om tang- 

sankinga: Kamp om teknologi- 

en inn i algandustrien 718 

213 Nytt hdp for oppdrett av reker i 

Frankrike. Fra La Peche Mari- 

time (oktober 1984) av Sami 

216 Wakili .................. 718 

Storstilt britisk PR-offensiv for 

218 fisk ...................... 10 

Hamre, Johs 

God vekst i siidebestanden i 


Dommasnes. Td

Siskets Gang 

Nr. S i Nr. Side Nr. Side 

Danmark - utviklingsprogram for 

fiskerinahnga ............. 1 1 

n-krg 

389 (~okto~~~ikt 1985). Tokt i 1985. 

Er det mulig d la være d bygge ut 

dmerdige funn? ........... 6 218 

Stikkord: ProdukMvikling, rasjonaliseringog 

effe-ng .. l l 391 

Fiskeridirektoratets havfornkningsinstiiutt.. 

............. 1 

Oljevirksomheten p& Nordland Il, 

15 kattlegging av fisk-e- 

HavforskningsinsaiMtet forbedrer 

evnen til d finne fisk: 

ten ....................... 7i8 278 

Tetie propellhull gir bedre ek- 

---bl kocegistrering .............. 6 229 Tabiokgi gcnerdt 

-- 

Intewju med B@bæk, Kati Jensen. hwbj0Q 

BMV Maskin AIS tar konsekven- 

Vibydkratererikke Spansk havforskning st& i 

sen av dMigere olje: 

-Stei-~w .......... 9 304 stampe. D&iqsamkeyringav 

Riende utvikling av tungoljeprosjekta, 

skrikande mangel 

motoren .................. 3 

p&stiilingar ................ 7/8 265 Foilpropellen redder drivstoffe 

Biotekndogi er prioritert for- 

konornien. Kbkketm pA 

skningsomdde ............ 7i8 275 *slminlinjet vinge* og m- 

Norges Fiskarkvinnelag arbeider 

raft ....................... 3 

forbedrekarpA~en ...... 9 309 

TdlredeneneS hwte: Opiimisme blant rederne .... 13 459 

Kvinner i fiskerinæringen 

Kvinner kan - og& i fiskerim 

Foredrag av Calomon, Robert 

DethargdttbrapAKAmb ... 6 

Teknologidagene i Nord-Norge: b 

Tr&lrederienes &rsmm ringa.Ternanummer ........ 

Framtidas W r er Mcsibel . . 13 460 Gemardt. Sin 

9 303 Et Mig teknologisk hqdepunkt 

for landsdelen ........ 6 

Tdlrederienes hwte: Reguleringer og kvoter ogsi3 

ifrarntida .................. 13 461 

Kvinnenesog kvinma&em& 

betydning i fiskerinæring og 

fiskeridistrikter ............. 9 305 

Systematisk dieanalyse som 

leddiforebyggendemaskinvedlikehokl 

................ 10 

Norges Fmnnelag arbeider 

Fin sjanse for norske verft: SerforbedrekarpAkysien 

...... 9 309 Ametika velger norsk- 

-i--'mming 

Kvimiene ved Fiskeridirektora- 

pmjektette fiskdter ...... 11 386 

Foredrag av Sagdahl, Bjem 

te& akvakuiaiq pA 

Innffytelsesfomdd og strate- 

Austevoll: I mindretail. men 

gisk stynng p& oljepolitikken i 

nord ...................... 6 

Fderiminister Thor Listau om 

213 

fullt ut akseptert av mannen . . 

F m i Mehamn styrt av kvinner 

....................... 

Ny generasjon redningsdmyler 

vil komme ................. 3 99 I 

den nye oppdrettsloven: En 

kompromisslesning ......... 7i8 262 

Jenter mer -e? 

(Lederstillinger i fiskerinæringen) 

...................... 

Redni 

,=*& 

t: Topp bered- 

...... 7/8 276 

-i 

Fondet for fiskeleiting og forsek: 

Meir til ml- mindre totalt ... 1 

Foredrag av Listau. Thor 

Li'tOmmcngt 

Drivgarnsfiske skal vurderast . . 2 

Mulig d fornye fiskefldten ...... 2 

Nybygg til Havforskningsinstituttet 

.................. 2 

54 

56 ,- 

61 

5 

L8nsemda i fiskerinæringa: 

Ikkje noko -sesam sesam* 

-Oppdrettinord-85- ......... 2 

Skalldyri Troms0 ............. 3 

65 

84 

som kan bysa problema .... 2 

50 dr med Kdre Rene NS ...... 3 95 

Foredrag av Grmnevet, Leiv 

Omsetningen av oppdrettsfisk 

Redusert hsemd svekkjer lo- 

1984 ..................... 3 95 

kale fiskerimilje ............ 4 

Redningsselskapet med fortsatt 

Økonomistynng mangelvare i 

tro p& foreningslivet ......... 3 97 

oppdrettsnæringen ......... 5 

Spis mer sild. for: ............. 3 104 

Foredrag av Munkejord, Svein 

Offentlige tilskudd - godt 

grunnlag for samarbeid ..... 6 

Foredrag av Jetne, Einar 

Oppdrettsmesse p& Island ..... 4 

Utvidet studietilbud ved NDH- 

-fr& hesten ............ 4 

Aksjon i gang for A samle penger 

144 

156 

Innanlandsmarknaden er 

til restaurering av KNM -HITsvært 

interessant ........... 6 

RA- ...................... 6 210 

Sildenæringa i framtiden: Et 

Laksesesong i Irland .......... 6 21 7 

h m t oppmalingsfiske 

OljeiFisk-fondet .............. 6 222 

med begrenset fangstkapacitet 

........................ 10 

Østereng. Hans Kristian 

Oppdretterne bidrar med to millioner 

kroner til -Frisk Fisk= ... 7i8 270 i 

Illustrert norsk skipslii ....... 7/8 277 - 

Hvilken 8kmisk betydning 

Oljevirksomhet pA Nordland Il. 

har drivgarnsfiske etter laks 

Kartlegging av fiskerifor 

fiskerne ................ 10 

ten ....................... 7/8 278 

508 F.G. nr. 14, uke 30, 1985 

a- 

l l Nord-Norge og olje: Forbann- 

else eller velsignelse? Semi- 

nar. Temanr. .............. 

Foredrag av Seierstad. StBle 

59 Nye oljepbber i nord - tilvekst 

eller rasering .............. 

Foredrag av Nilsson, Jan Evert 

140 Maksimalt 18.000 oljejobber i 

nord ...................... 

173 Er pengene eller jobbene det 

viktigste? ................. 

Foredrag av Sandberg. Audun 

223 Omstillingspress i fiskeristrek 

- myter og realiteter ........ 

Eriksen, Sigbpn 

225 Leteområder som sukkerbiter 

for opinionen .............. 

Foredrag av Sagdahl, Bjm 

Innflyteisesforhoid og strate 

349 gisk stynng pA djepdikken i 

nord ...................... 

Foredrag av Hersoug, Bjtm 

Konsekvensanalyser gir bedre 

351 stynng ....................

Nr. Side 

Nr. S i 

Nybygg. m og salg 

av fiskefarbyer over 25 brt. .. 718 

Dlhidler ................... 718 

Forskni om kvinner i fiskerinæringen 

................. 9 

Kort om FiFls kvinnelige forske 

re ........................ 9 

Svenskene spiser mye Frionor- 

Utleisel av viktige fisk- og 

S82 -wo---pB 

286 m: 

Januar-r l984 ......... 1 

310 Januar-november l984 ....... 5 

Januar-desember l984 ....... 9 

314 Januar 1985 ................. 10 

23 

195 

343 

375 

fisk ....................... 9 320 

4 vil Mi fisketirad i Washington1 

Ottawa ................... 9 320 

W-midk ................... 9 323 

EF-rapport om sikkerheten til 

s@s ...................... l0 361 

Systemaask oljeanalyse som 

J-meldingar 

i Fiskets Gang 1985 

W i forebyggende maskinvediii 

................ 10 

UividetkomdemneringstiIskott 11 

Nye faggrupper i NFFR ........ 1 1 

100 mill. i eksira liWii&~ ... 11 

sldemjelmarkedet ........... 11 

Dansk- .......... 11 

Reguienngs* ............. 11 

369 

387 

388 

393 

396 

397 

397 

J. 217i84 Rapportering for norske fartey i 

fiskevemonen ved Svalbard. 

J. 235/84 Retningslinjer for bruk av midler 

over strdit8avlaM mellom 

staten og Norges Fiskarlag til 

tiltak for efteldMsering. 

J. 236184 Endring i forskMler om reket& 

tiske. Stenging av kystfiskestrekningen 

Veskdh+Rolvsuy. 

J. 237/84 Endring av fwslaiff av 22. oictober 

1984 om regulering av fisket 

elter sild i No&@n i 1984. 

Tabalkr 

J. 23/84 Endringer i forskrift 13. des- 

VerdiavuMaadaviiskog 

ember 1984 nr. 1824 om fiske 

w-. scltangst- 

etter torsk nord for W n-b. med 

og hva~uktet: konvenspndle reiskap og med 

Januar-novemberl984 ....... 4 142 

slike reskap i kombinasjon med 

Januar-desemberl984 ....... 4 142 ba. (Torskereguleringsfors- 

Januar1985 ................. 6 228 laiftene). 

Janwr-fekuar l 985 ......... - 

J. 239184 ForskriRer om regulering av re- 

Januar-rnars 1985 ........... 10 358 

kefisket i 1985. 

J. 240/84 Foduiftw om rek-. 

Stenghg av 

havet. 

i Barents- 

J. 241184 Norsk fiske ved Fæmyene i 

1985. 

J. 242184 Midlertidig forskrift om bifangst 

ved fiske etter ny-l i EF-sona 

- -ogav 

det noidra fisket: 

1984, og 

jan.-d

og Hemne kommune i W- 

Trmdekg. 

J. 8/85 Forskrift om regulering av fisket 

etter norsk v-yiende sild i 

1985. Agnsiidfiske. Bifangst. 

J. 9/85 Forskrifter for utwelse og kon- 

troll av fisket etter norsk VW- 

ende sild i 1985. 

J. 1 W Kvoteavtalen for 1985 melkm 

Norge og Det Europeiske Felles- 

skap. 

J. 11/85 Endring i forskrifter av 6. april 

1982 om maskevidde, bifangsl 

og minstema m.m. i caitvannsiiske. 

J. 12/85 Forskrift om regulering av rekefisket 

ved Vest- og Aust- 

Grenaland i 1985. 

J. id5 Bestemmelser om maskevidde. 

(Jfr. minstema, bifangster m.v. i EF- 

J. 4/84. sonen. 

191184 og 

242184) 

J. 14/85 Endring i forskrifter om reketraltiske. 

bing av felt pB kystsireknnigen 

Vestden-Rdvsey. 

J. 1 s Registreing av fiske i NAFOomradet 

og i kanadiske sone i 


J. 16/85 Om bruken av norsk vargytende 

sild i 1985. 

J. 17/85 Endring i forskrifter om reketdlfiske. 

bing av fedt pB kyststrekningen 

Vester&ewWvsq. 

J. 18/85 Endring i forskrifier av 6. aptil 

(Jfr. 1 1/85)1982 om maskevidde, bifangst 

og minstem~l m.m. i sakvannsfiske. 

J. 19/85 Forskrift om regulering av vinterloddefisket 

i Barentshavet 1985. 

J. 20i85 Forskrift om regulering av fiskeredskaper. 

J. 21/85 Midlertidige forskrifter 28. april 

1978 om tildeling av tillatelse til B 

drive fiske med tral. 

J. m85 Forskrifter om reketrgifiske. 

Stengte rekefelt pA kyststrekningen 

VesterAle+Rohrcey. 

J. 23/85 Regulering av rekefisket ved 

Vest-Grmland i 1985. 

J. 24/85 Forskrift om regulering av notiiskct 

etter sei mr for 62" 11,2' 

n.br. i 1985 

J. 25/85 Om gjznnomfrxing av den gene- 

(Jfr. reile kondemneringcordning for 

J. 226184) fiskefigten. 

J. 26/65 Endring i forskrifter om reketrAlfiske. 

Stengte felt pA kyststrekningen 

VesteNen-Rdv~. 

J. 27/85 Forskrifter for oppbevaring og 

behandling av sild og makrell 

ombord i fiskefartqer. 

J. 28185 Forskrift om fangst av sel i Vesterisen 

og Østisen i 1985. 


Miilertidi forskrift om fredning 

av sei pa norskekysten. 

Forskrift om fiske med snurrevad 

i~ogRomsdaliyikeinnenfor 

4-mils grensen i den Wen som 

oppsynet er satt. 

Forckrift om endring av forskrift 

av21. desmber1984om regu- 

iering av fisket etter sild i Nord- 

sjmn i 1985. 

Forskrift av 8.2. 1985 om tilskott 

til A trekke tdbre over 250 brt ut 

av konsesjoncpliktig fiske. 

Endring i forskrifter om reketra- 

ficke. Stengte felt p& kystshek- 

ningen Vesteral-. 

Forskriit om tilsynsmenn og ut- 

vaig. 

Forskrift om endring i forskrift av 

21. desember 1984 om reguk- 

ing av vinterioddefisket i Ba- 

rentshavet i 1965. 

Forskrift om regulering av kolmu- 

lefisket i f ærm fisketisone i 


Forskrift om tilskott til abidmii 

Ijeinvesteringer i fiskeflh. 

Fastsatt av Fisk~emm- 

tet 4. marr 1985. 

Endring i for&ifter om reketrAi- 

iiske. Stengte felt p& kysistrek- 

ningen Vesteril&Roivs@y. 

Endring i forckrift av 21. desem- 

ber 1984 nr. 2162 om fiske etter 

torsk nord for 62" n.br. i 1985 

med konvensjonelle reiskapar, 

med slike reiskapar i kombina 

sjon med trål og bifangst av torsk 

ved anna fiske m.m. Forskere- 

guleringsfonkrifta). 

Endring i forskrift om regulering 

av tdifiske etter torsk nord for 

62" n.br. i 1985. 

Forskrift om merking av fiskered- 

skap. 

Endnng i forskrifter om reketrål- 

fiske. Stengte feit pi% kyststrek- 

ningen VesterZilertRolvcey. 

Forskrifter for tilskott til drift av 

lineegnesentraler i 1985. 

Forskrifter om reketralfiske. Ap- 

ning av felt i Varangerfiordev. 

Endring i forskrift av 2. januar 

1985 om regulering av rekefisket 

ved vest- og aust-Grenland i 


Registrering for fiske etter ha- 

brann i kanadisk sone i 1985. 

Forcknfter om regulering av 

fangst v@kval 1985. 

Endring i forskrift om reketrAlfis- 

ke. Stengte felt pA kyststreknin- 

gen VesterAktHMwy. 

For&ifter om regulering av fis- 


ket etter norsk vargytende sikl i 

1985. Ringnotflhn. 

J. 51/85 Endring i forskrifter om reket& 

fiske. Stenging av felt i Varan- 

gerfprden. 

J. 54185 Forskrifter om gjennomfemig, 

k~ntroll og fangchitstyr for VA- 

geicvatfangsten i 1985. 

J. 55/85 Endring i forskrifter om rekeb4I- 

fiske. Stenging av Varanger- 

riordm. 

J. 56/85 Forskrift om fiske med snurevad 

i Sogn og Fmane fylke innenfor 

+mils grensen. 

J. 57/85 Fredningstiden for hummer. 

J. 58/85 Endring i foduifter om rekeldk 

fiske. bing av omW i Ba- 

renbhavet. 

J. 59/85 Forskrift om tiltak for bevaring av 

ungfisk. 

J. 60185 Forskrift for refusjon av forsik- 

I 

.i. 

ringsutgifter for fisk- - K 'm 

i I 


J. 61/85 Forskrift om fiske med snurrevad 

L 

i M m og Romsdal fylke innimfor 

1,


J. 75/85 

for 65" OO'n. br. og lodde, kolmule og polartorsk (indusiritr&ltillatelse). 

Tillatelsen gjelder ikke for tralfiske etter vassild i omraet 

Midlertidige forskrifter 28. april 1978 Om 

nord for 6F n.br. 

4) Tillatelse begrenset til h&ling etter kolmule i omradene vest av 

tildeling av tillatelse til å drive fiske med O-meridianen og ost av O-mendianen nord for 62" n.br. samt 

trål. 

tralhske etter lodde og polartorsk (IoddetrCiltillatelse). 

5) Tillatelse til a drive tralfiske etter vassild (argentina silus) i 

omredet nord for 62" 00' n.br. og syd for en linje trukket mellom 

Ved kgl. res. av 19. april 1985 er det i medhold av 5 1. 4. i lov Myken Fyr og posisjon 67 30' n.br. 09" 19' 0.1. (vassikltrANllatav 

20.4. 1951 om fiske med tral gjort fslgende endring i ovenfor else). 

nevnte forskrifter: (J. 21/85). 

Andre begrensninger enn de som er nevnt i punktene 1-5 kan ogsf~ 

foretas. 

5 4 annet ledd oppheves: 

9 3 

Il 

mlarteyer 

Disse forskrifter trer i kraft straks. Fra samme Wsroin skai 9 4 lyde: Tiilatelse til B drive fiske med tra eiter punkt 1 (ubegrenset 

traltillateise) kan gis til fartnyer under 60 br.reg. tonn eller 70 fot. 

FaMwdke. 

Det skal ikke gis nye tillatelser til trMske med fartmy med anlegg for 

Mberedning og frysing av vesentlige deler av fangsten om bord. 

HeWer ikke tillatelse til ombygging som eker kapasileten av slikt 

faitey skal gis. 

1 ) Tillatelse uten omrtldebegrensntng og omfattende alle fiskearter 

unntait reker og vassild nord for 62" n.br. (ubegrenset tdliillat- 

-1. 

2) Tillateise til B drive tdHiske unntatt etter industrifffk (kolmule, 

tobis og m.v.) I Nor-n innenfor mr&&? sct av 

Oimidianen og syd for 64" n.br. (torsketillatelse). Tillatelsen 

omfatier heller ikke idHiske eiter vassild i omddei nord far 62" 

n.k. 

3) Tillatelse til B drive M ske eiier inducbifisk (ayep8i1, tobis m.v.) 

syd iur 64" 00' n.br.. sei, hyse, torsk, hviiting m-v. i omr&et syd 

å 4 

Fabrud

kolmule. tobis og a/epHI, kan gis tillatelse til B drive fiske med ldi 

etter g 2 punkt 2 (torsketrAltillatelse) n& det ansees forsvadig av 

hensyn til ressursgrunnlaget. Ved tildeling av slik tillatelse til farby 

av denne st0rrelse skai det tillegges vekt i hvilken utstrekning 

krbyet er egnet til B drive annet fiske enn Mske. Dersom fari0yet 

er bygget og utnistet slik at det vesentlig er egnet til d drive fiske 

med tra. skal det undergis like streng vurdering som farteyer 

omhandlet i 6. 

Tillatelse til B drive Mske med slikt fartny som nevnt i farste ledd 

skal fortrinnsvis gis til aktive fiskere. 

Det kan n& vilkhnes ferste ledd for nytildeling ikke fordi, gis tillatelse for utskifting til nybygg eller annet fattrdy, dersom 

utskifongen ikke representerer en nevneverdig kapasit- i 

tralficket. Slik tildeling skai gis etter en d i behovsvurdering. 

Fersie ledd i 6 far tilsvarende anvendeise ved tildeling av 

tillatelse til ny eier for fortsait drift med som er i triilfisket. 

I særlge tilielle dr vedkommende har begrensede dnttcmuligheter 

kan tillatelse etter fde ledd gis som ubegrenset Wltillatelse 

etter 2 punkt 1. 

Bestemmelsen om starrelsesgrensen i fde ledd kan i saerlii 

tiifeiie fravikes for faiteyer som ved ikrafttredelsen av disse 

forskrifter er i driit i torskefisket med andre redskaper enn W og 

hvor forhoidem ellers taler for det. 

Ved tildeling av tillatelse etter denne paragraf kan det celtes som 

vilW at det ved kvoteregulering i medhold av 10 i lov av 16. juni 

1972 om regulering av deitakelsen i fisket vil kunne bli fastsait en 

begrenset kvote. 

§ 8 

TMlattelse for indust&MWm og konsumlnske i omrildm8 syd ivr 

65" n.&. 

riilatelse etter g 2 punkt 3 (induWitrMllatelse) skal ikke gis til 

over 300 br.reg. tonn. Unntak fra denne besmmeb kan 

gjares for ombygging elleilog pAbygging av shelterdekk 

Tillateise eiter § 2 punkt 3 kan gis for utskiftning for nybygg eller 

arniet fa*. Slik tillaelse kan ogs& gis til ny eier for fortsatt drift 

med fartcay som er i industrifiske. 

Det skal ikke gis nye indusiriiraitillateker som -erer en 

ekspanspn av indWrMifMe med mindre det foreligger særlige 

grunner. Slike grunner kan være: 

1) som ledd i fornyelsen av flaten. 

2) særlige diriktspdiske grunner. 

Tillatelse etter 2 punkt 3 kan og& gis ved werfming av et aktivt lga5: 

farby fra et annet norsk fiske. nBr en slik overfering ikke vil 

Fiskeridirektmen kan i særlige tilfelle dipensere fra besiemmel- 

sen i fmte ledd. 

5 10 

Samlet wrdering av sknader om nybygg og utskifbiing. 

Ndr presset pA ressursene eller presset p& krediinstitusjoner tilsier 

det. kan Fiskeridepartementet beslutte d stille saknader i bero og 

foreta en samlet vurdering av s0knadene en eller flere ganger i &et. 

Q 11 

Inndragning av Wllatelse. 

Tillatelsen kan inndras dersom den i bpt av et sammenhengende 

tidsrom av 2 dr ikke er benyttet N& den er benyttet i begrenset 

utsirekning. kan inndragningen avgrenses slik at konsesjonæren 

behoider en begrenset adgang til tditkke. 

§ 12 

m* 

Fiskeridirektoren bemyndiges til B gi tillatelse for fiske med trAl med 

faft0yer pA 60 br.reg. tonn eller 70 fot lengste lengde eller mindre. 

Videre bemyndiges Fiskeridirektmen til d gi slik begrenset tilla tel^ 

som nevnt i 5 2 punkt 4. Fiskeridepartementet gis myndighet til 

fastsette forskniter for den myndighet Fiskeridirektaren skai ui0ve i 

medhold av dette ledd. 

§ 13 

Disse forskrifter irer i krait straks. 

J. n185 

(J. 74/85 utgår) 

Endring i forskrifter om reketrålfiske. 

Stengte felt på kyststrekningen Vesterå- 

len - Rolvsay. 

Fiskeridirekimen har den 31. mai 1985 med hjemmel i FiskWidepW- 

tementets forskrifter av 7. mai om tiltak for bevaring av ungfisk 

foretatt -ende endring i Fiskeridireki@fens forskrifter av 8. ft?bniar 

representere en *ing i det totale norske fiske. Ved en slik 

overfming skal det stilles strenge krav til farlqets standard. 

Fwet b dledes b1.a. være utrustet for B kunne drive konsumfiske 

i kombinasjon med industritrBHiske. 

Farbyer med tillatelse etter 3 2 punkt 3 gis ikke kvote av 

I 

5 nr. * OpPheveS. 

5 nr. 37 4. og 6 blir ny nr- 2, 37 og 5. 

Q 1 nr. 3 skal lyde: 

I Nordreisa og ~vmngen begrenset av en rett linje mellom 

mk-arktisk torsk. felgende posisjoner: 

§ 9 

T&llatelce for tiske eiier v-MM 

Dersom ressurssituasjonen tilsier det. kan tillatelse etter 5 2 punkt 5 

(vassiWllatelse) gis til farby under 250 &.reg. tonn og 110 fot. 

Slik tillatelse gis i henhoici til en fylkesvis fordeling fastsait av 

Endringen trer i kraft straks. 

Il 

Fiskeridepartementet. 

Ved tildelingen skal det legges vekt pA fart0yenes altemative 

driftsmuligheter. 

Uten henmn til bestemmelcene i mende ledd kan tillatelse 

Etter dette har foddtene felgende ordlyd: 

Det er foi.budt &fiske etter reker med W innenfor 12-milsgienserr 

i fdgende ornr&der pA kyststrekningen Vest-OkSW: 

gis til som har drevet vassildfiske til konsum norti for 62" N i 1) I vest& begremel av rette linjer melkm fdg~~de posiett 

av h 1980-1983. sjoner: 

512 F.G. nr. 14. uke 30, 1985


2. 1 Lyngen begrenset av rette linjer mellom felgende posisjoner: 

3. 1 Nordreisa og Kvænangen begrenset av en rett linje mellom 

felgende posisjoner: 

4 1 Vengsey og Kaidfjorden begrenset av en rett linje mellom 

idgende posisjoner: 

5 1 Øyfprden og Bergsfjorden begrenset av rette linjer mellom 

-ende posisjoner: 

§ 2 

D i forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridirekmens 

forskrifter av 31. desember 1984 am stenging av 

kyststrekningen Vester&en - Rdvs@y. 

§ 1 

ICES - Statistildromdde 1 stenges for rekeMske. Fofb&somr&det 

begrenses mot kysien av grunnlinjen. 

Unntatt fra forbudet i M e ledd er felgende omrader: 

1.Et amrAde pA Thor Iversenbanken som begrenses i nord av 

yttergrensen for Norges akonomiske sone og rette linjer mellom 

felgende posisjoner: 

2. Et omW pA Mehamnleira begrenset av rette linjer mellom 

fagende posisjoner: 

3. Et omrade ved Tilybanken begrenset av rette linjer mellom 

fslgende posisjoner: 

§ 2 

Disse forskrifter trer i krait l. januar 1985. 

J. 79/85 

J. 78/85 ( J. 78/85 utgår) 

(J. 72/85 utgår) 

Endring i forskrifter om reketrålfiske. 

Endring i forskrifter om reketrålfiske. Ut- Stenging av Mehamnsleira og utvidelse 

videlse av åpent område ved Tiddly- av åpent område på Thor Iversenbanken 

banken. og Tiddlybanken. 

Fiskeridirektaren har den 5. juni 1985 med hjemmel i Fiskeridepar- Fiskeridirekteren har den 14. juni 1985 med hjemmel i Fiskendepar- 

tementets forskrifter av 7. mai 1985 om tiltak for bevaring av ungfisk tementets forskrifter av 7. mai 1985 om tiltak for bevaring av ungfisk 

foretatt felgende endring i Fiskeridirektorens forskrifter av foretatt felgende endring i Fiskeridireherens forskrier av 

19. desember 1984. 19. desember 1984. 

1 

5 l. annet ledd nr. 3 skal lyde: 

Et mr&% ved Tiddlybanken begrenset av rette lin* 

fagende posispner: 

Il 

Endringen irer i kraft straks. 

Etter dette har foduiitene fdgende ordlyd: 

I 

$ 1. arvet ledd m. 2 og 3 oppheves. 

5 l, annet ladd nr. 1 skal lyde: 

Et mr& p& Thor hrersenbanken og Tiddlybanken m begrenses 

1nordavyItergrensenforNorges8lconomiesoneogrettelinjef 

melkm fagende posisjoner: 

1.N74'23' E3WW 

2. N 73" 30' E 30" 00' 

3.N73"30' EW00' 

4.N72"00' EW00' 

5. N 72" 00' E 37 00' 

6.Ni3"IS E3P00' 



Il 

Endrnigen trer i kraft straks. 

Etter &e har forskriftene fdgede ordlyd: 

5 1 

ICES-s- 1 steng es for^. 

Foibudsomddet begrenses mot kysten av grunn-. 

UMtalt fra forbudet i ferste ledd er fwgende om* 

1. Et omdde p& Thor Iversenbanken og Tilybanken m 

begrenses I nord av yttergrensen for Norges akorumiie sone 

og rette linjer mehn felgende posisjoner: 

9 2 

Disse forskrifter trer i kraft 1. januar. 

J. 80185 

(J. 69/85 utghr) 

Endring i forskrifter om reketriilfiske. b 

ning av område i Varangerfjorden. 

nskeridi har den 17. juni 1985 med hjemme) i Fiskeridepar- 

tementetsMyav7. mai 1985omtiltakforbevaringavuigiisk 

faetatt felgende endring i Fis- s e r av 

31. desember 1984: 

I 

g 1. annet ledd skal lyde: 

Unntatt fra forbudet i ferste ledd er et om& w og vesi for rette 

linjer mallom felgende posisjoner: 

Il 

Endringen trer i kraft straks. 

Etter dette har M e n e fagende ordlyd: 

§ 1 

Det er forbudt Bfiskeetter reker medtra i V- innentor 

etmrbhavgrertsetaven linjetnikketha Homeyiyrogremnsende 

esi langs 70" 23' n.br. til SovjeQs sone og videre langs grefisen mot 

Covjet til Grense Jekobsehr. 

Unntait fra forbundet i fwste ledd er et mr& ser og vest for 

rette lmjer rnelkm fdgende posispner: 

51 4 F.G. nr. 14, uke 30, 1985 

§ 2 

Disse forskrifter trer i kraft l. januar 1985. 

J. 82/85 

(J 40185 utgår) 

Forskrift om endring i forskrift av 

21. desember 1984 nr. 21 63 om regulering 

av trålfisket etter torsk nord for 62" n.br. i 


F v har rned hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 

om sahmsfiske m.v. 5 4, den 17. juni bestemt: 

I 

I forsl

5 3 

Kvaemgulering. 

F m som er registrert etter 5 2 kan nord for 62" n.br. i 1985 ikke 

fiske mer torsk enn fciigende kvanta: 

a. Fersktisktr&e over 250 BRT og 115' 1.1. (lengste lengde) 

549 tonn mnd vekt pr. fartq 

b. RundfiysetrPilere over 400 BRT 

687 tonn mnd vekt pr. fartq 

c. !3M&dkre over 400 BRT 

687 tonn mnd vekt pr. fartey 

d. FabriWlere 

890 tonn mnd vekt pr. fartey 

Den kvoten et fattny er tildel etter denne paragraf, kan ikke 

werskrides selv om fartiayet fisker med andre redskaper enn tra. 

Fiskeridir-n kan samtykke i at et f m kvote kan fiskes av 

e 

annet fangr tilherende samme rederi eller administrasjonsenhet og 

som er tildelt kvote. 

Kvoter som er tildelt fartq som har konsesjon for reketrmske 

kan ikke overfares til annet fartq. 

Fwkeridirektwen kan &e kvoten fastsatt i fme ledd a og b for 

fartey tilherende rederi som tildeles enhetskvoter etter 5 5 a i kw om 

saitvannshke, jfr. § 4 i forskrifter av 21. desember 1984 om 

erhbkwter for ferskfisk- og rundfrysetrdlerfidten. Fiskeridirekiwen 

kan og& justere kvoter fastsatt i fmte ledd n& endring i 

deltakelsen titsier det. 

5 4 

Eksira kvote for spsieile behov. 

F-ire- kan fordeb et kvantum pA inntil 2.000 tonn torsk 

d vekt, dersom del opp* et spesielt behov for M M anlegg i 

distrikter. 

5 5 

mavfarrgstsesorigen. 

20%dlermeravden~forferskfiskn.&resomerfastsatti 

5 3a i denne foduilten skai fiskes etter l. september 1985. 

FUkeridirektoratet kan d i fra denne bestemmelsen for 

enb&tsrederi. 

§ 6 

Regulenrig av i&ke med darilare 

1. Farbeyer vten rakew-. 


BRT eller inntil 115' 1.1. og skirre farbyer som driver annet fiske i 

kombinasjon med trdffiske etter torsk og reker, kan innenfor den 

fastsatte kvoten pA 175 tonn etter % 6 og 7 i torskereguleringsfm- 

Mene av 21. desember 1984 likevel fiske inntil 100 tonn torsk rund 

vekt etter at fisket er stoppet av Fiskeridirektaren i medhdd av 5 6, 

3. ledd i sistnevnte forskrifter. Slike fartqer mer 200 BRT kan av 

Fiskeridirektmen tildeles en kvote utover 175 tonn og inntil 75 % av 

en ferMWtrAkrkvote. jfr. 5 3 i forskriften her, dersom sædii 

grunner tilsier det. Ved tildeling av slik tilleggskwte skal det legges 

vekt p8 fartayets Wliire deitakeke og alternative driftmuli~he- 

ter. samt pA de fastsatte konsesjonsvilk& for vedkommende farby. 

Slike tilleggskwter utover 175 tonn skal ikke regnes med i 

gruppekwten i 5 6 i torckeregulefingsforskriften av 21. desember 

1984. 

Fiskeridirekteren fastsetter kvotene etter punkt 1 og 2 i denne 

paragrafen. 

3. Forbud mol trMske i bestemte iidsmn. 

Fartqer som Mir tildel kvote etter denne paragraf kan ikke drive 

trmske nord for 67 n.br. i iiden fra fredag 13. desember 1985 

kl 2400 til tirsdag 31. desember 1985 kl 2400. Fiieridirekt0ren kan 

i særhige tilfelle gjtm unntak fra fotbudet i dette ledd. 

Fare som er gitt tillatelse til A drive fiske med tri% som og& 

omfatter fiske etter torsk nord for 62" n.br.. men som ikke er oIden 

kvote av torsk nord for 62" n.br., jfr. &j 2 og 8 i tr-ene av . 

28. april 1978, kan ikke dme direkte tr-e etter torsk nord for 62" 

n.br. i det tidsrom som er nevnt i foregHende ledd. 

§ 7 

~mot&dfmingogom&ningavu~fangettorsk. 

Bif-. 

Det er d fae i land eller omsette torsk som er fanget i strid 

med denne forskrift eller bestemmelser gitt i rnedhoki av forskriften. 

Likeledes er det forkidt A overzhide kvoter fastsatt i henhoid til 

denne forskrift. 

Uten hinder av forbudet i fwste ledds annet punktum kan det ved 

~eettersei,MgkveiteoguertasbifangsteravtMskmedtotait 

inritil 15 % i vekt av fargsten av sei. bl8kveite. uer og hyse i hver 

lam. Ved fiske etter flyridre nord for 73" n.&. og vest for 300 0.1. 

kan det tas biiangst av torsk med totalt inntil 25 % i vekt av fangsten 

av iiyndre i hver landing. Torsk tatt som bifangst i hysefisket 

kommer til fradrag pa farbyets torskekvote. 

F m under 150 BRT som ikke har tillateise til drive 

§ 8 

reketr&bke. jfr. rekeidiforskriftene av 29. juni 1984. k8n i 1985 

Utfy#ends-. 

fiske inntil 120 tonn torsk mnd vekt med t&. Driver slike far&ym Fiirektwen kan gi nærmere forskrifter om gjenromfering og 

og& fiske med gam. lim eller juksa, inn@ nevnte kvate i utryllnig av reglene i deme forskriften. 

totelkvotenp835Otonntorsk~ndvekteiter~6i~leringsforckriftene 

av 21. desember 1984. 

F~@150~ogderovermntil250BRTdlerimtil115'1.1. 

5 9 

ogstarehrimyersomdrivefamietfiskeikomanesjonmed -. 

tdikke, og som ildre har Miataise til B drive rekeB8lfiske. jfr. 

OwWdeb av bestmmeisef i eiier gitt i medhokl av denne 

~rifieneav29.juni1984,kanCldelesen~pAimtil 

fo~Mfbnsbaffesetter~i~53og54ilovav3.juni 

75 % av en -, jfr. 5 3a i fwsloiften her. Ved 

1983m. 40omsal(vannsliskem.v.og§ 13ibvav20.apfi71951 om 

kistsetlelseavkvatefordisseferteyerkvidettashensynM 

fiske med W. 

. ~~.tidligere~,a#emativedriffsmuligheter. 

samt de iasbat& konsespnsvil* for vdummde fart0y- 

dl


FonWetmedlovener&bidratilatoppdrettsnaeringenkanPen 

balansect utvikling og bli en Iiannsom og l i i disbi-. 

5 2 (lovens virl

g l3 (forskrifter) 

Departementet kan gi nærmere for&ribr til uffylling og gennomf-ing 

av regiene i loven, herunder om anleggenes ~Wrreh og krav 01 

fagiig kompetanse. 

Kip IV I-=, opphaving og dring av andre lovw 

5 15 (ikrafitmdelse) 

1. Loven trer i kraR fra den W Kongen bestemmer. 

Fra samme W oppheves kv av 15. mai 1981 nr. 19 om bygging 

m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og 

skalldyr. 

2. Forslvifter og vedtak fattet med hjemmel i kv av 8. juni 1973 nr. 

48 om bygging, innredning. etablering og Wideise av anlegg for 

Ideld0ngavrognogoppdrettavfisk,~ogveaakfatteti 

medhold av kv av 15. mai 1981 nr. 19 om byggii m-v. av 

anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr skal 

si& ved makt inntil de Mir endret dler opphevet. 

3. Fra bvens ikraiitreden g@ms -ende endring i andre lover: 

Lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om Oreigning av fast eigedom 5 2 

nr. 28 skal lyde: 

Fkke, fangst av &idyr, akvakultur og verksemd i samband med 

slikt, medrekna undervisning. forsking og uvikling. 

53skalIyde: 


Bifarigst- 

I penodenmed forkid mottiskeettertorsk, jfr. 5 1, erdetforbode& 

ta stane bifangster av torsk ved fiske etter andre fiskeslag em 

15 %. rekna i veki av heile fangsten om bord eller ved ladk~. 

5 14 (-ar) 

Det som foseitehg eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller 

med hjemmel i loven straffes med Mer. PA samme d e straffes 

medvirkning og forsak. 

Er overiredelsen foretatt av noen som har handlet vegne av et 

selskap dier en annen sammensluining, en sliftelse eller offenthg 

virksomhet unntati staten, kan Mestraff ilegges virksomheten som 

saden. Ved Wingen av strafi etter leddet her skal det sm%g 

leggesvekt~omoverbedelsener~ttfor Afremmevirksomhe- 56.4.W skai lyde: 

tens interesser og om virksomheten har hatt fordel av overtre- Elter at totalkvoten etter M e ledd er oppfbka kan det ved iiske 

delsen. 

etter andre fiskeslag takast 15 % bifangsl av torsk rekna i vekl av 

Iforskriftsomutferdiiimedholdavkven.kandetfastsetiesat heile fangsten i kvar landing. Denne bifagshgeh gjekl og for 

owbwkh av forMfler ikke medferer straff. 

farty som har fiska opp kvoten etter andre ledd far fisket er stoppa 

etter bed'je ledd. Bifangst av torsk som overstig 15 % skal reknast 

som ovsriiske av kvoten etter andre W. 

J. 85/85 

(J. 39/85 utgår) 

Endring i forskrift av 21. desember 1984 

nr. 2162 om fiske etter torsk nord for 62" 

n.br. i 1985 med konvensjonelle reiskapar, 

med slike reiskapar i kombinasjon med 

trål og bifangst av torsk ved anna fiske 

m.m. (TORSKEREGULERINGSFORS- 

KRIFTA). 

Fikkendepartementet har med heimel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om 

saHvarmsfiske m.v. g 4, den 20. juni 1985 fastsett: 

I 

I forslaiff av 21. desember 1984 nr. 2162 om tiske eiter torsk nord 

for 62" n.br. i 1985 med konvensjonelle wbkapw, med slike 

reskapar i kombinasjon med Ml og bifangst av torsk ved anna ikke 

m.m. (Torskereguleringsforslaifia), Mir f0igjande end- fastsett: 

5 5. 2. ledd skal lyde: 

Faity som har fiska opp maksimalkvoten etter farste ledd i denne 

paragrafen kan ved iiske etter andre iiskesiag taka 15 % bifangst av 

torsk rekna i vekt av heile fangsten i kvar landing. Bifangst av torck 

som 15 % skal reknast som overiiske av maksimalkvoten 

etter farste ledd. 

~ 1 O S k a l ~ : 

Farty som har hska opp kvoten sin etter 5 8 kan ved fiske eiter andre 

fiskaslagtaka15% bifangstavtorckreknaivektavheilefangsteni 

kvar landii. BiEangstar som oversiig 15 % skal reknasi som 

ovemskeavkvotenetter58. 

Il 

Denne endringa vert sett i verk straks. 

Etter desse endringane har forslaiftane denne ordlyd: 

K8p. I. 

Penodar med fiskesiopp og avgrensing i gammen@. 

5 1 

F&e!#qlp. 

I omriidet nord for 67 n.br. er det fotbode & Me etter torsk med 

andre reiskapar enn trAl og fuser, og A ha andre reiskapar enn niser 

st8ande i for fiske etter torsk fredag 13. desember 1985 

k1 2400 til tysdag 31. desember 1985 kl 2400. 

Reiskap som grunna uver ikkp kan dragast innan forbodstida 

etter *te ledd tek til, skal dragast .SA snart &i er etter at 

vehindringa er over. 

§ 2 

Spritiske. 

Forbodet mot fiske etter torsk i 5 1 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirek- 

&en kan eiter saknad dispensere fr8 dette forbodet. 

Utan hinder av forbodet i farcte ledd kan det likevel fiskast til eige 

konsum med stong og handsnere. Fisket m& avgrensa9 til dei 

kvanta av torsk som ghr med til-eigen husiyd sin trong for fersk fisk i 

forbodsperioden nemnde i 5 1. 

Fangst som nemnd i forste ledd kan ikkje omsetjast eller titvarkast 

for d. 

Ftske med juksa-maskin vert ikkje rekna som handSWe etter 

denne paragrafen. 

5 3 

m. 

l penoden medfotbdmotfiskeettertorsk,jfr. g 1,qdetforbodeA 

ta stmre bifangst av torsk ved iiske etter andre fiskeslag enn 15 %, 

rekna i vekt av heile fangsten om bord eiler ved landing. 

F.G. nr. 14. uke a), 1985 517

-- 

sishets Gang 

§ 4 

Ingen b& d bfuke iieire gam enn det som kan rektast dagleg. 

5 6 

K w t e f w f a r l y m e d ~ f o r r e k ~ . 

Fariy med konsesjon for trMiske etter reker, jfr. forskriffer om 

adgangen til A drive Wkke etter reker av 29. juni 1984 ikkje rneir 

enn totalt 5.500 torsk rund vekt i omdde~ nord for 62" n-k. 

KvattfartysomharkonsespnfortrMskeetterrekerkani1985 

iidpefiskemeirenn 175tonn tocskrundvektiom~nordfor62" 

n.br. 

Fskeridirekterenkanstoppefisketn&deterutreknaattotaha- 

tenetterf0rsteledderoppfiCka. 

Etterattotalkvotenetterfersteledderoppfiskakandetvedfiske 

etterandrefiskesbgtakast15%bifangstavtorskrekiaiveldav 

heile fangsten i kvar landing. Denne bifangstregelen gjeld og fw 

fariy som har fiskaopp kvoten etterandre ledd far fisket erstoppa 

eiter tredje ledd. Bifangsi av torsk som overstig 15 % skal reknast 

som overfiske av kvoten etter andre ledd. 

§ 7 

Kwteregulen'rg av farty med konsesjon b&& Rn reker&&ke og 

torsk-e. 

Reglane i 6 gjeld og for farty og som kjem inn under Q 6 punkt 2 i 

forsknner om regulering av Mffiske etter torsk nord for 62" n.br. i 

1985 av 21 desember 1984. som i tillegg til konsesjon for Mffiske 

atter reker og& har konsesjon for MHiske etter torsk. jfr. forskrifter 

m tildeling av tillatelse til I drive fiske med trIl av 28. april 1978. 

KAP. MI. 

KYIDtBiorfatfysandriv&irenmdgamog~eiterboMski~ 

kamis soner. 

9 8 

KAP. I. 

Farty som driv fiske med gam og li etter torsk, hyse, sei. kveite. 

KWmguMngavftarty~om Wareiiertorskbemnmd~ biheite. piggM. W. lange, blslangeog brosme isonenetil 

ne8erer'skaparogfartysomfiskarmedJlikerer'skaparikunhmjm andre land kan i 1985 ikk@ fiske meir enn 175 tonn torsk ruid vekt 

med rekeidi og Ory. 

med andre reiskap enn t& i norsk sone melkm 62" n.k. og 65" 

§ 5 

MaksxmaRnrote fw farty som fnskar med ktmvemjamile rejskapa. 

Kvartfartysomfiskar&rckmedandrereUkaparenntrslkan i 1985 

n.br. og i omrW nord for 65" n.br. og aust for (knenaanen. 

Med sanene til andre land er i paragrafen her og i 9 og 10 i 

denne fw&ifta meint EF-sona. fæmysk sone. islands sone og 

ikkje fiske meir enn 350 tonn torsk rund vekt i om- nord for M" 

n.br. Fatty som har konsesjon for a drive balfiske etter torsk. jfr. 

forsl

liandbrakt fisk i Noges Rgfiskiags distrikt i tiden 1/l-16i6 1985 etter innkomne sluttsedler. Tonn Mskvdtt 

F m 

fTiivirket fisk er omreanet " til 

Uke1 Uke2 l alt 

3m 10-lW6 pr. l7/6 p. 16/6 

1984 1985 

BIDmduldene er ikke med i tabellene). 

Kvanta 1985 btuki til 

Fersk F m CiI*I l-hgimg w og ?og 

lkkefor B 

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tom Tonn Tonn 

Prffsane1-nnnmark' 

Torsk ................. 931 1600 8355 12270 87 10239 1715 207 - 22 - 

Skrei ................. - - - - - 

- - - - - 

Hyse ................. 1 O 44 455 501 6 487 5 1 - 2 - 

Cei ................... 14 27 794 291 2 258 30 2 - 

&osme ............... O O 35 23 O 9 12 2 - - - 

Lange ................ - o o - - o O - - - 

Ewafge .............. - - o O - o o o - - A 

Lyr ................... - - - - - - - - - - 

- - - - - - 

Hvitong ............... - - A 

Lysing - - - - - - b ................ 

- - - 

Kreite ................ - - o o o O - - - - - 

Blmeite ............. 9 22 135 55 O 54 O - - o - 

Fwqme ............ - - o 1 O 1 - - - - - 

Div. flyndrefisk ......... - - - - - - - - - - - 

Steinbit ............... 3 7 87 38 O 32 - - - 6 - 

Uer .................. 53 25 182 230 48 160 1 - - 1 - 

............ - - 1 - - - - - - - - 

Bmifiabb .............. - - - - - - - - - 

.......... - - - - - - - - - - 

Brugde - - - A ............... 

- - - - - - 

PigghB ............... - - - - - - - - - - 

SkaWRMe .......... - - 1 2 - - - - - 2 - 

A .................... - - - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - - - - - - - - - 

Krabbe ............... - - - - - - - - - 

v 

Hummer .............. - - - - - - - - - - 

- - - - 

.............. 

................. 

sjdueps - - - - - - b 

Reke - - 9 521 11 294 

Annet og uspesifisert ... - 761 975 

Ialt .................. 1020 1727 20328 25680 

- 11 294 - - - - - 

265 21 O O 689 689 - 

408 22574 1764 212 - 722 - 

PAssone2- F e ' 

Torsk ................. 615 575 20718 27147 232 22172 4135 550 - 59 - 

Skrei ................. - - - - - - - - - 

Hyce ................. 3 3 543 363 20 304 16 24 - - - 

Sei ................... 146 168 1193 1099 4 570 518 3 - 3 - 

Brosme ............... O 6 137 118 3 2 103 10 - - - 

Lange ................ - - 3 2 - - 2 o - - 

Buange .............. - - 1 1 - - 1 - - - - 

Lyr ................... - - o - - - - - - - 

A Hvitong ............... - - - - - - - - - 

Lysng ................ - - - - - - - - - - - 

b A Kveite ................ - o O 4 3 2 1 - 

Ww&e ............. O 1 8 4 O 3 - - - - - 

- 

- - 

Redspette ............ - - 11 24 6 18 - - - - 

Div.Ryndrefisk - - - o o - - - - - 

......... 

Steinbit ............... 2 4 169 62 1 61 - - - O - 

v Uer .................. 10 23 427 441 301 140 O - 

- - - - - A 

A 

Rognkjeks ............ - - o - 

- 

Breinabb .............. - o O o O O - - - - - 

Makreilsterje .......... - - - - - - - - - - v 

&ugde ............... - - - - - - - - - - 

Piihii ............... - - - - - - - - - 

Skaime .......... - - - - - - - - - - - 

AI .................... - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - 33 17 17 - - - - 

Krabbe ............... - - - - - - - - - - - 

Hummer .............. - - - - - - - - - - - 

sieos .............. - - - - - - - - - 

. . 

Reke - - 4830 5837 26 5809 - - - 

................. 2 - 

Annet og usDesifisert ... - - 3933 3149 952 141 35 24 24 1 973 - 

l alt .................. 777 780 32 009 38 267 1 565 29 221 4809 611 24 2037 

F.G. nr. 14. uke 30. 1985 51 9

Yandkakt fisk i Norges Wiskkgs distrikt i nideri 1M-1616 1985 etter innkomne sluttscdler. Tonn i8fiskvekt 

(Tilvirket fisk er omregnet til &&vekt Biproduktene er ikke med i tabdlene). 

Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 bruki li1 

Fickesori S9i6 lo/s-166 pr. 1716 pr. 166 Fersk Frysing Salong Henging Hemie- Dyre-og W.Og 

1984 1985 tikk fiskefor olje 

-3-Tm3 

Tonn Tonn Tonn Tom Tom Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 

Torsk ................. 232 477 32126 25958 559 8464 16534 363 35 3 - 

Slaei ................. - - - - 

Hyse ................. 4 5 1450 958 

Sei ................... 679 1029 4418 5532 

fkosme ............... 9 21 778 682 

Lange ................ 1 3 49 54 

Rlibnge .............. O O 9 ' 15 

Lw ................... - - o o 

Hvitting ............... - - - - - - - - - - 

Lysing - - - A ................ - - - - - - 

Kvaite ................ 1 2 16 10 9 1 - A - - - 

Wkwite ............. 2 239 426 547 32 515 - - - - - 

Redspette ............ O 1 6 16 7 10 - - - o - 

W. Ryndreiisk ......... - - O O O - - - O - 

Steinbit ............... 5 54 275 142 20 120 - - - A 3 

Uer .................. 38 in W 1250 681 552 O - - 18 

h 

Rognkjeks ............ - 45 113 187 o - - - 1 87 

Bieiffabb .............. O O 19 6 2 4 - - - - 

Msdveltsterje .......... - - - - - - - - - - - 

Brugde - - A ................ - - - - - - - 

Pigg hei - - A 

............... o o o - A - - 

- h - - - - - 

F.:::::::::: 

- - - - - - - - - - - 

Aldcar - - 41 33 O 31 - A ................ - 2 - 

Krabbe ............... - - - - - - - - - 

A Hummer .............. - - - - - - - - - 

qukmps .............. - - - - - - - - - - - 

Reke ................. - - 12233 13300 128 13172 - - - - - 

Annet og ucpecifisert ... - - 7292 5792 2149 226 123 116 25 3153 - 

lalts .................. 970 2004 60106 54484 3765 25444 21099 751 60 3365 - 

nord^ 

Torsk ................. 321 305 18948 20003 2262 11132 5873 580 153 3 - 

Skrei ................. - 43764 23664 482 2927 10503 9660 93 - - 

Hyse ................. 14 19 3428 2506 839 1584 29 15 38 O - 

Cei ................... 96 194 14907 10792 504 6684 3491 32 76 4 - 

Brosme ............... 134 202 1 781 1 826 77 367 1259 84 38 1 O 

Lange ................ 23 52 379 535 6 45 480 3 1 - - 

EWmge .............. 5 6 97 125 12 O o - - 

Lyr ................... O 1 62 40 34 l2 O lrn 5 1 - - - 

Hvitting .......... . ... - - - - - - - - - - 

Lyshg ................ - - - - - - - - - - 

Kveite ................ 3 3 60 85 80 5 - - - - 

Bmweite ............. 80 71 358 260 47 208 1 - - 5 - 

Redspetie ............ - O 31 44 34 9 - - - - 

A 

v Div. tiyndreiisk ......... - O O 1 1 - - - O 

Steinbit ............... 4 6 98 65 26 38 - - 1 - - 

Uer .................. 47 200 2396 2601 1508 1070 9 - - 14 - 

h 

Rognkjeks ............ 5 3 1 - - - - - 18 

BreiRabb .............. O O 21 23 16 6 - - A - 

MakrellstBrje .......... - - - - - - - - - 

d 

&ugde ............... - - - - - - - - - 

PigghA ............... - O O O O - - - - - 

Skate/Rokke .......... - - O O - O - - - - - 

AI - d .................... - - - - - - - - 

Akkar ................ - - 4 7 - 1 - - - 6 - 

Krabbe .............. - - - - - - - - 

Hummer .............. - - - O O - - - 

sjekreps .............. - - o o O - - - - - A 

Reke ................. - - 497 514 291 m - - - 2 

Annet og usllecmsert ... - - 11448 8040 4353 717 168 4 25 2 774 - 

l ai16 .................. 732 1060 98282 71149 10572 25028 21919 10378 425 2827 O 


v

Ilandbrakt fisk i Norges Rgnskiags dMkt i biden lil-16/6 1985 eiter innkomne slutbredler. Tonn Mskvekt 

ilvir virket fisk & omregnet til ramskvekt Bipmduktm er ikke med i tabellene). 

Uke1 Uke2 l alt Kvania 1985 kukttil 

Fskesort 3-Og lW6-l646 p. l716 p. lW FeM Frysing Saitirg Herging Hege- Dyre-og Meiog 

1984 1985 fiskefol Olje 

Tonn Tonn Tom Tonn Tonn Tom Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 

7# - T w 4 

Torsk ................. 

Clarei - - ................. 

Hyse ................. 

9 48 

- - 

1 903 1 478 655 166 364 245 47 

- - - - - - - 

Sei ................... 

Brosme ............... 

Lanse ................ 

lihling ............... - - - - - - - - - - - 

Lysing - - - - - - - - - - 

................ 

Kveite ................ O O 12 15 15 O - - - - 

wheile ............. - - 4 - - - - - - - 

Rdspetk ............ - O 7 6 5 O - - - - - 

m. flyndrefisk ......... - o o O - - - - - - 

Steinbit ............... O O 1 1 1 O - - o o - 

Uei .................. 1 6 156 233 210 23 1 - - - - 

Rognkjeks ............ - - O - - - - - - - - 

&eiRabb .............. o o 7 7 5 2 - - o - 

Maioeilst0lje .......... - - - - - - - - - - 

Brugde ............... - - - - - - - - - - - 

piasha ............... - - 3 9 8 1 - - - - - 

Skate/Rokke .......... - - - - - - - - - -- - 

Al .................... - - - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - 1 4 - 3 - - - 1 - 

Krabbe - - - - - - - - - - - 

............... 

Hummer .............. 

Cjekreps .............. 

Reke ................. 

Annet og uspesifisert ... 

l alt .................. 

- O O O - - - - - - 

- - - - - - - - - 

- - 78 55 39 16 - - - - - 

- - 3083 1 970 56 1 611 O O O 298 5 

26 110179 8084 1471 2360 2926 914 109 299 1 O 

pi.Lasane9--5 

Torsk ................. 

Ckrei ................. 

Hyse ................. 

Sei ................... 

Bmsme ............... 

Lange ................ 

BiBbnge .............. 

Lyr ................... 

Hvitong ............... 

Lysing ................ 

Kveite ................. 

BWWe ............. 

Rnidspette ............ 

Div. ffyndrefsk ......... 

Steinbit ............... 

Uer .................. 

Rognkjeks ............ 

&eiRabb .............. 

6 11 751 851 477 58 313 l 2 - - 

- o - - - - - - - - 

2 2 349 477 373 99 O o 5 - - 

1 54 36 6953 3904 340 3098 466 O - - - 

59 30 1814 1985 4 O 1958 22 O - - 

117 16 646 849 3 O 845 O O - - 

1 O 145 82 O - 82 - - - - 

1 1 1 34 49 48 O O - o - 

- - - - - - - - - - 

- - - - - - - - - - - 

- O 6 4 3 1 - - - - - 

- - 4 4 - 4 - - - - - 

- O 6 4 4 O - - - - - 

- O o o O - - - - -. - 

O O 7 8 7 l - - - - - 

5 2 106 179 109 70 1 - - - - 

- - - - - - - - - - - 

O O 9 8 6 2 - - - - 

Makrellst0fJe .......... - - - - - - - - - 

Brugde ............... - - - - - - - - - - - 

Pig~ha ............... - - O O O - - - - - - 

Skatehkke .......... - - - - - - - - - - 

Al .................... - - - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - 2 10 - 1 o - - - o - 

Krabbe ............... - - - - - - - - - - - 

Hummer .............. - - O O O - - - - - 

sj&reps .............. - - - o O - - - - - - 

Reke ................. - - 1 2 2 - - - - - - 

Annet og uspesifisert ... - - 1063 808 10 660 - 1 - 137 - 

l alt .................. 346 98 11995 9227 1387 4004 3666 24 8 137 - 

Priscone 1 og 2 omfatter Finnmark, (1) Tana og Varanger og Vard@ sorenskriverier, (2) Hammerfest og Ah sorenskriverier. 

Prissone 3, hele Troms iylke. 

Prissone 4.5 og 6 omfatter Nordland (4) Vesterh sorenskriveri unntatt den del av Hadsel hened som l i på aust-V&gtBy, (5) den 

del av Hadsei hened p& Aust-V@y, Lofoten. Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Calangen). og Saken sorenskriverier, og Bod0 

byiogdembete. (6) Rana, Alstahaug og Bremey sorenskrivwi. 

Rissone 7 og 8 (7) Nord-Trendelag fylke. (8) Sw-Trmdeiag fylke. 

Pnssone 9. Nordrnere. 

'Gjelder bare sone 6. 

'Sleyd og hodekappet. 

F.G. nr. 14, uke 30. 1985 521

Fisk brakt i land i tiden 1M-16/6 1985 i distriktene til felgende salgslag. 1 

Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 brukt til 

Fiskesort 3-w6 10-166 p. 1716 pr. 16/6 

1984 1985 

Fersk Frysing CaltMg Henging Herme- Dyre- og Mel og 

b i iiskefor olje 

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tpn 

S'L Hordatisk 

r d .. .-.F: ........... 5 1 1 07 97 91 A 6 - - - - 

Skrei ................. - - - - - - - - - 

Hyse ................. O O 56 54 54 - - - - - - 

Sei ................... 311 495 1783 4757 230 43&4 143 - - - - 

Brosme ............... 13 1 12 - 90 - A - 

Lange ................ 121 3 212 245 2 - 243 - - - - 

l3wnge .............. o O 4 5 5 - o - - - - 

Lyr ............ : ...... O O 46 19 19 - o - - - - 

- - - - - - - - - 

Lysi. ................ 1 O 6 6 6 - - - - 

Kvelte ............... O O 1 4 4 - - - - - 

yr r- ............... A 

BiBkveite ............. A 

O o o - - - - A 

- - 

RBdspette ............ - - 3 2 2 - - - - - - 

Dk. Ryndrefisk ......... 1 O 1 2 2 - - - - - 

Steinbit ............... O O 4 3 3 - - - - 

Uer .................. O O 1 2 O - 2 - - - - 

Rogfkpk!5 ............ O - - o O - - - - - 

BreiRabb .............. O O 8 8 8 - - - - - - 

Makrellsmje ........... - - - - - - - - - - 

. Brugde ............... - - - - - - - - - - - 

I'iggM ............... - - 2(]3 205 205 - - - - d 

Skate/mkke ........... - - 20 29 29 - - - - - - 

Al .................... - - - - - - - - - - 

Akkar ................ - - - - - - - - 

Krabbe ............... - - - - - - - - - 

Hummer .............. - - O l 1 - - - - - 

Sjekreps .............. - - O o O - - - - - 

Reke ................. - - 31 6 35 35 - - - - - 

Annet og uspesifisert (inkl. sild) - - 14 21 21 - - - - - 

Ialt .................. 451 503 2 864 5 597 729 4384 484 - - - - 

Skrei ................. 

klyse .................. 

sei ................... 

Brosme ............... 

Lange ................ 

Elmange ............... 

Lyr .....b..*......... .: 

Hvitting ........a.-... : 

Lysing ..d.............. 

Kveite ................ 

Weite ............. 

Fl&spem i,+,'........ 

Div-Ryndrefislr ......... 

Steinbit ................ 

Uer .................. 

............ 

BreiRabb .............. 

MakrelWqe .......... 

Brugde ............... 

PigghA ............... 

Skaralrokke ........... 

Al .................... 

Akkar ................ 

Krabbe ............... 

Hummer .............. 

spkreps .............. 

Reke ................. 

Annetwuspesifisert ... 

- . 

l alt ................. - 496 5434 6946 5331 1 246 368 - - - 

522 F.G. nr. 14. uke 30. 1985

Fisk brakt i land i tiden 1/1-1616 1985 i distriktene til klgende salgslag. 

Uke1 Uke2 I at Kvanta 1984 bwkt til 

Fiskesort 3-916 10-1616 p. 1716 p. 1616 Fersk Ftysing Caiting Henging Herme- Dyre og Mel og 

1984 1985 tikk fiskefor olje 

Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn T m Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 

SkageraMisk SL 

Torsk ................. 11 8 546 473 316 135 22 - - - 

Skrei ................. - - - - - - - - - - - 

Hyse ................. 3 3 140 145 100 45 - - - - 

Sei ................... 62 a3 426 m 300 4ss 8 - - - - 

Brocme ............... O 1 6 11 2 4 6 - - - - 

Lange ................ 8 9 102 218 94 60 64 - - - 

Bl Alange .............. 1 1 4 11 1 3 6 - - - 

Lyr ................... 2 2 178 168 123 45 O - - - - 

Hvitaig ............... O O 16 17 4 14 - - - - - 

Lysing ................ - - - - - - - - - - 

Kveite ................ O O 6 7 7 - - - A 

Blkeite ............. - - - - - - - - - - - 

- 

rw-k@te ............ o o 3 3 3 - - - - - 

Steinbit ............... O O 5 5 5 - - - A 

Div. flyndrefisk ......... 1 1 36 40 40 - - - - - - 

Uer .................. O o o o o - - - - - - 

Rognkjeks ............ - - - - - - - - - - A 

Breiflabb .............. 1 1 25 25 25 - - - - - - 

Makrellst0rje .......... - - - - - - - - - - 

Enigde ............... - - - - - - - - - - - 

Pigg ha ............... - - 90 137 137 - - - - - 

$katelrokke ........... - - 17 19 19 - - - - - 

Al .................... - - 8 11 11 - - - - - - 

Akkar ................ - - - - - - - - - - - 

Krabbe ............... - 1 - - - - - - - - 

Hummer .............. - - 1 1 1 - - - - 

Sjnkreps .............. - - 3 7 7 - - - - - - 

Reke ................. - - 1249 1 964 257 - - - 1 700 - - 

Annet og uspesifisert' . . - - 61 1 512 512 - - - - - - 

l alt .................. 90 88 3494 4551 1964 774 106 - 1 700 - - 

Skrei ................. 

Hysl? ................. 

Sei ................... 

Brosme ............... 

Lange ................ 

Blaange .............. 

Lyr ................... 

Hvining ............... 

Lysing ................ 

Kveite ................ 

Weite ............. 

Rodspette ............ 

Div. fiyndrefisk ......... 

Steinbit ............... 

Uer .................. 

Rognkjeks ............ 

Breifiabb .............. 

Makrellsterje .......... 

Brugde ............... 

Pigghå ............... 

Skatelrokke ........... 

AI . . . . . . . . . 

Akkar ................ 

Krabbe ...... 

Hummer ........... 

Sjekreps ....... 

Reke ................ 

Annet og uspesifisert ... 

l at .................. 

Inkl. siM 

768 1652 47010 43120 5910 20349 16636 - 225 - - 


FISKERIDIREKTORATETS 

STAND E9 PÅ 

AQUA NOR 

12. - 15.8.1985 

TRONDHEIM, NORWAY 

HASTEBLAD

Fiskets Gang. Nr. 14-1985. 71. årgang

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?