EØS-tillegget - EFTA

NORSK utgave 

EØS-tillegget 

til Den europeiske 

unions tidende 

I EØS-ORGANER 

1. EØS-rådet 

2. EØS-komiteen 

ISSN 1022-9310 

Nr. 34 

16. årgang 

25.6.2009 

2009/EØS/34/01 Kommisjonsdirektiv 2005/53/EF av 16. september 2005 om endring av rådsdirektiv 

91/414/EØF med henblikk på oppføring av klortalonil, klortoluron, cypermetrin, 

daminozid og tiofanatmetyl som aktive stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 


91/414/EØF med henblikk på oppføring av tribenuron som aktivt stoff . . . . . . . . . . . . . . 7 


91/414/EØF med henblikk på oppføring av MCPA og MCPB som aktive stoffer . . . . . . 10 


91/414/EØF med henblikk på oppføring av bifenazat og milbemektin som aktive 

stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

2009/EØS/34/05 Kommisjonsdirektiv 2005/72/EF av 21. oktober 2005 om endring av rådsdirektiv 

91/414/EØF med henblikk på oppføring av klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, 

maneb og metiram som aktive stoffer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

2009/EØS/34/06 Kommisjonsdirektiv 2006/5/EF av 17. januar 2006 om endring av rådsdirektiv 

91/414/EØF med henblikk på oppføring av warfarin som aktivt stoff . . . . . . . . . . . . . . . 23 

2009/EØS/34/07 Kommisjonsdirektiv 2006/6/EF av 17. januar 2006 om endring av rådsdirektiv 

91/414/EØF med henblikk på oppføring av tolylfluanid som aktivt stoff . . . . . . . . . . . . . 27 

2009/EØS/34/08 Kommisjonsvedtak av 29. august 2005 om grunnleggjande krav som er nemnde i 

europaparlamentsog rådsdirektiv 1999/5/EF i samband med sikring av tilgangen til 

naudtenester gjennom Cospas-Sarsat-peilesendarar (2005/631/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

2009/EØS/34/09 Beslutning nr. 203 av 26. mai 2005 om endring av beslutning nr. 170 av 11. juni 1998 

om utarbeiding av oversiktene fastsatt ved artikkel 94 nr. 4 og artikkel 95 nr. 4 i 

rådsforordning (EØF) nr. 574/72 (2005/965/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

2009/EØS/34/10 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2005/68/EF av 16. november 2005 om 

gjenforsikring og om endring av rådsdirektiv 73/239/EØF og 92/49/EØF og av 

direktiv 98/78/EF og 2002/83/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 

2009/EØS/34/11 Kommisjonsvedtak av 29. november 2005 om bruken av rådsdirektiv 72/166/EØF 

med omsyn til kontroll av ansvarsforsikring for motorvogner (2005/849/EF). . . . . . . . . 84

2009/EØS/34/12 Kommisjonsvedtak av 11. juli 2005 om harmonisert bruk av radiospektrum i 5 GHzfrekvensbåndet 

for innføring av trådløse tilgangssystemer, herunder radiobaserte 

lokalnett (WAS/RLAN) (2005/513/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 

2009/EØS/34/13 Europaparlaments- og Rådsvedtak nr. 884/2004/EF av 29. april 2004 om endring av 

vedtak nr. 1692/96/EF om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk 

transportnett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 

2009/EØS/34/14 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2006/1/EF av 18. januar 2006 om bruk av køyretøy 

som er leigde utan førar til godstransport på veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 

2009/EØS/34/15 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende 

kvalifisering og regelmessig opplæring av førere av visse veigående kjøretøyer for 

transport av gods eller passasjerer, om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 

og rådsdirektiv 91/439/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 76/914/EØF. . . . . . . . . . . 148 

2009/EØS/34/16 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2005/65/EF av 26. oktober 2005 om forbedret 

sikkerhet for havner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 

2009/EØS/34/17 Kommisjonsforordning (EF) nr. 65/2006 av 13. januar 2006 om endring av forordning 

(EF) nr. 622/2003 om fastsettelse av tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende 

standarder for luftfartssikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 

2009/EØS/34/18 Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 om 

fastsettelse av rammeregler for opprettelse av et felles europeisk luftrom 

(rammeforordningen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 


yting av flysikringstjenester i Det felles europeiske luftrom (tjenesteytingsfor- 

ordningen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 


organisering og bruk av Det felles europeiske luftrom (luftromsforordningen) 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 


samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring (samvirkingsfor- 

ordningen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 

2009/EØS/34/22 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/18/EF av 31. mars 2004 om samordning av 

framgangsmåtene ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter, kontrakter om 

offentlige varekjøp og kontrakter om offentlig tjenesteyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 

2009/EØS/34/23 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1874/2004 av 28. oktober 2004 om endring av 

europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/17/EF og 2004/18/EF med hensyn til 

terskelverdiene som anvendes for framgangsmåtene ved tildeling av kontrakter . . . . . . . 343 

2009/EØS/34/24 Kommisjonsdirektiv 2005/51/EF av 7. september 2005 om endring av vedlegg XX 

til europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/17/EF og vedlegg VIII til europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2004/18/EF om offentlig innkjøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 

2009/EØS/34/25 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/17/EF av 31. mars 2004 om samordning av 

framgangsmåtene ved tildeling av kontrakter innenfor vann- og energiforsyning, 

transport og posttjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 

2009/EØS/34/26 Kommisjonsvedtak av 7. januar 2005 om nærmere regler for anvendelse av 

framgangsmåten fastsatt i artikkel 30 i europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/17/EF 

om samordning av framgangsmåtene ved tildeling av kontrakter innenfor vann- og 

energiforsyning, transport og posttjenester (2005/15/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460

2009/EØS/34/27 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1564/2005 av 7. september 2005 om fastsettelse av 

standardskjemaer for offentliggjøring av kunngjøringer innenfor rammen av 

framgangsmåtene ved tildeling av offentlige kontrakter i henhold til europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2004/17/EF og 2004/18/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 471 

2009/EØS/34/28 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2005/75/EF av 16. november 2005 om retting av 

direktiv 2004/18/EF om samordning av framgangsmåtene ved tildeling av offentlige 

bygge- og anleggskontrakter, kontrakter om offentlige varekjøp og kontrakter om 

offentlig tjenesteyting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 597 

2009/EØS/34/29 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2083/2005 av 19. desember 2005 om endring av 

europaparlamentsog rådsdirektiv 2004/17/EF og 2004/18/EF med hensyn til 

terskelverdiene som anvendes for framgangsmåtene ved tildeling av kontrakter . . . . . . . 599 

2009/EØS/34/30 Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 av 7. september 2005 om 

statistikk over yrkesrettet opplæring i foretak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 601 

2009/EØS/34/31 Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1553/2005 av 7. september 2005 om 

endring av forordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over inntekter og 

levekår (EU-SILC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 606 

2009/EØS/34/32 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1722/2005 av 20. oktober 2005 om prinsippene for 

beregning av boligtjenester med hensyn til rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1287/2003 

om harmonisering av bruttonasjonalinntekta etter marknadsprisar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 609 

2009/EØS/34/33 Kommisjonsrekommandasjon om medlemsstatenes og Fellesskapets statistikkmyndigheters 

uavhengighet, integritet og ansvarlighet (52005 PC 0217) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 621 

2009/EØS/34/34 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1708/2005 av 19. oktober 2005 om fastsetjing av 

nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn 

til den felles referanseperioden for den harmoniserte konsumprisindeksen, og om 

endring av forordning (EF) nr. 2214/96 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 629 


forordning (EF) nr. 1726/1999 med hensyn til definisjon og oversending av 

opplysninger om arbeidskraftkostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 631 


forordning (EF) nr. 1916/2000 med hensyn til definisjon og oversending av 

opplysninger om lønnsstrukturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 652 

2009/EØS/34/37 Europaparlaments- og Rådsvedtak nr. 2113/2005/EF av 14. desember 2005 om 

endring av vedtak nr. 2256/2003/EF med sikte på lenging av programmet i 2006 

for spreiing av god praksis og overvaking av innføringa av informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi (IKT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 667 

2009/EØS/34/38 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning 

for vin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 671 

2009/EØS/34/39 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av 

gjennomføringsregler for rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles 

markedsordning for vin, særlig for avdelingen som omhandler kvalitetsvin fra 

bestemte dyrkingsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755

2009/EØS/34/40 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av 

nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles 

markedsordning for vin og om innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske 

framstillings- og behandlingsmåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 762 

2009/EØS/34/41 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 om endring av 

forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring 

av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin og om 

innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske framstillings- og behandlingsmåter, 

med hensyn til vedlegg XIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 806 

2009/EØS/34/42 Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om fastsettelse av 

nærmere regler for bruk av følgedokumenter ved transport av vinprodukter og om 

registre som skal føres i vinsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 808 

2009/EØS/34/43 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av 


av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin og 

om innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske framstillings- og behandlings- 

måter, med hensyn til analysemetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 829 

2009/EØS/34/44 Kommisjonsforordning (ef) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av 


av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordning for vin og om 

innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske framstillings- og behandlings- 

måter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 830 


forordning (EF) nr. 1622/2000 med hensyn til bruk av lysozym i vinprodukter . . . . . . . . 832 

2009/EØS/34/46 Kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av 

nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med 

hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse 

vinprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 834 



av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, 

presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 888 

2009/EØS/34/48 Kommisjonsforordning (EF) nr. 440/2003 av 10. mars 2003 om endring av kommisjonsforordning 

(EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin . . . . . . . . 889 

2009/EØS/34/49 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1205/2003 av 4. juli 2003 om endring av forordning 

(EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av visse gjennomføringsregler for 

rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, 

presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 898 




innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske framstillings- og 

behandlingsmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 899 

2009/EØS/34/51 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1793/2003 av 13. oktober 2003 om fastsettelse av 

laveste naturlige alkoholstyrke i volumprosent i kvalitetsviner (kvbd) av typen 

«Vinho verde» med opprinnelse i vindyrkingssone C I a) i Portugal for vinårene 

2003/2004 og 2004/2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 902


vedlegg VI til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til kvalitetsvin fra 

bestemte dyrkingsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 903 

2009/EØS/34/53 Kommisjonsforordning (EF) nr. 128/2004 av 23. januar 2004 om endring av 

forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av felles analysemetoder for vin . . . . . . . . 904 

2009/EØS/34/54 Kommisjonsforordning (EF) nr. 316/2004 av 20. februar 2004 om endring av 


av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse 

på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 913 

2009/EØS/34/55 Kommisjonsforordning (EF) nr. 908/2004 av 29. april 2004 om tilpasning av flere 

forordninger om den felles markedsordning for vin som følge av Tsjekkias, 

Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og 

Slovakias tiltredelse til Den europeiske union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 940 




innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske behandlings- og framstillingsmåter . 945 




innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske framstillings- og behandlingsmåter . 949 


forordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av visse regler for 

gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse 

av, betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter. . . . . . . . . . . . . . 953 


forordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av visse regler for 

gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, 

betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . 963 

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 

4. Den rådgivende komité for EØS 

II EFTA-ORGANER 

1. EFTA-statenes faste komité 

2. EFTAs overvåkningsorgan 

3. EFTA-domstolen 

III EF-ORGANER 

1. Rådet 

2. Kommisjonen 

3. Domstolen

25.6.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 

Nr. 34/1 

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP 

HAR — 

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske 

fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 

om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 1 ), særlig 

artikkel 6 nr. 1, og 

ut fra følgende betraktninger: 

EØS-ORGANER 

1) Ved kommisjonsforordning (EØF) nr. 3600/92 av 

11. desember 1992 om fastsettelse av nærmere regler 

for gjennomføringen av første trinn i arbeidsprogrammet 

omhandlet i artikkel 8 nr. 2 i rådsdirektiv 91/414/EØF om 

markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 2 ) ble 

det fastsatt en liste over aktive stoffer som skulle vurderes 

med henblikk på en eventuell oppføring i vedlegg I til 

direktiv 91/414/EØF. Denne listen omfatter klortalonil, 

klortoluron, cypermetrin, daminozid og tiofanatmetyl. 

2) Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers 

helse og miljøet er blitt vurdert i samsvar med 

bestemmelsene fastsatt i forordning (EØF) nr. 3600/92 

for en rekke bruksområder som melderne har foreslått. 

Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 933/94 av 

27. april 1994 om utarbeiding av listen over aktive 

stoffer i plantefarmasøytiske produkter og utpeking 

av rapporterende medlemsstater for gjennomføringen 

av forordning (EØF) nr. 3600/92( 3 ) ble følgende 

rapporterende medlemsstater utpekt, og disse oversendte 

i sin tur de relevante vurderingsrapportene og 

anbefalingene til Kommisjonen i samsvar med artikkel 7 

nr. 1 bokstav c) i forordning (EØF) nr. 3600/92. Nederland 

var rapporterende medlemsstat for klortalonil, og alle 

relevante opplysninger ble framlagt 31. januar 2000. 

Spania var rapporterende medlemsstat for klortoluron, 

og alle relevante opplysninger ble framlagt 7. mai 1999. 

Belgia var rapporterende medlemsstat for cypermetrin, 

og alle relevante opplysninger ble framlagt 25. oktober 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 241 av 17.9.2005, s. 51, 

er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 56/2006 av 2. juni 2006 

om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, 

prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 

nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 

( 1 ) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- 

og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 (EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1). 

( 2 ) EFT L 366 av 15.12.1992, s. 10. Forordningen sist endret ved forordning 

(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 27). 

( 3 ) EFT L 107 av 28.4.1994, s. 8. Forordningen sist endret ved forordning (EF) 

nr. 2230/95 (EFT L 225 av 22.9.1995, s. 1). 

EØS-KOMITEEN 

KOMMISJONSDIREKTIV 2005/53/EF 

av 16. september 2005 

2009/EØS/34/01 

om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klortalonil, klortoluron, cypermetrin, daminozid og 

tiofanatmetyl som aktive stoffer(*) 

1999. Nederland var rapporterende medlemsstat for 

daminozid, og alle relevante opplysninger ble framlagt 

30. juli 1999. Tyskland var rapporterende medlemsstat 

for tiofanatmetyl, og alle relevante opplysninger ble 

framlagt 21. november 1997. 

3) Vurderingsrapportene er behandlet av medlemsstatene og 

Kommisjonen i Den faste komité for næringsmiddelkjeden 

og dyrehelsen. 

4) Behandlingen av alle de aktive stoffene ble avsluttet 

15. februar 2005 med Kommisjonens sammenfattende 

rapporter om klortalonil, klortoluron, cypermetrin, 

daminozid og tiofanatmetyl. 

5) Ved behandlingen av klortalonil, klortoluron og cypermetrin 

ble det ikke avdekket noen uavklarte spørsmål som ville 

ha krevd samråd med Vitenskapskomiteen for planter eller 

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet 

(EFSA), som har overtatt den nevnte komiteens rolle. 

6) Ved behandlingen av daminozid ble det avdekket 

en rekke uavklarte spørsmål, som er blitt undersøkt 

av EFSA. EFSAs vitenskapsgruppe for plantehelse, 

plantefarmasøytiske produkter og rester av disse (PPRgruppen) 

ble bedt om å uttale seg om virkemåten bak 

den kreftframkallende virkningen av 1,1-dimetylhydrazid 

(UDMH) hos gnagere og om hvorvidt det kan utledes 

hva grenseverdien for denne virkningen er. Dersom 

det skulle være tilfellet, ble PPR-gruppen bedt om 

å angi denne verdien. Som svar på spørsmålene den 

var blitt forelagt, konkluderte PPR-gruppen( 4 ) med at 

det med de opplysningene som foreligger, ikke er 

mulig å identifisere virkemåten som ligger bak den 

kreftframkallende virkningen av UDMH hos gnagere. 

Det finnes ikke noe bevis for genotoksiske virkninger in 

vitro av rent og oksidasjonsbeskyttet UDMH, og in vivoundersøkelser 

foreligger ikke. I tillegg påpekte PPRgruppen 

det åpenbare misforhold at langtidsundersøkelser 

av daminozid ikke gav kreftframkallende virkninger hos 

rotter og mus ved doser som burde ha ført til indre 

doser av metabolsk dannet UDMH som var minst 

én størrelsesorden høyere enn dem som faktisk ble 

( 4 ) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for plantehelse, plantefarmasøytiske 

produkter og rester av disse på anmodning fra Kommisjonen i forbindelse 

med vurderingen av daminozid innenfor rammen av rådsdirektiv 91/414/ 

EØF (The EFSA Journal (2004), 61, 1-27), vedtatt 11. mai 2004.

Nr. 34/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 

25.6.2009 

påvist etter direkte eksponering. I tillegg ble det i én 

undersøkelse konstatert 50 ganger høyere metylering 

av N7-guanin etter oral tilførsel av UDMH til rotter 

sammenlignet med tilsvarende data for daminozid. PPRgruppen 

anså derfor at enhver konklusjon om virkemåten 

bak de kreftframkallende virkningene av oral tilførsel 

av UDMH ville være forbundet med en viss usikkerhet. 

PPR-gruppen konkluderte med at bevisene taler mot at 

det finnes en genotoksisk virkemåte. 

Blant de mulige ikke-genotoksiske virkemåtene er 

endret regulering av celledelingen eller hormonell 

ubalanse mulige alternativer til genotoksisitet, men disse 

virkemåtene har ikke vært undersøkt spesifikt, og det 

er derfor ikke mulig å trekke en endelig konklusjon om 

virkemåten på det nåværende tidspunkt. Ved forsøk for å 

fastslå en mulig kreftframkallende virkning av UDMH 

hos rotter og mus ble det ikke observert noen virkninger 

ved henholdsvis 0,09 mg per kg kroppsvekt per dag og 

1,41 mg per kg kroppsvekt per dag. 

Dersom den observerte kreftframkallende virkningen 

av UDMH skyldes en ikke-genotoksisk virkemåte, bør 

dosene angitt ovenfor betraktes som toksikologiske 

grenseverdier. Etter en samlet vurdering av usikkerheten 

knyttet til virkemåten og muligheten for at UDMH under 

veksthusvilkår kan danne oksiderte derivater som kan 

være genotoksiske, er PPR-gruppen av den oppfatning 

at det må utvises forsiktighet ved enhver bruk av disse 

dosene som grenseverdier. Denne uttalelsen ble tatt 

hensyn til av den faste komiteen, som konkluderte med 

at bruk av daminozid kan godtas på de angitte vilkår. 

7) Ved behandlingen av tiofanatmetyl ble det avdekket 

en rekke uavklarte spørsmål, som er blitt undersøkt av 

Vitenskapskomiteen for planter. Vitenskapskomiteen ble 

bedt om å uttale seg om hvorvidt det er hensiktsmessig 

å fastsette et akseptabelt daglig inntak (ADI) og et 

akseptabelt nivå for brukereksponering (AOEL), idet 

det særlig tas hensyn til resultatene av mutagen-, 

kreft- og reproduksjonsundersøkelser av benomyl, 

karbendazim og tiofanatmetyl. Komiteen( 1 ) påpekte at 

karbendazim er det biologisk aktive stoffet som er 

felles for disse tre stoffene. Særlig benomyl, men også 

tiofanatmetyl, omdannes til karbendazim, og alle de tre 

stoffene forårsaker numeriske kromosomforstyrrelser 

(aneuploidi) i pattedyrceller ved eksponering in vivo. 

Det er ikke dokumentert at noen av disse stoffene 

framkaller andre typer skader på genetisk materiale. 

( 1 ) Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter (SCP/BENOMY/002 

— endelig, SCP/CARBEN/002 — endelig, SCP/THIOPHAN/002 — 

endelig) av 23. mars 2001 om vurderingen av benomyl, karbendazim og 

tiofanatmetyl i forbindelse med rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring 

av plantefarmasøytiske produkter (uttalelsen vedtatt av Vitenskapskomiteen 

for planter 7. mars 2001). 

Det er ingen grunn til bekymring for kreftframkallende 

virkninger. De kjente virkningene av disse soppdrepende 

midlene på reproduksjonen kan forklares med interaksjon 

med spindelapparatets mikrotubuler. Virkemåten bak 

induksjon av aneuploidi er godt forstått, og består i at 

det skjer en hemming av polymeriseringen av tubulin, et 

protein som er av avgjørende betydning for atskillelsen 

av kromosomer under celledelingen: den innebærer ingen 

interaksjon med DNA. Ettersom det er mange kopier 

av tubulinmolekyler i cellene som sprer seg, er det ved 

en lav konsentrasjon av det soppdrepende middelet et 

begrenset antall tubulinmolekyler som vil bli berørt, og 

det vil derfor ikke oppstå noen skadelige giftvirkninger. 

Det er følgelig mulig å bestemme en klar grenseverdi når 

det gjelder skadevirkninger, og det kan fastsettes både en 

ADI- og en AOEL-verdi. 

8) Det framgår av de forskjellige undersøkelsene at 

plantefarmasøytiske produkter som inneholder klortalonil, 

klortoluron, cypermetrin, daminozid eller tiofanatmetyl, 

generelt kan forventes å oppfylle kravene fastsatt i 

artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/EØF, 

særlig med hensyn til de bruksområdene som er undersøkt 

og beskrevet i Kommisjonens sammenfattende rapport. 

Disse aktive stoffene bør derfor oppføres i vedlegg I for 

å sikre at godkjenning av plantefarmasøytiske produkter 

som inneholder disse aktive stoffene, kan gis i samsvar 

med nevnte direktivs bestemmelser i alle medlemsstater. 

9) Før et aktivt stoff oppføres i vedlegg I, bør medlemsstatene 

og berørte parter gis en rimelig frist til å forberede seg på 

de nye kravene som følger av oppføringen. 

10) Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv 91/414/ 

EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff i vedlegg I, 

bør medlemsstatene gis en frist på seks måneder etter 

oppføringen til å vurdere eksisterende godkjenninger av 

plantefarmasøytiske produkter som inneholder klortalonil, 

klortoluron, cypermetrin, daminozid eller tiofanatmetyl 

på nytt for å sikre at kravene fastsatt i direktiv 91/414/ 

EØF, særlig i direktivets artikkel 13 og i de relevante 

vilkårene i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene bør 

eventuelt endre, erstatte eller tilbakekalle eksisterende 

godkjenninger i samsvar med bestemmelsene i direktiv 

91/414/EØF. Som unntak fra ovennevnte frist bør det 

fastsettes en lengre frist for innsending og vurdering 

av den fullstendige dokumentasjonen i vedlegg III for 

hvert enkelt plantefarmasøytisk produkt og hvert enkelt 

planlagt bruksområde, i samsvar med de ensartede 

prinsippene fastsatt i direktiv 91/414/EØF.


Nr. 34/3 

11) Erfaringen i forbindelse med tidligere oppføringer i 

vedlegg I til direktiv 91/414/EØF av aktive stoffer 

som er vurdert innenfor rammen av forordning (EØF) 

nr. 3600/92, har vist at det kan oppstå vanskeligheter 

i forbindelse med tolkning av pliktene til innehaverne 

av eksisterende godkjenninger med hensyn til tilgang 

til opplysninger. For å unngå ytterligere vanskeligheter 

er det derfor nødvendig å klargjøre medlemsstatenes 

plikter, særlig plikten til å kontrollere at innehaveren 

av en godkjenning kan vise at denne har tilgang til 

dokumentasjon som oppfyller kravene i vedlegg II til 

nevnte direktiv. Denne klargjøringen pålegger imidlertid 

ikke medlemsstatene eller innehavere av godkjenninger 

nye plikter i forhold til pliktene i direktivene om endring 

av vedlegg I som til nå er vedtatt. 

12) Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres. 

13) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med 

uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden 

og dyrehelsen — 

VEDTATT DETTE DIREKTIV: 

Artikkel 1 

Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres i samsvar med 

vedlegget til dette direktiv. 

Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 31. august 2006 vedta og kunngjøre 

de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme 

dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen 

teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell 

som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og 

bestemmelsene i dette direktiv. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. september 2006. 

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, 

inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til 

direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen 

fastsettes av medlemsstatene. 

Artikkel 3 

1. Medlemsstatene skal i samsvar med direktiv 91/414/ 

EØF om nødvendig endre eller tilbakekalle eksisterende 

godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som 

inneholder klortalonil, klortoluron, cypermetrin, daminozid 

eller tiofanatmetyl som aktivt stoff, innen 31. august 2006. 

Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene 

i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til klortalonil, 

klortoluron, cypermetrin, daminozid og tiofanatmetyl er 

oppfylt, med unntak av vilkårene i del B med hensyn til de 

nevnte aktive stoffene, samt kontrollere at innehaveren av 

godkjenningen har, eller har tilgang til, dokumentasjon som, 

i samsvar med vilkårene i artikkel 13, oppfyller kravene i 

vedlegg II til nevnte direktiv. 

2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert 

enkelt godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder 

klortalonil, klortoluron, cypermetrin, daminozid eller 

tiofanatmetyl, enten som eneste aktive stoff eller som ett 

av flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til 

direktiv 91/414/EØF per 28. februar 2006, vurdere produktet 

på nytt i samsvar med de ensartede prinsippene i vedlegg VI 

til direktiv 91/414/EØF på grunnlag av dokumentasjon som 

oppfyller kravene i vedlegg III til nevnte direktiv, samtidig 

som det tas hensyn til del B i oppføringen i vedlegg I til nevnte 

direktiv med hensyn til klortalonil, klortoluron, cypermetrin, 

daminozid og tiofanatmetyl. På grunnlag av denne vurderingen 

skal de avgjøre om produktet oppfyller vilkårene fastsatt i 

artikkel 4 nr. 1 bokstav b), c), d) og e) i direktiv 91/414/EØF. 

Etter denne avgjørelsen skal medlemsstatene: 

a) dersom produktet inneholder klortalonil, klortoluron, 

cypermetrin, daminozid eller tiofanatmetyl som eneste 

aktive stoff, om nødvendig endre eller tilbakekalle 

godkjenningen innen 28. februar 2010, eller 

b) dersom produktet inneholder klortalonil, klortoluron, 

cypermetrin, daminozid eller tiofanatmetyl som ett av 

flere aktive stoffer, om nødvendig endre eller tilbakekalle 

godkjenningen innen 28. februar 2010, eller innen datoen 

som er fastsatt for en slik endring eller tilbakekalling i det 

eller de respektive direktivene der det eller de relevante 

stoffene ble oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, 

avhengig av hvilken dato som kommer sist. 

Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft 1. mars 2006. 

Artikkel 5 

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. 

Utferdiget i Brussel, 16. september 2005. 

For Kommisjonen 

Markos KYPRIANOU 

Medlem av Kommisjonen


25.6.2009 

VEDLEGG 

Følgende rader tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF: 

IUPAC-betegnelse Renhet( 1 ) Ikrafttredelse Utløpsdato for oppføringen Særlige bestemmelser 

Vanlig navn, 

identifikasjons-nummer 

Nr. 

1. mars 2006 28. februar 2016 DEL A 

Bare bruk som soppdrepende middel kan tillates. 

Tetraklorisoftalonitril 985 g/kg 

– Heksaklorbenzen: høyst 

0,01 g/kg 

«102 Klortalonil 

CAS-nr. 1897-45-6 

DEL B 

CIPAC-nr. 288 

Dekaklorbifenyl: høyst 

0,03 g/kg 

– 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene fastsatt i vedlegg VI 

skal det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende 

rapporten om klortalonil, og særlig tillegg I og II til denne, som 

sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og 

dyrehelsen 15. februar 2005. 

Ved denne samlede vurderingen skal medlemsstatene rette særlig 

oppmerksomhet mot vern av følgende: 

vannorganismer, 

– 

grunnvannet, særlig med hensyn til det aktive stoffet og dets 

metabolitter R417888 og R611965 (SDS46851), når stoffet 

brukes i regioner med sårbare jord- og/eller klimaforhold 

– 

Bruksvilkårene bør om nødvendig omfatte risikoreduserende 

tiltak. 

975 g/kg 1. mars 2006 28. februar 2016 DEL A 

Bare bruk som ugressmiddel kan tillates. 

3-(3-klor-p-tolyl)-1,1dimetylurea 

103 Klortoluron 

(stereokjemi ikke 

angitt) 

DEL B 

CAS-nr. 15545-48-9 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI 


rapporten om klortoluron, og særlig tillegg I og II til denne, som 


dyrehelsen 15. februar 2005. Ved denne samlede vurderingen 

skal medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet mot vern av 

grunnvannet når det aktive stoffet brukes i områder med sårbare 

jord- og/eller klimaforhold. Godkjenningsvilkårene bør om 

nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak. 

CIPAC-nr. 217


Nr. 34/5 


Vanlig navn, 


Nr. 


Bare bruk som insektmiddel kan tillates. 

(RS)-α-cyano-3 

fenoksybenzyl- 

(1RS)-cis, trans-3- 

(2,2-diklorvinyl)-2,2dimetylcyklopropan 

karboksylat 

104 Cypermetrin 

CAS-nr. 52315-07-8 

DEL B 

CIPAC-nr. 332 



rapporten om cypermetrin, og særlig tillegg I og II til denne, som 



4 isomerpar: cis-1, 

cis-2, trans-3, trans-4) 

– skal medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet mot 

vern av vannplanter, bier og leddyr utenfor målgruppen. 

Godkjenningsvilkårene bør om nødvendig omfatte 

risikoreduserende tiltak, 


brukere. Godkjenningsvilkårene bør om nødvendig omfatte 

vernetiltak. 

– 

1. mars 2006 28. februar 2016 DEL A 

Bare bruk som vekstregulator i ikke-spiselige vekster kan tillates. 

990 g/kg 

N-dimetylaminosuksinamidsyre 

105 Daminozid 

Urenheter: 

CAS-nr. 1596-84-5 

DEL B 

N-nitrosodimetylamin: 

høyst 2,0 mg/kg 

– 

CIPAC-nr. 330 



rapporten om daminozid, og særlig tillegg I og II til denne, som 



skal medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet mot sikkerheten 

for brukere og arbeidstakere. Godkjenningsvilkårene bør om 

nødvendig omfatte vernetiltak. 

1,1-dimetylhydrazid: høyst 

30 mg/kg 

–


25.6.2009 


Vanlig navn, 


Nr. 



Dimetyl 

4,4’-(o-fenylen)bis(3tioallofanat) 

106 Tiofanatmetyl 

(stereokjemi ikke 

angitt) 

DEL B 

CAS-nr. 23564-05-8 



rapporten om tiofanatmetyl, og særlig tillegg I og II til denne, 

som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden 

og dyrehelsen 15. februar 2005. Ved denne samlede vurderingen 


vannorganismer, meitemark og andre makroorganismer i jorden. 

Godkjenningsvilkårene bør om nødvendig omfatte risikoreduserende 

tiltak. 

CIPAC-nr. 262 

( 1 ) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet. »


Nr. 34/7 


HAR — 


fellesskap, 





1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 451/2000( 2 ) og 

(EF) nr. 703/2001( 3 ) ble det fastsatt nærmere regler for 

gjennomføringen av andre trinn i arbeidsprogrammet 

omhandlet i artikkel 8 nr. 2 i rådsdirektiv 91/414/EØF 

samt en liste over aktive stoffer som skulle vurderes med 

henblikk på en eventuell oppføring i vedlegg I til direktiv 

91/414/EØF. Denne listen omfatter tribenuron. 

2) Virkningene av tribenuron på menneskers helse og 

miljøet er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene 

fastsatt i forordning (EØF) nr. 451/2000 og (EF) 

nr. 703/2001 for en rekke bruksområder som melderne 

har foreslått. Ved disse forordningene utpekes dessuten 

de rapporterende medlemsstatene som skal framlegge 

de relevante vurderingsrapportene og anbefalingene for 


(EFSA) i samsvar med artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) 

nr. 451/2000. Sverige var rapporterende medlemsstat for 

tribenuron (i form av tribenuron-metyl), og alle relevante 

opplysninger ble framlagt 19. juni 2003. 

3) Medlemsstatene og EFSA har underlagt 

vurderingsrapporten en fagfellevurdering i EFSAs 

arbeidsgruppe for vurdering, og den ble framlagt 

for Kommisjonen 19. oktober 2004 i form av 

EFSAs vitenskapelige rapport om tribenuron( 4 ). 

Vurderingsrapporten er behandlet av medlemsstatene og 


og dyrehelsen, og behandlingen ble avsluttet 23. september 





nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 




nr. 1044/2003 (EUT L 151 av 19.6.2003, s. 32). 

( 3 ) EFT L 98 av 7.4.2001, s. 6. 

( 4 ) EFSAs vitenskapelige rapport (2004) 15, 1-52o, Fagfellevurdering av 

risikovurderingen av tribenuron (avsluttet 19. oktober 2004). 



om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av tribenuron som aktivt stoff(*) 


2005 med Kommisjonens sammenfattende rapport om 

tribenuron. 


plantefarmasøytiske produkter som inneholder tribenuron, 


artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/ 

EØF, særlig med hensyn til de bruksområdene som er 

undersøkt og beskrevet i Kommisjonens sammenfattende 

rapport. Tribenuron bør derfor oppføres i vedlegg I for å 

sikre at godkjenning av plantefarmasøytiske produkter 

som inneholder dette aktive stoffet, kan gis i samsvar 









plantefarmasøytiske produkter som inneholder tribenuron 











prinsippene fastsatt i direktiv 91/414/EØF. 




nr. 3600/92( 5 ), har vist at det kan oppstå vanskeligheter 













(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 27).


25.6.2009 






Artikkel 1 



Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 31. august 2006 vedta og kunngjøre 






De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. september 2006. 





Artikkel 3 




inneholder tribenuron som aktivt stoff innen 31. august 2006. 

Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene i 

vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til tribenuron er 

oppfylt, med unntak av vilkårene i del B med hensyn til det 

nevnte aktive stoffet, samt kontrollere at innehaveren av 




2. Som unntak fra av nr. 1 skal medlemsstatene for hvert 


tribenuron, enten som eneste aktive stoff eller som ett av 

flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til 

direktiv 91/414/EØF per 28. februar 2006, vurdere produktet 




som det tas hensyn til del B i vedlegg I til nevnte direktiv med 

hensyn til tribenuron. På grunnlag av denne vurderingen skal 

de avgjøre om produktet oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 4 

nr. 1 bokstav b), c), d) og e) i direktiv 91/414/EØF. 


a) dersom produktet inneholder tribenuron som eneste aktive 

stoff, om nødvendig endre eller tilbakekalle godkjenningen 

innen 28. februar 2010, eller 

b) dersom produktet inneholder tribenuron som ett av flere 

aktive stoffer, om nødvendig endre eller tilbakekalle 

godkjenningen innen 28. februar 2010, eller innen datoen 





Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft 1. mars 2006. 

Artikkel 5 







Nr. 34/9 

VEDLEGG 

Følgende rad tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EF: 


Vanlig navn, 

identifikasjonsnummer 

«Nr. 

1. mars. 2006 28. februar 2016 DEL A 

Bare bruk som ugressmiddel kan tillates. 

DEL B 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene fastsatt 

i vedlegg VI skal det tas hensyn til konklusjonene i den 

sammenfattende rapporten om tribenuron, og særlig tillegg I 

og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 15. februar 2005. Ved 

denne samlede vurderingen skal medlemsstatene rette særlig 

oppmerksomhet mot vern av landplanter utenfor målgruppen, 

høyerestående vannplanter og grunnvann under sårbare 

forhold. Godkjenningsvilkårene må om nødvendig omfatte 

risikoreduserende tiltak.» 

950 g/kg (uttrykt som 

tribenuron-metyl) 

2-[4-metoksy- 

6-metyl-1,3,5triazin-2-yl(metyl) 

karbamoylsulfamoyl] 

benzosyre 

107 Tribenuron 

CAS-nr. 106040-48- 

6 (tribenuron) 

CIPAC-nr. 546 

( 1 ) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.


25.6.2009 


HAR — 


fellesskap, 





1) 

2) 

3) 

4) 

Ved kommisjonsforordning (EØF) nr. 3600/92 av 11. 

desember 1992 om fastsettelse av nærmere regler for 

gjennomføringen av første trinn i arbeidsprogrammet 


om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 2 ) 

ble det opprettet en liste over aktive stoffer som skulle 

vurderes med henblikk på en eventuell oppføring i 

vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Denne listen omfatter 

MCPA og MCPB. 

Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers 






stoffer i plantefarmasøytiske produkter og utpeking av 

rapporterende medlemsstater for gjennomføringen av 

forordning (EØF) nr. 3600/92( 3 ) ble Italia utpekt som 

rapporterende medlemsstat. Italia framla de relevante 

vurderingsrapportene og anbefalingene for Kommisjonen 

5. april 2001 og 19. desember 2001 i samsvar med artikkel 

7 nr. 1 bokstav c) i forordning (EØF) nr. 3600/92. 

Vurderingsrapportene er behandlet av medlemsstatene og 


og dyrehelsen. Behandlingen ble avsluttet 15. april 2005 

med Kommisjonens sammenfattende rapporter om MCPA 

og MCPB. 

Behandlingen av MCPA og MCPB avdekket ingen 

uavklarte spørsmål eller problemer som ville ha krevd 

samråd med Vitenskapskomiteen for planter eller Den 

europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet 

(EFSA), som har overtatt den nevnte komiteens rolle. 





nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 




(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 10). 


nr. 2230/95 (EFT L 225 av 22.9.1995, s. 1). 



5) 

6) 

7) 

8) 


om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av MCPA og MCPB som aktive stoffer(*) 

Det framgår av de forskjellige undersøkelsene at 

plantefarmasøytiske produkter som inneholder MCPA eller 

MCPB, generelt kan forventes å oppfylle kravene fastsatt 

i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/EØF, 


og beskrevet i Kommisjonens sammenfattende rapporter. 

MCPA og MCPB bør derfor oppføres i vedlegg I for å 




Før et aktivt stoff oppføres i vedlegg I, bør medlemsstatene 



Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv 91/414/ 

EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff i vedlegg 

I, bør medlemsstatene gis en frist på seks måneder etter 


plantefarmasøytiske produkter som inneholder MCPA 

eller MCPB på nytt for å sikre at kravene fastsatt i direktiv 

91/414/EØF, særlig i direktivets artikkel 13 og i de 

relevante vilkårene i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene 

bør eventuelt endre, erstatte eller tilbakekalle eksisterende 








Erfaringen i forbindelse med tidligere oppføringer i 














av vedlegg I som til nå er vedtatt.


Nr. 34/11 

9) 

Direktiv 91/414 bør derfor endres. 





Artikkel 1 



Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 31. oktober 2006 vedta og 

kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å 

etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende 

Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene sammen med en 

sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse 

bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. november 2006. 





Artikkel 3 



godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som inneholder 

MCPA eller MCPB som aktivt stoff innen 31. oktober 2006. 

Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene 

i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til henholdsvis 

MCPA og MCPB er oppfylt, med unntak av vilkårene i del 

B med hensyn til de nevnte aktive stoffene, samt kontrollere 

at innehaveren av godkjenningen har, eller har tilgang til, 

dokumentasjon som oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte 

direktiv i samsvar med vilkårene i artikkel 13. 



MCPA eller MCPB, enten som eneste aktive stoff eller som 

ett av flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til 

direktiv 91/414/EØF per 30. april 2006, vurdere produktet 





direktiv med hensyn til henholdsvis MCPA og MCPB. På 

grunnlag av denne vurderingen skal de avgjøre om produktet 

oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 bokstav b), c), d) 

og e) i direktiv 91/414 EØF. 


a) 

b) 

dersom produktet inneholder MCPA eller MCPB 

som eneste aktive stoff, om nødvendig endre eller 

tilbakekalle godkjenningen innen 30. april 2010, eller 

dersom produktet inneholder MCPA eller MCPB som 

ett av flere aktive stoffer, om nødvendig endre eller 

tilbakekalle godkjenningen innen 30. april 2010, eller 

innen datoen som er fastsatt for en slik endring eller 

tilbakekalling i det eller de respektive direktivene der 

det eller de relevante stoffene ble oppført i vedlegg I 

til direktiv 91/414/EØF, avhengig av hvilken dato som 

kommer sist. 

Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft 1. mai 2006. 

Artikkel 5 







25.6.2009 

VEDLEGG 


Særlige bestemmelser 

Utløpsdato for 

oppføringen 

IUPAC-betegnelse Renhet( 1 ) Ikrafttredelse 

Vanlig navn, 


Nr. 

≥ 930 g/kg 1. mai 2006 30. april 2016 DEL A 

4-klor-otolyloksyeddiksyre 

«108 MCPA 

Bare bruk som ugressmiddel kan tillates 

DEL B 

CAS-nr. 94-74-6 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn til 

konklusjonene i den sammenfattende rapporten om MCPA, og særlig tillegg I og II til denne, 

som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 15. april 

2005. 

CIPAC nr. 2 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot muligheten for forurensning av 

grunnvannet når det aktive stoffet benyttes i områder med sårbare jordbunns- og/eller 

klimaforhold. Godkjenningsvilkårene må om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak. 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot vern av vannorganismer og sikre at 

godkjenningsvilkårene om nødvendig omfatter risikoreduserende tiltak, som for eksempel 

buffersoner. 

≥ 920 g/kg 1. mai 2006 30. april 2016 DEL A 

4-(4-klor-otolyloksy)smørsyre 

109 MCPB 

Bare bruk som ugressmiddel kan tillates 

DEL B 

CAS-nr. 94-81-5 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal det tas hensyn til 

konklusjonene i den sammenfattende rapporten om MCPB, og særlig tillegg I og II til denne, 

som sluttbehandlet av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 15. april 

2005. 

CIPAC nr. 50 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot muligheten for forurensning av 

grunnvannet når det aktive stoffet benyttes i områder med sårbare jordbunns- og/eller 

klimaforhold. Godkjenningsvilkårene må om nødvendig omfatte risikoreduserende tiltak. 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot vern av vannorganismer og sikre at 

godkjenningsvilkårene om nødvendig omfatter risikoreduserende tiltak, som for eksempel 

buffersoner. 

( 1 ) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.»


Nr. 34/13 


HAR — 


fellesskap, 

under henvisning til rådsdirektiv 91/414 av 15. juli 1991 om 

markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 1 ), særlig 



1) 

2) 

3) 

4) 

I samsvar med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 91/414/EØF 

mottok Nederland 3. juli 2001 en søknad fra Crompton 

Europe Ltd. om oppføring av det aktive stoffet bifenazat i 

vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. Ved kommisjonsvedtak 

2002/268/EF( 2 ) ble det bekreftet at dokumentasjonen var 

«fullstendig» i den forstand at den i prinsippet kunne 

anses å oppfylle kravene til data og opplysninger fastsatt 

i vedlegg II og III til direktiv 91/414/EØF. 

I samsvar med artikkel 6 nr. 2 i direktiv 91/414/ 

EØF mottok Nederland 6. mars 2002 en søknad fra 

Sankyo Company Ltd. om oppføring av det aktive 

stoffet milbemektin i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF. 

I kommisjonsvedtak 2000/540/EF( 3 ) ble det bekreftet 

at dokumentasjonen var «fullstendig» i den forstand at 

den i prinsippet kunne anses å oppfylle kravene til data 

og opplysninger fastsatt i vedlegg II og III til direktiv 

91/414/EØF. 

Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers helse 

og miljøet er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene 

fastsatt i artikkel 6 nr. 2 og 4 i direktiv 91/414/EØF 

for de bruksområder som søkerne har foreslått. De 

utpekte rapporterende medlemsstatene framla utkast 

til vurderingsrapporter om stoffene for Kommisjonen 

3. april 2003 (bifenazat) og 16. juni 2001 (milbemektin). 

Utkastene til vurderingsrapporter er behandlet av 

medlemsstatene og Kommisjonen i Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Behandlingen ble 

avsluttet 3. juni 2005 med Kommisjonens sammenfattende 

rapporter om bifenazat og milbemektin. 





nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 



( 2 ) EFT L 92 av 9.4.2002, s 34 

( 3 ) EFT L 230 av 12.9.2000, s. 14. 



5) 

6) 

7) 

8) 


om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av bifenazat og milbemektin som aktive stoffer(*) 

Ved behandlingen av bifenazat og milbemektin ble det 

ikke avdekket noen uavklarte spørsmål eller problemer 

som ville ha krevd samråd med Vitenskapskomiteen 

for planter eller med Den europeiske myndighet for 

næringsmiddeltrygghet, som har overtatt den nevnte 

komiteens rolle. 


plantefarmasøytiske produkter som inneholder de 

aktuelle aktive stoffene, generelt kan forventes å oppfylle 

kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) og 

artikkel 5 nr. 3 i direktiv 91/414/EF, særlig med hensyn 

til de bruksområdene som er undersøkt og beskrevet i 

Kommisjonens sammenfattende rapport. Bifenazat og 

milbemektin bør derfor oppføres i vedlegg I for å sikre 

at godkjenninger av plantefarmasøytiske produkter som 

inneholder disse aktive stoffene, kan gis i samsvar med 

nevnte direktivs bestemmelser i alle medlemsstater. 

Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv 

91/414/EØF som følge av oppføring av et aktivt aktivt 

stoff i vedlegg I, bør medlemsstatene gis en frist på seks 

måneder etter oppføringen til å vurdere eksisterende 

midlertidige godkjenninger av plantefarmasøytiske 

produkter som inneholder bifenazat og milbemektin 




omgjøre eksisterende midlertidige godkjenninger til 

endelige godkjenninger, endre dem eller tilbakekalle 

dem, i samsvar med bestemmelsene i direktiv 91/414/ 

EØF. Som unntak fra ovennevnte frist bør det fastsettes 

en lengre frist for innsending og vurdering av den 

fullstendige dokumentasjonen i vedlegg III for hvert 

enkelt plantefarmasøytisk produkt og hvert enkelt planlagt 

bruksområde, i samsvar med de ensartede prinsippene 

fastsatt i direktiv 91/414/EØF. 

Oppføringen av bifenazat i vedlegg I er basert på 

dokumentasjon om bruk av dette aktive stoffet på 

prydplanter i veksthus. Annen bruk er for tiden ikke 

tilstrekkelig dokumentert av melderen, , og all risiko 

i forbindelse med slik bruk er ikke blitt behandlet 

på en hensiktsmessig måte i henhold til kriteriene 

fastsatt i vedlegg VI. For at medlemsstatene skal kunne 

godkjenne andre bruksområder, bør de derfor kreve 

de dataene og opplysningene som er nødvendige for å 

bevise at bruksområdene er forenlige med kriteriene i 

direktiv 91/414/EØF, særlig med hensyn til virkningen 

på forbrukerne og miljøet.


25.6.2009 

9) 

Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres. 





Artikkel 1 



Artikkel 2 

1. Medlemsstatene skal innen 31. mai 2006 vedta og 



Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en 


bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. juni 2006. 





2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til 

de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det 

området dette direktiv omhandler. 

Artikkel 3 




inneholder bifenazat eller milbemektin som aktive stoffer, 

innen 31. mai 2006. Innen nevnte dato skal de særlig kontrollere 

at vilkårene i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til 

henholdsvis bifenazat og milbemektin er oppfylt, med unntak 

av vilkårene i del B med hensyn til de nevnte aktive stoffene, 

samt kontrollere at innehaveren av godkjenningen har, eller 

har tilgang til, dokumentasjon som, i samsvar med vilkårene i 

artikkel 13, oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv. 

2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert enkelt 

godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder bifenazat 

eller milbemektin, enten som eneste aktive stoff eller som 

ett av flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til 

direktiv 91/414/EØF per 30. november 2005, vurdere produktet 





direktiv med hensyn til henholdsvis bifenazat og milbemektin. 

På grunnlag av denne vurderingen skal de avgjøre om produktet 


og e) i direktiv 91/414/EØF. 


a) dersom produktet inneholder bifenazat eller milbemektin 

som eneste aktive stoff, om nødvendig endre eller 

tilbakekalle godkjenningen innen 31. mai 2007, eller 

b) dersom produktet inneholder bifenazat eller milbemektin 

som ett av flere aktive stoffer, om nødvendig endre eller 

tilbakekalle godkjenningen innen 31. mai 2007, eller 

innen datoen som er fastsatt for en slik endring eller 

tilbakekalling i det eller de respektive direktivene der det 

eller de relevante stoffene ble oppført i vedlegg I til direktiv 

91/414/EØF, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 

Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft 1. desember 2005. 

Artikkel 5 


Utferdiget i Brussel, 21. september 2005 





Nr. 34/15 

VEDLEGG 

Følgende rader tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I: 



oppføringen 


Vanlig navn, 


Nr. 

≥ 950 g/kg 1. desember 2005 30. november 2015 DEL A 

Bare bruk som middmiddel kan tillates. 

DEL B 

Ved vurderingen av søknader om godkjenning av plantefarmasøytiske produkter 

som inneholder bifenazat til annen bruk enn på prydplanter i veksthus, skal 

medlemsstatene ta særlig hensyn til kriteriene i artikkel 4 nr. 1 bokstav b) og sørge 

for at de får alle nødvendige opplysninger før de gir slik godkjenning. 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene fastsatt i vedlegg VI skal 

det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om bifenazat, 

særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 3. juni 2005. 

Isopropyl 

2-(4-metoksybifenyl-3-yl) 

hydrazinoformat 

«110 Bifenazat 

CAS-nr. 149877-41-8 

CIPAC-nr. 736 

≥ 950 g/kg 1. desember 2005 30. november 2015 DEL A 

Bare bruk som middmiddel kan tillates. 

DEL B 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene fastsatt i vedlegg VI skal det tas 

hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om milbemektin, særlig 

tillegg I og II til denne, fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 

3. juni 2005. 

Ved denne samlede vurderingen bør medlemsstatene rette særlig oppmerksomhet 

mot vern av vannorganismer. 

Om nødvendig bør det treffes risikoreduserende tiltak. 

M.A3: 

(10E,14E,16E,22Z)- 

(IR,4S,5’S,6R,6’R,8R, 

13R,20R,21R,24S)21,24dihydroksy-5’,6’,11,13,22pentametyl-3-7-19-trioksattrasyklo[15.6.114,8 

.020,24 ] 

pentakosa-10,14,16,22tetraen-6-spiro-2’tetrahydropyran-2-one 

M.A4: 

(10E,14E,16E,22Z)- 

(IR,4S,5’S,6R,6’R,8R, 

13R,20R,21R,24S)-6’etyl-21,24-dihydroksy- 

5’,11,13,22-tetrametyl-3-7- 

19-trioksat-trasyklo[15.6.1. 

14,8020,24 ] pentakosa- 

10,14,16,22-tetraen-6spiro-2’-tetrahydropyran- 

2-one 

111 Milbemektin 

Milbemektin er en 

blanding av M.A3 og 

M.A4 

CAS-nr. 

M.A3: 51596-10-2 

M.A4: 51596-11-3 

CIPAC-nr. 660 



25.6.2009 


HAR — 


fellesskap, 





1) Ved kommisjonsforordning (EØF) nr. 3600/92 av 




om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 2 ), 

ble det fastsatt en liste over aktive stoffer som skulle 



klorpyrifos, klorpyrifos-metyl (stavet chlorpyriphos og 

chlorpyriphos-methyl) mankozeb, maneb og metiram. 

2) Virkningene av disse aktive stoffene på menneskers 






stoffer i plantefarmasøytiske produkter og utpeking av 

rapporterende medlemsstater for gjennomføringen av 

forordning (EØF) nr. 3600/92( 3 ) ble følgende rapporterende 

medlemsstater utpekt, og disse oversendte i sin tur 

de relevante vurderingsrapportene og anbefalingene til 

Kommisjonen i samsvar med artikkel 7 nr. 1 bokstav c) 

i forordning (EØF) nr. 3600/92: For klorpyrifos og 

klorpyrifos-metyl var Spania rapporterende medlemsstat, 

og alle relevante opplysninger ble framlagt 16. september 

1997 og 7. mai 1999. For mankozeb, maneb og metiram 

ble Italia utpekt til rapporterende medlemsstat, og alle 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 279 av 22.10.2005, 

s. 63, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 56/2006 av 2. juni 2006 



nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 



( 2 ) EFT L 366 av 15.12.1992, s. 10. Forordningen sist endret ved forordning nr. 

2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 10). 

( 3 ) EFT L 107 av 28.4.1994, s. 8. Forordningen sist endret ved forordning nr. 

2230/95 (EFT L 225 av 22.9.1995, s. 1). 


av 21. oktober 2005 


om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, 

maneb og metiram som aktive stoffer(*) 

relevante opplysninger ble framlagt henholdsvis 3. 

oktober 2000, 29. november 2000 og 22. august 2000. 

3) Vurderingsrapportene er behandlet av medlemsstatene og 


og dyrehelsen. Behandlingen ble avsluttet 3. juni 2005 

med Kommisjonens sammenfattende rapporter om 

klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, maneb og 

metiram. 

4) Ved behandlingen av klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, 

mankozeb, maneb og metiram ble det ikke avdekket 

noen uavklarte spørsmål som ville ha krevd samråd med 

Vitenskapskomiteen for planter eller med Den europeiske 

myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), som har 

overtatt den nevnte komiteens rolle. 


plantefarmasøytiske produkter som inneholder 

klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, maneb og 

metiram generelt kan forventes å oppfylle kravene fastsatt 

i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/EØF, 


og beskrevet i Kommisjonens sammenfattende rapport. 

Disse aktive stoffene bør derfor oppføres i vedlegg I for 




6) Med forbehold for denne konklusjonen bør det innhentes 

ytterligere opplysninger om visse bestemte punkter. I 

henhold til artikkel 6 nr. 1 i direktiv 91/414/EØF kan 

det fastsettes vilkår for oppføring av et stoff i vedlegg I. 

Det bør derfor kreves at klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, 

mankozeb, maneb og metiram gjennomgår ytterligere 

undersøkelser for å få bekreftet risikovurderingen for 

visse organismer utenfor målgruppen, og med hensyn til 

maneb og mankozeb også for utviklingstoksisitet, og at 

melderne framlegger disse undersøkelsene. 



de nye kravene som følger av oppføringen.


Nr. 34/17 

8) Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv 

91/414/EØF som følge av oppføring av et aktivt stoff 

i vedlegg I, bør medlemsstatene gis en frist på seks 

måneder etter oppføringen til å vurdere eksisterende 


inneholder klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, 

maneb eller metiram på nytt for å sikre at kravene fastsatt i 

direktiv 91/414/EØF, særlig i direktivets artikkel 13 og i de 

relevante vilkårene i vedlegg I, er oppfylt. Medlemsstatene 

bør eventuelt endre, erstatte eller tilbakekalle eksisterende 








9) Erfaring i forbindelse med tidligere oppføringer i vedlegg 

I til direktiv 91/414/EØF av aktive stoffer som er vurdert 

innenfor rammen av forordning (EØF) nr. 3600/92, har 

vist at det kan oppstå vanskeligheter i forbindelse med 

tolkning av pliktene til innehaverne av eksisterende 

godkjenninger med hensyn til tilgang til opplysninger. 

For å unngå ytterligere vanskeligheter er det derfor 

nødvendig å klargjøre medlemsstatenes plikter, særlig 

plikten til å kontrollere at innehaveren av en godkjenning 

kan vise at denne har tilgang til dokumentasjon som 

oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv. Denne 

klargjøringen pålegger imidlertid ikke medlemsstatene 

eller innehavere av godkjenninger nye plikter i forhold 

til pliktene i direktivene om endring av vedlegg I som til 

nå er vedtatt. 






Artikkel 1 

Vedlegg I til direktiv 91/414/EØF endres som angitt i vedlegget 

til dette direktiv. 

Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 31. desember 2006 vedta og 



Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en 


bestemmelsene og dette direktiv. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. januar 2007. 





Artikkel 3 




inneholder klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, maneb 

eller metiram som aktive stoffer innen 31. desember 2006. Innen 

nevnte dato skal de særlig kontrollere at vilkårene i vedlegg I 

til nevnte direktiv med hensyn til klorpyrifos, klorpyrifosmetyl, 

mankozeb, maneb og metiram er oppfylt, med unntak 

av vilkårene i del B med hensyn til de nevnte aktive stoffene, 

samt kontrollere at innehaveren av godkjenningen har, eller 

har tilgang til, dokumentasjon som, i samsvar med vilkårene i 

artikkel 13, oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte direktiv. 



klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, maneb eller metiram, 

enten som eneste aktive stoff eller som ett av flere aktive 

stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/ 

EØF per 30. juni 2006, vurdere produktet på nytt i samsvar 

med de ensartede prinsippene i vedlegg VI til direktiv 91/414/ 

EØF på grunnlag av dokumentasjon som oppfyller kravene i 

vedlegg III til nevnte direktiv, samtidig som det tas hensyn til 

del B i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til henholdsvis 

klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, mankozeb, maneb og metiram. 

På grunnlag av denne vurderingen skal de avgjøre om produktet 


og e) i direktiv 91/414/EØF. 


a) dersom produktet inneholder klorpyrifos, klorpyrifosmetyl, 

mankozeb, maneb eller metiram som eneste 

aktive stoff, om nødvendig endre eller tilbakekalle 

godkjenningen innen 30. juni 2010, eller 

b) dersom produktet inneholder klorpyrifos, klorpyrifosmetyl, 

mankozeb, maneb eller metiram som ett av flere 


godkjenningen innen 30. juni 2010, eller innen datoen 




avhengig av hvilken dato som kommer sist.


25.6.2009 

Dette direktiv trer i kraft 1. juli 2006. 


Utferdiget i Brussel, 21. oktober 2005. 

Artikkel 4 

Artikkel 5 

_____________ 





Nr. 34/19 

VEDLEGG 




oppføringen 


Vanlig navn, 


Nr. 

1. juli 2006 30. juni 2016 DEL A 

≥ 970 g/kg 

O,O-dietyl-O- 

3,5,6-triklor-2pyridyltiofosfat 

«112 Klorpyrifos 

Bare bruk som insektmiddel kan tillates. 

CAS-nr. 

DEL B 

Urenheten O,O,O,O-tetraetyl 

ditiopyrofosfat (sulfotep) ble 

ansett for å være av toksikologisk 

betydning, og et høyeste innhold på 

3 g/kg er fastsatt. 

2921-88-2 


skal det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten 

om klorpyrifos, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av 

Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 3. juni 2005. 

CIPAC-nr. 

221 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot vern av fugler, 

pattedyr, vannorganismer, bier og leddyr utenfor målgruppen og sikre at 

godkjenningsvilkårene om nødvendig omfatter risikoreduserende tiltak, 

som for eksempel buffersoner. 

Medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser for å 

få bekreftet risikovurderingen for fugler og pattedyr. De skal sørge for 

at de melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen av klorpyrifos i 

dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for Kommisjonen innen 

to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv. 

1. juli 2006 30. juni 2016 DEL A 

≥ 960 g/kg 

O,O-dimetyl-O- 

3,5,6-triklor-2pyridyltiofosfat 

113 Klorpyrifos-metyl 

Bare bruk som insektmiddel kan godkjennes. 

CAS-nr. 

DEL B 

Urenhetene O,O,O,O-tetrametyl 

ditiopyrofosfat (sulfotemp) og 

OOO-trimetyl-O-(3,5,6-triklor-2pyridinyl) 

ditiofosfat (sulfotemp 

- ester) ble ansett for å være av 

toksikologisk betydning, og et 

høyeste innhold på 5 g/kg er fastsatt 

for hver urenhet. 

5598-13-0 


skal det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om 

klorpyrifos-metyl, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet 

av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 3. juni 

2005. 

CIPAC-nr. 

486


25.6.2009 



oppføringen 


Vanlig navn, 


Nr. 


pattedyr, vannorganismer, bier og leddyr utenfor målgruppen og sikre at 

godkjenningsvilkårene om nødvendig omfatter risikoreduserende tiltak, 

som for eksempel buffersoner. 

Medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser 

for å få bekreftet risikovurderingen for fugler og pattedyr. De skal 

sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen av 

klorpyrifos-metyl i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for 

Kommisjonen innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv. 

1. juli 2006 30. juni 2016 DEL A 

≥ 860 g/kg 

manganetylenbis 

(ditiokarbamat) 

(polymer) 

114 Maneb 

Bare bruk som soppdrepende middel kan godkjennes. 

Forurensningen etylentiourea 

anses for å være av toksikologisk 

betydning og må ikke overstige 

0,5 % av maneb- innholdet. 

CAS-nr. 

DEL B 

12427-38-2 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene i vedlegg VI skal 

det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten om 

maneb, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av Den 

faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 3. juni 2005. 

CIPAC-nr. 

61 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot risikoen for 

forurensning av grunnvannet når det aktive stoffet anvendes i områder 

med sårbare jordbunnsforhold og/eller ekstreme klimaforhold. 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot rester i 

næringsmidler og vurdere forbrukernes eksponering gjennom kosten. 


pattedyr, vannorganismer og leddyr utenfor målgruppen og sikre at 

godkjenningsvilkårene omfatter risikoreduserende tiltak.


Nr. 34/21 



oppføringen 


Vanlig navn, 


Nr. 

Medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere undersøkelser 

for å få bekreftet risikovurderingen for fugler og pattedyr og for 

utviklingstoksisitet. 

De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for 

oppføringen av maneb i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene 

for Kommisjonen innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv. 

1. juli 2006 30. juni 2016 DEL A 

≥ 800 g/kg 

115 Mankozeb 


manganetylenbis 

(ditiokarbamat) 

(polymer) kompleks 

med sinksalt 

CAS-nr. 

DEL B 




0,5 % av mankozeb-innholdet. 

8018-01-7 (tidligere 

8065-67-5) 



mankozeb, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av Den 


CIPAC-nr. 

34 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot muligheten for 







godkjenningsvilkårene omfatter risikoreduserende tiltak. 

Medlemsstatene skal kreve ytterligere undersøkelser for å få bekreftet 

risikovurderingen for fugler og pattedyr og for utviklingstoksisitet.


25.6.2009 



oppføringen 


Vanlig navn, 


Nr. 

De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen 

av mankozeb i dette vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for 

Kommisjonen innen to år etter ikrafttredelsen av dette direktiv. 

1. juli 2006 30. juni 2016 DEL A 

≥ 840 g/kg 

116 Metiram 


Ammoniumsinketylenbis(ditiokarbamat) 

— 

poly[etylenebis 

CAS-nr. 

DEL B 




0,5 % av metiram- innholdet. 

(tiuramdisulfid)] 

9006-42-2 



metiram, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av Den 


CIPAC-nr. 

478 

Medlemsstatene skal rette særlig oppmerksomhet mot muligheten for 







godkjenningsvilkårene omfatter risikoreduserende tiltak. 

Medlemsstatene skal kreve ytterligere undersøkelser for å bekrefte 

risikovurderingen for fugler og pattedyr. De skal sørge for at de 

melderne hvis søknad lå til grunn for oppføringen av metiram i dette 

vedlegg, framlegger disse undersøkelsene for Kommisjonen innen to år 

etter ikrafttredelsen av dette direktiv. 



Nr. 34/23 


HAR — 


fellesskap, 





1) 

2) 

3) 

Ved kommisjonsforordning (EØF) nr. 3600/92 av 




om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 2 ), 

ble det fastsatt en liste over aktive stoffer som skulle 



warfarin. 

Virkningene av warfarin på menneskers helse og miljøet 

er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene fastsatt i 

forordning (EØF) nr. 3600/92 for en rekke bruksområder 

som melderne har foreslått. Ved kommisjonsforordning 

(EF) nr. 933/94 av 27. april 1994 om utarbeiding 

av listen over aktive stoffer i plantefarmasøytiske 

produkter og utpeking av rapporterende medlemsstater 

for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 3600/92( 3 ) 

ble Irland utpekt som rapporterende medlemsstat. Irland 

framla sin vurderingsrapport og sine anbefalinger for 

Kommisjonen 8. mai 1996 i samsvar med artikkel 7 nr. 1 

bokstav c) i forordning (EØF) nr. 3600/92. 

Vurderingsrapporten er behandlet av medlemsstatene og 


og dyrehelsen. Behandlingen ble avsluttet 23. september 

2005 med Kommisjonens sammenfattende rapport om 

warfarin. 





nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 




(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 27). 


nr. 2230/95 (EFT L 225 av 22.9.1995, s. 1). 


av 17. januar 2006 

om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av 

warfarin som aktivt stoff(*) 

4) 

5) 

6) 


Rapporten om warfarin samt ytterligere opplysninger 

ble også framlagt for Vitenskapskomiteen for planter. 

Komiteen ble bedt om å uttale seg om hvorvidt det 

er akseptabelt å bruke kliniske opplysninger som 

er framkommet ved gjentatt bruk av warfarin som 

antikoagulerende middel i legemidler for å fastsette 

akseptabelt daglig inntak (ADI) og akseptabelt nivå for 

brukereksponering (AOEL). I sin uttalelse( 4 ) konkluderte 

vitenskapskomiteen med at det ikke er nødvendig å 

fastsette en ADI for warfarin. Dessuten er det sannsynlig 

at opplysningene fra den omfattende kliniske bruken av 

warfarin som antikoagulerende middel støtter fastsettelsen 

av en ADI-verdi, dersom dette anses som nødvendig. På 

samme måte kan en AOEL-verdi fastsettes på grunnlag 

av opplysninger om mennesker, idet det tas hensyn til at 

rotter tar opp omtrent 15 % av den tilførte dosen gjennom 

huden. 


plantefarmasøytiske produkter som inneholder warfarin, 


artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/ 



rapport. Warfarin bør derfor oppføres i vedlegg I for å 




Warfarin brukes som rottegift. Alle andre aktive stoffer som 

brukes som rottegift, omfattes av kommisjonsforordning 

(EF) nr. 1112/2002 av 20. juni 2002 om fastsettelse av 

nærmere regler for gjennomføringen av fjerde trinn 

i arbeidsprogrammet omhandlet i artikkel 8 nr. 2 i 

rådsdirektiv 91/414/EØF( 5 ). Dessuten vurderes stoffet nå 

innenfor rammen av europaparlamentsog rådsdirektiv 

98/8/EF om markedsføring av biocidprodukter( 6 ). Som 

for alle stoffer i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, kan 

warfarins status, i henhold til artikkel 5 nr. 5 i nevnte 

direktiv, vurderes på nytt dersom det framkommer nye 

opplysninger, særlig på grunnlag av en vurdering av 

lignende stoffer eller en vurdering av warfarin i henhold 

til direktiv 98/8/EF. 

( 4 ) Uttalelse fra Vitenskapskomiteen for planter om oppføringen av 

warfarin i forbindelse med direktiv 91/414/EØF om markedsføring av 

plantefarmasøytiske produkter (SCP/WARFAR/002-endelig av 6. juni 

2000). 

( 5 ) EFT L 168 av 27.6.2002, s. 14. 

( 6 ) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1. Direktivet endret ved forordning (EF) 

nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).


25.6.2009 

7) 

8) 

9) 

10) 

Erfaringen i forbindelse med tidligere oppføringer i 















Før et aktivt stoff oppføres i vedlegg I, bør medlemsstatene 



Med forbehold for forpliktelsene fastsatt i direktiv 91/414/ 

EØF som følge av oppføringen av et aktivt stoff i vedlegg I, 



plantefarmasøytiske produkter som inneholder warfarin 












Direktiv 91/414/EØF bør derfor endres. 





Artikkel 1 



Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 31. mars 2007 vedta og kunngjøre 






De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. april 2007. 





Artikkel 3 

1. Ved behov og i samsvar med direktiv 91/414/EØF 

skal medlemsstatene endre eller tilbakekalle eksisterende 


inneholder warfarin som aktivt stoff, innen 31. mars 2007. 


vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til warfarin er oppfylt, 

med unntak av vilkårene i del B med hensyn til nevnte aktive 

stoff, samt kontrollere at innehaveren av godkjenningen 

har, eller har tilgang til, dokumentasjon som, i samsvar med 

vilkårene i artikkel 13, oppfyller kravene i vedlegg II til nevnte 

direktiv. 

2. Som unntak fra nr. 1 skal medlemsstatene for hvert enkelt 

godkjent plantefarmasøytisk produkt som inneholder warfarin, 

enten som eneste aktive stoff eller som ett av flere aktive 

stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF 

per 30. september 2006, vurdere produktet på nytt i samsvar 

med de ensartede prinsippene i vedlegg VI til direktiv 91/414/ 

EØF på grunnlag av dokumentasjon som oppfyller kravene i 

vedlegg III til nevnte direktiv, samtidig som det tas hensyn til 

del B i oppføringen i vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn 

til warfarin. På grunnlag av denne vurderingen skal de avgjøre 

om produktet oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 

bokstav b), c), d) og e) i direktiv 91/414/EØF. 


a) dersom produktet inneholder warfarin som eneste aktive 


innen 30. september 2010, eller


Nr. 34/25 

b) dersom produktet inneholder warfarin som ett av flere 


godkjenningen innen 30. september 2010, eller innen datoen 





Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft 1. oktober 2006. 

Artikkel 5 


Utferdiget i Brussel, 17. januar 2006. 





25.6.2009 

VEDLEGG 

Følgende rader tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF 


Vanlig navn, 

identifikasjonsnummer 

Nr. 

≥ 990 g/kg 1. oktober 2006 30. september 2013 DEL A 

(RS)-4-hydroksy-3-(3okso-1-fenylbutyl)kumarin 

3-(α-acetonyl-benzyl)- 

4-hydroksykumarin 

«XX Warfarin 

CAS-nr. 81-81-2 

CIPAC-nr. 70 

Bare bruk som rottegift i form av bearbeidet lokkestoff, som 

ved behov plasseres i en spesiallaget beholder, kan tillates. 

DEL B 

Ved gjennomføringen av de ensartede prinsippene fastsatt 

i vedlegg VI skal det tas hensyn til konklusjonene i den 

sammenfattende rapporten om warfarin, og særlig tillegg I 

og II til denne, som sluttbehandlet av Den faste komité for 

næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 23. september 2005. Ved 

denne samlede vurderingen bør medlemsstatene rette særlig 

oppmerksomhet mot vern av brukere, fugler og pattedyr 

utenfor målgruppen. 

Om nødvendig bør det treffes risikoreduserende tiltak.» 

( 1 ) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.


Nr. 34/27 


HAR — 


fellesskap, 





1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 451/2000( 2 ) og 

(EF) nr. 703/2001( 3 ) ble det fastsatt nærmere regler for 

gjennomføringen av andre trinn i arbeidsprogrammet 

omhandlet i artikkel 8 nr. 2 i direktiv 91/414/EØF samt 

en liste over aktive stoffer som skulle vurderes med 

henblikk på en eventuell oppføring i vedlegg I til direktiv 

91/414/EØF. Denne listen omfatter tolylfluanid. 

2) Virkningene av tolylfluanid på menneskers helse og 

miljøet er blitt vurdert i samsvar med bestemmelsene 

fastsatt i forordning (EF) nr. 451/2000 og (EF) 

nr. 703/2001 for en rekke bruksområder som melderne 

har foreslått. Ved disse forordningene utpekes dessuten 

de rapporterende medlemsstatene som skal framlegge 

de relevante vurderingsrapportene og anbefalingene for 


(EFSA) i samsvar med artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) 

nr. 451/2000. Finland var rapporterende medlemsstat for 

tolylfluanid, og alle relevante opplysninger ble framlagt 

13. juni 2003. 

3) Medlemsstatene og EFSA har underlagt 

vurderingsrapporten en fagfellevurdering i EFSAs 

arbeidsgruppe for vurdering, og den ble framlagt for 

Kommisjonen 14. mars 2005 i form av EFSAs vitenskapelige 

rapport om tolylfluanid( 4 ). Vurderingsrapporten er 





nr. 44, 7.9.2006, s. 1. 




nr. 1044/2003 (EUT L 151 av 19.6.2003, s. 32). 

( 3 ) EFT L 98 av 7.4.2001, s. 6. 

( 4 ) EFSAs vitenskapelige rapport (2005) 29, 1-76, Fagfellevurderingens 

konklusjoner om tolylfluanid (avsluttet 14. mars 2005). 


av 17. januar 2006 

om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF med henblikk på oppføring av tolylfluanid som aktivt stoff(*) 


behandlet av medlemsstatene og Kommisjonen i Den 

faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, 

og behandlingen ble avsluttet 23. september 2005 med 

Kommisjonens sammenfattende rapport om tolylfluanid. 


plantefarmasøytiske produkter som inneholder 

tolylfluanid, generelt kan forventes å oppfylle kravene 

fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav a) og b) i direktiv 91/414/ 



rapport. Tolylfluanid bør derfor oppføres i vedlegg I for 




5) Med forbehold for denne konklusjonen bør det innhentes 

ytterligere opplysninger om visse bestemte punkter. I 

henhold til artikkel 6 nr. 1 i direktiv 91/414/EØF kan det 

fastsettes vilkår for oppføring av et stoff i vedlegg I. Det 

bør derfor kreves at tolylfluanid gjennomgår ytterligere 

undersøkelser for å få bekreftet vurderingen av risikoen 

på lang sikt for planteetende pattedyr, og at melderne 

framlegger disse undersøkelsene. 








plantefarmasøytiske produkter som inneholder tolylfluanid 











prinsippene fastsatt i direktiv 91/414/EØF.


25.6.2009 


vedlegg I til direktiv 91/414/EØF av aktive stoffer som er 

vurdert innenfor rammen av kommisjonsforordning (EØF) 

nr. 3600/92( 1 ), har vist at det kan oppstå vanskeligheter 









ikke medlemsstatene eller innehaverne av godkjenninger 








Artikkel 1 



Artikkel 2 

Medlemsstatene skal innen 31. mars 2007 vedta og kunngjøre 





dette direktiv. 

De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. april 2007. 





Artikkel 3 




inneholder tolylfluanid som aktivt stoff innen 31. mars 2007. 


(EF) nr. 2266/2000 (EFT L 259 av 13.10.2000, s. 27). 


vedlegg I til nevnte direktiv med hensyn til tolylfluanid er 

oppfylt, med unntak av vilkårene i del B med hensyn til det 

nevnte aktive stoffet, samt kontrollere at innehaveren av 





enkelt godkjent plantefarmasøytiske produkt som inneholder 

tolylfluanid, enten som eneste aktive stoff eller som ett av 

flere aktive stoffer, som alle var oppført i vedlegg I til direktiv 

91/414/EØF per 30. september 2006, vurdere produktet på 

nytt i samsvar med de ensartede prinsippene i vedlegg VI 



som det tas hensyn til del B i vedlegg I til nevnte direktiv med 

hensyn til tolylfluanid. På grunnlag av denne vurderingen skal 

de avgjøre om produktet oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 

4 nr. 1 bokstav b), c), d) og e) i direktiv 91/414/EØF. 


a) dersom produktet inneholder tolylfluanid som eneste aktive 


innen 30. september 2010, eller 

b) dersom produktet inneholder tolylfluanid som ett av flere 


godkjenningen innen 30. september 2010, eller innen datoen 





Artikkel 4 

Dette direktiv trer i kraft 1. oktober 2006. 

Artikkel 5 


Utferdiget i Brussel, 17. januar 2006. 





Nr. 34/29 

VEDLEGG 

Følgende rad tilføyes på slutten av tabellen i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF: 


Vanlig navn, 


Nr. 

960 g/kg 1. oktober 2006 30. september 2016 DEL A 

N-diklorfluormetyltio- N’‚N’dimetyl-N-p-tolylsulfamid 

‹‹Tolylfluanid 


CAS-nr. 731-27-1 

DEL B 

CIPAC-nr. 275 


skal det tas hensyn til konklusjonene i den sammenfattende rapporten 

om tolylfluanid, og særlig tillegg I og II til denne, som sluttbehandlet av 

Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 23. september 

2005. 

Ved denne samlede vurderingen bør medlemsstatene: 

rette særlig oppmerksomhet mot vern av planteetende pattedyr, 

vannorganismer og leddyr utenfor målgruppen (bortsett fra bier). 

Godkjenningsvilkårene må om nødvendig omfatte risikoreduserende 

tiltak. 

rette særlig oppmerksomhet mot rester i næringsmidler og vurdere 

forbrukernes eksponering gjennom kosten. 

– 

– 

De berørte medlemsstatene skal kreve at det foretas ytterligere 

undersøkelser for å bekrefte risikovurderingen for planteetende pattedyr 

(på lang sikt). De skal sørge for at de melderne hvis søknad lå til 

grunn for oppføringen av tolylfluanid i dette vedlegg, framlegger disse 

undersøkelsene for Kommisjonen innen to år etter ikrafttredelsen av dette 

direktiv. 

( 1 ) Den sammenfattende rapporten inneholder nærmere opplysninger om det aktive stoffets identitet samt spesifikasjon av stoffet.››


25.6.2009 

KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA 

HAR — 

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske 

fellesskapet, 

med tilvising til europaparlamentsog rådsdirektiv 1999/5/ 

EF av 9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr 

og gjensidig godkjenning av utstyrets samsvar( 1 ), særleg 

artikkel 3 nr. 3 bokstav e), og 

ut frå desse synsmåtane: 

1) Visse peilesendarar, som t.d. naudradiopeilesendarar som 

sender på 406 MHz i Cospas-Sarsat-systemet, er ein del 

av det globale maritime nauds- og tryggleikssystemet 

(GMDSS). 

2) I samsvar med kommisjonsvedtak 2004/71/EF av 

4. september 2003 om grunnleggjande krav til radioutstyr 

som er meint for fartøy som ikkje er omfatta av SOLASkonvensjonen, 

og som skal omfattast av det globale 

maritime nauds- og tryggleikssystemet (GMDSS)( 2 ), må 

produsentar av naudradiopeilesendarar sikre at utstyret 

vert konstruert på slik måte at det fungerer feilfritt, stettar 

alle driftskrav innanfor GMDSS i naudssituasjonar og 

gjer det mogleg med tydeleg og stabil kommunikasjon. 

3) Peilesendarar som er meinte for andre føremål, er ikkje 

omfatta av vedtak 2004/71/EF. Ettersom desse typane 

Cospas-Sarsat-peilesendarar truleg vil verte nytta i stort 

omfang som naudpeilesendarar, må det sytast for at dei, 

i den grad dei er omfatta av direktiv 1999/5/EF, vert 

konstruerte på ein slik måte at dei fungerer feilfritt i 

samsvar med godkjende driftskrav og stettar alle krava 

som gjeld for Cospas-Sarsat-systemet. 





nr. 44, 7.9.2006, s. 3. 

( 1 ) TEF L 91 av 7.4.1999, s. 10. Direktivet endra ved forordning (EF) 

nr. 1882/2003 (TEU L 284 av 31.10.2003, s. 1). 

( 2 ) TEU L 16 av 23.1.2004, s. 54. 

KOMMISJONSVEDTAK 

av 29. august 2005 

om grunnleggjande krav som er nemnde i europaparlamentsog rådsdirektiv 1999/5/EF i samband med sikring av 

tilgangen til naudtenester gjennom Cospas-Sarsat-peilesendarar(*) 

[meldt under nummeret K(2005) 3059] 

(2005/631/EF) 

4) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar 

med fråsegna frå Utvalet for samsvarsvurdering og 

overvaking av telekommunikasjonsmarknaden — 

GJORT DETTE VEDTAKET: 

Artikkel 1 

Dette vedtaket skal nyttast på peilesendarar som skal sende på 

406 MHz i Cospas-Sarsat-systemet, og som ikkje er omfatta av 

verkeområdet for vedtak 2004/71/EF. 

Artikkel 2 

Peilesendarane som er nemnde i artikkel 1, skal vere konstruerte 

på ein slik måte at dei fungerer feilfritt i samsvar med 

godkjende driftskrav når dei vert utsette for det miljøet som dei 

kan nyttast i. I naudssituasjonar skal dei gjere det mogleg med 

tydeleg og stabil kommunikasjon med ein høg pålitsgrad ved at 

dei stettar alle krava som gjeld for Cospas-Sarsat-systemet. 

Artikkel 3 

Dette vedtaket er retta til medlemsstatane. 

Utferda i Brussel, 29. august 2005. 


Günter VERHEUGEN 

Visepresident 

2009/EØS/34/08


Nr. 34/31 

BESLUTNING nr. 203 

av 26. mai 2005 

om endring av beslutning nr. 170 av 11. juni 1998 om utarbeiding av oversiktene fastsatt ved artikkel 94 nr. 4 og 

artikkel 95 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72(*) 

(2005/965/EF) 

DEN ADMINISTRATIVE KOMMISJON FOR TRYGD FOR VANDREARBEIDERE HAR — 

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger 

på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet( 1 ), som pålegger den 

å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og senere 

forordninger, 

under henvisning til artikkel 36 nr. 2 i ovennevnte forordning (EØF) nr. 1408/71, 

under henvisning til artikkel 17 nr. 1-4, artikkel 29 nr. 1-3, artikkel 30 nr. 1 og 3, artikkel 94 nr. 4 og 5, artikkel 95 nr. 4 og 5 og 

artikkel 102 nr. 2 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72( 2 ), 

under henvisning til beslutning nr. 170( 3 ), som endret ved beslutning nr. 185( 4 ), og 



1) Innføringen av det europeiske helsetrygdkort, som kan ha mye lengre gyldighetstid enn den gamle blankett E 111, gjør 

det vanskelig å utarbeide oversiktene fastsatt i artikkel 94 nr. 4 og 95 nr. 4 i forordning (EØF) nr. 574/72 i samsvar med 

bestemmelsene i beslutning nr. 170. 

2) For å sikre at familiemedlemmene til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende eller en pensjonist og/eller dennes 

familiemedlemmer fullt ut kan nyte godt av sine rettigheter i henhold til forordning (EØF) nr. 1408/71 når de flytter til en annen 

medlemsstat enn den kompetente stat, må datoen angitt på blankett E 109 og E 121 automatisk ha forrang framfor datoen for 

bortfall av retten angitt på blankett E 106 og E 112, det europeiske helsetrygdkort eller den nye blankett E 111 og blankett E 128 

som er utstedt til disse personene. 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 349 av 31.12.2005, s. 27, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 58/2006 av 2. juni 2006 om endring av EØSavtalens 

vedlegg VI (Trygd), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 44, 7.9.2006, s. 4. 

( 1 ) EFT L 149 av 5.7.1971, s. 2. Forordningen sist endret ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 647/2005 (EUT L 117 av 4.5.2005, s. 1). 

( 2 ) EFT L 74 av 27.3.1972, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 647/2005. 

( 3 ) EFT L 275 av 10.10.1998, s. 40. 

( 4 ) EUT L 55 av 1.3.2003, s. 74.


25.6.2009 

3) For å unngå at den kompetente institusjon utbetaler dobbeltytelser (faste beløp og faktiske utgifter), 

bør det fastsettes framgangsmåter som hindrer at familiemedlemmene til en arbeidstaker eller 

selvstendig næringsdrivende eller en pensjonist og/eller dennes familiemedlemmer, som har flyttet 

til en annen medlemsstat, fortsetter å bruke det europeiske helsetrygdkort utstedt av den kompetente 

institusjon etter den dato som skal tjene som utgangspunkt for beregning av faste beløp. 

4) Det bør fastsettes framgangsmåter for å unngå at familiemedlemmene til en arbeidstaker eller 

selvstendig næringsdrivende eller en pensjonist og/eller dennes familiemedlemmer som flytter 

innenfor den kompetente stat eller til en annen stat enn bostedsstaten, fortsetter å bruke det 

europeiske helsetrygdkort utstedt av institusjonen på bostedet etter den dato som utgjør sluttdatoen 

for beregning av faste beløp — 

TRUFFET DENNE BESLUTNING: 

Artikkel 1 

I artikkel 1 i beslutning nr. 170 gjøres følgende endringer: 

a) I avsnitt I nr. 2 utgår bokstav c). 

b) Avsnitt I nr. 2 bokstav d) skal lyde: 

«datoen da institusjonen på bostedet mottar blankett E 109, når verken datoen for ervervelse av rett til 

naturalytelser i henhold til den kompetente stats lovgivning som fastsatt i bokstav a), eller datoen for 

flytting som fastsatt i bokstav b), er angitt på den aktuelle blanketten.» 

c) I avsnitt I innsettes følgende nr. 2a: 

«Institusjonen på bostedet skal underrette den kompetente institusjon om at den berørte person er blitt 

registrert slik at denne institusjonen kan meddele hvilke tiltak institusjonen på bostedet skal treffe for å 

unngå at den berørte person fortsetter å bruke det europeiske helsetrygdkort utstedt av den kompetente 

institusjon. 

Institusjonen på bostedet skal underette den berørte person om at det europeiske helsetrygdkort utstedt 

av den kompetente institusjon ikke lenger er gyldig etter den dato da vedkommende ble registrert ved 

institusjonen på bostedet. Denne institusjonen skal eventuelt utstede et nytt helsetrygdkort.» 

d) I avsnitt I innsettes følgende nr. 4a: 

«Institusjonen på det tidligere bostedet skal underrette den kompetente institusjon og/eller institusjonen 

på det nye bostedet om de tiltak som skal treffes for å unngå at medlemmet av trygdeordningen 

fortsetter å bruke det europeiske helsetrygdkort som den har utstedt, etter den dato da registreringen 

opphørte. 

Den kompetente institusjon og/eller institusjonen på det nye bostedet skal underrette den berørte 

person om at det europeiske helsetrygdkort utstedt av institusjonen på det tidligere bostedet ikke 

lenger er gyldig etter den dato som utgjør sluttdatoen for beregning av faste beløp. Denne institusjonen 

skal eventuelt utstede et nytt helsetrygdkort.»


Nr. 34/33 

e) I avsnitt II nr. 2 utgår bokstav c). 

f) Avsnitt II nr. 2 bokstav d) skal lyde: 

«datoen da institusjonen på bostedet mottar blankett E 121, når verken datoen for ervervelse av rett til 

naturalytelser i henhold til den kompetente stats lovgivning som fastsatt i bokstav a), eller datoen for 

flytting som fastsatt i bokstav b), er angitt på den aktuelle blanketten.» 

g) I avsnitt II innsettes følgende nr. 2a: 

«Institusjonen på bostedet skal underrette den kompetente institusjon om at den berørte person er 

blitt registrert slik at denne institusjonen kan meddele hvilke tiltak som skal treffes for å unngå at den 

berørte person fortsetter å bruke det europeiske helsetrygdkort utstedt av den kompetente institusjon. 

Institusjonen på bostedet skal underette den berørte person om at det europeiske helsetrygdkort utstedt 

av den kompetente institusjon ikke lenger er gyldig etter den dato da vedkommende ble registrert ved 

institusjonen på bostedet. Denne institusjonen skal eventuelt utstede et nytt helsetrygdkort.» 

h) I avsnitt II innsettes følgende nr. 4a: 

«Institusjonen på det tidligere bostedet skal underrette den kompetente institusjon og/eller institusjonen 

på det nye bostedet om de tiltak som skal treffes for å unngå at medlemmet av trygdeordningen 

fortsetter å bruke det europeiske helsetrygdkort som den har utstedt, etter den dato da registreringen 

opphørte. 

Den kompetente institusjon og/eller institusjonen på bostedet skal underrette den berørte person om 

at det europeiske helsetrygdkort utstedt av institusjonen på det tidligere bostedet ikke lenger er gyldig 

etter den dato som utgjør sluttdatoen for beregning av faste beløp. Denne institusjonen skal eventuelt 

utstede et nytt helsetrygdkort.» 

Artikkel 2 

Denne beslutning skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende. 

Den får anvendelse fra 1. januar 2006. 

President for Den administrative kommisjon 

Claude EWEN 

_____________________


25.6.2009 

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN 

EUROPEISKE UNION HAR — 


fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2 og artikkel 55, 

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske 

og sosiale komité( 1 ), 

etter samråd med Regionkomiteen, 

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 2 ) og 


1) Bestemmelsene om adgang til å starte og utøve 

virksomhet innen direkte forsikring i Fellesskapet er 

fastsatt i rådsdirektiv 73/239/EØF av 24. juli 1973 om 

samordning av lover og forskrifter om adgang til å 

starte og utøve virksomhet innen direkte forsikring med 

unntak av livsforsikring( 3 ), rådsdirektiv 92/49/EØF av 

18. juni 1992 om samordning av lover og forskrifter 

om direkte forsikring med unntak av livsforsikring( 4 ) 

og europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. 

november 2002 om livsforsikring( 5 ). 



om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØStillegget 

til Den europeiske unions tidende nr. 44, 7.9.2006, s. 5. 

( 1 ) EUT C 120 av 20.5.2005, s. 1. 

( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 7. juni 2005 (ennå ikke offentliggjort i EUT) 

og rådsbeslutning av 17. oktober 2005. 


og rådsdirektiv (EF) 2005/1 (EUT L 79 av 24.3.2005, s. 9). 

( 4 ) EFT L 228 av 11.8.1992, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 2005/1/ 

EF. 


EF. 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/68/EF 

av 16. november 2005 

om gjenforsikring og om endring av rådsdirektiv 73/239/EØF og 92/49/EØF og av direktiv 98/78/EF og 2002/83/EF(*) 

2) Disse direktiver fastsetter den rettslige rammen for 

forsikringsforetaks utøvelse av forsikringsvirksomhet i det 

indre marked, både når det gjelder etableringsadgangen 

og adgangen til å yte tjenester, for å gjøre det enklere 

for forsikringsforetak med hovedkontor i Fellesskapet å 

påta seg forpliktelser innenfor Fellesskapet og gjøre det 

mulig for forsikringstakere å benytte forsikringsgivere 

ikke bare i sin egen stat, men også forsikringsgivere 

som har hovedkontor i Fellesskapet og er etablert i andre 

medlemsstater. 

3) Ordningen som er innført ved disse direktiver, får 

anvendelse på foretak innen direkte forsikring når det 

gjelder deres samlede virksomhet, både virksomhet 

innen direkte forsikring og innen mottatt gjenforsikring. 

Gjenforsikringsvirksomhet som utøves av spesialiserte 

gjenforsikringsforetak er imidlertid underlagt verken 

nevnte ordning eller noen annen ordning fastsatt i 

fellesskapsretten. 

4) Gjenforsikring er en viktig finansiell virksomhet, 

ettersom den tillater foretak innen direkte forsikring, å 

øke sin tegnings- og dekningskapasitet samt å redusere 

virksomhetens kapitalkostnader, ved å lette en bredere 

fordeling av risikoene på verdensbasis. Dessuten spiller 

gjenforsikring en grunnleggende rolle når det gjelder 

finansiell stabilitet, siden den er et vesentlig element i 

sikringen av den økonomiske soliditet og stabiliteten 

i markedene for direkte forsikring og det finansielle 

systemet som helhet, fordi det involverer viktige 

finansformidlere og institusjonelle investorer. 

5) Rådsdirektiv 64/225/EØF av 25. februar 1964 om 

opphevelse av restriksjoner på etableringsadgangen 

og adgangen til å yte tjenester innen gjenforsikring 

og retrocesjon( 6 ) opphevet restriksjonene på 

retten til å etablere og adgangen til å yte tjenester 

knyttet til nasjonaliteten eller bostedet til yteren av 

gjenforsikringstjenester. Direktivet opphevet imidlertid 

ikke restriksjoner forårsaket av eksisterende ulikheter 

mellom nasjonale bestemmelser med hensyn til 

tilsynsbasert regulering av gjenforsikring. Denne 

( 6 ) EFT 56 av 4.4.1964, s. 878. 

2009/EØS/34/10


Nr. 34/35 

situasjonen har ført til betydelige ulikheter i nivået for tilsyn 

med gjenforsikringsforetak i Fellesskapet, som skaper 

hindringer for utøvelsen av gjenforsikringsvirksomheten, 

som gjenforsikringsforetakets forpliktelse til å stille 

eiendeler som sikkerhet for å dekke sin del av de 

forsikringstekniske avsetningene til foretaket innen direkte 

forsikring, og gjenforsikringsforetaks forpliktelse til å 

overholde ulike tilsynsregler i de ulike medlemsstatene 

der de driver sin virksomhet eller et indirekte tilsyn 

med de ulike sidene av et gjenforsikringsforetaks typer 

virksomhet av vedkommende myndigheter for foretak 

innen direkte forsikring. 

6) Handlingsplanen for finansielle tjenester har utpekt 

gjenforsikring som en sektor som krever handling på 

fellesskapsplan for å gjennomføre det indre marked 

for finansielle tjenester. Videre har viktige finansielle 

fora som Det internasjonale valutafond og Den 

internasjonale organisasjonen for forsikringstilsyn (IAIS 

- International Association of Insurance Supervisors) 

understreket fraværet av harmoniserte regler for tilsyn 

med gjenforsikring på fellesskapsplan som enbetydelig 

mangel i rammereglene for finansielle tjenester som bør 

avhjelpes. 

7) Dette direktiv har som mål å etablere rammeregler 

for tilsyn med utøvelse av gjenforsikringsvirksomhet 

i Fellesskapet. Direktivet er en del av Fellesskapets 

regelverk for forsikring, med sikte på å gjennomføre det 

indre marked for forsikring. 

8) Dette direktiv er i samsvar med viktig internasjonalt 

arbeid som er foretatt på området tilsynsregler for 

gjenforsikring, særlig av IAIS. 

9) Dette direktiv følger metoden som er valgt i Fellesskapets 

regelverk med hensyn til direkte forsikring, ved 

å gjennomføre den harmonisering som er vesentlig, 

nødvendig og tilstrekkelig for å sikre gjensidig 

godkjenning av tillatelser og tilsynsordninger, som 

dermed gjør det mulig å gi en enkelt tillatelse som er 

gyldig i hele Fellesskapet samt anvende prinsippet om 

tilsyn ved hjemstatens tilsynsmyndigheter. 

10) Det vil derfor være et vilkår for adgangen til å starte og utøve 

gjenforsikringsvirksomhet at det gis en enkelt offentlig 

tillatelse som utstedes av vedkommende myndigheter 

i den medlemsstat der et gjenforsikringsforetak har sitt 

hovedkontor. Denne tillatelsen vil gi et foretak mulighet til 

å utøve virksomhet overalt i Fellesskapet, enten i henhold 

til etableringsadgangen eller til adgangen til å yte tjenester. 

Medlemsstaten der filialen ligger eller der tjenesten ytes, 

kan ikke kreve at et gjenforsikringsforetak som ønsker 

å utøve gjenforsikringsvirksomhet på vedkommende 

medlemsstats territorium og som allerede er godkjent i 

hjemstaten, skal søke om ny tillatelse. Dessuten bør et 

gjenforsikringsforetak som har fått tillatelse i foretakets 

hjemstat, ikke bli underlagt ytterligere tilsyn eller kontroll 

i tilknytning til foretakets økonomiske soliditet av 

vedkommende myndigheter til et forsikringsforetak som 

er gjenforsikret hos vedkommende gjenforsikringsforetak. 

I tillegg bør medlemsstatene ikke kunne kreve at et 

gjenforsikringsforetak med tillatelse i Fellesskapet skal 

stille eiendeler som sikkerhet for forpliktelser for å dekke 

sin del av cedentens forsikringstekniske avsetninger. 

Vilkårene for å gi eller tilbakekalle en slik tillatelse bør 

fastsettes. Vedkommende myndigheter bør ikke gi tillatelse 

eller opprettholde tillatelsen til et gjenforsikringsforetak 

som ikke oppfyller vilkårene fastsatt i dette direktiv. 

11) Dette direktiv bør få anvendelse på gjenforsikringsforetak 

som utøver bare gjenforsikringsvirksomhet og som 

ikke er engasjert i virksomhet innen direkte forsikring. 

Direktivet bør dessuten få anvendelse på foretak kalt 

egenforsikringsforetak for gjenforsikring, som er 

opprettet eller eid av enten et annet finansforetak enn et 

forsikrings- eller gjenforsikringsforetak eller av en gruppe 

av forsikrings- eller gjenforsikringsforetak som kommer 

inn under europaparlamentsog rådsdirektiv 98/78/EF av 

27. oktober 1998 om utvidet tilsyn med forsikringsforetak 

som er del av en forsikringsgruppe( 1 ), eller av ett eller 

flere ikke-finansielle foretak, hvis formål utelukkende er 

å levere gjenforsikringsprodukter til dekning utelukkende 

av risikoene til de foretakene de tilhører. Når det i 

dette direktiv vises til gjenforsikringsforetak, bør dette 

også omfatte egenforsikringsforetak for gjenforsikring, 

med unntak for de tilfeller der det er fastsatt særlige 

bestemmelser forsistnevnte. Egenforsikringsforetak 

for gjenforsikring dekker ikke risikoer som 

stammer fra den eksterne direkte forsikrings- eller 

gjenforsikringsvirksomheten til et forsikrings- eller 

gjenforsikringsforetak som tilhører gruppen. I tillegg 

kan forsikrings- eller gjenforsikringsforetak som tilhører 

et finanskonsern, ikke eie et egenforsikringsforetak for 

gjenforsikring. 

12) Dette direktiv bør imidlertid ikke få anvendelse på 

forsikringsforetak som kommer inn under direktiv 73/239/ 

EØF eller 2002/83/EF. For å sikre den økonomiske 

soliditeten til forsikringsforetak som også driver 

gjenforsikringsvirksomhet, og for at disse virksomhetenes 

særpreg blir tatt behørig hensyn til ved kapitalkravene til 

nevnte forsikringsforetak, bør bestemmelsene i dette 

direktiv om gjenforsikringsforetaks solvensmargin 

få anvendelse på disse forsikringsforetakenes 

gjenforsikringsvirksomhet, dersom omfanget av denne 

virksomheten representerer en vesentlig del av deres 

samlede virksomhet. 

13) Dette direktiv bør ikke få anvendelse på 

gjenforsikringsdekning som tilbys eller fullt ut garanteres 

av en medlemsstat på bakgrunn av en vesentlig offentlig 

interesse, i egenskap av gjenforsikrer i siste instans, 

særlig der det på grunn av en særlig situasjon i et 

marked ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig dekning på 


EF.


25.6.2009 

kommersielle vilkår. I denne sammenheng bør mangel 

på «tilstrekkelig dekning på kommersielle vilkår» i 

hovedsak bety en markedssvikt som kjennetegnes av en 

klar mangel på et tilstrekkelig utvalg forsikringstilbud, 

selv om uforholdsmessige premier i og for seg ikke bør 

innebære en mangel på slik dekning i markedet. Artikkel 

1 nr. 2) bokstav d) i dette direktiv får anvendelse også på 

avtaler mellom forsikringsforetak som kommer inn under 

direktiv 73/239/EØF eller 2002/83/EF, og hvis formål er 

felles dekning av økonomiske krav som følger av store 

risikoer, som terrorisme. 

14) Gjenforsikringsforetak skal begrense sin virkefelt til 

gjenforsikring og tilknyttede typer virksomhet. Dette 

kravet skal ikke hindre et gjenforsikringsforetak 

å utøve for eksempel andre typer virksomhet, som 

statistisk eller aktuariell rådgivning, risikoanalyse eller 

forskning for sine kunder. Det kan også omfatte et 

holdingelskaps funksjon og typer virksomhet med hensyn 

til aktiviteter på finanssektoren i henhold til artikkel 2 nr. 

8 i europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/87/EF av 16. 

desember 2002 om utvidet tilsyn med kredittinstitusjoner, 

forsikringsforetak og investeringsforetak i et 

finanskonsern( 1 ). Dette kravet tillater i alle tilfeller ikke 

at vedkommende foretak driver ikke-tilknyttet bank- og 

finansvirksomhet. 

15) Dette direktiv bør klarlegge vedkommende myndigheters 

fullmakter og virkemidler for å føre tilsyn. Vedkommende 

myndigheter i gjenforsikringsforetakets hjemstat bør ha 

ansvar for å føre tilsyn med gjenforsikringsforetakets 

økonomiske soliditet, herunder foretakets solvensgrad, 

opprettelse av tilstrekkelige forsikringstekniske 

avsetninger og utjevningsavsetninger ,og at disse 

avsetningene og reservene er dekket av eiendeler av god 

kvalitet. 

16) Vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør ha 

nødvendige tilsynsmuligheter til disposisjon for å sikre 

at gjenforsikringsforetakene utøver sin virksomhet 

på en betryggende måte i hele Fellesskapet, enten 

den utøves i henhold til reglene for etableringsadgang 

eller til adgangen til å yte tjenester. Særlig bør 

myndighetene kunne vedta egnede beskyttelsestiltak 

eller pålegge sanksjoner for å hindre uregelmessigheter 

og overtredelser med hensyn til bestemmelsene om tilsyn 

med gjenforsikringsvirksomhet. 

17) Bestemmelsene om overdragelse av portefølje 

bør være i samsvar med ordningen med en enkelt 

tillatelse fastsatt i dette direktiv. Bestemmelsene bør få 

anvendelse på ulike typer porteføljeoverdragelse mellom 

gjenforsikringsforetak, som porteføljeoverdragelser som 

følge av fusjoner av gjenforsikringsforetak eller på grunn 

av andre selskapsrettsinstrumenter, eller overdragelse 

av porteføljer av utestående erstatningsutbetalinger 

under avvikling til et annet gjenforsikringsforetak. 

Bestemmelsene om overdragelse av forsikringsporteføljer 

( 1 ) EUT L 35 av 11.2.2003, s. 1. Direktivet endret ved direktiv 2005/1/EF. 

bør videre omfatte bestemmelser særlig om overdragelse 

til et annet gjenforsikringsforetak av porteføljen av 

avtaler inngått i henhold til etableringsadgangen eller til 

adgangen til å yte tjenester. 

18) Det bør fastsettes bestemmelser om utveksling av 

opplysninger mellom vedkommende myndigheter og 

myndigheter eller organer som i kraft av sin funksjon 

bidrar til å styrke det finansielle systems stabilitet. 

For å bevare opplysningenes fortrolige karakter bør 

antallet mottakere være strengt begrenset. Det er 

derfor nødvendig å fastsette under hvilke vilkår den 

ovennevnte utveksling av opplysninger er tillatt. Der det 

er fastsatt at slike opplysninger kan gis videre bare etter 

uttrykkelige samtykke fra vedkommende myndigheter, 

kan disse, der dette er hensiktsmessig, dessuten sette som 

vilkår for sitt samtykke at strenge krav blir overholdt. 

I denne sammenheng, og med henblikk på å sikre at 

vedkommende myndigheter kan føre et tilfredsstillende 

tilsyn med gjenforsikringsforetak, bør dette direktiv 

fastsette regler som tillater medlemsstatene å inngå 

avtaler om utveksling av opplysninger med tredjestater, 

forutsatt at opplysningene som gis videre, omfattes av 

hensiktsmessige garantier med hensyn til taushetsplikt. 

19) For å styrke tilsynet med gjenforsikringsforetak, bør det 

fastsettes at en revisor har plikt til umiddelbart å underrette 

vedkommende myndigheter dersom vedkommende ved 

utførelsen av sine oppgaver, i de tilfeller som omhandles 

i dette direktiv, får kjennskap til visse forhold som i 

alvorlig grad vil kunne påvirke et gjenforsikringsforetaks 

finansielle stilling eller dets administrative eller 

regnskapsmessige organisering. I betraktning av det 

mål som skal nås, er det ønskelig at medlemsstatene 

fastsetter at denne plikten bør få anvendelse under 

alle forhold der en revisor oppdager slike forhold ved 

utførelsen av sine oppgaver i et foretak som har nære 

forbindelser med et gjenforsikringsforetak. Revisorens 

plikt til å gi underretning, der dette er hensiktsmessig, 

til vedkommende myndigheter om visse forhold og 

avgjørelser som gjelder et gjenforsikringsforetak, som 

revisoren har oppdaget ved utførelsen av sine oppgaver 

i et foretak som ikke er et gjenforsikringsforetak, endrer 

i seg selv verken arten av deres oppgave i foretaket eller 

den måten de skal utføre sin oppgave på i foretaket. 

20) Det bør fastsettes hvordan dette direktiv skal 

anvendes på eksisterende gjenforsikringsforetak 

som allerede har tillatelse til eller har rett til å utøve 

gjenforsikringsvirksomhet i samsvar med bestemmelsene i 

de enkelte medlemsstatene før direktivets ikrafttredelse.


Nr. 34/37 

21) For at et gjenforsikringsforetak skal kunne oppfylle 

sine forpliktelser, bør hjemstaten kreve at et 

gjenforsikringsforetak etablerer hensiktsmessige 

forsikringstekniske avsetninger. Beløpet for slike 

forsikringstekniske avsetninger bør fastsettes i samsvar 

med rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 

om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte 

regnskaper( 1 ). Når det gjelder virksomhet innen 

gjenforsikring av livsforsikring, bør hjemstaten også 

tillates å fastsette nærmere regler, i samsvar med direktiv 

2002/83/EF. 

22) Et gjenforsikringsforetak som driver 

gjenforsikringsvirksomhet innen kredittforsikring, og 

hvis kredittgjenforsikringsvirksomhet utgjør mer enn 

bare en liten andel av foretakets samlede virksomhet, 

bør pålegges å opprette en utjevningsavsetning som 

ikke utgjør en del av foretakets solvensmargin. 

Denne avsetningen bør beregnes i samsvar med en av 

metodene fastsatt i direktiv 73/239/EØF, og som er 

ansett som likeverdige. Dessuten bør dette direktiv også 

tillate at hjemstaten krever at gjenforsikringsforetak 

med hovedkontor på vedkommende hjemstats 

territorium oppretter utjevningsavsetninger for andre 

forsikringsklasser enn kredittgjenforsikring, i henhold til 

de regler som er fastsatt av vedkommende hjemstat. Etter 

innføringen av internasjonale standarder for finansiell 

rapportering (IFRS 4), bør dette direktiv klargjøre den 

tilsynsmessige behandlingen av utjevningsavsetninger 

opprettet i samsvar med dette direktiv. Siden tilsyn med 

gjenforsikring imidlertid må vurderes på nytt under 

Solvens II-prosjektet, foregriper ikke dette direktiv et 

eventuelt framtidig gjenforsikringstilsyn under Solvens 

II-prosjektet. 

23) Et gjenforsikringsforetak bør ha eiendeler for dekning av 

forsikringstekniske avsetninger og utjevningsavsetninger 

under hensyn til hvilken type virksomhet foretaket 

utøver, særlig til arten, omfanget og varigheten av de 

forventede erstatningsutbetalinger, slik at investeringenes 

tilstrekkelighet, likviditet, sikkerhet, kvalitet, lønnsomhet 

og motsvar er sikret, som foretaket bør sørge for er 

uensartede og har en hensiktsmessig spredning, som gir 

foretaket muligheten til å reagere på en hensiktsmessig 

måte på svingninger i den økonomiske situasjonen 

knyttet særlig til utviklingen i finansmarkedene og 

markedene for fast eiendom eller til store katastrofer. 

24) I tillegg til sine forsikringstekniske avsetninger må 

gjenforsikringsforetak ha en tilleggsavsetning, kalt 

solvensmargin, i form av frie eiendeler, og med samtykke 

fra vedkommende myndigheter, i form av andre implisitte 

eiendeler, for å kunne dempe negative svingninger 

i sin virksomhet. Dette kravet er et viktig element i 

( 1 ) EFT nr. L 374 av 31.12.1991, s. 7. Direktivet endret ved europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2003/51/EF (EUT L 178 av 17.7.2003, s. 16). 

tilsynet. I påvente av revisjonen av eksisterende ordning 

for solvensmarginen, som Kommisjonen utfører under 

det såkalte Solvens II-prosjektet, bør beregningen av 

solvensmarginkravet for gjenforsikringsforetak skje i 

samsvar med reglene fastsatt i eksisterende lovgivning på 

området direkte forsikring. 

25) I lys av likhetene mellom gjenforsikring av livsforsikring 

som dekker dødsrisiko og gjenforsikring av annen 

forsikring enn livsforsikring, særlig dekning av 

forsikringsrisikoer og varigheten av avtaler om 

gjenforsikring av livsforsikring, bør solvensmarginkravet 

for gjenforsikring av livsforsikring fastsettes i samsvar 

med bestemmelsene i dette direktiv når det gjelder 

beregning av solvensmarginkravet for gjenforsikring av 

annen forsikring enn livsforsikring. Hjemstaten bør likevel 

tillates å anvende reglene fastsatt i direktiv 2002/83/ 

EF for opprettelse av den påkrevde solvensmarginen 

ved gjenforsikring av livsforsikring som er knyttet til 

investeringsfond eller avtaler med overskuddsdeling. 

26) For å ta hensyn til særpreget til enkelte typer 

gjenforsikringsavtaler eller særlige typer virksomhet, 

bør det fastsettes bestemmelser om å foreta justeringer 

av beregningen av obligatorisk solvensmargin, og disse 

justeringene bør foretas av Kommisjonen, etter samråd med 

Den europeiske komité for forsikring og tjenestepensjoner, 

nedsatt ved kommisjonsbeslutning 2004/9/EF( 2 ) innenfor 

rammen av den gjennomføringsmyndighet den er tillagt i 

traktaten. 

27) Disse tiltakene bør vedtas i henhold til framgangsmåten 

med forskriftskomité fastsatt i artikkel 5 i rådsbeslutning 

1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere 

regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet 

som er tillagt Kommisjonen( 3 ). 

28) Listen over elementer som kan inngå i sammensetningen 

av solvensmarginkapitalen, og som er fastsatt i dette 

direktiv, bør være den samme som er fastsatt i direktiv 

73/239/EØF og 2002/83/EF. 

29) Gjenforsikringsforetak bør dessuten ha et garantifond 

for å sikre at de har tilstrekkelige ressurser når de 

opprettes, og at solvensmarginen, i foretakets virksomhet 

videre, ikke på noe tidspunkt faller under en nedre 

sikkerhetsgrense. For å ta hensyn til særpreget til 

egenforsikringsforetak for gjenforsikring, bør hjemstaten 

tillates å sette den nedre grensen for garantifond som 

kreves av egenforsikringsforetak for gjenforsikring, til et 

lavere beløp. 

( 2 ) EUT L 3 av 7.1.2004, s. 34. 

( 3 ) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.


25.6.2009 

30) Visse bestemmelser i dette direktiv fastsetter 

minstestandarder. En hjemstat bør kunne fastsette 

strengere regler for gjenforsikringsforetak som tillates av 

vedkommende stats vedkommende myndigheter, særlig 

når det gjelder solvensmarginkrav. 

31) Dette direktiv bør få anvendelse på 

gjenforsikringsvirksomhet med begrenset 

risikooverføring, og det er derfor nødvendig med en 

definisjon av gjenforsikringsvirksomhet med begrenset 

risikooverføring for formålene i dette direktiv. På grunn 

av særpreget til denne typen gjenforsikringsvirksomhet, 

bør hjemstaten ha mulighet til å fastsette særlige 

bestemmelser for utøvelsen av gjenforsikringsvirksomhet 

med begrenset risikooverføring. Disse bestemmelsene 

kan på bestemte punkter være forskjellige fra den 

generelle ordningen som fastsettes i dette direktiv. 

32) Dette direktiv bør fastsette regler for de spesialforetak 

for verdipapirisering (SPV-er) som overtar risikoer fra 

forsikrings- og gjenforsikringsforetak. Egenarten til slike 

spesialforetak (SPV-er), som ikke er forsikringsforetak 

eller gjenforsikringsforetak, krever at det fastsettes 

særlig bestemmelser i medlemsstatene. Dette direktiv bør 

dessuten fastsette at hjemstaten innfører mer detaljerte 

regler som angir under hvilke forhold utestående beløp 

fra et spesialforetak for verdipapirisering (SPV) kan 

benyttes som eiendeler til dekning av forsikringstekniske 

avsetninger av et forsikrings- eller et gjenforsikringsforetak. 

Dette direktiv bør også fastsette at gjenvinnbare beløp fra 

et spesialforetak for verdipapirisering (SPV) kan anses 

som fradragsberettigede beløp i henhold til avtaler om 

gjenforsikring eller retrocesjon innenfor de grenser som 

angis av dette direktiv, forutsatt at forsikrings- eller 

gjenforsikringsforetaket har inngitt en søknad om dette 

til vedkommende myndighet, som har gitt samtykke. 

33) Det er nødvendig å fastsette tiltak for det tilfellet 

der gjenforsikringsforetakets finansielle stilling blir 

slik at det får vanskeligheter med å oppfylle sine 

forpliktelser. I særlige situasjoner må vedkommende 

myndigheter dessuten ha myndighet til å gripe inn 

på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt, men ved utøvelse 

av sin myndighet må vedkommende myndigheter 

underrette gjenforsikringsforetaket om årsakene til et 

slikt tilsynsmessig tiltak, i samsvar med prinsippene for 

god forvaltning og en korrektframgangsmåte. Så lenge en 

slik situasjon foreligger, bør vedkommende myndigheter 

ikke kunne attestere at gjenforsikringsforetaket har en 

tilstrekkelig solvensmargin. 

34) Det er nødvendig at vedkommende myndigheter 

i medlemsstatene samarbeider for å sikre at 

gjenforsikringsforetak som utøver sin virksomhet i 

henhold til etableringsadgangen og til adgangen til å yte 

tjenester, opptrer i samsvar med de bestemmelser som får 

anvendelse på dem i vertsstaten. 

35) Det bør åpnes for klageadgang ved avslag på søknad om 

eller tilbakekalling av tillatelse. 

36) Det er viktig å fastsette at gjenforsikringsforetak 

med hovedkontor Fellesskapet som utøver 

gjenforsikringsvirksomhet i Fellesskapet, ikke er 

underlagt bestemmelser som fører til en mer gunstig 

behandling enn den som gis gjenforsikringsforetak med 

hovedkontor i en medlemsstat. 

37) For å ta hensyn til de internasjonale sidene ved 

gjenforsikring, bør det bli anledning til å inngå 

internasjonale avtaler med tredjestater, med det formål 

å fastsette metoder for tilsyn med gjenforsikringsforetak 

som utøver sin virksomhet på territoriet til hver 

avtalepart. 

38) Det bør fastsettes en fleksibel framgangsmåte som 

gjør det mulig, på fellesskapsgrunnlag, å vurdere 

likheter med tilsyn ført av tredjestater, for å bedre 

liberaliseringen av gjenforsikringstjenester i tredjestater, 

ved å opprette foretak eller ved ytelse av slike tjenester 

over landegrensene. For dette formål bør det i dette 

direktiv fastsettes framgangsmåter for forhandlinger med 

tredjestater. 

39) Kommisjonen bør ha myndighet til å treffe 

gjennomføringstiltak, forutsatt at disse ikke 

endrer de grunnleggende elementer i dette direktiv. 

Gjennomføringstiltakene bør gjøre det mulig for 

Fellesskapet å ta hensyn til den framtidige utviklingen på 

gjenforsikringsområdet. De tiltak som er nødvendige for 

gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar 

med beslutning 1999/468/EF. 

40) Fellesskapets eksisterende regelverk for forsikring bør 

tilpasses for å ta hensyn til den nye tilsynsordningen 

for gjenforsikringsforetak som fastsettes i dette direktiv, 

og for å sikre konsekvente rammeregler for hele 

forsikringssektoren. Særlig bør eksisterende bestemmelser 

som tillater vedkommende myndigheter med ansvar for 

tilsyn med direkte forsikringsforetak å føre «indirekte 

tilsyn» med gjenforsikringsforetak, tilpasses. Det er 

dessuten nødvendig å oppheve gjeldende bestemmelser 

som tillater medlemsstatene å stille krav om at eiendeler 

stilles som sikkerhet for dekning av de forsikringstekniske 

avsetningene til et forsikringsforetak, uansett kravets 

form, når forsikringsgiveren er gjenforsikret hos et 

gjenforsikringsforetak med tillatelse i henhold til dette 

direktiv eller av et forsikringsforetak. Endelig bør 

solvensmarginkravet for forsikringsforetak som utøver 

gjenforsikringsvirksomhet, underlegges de solvensregler 

som er fastsatt for gjenforsikringsforetak i dette direktiv, 

når slik virksomhet utgjør en betydelig andel av dets 

samlede virksomhet. Direktiv 73/239/EØF, 92/49/EØF 

og 2002/83/EF bør derfor endres.


Nr. 34/39 

41) Direktiv 98/78/EF bør endres for å sikre at 

gjenforsikringsforetak i en forsikrings- eller 

gjenforsikringsgruppe blir underlagt utvidet tilsyn, på 

samme måte som forsikringsforetak som nå utgjør en del 

av en forsikringsgruppe. 

42) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen 

om bedre «regelverksutforming»( 1 ) bør Rådet oppfordre 

medlemsstatene til, for eget formål og i Fellesskapets 

interesse, å utarbeide egne tabeller, som så langt det er 

mulig, gir en sammenligning mellom dette direktiv og 

innarbeidingstiltakene, og å offentliggjøre dem. 

43) Ettersom målet med dette direktiv, nemlig å innføre 

en rettslig ramme for adgangen til å starte og utøve 

1 ( 1 ) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1. 

( 1 ) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1. 

Artikkel 1 

Virkeområde 

1. Dette direktiv fastsetter bestemmelser om adgang 

til å starte og utøve selvstendig næringsvirksomhet innen 

gjenforsikring, utøvd av gjenforsikringsforetak, som utøver 

bare slik virksomhet og som er etablert i en medlemsstat eller 

ønsker å etablere seg der. 

2. Dette direktiv får ikke anvendelse på 

a) forsikringsforetak som kommer inn under direktiv 73/239/ 

EØF eller 2002/83/EF , 

b) typer virksomhet og organer nevnt i artikkel 2 og 3 i 

direktiv 73/239/EØF, 

c) typer virksomhet og organer nevnt i artikkel 3 i direktiv 

2002/83/EØF, 

d) gjenforsikringsvirksomhet utøvd eller fullt ut sikret av 

offentlige myndigheter i en medlemsstat når den, av 

grunner som gjelder vesentlige offentlige interesser, opptrer 

som gjenforsikrer i siste instans, herunder de tilfeller der 

en slik rolle er påkrevd fordi en situasjon i markedet gjør 

det umulig å oppnå tilstrekkelig gjenforsikringsdekning på 

markedsvilkår. 

AVDELING I 

gjenforsikringsvirksomhet, ikke kan nås i tilstrekkelig 

grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets 

omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan 

Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet 

som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med 

forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel 

går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig 

for å nå disse målene. 

44) Ettersom dette direktiv fastsetter minstestandarder, kan 

medlemsstatene innføre strengere regler — 


VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER 

Artikkel 2 

Definisjoner 

1. I dette direktiv menes med: 

a) «gjenforsikring» den virksomhet som består i å overta 

risikoer avgitt av et forsikringsforetak eller av et 

annet gjenforsikringsforetak. For sammenslutningen 

av forsikringsgivere kalt “Lloyd’s” menes med 

«gjenforsikring» også virksomheten, til et forsikrings- eller 

gjenforsikringsforetak som ikke tilhører sammenslutningen 

av forsikringsgivere kalt Lloyd’s, som består i å overta 

risikoer avgitt av et hvilket som helst medlem av Lloyd’s, 

, 

b) «egenforsikringsforetak for gjenforsikring» et 

gjenforsikringsforetak eid enten av et annet finansforetak 

enn et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak eller 

en gruppe av forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak 

som direktiv 98/78/EF får anvendelse på, eller 

av et ikke-finansielt foretak, og hvis formål er å yte 

gjenforsikringsprodukter som dekker utelukkende 

risikoene til foretaket eller foretakene det tilhører, eller til 

et eller flere av foretakene i gruppen som egenforsik 

ringsforetaket for gjenforsikring er medlem av, 

c) «gjenforsikringsforetak» et foretak som har fått offentlig 

tillatelse i samsvar med artikkel 3, 

d) «filial» et gjenforsikringsforetaks agentur eller filial, 

e) «etablert forretningssted» hovedkontoret til eller en filial 

av et gjenforsikringsforetak, idet det tas hensyn til bokstav 

d),


25.6.2009 

f) «hjemstat» den medlemsstat der hovedkontoret til 

gjenforsikringsforetaket ligger, 

g) «medlemsstat der filialen ligger» den medlemsstat der 

filialen til et gjenforsikringsforetak ligger, 

h) «vertsstat» den medlemsstat der et gjenforsikringsforetak 

har en filial eller yter tjenester, 

i) «kontroll» forbindelsen mellom et morforetak og et 

datterforetak som definert i artikkel 1 i direktiv 83/349/ 

EØF( 1 ), eller en tilsvarende forbindelse mellom enhver 

fysisk eller juridisk person og et foretak, 

j) «kvalifisert eierandel» en direkte eller indirekte eierandel 

i et foretak, som utgjør minst 10 % av kapitalen eller av 

stemmerettene, eller som gir mulighet for å utøve betydelig 

innflytelse på ledelsen av det foretak der en eierandel 

besittes, 

k) «morforetak» et morforetak som definert i artikkel 1 og 2 i 

direktiv 83/349/EØF, 

l) «datterforetak» et datterforetak som definert i artikkel 1 og 

2 i direktiv 83/349/EØF; 

m) «vedkommende myndigheter» de nasjonale myndigheter 

som i henhold til lov eller forskrift har myndighet til å føre 

tilsyn med gjenforsikringsforetak, 

n) «nære forbindelser» en situasjon der to eller flere fysiske 

eller juridiske personer er forbundet med hverandre 

gjennom 

i) en eierandel, dvs. ved å eie direkte eller å kontrollere 

minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller kapital, 

eller 

ii) kontroll, dvs. i alle tilfellene nevnt i artikkel 1 nr. 1 

og 2 i direktiv 83/349/EØF eller ved en tilsvarende 

forbindelse mellom en fysisk eller juridisk person og 

et foretak, 

( 1 ) Sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens 

artikkel 54 nr. 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper (EFT nr. L 193 av 

18.7.1983, s. 1). Direktivet sist endret ved direktiv 2003/51/EF. 

o) «finansforetak» ett av følgende foretak: 

i) En kredittinstitusjon, en finansinstitusjon eller et 

foretak som yter bank tilleggstjenester i henhold til 

artikkel 1 nr. 5 og nr. 23 i direktiv 2000/12/EF( 2 ), 

ii) et forsikringsforetak, et gjenforsikringsforetak eller 

et forsikringsholdingselskap i henhold til artikkel 1 

bokstav i) i direktiv 98/78/EF, 

iii) et investeringsforetak eller en finansinstitusjon i 

henhold til artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i direktiv 2004/39/ 

EF( 3 ), 

iv) et blandet finansielt holdingselskap i henhold til 

artikkel 2 nr. 15 i direktiv 2002/87/EF, 

p) «spesialforetak for verdipapirisering (SPV)» ethvert annet 

foretak, uansett om det er en juridisk person eller ikke, enn et 

eksisterende forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, 

som overtar risikoer fra et forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak, og som i sin helhet finansierer 

sin eksponering for slike risikoer ved utbyttet fra en 

gjeldsutstedelse eller en annen finansieringsordning 

der tilbakebetalingsretten til dem som har gitt et slikt 

innskudd eller annen finansieringsordning, er underordnet 

gjenforsikringsforpliktelsene til spesialforetaket, 

q) «gjenforsikring med begrenset risikooverføring» 

gjenforsikring der det uttrykkelig største tapspotensialet, 

uttrykt som den største økonomisk overtatte risiko, som 

oppstår som følge av en betydelig overtakelse av både 

forsikringsrisiko og tidsrisiko, overstiger premien for 

kontraktens samlede varighet med et begrenset, men 

betydelig beløp, samtidig som minst et av følgende 

kjennetegn må være til stede: 

i) uttrykkelig og vesentlig hensyn til tidsverdien av 

penger, 

ii) kontraktsbestemmelser med det formål å utjevne 

forskjellen i økonomisk forpliktelse mellom partene 

over tid for å oppnå tilsiktet risikooverføring. 

( 2 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om 

adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (EFT L 126 

av 26.5.2000, s. 1). Direktivet sist endret ved direktiv 2005/1/EF. 

( 3 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om 

markeder for finansielle instrumenter (EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1).


Nr. 34/41 

2. Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav a) i denne artikkel 

skal et gjenforsikringsforetaks dekning av risikoer for et 

tjenestepensjonsforetak som kommer inn under virkeområdet 

for direktiv 2003/41/EF( 1 ), der lovgivningen i institusjonens 

hjemstat tillater slik dekning av risiko, også anses som en 

virksomhet som kommer inn under virkeområdet for dette 

direktiv. 

Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav d) skal et gjenforsikringsforetaks 

permanente nærvær på en medlemsstats territorium likestilles 

med et agentur eller en filial, selv om nærværet ikke har form 

av en filial eller et agentur, men bare består av et kontor som 

ledes av foretakets eget personale eller av en person som er 

uavhengig, men som har permanent myndighet til å opptre på 

vegne av foretaket på samme måte som et agentur. 

Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav j) i denne artikkel og 

innenfor rammen av artikkel 12 og 19-23 og de andre 

eierandelsstørrelsene nevnt i artikkel 19-23, skal det tas hensyn 

til stemmerettene nevnt i artikkel 92 i direktiv 2001/34/EF( 2 ). 

Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav l) skal ethvert datterforetak 

av et datterforetak også anses som et datterforetak av foretaket 

som er disse foretakenes overordnede morforetak. 

Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav n) skal 

ethvert datterforetak av et datterforetak anses som et 

datterforetak av morforetaket som er overordnet disse 

foretakene 

( 1 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF av 3. juni 2003 om 

virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (EUT L 235 av 

23.9.2003, s. 10). 

( 2 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF av 28. mai 2001 om 

vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og 

opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene (EFT L AVDELING 184 II 


ADGANG TIL Å UTØVE GJENFORSIKRINGSVIRKSOMHET OG TILLATELSE FOR 

GJENFORSIKRINGSFORETAKET 

Artikkel 3 

Prinsipp for tillatelse 

Det er et vilkår for adgang til å utøve virksomhet innen 

gjenforsikring at det på forhånd er gitt en offentlig tillatelse. 

Slik tillatelse skal innhentes fra vedkommende myndigheter i 

hjemstaten av 

a) alle foretak som oppretter hovedkontor på vedkommende 

stats territorium, 

b) alle gjenforsikringsforetak som har fått tillatelse 

og som utvider sin virksomhet til andretyper 

gjenforsikringsvirksomhet enn dem det er gitt tillatelse 

for. 

( 1 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/41/EF av 3. juni 2003 om 

virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (EUT L 235 av 

23.9.2003, s. 10). 

( 2 ) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF av 28. mai 2001 om 

vilkår for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs og 

opplysninger som skal offentliggjøres om disse verdipapirene (EFT L 184 


− 

− 

en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer 

har en permanent forbindelse med en og samme person i 

form av kontroll, også anses som en nær forbindelse 

mellom disse personene. 

3. Når det i dette direktiv vises til euro, skal motverdien i 

nasjonal valuta som skal benyttes fra 31. desember hvert år, 

være verdien på den siste dagen i foregående oktober måned 

da motverdier for euro forelå i alle Fellesskapets valutaer. 

Artikkel 4 

Tillatelsens virkeområde 

1. En tillatelse gitt i henhold til artikkel 3 skal gjelde i hele 

Fellesskapet. Den gjør det mulig for et gjenforsikringsforetak å 

utøve virksomhet der, i henhold til retten til etableringsadgang 

eller til adgang til å yte tjenester. 

2. Tillatelse skal gis for typer virksomhet innen gjenforsikring 

av annen forsikring enn livsforsikring, gjenforsikring av 

livsforsikring eller alle typer gjenforsikringsvirksomhet, i 

henhold til søknaden fra foretaket. 

Utstedelse av tillatelse skal vurderes i lys av den 

virksomhetsplanen som skal framlegges i henhold til artikkel 

6 bokstav b) og artikkel 11, og av oppfyllelsen av vilkårene 

for slik tillatelse fastsatt av den medlemsstat der det søkes om 

tillatelse. 

Artikkel 5 

Gjenforsikringsforetakets form 

1. Hjemstaten skal kreve at alle gjenforsikringsforetak som 

søker om tillatelse, skal benytte en av foretaksformene angitt i 

vedlegg I.


25.6.2009 

Et gjenforsikringsforetak kan også benytte det europeiske 

allmennaksjeselskapets (SE-selskap) juridiske form, slik det er 

definert i forordning (EF) nr. 2157/2001( 1 ). 

2. Medlemsstatene kan, der dette er hensiktsmessig, opprette 

offentligrettslige foretak, forutsatt at disse foretakene har som 

formål å utøve gjenforsikringsvirksomhet på samme vilkår 

som privatrettslige foretak. 

Artikkel 6 

Vilkår 

Hjemstaten skal kreve at alle gjenforsikringsforetak som søker 

om tillatelse, skal 

a) begrense sin målsetting til gjenforsikringsvirksomhet og 

tilknyttet virksomhet, dette kravet kan omfatte funksjonen 

til et holdingselskap og virksomhet i forbindelse med 

aktiviteter på finanssektoren i den betydning som går fram 

av artikkel 2 nr. 8 i direktiv 2002/87/EF, 

b) framlegge en virksomhetsplan i samsvar med artikkel 11, 

c) ha til rådighet et minstegarantifond som fastsatt i artikkel 

40 nr. 2, 

d) ledes effektivt av personer med god vandel og med den 

påkrevde faglige kompetanse eller yrkeserfaring. 

Artikkel 7 

Nære forbindelser 

1. Der det finnes nære forbindelser mellom 

gjenforsikringsforetaket og andre fysiske eller juridiske 

personer, skal vedkommende myndigheter gi tillatelse bare 

dersom disse forbindelsene ikke hindrer myndighetene i å 

utøve sin tilsynsoppgave på en forsvarlig måte. 

2. Vedkommende myndigheter skal nekte å gi tillatelse 

dersom lovene og forskriftene i en tredjestat som får 

anvendelse på en eller flere fysiske eller juridiske personer 

som gjenforsikringsforetaket har nære forbindelser med, eller 

vansker knyttet til anvendelsen av disse lovene og forskriftene, 

hindrer dem i å utføre sin tilsynsoppgave på en forsvarlig 

måte. 

3. Vedkommende myndigheter skal kreve at 

gjenforsikringsforetak gir dem de opplysninger de trenger 

for til enhver tid å være sikre på at vilkårene fastsatt i nr. 1 er 

oppfylt. 

( 1 ) Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for 

det europeiske selskap (SE) (EFT L 294 av 10.11.2001, s. 1). Forordningen 

endret ved forordning (EF) nr. 885/2004 (EUT L 168 av 1.5.2004, s. 1). 

Artikkel 8 

Gjenforsikringsforetakets hovedkontor 

Medlemsstatene skal kreve at gjenforsikringsforetak har 

hovedkontor og forretningskontor i samme medlemsstat. 

Artikkel 9 

Forsikringsvilkår og premietariffer 

1. Dette direktiv er ikke til hinder for at medlemsstatene 

opprettholder eller innfører lover eller forskrifter som 

fastsetter godkjenning av stiftelsesdokumenter og vedtekter og 

framlegging av ethvert dokument som er nødvendig for normal 

gjennomføring av tilsyn. 

2. Medlemsstatene kan imidlertid ikke fastsette bestemmelser 

om at det kreves forutgående godkjenning av eller løpende 

underretning om alminnelige og særlige forsikringsvilkår, 

premietariffer og blanketter og andre trykte dokumenter som 

gjenforsikringsforetaket har til hensikt å benytte overfor 

avgivende eller retrocedentforetak. 

Artikkel 10 

Markedets økonomiske behov 

Medlemsstatene skal ikke kunne kreve at søknader om tillatelse 

skal behandles ut fra hensynet til markedets økonomiske 

behov. 

Artikkel 11 

Virksomhetsplan 

1. Virksomhetsplanen nevnt i artikkel 6 bokstav b) skal 

inneholde opplysninger om eller bevis på 

a) hvilke typer risiko gjenforsikringsforetaket vil dekke, 

b) hvilke typer gjenforsikringsavtaler gjenforsikringsforetaket 

har til hensikt å inngå med avgivende foretak, 

c) hovedprinsipper for retrocesjon,


Nr. 34/43 

d) elementene som utgjør minstegarantifondet, 

e) anslag over kostnader til oppbygging av administrasjonen 

og organisering salgsnettet samt de økonomiske midlene 

som er planlagt til dekning av dette. 

2. I tillegg til kravene i nr. 1 skal virksomhetsplanen 

inneholde, for de tre første regnskapsårene, 

a) anslag overadministrasjonskostnadene unntatt kostnadene 

til oppbygging av administrasjonen, særlig alminnelige 

løpende kostnader og provisjoner, 

b) anslag over premier eller bidrag samt over 

erstatningsutbetalinger, 

c) en prognose over balansen, 

d) anslag over de finansielle midler som skal dekke inngåtte 

forpliktelser og solvensmargin. 

Artikkel 12 

Aksjeeiere og deltakere med kvalifiserte eierandeler 

Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal ikke gi et foretak 

tillatelse som gir foretaket adgang til gjenforsikringsvirksomhet 

før de er underrettet om navnene på aksjeeiere og deltakere 

som direkte eller indirekte har en kvalifisert eierandel, og som 

kan være fysiske eller juridiske personer, og om størrelsen på 

denne eierandelen. 

De samme myndigheter skal nekte å gi tillatelse dersom de av 

hensyn til behovet for å sikre en sunn og forsiktig ledelse av 

gjenforsikringsforetaket ikke er overbevist om aksjeeiernes 

eller deltakernesegnethet. 

Artikkel 13 

Avslag på søknad om tillatelse 

Ethvert vedtak om å avslå tillatelse skal være klart begrunnet, 

og skal meddeles det berørte foretaket. 

Hver medlemsstat skal sørge for klageadgang i henhold til 

artikkel 53 ved vedtak om avslag. 

Slik adgang skal også fastsettes med hensyn til tilfeller der 

vedkommende myndigheter ikke har behandlet en søknad om 

tillatelse innen utløpet av en periode på seks måneder fra den 

dato søknaden ble mottatt. 

Artikkel 14 

Forutgående samråd med vedkommende myndigheter i 

andre medlemsstater 

1. Vedkommende myndigheter i den andre berørte 

medlemsstaten skal rådspørres før det gis tillatelse til et 

gjenforsikringsforetak som er 

a) et datterforetak av et forsikringsforetak eller et 

gjenforsikringsforetak med tillatelse i en annen 

medlemsstat, 

b) et datterforetak av morforetaket til et forsikringsforetak 

eller et gjenforsikringsforetak med tillatelse i en annen 

medlemsstat, eller 

c) kontrollert av samme fysiske eller juridiske person 

som kontrollerer et forsikringsforetak eller et 


medlemsstat. 

2. Vedkommende myndigheter i en berørt medlemsstat 

med ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner eller 

investeringsforetak skal rådspørres før det gis tillatelse til et 

gjenforsikringsforetak som er 

a) et datterforetak av en kredittinstitusjon eller et 

investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, 

b) et datterforetak av morforetaket til en kredittinstitusjon 

eller et investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, 

eller 

c) kontrollert av samme fysiske eller juridiske person som 

kontrollerer en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak 

med tillatelse i Fellesskapet. 

3. Vedkommende myndigheter nevnt i nr. 1 og 2 skal særlig 

rådspørre hverandre når de vurderer aksjeeiernes egnethet samt 

vandelen og erfaringen til medlemmer av ledelsen som deltar i 

ledelsen av et annet foretak i samme gruppe. De skal meddele 

hverandre alle opplysninger om aksjeeieres egnethet og om 

vandelen og erfaringen til medlemmer av ledelsen som er 

relevant for andre vedkommende myndigheter med hensyn til 

å gi tillatelse og løpende vurdering av at vilkårene for å utøve 

virksomhet overholdes.


25.6.2009 

KAPITTEL 1 

Prinsipper og metoder for finansielt tilsyn 

Avsnitt 1 

Vedkommende myndigheter og alminnelige 

regler 

Artikkel 15 

Vedkommende myndigheter og gjenstand for tilsyn 

1. Finansielt tilsyn med et gjenforsikringsforetak, herunder 

tilsyn med de typer virksomhet foretaket utøver enten gjennom 

filialer eller i henhold til adgangen til å yte tjenester, skal være 

hjemstatens eneansvar. 

Dersom vedkommende myndigheter i vertsstaten har grunn til 

å anta at virksomheten til et gjenforsikringsforetak vil kunne 

skade foretakets økonomiske soliditet, skal de underrette 

vedkommende myndigheter i gjenforsikringsforetakets 

hjemstat. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal 

kontrollere om foretaket opptrer i samsvar med tilsynsreglene 

fastsatt i dette direktiv. 

2. Det finansielle tilsynet i henhold til nr. 1 skal omfatte 

kontroll av gjenforsikringsforetakets samlede virksomhet, dets 

solvens samt opprettelse av forsikringstekniske avsetninger 

og eiendeler til dekning av disse i samsvar med regler eller 

fast praksis i hjemstaten, i henhold til bestemmelser vedtatt på 

fellesskapsplan. 

3. Gjenforsikringsforetakets hjemstat kan ikke 

nekte å godkjenne en retrocesjonsavtale inngått av 

gjenforsikringsforetaket med et annet gjenforsikringsforetak 

med tillatelse i samsvar med dette direktiv eller et 

forsikringsforetak med tillatelse i samsvar med direktiv 73/239/ 

EØF eller 2002/83/EF av grunner som er direkte knyttet til 

vedkommende gjenforsikringsforetaks eller forsikringsforetaks 

økonomiske soliditet. 

4. Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal kreve 

at alle gjenforsikringsforetak følger gode administrasjons- 

og regnskapsmetoder og hensiktsmessige ordninger for 

internkontroll. 

AVDELING III 

VILKÅR FOR UTØVELSE AV gjEnFORSIKRIngSVIRKSOMHET 

Artikkel 16 

Tilsyn med filialer etablert i en annen medlemsstat 

Når et gjenforsikringsforetak godkjent i en annen medlemsstat 

utøver virksomhet gjennom en filial, skal medlemsstaten 

der filialen ligger, fastsette at vedkommende myndigheter i 

hjemstaten etter på forhånd å ha underrettet vedkommende 

myndigheter i medlemsstaten der filialen ligger, selv eller 

gjennom mellomenn med slik fullmakt, på stedet kan kontrollere 

de opplysninger som er nødvendige for å sikre det finansielle 

tilsyn med foretaket. Myndighetene i medlemsstaten der 

filialen ligger, kan delta i denne kontrollen. 

Artikkel 17 

Data for regnskap, tilsyn og statistikk ‑ tilsynsfullmakt 

1. Medlemsstatene skal pålegge alle gjenforsikringsforetak 

med hovedkontor på deres territorium å framlegge et 

årsregnskap om foretakets samlede virksomhet, dets finansielle 

stilling og dets solvens. 

2. Medlemsstatene skal kreve at gjenforsikringsforetak 

med hovedkontor på deres territorium jevnlig innsender 

de dokumenter som er nødvendige for å føre tilsyn samt 

statististikk dokumenter. Vedkommende myndigheter skal 

sende hverandre de dokumenter og opplysninger som er 

nødvendig for å føre tilsyn. 

3. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for 

å sikre at vedkommende myndigheter har de nødvendige 

fullmakter og virkemidler til å føre tilsyn med virksomheten til 

gjenforsikringsforetak med hovedkontor på deres territorium, 

herunder virksomhet som utøves utenfor det nevnte 

territorium. 

4. Vedkommende myndigheter skal særlig ha myndighet til 

å 

a) foreta detaljerte undersøkelser om gjenforsikringsforetakets 

situasjon og samlede virksomhet, ved bl.a. å samle 

opplysninger eller kreve at det framlegges dokumenter om 

foretakets gjenforsikrings- og retrocesjonsvirksomhet, og 

å foreta undersøkelser på stedet i gjenforsikringsforetakets 

lokaler,


Nr. 34/45 

b) treffe hensiktsmessige og nødvendige tiltak overfor 

gjenforsikringsforetaket, dets ansvarlige ledelse eller 

personer som kontrollerer foretaket, for å sikre at 

gjenforsikringsforetakets virksomhet alltid er i samsvar 

med de lover og forskrifter som gjenforsikringsforetaket 

skal overholde i hver medlemsstat, 

c) sikre at disse tiltakene blir gjennomført, om nødvendig ved 

tvangstiltak, og eventuelt ved domstolene. 

Medlemsstatene kan også bestemme at vedkommende 

myndigheter skal kunne innhente alle opplysninger om avtaler 

som formidlere er i besittelse av. 

Artikkel 18 

Overdragelse av forsikringsportefølje 

På vilkår fastsatt i nasjonal lovgivning skal hver 

medlemsstat gi gjenforsikringsforetak med hovedkontor på 

dens territorium, tillatelse til å overdra hele eller deler av 

forsikringsporteføljen, herunder de avtaler som er inngått i 

henhold til etableringsadgangen eller adgangen til å yte tjenester, 

til et mottakende foretak etablert i Fellesskapet, dersom 

vedkommende myndigheter i hjemstaten til det mottakende 

foretaket bekrefter, idet det tas hensyn til overdragelsen, at 

dette foretaket har den nødvendige solvensmargin nevnt i 

kapittel 3. 

Avsnitt 2 

Kvalifiserte eierandeler 

Artikkel 19 

Erverv av eiendeler 

Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysisk eller juridisk 

person som har til hensikt, direkte eller indirekte, å erverve en 

kvalifisert eierandel i et gjenforsikringsforetak, på forhånd skal 

underrette vedkommende myndigheter i hjemstaten og opplyse 

om den forventede eierandelens størrelse. Enhver fysisk eller 

juridisk person skal på samme måte underrette vedkommende 

myndigheter i hjemstaten dersom den har til hensikt å øke sin 

kvalifiserte eierandel slik at andelen av stemmerettene eller 

kapitalen vil nå eller overstige 20 %, 33 % eller 50 % eller slik 

at gjenforsikringsforetaket vil bli dens datterforetak. 

Vedkommende myndigheter i hjemstaten skal ha en frist på 

høyst tre måneder, regnet fra dagen for underretningen fastsatt 

i første ledd, til å komme med innvendinger mot det planlagte 

erverv dersom de ikke er overbevist om at personene nevnt i 

første ledd er egnet til å sikre en sunn og fornuftig ledelse av 

gjenforsikringsforetaket. Dersom vedkommende myndigheter 

ikke kommer med innvendinger mot det planlagte erverv, kan 

de fastsette en frist for gjennomføringen av det. 

Artikkel 20 

Erverv foretatt av finansforetak 

Dersom erververen av eierandelen nevnt i artikkel 19 er 

et forsikringsforetak, et gjenforsikringsforetak, en 

kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i 

en annen medlemsstat, eller morforetaket til et slikt foretak, 

eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer et slikt 

foretak, og dersom foretaket som erververen har til hensikt å 

erverve en eierandel i, vil bli erververens datterforetak eller bli 

underlagt vedkommende erververs kontroll som et resultat av 

ervervet , skal vurderingen av ervervet gjøres til gjenstand for 

forutgående samråd som nevnt i artikkel 14. 

Artikkel 21 

Overdragelser 

Medlemsstatene skal fastsette at enhver fysisk eller juridisk 

person som har til hensikt, direkte eller indirekte, å overdra 

en kvalifisert eierandel i et gjenforsikringsforetak, på forhånd 

skal underrette vedkommende myndigheter i hjemstaten samt 

opplyse om størrelsen på eierandelenpersonen heretter vil 

inneha. 

Den fysiske eller juridiske personen skal også underrette 

vedkommende myndigheter dersom den har til hensikt å 

redusere sin kvalifiserte eierandel slik at vedkommendes andel 

av stemmeretter eller av kapital vil bli mindre enn 20 %, 33 % 

eller 50 %, eller slik at gjenforsikringsforetaket vil opphøre å 

være dens datterforetak. 

Artikkel 22 

Gjenforsikringsforetakets informasjon til vedkommende 

myndigheter 

Så snart de får kjennskap til det, skal gjenforsikringsforetak 

underrette vedkommende myndigheter i hjemstaten om alle 

overtakelser eller overdragelse av eierandeler i deres kapital 

som fører til at andelen overstiger eller faller under en av 

tersklene nevnt i artikkel 19 og 21. 

De skal også minst en gang per år underrette vedkommende 

myndigheter om navnene på aksjeeiere og deltakere som har 

kvalifiserte eierandeler og om eierandelenes størrelse, slik


25.6.2009 

de blant annet framgår av registrerte opplysninger på den 

årlige generalforsamling for aksjeeiere eller deltakere, eller av 

opplysninger som er mottatt i henhold til bestemmelsene som 

gjelder for børsnoterte selskaper. 

Artikkel 23 

Kvalifiserte eierandeler - vedkommende myndigheters 

fullmakter 

Medlemsstatene skal fastsette at der den innflytelse som utøves 

av de personer som er nevnt i artikkel 19, vil kunne være til skade 

for en sunn og fornuftig ledelse av gjenforsikringsforetaket, 

skal vedkommende myndigheter i hjemstaten kunne treffe 

egnede tiltak for å bringe denne situasjonen til opphør. Slike 

tiltak kan blant annet omfatte påbud, sanksjoner overfor 

ledelsen eller suspensjon av utøvelse av stemmeretter knyttet 

til vedkommende aksjeeieres eller deltakeres aksjer eller 

andeler. 

Lignende tiltak skal anvendes overfor fysiske eller juridiske 

personer som ikke overholder plikten til å framlegge 

opplysninger på forhånd som fastsatt i henhold til artikkel 19. 

Dersom en andel blir overtatt til tross for at vedkommende 

myndigheter har motsatt seg det, skal medlemsstatene, 

uavhengig av andre sanksjoner som måtte vedtas, enten 

sørge for at utøvelsen av de tilsvarende stemmerettene blir 

suspendert, eller at de avgitte stemmene kan kjennes ugyldige 

eller annulleres. 

Avsnitt 3 

Taushetsplikt og utveksling av 

opplysninger 

Artikkel 24 

Forpliktelse 

1. Medlemsstatene skal fastsette at alle personer som arbeider 

eller har arbeidet for vedkommende myndigheter samt revisorer 

eller sakkyndige som opptrer på vegne av vedkommende 

myndigheter, skal være underlagt taushetsplikt. 

I henhold til denne forpliktelse og uten at det berører saker 

som omfattes av strafferetten, innebærer taushetsplikten at 

ingen fortrolige opplysninger som mottas i embets medfør, kan 

gis videre til noen andre personer eller myndigheter, unntatt 

i en summarisk eller sammenfattet form slik at det enkelte 

gjenforsikringsforetak ikke kan identifiseres. 

2. Når et gjenforsikringsforetak er blitt slått konkurs eller er 

under tvangsavvikling, kan likevel fortrolige opplysninger som 

ikke berører tredjemann som er involvert i forsøk på å redde 

vedkommende foretak, gis videre i forbindelse med sivil- eller 

handelsrettslige saker. 

Artikkel 25 

Utveksling av opplysninger mellom vedkommende 

myndigheter i medlemsstatene 

Artikkel 24 skal ikke være til hinder for at vedkommende 

myndigheter i medlemsstatene utveksler opplysninger i samsvar 

med de direktiver som får anvendelse på gjenforsikringsforetak. 

Disse opplysningene skal være underlagt vilkårene for 

taushetsplikt som fastsatt i artikkel 24. 

Artikkel 26 

Samarbeidsavtaler med tredjestater 

Medlemsstatene kan inngå samarbeidsavtaler om utveksling 

av opplysninger med vedkommende myndigheter i tredjestater 

eller med myndigheter eller organer i tredjestater som definert 

i artikkel 28 nr. 1 og nr. 2, bare dersom de opplysninger som 

gis videre, omfattes av garantier om taushetsplikt som minst 

tilsvarer dem som er nevnt i dette avsnitt. Slik utveksling av 

opplysninger skal være til bruk for vedkommende myndigheters 

eller organers utførelse av tilsynsoppgaver. 

Der opplysningene kommer fra en annen medlemsstat, kan de 

ikke gis videre uten uttrykkelig samtykke fra vedkommende 

myndigheter som har gitt opplysningene, og eventuelt bare for 

de formål disse myndigheter har gitt samtykke til. 

Artikkel 27 

Bruk av fortrolige opplysninger 

Vedkommende myndigheter som mottar fortrolige opplysninger 

i henhold til artikkel 24 og 25, kan benytte disse bare i embets 

medfør 

a) til å kontrollere at vilkårene for adgang til å starte 

gjenforsikringsvirksomhet er oppfylt og for å lette tilsyn 

med utøvelse av slik virksomhet, særlig med hensyn 

til overvåking av forsikringstekniske avsetninger, 

solvensmarginer, administrasjons- og regnskapsprosedyrer 

og internkontroll, 

b) til å ilegge sanksjoner, 

c) i forvaltningsklager på vedtak gjort av vedkommende 

myndighet, eller


Nr. 34/47 

d) i forbindelse med domstolsbehandling iverksatt i henhold 

til artikkel 53 eller i henhold til særbestemmelser fastsatt 

i dette direktiv og i andre direktiver som er vedtatt på 

området forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak. 

Artikkel 28 

Utveksling av opplysninger med andre myndigheter 

1. Artikkel 24 og 27 skal ikke være til hinder for utveksling 

av opplysninger innen samme medlemsstat når det finnes 

flere vedkommende myndigheter der, eller for utveksling av 

opplysninger mellom medlemsstater, mellom vedkommende 

myndigheter og 

a) myndigheter med ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner 

og andre finansinstitusjoner samt myndigheter med ansvar 

for tilsyn med finansmarkedene, 

b) organer som er involvert i avvikling og konkursbehandling 

av forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak samt i 

lignende framgangsmåter, og 

c) personer med ansvar for å utføre lovfestet revisjon av 

regnskaper i forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak og 

andre finansinstitusjoner, 

under utførelsen av sine tilsynsoppgaver samt når de gir videre 

til organer som administrerer obligatoriske framgangsmåter for 

avvikling eller for garantifond, opplysninger som er nødvendige 

for at disse kan utføre sine oppgaver. Opplysningene som 

mottas av disse myndigheter, organer og personer, skal være 

underlagt taushetsplikten nevnt i artikkel 24. 

2. Uten hensyn til artikkel 24 – 27 kan medlemsstater gi 

tillatelse til utveksling av opplysninger mellom vedkommende 


a) de myndigheter som har ansvar for å føre tilsyn med 

organer som er involvert i avvikling og konkursbehandling 

av forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak og andre 

lignende framgangsmåter, eller 

b) de myndigheter som har ansvar for å føre tilsyn med 

personer som skal foreta lovfestet revisjon av regnskapene 

til forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, 

kredittinstitusjoner, investeringsforetak og andre 

finansinstitusjoner, eller 

c) uavhengige aktuarer i forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak som fører lovfestet tilsyn med slike 

foretak samt de organer som har ansvar for å føre tilsyn 

med disse aktuarene. 

Medlemsstater som benytter seg av adgangen til utveksling av 

opplysninger i første ledd, skal kreve at minst følgende vilkår 

er oppfylt: 

a) Utvekslingen av opplysninger skal benyttes til å utføre 

tilsynsoppgavene nevnt i første ledd. 

b) Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være 

underlagt de vilkår for taushetsplikt som er fastsatt i 

artikkel 24. 

c) Dersom opplysningene opprinnelig kommer fra en annen 

medlemsstat, kan de ikke gis videre uten uttrykkelig 

samtykke fra vedkommende myndigheter som har gitt 

opplysningene, og eventuelt bare for de formål disse 

myndigheter har gitt samtykke til. 

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de øvrige 

medlemsstatene om hvilke myndigheter, personer og organer 

som kan motta opplysninger i henhold til dette nummer. 

3. Uten hensyn til artikkel 24 – 37, og med det formål å 

styrke det finansielle systemets stabilitet, herunder integritet, 

kan medlemsstatene gi tillatelse til utveksling av opplysninger 

mellom vedkommende myndigheter og myndigheter eller 

organer som etter lovgivningen har ansvar for å påvise og 

etterforske overtredelser av bestemmelser i selskapsretten. 

Medlemsstater som benytter seg av adgangen til utveksling av 

opplysninger i første ledd, skal kreve at minst følgende vilkår 

er oppfylt: 

a) Opplysningene skal benyttes til å utføre oppgavene nevnt i 

første ledd. 

b) Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være 

underlagt de vilkår for taushetsplikt som er fastsatt i 

artikkel 24. 

c) Dersom opplysningene opprinnelig kommer fra en annen 

medlemsstat, kan de ikke gis videre uten uttrykkelig 

samtykke fra vedkommende myndigheter som har gitt 

opplysningene, og eventuelt bare for de formål disse 

myndigheter har gitt samtykke til. 

Dersom en medlemsstats myndigheter eller organer som 

nevnt i første ledd, i sitt arbeid med å påvise eller etterforske 

overtredelser, innhenter bistand fra personer som på grunn av 

særskilt kompetanse gis fullmakter for dette formål og som 

ikke er ansatt i offentlig sektor, kan adgangen til utveksling 

av opplysninger som omhandlet i første ledd, utvides til slike 

personer på de vilkår som er fastsatt i annet ledd.


25.6.2009 

Ved anvendelsen av annet ledd bokstav c) skal de myndigheter 

og organer som er nevnt i første ledd, underrette vedkommende 

myndigheter som har gitt opplysningene om navnene på og 

nøyaktig ansvarsområde for de personer som opplysningene 

skal gis videre til. 

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de øvrige 

medlemsstatene om navnene på de myndigheter eller organer 

som kan motta opplysninger i henhold til dette nummer. 

Artikkel 29 

Overføring av opplysninger til sentralbanker og 

pengepolitiske myndigheter 

Dette avsnitt skal ikke være til hinder for at vedkommende 

myndigheter overfører til sentralbanker og andre organer med 

lignende funksjon i deres egenskap av pengepolitisk myndighet 

samt, der det er hensiktsmessig, til andre offentlige myndigheter 

som har ansvar for å føre tilsyn med betalingssystemer, 

opplysninger til bruk ved utførelsen av deres respektive 

oppgaver. Det skal heller ikke være til hinder for at slike 

myndigheter eller organer gir videre de opplysninger de trenger 

for formålene i artikkel 27, til vedkommende myndigheter. 

Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være 

underlagt de vilkår for taushetsplikt som er omhandlet i dette 

avsnitt. 

Artikkel 30 

Oversending av opplysninger til sentralmyndigheter med 

ansvar for økonomisk lovgivning 

Uten hensyn til artikkel 24 og 27 kan medlemsstatene, i henhold 

til bestemmelser fastsatt i lov, tillate at visse opplysninger 

oversendes til andre avdelinger hos deres sentralmyndigheter 

med ansvar for lovgivning om tilsyn med kredittinstitusjoner, 

finansinstitusjoner, investeringstjenester og forsikrings- eller 

gjenforsikringsforetak samt til kontrollører som handler etter 

fullmakt fra disse avdelingene. 

Slike opplysninger kan imidlertid bare gis videre når det er 

nødvendig av hensyn til tilsynet. 

Medlemsstatene skal imidlertid fastsette at opplysninger mottatt 

i henhold til artikkel 25 og 28 nr. 1 og opplysninger som er 

framskaffet ved kontroll på stedet som nevnt i artikkel 16, aldri 

kan videreformidles i de tilfeller som er nevnt i denne artikkel 

uten etter uttrykkelig samtykke fra vedkommende myndighet 

som har gitt opplysningene, eller fra vedkommende myndighet 

i den medlemsstat der kontrollen på stedet ble foretatt. 

Avsnitt 4 

Revisorenes plikter 

Artikkel 31 

Revisorenes plikter 

1. Medlemsstatene skal som minstekrav fastsette at en 

person som er godkjent i samsvar med direktiv 84/253/EØF( 1 ), 

og som i et gjenforsikringsforetak utfører en oppgave som nevnt 

i artikkel 51 i direktiv 78/660/EØF( 2 ), i artikkel 37 i direktiv 

83/349/EØF eller i artikkel 31 i direktiv 85/611/EØF( 3 ) eller 

enhver annen lovfestet oppgave, skal ha plikt til omgående å 

rapportere til vedkommende myndigheter ethvert forhold eller 

avgjørelse som gjelder foretaket og som vedkommende har fått 

kjennskap til i forbindelse med utførelsen av sin oppgave, og 

som kan 

a) utgjøre en vesentlig krenkelse av de lover og forskrifter 

som fastsetter vilkårene for tillatelse, eller som særskilt 

omhandler utøvelse av forsikringsforetaks eller 

gjenforsikringsforetaks virksomhet, eller 

b) som kan påvirke den fortsatte driften av 

gjenforsikringsforetaket, eller 

c) som kan føre til at regnskapene nektes godkjent, eller at det 

tas forbehold. 

Vedkommende person skal også ha plikt til å rapportere 

alle forhold og beslutninger personen får kjennskap til i 

forbindelse med utførelsen av en oppgave som omhandlet i 

første ledd, i et foretak som har nære forbindelser som følge 

av et kontrollerende forhold med gjenforsikringsforetaket der 

vedkommende person utfører ovennevnte oppgave. 

( 1 ) Åttende rådsdirektiv 84/253/EØF av 10. april 1984 med hjemmel i 

traktatens artikkel 54 nr. 3 bokstav g) om godkjennelse av personer med 

ansvar for lovfestet revisjon av regnskaper (EFT nr. L 126 av 12.5.1984, 

s. 20). 

( 2 ) Fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens 

artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer 

(EFT nr. L 222 av 14.8.1978, s. 11). Direktivet sist endret ved direktiv 

2003/51/EF. 

( 3 ) Rådsdirektiv 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover 

og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer 

(investeringsforetak) (EFT nr. L 375 av 31.12.1985, s. 3). Direktivet sist 

endret ved direktiv 2005/1/EF.


Nr. 34/49 

2. Videreformidling av opplysninger til vedkommende 

myndigheter av de personer som har godkjennelse i henhold til 

direktiv 84/253/EØF om alle relevante forhold og beslutninger 

som nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal ikke anses som en 

overtredelseav noen restriksjon på formidling av opplysninger 

pålagt i henhold til avtale eller lover og forskrifter, og medfører 

ikke noen form for ansvar for personene. 

KAPITTEL 2 

Regler for forsikringstekniske avsetninger 

Artikkel 32 

Opprettelse av forsikringstekniske avsetninger 

1. Hjemstaten skal pålegge ethvert gjenforsikringsforetak å 

opprette tilstrekkelige forsikringstekniske avsetninger for hele 

virksomheten. 

Størrelsen på slike forsikringstekniske avsetninger skal 

fastsettes i samsvar med reglene fastsatt i direktiv 91/674/ 

EØF. Der det er hensiktsmessig kan hjemstaten fastsette mer 

spesifikke regler i samsvar med artikkel 20 i direktiv 2002/83/ 

EF. 

2. Medlemsstatene skal ikke beholde eller innføre et system 

med bruttoreserver som krever at eiendeler stilles som sikkerhet 

for å dekke ikke-opptjente premier og avsetninger for utestående 

krav dersom gjenforsikrer er et gjenforsikringsforetak med 

tillatelse i samsvar med dette direktiv eller et forsikringsforetak 

med tillatelse i samsvar med direktiv 73/239/EØF eller 

2002/83/EF. 

3. Når hjemstaten tillater at forsikringstekniske avsetninger 

dekkes av krav mot gjenforsikrere som ikke har tillatelse i 

samsvar med dette direktiv eller forsikringsforetak som ikke 

har tillatelse i samsvar med direktiv 73/239/EØF eller 2002/83/ 

EF, skal vedkommende hjemstat fastsette vilkårene for å 

akseptere slike krav. 

Artikkel 33 

Utjevningsavsetninger 

1. Hjemstaten skal pålegge alle gjenforsikringsforetak 

som gjenforsikrer risikoer i klasse 14 på listen under 

bokstav A i vedlegget til direktiv 73/239/EØF, å opprette en 

utjevningsavsetning for å dekke eventuelle forsikringstekniske 

underskudd eller krav over gjennomsnittet i vedkommende 

klasse i et regnskapsår. 

2. Utjevningsavsetningen for kredittgjenforsikring skal 

beregnes i henhold til regler fastsatt av hjemstaten, i samsvar 

med en av de fire metodene som angis under bokstav D i 

vedlegget til direktiv 73/239/EØF, og som skal anses som 

likeverdige. 

3. Hjemstaten kan unnta gjenforsikringsforetak fra plikten 

til å opprette utjevningsavsetninger for gjenforsikring av 

kredittforsikringsvirksomhet når premieinntekt eller bidrag i 

denne klassen er under 4 % av samlet premie eller bidrag og 

under 2 500 000 euro. 

4. Hjemstaten kan pålegge alle gjenforsikringsforetak å 

opprette utjevningsavsetninger for andre forsikringsklasser enn 

kredittgjenforsikring. Utjevningsavsetningene skal beregnes i 

henhold til de regler som er fastsatt av hjemstaten. 

Artikkel 34 

Eiendeler som dekker forsikringstekniske avsetninger 

1. Hjemstaten skal kreve at alle gjenforsikringsforetak 

investerer de eiendeler som dekker de forsikringstekniske 

avsetningene og utjevningsavsetningene som nevnt i artikkel 

33, i samsvar med følgende regler: 

a) Når det gjelder eiendelene, skal ta det tas hensyn til hvilken 

type virksomhet som utføres av et gjenforsikringsforetak, 

særlig til arten, omfanget og varigheten av de forventede 

erstatningsutbetalinger, slik at investeringenes 

tilstrekkelighet, likviditet, sikkerhet, kvalitet, lønnsomhet 

og motsvar er sikret. 

b) Gjenforsikringsforetaket skal sikre at eiendelene har en 

tilstrekkelig variasjon og spredning, og tillater foretaket 

å reagere på egnet måte på vekslende økonomiske vilkår, 

særlig med hensyn til utviklingen i finansmarkedene 

og markedene for fast eiendom eller med hensyn til 

store katastrofer. Foretaket skal vurdere virkningen av 

irregulære markedsforhold på foretakets eiendeler og 

skal spre eiendelene på en slik måte at denne virkningen 

reduseres. 

c) Investering i eiendeler som det ikke er gitt adgang til å 

handle med i et regulert finansmarked, skal i alle tilfeller 

holdes på et beskjedent nivå. 

d) Investering i finansielle derivater skal være mulig så langt 

de bidrar til en reduksjon av investeringsrisikoen eller 

legger forholdene til rette for effektiv porteføljeforvaltning. 

De finansielle derivatene skal verdsettes på et forsiktig 

grunnlag med hensyn til de underliggende eiendelene, og 

tas med i verdsettingen av foretakets eiendeler. Foretaket 

skal også unngå for stor risikoeksponering overfor en 

enkelt motpart og overfor andre derivattransaksjoner.


25.6.2009 

e) Eiendelene skal ha en tilstrekkelig spredning til å unngå 

at risikoen ikke i uforholdsmessig stor grad faller på 

bestemte eiendeler, utstedere eller grupper av foretak 

og akkumulering av risiko i porteføljen som helhet. 

Investeringer i eiendeler utstedt av samme utsteder eller av 

utstedere som tilhører samme gruppe, skal ikke eksponere 

foretaket for en for stor risikokonsentrasjon. 

Medlemsstatene kan unnlate å anvende kravene nevnt i 

bokstav e) på investering i statsobligasjoner. 

2. Medlemsstatene skal ikke kreve at gjenforsikringsforetak 

på vedkommende stats territorium investerer i bestemte 

kategorier av eiendeler. 

3. Medlemsstatene skal ikke underlegge beslutninger om 

investeringer i et gjenforsikringsforetak på vedkommende 

medlemsstats territorium eller den investeringsansvarlige i 

foretaksledelsen noen som helst form for forhåndsgodkjenning 

eller systematisk meldeplikt. 

4. Uten hensyn til nr. 1 – 3 kan hjemstaten fastsette 

følgende kvantitative regler for alle gjenforsikringsforetak 

med hovedkontor på vedkommende medlemsstats territorium, 

forutsatt at de er begrunnet ut fra et tilsynsperspektiv: 

a) Investeringer av forsikringstekniske bruttoavsetninger i 

andre valutaer enn de valutaer som de forsikringstekniske 

avsetningene er foretatt i, bør begrenses til 30 %. 

b) Investeringer av forsikringstekniske bruttoavsetninger i 

aksjer og andre omsettelige verdipapirer som behandles 

som aksjer og obligasjoner og som det ikke tillates handel 

med i et regulert marked, bør begrenses til 30 %. 

c) Hjemstaten kan kreve at alle gjenforsikringsforetak ikke 

skal investere mer enn 5 % av sine forsikringstekniske 

bruttoavsetninger i aksjer og andre omsettelige verdipapirer 

som behandles som aksjer, obligasjoner og andre penge- 

og kapitalmarkedsinstrumenter i samme foretak, og 

ikke mer enn 10 % av sine samlede forsikringstekniske 

bruttoavsetninger i aksjer og andre omsettelige verdipapirer 

som behandles som aksjer, obligasjoner og andre penge- og 

kapitalmarkedsinstrumenter i foretak som er medlemmer i 

samme gruppe. 

5. Hjemstaten skal dessuten fastsette mer detaljerte regler 

for vilkår for bruk av utestående beløp i et spesialforetak 

for verdipapirisering (SPV), som eiendeler som dekker 

forsikringstekniske avsetninger i henhold til denne artikkel. 

KAPITTEL 3 

Regler for solvensmargin og for garantifond 

Avsnitt I 

Solvensmarginkapital 

Artikkel 35 

Alminnelig regel 

Medlemsstatene skal pålegge alle gjenforsikringsforetak med 

hovedkontor på vedkommende medlemsstats territorium å 

ha en tilstrekkelig solvensmarginkapital for hele foretakets 

virksomhet til enhver tid, som minst tilsvarer kravene i dette 

direktiv. 

Artikkel 36 

Elementer som er tillatt 

1. Solvensmarginkapitalen skal bestå av 

gjenforsikringsforetakets eiendeler, fri for alle påregnelige 

forpliktelser, og med fradrag for eventuelle immaterielle 

verdier, herunder 

a) innbetalt aksjekapital, eller dersom det dreier seg om 

et gjensidig gjenforsikringsselskap, faktisk innbetalt 

garantifond, med tillegg av medlemmenes kontoer som 

skal oppfylle følgende kriterier: 

i) Stiftelsesdokumentet og vedtektene skal fastsette 

at utbetalinger fra disse kontoene til medlemmene 

bare kan skje i den utstrekning dette ikke fører 

til at solvensmarginkapitalen faller under det nivå 

som kreves, eller etter foretakets oppløsning, dersom 

foretakets øvrige gjeld er betalt, 

ii) når det gjelder utbetalinger nevnt i nr. i) som skjer av 

andre grunner enn individuelt opphør av medlemskap, 

skal det i stiftelsesdokumentet og i vedtektene fastsettes 

at vedkommende myndigheter må underrettes om dette 

minst en måned på forhånd og at de innenfor denne 

frist kan forby utbetalingen,


Nr. 34/51 

iii) de relevante bestemmelsene i stiftelsesdokumentet og 

i vedtektene kan endres bare etter at vedkommende 

myndigheter har erklært at de ikke har innvendinger 

mot endringen, men uten at dette berører de kriterier 

som er nevnt i nr. i) og ii), 

b) lovfestede og frie avsetninger som verken tilsvarer 

inngåtte forpliktelser eller er klassifisert som 

utjevningsavsetninger, 

c) overført resultat etter fradrag for utbytte som skal 

utbetales. 

2. Solvensmarginkapitalen skal reduseres med verdien av 

egne aksjer som eies direkte av gjenforsikringsforetaket. 

For de gjenforsikringsforetak som diskonterer eller reduserer 

sine forsikringstekniske avsetninger innen gjenforsikring av 

annen forsikring enn livsforsikring for erstatningsutbetalinger 

for å ta hensyn til investeringsinntekt, slik det tillates i 

henhold til artikkel 60 nr. 1 bokstav g) i direktiv 91/674/ 

EØF, skal solvensmarginkapitalen reduseres med differansen 

mellom de udiskonterte forsikringstekniske avsetningene eller 

forsikringstekniske avsetninger før fradrag, slik det opplyses i 

notene til regnskapet, og de diskonterte eller forsikringstekniske 

avsetningene etter fradrag. Denne justeringen skal foretas for 

all risiko på listen under bokstav A i vedlegget til direktiv 

73/239/EØF, bortsett fra for risiko på listen under klasse 1 og 

2 under bokstav A i nevnte vedlegg. For andre klasser enn 1 

og 2 på listen under bokstav A i nevnte vedlegg, trengs det 

ikke foretas noen justeringer med hensyn til diskontering av 

livrenter inkludert i forsikringstekniske avsetninger. 

I tillegg til fradragene i første og annet ledd skal 

solvensmarginkapitalen reduseres med følgende elementer: 

a) Kapitalinteresser som gjenforsikringsforetaket innehar i 

følgende andre foretak: 

i) Forsikringsforetak i henhold til artikkel 6 i direktiv 

73/239/EØF, artikkel 4 i direktiv 2002/83/EØF eller 

artikkel 1 bokstav b) i direktiv 98/78/EF, 

ii) gjenforsikringsforetak i henhold til artikkel 3 i dette 

direktiv eller gjenforsikringsforetak i en tredjestat i 

henhold til artikkel 1 bokstav l) i direktiv 98/78/EF, 

iii) forsikringsholdingselskaper i henhold til artikkel 1 


iv) kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner i henhold til 

artikkel 1 nr. 1 og nr. 5 i direktiv 2000/12/EF, 

v) investeringsforetak og finansinstitusjoner i henhold til 

artikkel 1 nr. 2 i direktiv 93/22/EØF( 1 ) og artikkel 2 nr. 

4 og nr. 7 i direktiv 93/6/EØF( 2 ), 

b) hvert av følgende elementer som gjenforsikringsforetaket 

innehar med hensyn til de foretak som er definert under 

bokstav a) og som det har en kapitalinteresse i: 

i) instrumenter nevnt i nr. 4, 

ii) instrumenter nevnt i artikkel 27 nr. 3 i direktiv 2002/83/ 

EØF, 

iii) etterstilte fordringer og instrumenter nevnt i artikkel 35 

og artikkel 36 nr. 3 i direktiv 2000/12/EF. 

Når aksjer i andre kredittinstitusjoner, investeringsforetak, 

finansinstitusjoner, forsikrings- eller gjenforsikringsforetak 

eller forsikringsholdingselskap eies midlertidig som ledd i en 

finansiell bistandstransaksjon med sikte på å reorganisere og 

redde vedkommende foretak, kan vedkommende myndighet 

tillate unntak fra bestemmelsene om fradrag som nevnt i tredje 

ledd bokstav a) og b). 

Som et alternativ til fradrag av elementene nevnt i tredje 

ledd bokstav a) og b) og som gjenforsikringsforetak innehar i 

kredittinstitusjoner, investeringsforetak og finansinstitusjoner, 

kan medlemsstatene tillate at deres kredittinstitusjoner gjensidig 

anvender metode 1, 2 eller 3 i vedlegg I til direktiv 2002/87/ 

EF. Metode 1 (regnskapskonsolidering) skal anvendes bare 

dersom vedkommende myndighet er overbevist om graden av 

samordnet ledelse og internkontroll med hensyn til de foretak 

som ville vært omfattet av konsolideringen. Den valgte metode 

skal anvendes konsekvent over tid. 

Med hensyn til beregning av solvensmarginen omhandlet i dette 

direktiv kan medlemsstatene fastsette at gjenforsikringsforetak 

som er underlagt utvidet tilsyn i samsvar med direktiv 98/78/ 

EF eller utvidet tilsyn i samsvar med direktiv 2002/87/EF, kan 

( 1 ) Rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i 

forbindelse med verdipapirer (EFT nr. L 141 av 11.6.1993, s. 27). Direktivet 

sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv (EF) nr. 2002/87 (EUT L 

35 av 11.2.2003, s. 1). 

( 2 ) Rådsdirektiv 93/6/EØF av 15. mars 1993 om investeringsforetaks og 

kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad (EFT nr. L 141 av 11.6.1993, s. 1). 

Direktivet sist endret ved direktiv 2005/1/EF.


25.6.2009 

unnlate å trekke fra elementene nevnt i tredje ledd bokstav a) 

og b) som de innehar i kredittinstitusjoner, investeringsforetak, 

finansinstitusjoner, forsikrings- eller gjenforsikringsforetak 

eller forsikringsholdingselskaper som omfattes av utvidet 

tilsyn. 

Med hensyn til fradrag av kapitalinteresser som nevnt i dette 

nummer, menes med kapitalinteresse en kapitalinteresse i 

henhold til artikkel 1 bokstav f) i direktiv 98/78/EF. 

3. Solvensmarginkapitalen kan også bestå av: 

a) Kumulative preferanseaksjer og ansvarlig lånekapital 

på inntil 50 % av det laveste av beløpene for 

solvensmarginkapitalen og solvensmarginkravet, hvorav 

høyst 25 % skal bestå av ansvarlig lånekapital med fast 

løpetid eller kumulative preferanseaksjer med fast løpetid, 

forutsatt at det, dersom gjenforsikringsforetaket går konkurs 

eller avvikles, eksisterer bindende avtaler om at ansvarlig 

lånekapital eller preferanseaksjer skal etterstilles alle andre 

kreditorers fordringer, og ikke skal tilbakebetales før all 

annen utestående gjeld på dette tidspunktet er gjort opp. 

Ansvarlig lånekapital skal oppfylle også følgende vilkår: 

i) Bare faktisk innbetalte midler skal tas i betraktning. 

ii) For lån med fast løpetid skal den opprinnelige 

løpetiden være på minst fem år. Minst ett år før 

tilbakebetalingsdatoen skal gjenforsikringsforetaket 

framlegge for godkjenningfor vedkommende 

myndigheter en plan som viser hvordan 

solvensmarginkapitalen vil bli opprettholdt eller brakt 

opp på det nivå som kreves ved forfall, med mindre 

den andel lånet utgjør av solvensmarginkapitalen, 

blir gradvis redusert i løpet av minst de fem siste 

årene før forfall. Vedkommende myndigheter 

kan gi tillatelse til tilbakebetaling av slike lån før 

forfall, forutsatt at anmodningen er gjort av det 

utstedende gjenforsikringsforetaket og at foretakets 

solvensmarginkapital ikke faller under det nivå som 

kreves. 

iii) Lån hvis løpetid ikke er fastsatt, skal kunne 

tilbakebetales først etter fem års varsel om oppsigelse, 

med mindre lånene ikke lenger anses som en del 

av solvensmarginkapitalen eller dersom det kreves 

en særlig forhåndsgodkjenning fra vedkommende 

myndigheter for tilbakebetaling før forfall. I sistnevnte 

tilfelle skal gjenforsikringsforetaket underrette 

vedkommende myndigheter minst seks måneder 

før tidspunktet for den foreslåtte tilbakebetalingen, 

og angi beløpet for solvensmarginkapitalen og 

solvensmarginkravet både før og etter den aktuelle 

tilbakebetalingen. Vedkommende myndigheter skal 

bare tillate tilbakebetaling dersom det ikke er fare for 

at gjenforsikringsforetakets solvensmarginkapital vil 

falle under det nivå som kreves. 

iv) Låneavtalen skal ikke omfatte noen klausul om at 

gjelden under andre, nærmere angitte omstendigheter 

enn avvikling av gjenforsikringsforetaket, skal betales 

tilbake før den avtalte forfallsdato. 

v) Låneavtalen kan endres bare etter at vedkommende 

myndigheter har erklært at de ikke har innvendinger 

mot endringen. 

b) Verdipapirer uten fast løpetid samt andre instrumenter, 

herunder andre kumulative preferanseaksjer enn dem 

nevnt i bokstav a), inntil 50 % av det laveste av beløpet 

for solvensmarginkapital og solvensmarginkravet for 

det samlede beløpet av slike verdipapir og ansvarlig 

lånekapital som nevnt i bokstav a), forutsatt at følgende 

vilkår er oppfylt: 

i) de kan ikke tilbakebetales på ihendehavers initiativ 

eller uten forhåndsgodkjenning av vedkommende 

myndigheter. 

ii) Emisjonsavtalen skal gi gjenforsikringsforetaket 

mulighet til å utsette utbetalingen av renter på lånet. 

iii) Långivers fordringer på gjenforsikringsforetaket skal 

i sin helhet etterstilles alle ikke-etterstilte kreditorers 

fordringer. 

iv) De dokumenter som gjelder for utstedelsen av 

verdipapirene, skal inneholde bestemmelser om at 

gjelden og de renter som ikke er utbetalt, kan gå med 

til å dekke tap, samtidig som gjenforsikringsforetaket 

kan fortsette sin virksomhet. 

v) Bare faktisk innbetalte beløp skal tas i betraktning. 

4. Etter en begrunnet søknad fra gjenforsikringsforetaket 

til vedkommende myndighet i hjemstaten og med denne 

myndighets samtykke, kan solvensmarginkapitalen også bestå 

av: 

a) Halvparten av den del av aksjekapitalen eller garantifondet 

som ennå ikke er innbetalt, fra det tidspunkt den innbetalte 

andelen utgjør 25 % av vedkommende aksjekapital eller 

garantifond, inntil 50 % av det laveste av beløpene for 

solvensmarginkapitalen og solvensmarginkravet.


Nr. 34/53 

b) Eventuelle krav som gjensidige selskaper innen annen 

forsikring enn livsforsikring eller selskaper av gjensidig 

type med variable bidrag har overfor sine medlemmer i 

form av krav på tilleggsbidrag i løpet av regnskapsåret, 

med et beløp på inntil halvparten av differansen mellom de 

maksimale bidragene og de faktisk innkrevde bidragene, 

men underlagt en begrensning lik det minste beløpet av 

50 % av solvensmarginkapital og solvensmarginkravet. 

Vedkommende nasjonale myndigheter skal fastsette 

retningslinjer som inneholder vilkår for under hvilke 

forhold slike tilleggsbidrag kan aksepteres. 

c) Alle skjulte nettoreserver som skriver seg fra verdsetting 

av eiendeler, så langt slike skjulte nettoreserver ikke er av 

uvanlig art. 

5. I tillegg og når det gjelder livsforsikringsvirksomhet 

kan solvensmarginkapitalen, etter begrunnet søknad fra 

gjenforsikringsforetaket til vedkommende myndighet i 

hjemstaten og med denne myndighets samtykke, også bestå 

av: 

a) Inntil 31. desember 2009, et beløp som tilsvarer 50 % av 

foretakets framtidige overskudd; men som ikke overstiger 

det minste beløpet av 25 % av solvensmarginkapitalen og 

solvensmarginkravet, beløpet for framtidige overskudd skal 

framkomme ved å multiplisere antatt årlig overskudd med en 

faktor som uttrykker forsikringsavtalenes gjennomsnittlige 

gjenstående løpetid, og faktoren som benyttes, kan ikke 

være større enn 6, antatt årlig overskudd skal ikke overstige 

det aritmetiske gjennomsnittet av oppnådde overskudd for 

de siste fem regnskapsår i virksomhet nevnt i artikkel 2 nr. 

1 i direktiv 2002/83/EF. 

Vedkommende myndigheter kan godta å medregne et slikt 

beløp i solvensmarginkapitalen bare dersom 

i) det framlegges en aktuarrapport for vedkommende 

myndigheter som underbygger sannsynligheten for 

slike overskudd i framtiden, og 

ii) så langt den delen av det framtidige overskuddet som 

kommer fra skjulte nettoreserver som nevnt i nr. 4 

bokstav c), ikke allerede er tatt med i beregningen. 

b) Når zillmering ikke blir anvendt, eller der den blir anvendt, 

men er mindre enn belastningen av anskaffelseskostnader 

inkludert i premien, forskjellen mellom en premieavsetning 

som ikke er zillmert eller er delvis zillmert og en 

premieavsetning som er zillmert tilsvarende belastningen 

av anskaffelseskostnadene inkludert i premien, men 

dette beløp kan ikke overskride 3,5 % av summen av 

differansene mellom de relevante forsikringssummene 

i livsforsikringsvirksomhet og premieavsetningene for 

alle avtaler der zillmering er mulig, og forskjellen skal 

eventuelt reduseres med beløpet for ikke-avskrevne 

anskaffelseskostnader oppført som en eiendel. 

6. Endringer av nr. 1-5 i denne artikkel for å ta hensyn til 

utvikling som berettiger en teknisk tilpasning av de elementene 

som kan godkjennes og inngå i solvensmarginkapitalen, skal 

vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 55 nr. 2. 

Avsnitt 2 

Solvensmarginkrav 

Artikkel 37 

Solvensmarginkrav for gjenforsikring av annen forsikring 

enn livsforsikring 

1. Solvensmarginkravet skal fastsettes enten på grunnlag av 

det årlige beløpet for premier eller bidrag, eller på grunnlag av 

gjennomsnittlig fordringsbyrde i de siste tre regnskapsårene. 

Når det gjelder gjenforsikringsforetak som i hovedsak bare 

dekker en eller flere av områdene kredittrisiko, stormrisiko, 

haglrisiko eller frostrisiko, skal imidlertid de siste sju 

årene benyttes som referanseperiode for gjennomsnittlig 

fordringsbyrde. 

2. Med forbehold for artikkel 40 skal beløpet for 

solvensmarginkravet fastsettes som det høyeste beløpet av de 

to resultatene fastsatt i nr. 3 og 4 i denne artikkel. 

3. Premiegrunnlaget skal beregnes ved hjelp av det 

høyeste beløpet av tegnede bruttopremier eller bruttobidrag 

som beregnet nedenfor, og opptjente bruttopremier eller 

bruttobidrag. 

Premier eller bidrag for klasse 11, 12 og 13 på listen under 

bokstav A i vedlegget til direktiv 73/239/EØF, skal økes med 

50 %. 

Premier eller bidrag for andre klasser enn 11, 12 og 13 på listen 

under bokstav A i vedlegget til direktiv 73/239/EØF kan økes 

med inntil 50 % for særlige typer gjenforsikringsvirksomhet 

eller avtaletyper for å ta hensyn til særpreget til disse typene 

virksomhet eller avtaler, i samsvar med framgangsmåten i 

artikkel 55 nr. 2 i dette direktiv. Premiene eller bidragene, 

herunder avgifter som avhenger av premier eller bidrag, fra 

all gjenforsikringsvirksomhet i det siste regnskapsåret, skal 

summeres. 

Fra denne summen trekkes det samlede beløp for premier eller 

bidrag som er annullert i løpet av siste regnskapsår samt det 

samlede skatte- og avgiftsbeløp som gjelder de premier eller 

bidrag som inngår i den samlede summen.


25.6.2009 

Etter at det beløp som framkommer på denne måten, er delt 

i to, der den første delen går opp til 50 000 000 euro, og den 

andre utgjør det overskytende, skal henholdsvis 18 % og 16 % 

av disse delene beregnes og legges sammen. 

Summen som framkommer, skal multipliseres med 

forholdstallet for summen for de tre siste regnskapsår mellom 

de erstatningsutbetalingene som gjenforsikringsforetaket 

fortsatt skal dekke etter fradrag for beløp som kan dekkes 

ved retrocesjon og brutto erstatningsutbetalinger, men dette 

forholdstallet kan ikke i noe tilfelle være under 50 %. Etter 

begrunnet søknad fra gjenforsikringsforetaket til vedkommende 

myndighet i hjemstaten og med denne myndighets samtykke, 

kan beløp som inndekkes fra spesialforetak for verdipapirisering 

(SPV-er) som nevnt i artikkel 46, også komme til fradrag som 

retrocesjon. 

Etter godkjenning fra vedkommende myndigheter kan 

statistiske metoder også benyttes til å fordele premiene eller 

bidragene. 

4. Grunnlaget for erstatningsutbetalingene skal beregnes 

som følger, og når det gjelder klassene 11, 12 og 13 på listen 

under bokstav A i vedlegget til direktiv 73/239/EEC, benytte 

erstatningsutbetalinger, avsetninger og inndrevne beløp økt 

med 50 %. 

Erstatningsutbetalinger, avsetninger og inndrevne beløp for 

andre klasser enn 11, 12 og 13 på listen under bokstav A i 

vedlegget til direktiv 73/239/EØF kan økes med inntil 50 % 

for særlige typer gjenforsikringsvirksomhet eller avtaletyper 

for å ta hensyn til disse særpreget til disse typene virksomhets 

eller avtaler, i samsvar med framgangsmåten i artikkel 55 nr. 

2 i dette direktiv. 

Beløpene for betalte erstatninger, uten fradrag for 

erstatningsutbetalinger som bæres av retrocesjonarer i de 

periodene som angis i nr. 1, skal summeres. 

Til denne summen skal det legges beløpet for avsetninger til 

erstatningsutbetalinger som er fastslått ved avslutningen av det 

siste regnskapsåret. 

Fra denne summen skal det trekkes inndrevne beløp som har 

skjedd i løpet av periodene som er nærmere angitt i nr. 1. 

Fra den resterende summen skal det trekkes beløpet for 

avsetninger for erstatningsutbetalinger som er fastslått 

ved begynnelsen av det andre regnskapsåret før det siste 

regnskapsåret det foreligger regnskaper for. Dersom 

referanseperioden i nr. 1 er lik sju år, skal beløpet for avsetninger 

for erstatningsutbetalinger som er fastslått ved begynnelsen 

av det sjette regnskapsåret før det siste regnskapsåret det 

foreligger regnskaper for, trekkes fra. 

En tredel eller en sjudel, avhengig av referanseperioden i 

henhold til nr. 1, av det beløp som framkommer på denne 

måten, skal deles i to deler, der den første delen går opp til 

35 000 000 euro, og den andre utgjør det overskytende , og 

henholdsvis 26 % og 23 % av disse delene skal beregnes og 

legges sammen. 

Summen som framkommer, skal multipliseres med 

forholdstallet for summen for de tre siste regnskapsår mellom 

de erstatningsutbetalingene som foretaket fortsatt skal dekke 

etter fradrag for beløp som kan dekkes ved retrocesjon og 

brutto erstatningsutbetalinger, men dette forholdstallet kan 

ikke i noe tilfelle være under 50 %. Etter en begrunnet søknad 

fra gjenforsikringsforetaket til vedkommende myndighet i 

hjemstaten og med denne myndighets samtykke, kan beløp 

som inndekkes fra spesialforetak for verdipapirisering (SPVer) 

som nevnt i artikkel 46, også komme til fradrag som 

retrocesjon. 

Etter godkjenning fra vedkommende myndigheter kan statistiske 

metoder også benyttes til å fordele erstatningsutbetalinger, 

avsetninger og inndrevne beløp. 

5. Dersom solvensmarginkravet beregnet i nr. 2, 3 og 4 er lavere 

enn solvensmarginkravet året før, skal solvensmarginkravet 

være minst lik solvensmarginkravet for året før, multiplisert 

med forholdstallet mellom beløpet for forsikringstekniske 

avsetninger for erstatningsutbetalinger ved utgangen av siste 

regnskapsår og beløpet for forsikringstekniske avsetninger for 

erstatningsutbetalinger ved inngangen av siste regnskapsår. 

I disse beregningene skal forsikringstekniske avsetninger 

beregnes med fradrag for retrocesjon, men forholdstallet kan 

ikke i noen tilfeller være større enn 1. 

6. De brøker som anvendes på de deler som er nevnt i nr. 

3 femte ledd og nr. 4 sjuende ledd, skal hver for seg reduseres 

til en tredel i tilfeller av gjenforsikring av sykeforsikring 

praktisert på et tilsvarende forsikringsteknisk grunnlag som 

livsforsikring dersom 

a) de betalte premiene blir beregnet på grunnlag av 

sykdomsfrekvenstabeller i samsvar med den matematiske 

metoden som anvendes i forsikring, 

b) det opprettes en avsetning for stigende alder, 

c) det kreves inn en tilleggspremie for å opprette en 

sikkerhetsmargin på et egnet beløp, 

d) forsikringsforetaket kan annullere avtalen senest før 

utgangen av det tredje forsikringsåret, 

e) avtalen gir mulighet for å øke premiene eller redusere 

utbetalingene også for løpende avtaler. 

Artikkel 38 

Solvensmarginkrav for virksomhet innen gjenforsikring 

av livsforsikring 

1. Solvensmarginkrav for virksomhet innen gjenforsikring 

av livsforsikring skal fastsettes i samsvar med artikkel 37.


Nr. 34/55 

2. Uten hensyn til nr. 1 i denne artikkel kan hjemstaten 

bestemme at for gjenforsikring av forsikringsklasser som 

omfattes av artikkel 2 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2002/83/EF 

knyttet til investeringsfond eller avtaler med rett til bonus samt 

for de typer virksomhet som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav 

b), artikkel 2 nr. 2 bokstav b), c), d) og e) i direktiv 2002/83/ 

EF, skal solvensmarginkravet fastsettes i samsvar med artikkel 

28 i direktiv 2002/83/EF. 

Artikkel 39 

Solvensmarginkrav for gjenforsikringsforetak som samtidig 

utøver virksomhet innen gjenforsikring av livsforsikring 

og annen gjenforsikring enn livforsikring 

1. Hjemstaten skal kreve at alle gjenforsikringsforetak 

som samtidig utøver virksomhet innen både gjenforsikring 

av livsforsikring og gjenforsikring av annen forsikring enn 

livsforsikring, skal ha en solvensmarginkapital som dekker den 

samlede summen av solvensmarginkravene for gjenforsikring 

av livsforsikring og gjenforsikring av annen forsikring enn 

livsforsikring, som skal fastsettes i samsvar med henholdsvis 

artikkel 37 og 38. 

2. Dersom solvensmarginkapitalen ikke kommer opp på det 

nivået som kreves i nr. 1 i denne artikkel, skal vedkommende 

myndigheter treffe de tiltak som er fastsatt i artikkel 42 og 43. 

Avsnitt 3 

Garantifond 

Artikkel 40 

Garantifondets beløp 

1. En tredel av solvensmarginkravet som angitt i artikkel 37, 

38 og 39 skal utgjøre garantifondet. Dette fondet skal bestå 

av elementene på listen i artikkel 36 nr. 1, nr. 2 og nr. 3, og 

med samtykke fra vedkommende myndighet i hjemstaten, 

elementene nevnt i artikkel 36 nr. 4 bokstav c). 

2. Garantifondet skal være på minst 3 000 000 euro. 

En medlemsstat kan bestemme at når det gjelder 

egenforsikringsforetak for gjenforsikring, skal garantifondet 

ikke være mindre 1 000 000 euro. 

Artikkel 41 

Revisjon av garantifondets beløp 

1. Beløpet i euro som fastsatt i artikkel 40 nr. 2, skal 

revideres årlig, første gang 10. desember 2007, for å ta hensyn 

til endringer i den europeiske konsumprisindeksen for alle 

medlemsstater som offentliggjøres av Eurostat. 

Beløpet skal justeres automatisk ved at grunnbeløpet i euro økes 

med den prosentvise endringen i nevnte indeks i tidsrommet 

mellom ikrafttredelsen av dette direktiv og revisjonsdatoen, og 

avrundes oppover til nærmeste 100 000 euro. 

Dersom den prosentvise endringen siden forrige justering er 

mindre enn 5 %, skal ingen justering foretas. 

2. Kommisjonen skal hvert år underrette Europaparlamentet 

og Rådet om revisjonen og de justerte beløpene nevnt i nr. 1. 

KAPITTEL 4 

Gjenforsikringsforetak i vanskeligheter eller som opptrer 

regelstridig og tilbakekalling av tillatelse 

Artikkel 42 

Gjenforsikringsforetak i vanskeligheter 

1. Dersom et gjenforsikringsforetak ikke overholder 

bestemmelsene i artikkel 32, kan vedkommende myndighet i 

hjemstaten forby den frie råderett over foretakets eiendeler, 

etter å ha underrettet vedkommende myndigheter i vertsstatene 

om dette. 

2. Med henblikk på å gjenopprette den finansielle situasjonen 

til et gjenforsikringsforetak der solvensmarginen har falt under 

minimumskravet i artikkel 37, 38 og 39, skal vedkommende 

myndighet i hjemstaten kreve at en plan for økonomisk 

gjenreisning av foretakets finansielle situasjon framlegges for 

godkjenning. 

Dersom vedkommende myndighet mener at 

gjenforsikringsforetakets økonomiske stilling vil svekkes 

ytterligere, kan den i unntakstilfeller også begrense eller 

forby gjenforsikringsforetakets frie råderett over sine 

eiendeler. Vedkommende myndighet skal i så fall underrette 

myndighetene i andre medlemsstater på hvis territorium 

gjenforsikringsforetaket utøver virksomhet, om de tiltak som 

er truffet, og disse myndighetene skal på anmodning fra 

førstnevnte myndighet treffe de samme tiltak. 

3. Dersom solvensmarginen faller under de grensene for 

garantifond som er fastsatt i artikkel 40, skal vedkommende 

myndighet i hjemstaten kreve at gjenforsikringsforetaket 

framlegger en kortsiktig finansieringsplan for godkjenning.


25.6.2009 

Vedkommende myndighet kan også begrense eller forby 

gjenforsikringsforetakets frie råderett over sine eiendeler. 

Vedkommende myndighet skal underrette myndighetene i 

alle de andre medlemsstatene, og disse myndighetene skal på 

anmodning fra førstnevnte myndighet treffe de samme tiltak. 

4. Hver medlemsstat skal treffe de tiltak som er nødvendige 

for at den i tilfeller som nevnt i nr. 1, 2 og 3 og i samsvar med 

nasjonal lovgivning, kan forby den frie råderett over eiendeler 

som befinner seg på dens territorium, på anmodning fra 

gjenforsikringsforetakets hjemstat, som skal angi de eiendeler 

som bør omfattes av tiltakene. 

Artikkel 43 

Finansiell saneringsplan 

1. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter 

har fullmakt til å kreve en finansiell saneringsplan for de 

gjenforsikringsforetak der vedkommende myndigheter anser at 

de forpliktelser som følger av gjenforsikringsavtaler, ikke vil 

kunne overholdes. 

2. Den finansielle saneringsplanen skal omfatte minst 

følgende opplysninger eller bevis for de neste tre regnskapsår 

om 

a) anslåtte administrasjonskostnader, særlig løpende 

alminnelige kostnader og provisjoner, 

b) en plan med detaljerte anslag over inntekter og utgifter for 

mottatt og avgitt gjenforsikring, 

c) en prognose over balansen, 

d) et anslag over de økonomiske midler som er ment å dekke 

inngåtte forpliktelser og solvensmarginkravet, 

e) den alminnelige politikken når det gjelder retrocesjon. 

3. Dersom den økonomiske situasjonen til 

gjenforsikringsforetaket svekkes og gjenforsikringsforetakets 

evne til å overholde sine avtalemessige forpliktelser er truet, 

skal medlemsstatene sikre at vedkommende myndigheter har 

fullmakt til å pålegge gjenforsikringsforetak å ha et høyere 

solvensmarginkrav for å sikre at gjenforsikringsforetaket vil 

kunne oppfylle solvenskravene i nærmeste framtid. Nivået 

på dette høyere solvensmarginkravet skal fastsettes ut fra en 

finansiell saneringsplan som nevnt i nr. 1. 

4. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter 

har fullmakt til å nedjustere verdien av alle elementer som 

kan inngå i solvensmarginkapitalen, særlig der det har vært en 

betydelig endring i markedsverdien til disse elementene siden 

utgangen av siste regnskapsår. 

5. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter, 

på grunnlag av retrocesjon, har fullmakt til å begrense 

reduksjonen av det solvensmarginkrav som er fastsatt i 

samsvar med artikkel 37, 38 og 39 dersom 

a) retrocesjonsavtalenes art eller kvalitet er betydelig endret 

siden siste regnskapsår, 

b) det foreligger bare en ubetydelig eller ingen risikooverføring 

i henhold til retrocesjonsavtalene. 

6. Dersom vedkommende myndigheter har framsatt krav 

om en finansiell saneringsplan for gjenforsikringsforetaket i 

samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal de ikke utstede en 

bekreftelse i samsvar med artikkel 18 så lenge de anser at 

de forpliktelser som følger av gjenforsikringsavtaler, ikke vil 

kunne overholdes, i henhold til nr. 1. 

Artikkel 44 

Tilbakekalling av tillatelse 

1. Tillatelse som er gitt til et gjenforsikringsforetak av 

vedkommende myndighet i vedkommende foretaks hjemstat, 

kan tilbakekalles av samme myndighet dersom foretaket 

a) ikke benytter seg av nevnte tillatelse innen tolv måneder, 

uttrykkelig gir avkall på tillatelsen eller ikke utøver 

nevnte virksomhet i mer enn seks måneder, med mindre 

vedkommende medlemsstat har fastsatt bestemmelser om 

at tillatelsen i slike tilfeller bortfaller, 

b) ikke lenger oppfyller vilkårene for adgang til å utøve 

gjenforsikringsvirksomhet, 

c) ikke har vært i stand til å treffe de tiltak som er fastsatt 

i gjenreisningsplanen eller finansieringsplanen nevnt i 

artikkel 42 innenfor de pålagte frister,


Nr. 34/57 

d) grovt misligholder sine forpliktelser i henhold til de regler 

foretaket er underlagt. 

Dersom tillatelsen tilbakekalles eller bortfaller, skal 

vedkommende myndighet i hjemstaten underrette vedkommende 

myndigheter i de andre medlemsstatene om det, og de skal 

treffe egnede tiltak for å hindre at gjenforsikringsforetaket 

AVDELING IV 

begynner ny virksomhet på vedkommende medlemsstats 

territorium, enten i henhold til etableringsadgangen eller til 

adgangen til å yte tjenester. 

2. Ethvert vedtak om å tilbakekalle en tillatelse 

skal være klart begrunnet, og skal meddeles det berørte 

gjenforsikringsforetaket. 

BESTEMMELSER OM GJENFORSIKRING MED BEGRENSET RISIKOOVERFØRING OG OM SPESIALFORETAK 

FOR VERDIPAPIRISERING(SPV) 

Artikkel 45 

Gjenforsikring med begrenset risikooverføring 

1. Hjemstaten kan fastsette særlige bestemmelser om utøvelse 

av gjenforsikringsvirksomhet med begrenset risikooverføring 

når det gjelder 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

obligatoriske vilkår som skal inkluderes i alle inngåtte 

avtaler, 

gode administrasjons- og regnskapsprosedyrer, tilstrekkelig 

internkontroll og krav til risikohåndtering, 

krav til regnskap og til opplysninger for tilsyn og 

statistikk, 

etablering av forsikringstekniske avsetninger for å sikre at 

de er tilstrekkelige, pålitelige og objektive, 

investering av eiendeler som dekker forsikringstekniske 

avsetninger for å sikre at de tar hensyn til hvilken 

type virksomhet som utføres av gjenforsikringsforetaket, 

særlig til arten, omfanget og varigheten av de forventede 

erstatningsutbetalinger, slik at eiendelenes tilstrekkelighet, 

likviditet, sikkerhet, lønnsomhet og motsvar er sikret, 

regler som gjelder solvensmarginkapitalen, 

solvensmarginkravet og minstestørrelsen på garantifond 

som gjenforsikringsforetaket skal opprettholde i henhold til 

gjenforsikringsvirksomhet med begrenset risikooverføring. 

2. Med hensyn til innsyn skal medlemsstatene omgående 

oversende Kommisjonen teksten til eventuelle tiltak som 

fastsettes i vedkommende medlemsstats nasjonale lovgivning i 

henhold til nr. 1. 

Artikkel 46 

Spesialforetak for verdipapirisering (SPV) 

1. I de tilfeller der en medlemsstat tillater at det etableres 

et spesialforetak for verdipapirisering (SPV) i henhold til 

dette direktiv på vedkommende medlemsstats territorium, 

skal medlemsstaten kreve forutgående offisiell tillatelse for 

spesialforetaket. 

2. Medlemsstaten der spesialforetaket for verdipapirisering 

blir etablert, skal fastsette under hvilke vilkår virksomheten 

til et slikt foretak skal utøves. Medlemsstatene skal særlig 

fastsette regler for 

− 

− 

− 

− 

− 

tillatelsens virkeområde, 

obligatoriske vilkår som skal inkluderes i alle inngåtte 

avtaler, 

god vandel og egnet faglig kompetanse hos de personer om 

driver spesialforetaket, 

passende og egnede krav til aksjeeiere eller medlemmer 

som innehar en kvalifisert eierandel i spesialforetaket for 

verdipapirisering, 

gode administrasjons- og regnskapsprosedyrer, tilstrekkelig 

internkontroll og krav til risikohåndtering,


25.6.2009 

− 

− 

krav til regnskap og til opplysninger for tilsyn og 

statistikk, 

krav til solvens i spesialforetak for verdipapirisering 

(SPV). 

AVDELING V 

3. Med hensyn til innsyn skal medlemsstatene omgående 

oversende Kommisjonen teksten til eventuelle tiltak som 

fastsettes i vedkommende medlemsstats nasjonale lovgivning i 

henhold til nr. 2. 

BESTEMMELSER OM ETABLERINGSADGANG OG ADGANG TIL Å yTE TJENESTER 

Artikkel 47 

Gjenforsikringsforetak som ikke overholder 

lovbestemmelsene 

1. Dersom vedkommende myndigheter i vertsstaten 

slår fast at et gjenforsikringsforetak som har en filial eller 

som utøver virksomhet i henhold til adgangen til å yte 

tjenester på vedkommende medlemsstats territorium, ikke 

overholder de nasjonale regler som får anvendelse på 

foretaket i vedkommende medlemsstat, skal de kreve at 

gjenforsikringsforetaket bringer den regelstridige opptreden til 

opphør. Vedkommende myndigheter skal samtidig underrette 

vedkommende myndigheter i hjemstaten om sine funn. 

Dersom gjenforsikringsforetaket, til tross for tiltak truffet av 

vedkommende myndigheter i hjemstaten eller fordi slike tiltak 

viser seg å være utilstrekkelige, fortsetter å overtre gjeldende 

lovbestemmelser i vertsstaten, kan sistnevnte medlemsstat, etter 

å ha underrettet vedkommende myndigheter i hjemstaten, treffe 

hensiktsmessige tiltak for å hindre eller iverksette sanksjoner 

mot ytterligere overtredelser, herunder og i den utstrekning 

AVDELING VI 

det er strengt nødvendig, hindre at gjenforsikringsforetaket 

fortsatt inngår nye gjenforsikringsavtaler på vedkommende 

medlemsstats territorium. Medlemsstatene skal påse at det på 

deres territorium er mulig å bekjentgjøre de nødvendige juridiske 

dokumenter for slike tiltak mot gjenforsikringsforetak. 

2. Alle tiltak som treffes i henhold til nr. 1 og som medfører 

sanksjoner mot eller restriksjoner på adgangen til å utøve 

gjenforsikringsvirksomhet, skal være behørig begrunnet og 

meddeles det berørte gjenforsikringsforetaket. 

Artikkel 48 

Avvikling 

Dersom et gjenforsikringsforetak blir avviklet, skal forpliktelser 

som følger av avtaler tegnet gjennom en filial eller etter 

adgangen til å yte tjenester, oppfylles på samme måte som 

forpliktelsene som følger av vedkommende foretaks øvrige 

gjenforsikringsavtaler. 

GJENFORSIKRINGSFORETAK MED HOVEDKONTOR UTENFOR FELLESSKAPET SOM UTØVER 

GJENFORSIKRINGSVIRKSOMHET INNENFOR FELLESSKAPET 

Artikkel 49 

Prinsipp og vilkår for utøvelse av 

gjenforsikringsvirksomhet 

Medlemsstatene skal ikke anvende bestemmelser 

overfor gjenforsikringsforetak som har sitt hovedkontor 

utenfor Fellesskapet og som etablerer eller utøver 

gjenforsikringsvirksomhet på deres territorium som fører 

til en gunstigere behandling av disse foretakene enn av de 

gjenforsikringsforetak som har sitt hovedkontor på deres 

territorium. 

Artikkel 50 

Avtaler med tredjestater 

1. Kommisjonen kan framlegge forslag for Rådet om 

forhandlinger med én eller flere tredjestater Fom avtaler om 

metodene for å føre tilsyn med 

a) gjenforsikringsforetak som har hovedkontor i en tredjestat, 

og utøver gjenforsikringsvirksomhet i Fellesskapet,


Nr. 34/59 

b) gjenforsikringsforetak som har hovedkontor i Fellesskapet, 

og utøver gjenforsikringsvirksomhet på en tredjestats 

territorium. 

2. Avtalene nevnt i nr. 1 skal særlig søke å sikre, med 

forbehold om likeverdige tilsynsregler, effektiv markedsadgang 

for gjenforsikringsforetak på territoriet til hver av avtalepartene 

og legge til rette for gjensidig godkjenning av tilsynsregler og 

-praksis når det gjelder gjenforsikring. De skal også søke å 

sikre at 

a) vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan 

framskaffe de opplysninger som er nødvendige for tilsyn 

med gjenforsikringsforetak som har sitt hovedkontor i 

AVDELING VII 

Fellesskapet og som utøver virksomhet på territoriet til 

berørte tredjestater, 

b) vedkommende myndigheter i tredjestater kan framskaffe 

de opplysninger som er nødvendige for tilsyn med 

gjenforsikringsforetak som har sitt hovedkontor på deres 

territorium og som utøver virksomhet i Fellesskapet. 

3. Uten at traktatens artikkel 300 nr. 1 og nr. 2 berøres 

skal Kommisjonen, med bistand fra Den europeiske komité 

for forsikring og tjenestepensjoner, gjennomgå resultatet av 

forhandlingene nevnt i nr. 1 i denne artikkel og den situasjonen 

som følger av det. 

DATTERFORETAK AV MORFORETAK SOM ER UNDERLAGT EN TREDJESTATS LOVGIVNING OG SLIKE 

MORFORETAKS ERVERV AV ANDELER 

Artikkel 51 

Informasjon fra medlemsstatene til Kommisjonen 

Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal underrette 

Kommisjonen og vedkommende myndigheter i de andre 

medlemsstatene 

a) om enhver tillatelse som gis et direkte eller indirekte 

datterforetak av ett eller flere morforetak som er underlagt 

en tredjestats lovgivning, 

b) når et slikt morforetak erverver en andel i et 

gjenforsikringsforetak i Fellesskapet slik at sistnevnte 

foretak blir dets datterforetak. 

Når en tillatelse som nevnt i bokstav a) gis til et direkte eller 

indirekte datterforetak av ett eller flere morforetak som er 

underlagt en tredjestats lovgivning, skal gruppens struktur 

spesifiseres i den underretning som vedkommende myndigheter 

oversender Kommisjonen. 

Artikkel 52 

Tredjestaters behandling av gjenforsikringsforetak i 

Fellesskapet 

1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen 

om generelle vanskeligheter som gjenforsikringsforetak i 

Fellesskapet møter ved etablering og utøvelse av sin virksomhet 

i en tredjestat. 

2. Kommisjonen skal med jevne mellomrom utarbeide 

en rapport om behandlingen som gjenforsikringsforetak i 

Fellesskapet gis i tredjestater henhold til nr. 3 ved deres 

etablering, erverv av andeler i gjenforsikringsforetak i 

tredjestater, utøvelse av gjenforsikringsvirksomhet gjennom de 

etablerte foretak og ytelse av gjenforsikringstjenester på tvers 

av landegrensene fra Fellesskapet til tredjestater. Kommisjonen 

skal oversende rapportene til Rådet, eventuelt sammen med 

egnede forslag eller anbefalinger. 

3. Dersom Kommisjonen, enten på grunnlag av de rapporter 

som er nevnt i nr. 2, eller på grunnlag av andre opplysninger, 

kommer til at en tredjestat ikke gir gjenforsikringsforetak 

i Fellesskapet reell markedsadgang, kan Kommisjonen 

framlegge anbefalinger for Rådet om et egnet mandat til å 

forhandle om bedre markedsadgang for gjenforsikringsforetak 

i Fellesskapet. 

4. Tiltak som treffes i henhold til denne artikkel, skal 

være i samsvar med Fellesskapets forpliktelser i henhold til 

internasjonale avtaler, særlig avtaler inngått innenfor Verdens 

handelsorganisasjon (WTO).


25.6.2009 

Artikkel 53 

Klageadgang 

Medlemsstatene skal påse at beslutninger som treffes om 

et gjenforsikringsforetak i henhold til lover og forskrifter 

for gjennomføringen av dette direktiv, er gjenstand for 

klageadgang. 

Artikkel 54 

Samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen 

1. Medlemsstatene skal samarbeide for å lette tilsynet med 

gjenforsikringsvirksomhet innen Fellesskapet og anvendelsen 

av dette direktiv. 

2. Kommisjonen og vedkommende myndigheter 

i medlemsstatene skal ha et nært samarbeid for å lette 

tilsynet med gjenforsikringsvirksomhet i Fellesskapet og for 

å undersøke eventuelle vanskeligheter som kan oppstå ved 

gjennomføringen av dette direktiv. 

Artikkel 55 

Komitéframgangsmåte 

1. Kommisjonen skal bistås av Den europeiske komité for 

forsikring og tjenestepensjoner. 

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i 

beslutning 1999/468/EF til anvendelse, samtidig som det tas 

hensyn til bestemmelsene i nevnte beslutnings artikkel 8. 

Artikkel 57 

Endringer av direktiv 73/239/EØF 

I direktiv 73/239/EØF gjøres følgende endringer: 

1. I artikkel 12a skal nr. 1 og 2 lyde: 

«1. Vedkommende myndigheter i andre berørte 

medlemsstater skal rådspørres før det gis tillatelse til et 

AVDELING VIII 

ANDRE BESTEMMELSER 

AVDELING IX 

ENDRING AV GJELDENDE DIREKTIVER 

Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF 

skal være tre måneder. 

3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden. 

Artikkel 56 

Gjennomføringstiltak 

Følgende tiltak for gjennomføring av dette direktiv skal vedtas 

etter framgangsmåten nevnt i artikkel 55 nr. 2: 

a) Utvidelse av listen over juridiske former som er fastsatt i 

vedlegg I, 

b) klarlegging av hvilke elementer som inngår i solvensmarginen 

og som er angitt på listen i artikkel 36, for å ta hensyn til 

opprettelsen av nye finansielle instrumenter, 

c) en økning på opptil 50 % for premiebeløp eller 

erstatningsutbetalinger som benyttes for beregning av 

solvensmarginkravet som fastsatt i artikkel 37 nr. 3 og 

nr. 4, i andre klasser enn klasse 11, 12 og 13 på listen 

under bokstav A i vedlegget til direktiv 73/239/EØF, for 

særlige gjenforsikringsvirksomheter eller avtaletyper, for 

å ta hensyn til særpreget til disse typene virksomhet eller 

avtaler , 

d) endring av minstegarantifondet som fastsatt i artikkel 40 

nr. 2, for å ta hensyn til den økonomiske og finansielle 

utviklingen, 

e) avklaring av definisjonene i artikkel 2 for å sikre en 

ensartet anvendelse av dette direktiv i hele Fellesskapet. 

foretak innen annen forsikring enn livsforsikring som er 

a) et datterforetak til et forsikringsforetak eller et 



b) et datterforetak til morforetaket til et forsikringsforetak 


medlemsstat, eller


Nr. 34/61 

c) kontrollert av samme fysiske eller juridiske 

person som kontrollerer et forsikringsforetak eller 

et gjenforsikringsforetak med tillatelse i en annen 

medlemsstat. 


som har ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner eller 

investeringsforetak, skal rådspørres før det gis tillatelse til 

et foretak innen annen forsikring enn livsforsikring som 

er 

a) et datterforetak til en kredittinstitusjon eller et 

investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller 

b) et datterforetak til morforetaket til en kredittinstitusjon 


eller 


som kontrollerer en kredittinstitusjon eller et 

investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet.» 

2. I artikkel 13 nr. 2 skal nytt ledd lyde: 

«Forsikringsforetakets hjemstat kan ikke nekte å godkjenne 

en gjenforsikringsavtale inngått av forsikringsforetaket 

med et gjenforsikringsforetak med tillatelse i samsvar 

med europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/68/EF 

av 16. november 2005 om gjenforsikring(*) eller et 

forsikringsforetak med tillatelse i samsvar med dette 

direktiv eller europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/83/EF 

av 5. november 2002 om livsforsikring(**) av grunner som 

er direkte knyttet til vedkommende gjenforsikringsforetaks 

eller forsikringsforetaks økonomiske soliditet. 

__________________ 

(*) EUT L 323 av 09.12.2005, s. 1. 

(**) EFT L 345 av 19.12.2002, s. 1. Direktivet sist 

endret ved direktiv 2005/1/EF (EUT L 79 av 

24.3.2005, s. 9).» 

3. I artikkel 15 skal nr. 2 og 3 lyde: 

«2. Hjemstaten skal kreve av alle forsikringsforetak at 

forsikringstekniske avsetninger og utjevningsavsetninger 

som nevnt i artikkel 15a i dette direktiv dekkes av 

motsvarende eiendeler, i samsvar med artikkel 6 i direktiv 

88/357/EØF. Når det gjelder risikoer innenfor Fellesskapet, 

skal disse eiendelene befinne seg innenfor Fellesskapet. 

Medlemsstatene kan ikke kreve at forsikringsforetak 

plasserer sine eiendeler i en bestemt medlemsstat. 

Hjemstaten kan likevel tillate lempninger i reglene om 

plassering av eiendeler. 

3. Medlemsstatene skal ikke beholde eller innføre et system 

med bruttoreserver for etablering av forsikringstekniske 

avsetninger som krever at eiendeler stilles som sikkerhet 

for å dekke gjenforsikrers ikke-opptjente premier og 

avsetninger for utestående krav, dersom gjenforsikrer er et 

gjenforsikringsforetak med tillatelse i samsvar med direktiv 

2005/68/EF eller et forsikringsforetak med tillatelse i 

samsvar med dette direktiv eller direktiv 2002/83/EF. 

Når hjemstaten tillater at forsikringstekniske avsetninger 

skal dekkes av krav mot en gjenforsikrer som verken er et 

gjenforsikringsforetak med tillatelse i samsvar med direktiv 

2005/68/EF eller et forsikringsforetak med tillatelse i 

samsvar med dette direktiv eller direktiv 2002/83/EF, skal 

vedkommende hjemstat fastsette vilkårene for å akseptere 

slike krav.» 

4. I artikkel 16 nr. 2 gjøres følgende endringer: 

a) Første ledd bokstav a) skal lyde: 

«b) avsetninger (lovfestede og frie avsetninger) som 

verken tilsvarer inngåtte forpliktelser eller er 

klassifisert som utjevningsavsetninger,» 

b) I fjerde ledd skal innledende del og bokstav a) lyde: 

«Solvensmarginkapitalen skal også reduseres 

med følgende elementer: 

a) Kapitalinteresser som forsikringsforetaket har i 

− 

− 

− 

forsikringsforetak i henhold til artikkel 6 i 

dette direktiv, artikkel 4 i direktiv 2002/83/EF 

eller artikkel 1 bokstav b) i europaparlamentsog 

rådsdirektiv 98/78/EF, 

gjenforsikringsforetak i henhold til 

artikkel 3 i direktiv 2005/68/EF eller 

gjenforsikringsforetak i en tredjestat i 

henhold til artikkel 1 bokstav l) i direktiv 

98/78/EF, 

forsikringsholdingselskaper i henhold til 

artikkel 1 bokstav i) i direktiv 98/78/EF,


25.6.2009 

− 

− 

kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner i 

henhold til artikkel 1 nr. 1 og nr. 5 i 

europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/12/ 

EF, 

investeringsforetak og finansinstitusjoner i 

henhold til artikkel 1 nr. 2 i rådsdirektiv 

93/22/EØF og artikkel 2 nr. 4 og nr. 7 i 

rådsdirektiv 93/6/EØF.» 

5. I artikkel 16a gjøres følgende endringer: 

a) I artikkel 3 skal sjuende ledd lyde: 

«Summen som framkommer, skal multipliseres med 

forholdstallet for summen for de tre siste regnskapsår 

mellom de erstatningsutbetalingene som foretaket 

fortsatt skal dekke etter fradrag for beløp som kan dekkes 

ved gjenforsikring og brutto erstatningsutbetalinger, 

men dette forholdstallet kan ikke i noe tilfelle 

være under 50 %. Etter en begrunnet søknad fra 

forsikringsforetaket til vedkommende myndighet 

i hjemstaten og med denne myndighets samtykke, 

kan beløp som kan inndekkes fra spesialforetak for 

verdipapirisering (SPV-er) som nevnt i artikkel 46 

i direktiv 2005/68/EF, også komme til fradrag som 

gjenforsikring.» 

b) I artikkel 4 skal sjuende ledd lyde: 

«Summen som framkommer, skal multipliseres 

med forholdstallet for summen for de tre siste 

regnskapsår mellom de erstatningsutbetalingene 

som foretaket fortsatt skal dekke, etter fradrag for 

beløp som kan dekkes ved gjenforsikring og brutto 

erstatningsutbetalinger, men dette forholdstallet kan 

ikke i noe tilfelle være under 50 %. Etter en begrunnet 

søknad fra forsikringsforetaket til vedkommende 

myndighet i hjemstaten og med denne myndighets 

samtykke, kan beløp som inndekkes fra spesialforetak 

for verdipapirisering (SPV-er) som nevnt i artikkel 46 

i direktiv 2005/68/EF, også komme til fradrag som 

gjenforsikring.» 

6. Ny artikkel 17b skal lyde: 

«Artikkel 17b 

1. Hver medlemsstat skal pålegge forsikringsforetak med 

hovedkontor på vedkommende medlemsstats territorium 

som utøver gjenforsikringsvirksomhet, for sin samlede 

virksomhet å etablere et minstegarantifond i samsvar med 

artikkel 40 i direktiv 2005/68/EF, der et av følgende vilkår 

er oppfylt: 

a) innkrevde gjenforsikringspremier overstiger 10 % av 

de samlede premiene, 

b) innkrevde gjenforsikringspremier overstiger 50 000 000 

euro, 

c) de forsikringstekniske avsetningene fra foretakets 

avgitte gjenforsikringer overstiger 10 % av foretakets 

samlede forsikringstekniske avsetninger. 

2. Hver medlemsstat kan velge å anvende bestemmelsene 

i artikkel 34 i direktiv 2005/68/EF på forsikringsforetak 

som nevnt i nr. 1 i denne artikkel, og som har hovedkontor 

på medlemsstatens territorium med hensyn til foretakenes 

virksomhet innen mottatt gjenforsikring, når et av vilkårene 

i nr. 1 er oppfylt. 

I så fall skal den relevante medlemsstat kreve at alle 

eiendeler som benyttes av forsikringsforetaket til å 

dekke de forsikringstekniske avsetningene som svarer 

til foretakets mottatte gjenforsikringer, er avgrenset, 

administrert og organisert separat fra forsikringsforetakets 

virksomhet innen direkte forsikring, uten noen mulighet 

for en overføring. I et slikt tilfelle, og bare i den utstrekning 

det gjelder virksomheten innen mottatt gjenforsikring, skal 

forsikringsforetak ikke være underlagt bestemmelsene i 

artikkel 20, 21 og 22 i direktiv 92/49/EØF(*) og vedlegg I 

til direktiv 88/357/EØF. 

Hver medlemsstat skal sørge for at vedkommende 

myndigheter kontrollerer atskillelsen angitt i annet ledd. 

3. Dersom Kommisjonen, i henhold til artikkel 56 

bokstav c) i direktiv 2005/68/EF, beslutter å øke de beløp 

som benyttes til beregning av solvensmarginkravet som 

fastsatt i artikkel 37 nr. 3 og nr. 4 i nevnte direktiv, skal alle 

medlemsstater anvende bestemmelsene i artikkel 35-39 

i nevnte direktiv på de forsikringsforetak som er nevnt i 

nr. 1 i denne artikkel når det gjelder foretakenes avgitte 

gjenforsikringsvirksomhet.» 

______________ 

(*) Rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 om 

samordning av lover og forskrifter om direkte 

forsikring med unntak av livsforsikring (tredje 

direktiv om annen forsikring enn livsforsikring) 

(EFT nr. L 228 av 11.8.1992, s. 1). Direktivet sist 

endret ved direktiv 2005/1/EF.


Nr. 34/63 

7. I artikkel 20a skal nr. 4 lyde: 

«4. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende 

myndigheter har fullmakt til å minske reduksjonen, på 

grunnlag av gjenforsikring, til den solvensmargin som er 

fastsatt i samsvar med artikkel 16a dersom 

a) gjenforsikringsavtalenes art eller kvalitet er betydelig 

endret siden siste regnskapsår, 

b) det er bare en ubetydelig eller ingen risikooverføring i 

henhold til gjenforsikringsavtalene.» 

Artikkel 58 

Endringer av direktiv 92/49/EØF 

I direktiv 92/49/EØF gjøres følgende endringer: 

1. I artikkel 15 skal nr. 1a lyde: 

«1a. Dersom erververen av eierandelen nevnt i nr. 1 i denne 

artikkel er et forsikringsforetak, et gjenforsikringsforetak, en 

kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med tillatelse i 

en annen medlemsstat, eller morforetaket til et slikt foretak, 

eller en fysisk eller juridisk person som kontrollerer et slikt 

foretak, og dersom foretaket som erververen har til hensikt 

å erverve en eierandel i, vil bli erververens datterforetak 

eller underlagt vedkommende erververs kontroll som et 

resultat av ervervet, skal vurderingen av ervervet gjøres til 

gjenstand for forutgående samråd som er nevnt i artikkel 

12a) i direktiv 73/239/EØF.» 

2. I artikkel 16 skal nr. 4, 5 og 5a lyde: 

«4. Vedkommende myndigheter som mottar fortrolige 

opplysninger i henhold til nr. 1 eller nr. 2, kan benytte dem 

bare i embets medfør 

− 

− 

− 

til å kontrollere at vilkårene for adgang til å utøve 

forsikringsvirksomhet er oppfylt og til å lette 

tilsynet med utøvelsen av slik virksomhet, særlig 

når det gjelder tilsynet med forsikringstekniske 

avsetninger, solvensmarginer, administrasjons- og 

regnskapprosedyrer og internkontroll, 

til å ilegge sanksjoner, 

i en forvaltningsklage på vedtak gjort av vedkommende 

myndighet, eller 

− 

i forbindelse med domstolsbehandling iverksatt 

i henhold til artikkel 56 eller i henhold til 

særbestemmelser fastsatt i dette direktiv og i andre 

direktiver som er vedtatt på området forsikringsforetak 

og gjenforsikringsforetak. 

5. Nr. 1 og 4 skal ikke være til hinder for utveksling 

av opplysninger innen samme medlemsstat når det 

finnes flere vedkommende myndigheter der, eller for 

utveksling av opplysninger mellom medlemsstater, mellom 

vedkommende myndigheter og 

− 

− 

− 

myndigheter med ansvar for tilsyn med 

kredittinstitusjoner og andre finansinstitusjoner 

samt myndigheter med ansvar for tilsyn med 

finansmarkedene, 

organer som er involvert i avvikling og 

konkursbehandling av forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak samt i lignende framgangsmåter, 

og 

personer med ansvar for å utføre lovfestet revisjon av 

regnskaper i forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak 

og andre finansinstitusjoner, 

under utførelsen av deres tilsynsoppgaver samt når de 

gir videre til organer som administrerer obligatoriske 

framgangsmåter for avvikling eller for garantifond, 

opplysninger som er nødvendige for at disse kan utføre 

sine oppgaver. Opplysningene som mottas av disse 

myndigheter, organer og personer, skal være underlagt 

taushetsplikten nevnt i nr. 1. 

6. Uten hensyn til nr. 1-4 kan medlemsstatene gi tillatelse 

til utveksling av opplysninger mellom vedkommende 


− 

− 

− 

myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med organer 

som er involvert i avvikling og konkursbehandling av 

forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak og ved 

andre lignende framgangsmåter, eller 

myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med personer 

som skal foreta lovfestet revisjon av forsikringsforetaks, 

gjenforsikringsforetaks, kredittinstitusjoners, 

investeringsforetaks og andre finansinstitusjoners 

regnskaper, eller 

uavhengige aktuarer i forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak som fører lovfestet tilsyn med 

disse foretakene samt de organer som har ansvar for å 

føre tilsyn med disse aktuarene.


25.6.2009 

Medlemsstater som benytter seg av adgangen i første ledd 

til utveksling av opplysninger, skal kreve at minst følgende 

vilkår er oppfylt: 

− 

− 

− 

Opplysningene skal benyttes til å utføre tilsynsoppgavene 

som nevnt i første ledd. 

Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal være 

underlagt vilkårene for taushetsplikt som omhandlet i 

nr. 1. 

Dersom opplysningene kommer fra en annen 

medlemsstat, kan de ikke videreformidles uten 

uttrykkelig samtykke fra vedkommende myndigheter 

som gav opplysningene, og eventuelt bare for de 

formål disse myndigheter har gitt samtykke til. 

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de 

øvrige medlemsstatene om hvilke myndigheter, personer 

og organer som kan motta opplysninger i henhold til dette 

nummer.» 


a) Innledningen skal lyde: 

«1. Hjemstaten kan ikke tillate at forsikringsforetak 

dekker sine forsikringstekniske avsetninger og 

utjevningsavsetninger med andre eiendeler enn 

eiendeler i følgende kategorier:» 

b) I del B skal bokstav f) lyde: 

«f) fordringer på gjenforsikrere, herunder 

gjenforsikreres andeler av forsikringstekniske 

avsetninger, og fordringer på spesialforetak for 

verdipapirisering (SPV) som nevnt i artikkel 46 i 

europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/68/EF av 16. 

november 2005 om gjenforsikring(*). 

_____________ 

(*) EUT L 323 av 09.12.2005, s. 1.» 

c) I del C skal tredje ledd lyde: 

«At eiendeler eller kategorier av eiendeler er tatt med 

på listen over eiendeler i første ledd, skal ikke innebære 

at alle disse eiendelene uten videre tillates som dekning 

for forsikringstekniske avsetninger. Hjemstaten skal 

fastsette mer detaljerte regler for under hvilke vilkår 

de tillatte eiendelene kan benyttes.» 

4. I artikkel 22 nr. 1 skal innledningenlyde: 

«1. Når det gjelder eiendeler som dekker 

forsikringstekniske avsetninger og utjevningsavsetninger, 

skal hjemstaten kreve at det enkelte forsikringsforetak ikke 

investerer mer enn ». 

Artikkel 59 

Endringer av direktiv 98/78/EF 

I direktiv 98/78/EF gjøres følgende endringer: 

1. Ny tittel skal lyde: 

«Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF av 27. 

oktober 1998 om utvidet tilsyn med forsikrings- og 

gjenforsikringsforetak som er del av en forsikrings- eller 

gjenforsikringsgruppe.» 

2. I artikkel 1 gjøres følgende endringer: 

a) Bokstav c), i), j) og k) skal lyde: 

«c) «gjenforsikringsforetak» et foretak som har 

fått offisiell tillatelse i samsvar med artikkel 3 i 

europaparlamentsog rådsdirektiv 2005/68/EØF av 16. 

november 2005 om gjenforsikring(*), 

______________ 

(*) EUT L 323 av 09.12.2005, s. 1.» 

«i) «forsikringsholdingselskap» et morforetak 

som har som hovedvirksomhet å erverve og eie 

kapitalinteresser i datterforetak når disse datterforetakene 

utelukkende eller hovedsakelig er forsikringsforetak, 

gjenforsikringsforetak eller forsikringsforetak i en 

tredjestat eller gjenforsikringsforetak i en tredjestat, 

og når minst ett av disse datterforetakene er et 

forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak som 

ikke er et blandet finansielt holdingselskap i henhold 

til europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/87/ 

EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn 

med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og 

investeringsforetak i et finanskonsern(*), 

j) «blandet forsikringsholdingselskap» et morforetak 

som ikke er et forsikringsforetak, et forsikringsforetak 

i en tredjestat, et gjenforsikringsforetak, 

et gjenforsikringsforetak i en tredjestat, et 

forsikringsholdingselskap eller et blandet finansielt 

holdingselskap i henhold til direktiv 2002/87/EF,


Nr. 34/65 

som omfatter minst ett forsikringsforetak eller et 

gjenforsikringsforetak blant sine datterforetak. 

k) «vedkommende myndigheter» de nasjonale 

myndigheter som i henhold til lov eller forskrift har 

myndighet til å føre tilsyn med forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak. 

__________________ 

(*) EUT L 35 av 11.2.2003, s. 1. Direktivet sist 


24.3.2005, s. 9).» 

b) Ny bokstav l) tilføyes: 

«l) «gjenforsikringsforetak i en tredjestat» et foretak 

som ville kreve tillatelse i samsvar med artikkel 3 i 

direktiv 2005/68/EF dersom det hadde hatt hovedkontor 

i Fellesskapet.» 

3. Artikkel 2, 3 og 4 skal lyde: 

«Artikkel 2 

Anvendelse av utvidet tilsyn med forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak 

1. I tillegg til bestemmelsene i direktiv 73/239/EØF, 

europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. 

november 2002 om livsforsikring(*) og direktiv 2005/68/ 

EF som fastsetter regler for tilsyn med forsikringsforetak 

og gjenforsikringsforetak, skal medlemsstatene 

fastsette utvidet tilsyn med alle forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak som er et deltakende foretak i 

minst ett forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, 

forsikringsforetak i en tredjestat eller gjenforsikringsforetak 

i en tredjestat som fastsatt i dette direktivs artikkel 5, 6, 8 

og 9. 

2. Alle forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak 

som har som morforetak et forsikringsholdingselskap eller 

et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak i en 

tredjestat, skal underlegges utvidet tilsyn som fastsatt i 

artikkel 5 nr. 2 og i artikkel 6, 8 og 10. 

3. Alle forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak 

som har som morforetak et blandet forsikringsholdingselskap, 

skal underlegges utvidet tilsyn som fastsatt i artikkel 5 nr. 

2, artikkel 6 og artikkel 8. 

Artikkel 3 

Det utvidede tilsynets omfang 

1. Føring av utvidet tilsyn i samsvar med artikkel 

2 innebærer ikke på noen måte at vedkommende 

myndigheter skal ha plikt til å føre tilsyn med det 

enkelte forsikrings- eller gjenforsikringsforetak i en 

tredjestat, forsikringsholdingselskap eller blandede 

forsikringsholdingselskap. 

2. Ved det utvidede tilsynet skal det tas hensyn til 

følgende foretak som er nevnt i artikkel 5, 6, 8, 9 og 10: 

− 

− 

− 

foretak tilknyttet forsikringsforetaket eller 

gjenforsikringsforetaket, 

deltakende foretak i forsikringsforetaket eller 


foretak tilknyttet et deltakende foretak i 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket. 

3. Medlemsstatene kan beslutte at det ved utvidet tilsyn 

som nevnt i artikkel 2 ikke skal tas hensyn til foretak med 

forretningskontor i en tredjestat der det foreligger rettslige 

hindringer for overføring av de nødvendige opplysninger, 

uten at bestemmelsene i vedlegg I nr. 2.5 og vedlegg II nr. 

4 berøres. 

I tillegg kan vedkommende myndigheter som har ansvar 

for å føre utvidet tilsyn, i enkelttilfeller beslutte at et 

foretak ikke skal omfattes av det utvidede tilsynet nevnt i 

artikkel 2, i følgende tilfeller: 

− 

− 

dersom vedkommende foretak har ubetydelig interesse 

med hensyn til formålene med det utvidede tilsynet 

med forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, 

dersom det ut fra formålene med det utvidede tilsynet 

med forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak 

ville være uhensiktsmessig eller villedende å ta med 

foretakets økonomiske situasjon. 

Artikkel 4 

Vedkommende myndigheter med ansvar for å føre 

utvidet tilsyn 

1. Utvidet tilsyn skal føres av vedkommende 

myndigheter i den medlemsstat der forsikringsforetaket 

eller gjenforsikringsforetaket har fått offentlig tillatelse i 

samsvar med artikkel 6 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 4


25.6.2009 

i direktiv 2002/83/EØF eller artikkel 3 i direktiv 2005/68/ 

EF. 

2. Dersom forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak 

med tillatelse i to eller flere medlemsstater har samme 

forsikringsholdingselskap, forsikringsforetak i en 

tredjestat, gjenforsikringsforetak i en tredjestat eller 

blandede forsikringsholdingselskap som morforetak, kan 

vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene 

bli enige om hvilket av dem som skal ha ansvar for å føre 

utvidet tilsyn. 

3. Dersom en medlemsstat har flere enn én vedkommende 

myndighet for å føre tilsyn med forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak, skal vedkommende medlemsstat 

treffe de nødvendige tiltak for å organisere samarbeidet 

mellom disse myndighetene. 

__________________ 

(*) EFT L 345 av 19.12.2002, s. 1. Direktivet sist endret 

ved direktiv 2005/1/EF.» 

4. Artikkel 5 nr. 1 skal lyde: 

«1. Medlemsstatene skal pålegge vedkommende 

myndigheter å kreve at alle forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak som er underlagt utvidet tilsyn, 

har egnede framgangsmåter for internkontroll for å kunne 

framskaffe data og opplysninger som er relevante for å føre 

utvidet tilsyn.» 

5. Artikkel 6, 7 og 8 skal lyde: 

«Artikkel 6 

Tilgang til opplysninger 

1. Medlemsstatene skal fastsette at vedkommende 

myndigheter i medlemsstatene med ansvar for å føre 

utvidet tilsyn, får adgang til alle opplysninger som er 

relevante for å føre tilsyn med et forsikringsforetak eller et 

gjenforsikringsforetak som er underlagt slikt utvidet tilsyn. 

Vedkommende myndigheter kan henvende seg direkte til 

de foretak som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 for å innhente 

nødvendige opplysninger, men bare dersom de har bedt 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket om slike 

opplysninger og disse ikke er blitt utlevert. 

2. Medlemsstatene skal fastsette at vedkommende 

myndigheter i medlemsstatene, selv eller gjennom 

personer som er utnevnt for dette formål, på vedkommende 

medlemsstats territorium kan foreta kontroll på stedet av 

opplysningene nevnt i nr. 1 hos 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

forsikringsforetaket som er underlagt utvidet tilsyn, 

gjenforsikringsforetaket som er underlagt utvidet 

tilsyn, 

datterforetak av vedkommende forsikringsforetak, 

datterforetak av vedkommende gjenforsikringsforetak, 

morforetak til vedkommende forsikringsforetak, 

morforetak til vedkommende gjenforsikringsforetak, 

datterforetak av et morforetak til vedkommende 

forsikringsforetak, 

− datterforetak av et morforetak til vedkommende 

gjenforsikringsforetak. 

3. Dersom vedkommende myndigheter i en medlemsstat, 

ved anvendelsen av denne artikkel, i bestemte tilfeller 

ønsker å kontrollere viktige opplysninger om et foretak i en 

annen medlemsstat som er et tilknyttet forsikringsforetak, 

et tilknyttet gjenforsikringsforetak, et datterforetak, et 

morforetak eller et datterforetak av et morforetak for det 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket som er 

underlagt utvidet tilsyn, skal de anmode vedkommende 

myndigheter i den andre medlemsstaten om at denne 

kontrollen foretas. Myndighetene som mottar en slik 

anmodning, skal innenfor rammene av sin myndighet 

etterkomme den, enten ved å foreta kontrollen selv, ved å 

tillate de myndigheter som framla anmodningen å foreta 

kontrollen selv eller ved å tillate en revisor eller annen 

sakkyndig å foreta kontrollen. 

Vedkommende myndighet som anmodet om kontrollen 

kan, dersom den ønsker det, delta i kontrollen når den ikke 

selv foretar slik kontroll. 

Artikkel 7 

Samarbeid mellom vedkommende myndigheter 

1. Dersom forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak 

som er etablert i ulike medlemsstater, er direkte eller 

indirekte knyttet til hverandre eller har et felles deltakende


Nr. 34/67 

foretak, skal vedkommende myndigheter i hver av 

medlemsstatene på anmodning utveksle alle relevante 

opplysninger som gjør det mulig å føre eller letter utøvelsen 

av tilsyn i henhold til dette direktiv, og skal på eget initiativ 

oversende alle opplysninger de anser som viktige for de 

øvrige vedkommende myndigheter. 

2. Dersom et forsikringsforetak eller et 

gjenforsikringsforetak og enten en kredittinstitusjon som 

definert i europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/12/EØF 

av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet 

som kredittinstitusjon(*) eller et investeringsforetak som 

definert i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om 

investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer(**) 

eller begge, er direkte eller indirekte tilknyttet hverandre 

eller har et felles deltakende foretak, skal vedkommende 

myndigheter og de myndigheter som har offentlig ansvar 

for tilsyn med de nevnte foretakene, samarbeide nært. 

Uten at deres respektive ansvarsområder berøres skal disse 

myndighetene utveksle alle opplysninger som kan lette 

utførelsen av deres oppgaver, særlig innenfor rammen av 

dette direktiv. 

3. Opplysninger mottatt i henhold til bestemmelsene 

i dette direktiv, og særlig utveksling av opplysninger 

mellom vedkommende myndigheter som fastsatt i dette 

direktiv, skal være underlagt taushetsplikt som definert i 

artikkel 16 i rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 om 

samordning av lover og forskrifter om direkte forsikring 

med unntak av livsforsikring (tredje direktiv om annen 

forsikring enn livsforsikring)(***) og artikkel 16 i direktiv 

2002/83/EF samt artikkel 24-30 i direktiv 2005/68/EF. 

Artikkel 8 

Transaksjoner innenfor gruppen 

1. Medlemsstatene skal pålegge vedkommende 

myndigheter å føre generelt tilsyn med transaksjoner 

mellom 

a) et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak og 

i) et foretak tilknyttet forsikringsforetaket eller 


ii) et deltakende foretak i forsikringsforetaket eller i 


iii) et foretak tilknyttet et deltakende foretak i 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket, 

b) et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak og 

en fysisk person som har en kapitalinteresse i 

i) forsikringsforetaket, gjenforsikringsforetaket eller 

et av dets tilknyttede foretak, 

ii) et deltakende foretak i forsikringsforetaket eller 


iii) et foretak tilknyttet et deltakende foretak i 


Disse transaksjonene omfatter særlig 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

lån, 

garantier og transaksjoner utenom balansen, 

elementer som kan inngå i solvensmarginen, 

investeringer, 

gjenforsikrings- og retrocesjonsvirksomhet, 

avtaler om kostnadsfordeling. 

2. Medlemsstatene skal kreve at forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak har hensiktsmessige framgangsmåter 

for risikohåndtering og internkontroll, herunder god 

rapporterings- og regnskapsmessig praksis, for på en egnet 

måte å kunne identifisere, måle, overvåke og kontrollere 

transaksjoner i henhold til nr. 1. Medlemsstatene skal 

også kreve at forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak 

minst hvert år underretter vedkommende myndigheter 

om betydelige transaksjoner. Disse framgangsmåtene og 

ordningene skal kunne kontrolleres av vedkommende 

myndigheter. 

Dersom det på grunnlag av disse opplysningene viser 

seg at forsikringsforetakets eller gjenforsikringsforetakets 

solvens er svak eller risikerer å svekkes, skal vedkommende 

myndighet treffe hensiktsmessige tiltak overfor 


_________________ 


ved direktiv 2005/1/EF. 

(**) EFT nr. L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist 

endret ved direktiv 2002/87/EF. 

(***) EFT nr. L 228 av 11.8.1992, s. 1. Direktivet sist 

endret ved direktiv 2005/1/EF.»


25.6.2009 


«3. Dersom beregningen nevnt i nr. 1 viser at den justerte 

solvensen er negativ, skal vedkommende myndigheter treffe 

egnede tiltak overfor vedkommende forsikringsforetak 

eller gjenforsikringsforetak.» 


a) Ny tittel skal lyde: 

«Forsikringsholdingselskaper samt forsikringsforetak 

og gjenforsikringsforetak i tredjestater». 

b) Nr. 2 og 3 skal lyde: 

«2. I tilfellet nevnt i artikkel 2 nr. 2 skal 

beregningen omfatte alle foretak tilknyttet 

forsikringsholdingselskapet, forsikringsforetaket i 

en tredjestat eller til gjenforsikringsforetaket i en 

tredjestat, etter metoden fastsatt i vedlegg II. 

3. Dersom vedkommende myndigheter, på grunnlag 

av den nevnte beregningen, kommer til at solvensen 

i et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak 

som er datterforetak av forsikringsholdingselskapet, 

forsikringsforetaket i en tredjestat eller 

gjenforsikringsforetaket i en tredjestat er svak eller 

risikerer å svekkes, skal de treffe de hensiktsmessige 

tiltak overfor vedkommende forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak.» 

8. I artikkel 10a gjøres følgende endringer: 

a) I nr. 1 skal bokstav b) lyde: 

«b) gjenforsikringsforetak som har som deltakende 

foretak, foretak i henhold til artikkel 2 som har 

sitt hovedkontor i en tredjestat, 

c) forsikringsforetak i en tredjestat eller 

gjenforsikringsforetak i en tredjestat som har som 

deltakende foretak, foretak i henhold til artikkel 2 

som har sitt hovedkontor i Fellesskapet.». 

b) Nr. 2 skal lyde: 

«2. Avtalene nevnt i nr. 1 skal særlig sikre 

a) at vedkommende myndigheter i medlemsstatene 

er i stand til å framskaffe de opplysninger som 

er nødvendige for det utvidede tilsyn med 

forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak som har 

hovedkontor i Fellesskapet og som har datterforetak 

eller kapitalinteresser i foretak utenfor Fellesskapet, 

og 

b) at vedkommende myndigheter i tredjestater er i 

stand til å framskaffe de opplysninger som er nødvendige 

for det utvidede tilsyn med forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak som har hovedkontor på 

vedkommende tredjestaters territorium og som har 

datterforetak eller kapitalinteresser i foretak i en eller 

flere medlemsstater.» 

9. Vedlegg I og II til direktiv 98/78/EF erstattes med vedlegg 

II til dette direktiv. 

Artikkel 60 

Endringer av direktiv 2002/83/EF 

I direktiv 2002/83/EF gjøres følgende endringer: 

1. I artikkel 1 nr. 1 skal ny bokstav s) lyde: 

«s) «gjenforsikringsforetak» et gjenforsikringsforetak i 

henhold til artikkel 2 bokstav c) i europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2005/68/EF av 16. november 2005 om 

gjenforsikring(*). 

___________________ 

(*) EUT L 323 av 09.12.2005, s. 1.» 

2. Ny artikkel 9a skal lyde: 

«Artikkel 9a 

Forutgående samråd med vedkommende myndigheter 

i andre medlemsstater 

1. Vedkommende myndigheter i de andre berørte 

medlemsstatene skal rådspørres før det gis tillatelse til et 

livsforsikringsforetak som er 

a) et datterforetak av et forsikringsforetak eller et 



b) et datterforetak av morforetaket til et forsikringsforetak 


medlemsstat, eller


Nr. 34/69 

c) kontrollert av samme fysiske eller juridiske 

person som kontrollerer et forsikringsforetak eller 

et gjenforsikringsforetak med tillatelse i en annen 

medlemsstat. 


med ansvar for tilsyn med kredittinstitusjoner eller 

investeringsforetak skal rådspørres før det gis tillatelse til 

et livsforsikringsforetak som er 

a) et datterforetak av en kredittinstitusjon eller et 

investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet, eller 

b) et datterforetak av morforetaket til en kredittinstitusjon 


eller 


som kontrollerer en kredittinstitusjon eller et 

investeringsforetak med tillatelse i Fellesskapet. 

3. Vedkommende myndigheter nevnt i nr. 1 og nr. 2, skal 

særlig rådspørre hverandre når de vurderer aksjeeiernes 

egnethet samt vandelen og erfaringen til styremedlemmer 

som deltar i ledelsen av et annet foretak i samme 

gruppe. De skal meddele hverandre alle opplysninger 

om aksjeeieres egnethet samt vandelen og erfaringen til 

personer i ledelsen som er av betydning for andre berørte 

vedkommende myndigheter for tildeling av tillatelse samt 

for en løpende vurdering av om vilkårene for å utøve 

virksomhet overholdes.» 

3. I artikkel 10 nr. 2 skal nytt ledd lyde: 

«Forsikringsforetakets hjemstat skal ikke avvise en 

gjenforsikringsavtale inngått av forsikringsforetaket med 

et gjenforsikringsforetak med tillatelse i samsvar med 

direktiv 2005/68/EF eller et annet forsikringsforetak med 

tillatelse i samsvar med direktiv 73/239/EØF eller i 

samsvar med dette direktiv, av grunner som er direkte 

knyttet til vedkommende gjenforsikringsforetaks eller 

andre forsikringsforetaks økonomiske soliditet.» 

4. I artikkel 15 skal nytt nr. 1a lyde: 

«1a. Dersom erververen av eierandelene nevnt i nr. 1 i denne 

artikkel er et forsikringsforetak, et gjenforsikringsforetak, 

en kredittinstitusjon eller et investeringsforetak med 

tillatelse i en annen medlemsstat, eller morforetaket til 

et slikt foretak, eller en fysisk eller juridisk person som 

kontrollerer et slikt foretak, og dersom foretaket som 

et resultat av ervervet, som erververen har til hensikt å 

overta en eierandel i, vil bli erververens datterforetak eller 

bli underlagt vedkommende erververs kontroll, skal det 

foretas en vurdering av ervervet i form av forutgående 

samråd som nevnt i artikkel 9a.» 


a) Nr. 4, 5 og 6 skal lyde: 

«4. Vedkommende myndigheter som mottar fortrolige 

opplysninger i henhold til nr. 1 eller nr. 2, kan benytte 

disse bare i embets medfør 

− 

− 

− 

− 

til å kontrollere om vilkårene for adgang til å utøve 

forsikringsvirksomhet er oppfylt og for å lette 

tilsynet med utøvelse av slik virksomhet, særlig 

med hensyn til tilsynet med forsikringstekniske 

avsetninger, solvensmarginer, administrasjons- og 

regnskapsmessig praksis og internkontroll, eller 

til å ilegge sanksjoner, eller 

i forbindelse med en forvaltningsklage på et vedtak 

gjort av vedkommende myndighet, eller 

i forbindelse med domstolsbehandling iverksatt i 

henhold til artikkel 67 eller særbestemmelser fastsatt 

i dette direktiv og andre direktiv som er vedtatt på 

området forsikrings- og gjenforsikringsforetak. 

5. Nr. 1 og 4 skal ikke være til hinder for utveksling 

av opplysninger innen samme medlemsstat når det 

i samme medlemsstat finnes flere vedkommende 

myndigheter, eller for utveksling av opplysninger 

mellom medlemsstater, mellom vedkommende 


− 

− 

− 

myndigheter med ansvar for offentlig tilsyn med 

kredittinstitusjoner og andre finansinstitusjoner 

samt myndigheter med ansvar for tilsyn med 

finansmarkedene, 

organer som er involvert i avvikling og 

konkursbehandling av forsikringsforetak 

og gjenforsikringsforetak samt i lignende 

framgangsmåter, og 

personer med ansvar for å utføre lovfestet 

revisjon av regnskaper i forsikringsforetak, 


finansinstitusjoner, 

og andre 

under utførelsen av deres tilsynsoppgaver samt 

for videreformidling til organer som administrerer 

obligatoriske framgangsmåter for avvikling eller for 

garantifond, av opplysninger som er nødvendige for 

at disse kan utføre sine oppgaver. Opplysningene som 

disse myndigheter, organer og personer mottar, skal 

være underlagt taushetsplikt som nevnt i nr. 1.


25.6.2009 

6. Uten hensyn til nr. 1-4 kan medlemsstatene 

gi tillatelse til utveksling av opplysninger mellom 

vedkommende myndigheter og 

− 

− 

− 

myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med organer 

som er involvert i avvikling og konkursbehandling 

av forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak og 

ved andre lignende framgangsmåter, eller 

myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med personer 

som skal foreta lovfestet revisjon av regnskaper 

i forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, 

kredittinstitusjoner, investeringsforetak og andre 

finansinstitusjoner, eller 

uavhengige aktuarer i forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak som fører lovfestet tilsyn 

med disse foretakene samt de organer som har 

ansvar for å føre tilsyn med disse aktuarene. 

Medlemsstater som benytter seg av adgangen i første 

ledd til utveksling av opplysninger, skal kreve at minst 

følgende vilkår er oppfylt: 

− 

− 

− 

Opplysningene skal benyttes til å utføre overvåking 

eller lovfestet tilsyn som nevnt i første ledd. 

Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal 

være underlagt vilkårene for taushetsplikt som 

omhandlet i nr. 1. 

Dersom opplysningene kommer fra en annen 

medlemsstat, kan de ikke videreformidles 

uten uttrykkelig samtykke fra vedkommende 

myndigheter som gav opplysningene, og eventuelt 

bare for de formål disse myndigheter har gitt 

samtykke til. 

Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og 

de øvrige medlemsstatene om hvilke myndigheter, 

personer og organer som kan motta opplysninger i 

henhold til dette nummer.» 

b) Nr. 8 skal lyde: 

«8. Nr. 1 – 7 skal ikke være til hinder for at 

vedkommende myndigheter gir videre 

− 

til sentralbanker og andre organer med lignende 

funksjon i deres egenskap av pengepolitisk 

myndighet, og 

− 

eventuelt til andre offentlige myndigheter med 

ansvar for å føre tilsyn med betalingssystemer, 

opplysninger til bruk ved utførelsen av deres respektive 

oppgaver, eller være til hinder for at slike myndigheter 

eller organer gir videre til vedkommende myndigheter 

de opplysninger de trenger for formålene nevnt i nr. 

4. Opplysninger som mottas i denne forbindelse, skal 

være underlagt vilkårene for taushetsplikt omhandlet i 

denne artikkel.» 


«4. Medlemsstatene skal ikke beholde eller innføre 

et system med bruttoreserver for etablering av 

forsikringstekniske avsetninger som krever at en 

gjenforsikrer, med tillatelse i samsvar med direktiv 

2005/68/EF, stiller eiendeler som sikkerhet for å dekke 

ikke-opptjente premier og avsetninger for utestående krav 

dersom gjenforsikreren er et gjenforsikringsforetak eller 

et forsikringsforetak med tillatelse i samsvar med direktiv 

73/239/EØF eller med dette direktiv. 

Dersom hjemstaten tillater at forsikringstekniske 

avsetninger skal dekkes av krav mot en gjenforsikrer som 

verken er et gjenforsikringsforetak med tillatelse i samsvar 

med direktiv 2005/68/EF eller et forsikringsforetak med 

tillatelse i samsvar med direktiv 73/239/EØF eller med 

dette direktiv, skal vedkommende hjemstat fastsette 

vilkårene for å akseptere slike krav.» 


a) Nr. 1 punkt B bokstav f) skal lyde: 

«f) fordringer på gjenforsikrere, herunder 

gjenforsikreres andel i de forsikringstekniske 

avsetninger samt fordringer på spesialforetak for 

verdipapirisering (SPV) som nevnt i artikkel 46 i 

direktiv 2005/68/EF,». 

b) I nr. 3 skal første ledd lyde: 

«3. At eiendeler eller en kategori eiendeler er tatt med 

på listen i nr. 1, skal ikke innebære at disse eiendelene 

uten videre tillates som dekning for forsikringstekniske 

avsetninger. Hjemstaten skal fastsette mer detaljerte 

regler for under hvilke vilkår de tillatte eiendelene kan 

benyttes.»


Nr. 34/71 

8. I artikkel 27 nr. 2 skal følgende ledd tilføyes: 

«Solvensmarginkapitalen skal også reduseres med følgende 

elementer: 

a) Kapitalinteresser som forsikringsforetaket har i 

− 

− 

− 

− 

− 

forsikringsforetak i henhold til artikkel 4 i dette 

direktiv, artikkel 6 i direktiv 73/239/EØF eller 

artikkel 1 bokstav b) i europaparlamentsog 

rådsdirektiv 98/78/EF av 27. oktober 1998 om 

utvidet tilsyn med forsikringsforetak som er del av 

en forsikringsgruppe(*), 

gjenforsikringsforetak i henhold til artikkel 3 i 

direktiv 2005/68/EF eller gjenforsikringsforetak 

i en tredjestat i henhold til artikkel 1 bokstav l) i 

direktiv 98/78/EF, 

forsikringsholdingselskaper i henhold til artikkel 1 


kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner i henhold 

til artikkel 1 nr. 1 og 5 i europaparlamentsog 

rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om 

adgang til å starte og utøve virksomhet som 

kredittinstitusjon(**), 

investeringsforetak og finansinstitusjoner i henhold 

til artikkel 1 nr. 2 i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. 

mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse 

med verdipapirer(***) og til artikkel 2 nr. 4 og 

nr. 7 i rådsdirektiv 93/6/EØF av 15. mars 1993 

om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners 

kapitaldekningsgrad(****). 

b) Hvert av følgende elementer som forsikringsforetaket 

har i de foretak som er nevnt under bokstav a) og som 

foretaket har en kapitalinteresse i: 

− 

− 

instrumentene nevnt i nr. 3, 

instrumentene nevnt i artikkel 16 nr. 3 i direktiv 

73/239/EØF, 

− 

de etterstilte fordringene og instrumentene nevnt i 

artikkel 35 og artikkel 36 nr. 3 i direktiv 2000/12/ 

EF. 

Når aksjer i andre kredittinstitusjoner, finansinstitusjoner, 

investeringsforetak, forsikrings- eller gjenforsikringsforetak 

eller forsikringsholdingselskaper eies midlertidig som 

ledd i en finansiell bistandstransaksjon med sikte på 

å reorganisere og redde vedkommende foretak, kan 

vedkommende myndighet tillate unntak fra bestemmelsene 

om fradrag som nevnt i tredje ledd bokstav a) og b). 

Som et alternativ til fradrag av elementene nevnt i 

tredje ledd bokstav a) og b) og som forsikringsforetaket 

har i kredittinstitusjoner, investeringsforetak og 

finansinstitusjoner, kan medlemsstatene tillate at 

forsikringsforetak gjensidig anvender metode 1, 2 

eller 3 i vedlegg I til europaparlamentsog rådsdirektiv 

2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvidet tilsyn 

med kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og 

investeringsforetak i et finanskonsern(*****). Metode 

1 (regnskapskonsolidering) skal anvendes bare dersom 

vedkommende myndighet er overbevist om graden av 

samordnet ledelse og internkontroll i de foretak som ville 

vært omfattet av konsolideringen. Den valgte metode skal 

anvendes konsekvent over tid. 

Med hensyn til beregning av solvensmarginen som 

omhandlet i dette direktiv, kan medlemsstatene fastsette 

at forsikringsforetak som er underlagt utvidet tilsyn i 

samsvar med direktiv 98/78/EF eller utvidet tilsyn i 

samsvar med direktiv 2002/87/EF, kan unnlate å trekke 

fra elementene nevnt i tredje ledd bokstav a) og b) 

i denne artikkel som de har i kredittinstitusjoner, 

investeringsforetak, finansinstitusjoner, forsikrings- eller 

gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskaper 

som omfattes av det utvidede tilsynet. Med hensyn til 

fradrag av kapitalinteresser som nevnt i dette nummer, 

menes med kapitalinteresse en kapitalinteresse i henhold 

til artikkel 1 bokstav f) i direktiv 98/78/EF. 

______________ 

(*) EFT L 330 av 05.12.1998, s. 1. Direktivet sist 


24.3.2005, s. 9). 

(**) EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Direktivet sist 


(***) EFT nr. L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet 

sist endret ved direktiv 2002/87/EF (EUT L 35 

av 11.2.2003, s. 1). 

(****) EFT nr. L 141 av 11.6.1993, s. 1. Direktivet sist 


(*****) EUT L 35 av 11.2.2003, s. 1. Direktivet sist 

endret ved direktiv 2005/1/EF.»


25.6.2009 


a) Bokstav a) skal lyde: 

«a) første resultat: 

en andel på 4 % av premieavsetningene 

knyttet til virksomhet innen direkte forsikring 

og mottatt gjenforsikring uten fradrag for 

avgitt gjenforsikring, skal multipliseres med 

forholdet for siste regnskapsår mellom samlede 

premieavsetninger med fradrag for avgitt 

gjenforsikring og samlet brutto premieavsetning. 

Dette forholdet kan ikke være mindre enn 85 %. 

Etter en begrunnet søknad fra forsikringsforetaket 

til vedkommende myndighet i hjemstaten og med 

denne myndighets samtykke, kan beløp som 

inndekkes fra spesialforetak for verdipapirisering 

(SPV-er) som nevnt i artikkel 46 i direktiv 

2005/68/EF, også komme til fradrag som 

gjenforsikring.». 

b) I bokstav b) skal første ledd lyde: 

«b) andre resultat: 

for avtaler der risikokapitalen ikke er negativ, 

skal en andel på 0,3 % av slik risikokapital 

tegnet av forsikringsforetaket, multipliseres 

med forholdet for siste regnskapsår mellom 

samlet risikokapital som blir beholdt som 

foretakets forpliktelse etter fradrag for avgitt 

gjenforsikring og retrocesjon i gjenforsikring, 

og samlet risikokapital uten fradrag for avgitt 

gjenforsikring, og dette forholdet kan ikke være 

mindre enn 50 %. Etter en begrunnet søknad fra 

forsikringsforetaket til vedkommende myndighet 

i hjemstaten og med denne myndighets samtykke, 

kan beløp som inndekkes fra spesialforetak for 

verdipapirisering (SPV-er) som nevnt i artikkel 

46 i direktiv 2005/68/EF, også komme til fradrag 

som gjenforsikring.». 

10. Ny artikkel skal lyde: 

«Artikkel 28a 

Solvensmargin for forsikringsforetak som utøver 

gjenforsikringsvirksomhet 

1. Hver medlemsstat skal, for forsikringsforetak med 

hovedkontor på deres territorium, anvende bestemmelsene 

i artikkel 35-39 i direktiv 2005/68/EF når det gjelder 

foretakenes virksomhet innenmottatt gjenforsikring, når et 

av følgende vilkår er oppfylt: 

a) Innkrevde gjenforsikringspremier overstiger 10 % av 

de samlede premiene, 

b) innkrevde gjenforsikringspremier overstiger 50 000 000 

euro, 

c) de forsikringstekniske avsetningene fra foretakets 

mottatte gjenforsikring overstiger 10 % av foretakets 

samlede forsikringstekniske avsetninger. 

2. Hver medlemsstat kan velge å anvende bestemmelsene 

i artikkel 34 i direktiv 2005/68/EF på forsikringsforetak 

som nevnt i nr. 1 i denne artikkel, og som har hovedkontor 

på medlemsstatens territorium med hensyn til foretakenes 

virksomhet innen mottatt gjenforsikring, når et av vilkårene 

i nr. 1 er oppfylt. 

I et slikt tilfelle skal den relevante medlemsstat kreve 

at alle eiendeler som benyttes av forsikringsforetaket 

til å dekke de forsikringstekniske avsetningene som 

svarer til foretakets mottatte gjenforsikring, er avgrenset, 

administrert og organisert separat fra forsikringsforetakets 

virksomhet innen direkte forsikring, uten noen mulighet 

for en overføring. I et slikt tilfelle, og bare i den utstrekning 

det gjelder virksomhet innen mottatt gjenforsikring, skal 

forsikringsforetak ikke være underlagt bestemmelsene i 

artikkel 22-26. 

Hver medlemsstatne skal sørge for at vedkommende 

myndigheter kontrollerer atskillelsen angitt i annet ledd.». 


«4. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende 

myndigheter har fullmakt til å minske reduksjonen, på 

grunnlag av gjenforsikring, av den solvensmargin som er 

fastsatt i samsvar med artikkel 28 dersom 

a) gjenforsikringsavtalenes art eller kvalitet er betydelig 

endret siden siste regnskapsår, 

b) det er bare en ubetydelig eller ingen risikooverføring i 

henhold til gjenforsikringsavtalene.».


Nr. 34/73 

Artikkel 61 

Rettigheter ervervet av eksisterende 


1. Gjenforsikringsforetak som er underlagt dette direktiv og 

som før 10. desember 2005 er gitt tillatelse eller rett til å utøve 

gjenforsikringsvirksomhet i samsvar med bestemmelsene i 

den medlemsstat der de har hovedkontor, skal anses for å ha 

tillatelse i samsvar med artikkel 3. 

De skal imidlertid opptre i samsvar med bestemmelsene i dette 

direktiv om utøvelse av gjenforsikringsvirksomhet og med 

kravene i artikkel 6 bokstav a), c) og d), artikkel 7, 8 og 12 

samt artikkel 32-41, fra og med 10. desember 2007. 

2. Medlemsstatene kan gi gjenforsikringsforetak nevnt i nr. 

1 og som 10. desember 2005 ikke oppfyller bestemmelsene i 

med artikkel 6 bokstav a), 7, 8 og artikkel 32–40, frist til 10. 

desember 2008 for å etterkomme disse kravene. 

Artikkel 62 

Gjenforsikringsforetak som innstiller sin virksomhet 

1. Gjenforsikringsforetak som før 10. desember 2007 har 

opphørt med å inngå nye gjenforsikringsavtaler og utelukkende 

administrerer sin eksisterende portefølje for å innstille sin 

virksomhet, skal ikke være underlagt dette direktiv. 

2. Medlemsstatene skal utarbeide en liste over de berørte 

gjenforsikringsforetak og oversende denne listen til de andre 

medlemsstatene. 

Artikkel 63 

Overgangsperiode for artikkel 57 nr. 3 og artikkel 60 nr. 6 

En medlemsstat kan utsette anvendelsen av bestemmelsene i 

artikkel 57 nr. 3 i dette direktiv, som endrer artikkel 15 nr. 3 i 

AVDELING X 

OVERGANGS- OG SLUTTBESTEMMELSER 

direktiv 73/239/EØF, og av bestemmelsen i artikkel 60 nr. 6 i 

dette direktiv, til 10. desember 2008. 

Artikkel 64 

Innarbeiding i nasjonal lovgivning 

1. Medlemsstatene skal innen 10. desember 2007 sette i kraft 



teksten til dissebestemmelsene. 





2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til 

de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det 

området dette direktiv omhandler. 

Artikkel 65 

Ikrafttredelse 

Dette direktiv trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den 

europeiske unions tidende. 

Artikkel 66 

Adressater 


Utferdiget i Strasbourg, 16. november 2005. 

For Europaparlamentet For Rådet 

J. BORRELL FONTELLES Bach of LUTTERWORTH 

President Formann


25.6.2009 

Former for gjenforsikringsforetak i: 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

VEDLEGG I 

Kongeriket Belgia: «société anonyme/naamloze vennootschap», «société en commandite par actions / commanditaire 

vennootschap op aandelen», «association d’assurance mutuelle / onderlinge verzekeringsvereniging», «société 

coopérative / coöperatieve vennootschap», 

Den tsjekkiske republikk: «akciová společnost», 

Kongeriket Danmark: «aktieselskaber», «gensidige selskaber», 

Forbundsrepublikken Tyskland: «Aktiengesellschaft», «Versicherungsverein auf Gegenseitigkeit», «öffentlichrechtliches 

Wettbewerbsversicherungsunternehmen», 

Republikken Estland: «aktsiaselts», 

Republikken Hellas: «ανώνυμη εταιρία», «αλληλασφαλιστικός συνεταιρισμός», 

Kongeriket Spania: «sociedad anónima», 

Republikken Frankrike: «société anonyme», «société d’assurance mutuelle», «institution de prévoyance régie par 

le code de la sécurité sociale», «institution de prévoyance régie par le code rural» og «mutuelles régies par le code 

de la mutualité», 

Irland: «incorporated companies limited by shares or by guarantee or unlimited», 

Republikken Italia: «società per azioni», 

Republikken Kypros: «Εταιρεία Περιορισμένης Ευθύνης με μετοχές» ή «Εταιρεία Περιορισμένης Ευθύνης με 

εγγύηση», 

Republikken Latvia: «akciju sabiedrība», «sabiedrība ar ierobežotu atbildību», 

Republikken Litauen: «akcinė bendrovė», «uždaroji akcinė bendrovė», 

Storhertugdømmet Luxembourg: «société anonyme», «société en commandite par actions», «association 

d’assurances mutuelles», «société coopérative», 

Republikken Ungarn: «biztosító részvénytársaság», «biztosító szövetkezet», «harmadik országbeli biztosító 

magyarországi fióktelepe», 

Republikken Malta: «limited liability company/kumpannija tà responsabbiltà limitata», 

Kongeriket Nederland: «naamloze vennootschap», «onderlinge waarborgmaatschappij», 

Republikken Østerrike: «Aktiengesellschaft», «Versicherungsverein auf Gegenseitigkeit», 

Republikken Polen: «spółka akcyjna», «towarzystwo ubezpieczeń wzajemnych»,


Nr. 34/75 

− 

− 

− 

− 

− 

− 

Republikken Portugal: «sociedade anónima», «mútua de seguros», 

Republikken Slovenia: «delniška družba», 

Den slovakiske republikk: «akciová spoločnost», 

Republikken Finland: «keskinäinen vakuutusyhtiö / ömsesidigt försäkringsbolag», «vakuutusosakeyhtiö/ 

försäkringsaktiebolag», «vakuutusyhdistys/försäkringsförening», 

Kongeriket Sverige: «försäkringsaktiebolag», «ömsesidigt försäkringsbolag», 

Det forente kongerike: «incorporated companies limited by shares or by guarantee or unlimited», «societies 

registered under the Industrial and Provident Societies Acts», «societies registered or incorporated under the 

Friendly Societies Acts», «the association of underwriters known as Lloyd’s» 

____________


25.6.2009 

Vedlegg I og II til direktiv 98/78/EF skal lyde: 

«VEDLEGG I 

VEDLEGG II 

BEREGNING AV JUSTERT SOLVENS FOR FORSIKRINGSFORETAK OG 

GJENFORSIKRINGSFORETAK 

1. VALG AV BEREGNINGSMETODE OG ALMINNELIGE PRINSIPPER 

A. Medlemsstatene skal fastsette at beregning av justert solvens for forsikringsforetak og 

gjenforsikringsforetak nevnt i artikkel 2 nr. 1, skal foretas etter en av de metodene beskrevet i nr. 3. 

En medlemsstat kan imidlertid fastsette at vedkommende myndigheter tillater eller pålegger at en 

annen av metodene nevnt i nr. 3 enn den som medlemsstaten har valgt, benyttes. 

B. Forholdsmessighet 

Ved beregningen av justert solvens for et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak skal det tas 

hensyn til den forholdsmessige andelen som det deltakende foretaket har i sine tilknyttede foretak. 

Med «forholdsmessig andel» menes enten, dersom metode 1 eller 2 som beskrevet i nr. 3 benyttes, 

den andelen av den tegnede kapitalen som direkte eller indirekte innehas av det deltakende 

foretaket, eller dersom metode 3 som beskrevet i nr. 3 benyttes, de prosentsatser som benyttes ved 

utarbeidingen av de konsoliderte regnskapene. 

Når det tilknyttede foretaket er et datterforetak som har et solvensunderskudd, skal det imidlertid tas 

hensyn til datterforetakets samlede solvensunderskudd, uansett hvilken metode som benyttes. 

Dersom vedkommende myndigheter mener at ansvaret til morforetaket som har en kapitalandel, 

strengt og entydig er begrenset til denne kapitalandelen, kan vedkommende myndigheter imidlertid 

tillate at det tas hensyn til datterforetakets solvensunderskudd på et forholdsmessig grunnlag. 

Når det ikke finnes kapitalforbindelser mellom noen av foretakene i en forsikrings- eller 

gjenforsikringsgruppe, skal vedkommende myndighet fastsette hvilken forholdsmessig andel det 

skal tas hensyn til. 

C. Utelukkelse av dobbel anvendelse av solvensmarginelementer 

C.1. Alminnelig behandling av solvensmarginelementer 

Uansett hvilken metode som benyttes for å beregne justert solvens for et forsikringsforetak eller 

et gjenforsikringsforetak, må dobbel anvendelse av elementer som kan inngå i sammensetningen 

av solvensmarginen for de ulike forsikrings- eller gjenforsikringsforetakene som er med i denne 

beregningen, utelukkes. 

For dette formål skal følgende beløp utelukkes ved beregningen av justert solvens for et 

forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak, når de metoder som er beskrevet i nr. 3, ikke 

allerede har fastsatt dette:


Nr. 34/77 

− 

− 

− 

verdien av alle eiendeler i dette forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket som 

representerer finansieringen av elementer som kan inngå i sammensetningen av solvensmarginen 

for et av foretakets tilknyttede forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, 

verdien av alle eiendeler i et forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak tilknyttet 

vedkommende forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak som representerer finansieringen 

av elementer som kan inngå i sammensetningen av solvensmarginen for dette forsikringsforetaket 

eller gjenforsikringsforetaket, 

verdien av alle eiendeler i et forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak tilknyttet det berørte 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket som utgjør finansieringen av elementer som 

kan inngå i solvensmarginen for alle forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak tilknyttet 

det berørte forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket. 

C.2. Behandling av visse elementer 

Uten at bestemmelsene i punkt C.1 berøres, kan 

− 

− 

bonusfond og framtidige overskudd i et tilknyttet livsforsikringsforetak eller et tilknyttet 

foretak for gjenforsikring av livsforsikring til forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket 

som den justerte solvensen beregnes for, og 

eventuelle tegnede, men ikke innbetalte kapitalandeler i et tilknyttet forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak til forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket som den justerte 

solvensen beregnes for, 

inngå i beregningen bare dersom de kan benyttes til å dekke solvensmarginkravet i det berørte 

tilknyttede foretaket. Alle tegnede, men ikke innbetalte kapitalandeler som utgjør en mulig 

forpliktelse for det deltakende foretaket, skal imidlertid utelukkes helt fra beregningen. 

Eventuelle tegnede, men ikke innbetalte kapitalandeler i det deltakende forsikringsforetaket 

eller det deltakende gjenforsikringsforetaket som utgjør en mulig forpliktelse for et tilknyttet 

forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, skal også utelukkes fra beregningen. 

Eventuelle tegnede, men ikke innbetalte kapitalandeler i et tilknyttet forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak som utgjør en mulig forpliktelse for et annet tilknyttet forsikringsforetak eller 

gjenforsikringsforetak til samme deltakende forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, skal 

utelukkes fra beregningen. 

C.3. Mulighet for overdragelse 

Dersom vedkommende myndigheter anser at visse andre elementer enn dem som er nevnt i punkt 

C.2, som kan inngå i sammensetningen av solvensmarginen til et tilknyttet forsikringsforetak 

eller et tilknyttet gjenforsikringsforetak, ikke faktisk kan gjøres tilgjengelig for dekning av 

solvensmarginkravet i det deltakende forsikringsforetaket eller det deltakende gjenforsikringsforetaket 

som justert solvens beregnes for, kan disse elementene bare tas med i beregningen i den utstrekning 

de kan benyttes til dekning av solvensmarginkravet i det tilknyttede foretaket. 

C.4. Summen av elementene nevnt i punkt C.2 og C.3 kan ikke overstige solvensmarginkravet for det 

tilknyttede forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket. 

D. Utelukkelse av kapital som er skapt innenfor en gruppe 

Ved beregningen av justert solvens skal det ikke tas hensyn til elementer som kan inngå i 

solvensmarginen, men som skriver seg fra en gjensidig finansiering mellom forsikringsforetaket eller


25.6.2009 

gjenforsikringsforetaket og 

− 

− 

− 

et tilknyttet foretak, 

et deltakende foretak, 

et annet foretak tilknyttet et av de deltakende foretakene. 

Dessuten skal det ikke tas hensyn til elementer som kan inngå i solvensmarginen for et 

tilknyttet forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak tilknyttet det forsikringsforetaket eller 

gjenforsikringsforetaket som det beregnes justert solvens for, dersom det aktuelle element skriver 

seg fra en gjensidig finansiering med et annet foretak tilknyttet det berørte forsikringsforetaket eller 


Særlig foreligger det gjensidig finansiering når et forsikringsforetak, eller et gjenforsikringsforetak 

eller et av dets tilknyttede foretak har aksjer i eller yter lån til et annet foretak som direkte eller 

indirekte eier et element som kan inngå i solvensmarginen for de første foretakene. 

E. Vedkommende myndigheter skal sikre at justert solvens blir beregnet med samme hyppighet som 

fastsatt i direktiv 73/239/EØF, 91/674/EØF, 2002/83/EF og 2005/68/EF med hensyn til beregning 

av solvensmarginen for forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak. Verdien av eiendeler og 

forpliktelser skal vurderes i samsvar med de relevante bestemmelsene i direktiv 73/239/EØF, 91/674/ 

EØF, 2002/83/EF og 2005/68/EF. 

2. ANVENDELSE AV BEREGNINGSMETODENE 

2.1. Tilknyttede forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak 

Beregning av justert solvens skal foretas i samsvar med de alminnelige prinsippene og metodene i 

dette vedlegg. 

For alle metodene gjelder at dersom forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket har 

flere enn ett tilknyttet forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak, skal beregning av justert 

solvens utføres ved å integrere hver av disse tilknyttede forsikringsforetakene eller tilknyttede 

gjenforsikringsforetakene. 

Ved suksessive kapitalinteresser (for eksempel når et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak 

er et deltakende foretak i et annet forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak som selv er et 

deltakende foretak i et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak) skal beregning av justert 

solvens foretas for hvert enkelt deltakende forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak som har 

minst ett tilknyttet forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak. 

Medlemsstatene kan unnlate å beregne justert solvens for et forsikringsforetak eller et 


− 

− 

dersom forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket er et foretak tilknyttet et annet 

forsikringsforetak eller et annet gjenforsikringsforetak med tillatelse i samme medlemsstat, og 

det blir tatt hensyn til vedkommende tilknyttede foretak ved beregningen av justert solvens for 

det deltakende forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket, eller 

dersom forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket er tilknyttet enten et 

forsikringsholdingselskap som har forretningskontor i samme medlemsstat som 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket, og både forsikringsholdingselskapet og det 

tilknyttede forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket tas i betraktning når beregningen 

utføres.


Nr. 34/79 

Medlemsstatene kan også unnlate å beregne justert solvens for et forsikringsforetak eller et 

gjenforsikringsforetak dersom det dreier seg om et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak 

tilknyttet et annet forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak eller forsikringsholdingselskap som 

har forretningskontor i en annen medlemsstat, og dersom vedkommende myndigheter i de berørte 

medlemsstater er enige om at det utvidede tilsynet skal føres av vedkommende myndighet i den 

andre medlemsstaten. 

I alle tilfeller skal unntak innrømmes bare dersom vedkommende myndigheter er forvisset om at 

elementene som kan inngå i solvensmarginen for forsikringsforetakene eller gjenforsikringsforetakene 

som omfattes av beregningen, er fordelt på egnet måte mellom de nevnte foretakene. 

Dersom det tilknyttede forsikringsforetaket eller det tilknyttede gjenforsikringsforetaket har 

forretningskontor i en annen medlemsstat enn det forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket 

som det beregnes justert solvens for, kan medlemsstatene fastsette at det ved beregningen for det 

tilknyttede foretaket skal tas hensyn til solvenssituasjonen slik den vurderes av vedkommende 

myndigheter i den andre medlemsstaten. 

2.2. Mellomliggende forsikringsholdingselskaper 

Ved beregningen av justert solvens for et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak som 

gjennom et forsikringsholdingselskap har en kapitalinteresse i et tilknyttet forsikringsforetak eller et 

tilknyttet gjenforsikringsforetak, et forsikringsforetak i en tredjestat eller et gjenforsikringsforetak i 

en tredjestat, skal det tas hensyn til situasjonen til det mellomliggende forsikringsholdingselskapet. 

Utelukkende med henblikk på denne beregningen, som skal foretas i samsvar med de alminnelige 

prinsippene og metodene beskrevet i dette vedlegg, skal nevnte forsikringsholdingselskap behandles 

som om det var et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak underlagt et solvenskrav lik null, 

og dessuten underlagt de samme vilkår som dem fastsatt i artikkel 16 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 

27 i direktiv 2002/83/EØF eller artikkel 36 i direktiv 2005/68/EF med hensyn til hvilke elementer 

som kan inngå i solvensmarginen. 

2.3. Tilknyttede forsikringsforetak i en tredjestat og tilknyttede gjenforsikringsforetak med 

forretningskontor i en tredjestat 

Ved beregningen av justert solvens for et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak som 

er et deltakende foretak i et forsikringsforetak i en tredjestat eller i et gjenforsikringsforetak i en 

tredjestat, skal de sistnevnte, utelukkende med hensyn til beregningen, behandles på samme måte 

som et tilknyttet forsikringsforetak eller et tilknyttet gjenforsikringsforetak, ved at de alminnelige 

prinsippene og metodene beskrevet i dette vedlegg, anvendes. 

Dersom den tredjestat der det nevnte foretaket har forretningskontor, krever at det underlegges 

tillatelse og pålegger det et solvenskrav som minst tilsvarer det som er fastsatt i direktiv 73/239/ 

EØF, 2002/83/EF eller 2005/68/EF, og i betraktning av hvilke elementer som kreves for dekning, 

kan medlemsstatene fastsette at det ved beregningen for dette foretaket skal tas hensyn til 

solvenskravet og hvilke elementer som kan anvendes for å oppfylle dette kravet, slik dette er fastsatt 

av vedkommende tredjestat. 

2.4. Tilknyttede kredittinstitusjoner, investeringsforetak og finansinstitusjoner 

Ved beregningen av justert solvens for et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak som er 

et deltakende foretak i en kredittinstitusjon, en finansinstitusjon eller et investeringsforetak, får de 

regler som er fastsatt i artikkel 16 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 27 i direktiv 2002/83/EØF og 

i artikkel 36 i direktiv 2005/68/EC om fradrag av slike kapitalinteresser samt bestemmelsene om 

medlemsstatenes mulighet for å tillate, under visse omstendigheter, alternative metoder og at slike 

kapitalinteresser ikke fratrekkes, tilsvarende anvendelse.


25.6.2009 

2.5. Når nødvendige opplysninger ikke er tilgjengelige 

Dersom opplysningene som er nødvendige for å beregne justert solvens for et forsikringsforetak 

eller et gjenforsikringsforetak, og som omhandler et tilknyttet foretak med forretningskontor i en 

medlemsstat eller i en tredjestat, uansett årsak ikke er tilgjengelige for vedkommende myndigheter, 

skal den bokførte verdien av dette foretaket i det deltakende forsikringsforetaket eller det deltakende 

gjenforsikringsforetaket trekkes fra de elementene som kan inngå i den justerte solvensmarginen. I 

et slikt tilfelle skal ingen skjult reserve tilknyttet en slik kapitalinteresse godkjennes som et element 

som kan inngå i den justerte solvensmarginen. 

3. BEREGNINGSMETODER 

Metode 1: Fradrag og sammenslåing 

Den justerte solvensen for det deltakende forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket er differansen 

mellom 

i) summen av 

a) de elementer som kan inngå i solvensmarginen til det deltakende forsikringsforetaket eller 

gjenforsikringsforetaket, og 

b) det deltakende forsikringsforetakets eller gjenforsikringsforetakets forholdsmessige andel av 

de elementene som kan inngå i solvensmarginen til det tilknyttede forsikringsforetaket eller 


og 

ii) summen av 

a) den bokførte verdien av det tilknyttede forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket i det 

deltakende forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket, 

b) solvenskravet for det deltakende forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket, og 

c) den forholdsmessige andelen av solvenskravet for det tilknyttede forsikringsforetaket eller 


Når kapitalinteressen i det tilknyttede forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket helt eller delvis 

består av et indirekte eierskap, skal bokstav ii) a) omfatte verdien av slike indirekte eierskap, idet det 

tas hensyn til relevante suksessive interesser, og bokstav i) b) og ii) c) skal henholdsvis omfatte de 

tilsvarende forholdsmessige andelene av de elementer som kan inngå i solvensmarginen for det tilknyttede 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket.


Nr. 34/81 

Metode 2: Fradrag av krav 

Den justerte solvensen for det deltakende forsikringsforetaket eller det deltakende gjenforsikringsforetaket 

er differansen mellom 

i) summen av de elementer som kan inngå i solvensmarginen til det deltakende forsikringsforetaket 

eller gjenforsikringsforetaket, 

og 

ii) summen av 

a) solvenskravet for det deltakende forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket, og 

b) den forholdsmessige andelen av solvenskravet for det tilknyttede forsikringsforetaket eller 


Ved verdsettingen av de elementer som kan inngå i solvensmarginen skal kapitalinteressene i henhold til 

dette direktiv verdsettes etter egenkapitalmetoden, i samsvar med den mulighet som er fastsatt i artikkel 59 

nr. 2 bokstav b) i direktiv 78/660/EØF. 

Metode 3: Regnskapsmessig konsolidering 

Beregningen av justert solvens for det deltakende forsikringsforetaket eller det deltakende 

gjenforsikringsforetaket skal foretas på grunnlag av de konsoliderte regnskapene. Den justerte solvensen 

for det deltakende forsikringsforetaket eller det deltakende gjenforsikringsforetaket er lik differansen 

mellom de elementer som kan inngå i solvensmarginen, beregnet på grunnlag av konsoliderte data, og 

a) enten summen av solvenskravet for det deltakende forsikringsforetaket eller det deltakende 

gjenforsikringsforetaket og av den forholdsmessige andelen av solvenskravene for de tilknyttede 

forsikringsforetakene eller gjenforsikringsforetakene, tilsvarende de prosentsatsene som anvendes 

ved oppstillingen av det konsoliderte regnskapet, 

b) eller solvenskravet beregnet på grunnlag av konsoliderte data. 

Bestemmelsene i direktiv 73/239/EØF, 91/674/EØF, 2002/83/EF og 2005/68/EF får anvendelse på 

beregningen av de elementer som kan inngå i solvensmarginen og av solvenskravet, basert på konsoliderte 

data. 

_________________


25.6.2009 

VEDLEGG II 

UTVIDET TILSyN MED FORSIKRINGSFORETAK OG GJENFORSIKRINGSFORETAK SOM ER 

DATTERFORETAK AV ET FORSIKRINGSHOLDINGSELSKAP, ET FORSIKRINGSFORETAK ELLER ET 

GJENFORSIKRINGSFORETAK I EN TREDJESTAT 

1. Dersom to eller flere forsikringsforetakene eller gjenforsikringsforetakene nevnt i artikkel 2 nr. 2 som er 

datterforetak av et forsikringsholdingselskap, et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak i en tredjestat 

og som er etablert i forskjellige medlemsstater, skal vedkommende myndigheter påse at den metode som er 

beskrevet i dette vedlegg, anvendes konsekvent. 

Vedkommende myndigheter skal gjennomføre utvidet tilsyn med samme hyppighet som fastsatt i direktiv 

73/239/EØF, 91/674/EØF, 2002/83/EF og 2005/68/EF når det gjelder beregningen av solvensmargin for 

forsikringsforetak og gjenforsikringsforetak. 

2. Medlemsstatene kan unnlate å foreta beregningen fastsatt i dette vedlegg med hensyn til et forsikringsforetak eller 

et gjenforsikringsforetak 

− 

− 

− 

dersom forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket er et foretak tilknyttet et annet forsikringsforetak 

eller gjenforsikringsforetak, og tas med i beregningen fastsatt i dette vedlegg for dette andre foretaket, 

dersom forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket og ett eller flere andre forsikringsforetak 

eller gjenforsikringsforetak med tillatelse i samme medlemsstat har samme forsikringsholdingselskap, 

forsikringsforetak i en tredjestat eller gjenforsikringsforetak i en tredjestat som morforetak, og 

forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket tas med i beregningen fastsatt i dette vedlegg som utføres 

for ett av de andre foretakene, 

dersom forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetaket og ett eller flere andre forsikringsforetak 

eller gjenforsikringsforetak med tillatelse i andre medlemsstater har samme forsikringsholdingselskap, 

forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak i en tredjestat som morforetak, og det er inngått en avtale 

i samsvar med artikkel 4 nr. 2 som gir tilsynsmyndigheten i en annen medlemsstat rett til å føre utvidet 

tilsyn som nevnt i dette vedlegg . 

Ved suksessive kapitalinteresser (for eksempel når et forsikringsholdingselskap, et forsikringsforetak eller et 

gjenforsikringsforetak i en tredjestat selv eies av et annet forsikringsholdingselskap, et forsikringsforetak eller 

et gjenforsikringsforetak i en tredjestat), kan medlemsstatene anvende de beregninger som er fastsatt i dette 

vedlegg bare overfor forsikringsforetakets eller gjenforsikringsforetakets overordnede morforetak, som er et 

forsikringsholdingselskap, et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak i en tredjestat. 

3. Vedkommende myndigheter skal påse at det foretas beregninger tilsvarende dem beskrevet i vedlegg I for 

forsikringsholdingselskapt, forsikringsforetaket eller gjenforsikringsforetak i en tredjestat. 

Det vil si at de alminnelige prinsippene og metodene beskrevet i vedlegg I får anvendelse på 

forsikringsholdingselskapet, forsikringsforetaket i en tredjestat eller gjenforsikringsforetaket i en tredjestat.


Nr. 34/83 

Utelukkende med henblikk på denne beregningen skal morforetaket behandles som om det var et forsikringsforetak 

eller et gjenforsikringsforetak som er underlagt 

− 

− 

et solvenskrav lik null dersom det dreier seg om et forsikringsholdingselskap, 

et solvenskrav fastsatt i samsvar med prinsippene nevnt i punkt 2.3 i vedlegg I dersom det dreier seg om 

et forsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak i en tredjestat, 

og er underlagt vilkårene angitt i artikkel 16 i direktiv 73/239/EØF, artikkel 27 i direktiv 2002/83/EF og artikkel 

36 i direktiv 2005/68/EF med hensyn til de elementer som kan inngå i solvensmarginen. 

4. Når nødvendige opplysninger ikke er tilgjengelige 

Dersom opplysningene som er nødvendige for beregningen fastsatt i dette vedlegg, og som gjelder et tilknyttet 

foretak med forretningskontor i en medlemsstat eller i en tredjestat, uansett årsak ikke er tilgjengelige for 

vedkommende myndigheter, skal den bokførte verdien av dette foretaket i det deltakende foretaket, trekkes fra 

de elementene som kan inngå i beregningen fastsatt i dette vedlegg. I et slikt tilfelle skal ingen skjult reserve 

tilknyttet en slik kapitalinteresse godkjennes som et element som kan inngå i beregningen.». 

______________


25.6.2009 

KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA 

HAR — 

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske 

fellesskapet, 

med tilvising til rådsdirektiv 72/166/EØF av 24. april 

1972 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning 

om ansvarsforsikring for motorvogn og kontroll med at 

forsikringsplikten overholdes( 1 ), særleg artikkel 7 nr. 3, og 

ut frå desse synsmåtane: 

1) 30. mai 2002 vart det gjort ei fleirsidig avtale, heretter 

kalla «avtala», mellom dei nasjonale forsikringsbyråa 

i medlemsstatane i Det europeiske økonomiske 

samarbeidsområdet og andre assosierte statar. Avtala er 

knytt til kommisjonsvedtak 2003/564/EF av 28. juli 2003 

om anvendelse av rådsdirektiv 72/166/EØF med hensyn 

til kontroll av ansvarsforsikring for motorvogn( 2 ), der 

Kommisjonen fastsette datoen då medlemsstatane vart 

pålagde å avstå frå å kontrollere ansvarsforsikringa for 



om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØStillegget 

til Den europeiske unions tidende nr. 44, 7.9.2006, s. 6. 

( 1 ) TEF L 103 av 2.5.1972, s. 1. Direktivet sist endra ved europaparlamentsog 

rådsdirektiv 2005/14/EF (TEU L 149 av 11.6.2005, s. 14). 

( 2 ) TEU L 192 av 31.7.2003, s. 23. 


av 29. november 2005 

om bruken av rådsdirektiv 72/166/EØF med omsyn til kontroll av ansvarsforsikring for motorvogner(*) 

[meldt under nummeret K(2005) 4580] 

(2005/849/EF) 

køyretøy som til vanleg høyrer heime på territoriet til 

ein av dei medlemsstatane som har skrive under på og 

er omfatta av avtala. Avtala har difor vorte utvida til å 

omfatte fleire statar ved at tilføying nr. 1 vart vedteken. 

2) 26. mai 2005 vart tilføying nr. 2 til avtala underskriven 

av dei nasjonale forsikringsbyråa i medlemsstatane og i 

Andorra, Kroatia, Island, Noreg og Sveits, slik at avtala 

vart utvida til å omfatte det nasjonale forsikringsbyrået 

i Andorra. Tilføyinga inneheld praktiske reglar for 

oppheving av kontrollen av forsikringa for køyretøy som 

til vanleg høyrer heime på territoriet til Andorra og er 

omfatta av tilføyinga. 

3) Alle vilkåra for å avskaffe kontrollen av ansvarsforsikringa 

i samsvar med direktiv 72/166/EØF mellom 

medlemsstatane og Andorra, er difor stetta — 

GJORT DETTE VEDTAKET: 

Artikkel 1 


Frå og med 1. januar 2006 skal medlemsstatane avstå frå å 

kontrollere ansvarsforsikringa for køyretøy som til vanleg 

høyrer heime på territoriet til Andorra og er omfatta av tilføying 

nr. 2 av 26. mai 2005 til den fleirsidige avtala mellom dei 

nasjonale forsikringsbyråa i medlemsstatane i Det europeiske 

økonomiske samarbeidsområdet og andre assosierte statar.


Nr. 34/85 

Artikkel 2 

Medlemsstatane skal straks melde frå til Kommisjonen om dei tiltaka som er gjorde for å gjennomføre 

dette vedtaket. 

Dette vedtaket er retta til medlemsstatane. 

Utferda i Brussel, 29. november 2005. 

Artikkel 3 

___________ 


Charlie McCREEVY 



25.6.2009 


HAR — 

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det 

europeiske fellesskap, 

under henvisning til europaparlamentsog rådsvedtak 

nr. 676/2002/EF av 7. mars 2002 om rammeregler 

for radiospektrumpolitikk i Det europeiske fellesskap 

(radiospektrumvedtaket)( 1 ), særlig artikkel 4 nr. 3, og 


1) I kommisjonsrekommandasjon 2003/203/EF av 20. mars 

2003 om harmonisering av offentlig RLAN-tilgang til 

offentlige elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester 

i Fellesskapet( 2 ) anbefalte Kommisjonen medlemsstatene 

å tillate offentlig RLAN-tilgang til offentlige elektroniske 

kommunikasjonsnett og –tjenester i det tilgjengelige 5 

GHz-båndet. 

2) Det antas også at det vil være nødvendig med ytterligere 

harmonisering av særlig 5 GHz-båndet innenfor rammen 

av vedtak 676/2002/EF for å sikre at båndet er tilgjengelig 

for RLAN i alle medlemsstater og for å minske den økende 

overbelastningen av 2,4 GHz-båndet tildelt RLAN ved 

Den europeiske radiokommunikasjonskomités vedtak 

(01)07( 3 ). 

3) På verdens radiokonferanse 2003 (WRC-03) ble de 

relevante delene av 5 GHz-båndet i alle tre regioner av Den 

internasjonale teleunion (ITU) tildelt mobilradiotjenesten 

som primærtjeneste, med unntak av mobilradiotjenesten 

for luftfart, samtidig som det ble tatt hensyn til behovet for 

å verne andre primærtjenester i disse frekvensbåndene. 


er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 61/2006 av 2. juni 2006 om 

endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester), se 

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 44, 7.9.2006, s. 7. 

( 1 ) EFT L 108 av 24.4.2002, s. 1. 

( 2 ) EUT L 78 av 25.3.2003, s. 12. 

( 3 ) ERC-vedtak (01)07 av 12. mars 2001 om harmoniserte frekvenser, tekniske 

egenskaper og fritak for krav om individuell tildeling av tillatelse for 

kortdistanseutstyr til bruk i radiobaserte lokalnett (RLAN) i frekvensbåndet 

2 400-2 483,5 MHz. 


av 11. juli 2005 

om harmonisert bruk av radiospektrum i 5 GHz-frekvensbåndet for innføring av trådløse tilgangssystemer, herunder 

radiobaserte lokalnett (WAS/RLAN)(*) 

[meddelt under nummer K(2005) 2467] 

(2005/513/EF) 


4) WRC-03-konferansen vedtok ITU-R-resolusjon 229 

om «Mobilradiotjenestens bruk av frekvensbåndene 

5 150-5 250, 5 250-5 350 MHz og 5 470-5 725 MHz 

for innføring av trådløse tilgangssystemer, herunder 

radiobaserte lokalnett» stimulerte til ytterligere europeisk 

harmonisering med sikte på en rask innføring av RLANsystemer 

i Den europeiske union. 

5) Med sikte på en slik harmonisering gav Kommisjonen 23. 

desember 2003 Den europeiske post- og telekonferanse 

(CEPT) et mandat( 4 ) i henhold til artikkel 4 nr. 2 i vedtak 

676/2002/EF til å harmonisere radiospekteret i 5 GHzbåndet 

slik at det kan brukes av RLAN. 

6) Som et resultat av dette mandatet fastsatte CEPT gjennom 

sin komité for elektronisk kommunikasjon i sin rapport( 5 ) 

av 12. november 2004 og i sin beslutning ECC/DEC(04)08 

av 12. november 2004 særlige tekniske og driftsmessige 

vilkår for bruk av visse frekvenser i 5 GHz-båndet, som 

kan godtas av Kommisjonen og Radiospektrumkomiteen 

og som bør gjennomføres i Fellesskapet for å sikre en 

harmonisert utvikling av WAS/RLAN i Fellesskapet. 

7) WAS/RLAN-utstyr må oppfylle kravene i 

europaparlamentsog rådsdirektiv 1999/5/EF av 9. mars 

1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr og gjensidig 

godkjenning av utstyrets samsvar( 6 ). I henhold til artikkel 

3 nr. 2 i nevnte direktiv skal produsentene påse at utstyret 

ikke forårsaker skadelig interferens for andre brukere av 

spekteret. 

( 4 ) Mandat til CEPT om harmonisering av tekniske og særlig driftsmessige 

vilkår for å sikre at de radiobaserte lokalnettene utnytter spekteret i 

frekvensbåndene 5 150-5 350 MHz og 5 470-5 725 MHz på en effektiv 

måte. 

( 5 ) CEPTs svar på EF-mandatet om harmonisering av tekniske og særlig 

driftsmessige vilkår for å sikre at de radiobaserte lokalnettene utnytter 

spekteret i frekvensbåndene 5 150-5 350 MHz og 5 470-5 725 MHz på en 

effektiv måte. 

( 6 ) EFT L 91 av 7.4.1999, s. 10.


Nr. 34/87 

8) I flere medlemsstater er det et vesentlig behov for å bruke 

militære og meteorologiske radarer i frekvensbåndene 

mellom 5 250 og 5 850 MHz, noe som krever særlig vern 

mot skadelig interferens fra WAS/RLAN. 

9) Det er også behov for å fastsette egnede grenseverdier 

for ekvivalent isotropisk utstrålt effekt samt 

driftsbegrensninger, som for eksempel begrensninger 

på innendørs bruk, for WAS/RLAN, særlig i 

frekvensbåndet 5 150-5 350 MHz, for å verne 

systemer for jordobservasjonssatellittjenester (aktive), 

romforskningstjenester (aktive) og mateforbindelser for 

satellittbaserte mobiltjenester. 

10) Som nevnt i CEPT-rapporten er deling mellom radarer 

i forbindelse med radiobasert posisjonsbestemmelse og 

WAS/RLAN i frekvensbåndene 5 250-5 350 MHz- og 

5 470-5 725 MHz mulig bare dersom det benyttes 

effektgrenseverdier og teknikker for demping 

av forstyrrelser som sikrer at radarprogrammene 

eller -systemene ikke påvirkes av WAS/RLAN. 

Sendereffektstyring (TPC) og dynamisk frekvensvalg 

(DFS) er derfor innarbeidet i den harmoniserte 

standarden EN 301 893( 1 ), utviklet av Det europeiske 

standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner 

(ETSI), for at WAS/RLAN-utstyr skal kunne forutsettes 

å være i samsvar med direktiv 1999/5/EF. Anvendelse 

av sendereffektstyring i WAS/RLAN i frekvensbåndene 

5 250-5 350 MHz og 5 470-5 725 MHz vil lette delingen 

med satellittjenester ved i betydelig grad å redusere 

den samlede interferensen. Med dynamisk frekvensvalg 

(DFS), som oppfyller kravene til påvisning, drift og 

svartid fastsatt i vedlegg I til rekommandasjon ITU-RM. 

1652( 2 ), unngås det at WAS/RLAN anvender frekvenser 

som brukes av radarer. Det vil bli kontrollert hvor effektive 

teknikkene for demping av forstyrrelser i EN 301 893 er 

når det gjelder å verne radarer med faste frekvenser. 

Standarden vil bli revidert for å ta hensyn til ny utvikling, 

på grunnlag av medlemsstatenes undersøkelse av egnede 

prøvingsmetoder og framgangsmåter for demping. 

11) Både Fellesskapet og ITU erkjenner at det er et behov 

for ytterligere undersøkelser og mulighet til å utvikle 

alternative tekniske og driftsmessige vilkår for WAS/ 

( 1 ) EN 301 893 er en harmonisert standard utviklet av ETSI (Det europeiske 

standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner), ETSI-sekretariatet, kalt 

«Broadband Radio Access Networks (BRAN)»; 5 GHz RLAN med høy 

effekt. Harmonisert EN som omfatter grunnleggende krav i artikkel 3 nr. 2 

i direktivet om radio- og teleterminalutstyr. ETSI er godkjent i henhold til 

europaparlamentsog rådsdirektiv 98/34/EF. Den harmoniserte standarden 

er utviklet i henhold til et mandat gitt etter relevante framgangsmåter i 

europaparlamentsog rådsdirektiv 98/34/EF. Den fullstendige teksten til EN 

301 893 kan fås ved henvendelse til ETSI, 650 Route des Lucioles, F-06921 

Sophia Antipolis Cedex. 

( 2 ) Rekommandasjon ITU-R M.1652, Dynamisk frekvensvalg (DFS) i 

trådløse tilgangssystemer, herunder radiobaserte lokalnett, for vern av 

radioposisjonsbestemmelse i 5 GHz-båndet (spørsmål ITU-R 212/8 og 

ITU-R 142/9). 

RLAN, samtidig som andre primærtjenester, særlig 

radiolokalisering, gis passende vern. Videre bør nasjonale 

myndigheter gjennomføre målekampanjer og prøving 

slik at de ulike tjenestene lettere skal kunne fungere side 

om side. Slike undersøkelser og slik utvikling vil bli tatt 

hensyn til ved framtidig revisjon av dette vedtak. 

12) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse 

fra Radiospektrumkomiteen — 

GJORT DETTE VEDTAK: 

Artikkel 1 

Formålet med dette vedtak er å harmonisere vilkårene for tilgang 

til og effektiv bruk av frekvensbåndene 5 150-5 350 MHz og 

5 470-5 725 MHz for trådløse tilgangssystemer, herunder 

radiobaserte lokalnett (WAS/RLAN). 

I dette vedtak menes med: 

Artikkel 2 

a) «trådløse tilgangssystemer, herunder radiobaserte lokalnett 

(WAS/RLAN)» bredbåndsradiosystemer som gir trådløs 

tilgang for offentlige og private anvendelser, uavhengig av 

underliggende nettopologi, 

b) «innendørs bruk» bruk inne i en bygning, herunder steder 

med lignende egenskaper, som for eksempel et luftfartøy, 

der skjermingen normalt vil gi den demping som er 

nødvendig for å lette deling med andre tjenester, 

c) «gjennomsnittlig ekvivalent isotropisk utstrålt effekt 

(EIRP)» EIRP i overføringsfasen som tilsvarer høyeste 

effekt dersom det anvendes effektstyring. 

Artikkel 3 

Medlemsstatene skal senest 31. oktober 2005 tildele 

frekvensbåndene 5 150-5 350 MHz og 5 470-5 725 MHz og 

i den forbindelse treffe alle nødvendige tiltak for innføring 

av WAS/RLAN, med forbehold for de særlige vilkår som er 

fastsatt i artikkel 4.


25.6.2009 

Artikkel 4 

1. I frekvensbåndet 5 150-5 350 MHz skal WAS/RLAN 

begrenses til innendørs bruk med en høyeste gjennomsnittlig 

EIRP på 200 mW. 

Videre skal høyeste gjennomsnittlige EIRP-tetthet begrenses 

til: 

a) 0,25 mW/25 kHz i alle 25 kHz-bånd i frekvensbåndet 

5 150-5 250 MHz, og 

b) 10 mW/MHz i alle 1 MHz-bånd i frekvensbåndet 

5 250-5 350 MHz. 

2. I frekvensbåndet 5 470-5 725 MHz skal innendørs 

og utendørs bruk av WAS/RLAN begrenses til en høyeste 

gjennomsnittlig EIRP på 1 W og en høyeste gjennomsnittlig 

EIRP-tetthet på 50 mW/MHz i alle 1 MHz-bånd. 

3. WAS/RLAN som anvendes i frekvensbåndene 5 250-5 350 

MHz og 5 470-5 725 MHz, skal benytte sendereffektstyring, 

som innebærer, i gjennomsnitt, en dempingsfaktor på minst 3 

dB på systemenes høyeste tillatte utgangseffekt. 

Dersom det ikke benyttes sendereffektstyring, skal 

høyeste tillatte gjennomsnittlig EIRP og grenseverdiene 

for den tilsvarende gjennomsnittlige EIRP-tettheten for 

frekvensbåndene 5 250-5 350 MHz og 5 470-5 725 MHz 

reduseres med 3 dB. 

4. WAS/RLAN som anvendes i frekvensbåndene 5 250-5 350 

MHz og 5 470-5 725 MHz, skal benytte teknikker for demping 

av forstyrrelser som gir minst samme vern som kravene til 

påvisning, drift og svartid beskrevet i EN 301 893 for å sikre 

kompatibilitet med radiolokaliseringssystemer. Teknikkene 

for demping av forstyrrelser skal gjøre sannsynligheten for å 

velge en bestemt kanal like stor for alle tilgjengelige kanaler 

for å sikre, i gjennomsnitt, en tilnærmet ensartet spredning av 

belastningen over hele frekvensområdet. 

5. Medlemsstatene skal regelmessig kontrollere teknikkene 

for demping av forstyrrelser og avgi rapport om dette til 

Kommisjonen. 

Artikkel 5 

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. 

Utferdiget i Brussel, 11. juli 2005. 


Viviane REDING 



Nr. 34/89 

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN 

EUROPEISKE UNION HAR — 


fellesskap, særlig artikkel 156 nr. 1, 

under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), 

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske 

og sosiale komité( 2 ), 

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen( 3 ), og 

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 4 ) og 


1) Ved europaparlamentsog rådsvedtak nr. 1692/96/EF( 5 ) 

ble det fastsatt fellesskapsretningslinjer for utviklingen av 

et transeuropeisk transportnett ved å fastlegge prosjekter 

av felles interesse som skal bidra til å utvikle nettet, 

og ved å angi i vedlegg III særskilte prosjekter som 

Europarådet under sine møter i Essen i 1994 og i Dublin 

i 1996, tilla særlig betydning. 

2) Trafikkveksten, og særlig på grunn av den økende andelen 

tunge lastebiler, har ført til større trafikktetthet og flere 

flaskehalser på internasjonale transportkorridorer. For å 

sikre internasjonal mobilitet for varer og passasjerer, er 

det nødvendig å øke kapasiteten på det transeuropeiske 

transportnettet. 

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 201 av 7.6.2004, s. 1, er 

omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 62/2006 av 2. juni 2006 om 

endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den 

europeiske unions tidende nr. 44, 7.9.2006, s. 8. 

( 1 ) EFT C 362 E av 18.12.2001, s. 205 og EFT C 20 E av 28.1.2003, s. 274. 

( 2 ) EFT C 125 av 27.5.2002, s. 75. 

( 3 ) EFT C 278 av 14.11.2002, s. 7. 

( 4 ) Europaparlamentsuttalelse av 30.5.2002 (EUT C 187 E av 7.8.2003, s. 130) 

og av 11.3.2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 

14.4.2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Europaparlamentets holdning 

av 21.4.2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT). 

( 5 ) EFT L 228 av 9.9.1996, s. 1. Vedtaket sist endret ved tiltredelsesakten av 

2003. 

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK nr. 884/2004/EF 

av 29. april 2004 

om endring av vedtak nr. 1692/96/EF om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et 

transeuropeisk transportnett(*) 


3) På Europarådets møte i Göteborg i 2001 ble 

fellesskapsinstitusjonene oppfordret til å vedta reviderte 

retningslinjer for det transeuropeiske transportnettet med 

henblikk på å prioritere, der det er relevant, investeringer 

i infrastruktur beregnet på jernbane, innlands vannveier, 

nærskipsfart, transport med ulike transportsystemer og 

effektive samtrafikkforbindelser. I denne sammenheng 

bør man ikke undervurdere den betydningen havner ved 

innlands vannveier og regionale lufthavner har for å 

innfri målene for det transeuropeiske transportnettet. 

4) Den kommende utvidelsen av Den europeiske 

union og målet om å gjenopprette balansen mellom 

transportsystemene og opprette et infrastrukturnett som 

kan oppfylle økende behov, samt det faktum at det kan 

ta over ti år å gjennomføre visse prioriterte prosjekter, 

gjør det nødvendig å vurdere listen over prosjekter i 

vedlegg III til vedtak nr. 1692/96/EF på nytt. 

5) Bulgaria, Tsjekkia, Kypros, Estland, Ungarn, Latvia, 

Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og 

Tyrkia har inngått assosieringsavtaler og europeiske 

avtaler og har søkt om medlemskap i Den europeiske 

union. Transportmyndighetene i elleve av disse statene 

har med støtte fra Kommisjonen vurdert behovene for 

infrastruktur for transport med det formål å utforme et 

nett etter de samme prinsippene som fastsatt i vedtak 

nr. 1692/96/EF. 

6) Europarådet understreket på møtet i Barcelona i 2002 

målet om å minske flaskehalsene i visse regioner, blant 

annet Alpene, Pyreneene og Østersjøen.


25.6.2009 

7) Europarådet understreket på møtet i Brussel i 

desember 2003 at de prioriterte prosjektene beskrevet 

i retningslinjene, er av avgjørende betydning for å 

styrke utjevningen i det indre markedet, særlig i lys 

av den kommende utvidelsen av Unionen og fordi 

det er nødvendig å fjerne flaskehalser og/eller tilføye 

manglende strekninger med tanke på varebytte (transitt) 

på tvers av naturlige eller andre hindringer, eller på tvers 

av grenser. 

8) På den annen felleseuropeiske transportkonferansen 

på Kreta i 1994 og den tredje felleseuropeiske 

transportkonferansen i Helsingfors i 1997, ble det fastlagt 

ti felleseuropeiske transportkorridorer og fire prioriterte 

felleseuropeiske områder for et samarbeid mellom Det 

europeiske fellesskap og berørte tredjestater. 

9) Høynivågruppen for det transeuropeiske transportnettet 

(heretter kalt «høynivågruppen») fastla i sin rapport 

som ble framlagt for Kommisjonen 30. juni 2003, et 

begrenset antall prioriterte prosjekter ved hjelp av en 

metode som bygger på kriterier, som særlig omfatter 

prosjektenes økonomiske levedyktighet, de berørte 

medlemsstatenes overholdelse av en forhåndsavtalt 

tidsplan for planleggingen av prosjektene, prosjektenes 

virkning på mobiliteten for varer og personer mellom 

medlemsstatene, samt på utjevning og en bærekraftig 

utvikling. Rapporten inneholder også prosjekter i de nye 

medlemsstatene som tiltrer Unionen 1. mai 2004. Det bør 

tas hensyn til resultatene fra et slikt samarbeid. 

10) Miljøkrav bør innarbeides i utformingen og 

gjennomføringen av Fellesskapets politikk på området 

transeuropeiske nett i samsvar med artikkel 6 i traktaten. 

Dette krever at det gis prioritet til å fremme infrastruktur 

for transportsystemer som er mindre miljøskadelige, 

dvs. jernbanetransport, nærskipsfart og fart på innlands 

vannveier. 

11) Det er nødvendig å gjennomføre det overordnede 

målet som består i å bryte forbindelsen mellom de 

negative virkningene av transportøkningen og økningen 

i brutto nasjonalprodukt, slik Kommisjonen foreslo i sin 

underretning om Den europeiske unions strategi for en 

bærekraftig utvikling. 

12) I forbindelse med alle planer og programmer som fører 

til prosjekter av felles interesse, skal det for framtiden 

foretas en miljøvurdering som nevnt i europaparlaments- 

og rådsdirektiv 2001/42/EF av 27. juni 2001 om vurdering 

av miljøvirkningene av visse planer og programmer( 1 ). 

( 1 ) EFT L 197 av 21.7.2001, s. 30. 

Finansieringen av infrastruktur for transport bør likeledes 

være betinget av at bestemmelsene i Fellesskapets 

miljøregelverk overholdes, særlig rådsdirektiv 85/337/ 

EØF av 27. juni 1985 om vurdering av visse offentlige 

og private prosjekters miljøvirkninger( 2 ) samt 

rådsdirektiv 79/409/EØF av 2. april 1979 om vern 

av viltlevende fugler( 3 ) og rådsdirektiv 92/43/EØF av 

21. mai 1992 om vern av habitater og ville dyr og 

planter( 4 ). 

13) Kommisjonens hvitbok om den europeiske 

transportpolitikken oppfordrer til en integrert metode som 

bl.a. kombinerer tiltak for å revitalisere jernbanesektoren, 

særlig godstransport, fremme fart på innlands vannveier 

og nærskipsfart, oppmuntre til større komplementaritet 

mellom høyhastighetstog og lufttransport, samt å 

fremme utviklingen av intelligente transportsystemer 

med samtrafikkevne for at nettet skal bli mer effektivt og 

sikkert. 

14) Hvor effektiv den felles transportpolitikken blir, 

vil bl.a. være avhengig av sammenhengen mellom 

tiltakene for å revitalisere jernbanesektoren og utvikle 

jernbaneinfrastrukturen. Europaparlaments- og 

rådsdirektiv 2001/12/EF av 26. februar 2001 om endring 

av rådsdirektiv 91/440/EØF om utvikling av Fellesskapets 

jernbaner( 5 ), fastsetter et transeuropeisk jernbanenett 

for godstransport som er åpent for internasjonal 

godstransport etter 2003. Linjene i dette transeuropeiske 

jernbanenettet for godstransport bør betraktes som en 

del av jernbanenettet beskrevet i retningslinjene fastsatt 

i vedtak nr. 1692/96/EF, slik at de kan dra nytte av 

investeringer og tiltrekke seg trafikk fra veinettet. 

15) Som ledd i det allmenne målet om å sikre bærekraftig 

mobilitet for personer og varer, bør det innføres 

mekanismer for å fremme utviklingen av motorveier til 

sjøs mellom medlemsstater for å minske overbelastningen 

av veinettet og/eller forbedre forbindelsene til stater 

samt rand- og øyområder. Disse mekanismene som 

bl.a. omfatter anbudsprosedyrer, bør gi innsynsmulighet, 

svare til behovene og overholde Fellesskapets 

konkurranseregler og regler for offentlig innkjøp. 


og rådsdirektiv 2003/35/EF (EUT L 156 av 25.6.2003, s. 17). 

( 3 ) EFT L 103 av 25.4.1979, s. 1. Direktivet sist endret ved forordning (EF) 

nr. 807/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 36). 



( 5 ) EFT L 75 av 15.3.2001, s. 1.


Nr. 34/91 

16) Støtte til å utvikle motorveier til sjøs bør betraktes 

som et supplement til ytelse av fellesskapsstøtte for å 

fremme utviklingen av nærskipsfart under Marco Poloprogrammet 

som ble innført ved europaparlamentsog 

rådsforordning (EF) nr. 1382/2003 av 22. juli 2003 om 

tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje 

eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Poloprogrammet)( 

1 ) og bør bygge på de samme kriteriene. 

Tildeling av finansiell støtte fra Fellesskapet i henhold til 

disse to ordningene bør imidlertid ikke være kumulative. 

17) Det er nødvendig å erklære at prioriterte prosjekter er av 

europeisk interesse, konsentrere fellesskapsfinansieringen 

om disse prosjektene og innføre mekanismer som 

oppmuntrer til samordning mellom medlemsstatene for 

lettere å kunne gjennomføre prosjektene i henhold til 

ønskede tidsplaner. 

18) I samsvar med traktatens artikkel 154 bør politikken for 

det transeuropeiske nett bidra til å styrke den økonomiske 

og sosiale utjevningen på Fellesskapets territorium. For 

å nå dette målet er det nødvendig å arbeide for en størst 

mulig sammenheng mellom fellesskapsretningslinjene 

for det transeuropeiske transportnettet og planleggingen 

av tilgjengelige relevante finansieringsordninger på 

fellesskapsplan. 

19) En etterfølgende vurdering av de prioriterte prosjektene 

bør kunne forenkle framtidige revisjoner av 

retningslinjene og listen over prioriterte prosjekter, og bør 

bidra til å forbedre de metodene for forhåndsvurdering av 

prosjektene som medlemsstatene benytter. 

20) Det kan vise seg uhensiktsmessig at medlemsstatene hver 

for seg vurderer miljøvirkningene og de sosioøkonomiske 

virkningene av tverrnasjonale prosjekter som er av 

europeisk interesse. I tillegg til felles framgangsmåter 

for vurdering, bør det derfor innføres framgangsmåter 

for samordnet vurdering og offentlig høring, eller 

framgangsmåter for tverrnasjonale undersøkelser som 

omfatter de berørte medlemsstatene, og som fokuserer på 

både de sosioøkonomiske og miljømessige sidene. Disse 

framgangsmåtene bør ikke påvirke de forpliktelsene som 

følger av Fellesskapets miljøregelverk. 

21) For å bedre lønnsomheten ved investeringene og forenkle 

samkjøring og finansiering, kan det være nødvendig å 

styrke samordningen mellom de statene som berøres av 

prosjekter på samme strekning. 

( 1 ) EUT L 196 av 2.8.2003, s. 1. Forordning sist endret ved forordning (EF) 

nr. 788/2004 (EUT L 138 av 30.4.2004, s. 17). 

22) Grensekryssende strekninger bør fastlegges av 

medlemsstatene på grunnlag av kriterier som 

fastsettes av komiteen nedsatt ved artikkel 18 nr. 2 i 

vedtak nr. 1692/96/EF. Eksisterende henvisninger til 

grensekryssende strekninger i prioriterte prosjekter 

nevnt i vedlegg III til dette vedtak, bør ikke påvirke 

fastleggingen av grensekryssende strekninger i samsvar 

med disse kriteriene. 

23) Kommisjonen har utført en konsekvensanalyse av 

anbefalingene fra høynivågruppen. Resultatene viser 

at en gjennomføring av prosjektene som ble fastsatt av 

gruppen, kombinert med flere relevante tiltak fra den 

felles transportpolitikken, f.eks. betaling for bruk av 

infrastruktur og åpningen for konkurranse i markedet for 

godstransport med jernbane, ville gi betydelige fordeler 

i form av tidsbesparelser, mindre utslipp og lavere 

trafikktetthet, bedre tilgjengelighet til medlemsstater i 

randområder og til nye medlemsstater, samt større velferd 

generelt. 

24) For å kunne oppfylle målene for det transeuropeiske 

transportnettet og møte utfordringene på transportområdet 

som følge av utvidelsen, er det nødvendig å øke 

bevilgningene for nettet betydelig. 

25) Kommisjonen kan vedta å foreslå for Europaparlamentet 

og Rådet at det er nødvendig å fremme andre 

prosjekter enn dem som er fastsatt i vedlegg III til 

vedtak nr. 1692/96/EF, for å forsøke å nå målene 

om å stimulere veksten, integrere det utvidede Europa 

bedre og forbedre produktiviteten og konkurranseevnen 

i europeiske foretak på verdensmarkedet, samt å 

bidra til målet om økonomisk, sosial og territorial 

utjevning i tillegg til intermodalitet. Disse prosjektene 

bør gis hensiktsmessig prioritet innenfor rammen av 

Fellesskapets finansieringsordninger. 

26) Vedtak nr. 1692/96/EF bør derfor endres — 

GJORT DETTE VEDTAK: 

Artikkel 1 

I vedtak nr. 1692/96/EF gjøres følgende endringer: 

1) I artikkel 2 nr. 1 erstattes årstallet «2010» med «2020». 

2) Artikkel 3 nr. 2 skal lyde: 

«2. Infrastruktur for transport skal omfatte veinett, 

jernbaner, nett av innlands vannveier, motorveier til sjøs, 

sjøhavner, havner ved innlands vannveier, lufthavner og 

andre knutepunkter mellom ulike transportnett.»


25.6.2009 

3) Artikkel 5 skal lyde: 

«Artikkel 5 

Prioritering 

Idet det tas hensyn til målene fastsatt i artikkel 2 og 

hovedlinjene i tiltakene fastsatt i artikkel 4, skal følgende 

prioriteres: 

a) opprettelse og utvikling av nøkkelledd og forbindelser 

som er nødvendig for å fjerne flaskehalser, fullføre 

manglende strekninger og utvide hovedstrekningene, 

særlig grensekryssende strekninger, krysse naturlige 

hindringer og forbedre samtrafikkevnen på 

hovedstrekningene, 

b) opprettelse og utvikling av infrastruktur for å bedre 

de nasjonale nettenes samtrafikkevne, slik at det blir 

lettere å knytte øyer eller områder som ligner øyer, samt 

innestengte områder, randområder eller fjerntliggende 

områder, til Fellesskapets sentrale områder, særlig 

for å redusere de høye transportkostnadene i disse 

områdene, 

c) nødvendige tiltak for en gradvis opprettelse av et 

jernbanenett med samtrafikkevne, som omfatter ruter 

tilpasset godstransport der det lar seg gjøre, 

d) nødvendige tiltak for å fremme nær- og fjernskipsfart 

samt fart på innlands vannveier, 

e) nødvendige tiltak for å integrere jernbane og 

lufttransport, særlig ved å framføre jernbane til 

lufthavner, når det er relevant, samt nødvendig 

infrastruktur og anlegg, 

f) optimering av kapasitet og effektivitet i eksisterende 

og ny infrastruktur, fremme av intermodalitet og 

forbedring av nettets sikkerhet og driftssikkerhet 

ved å opprette og forbedre terminaler for ulike 

transportsystemer og deres infrastruktur for tilgang og/ 

eller ved å installere intelligente systemer, 

g) integrering av sikkerhet og miljøhensyn ved 

utforming og gjennomføring av det transeuropeiske 

transportnettet, 

h) utvikling av en bærekraftig mobilitet for personer og 

varer i samsvar med Den europeiske unions mål for 

bærekraftig utvikling.» 


«Artikkel 8 

Miljøvern 

1. Ved planlegging og gjennomføring av prosjekter 

skal medlemsstatene ta hensyn til miljøvern ved at de i 

samsvar med rådsdirektiv 85/337/EØF foretar vurderinger 

av miljøvirkningene for de prosjektene av felles interesse 

som skal gjennomføres, og ved anvendelse av rådsdirektiv 

79/409/EØF av 2. april 1979 om vern av viltlevende 

fugler(*) og rådsdirektiv 92/43/EØF. 

Fra 21. juli 2004 skal medlemsstatene utføre en 

miljøvurdering av de planene og programmene som ligger 

til grunn for prosjektene, særlig dersom disse berører 

nye forbindelser eller andre større infrastrukturprosjekter 

for knutepunkter, i samsvar med europaparlamentsog 

rådsdirektiv 2001/42/EF av 27. juni 2001 om vurdering 

av miljøvirkningene av visse planer og programmer(**). 

Medlemsstatene skal ta hensyn til resultatene fra 

miljøvurderingen når aktuelle planer og programmer 

utarbeides i samsvar med artikkel 8 i nevnte direktiv. 

2. Innen 21. juli 2004 skal Kommisjonen etter avtale 

med medlemsstatene utarbeide egnede metoder for å 

gjennomføre den strategiske miljøvurderingen, bl.a. for å 

sikre hensiktsmessig samkjøring, unngå dobbeltarbeid og 

forenkle og framskynde planleggingen av grensekryssende 

prosjekter og korridorer. 

Resultatet av dette arbeidet og av miljøvurderingen av TENprosjektene, 

gjennomført av medlemsstatene i samsvar 

med direktiv 2001/42/EF, skal eventuelt tas i betraktning 

av Kommisjonen i dens rapport om retningslinjene og 

eventuelle supplerende forslag til regelverk for revisjon av 

retningslinjene fastsatt i artikkel 18 nr. 3 i dette vedtak. 

________________ 


ved forordning (EF) nr. 807/2003 (EUT L 122 av 

16.5.2003, s. 36). 

(**) EFT L 197 av 21.7.2001, s. 30.» 

5) I artikkel 9 skal nr. 3 lyde: 

«3. Nettet skal også omfatte infrastruktur for 

trafikkregulering, brukerinformasjon, håndtering av uhell 

og nødssituasjoner og elektronisk avgiftsinnkreving, basert 

på et aktivt samarbeid mellom trafikkreguleringssystemene 

på europeisk, nasjonalt og regionalt plan og leverandører 

av reise- og trafikkinformasjon samt leverandører av 

verdiøkende tjenester, som vil sørge for nødvendig 

komplementaritet med programmer som lettere kan innføres 

gjennom det transeuropeiske telenettprogrammet.»


Nr. 34/93 


«Artikkel 10 

Kjennetegn 

1. Jernbanenettet skal omfatte nettet for høyhastighetstog 

og nettet for konvensjonelle tog. 

2. Nettet for høyhastighetstog som benytter eksisterende 

eller ny teknologi, skal omfatte: 

a) linjer bygd særlig for høye hastigheter, utstyrt for 

hastigheter vanligvis lik eller høyere enn 250 km/t, 

b) linjer utbygd særlig for høye hastigheter, utstyrt for 

hastigheter på omkring 200 km/t, 

c) linjer utbygd særlig for høye hastigheter eller linjer 

bygd særlig for høye hastigheter knyttet til nettet for 

høyhastighetstog og med særskilte trekk som skyldes 

begrensninger ved terrengforhold, miljøforhold, 

overflateforhold eller bymessige omgivelser, der 

hastigheten må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. 

Høyhastighetsnettet skal bestå av de strekningene som 

er angitt i vedlegg I. De grunnleggende kravene og de 

tekniske egenskapene for samtrafikkevne som skal gjelde 

for linjene for høyhastighetstog som benytter eksisterende 

teknologi, skal fastsettes i samsvar med rådsdirektiv 

96/48/EF av 23. juli 1996 om samtrafikkevnen i det 

transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog(*). 

Medlemsstatene skal på forhånd underrette Kommisjonen 

om åpning av alle linjer for høyhastighetstog og om deres 

tekniske egenskaper. 

3. Nettet for konvensjonelle tog skal omfatte linjer 

for konvensjonell togtransport av passasjerer og gods, 

herunder de jernbaneforbindelsene som inngår i det 

transeuropeiske nett for kombinert transport nevnt i 

artikkel 14, forbindelser til sjøhavner og innlandshavner 

av felles interesse samt godsterminaler som er åpne for 

alle transportører. Grunnleggende krav til og de tekniske 

egenskapene for samtrafikkevne som gjelder for de 

konvensjonelle jernbanelinjene, skal fastsettes i samsvar 

med europaparlamentsog rådsdirektiv 2001/16/EF av 

19. mars 2001 om samtrafikkevnen til det transeuropeiske 

jernbanesystem for konvensjonelle tog(**). 

4. Jernbanenettet skal omfatte infrastruktur og utstyr 

som gjør det mulig å knytte sammen jernbane- og 

veitransport, og når det er relevant, luft- og sjøtransport. 

I den forbindelse skal det legges særlig vekt på 

sammenkoplingen av regionale lufthavner til nettet. 

5. Jernbanenettet skal oppfylle minst én av følgende 

funksjoner: 

a) spille en viktig rolle i fjerntrafikken med passasjerer, 

b) sørge for forbindelse til lufthavner når det er relevant, 

c) sørge for forbindelse med regionale og lokale 

jernbanenett, 

d) lette godstransporten ved å fastlegge og anlegge 

hovedlinjer beregnet på godstransport, eller linjer der 

godstog har forrang, 

e) spille en viktig rolle i den kombinerte transporten, 

f) sørge for forbindelse via havner av felles interesse med 

nærskipsfart og innlands vannveier. 

6. Jernbanenettet skal tilby brukerne et høyt kvalitets- 

og sikkerhetsnivå i kraft av sin kontinuitet og den gradvise 

gjennomføringen av samtrafikkevnen, særlig ved hjelp av 

teknisk harmonisering og det harmoniserte styrings- og 

kontrollsystemet ERTMS som er anbefalt for det europeiske 

jernbanenettet. Kommisjonen skal derfor etter samråd med 

medlemsstatene, utarbeide en gjennomføringsplan som er 

samordnet med nasjonale planer. 

_____________ 


ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) 

nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1). 

(**) EFT L 110 av 20.4.2001, s. 1.» 

7) I artikkel 11 gjøres følgende endringer: 

a) nytt nr. 3b skal lyde: 

«3b. Innlandshavner i nettet som er utstyrt med 

omlastingsanlegg for transport med ulike 

transportsystemer, eller som har et årlig volum på 

godstrafikken som utgjør minst 500 000 tonn, er angitt 

i vedlegg I.» 

b) nr. 4 skal lyde: 

«4. Nettet skal også omfatte infrastruktur for 

trafikkregulering. Dette innebærer særlig iverksettingen 

av et intelligent trafikk- og transportsystem med 

samtrafikkevne, «River Information Services» 

(vannveisinformasjonstjenester), for å optimere den 

eksisterende kapasiteten og sikkerheten på nettet av 

innlands vannveier samt forbedre samtrafikkevnen 

med andre transportsystemer.»


25.6.2009 

8) Ny artikkel 12a skal lyde: 


Motorveier til sjøs 

1. Det transeuropeiske nett av motorveier til sjøs 

tar sikte på å samle godstrafikkstrømmen på logistiske 

sjøtransportruter for å forbedre eksisterende eller 

opprette nye sjøtransportforbindelser som er levedyktige, 

regelmessige og hyppige når det gjelder transport av varer 

mellom medlemsstatene, for å minske overbelastning av 

veinettet og/eller forbedre tilgjengeligheten til randområder 

og randstater samt øyområder og øystater. Motorveiene til 

sjøs skal ikke utelukke kombinert person- og godstransport 

når godstransporten utgjør størsteparten av transporten. 

2. Det transeuropeiske nett for motorveier til sjøs 

skal bestå av utstyr og infrastruktur for minst to havner 

i to ulike medlemsstater. Utstyret og infrastrukturen skal 

bestå av elementer som i minst én medlemsstat omfatter 

havneanlegg, elektroniske styringssystemer for logistikk, 

sikkerhetsprosedyrer, administrative framgangsmåter og 

tollprosedyrer samt infrastruktur for direkte adgang fra 

land- og sjøsiden, herunder midler for å sikre seilbarhet hele 

året gjennom, særlig ved å stille til rådighet mudringsutstyr 

og isbrytere for å sikre adgang om vinteren. 

3. Innlands vannveier eller kanaler beskrevet i 

vedlegg I, som forbinder to europeiske motorveier til sjøs 

eller to strekninger av nevnte motorveier, og som i vesentlig 

grad bidrar til å forkorte sjøveiene, øke effektiviteten og 

redusere transporttiden, skal inngå i det transeuropeiske 

nett for motorveier til sjøs. 

4. Prosjekter av felles interesse i det transeuropeiske 

nett for motorveier til sjøs skal foreslås av minst to 

medlemsstater og skal oppfylle konkrete behov. De 

foreslåtte prosjektene skal generelt trekke inn både 

offentlig og privat sektor etter framgangsmåter som, før 

støtte over de nasjonale budsjettene om nødvendig kan 

suppleres med støtte fra Fellesskapet, innebærer utlysing av 

anbudskonkurranse etter en av følgende framgangsmåter: 

a) ved offentlig anbudsinnbydelse organisert i fellesskap 

av de berørte medlemsstatene for å opprette nye 

forbindelser fra en havn i kategori A definert i 

artikkel 12 nr. 2, som de velger på forhånd innenfor 

hvert enkelt havområde, som fastsatt i prosjekt nr. 21 i 

vedlegg III, 

b) i den grad havnenes geografiske beliggenhet kan 

sammenlignes, ved offentlig anbudsinnbydelse 

organisert av de berørte medlemsstatene i fellesskap 

og som retter seg til konsortier, som minst samler 

skipsrederier og havner som befinner seg i et av 

havområdene beskrevet i prosjekt nr. 21 i vedlegg III. 

5. Prosjekter av felles interesse for det transeuropeiske 

nett for motorveier til sjøs: 

– skal fokusere på utstyr og infrastruktur som inngår i 

nettet for motorveier til sjøs, 

– kan, med forbehold for traktatens artikkel 87 og 88, 

omfatte etableringsstøtte dersom det som følge av 

anbudskonkurransen nevnt i nr. 4 i denne artikkel, 

anses nødvendig med offentlig støtte for å sikre at 

prosjektet blir økonomisk levedyktig. Etableringsstøtte 

skal begrenses til to år, og den tildeles bare for å 

dekke behørig dokumenterte investeringskostnader. 

Støtten kan ikke overstige det minstebeløpet som anses 

nødvendig for å sette i gang de aktuelle rutene. Støtten 

skal ikke føre til konkurransevridning på de aktuelle 

markedene som strider mot prosjekter som er av felles 

interesse, 

– kan også omfatte aktiviteter med flere fordeler og 

som ikke er knyttet til særskilte havner, som f.eks. 

å stille til rådighet isbryter- eller mudringsutstyr, 

samt informasjonssystemer, herunder systemer for 

trafikkregulering og elektroniske rapporteringssystemer. 

6. Kommisjonen skal innen tre år framlegge for 

komiteen nevnt i artikkel 18, en første liste over særskilte 

prosjekter av felles interesse, og gir dermed begrepet 

«motorveier til sjøs» en konkret form. Listen skal også 

oversendes til Europaparlamentet. 

7. Prosjekter av felles interesse for det transeuropeiske 

nett for motorveier til sjøs skal framlegges for Kommisjonen 

for godkjenning.». 

9) I artikkel 13 skal nytt nr. 3 lyde: 

«3. Internasjonale knutepunkter og fellesskapsknutepunkter 

skal gradvis knyttes til jernbanenettes 

høyhastighetslinjer, der det er relevant. Nettet skal omfatte 

infrastruktur og utstyr som gjør det mulig å knytte sammen 

luft- og jernbanetransport, og eventuelt sjøtransport.


Nr. 34/95 

10) Nytt avsnitt skal lyde: 

«AVSNITT 10a. 

SAMORDNING MELLOM MEDLEMSSTATENE 


Europeisk koordinator 

1. For å forenkle en samordnet gjennomføring av visse 

prosjekter, særlig grensekryssende prosjekter eller deler 

av grensekryssende prosjekter, herunder de prosjektene 

som er erklært å være av europeisk interesse nevnt i 

artikkel 19a, kan Kommisjonen etter avtale med de berørte 

medlemsstatene og etter å ha rådspurt Europaparlamentet, 

utpeke en person til «europeisk koordinator». Den 

europeiske koordinatoren opptrer på vegne av 

Kommisjonen og for dennes regning. Den europeiske 

koordinatorens ansvarsområde er vanligvis knyttet til ett 

prosjekt, særlig ved grensekryssende prosjekter, men kan 

om nødvendig utvides til å dekke hele hovedstrekningen. 

Den europeiske koordinatoren skal i samarbeid med de 

berørte medlemsstatene utarbeide en arbeidsplan for sine 

aktiviteter. 

2. Den europeiske koordinatoren skal velges særlig ut 

fra sin erfaring med europeiske institusjoner samt kunnskap 

om finansiering og sosioøkonomiske og miljømessige 

vurderinger av større prosjekter. 

3. I Kommisjonens vedtak om utpeking av en europeisk 

koordinator, skal det fastsettes hvordan vedkommende skal 

utføre oppgavene nevnt i nr. 5. 

4. Berørte medlemsstater skal samarbeide med 

den europeiske koordinatoren og gi vedkommende de 

opplysningene som er nødvendige for å kunne utføre 

oppgavene nevnt i nr. 5. 

5. Den europeiske koordinatoren skal: 

a) i samarbeid med de berørte medlemsstatene fremme 

felles framgangsmåter for prosjektvurdering og, når 

det er relevant, gi initiativtakerne til prosjekter råd om 

finansiering av prosjektene, 

b) hvert år utarbeide en rapport til Europaparlamentet, 

Kommisjonen og de berørte medlemsstatene om 

framdriften for de prosjektene som vedkommende er 

ansvarlig for, om ny lovgivning eller annet som kan 

påvirke prosjektenes utforming, samt om eventuelle 

vanskeligheter og hindringer som kan føre til betydelige 

forsinkelser i forhold til de fristene som er angitt i 

vedlegg III, 

c) i samarbeid med de berørte medlemsstatene rådføre 

seg med regionale og lokale myndigheter, transportører 

og transportbrukere samt representanter for det sivile 

samfunn, for å få bedre kjennskap til etterspørselen 

av transporttjenester, mulighetene for å finansiere 

investeringene og hvilken type tjenester som må ytes 

for lettere å få tilgang til slik finansiering. 

6. Uten at det berører de gjeldende framgangsmåtene 

fastsatt i fellesskapsretten eller nasjonal lovgivning, kan 

Kommisjonen be om en uttalelse fra den europeiske 

koordinatoren når den behandler søknader om 

fellesskapsfinansiering for prosjekter eller grupper av 

prosjekter som den europeiske koordinatoren har ansvar 

for.» 

11) I artikkel 18 gjøres følgende endringer: 

a) overskriften skal lyde: 

«Komiteen for overvåking av retningslinjer og 

informasjonsutveksling», 

b) nr. 1 skal lyde: 

«1. Medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen 

en oversikt over de nasjonale planene og programmene 

som de utarbeider med tanke på utviklingen av det 

transeuropeiske transportnettet, særlig for prosjekter 

som er erklært å være av europeisk interesse nevnt i 

artikkel 19a. Når de nasjonale planene og programmene 

er vedtatt, skal medlemsstatene oversende dem til 

Kommisjonen til orientering.» 

c) nr. 3 skal lyde: 

«3. Kommisjonen skal hvert annet år framlegge en 

rapport for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske 

økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen om 

gjennomføringen av retningslinjene beskrevet i dette 

vedtak. Komiteen som er nedsatt ved nr. 2, skal bistå 

Kommisjonen med å utarbeide rapporten. Rapporten 

skal om nødvendig følges av forslag til regelverk 

for revisjon av retningslinjene, og disse forslagene 

kan om nødvendig omfatte endringer i listen over 

prioriterte prosjekter beskrevet i vedlegg III, eller 

tilføyelse til nevnte liste over prosjekter som er i 

samsvar med artikkel 19 nr. 1. Ved revisjon skal det 

tas særlig hensyn til prosjekter som bidrar til territorial 

utjevning i Den europeiske union i samsvar med 

artikkel 19 nr. 1 bokstav e).» 


«Artikkel 19 

Prioriterte prosjekter 

1. Prioriterte prosjekter skal være prosjekter av 

felles interesse som nevnt i artikkel 7, der en nærmere 

undersøkelse erklærer at de: 

a) tar sikte på å fjerne en flaskehals eller ferdigstille 

en manglende strekning på en hovedstrekning 

i det transeuropeiske nett, særlig grensekryssende 

prosjekter, prosjekter som krysser naturlige hindringer 

eller prosjekter som omfatter en grensekryssende 

strekning,


25.6.2009 

b) er av et slikt omfang at langsiktig planlegging på 

europeisk plan vil ha stor tilleggsverdi, 

c) i sin helhet byr på en mulig sosioøkonomisk 

nettogevinst og andre sosioøkonomiske fordeler, 

d) forbedrer vesentlig mobiliteten for varer og personer 

mellom medlemsstater, og dermed også bidrar til 

samtrafikkevnen på nasjonale nett, 

e) bidrar til territorial utjevning i Den europeiske union 

ved å integrere nettene til de nye medlemsstatene og 

forbedre forbindelsene til rand- og øyområdene, 

f) bidrar til bærekraftig utvikling av transportsektoren 

ved å forbedre sikkerheten og minske miljøskadene 

fra transport, særlig ved å fremme tiltak for 

overgang til jernbanetransport, transport med ulike 

transportsystemer, transport på innlands vannveier og 

sjøtransport, 

g) viser at de berørte medlemsstatene er innstilt på å 

gjennomføre undersøkelser og vurderinger tidsnok til 

å avslutte arbeidene i samsvar med den fristen som er 

avtalt på forhånd, basert på nasjonale planer og ethvert 

annet tilsvarende dokument som vedrører det aktuelle 

prosjektet. 

2. De prioriterte prosjektene der arbeidet etter planen 

skal påbegynnes før 2010, deres delstrekninger samt avtalte 

datoer for ferdigstilling av arbeidet nevnt i nr. 1 bokstav g), 

er beskrevet i vedlegg III. 

3. Innen 2010 skal Kommisjonen utarbeide en 

framdriftsrapport over arbeidet og om nødvendig foreslå 

endringer til listen over prioriterte prosjekter i vedlegg III 

i samsvar med vilkårene i nr. 1.» 

13) Ny artikkel 19a og 19b skal lyde: 


Erklæring om europeisk interesse 

1. De prioriterte prosjektene beskrevet i vedlegg III er 

erklært å være av europeisk interesse. Denne erklæringen 

kan bare gis etter framgangsmåten fastsatt i traktaten og de 

rettsaktene som bygger på denne. 

2. Uten at det rettslige grunnlaget i Fellesskapets 

aktuelle finansieringsordninger berøres: 

a) skal medlemsstatene gi hensiktsmessig prioritet 

til prosjekter som er erklært å være av europeisk 

interesse, når de framlegger sine prosjekter innenfor 

rammen av utjevningsfondet i samsvar med artikkel 10 

i rådsforordning (EF) nr. 1164/94 av 16. mai 1994 om 

opprettelse av et utjevningsfond(*), 

b) skal medlemsstatene gi hensiktsmessig prioritet til 

prosjekter som er erklært å være av europeisk interesse, 

når de framlegger sine prosjekter innenfor rammen av 

budsjettet for transeuropeiske nett i samsvar med 

artikkel 9 og 10 i rådsforordning (EF) nr. 2236/95 

av 18. september 1995 om fastsettelse av generelle 

regler for tildeling av finansiell støtte på området 

transeuropeiske transportnett(**), 

c) skal Kommisjonen oppmuntre medlemsstatene til å 

ta hensyn til prosjekter som er erklært å være av 

europeisk interesse når de foretar programplanlegging 

av strukturfondene, særlig i regioner som hører 

inn under mål 1, under henvisning til nasjonale 

transportplaner som omfattes av virkeområdet for 

rammene for eksisterende fellesskapsstøtte, 

d) skal Kommisjonen sørge for at stater som kan 

komme i betraktning for den strukturpolitiske 

førtiltredelsesordningen, når de framlegger sine 

prosjekter innenfor rammen av denne ordningen 

i samsvar med artikkel 2 og 7 i rådsforordning 

(EF) nr. 1267/1999 av 21. juni 1999 om opprettelse av 

en strukturpolitisk ordning for førtiltredelse(***), gir 

hensiktsmessig prioritet til prosjekter som er erklært å 

være av europeisk interesse. 

3. Når Kommisjonen beregner sine finansieringsbehov, 

skal den gi nødvendig prioritet til prosjekter som er erklært 

å være av europeisk interesse. 

4. Dersom oppstart av arbeidet på et av prosjektene 

som er erklært å være av europeisk interesse, er eller vil 

bli vesentlig forsinket i forhold til fristen i 2010, skal 

Kommisjonen be de berørte medlemsstatene om å oppgi 

årsakene til forsinkelsen innen tre måneder. Ut fra svaret 

som gis, skal Kommisjonen rådføre seg med alle berørte 

medlemsstater for å løse det problemet som forårsaket 

forsinkelsen. 

Kommisjonen kan etter samråd med komiteen nedsatt 

ved artikkel 18 nr. 2, innenfor rammen av sin aktive 

overvåking av gjennomføringen av det prosjektet som 

er erklært å være av europeisk interesse, og i samsvar 

med forholdsmessighetsprinsippet, beslutte å vedta 

hensiktsmessige tiltak. De berørte medlemsstatene har 

muligheten til å legge fram sine synspunkter til disse 

tiltakene før de vedtas. 

Europaparlamentet skal umiddelbart underrettes om ethvert 

tiltak som er truffet.


Nr. 34/97 

Når Kommisjonen skal vedta disse tiltakene, skal den 

ta behørig hensyn til det ansvaret hver medlemsstat har 

når det gjelder forsinkelsen, og avstå fra å gjøre vedtak 

som vil kunne få uheldige følger for gjennomføringen 

av prosjektet i en medlemsstat som ikke er ansvarlig for 

nevnte forsinkelse. 

5. Når et av prosjektene som er erklært å være av 

europeisk interesse, i vesentlig grad ikke er ferdigstilt 

innen rimelig tid etter ferdigstillelsesdatoen fastsatt i 

vedlegg III, og alle de berørte medlemsstatene er ansvarlig 

for forsinkelsen, skal Kommisjonen gjennomgå prosjektet 

etter framgangsmåten fastsatt i nr. 4, med tanke på å trekke 

tilbake klassifiseringen som et prosjekt som er erklært 

å være av europeisk interesse, etter framgangsmåten 

for revisjon beskrevet i artikkel 18 nr. 3. Kommisjonen 

skal uansett gjennomgå prosjektet etter 15 år regnet fra 

den dagen da prosjektet ble erklært å være av europeisk 

interesse i henhold til dette vedtak. 

6. Fem år etter ferdigstillelsen av et prosjekt, eller en 

strekning i et prosjekt, som er erklært å være av europeisk 

interesse, skal de berørte medlemsstatene vurdere prosjektets 

sosioøkonomiske virkninger og miljøvirkninger, herunder 

virkninger på handel og fritt varebytte og fri bevegelighet 

for personer mellom medlemsstatene, territorial utjevning 

og bærekraftig utvikling. Medlemsstatene skal underrette 

Kommisjonen om resultatene av vurderingen. 

7. Når et prosjekt som er erklært å være av europeisk 

interesse, omfatter en grensekryssende strekning som 

verken teknisk eller økonomisk lar seg dele, skal de 

berørte medlemsstatene samordne sine framgangsmåter 

for å vurdere prosjektets sosioøkonomiske virkninger og 

bestrebe seg på å foreta en tverrnasjonal undersøkelse 

før en byggetillatelse blir gitt og innenfor de eksisterende 

rammene. 

8. Andre strekninger i prosjekter av europeisk interesse 

vil fra sak til sak samordnes bilateralt eller multilateralt av 

medlemsstatene. 

9. Samordnede tiltak eller tverrnasjonale undersøkelser 

nevnt i nr. 7, får anvendelse med forbehold for de 

forpliktelsene som følger av Fellesskapets regelverk 

for miljøvern, særlig når det gjelder vurderingen av 

miljøvirkninger. De berørte medlemsstatene skal 

underrette Kommisjonen om når disse samordnede 

tiltakene eller tverrnasjonale undersøkelsene settes i gang, 

og om resultatene av dem. Kommisjonen skal ta med disse 

opplysningene i rapporten nevnt i artikkel 18 nr. 3. 

Artikkel 19b 

Grensekryssende strekninger 

Innenfor rammen av visse prioriterte prosjekter, skal 

grensekryssende strekninger mellom to medlemsstater, 

herunder motorveier til sjøs, fastlegges av medlemsstatene 

på grunnlag av kriterier fastsatt av komiteen nedsatt ved 

artikkel 18 nr. 2, og meldes til Kommisjonen. Dette vil 

særlig være strekninger som ikke lar seg dele teknisk og 

økonomisk, eller der de berørte medlemsstatene skal inngå 

et forpliktende samarbeid og opprette en felles struktur. 

____________ 

(*) EFT L 130 av 25.5.1994, s. 1). Forordningen sist 

endret ved tiltredelsesakten av 2003. 

(**) EFT L 228 av 23.9.1995, s. 1. Forordningen sist 

endret ved europaparlamentsog rådsforordning 

(EF) nr. 807/2004 (EUT 143 av 30.4.2004, s. 46). 

(***) EFT L 161 av 26.6.1999, s. 73. Forordningen sist 

endret ved forordning (EF) nr. 769/2004 (EUT L 123 

av 27.4.2004, s. 1).» 

14) Artikkel 20 og 21 oppheves. 

15) I vedleggene gjøres følgende endringer: 

1. I vedlegg I erstattes avsnitt 2, 3, 4 og 6 og de vedlagte 

kartene som angitt i vedlegg I til dette vedtak. 

2. I vedlegg III skal: 

a) overskriften lyde: «Prioriterte prosjekter der 

arbeidet etter planen skal påbegynnes før 2010», 

b) innholdet erstattes med teksten i vedlegg II til dette 

vedtak. 

Artikkel 2 

Dette vedtak trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i 

Den europeiske unions tidende. 

Artikkel 3 

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. 

Utferdiget i Brussel, 29. april 2004. 

For Europaparlamentet For Rådet 

P. COX M. McDOWELL 

President Formann


25.6.2009 

VEDLEGG I 

I vedlegg I til vedtak nr. 1692/96/EF gjøres følgende endringer: 

1. Avsnitt 2, 3 og 4 skal lyde: 

«Avsnitt 2: Veinett 

2.0 Europa 

2.1 Belgia 

2.2 Danmark 

2.3 Tyskland 

2.4 Hellas 

2.5 Spania 

2.6 Frankrike 

2.7 Irland 

Avsnitt 3: Jernbanenett 

3.0 Europa 

3.1 Belgia 

3.2 Danmark 

3.3 Tyskland 

3.4 Hellas 

3.5 Spania 

3.6 Frankrike 

3.7 Irland 

Avsnitt 4: Nett av innlands vannveier og innlandshavner.» 

2. Avsnitt 6 skal lyde: 

«Avsnitt 6: Lufthavner 

6.0 Europa 

6.1 Belgia/Danmark/Tyskland/Luxembourg/Nederland/ 

Østerrike 

6.2 Hellas 

6.3 Spania/Portugal 

3. Følgende kart erstatter tilsvarende kart i vedtak nr. 1692/96/EF. 

2.8 Italia 

2.9 Luxembourg 

2.10 Nederland 

2.11 Østerrike 

2.12 Portugal 

2.13 Finland 

2.14 Sverige 

2.15 Det forente kongerike 

3.8 Italia 

3.9 Luxembourg 

3.10 Nederland 

3.11 Østerrike 

3.12 Portugal 

3.13 Finland 

3.14 Sverige 

3.15 Det forente kongerike 

6.4 Frankrike 

6.5 Irland/Det forente kongerike 

6.6 Italia 

6.7 Finland/Sverige»


Nr. 34/99


25.6.2009


Nr. 34/101


25.6.2009


Nr. 34/103


25.6.2009


Nr. 34/105


25.6.2009


Nr. 34/107


25.6.2009


Nr. 34/109


25.6.2009


Nr. 34/111


25.6.2009


Nr. 34/113


25.6.2009


Nr. 34/115


25.6.2009


Nr. 34/117


25.6.2009


Nr. 34/119


25.6.2009


Nr. 34/121


25.6.2009


Nr. 34/123


25.6.2009


Nr. 34/125


25.6.2009


Nr. 34/127


25.6.2009


Nr. 34/129


25.6.2009


Nr. 34/131


25.6.2009


Nr. 34/133


25.6.2009


Nr. 34/135


25.6.2009


Nr. 34/137


25.6.2009


Nr. 34/139


25.6.2009 

Vedlegg III til vedtak nr 1692/96/EF skal lyde: 

VEDLEGG II 

«VEDLEGG III 

PRIORITERTE PROSJEKTER DER ARBEIDENE ETTER PLANEN SKAL PÅBEGYNNES FØR 2010 

1. Jernbaneforbindelsen Berlin-Verona/Milano-Bologna-Napoli-Messina-Palermo 

– Halle/Leipzig-Nürnberg (2015), 

– Nürnberg-München (2006), 

– München-Kufstein (2015), 

– Kufstein-Innsbruck (2009), 

– Brenner-tunnel (2015), grensekryssende strekning, 

– Verona-Napoli (2007), 

– Milano-Bologna (2006), 

– Vei-/jernbanebro over Messinastredet-Palermo (2015). 

2. Jernbaneforbindelsen for høyhastighetstog Paris-Brussel/Brussel-Köln-Amsterdam-London 

– Kanaltunnel-London (2007), 

– Brussel/Brussel-Liège-Köln (2007), 

– Brussel/Brussel-Rotterdam-Amsterdam (2007)( 1 ). 

3. Jernbaneforbindelsen for høyhastighetstog i Sørvest-Europa 

– Lisboa/Porto-Madrid (2011)( 2 ), 

– Madrid-Barcelona (2005), 

– Barcelona-Figueras-Perpignan (2008), 

– Perpignan-Montpellier (2015), 

– Montpellier-Nîmes (2010), 

– Madrid-Vitoria-Irún/Hendaye (2010), 

– Irún/Hendaye-Dax, grensekryssende strekning (2010), 

– Dax-Bordeaux (2020), 

– Bordeaux-Tours (2015). 

4. Jernbaneforbindelsen for høyhastighetstog - øst 

– Paris-Baudrecourt (2007), 

– Metz-Luxembourg (2007), 

– Saarbrücken-Mannheim (2007). 

5. Betuwe-linjen (2007) 

( 1 ) Herunder de to stasjonene for høyhastighetstog i Rotterdam og Amsterdam, som ikke var omfattet av prosjektet vedtatt av Det 

europeiske råd i Essen i 1994. 

( 2 ) Herunder forbindelsene Lisboa-Porto (2013), Lisboa-Madrid (2010) og Aveiro-Salamanca (2015).


Nr. 34/141 

6. Jernbaneforbindelsen Lyon-Trieste-Divača/Koper-Divača-Ljubljana-Budapest-den ukrainske grensen( 1 ) 

– Lyon-St Jean de Maurienne (2015), 

– Mont-Cenis-tunnel (2015-2017), grensekryssende strekning, 

– Bussoleno-Torino (2011), 

– Torino-Venezia (2010), 

– Venezia-Ronchi Sør-Trieste-Divača (2015), 

– Koper-Divača-Ljubljana (2015), 

– Ljubljana-Budapest (2015). 

7. Motorveiforbindelsen Igoumenitsa/Patra-Athen-Sofia-Budapest 

– Via Egnatia (2006), 

– Pathe (2008), 

– Motorvei Sofia-Kulata-grensen mellom Hellas og Bulgaria (2010), med Promahon-Kulata som grensekryssende 

strekning, 

– Motorvei Nadlac-Sibiu (gren mot Bucuresti og Constanţa) (2007). 

8. Strekning med ulike transportsystemer Portugal/Spania-resten av Europa( 2 ) 

– Jernbane La Coruña-Lisboa-Sines (2010), 

– Jernbane Lisboa-Valladolid (2010), 

– Jernbane Lisboa-Faro (2004), 

– Motorvei Lisboa-Valladolid (2010), 

– Motorvei La Coruña-Lisboa (2003), 

– Motorvei Sevilla-Lisboa (ferdigstilt 2001), 

– Ny lufthavn i Lisboa (2015). 

9. Jernbaneforbindelsen Cork-Dublin-Belfast-Stranraer( 3 ) (2001) 

10. Malpensa (ferdigstilt 2001)( 4 ) 

11. Fast forbindelse over Øresund (ferdigstilt 2000)( 5 ) 

12. Det nordiske triangel (jernbane/vei) 

– Vei- og jernbaneprosjekter i Sverige (2010)( 6 ), 

– Motorvei Helsingfors-Turku (2010), 

– Jernbane Kerava-Lahti (2006), 

– Motorvei Helsingfors-Vaalimaa (2015), 

– Jernbane Helsingfors-Vainikkala (den russiske grensen) (2014). 

13. Veiforbindelsen Det forente kongerike/Irland/Benelux (2010) 

14. Hovedlinje langs vestkysten (2007) 

15. Galileo (2008) 

16. Jernbaneforbindelsen for godstransport Sines/Algeciras-Madrid-Paris 

– Ny jernbaneforbindelse med høy kapasitet over Pyreneene, 

– Jernbane Sines-Badajoz (2010), 

– Jernbanelinje Algeciras-Bobadilla (2010). 

( 1 ) Deler av denne strekningen tilsvarer den felleseuropeiske korridor V. 

( 2 ) Herunder modernisering av havner og lufthavner (2015) i samsvar med innholdet vedtatt av Det europeiske råd i Essen og Dublin. 

( 3 ) En ytterligere økning i kapasiteten på denne strekningen ble vedtatt i 2003, og tilføyd som særskilt prosjekt. 

( 4 ) Ferdigstilt prosjekt. 

( 5 ) Ferdigstilt prosjekt. 

( 6 ) Noen få korte vei- og jernbanestrekninger ferdigstilles mellom 2010 og 2015.


25.6.2009 

17. Jernbaneforbindelsen Paris-Strasbourg-Stuttgart-Wien-Bratislava 

– Baudrecourt-Strasbourg-Stuttgart (2015) med Kehl-broen som grensekryssende strekning, 

– Stuttgart-Ulm (2012), 

– München-Salzburg (2015), grensekryssende strekning, 

– Salzburg-Wien (2012), 

– Wien-Bratislava (2010), grensekryssende strekning. 

18. Vannveien Rhinen/Meuse-Main-Donau( 1 ) 

– Rhinen-Meuse (2019) med slusen ved Lanaye som grensekryssende strekning, 

– Vilshofen-Straubing (2013), 

– Wien-Bratislava (2015), grensekryssende strekning, 

– Palkovicovo-Mohács (2014), 

– Flaskehalser i Romania og Bulgaria (2011). 

19. Samtrafikkevne for høyhastighetstog på den iberiske halvøy 

– Madrid-Andalusia (2010), 

– nord-øst (2010), 

– Madrid-Levante og Middelhavet (2010), 

– nord/nordvestkorridor, herunder Vigo-Porto (2010), 

– Extremadura (2010). 

20. Jernbaneforbindelsen over Femer Bælt 

– Fast jernbane-/veiforbindelse over Femer Bælt (2014), 

– Jernbaneforbindelse i Danmark fra Øresund (2015), 

– Jernbaneforbindelse i Tyskland fra Hamburg (2015), 

– Jernbane Hannover-Hamburg/Bremen (2015). 

21. Motorveier til sjøs 

Prosjekter av felles interesse fastlagt i samsvar med artikkel 12a og om følgende motorveier til sjøs: 

– Motorvei til sjøs over Østersjøen (som forbinder medlemsstatene omkring Østersjøen med medlemsstater i 

Sentral- og Vest-Europa, herunder skipsleia gjennom Nordsjøen/Østersjøen (Kielkanalen)) (2010), 

– Motorvei til sjøs fra Vest-Europa (fra Portugal og Spania gjennom Atlanterhavsbuen til Nordsjøen og 

Irskesjøen) (2010), 

– Motorvei til sjøs i Sørøst-Europa (som forbinder Adriaterhavet med Det joniske hav og den østlige delen av 

Middelhavet, herunder Kypros) (2010), 

– Motorvei til sjøs i Sørvest-Europa (vestlige del av Middelhavet), som forbinder Spania, Frankrike, Italia og 

Malta, og med forbindelse til motorveien til sjøs i Sørøst-Europa( 2 ) (2010). 

22. Jernbaneforbindelsen Athen-Sofia-Budapest-Wien-Praha-Nürnberg/Dresden( 3 ) 

– Jernbane fra grensen mellom Hellas og Bulgaria-Kulata-Sofia-Vidin/Calafat (2015), 

– Jernbane Curtici-Brasov (mot Bucuresti og Constanta) (2010), 

– Jernbane Budapest-Wien (2010), grensekryssende strekning, 

– Jernbane Břeclav-Praha-Nürnberg (2010), med Nürnberg-Praha som grensekryssende strekning, 

– Jernbane Praha-Linz (2016). 

( 1 ) Deler av denne vannveien tilsvarer den felleseuropeiske korridor VII. 

( 2 ) Herunder også forbindelse til Svartehavet. 

( 3 ) Denne hovedstrekningen tilsvarer for en stor del den felleseuropeiske korridor IV.


Nr. 34/143 

23. Jernbaneforbindelsen Gdansk-Warszawa-Brno/Bratislava-Wien( 1 ) 

– Jernbane Gdansk-Warszawa-Katowice (2015), 

– Jernbane Katowice-Břeclav (2010), 

– Jernbane Katowice-Zilina-Nove Mesto n.V. (2010). 

24. Jernbaneforbindelsen Lyon/Genova-Basel-Duisburg-Rotterdam/Antwerpen 

– Lyon-Mulhouse-Mülheim( 2 ), med Mulhouse-Mülheim som grensekryssende strekning (2018), 

– Genova-Milano/Novara-den sveitsiske grensen (2013), 

– Basel-Karlsruhe (2015), 

– Frankfurt-Mannheim (2012), 

– Duisburg-Emmerich (2009)( 3 ), 

– «Jern-Rhinen» Rheidt-Antwerpen, grensekryssende strekning (2010). 

25. Motorvei Gdansk-Brno/Bratislava-Wien( 4 ) 

– Motorvei Gdansk-Katowice (2010), 

– Motorvei Katowice-Brno/Zilina (2010), grensekryssende strekning, 

– Motorvei Brno-Wien (2009), grensekryssende strekning. 

26. Vei-/jernbaneforbindelsen Irland/Det forente kongerike/det europeiske fastlandet 

– Vei-/jernbaneforbindelsen som knytter Dublin til Nord-Irland (Belfast-Larne) og sørlige Irland (Cork) 

(2010)( 5 ), 

– Vei/jernbaneforbindelsen Hull-Liverpool (2015), 

– Jernbane Felixstowe-Nuneaton (2011), 

– Jernbane Crewe-Holyhead (2008). 

27. «Rail Baltica»: jernbaneforbindelsen Warszawa-Kaunas-Riga-Tallinn-Helsingfors 

– Warszawa-Kaunas (2010), 

– Kaunas-Riga (2014), 

– Riga-Tallinn (2016). 

28. «Eurocaprail» på jernbaneforbindelsen Brussel-Luxembourg-Strasbourg 

– Brussel-Luxembourg-Strasbourg (2012). 

29. Jernbaneforbindelsen på den joniske/adriatiske intermodale korridoren 

– Kozani-Kalambaka-Igoumenitsa (2012), 

– Ioannina-Antirrio-Rio-Kalamata (2014). 

30. Innlands vannvei Seinen-Schelde 

– Forbedret seilbarhet Deulemont-Gent (2012-2014-2016), 

– Compiègne-Cambrai (2012-2014-2016). 

Ferdigstillelsesdatoen som er avtalt på forhånd, står i parentes. Ferdigstillelsesdatoene for arbeidet med prosjekt 

nr. 1- 20 og nr. 30, og detaljerte opplysninger om strekningene, er angitt i rapporten fra høynivågruppen, i den grad 

rapporten inneholder slike opplysninger.» 

( 1 ) Denne hovedstrekningen tilsvarer for en stor del den felleseuropeiske korridor VI. 

( 2 ) Herunder høyhastighetstoget Rhinen-Rhônen, uten den vestlige grenen. 

( 3 ) Prosjekt nr. 5 (Betuwe-linjen) forbinder Rotterdam og Emmerich. 

( 4 ) Denne hovedstrekningen tilsvarer for en stor del den felleseuropeiske korridor VI. 

( 5 ) Omfatter Essen-prosjekt nr. 13: Veiforbindelsen Irland/Det forente kongerike/Benelux.

EØS-tillegget - EFTA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?