ULIKE TEORETISKE PERSPEKTIV PÅ NETTVERKS - P2005 - NTNU

ULIKE TEORETISKE PERSPEKTIV PÅ NETTVERKS-
SAMARBEID
Borgen, Børresen, Hynne, Kjølmoen, Larsen og Vårvik
BEDRIFTER I NETTVERK (BiN)
Styring og
drift av
nettverk
Lærende
organisasjonsnettverk
Design og
utvikling av
nettverk
Rapport nr. 1 fra kjerneaktivitet NETTVERKSVALG

ULIKE TEORETISKE PERSPEKTIV PÅ NETTVERKS-SAMARBEID
Borgen, Børresen, Hynne, Kjølmoen, Larsen og Vårvik
P2005
BEDRIFTER I NETTVERK (BiN)
Rapport nr. 1 fra kjerneaktivitet NETTVERKSVALG
Norges Forskningsråd
SINTEF
NTNU
1999 - 2000
3

FORORD
Samarbeid på tvers av faggrensene er en utfordring. Et godt flerfaglig samarbeid
krever forståelse og respekt for de ulike aktørers faglige ståsted. I regi av
”Nettverkvalg” som er et delprosjekt innenfor ”Bedrifter i Nettverk, som igjen er ett
av flere satningsområder i programmet ”P2005”, har et slikt flerfaglig samarbeid
grodd fram. Erfaringene fra dette samarbeidet har så langt vist at flerfaglige
samarbeidsrelasjon har et stort forskningsmessig potensiale. De faglige og teoretiske
utgangpunktene for dette samarbeidet er temaet for denne rapporten.
Følgende forskere, stipendiater og studenter bidro i denne første fasen av aktiviteten i
Nettverksvalg:
Eirik Borgen (cand.scient med informatikk hovedfag) er seniorforsker ved SINTEF
Teknologiledelse.
Anne Kristine Børresen (dr.art. i historie) er forsker ved Historisk institutt, NTNU.
Carla Dahl-Jørgensen (dr.art. i sosialantropologi) er forsker ved SINTEF
Teknologiledelse.
Håkon Hynne (cand.polit med sosialøkonomi hovedfag) er forsker ved SINTEF
Teknologiledelse.
Sjur Larsen (cand.polit.) er stipendiat i sosiologi ved NTNU.
Per Vidar Kjølmoen, (cand.mag.) er hovedfagsstudent i sosialantropologi ved NTNU.
Wenche R. Vårvik, (cand.mag.) er hovedfagsstudent i sosialantropologi ved NTNU.
Listen indikerer at aktiviteten i aller høyeste grad er flerfaglig. Forskerne i gruppa
representerer fem fagmiljø og er forankret i ulike fakulteter og miljø ved NTNU og
SINTEF. Flerfagligheten kommer også som vi senere skal se, til uttrykk i de ulike
perspektiver og metodiske tilnærminger som denne rapporten omhandler og som
deltakerne i gruppa vil anvende på de problemstillingene som de skal arbeide med.
5

INNHOLD
1. INNLEDNING ..............................................................................................................................9
2. PROBLEMSTILLINGER OG MÅLSETTING ......................................................................11
3. ET SOSIALØKONOMISK PERSPEKTIV .............................................................................13
3.1 INNLEDNING..............................................................................................................................13
3.2 TRANSAKSJONSØKONOMI .........................................................................................................14
3.3 SKJULT INFORMASJON...............................................................................................................17
3.4 SKJULTE HANDLINGER ..............................................................................................................18
3.5 MARKEDSFORHOLD ..................................................................................................................20
3.6 STORDRIFTSFORDELER..............................................................................................................21
3.7 KJERNEAKTIVITETER OG SAMARBEID .......................................................................................22
3.8 RISIKO ......................................................................................................................................23
3.9 EMPIRISKE ANALYSER...............................................................................................................27
3.10 REFERANSER........................................................................................................................30
4. ET SOSIOLOGISK PERSPEKTIV..........................................................................................31
4.1 INNLEDNING..............................................................................................................................31
4.2 PROBLEMSTILLING....................................................................................................................32
4.3 RELEVANTE TEORIER ................................................................................................................32
4.4 BEGREPER.................................................................................................................................39
4.5 MER PRESISE SPØRSMÅL ...........................................................................................................42
4.6 METODISK TILNÆRMING...........................................................................................................44
4.7 REFERANSER.............................................................................................................................44
5. ET INFORMASJONS-SOSIOLOGISK PERSPEKTIV.........................................................49
5.1 INNLEDNING..............................................................................................................................49
5.2 ET TRADISJONELT SYN PÅ INFORMASJONSSTRATEGIER .............................................................49
5.3 ANDRE SYN PÅ INFORMASJONSSTRATEGI..................................................................................51
5.4 PERSPEKTIVER PÅ DE ULIKE STRATEGISYN ...............................................................................57
5.5 NOEN PROBLEMSTILLINGER ......................................................................................................58
5.6 METODE....................................................................................................................................60
6.
5.7 REFERANSER ................................................................................................................................62
ET HISTORISK PERSPEKTIV ...............................................................................................66
6.1 INNLEDNING..............................................................................................................................66
6.2 GENERELLE TEORIER OG KVALITATIVE STUDIER AV NETTVERKSSAMARBEID ...........................67
6.3 SOSIALKONSTRUKTIVISME OG AKTØR-NETTVERKSTEORI..........................................................69
7. ET ANTROPOLOGISK PERSPEKTIV ..................................................................................72
7.1 INNLEDNING..............................................................................................................................72
7.2 VIKTIGE BEGREPER OG DEFINISJONER.......................................................................................73
7.3 PROBLEMSTILLINGER................................................................................................................76
7.4 METODE....................................................................................................................................79
7.5 LITTERATUR .............................................................................................................................82
7.6 REFERANSER.............................................................................................................................84
7

1. Innledning
Samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter som enten opererer innen det samme marked
eller som kan ha fordeler av å samarbeide på tvers av markeder, er etter hvert blitt et
utbredt fenomen. Uttrykket nettverk er blitt en populær benevnelse på slike relasjoner.
Innholdet i begrepet varierer. Det samme gjør begrunnelsene for å etablere
nettverksrelasjoner.
I bunnen av nettverk ligger det som regel forventninger om at alle parter skal høste
gevinster av samarbeidet. Ved å samarbeide om for eksempel utvikling av ny
teknologi, nye produkter og markedsføring av disse, eller ved å dele
markedsinformasjon og annen kunnskap kan nettverksrelasjoner gi muligheter for mer
effektiv produksjon og bedre produkter. I en tid der mange bedrifter retter seg inn mot
spesialiserte produkter og nisjer, og har utviklet spesialkompetanse for å beherske
dette feltet er samarbeid med andre bedrifter som har utviklet kompetanse på andre
felt, dessuten ofte nødvendig for å kunne utvikle nye produkter.
Mange framstiller disse tendensene som et nytt fenomen og det forklares gjerne med
de nye markedsforholdene som ble skapt i Vest-Europa ved inngangen til 1970-tallet,
og det stadig økende behovet for å skape produksjonssystemer som var mer fleksible
enn det de spesialiserte masseproduksjonsfabrikkene var. Tendensene til samarbeid
forklares også med de stadig større kravene til endring, omstilling og mer effektiv
produksjon som de økonomiske aktørene har opplevd de siste 30 årene.
Nettverksrelasjoner og samarbeid mellom bedrifter er imidlertid ikke nytt. Michael J.
Piore og Charles F. Sabel har vist at det finnes lange historiske tradisjoner for at flere
små bedrifter i et industrielt distrikt har samarbeidet nært og delt på arbeidsoppgaver.
På denne måten kunne de oppnå de samme fordelene som om arbeidsdelingen var
gjennomført i én bedrift.
Tendensene til at selskap fusjonerer og inngår formelle og uformelle avtaler med
hverandre har likevel blitt betydelig styrket i de siste tiårene. Resultatene av slike
samarbeid blir dessuten mer synlig i en tid da økonomiene i svært mange sektorer og
9

også i mange land er mer innvevd i hverandre både gjennom langsiktige investeringer
og gjennom verdikjeden. Kriser i én sektor eller i ett land får derfor raskere
ringvirkninger i andre sektorer og andre deler av verden enn de gjorde tidligere.
Innsatsfaktorer som kapital og ikke minst kunnskap, er dessuten blitt mer mobile og
flyttes svært raskt over landegrensene.
De nye økonomiske, politiske og kulturelle rammebetingelse for næringsaktivitet
stiller store krav til bedriftenes vilje og evne til omstilling og fleksibilitet hva marked,
produkter og teknologi angår. Det har dessuten stimulert til ulike former for
nettverkssamarbeid.
Det faktum at norske bedrifter i økende grad samarbeider med hverandre er ett
eksempel på denne type nettverkssamarbeid. På denne måten kvalifiserer de seg i
større grad enn tidligere til deltakelse i store offentlige og private utviklings- og
utbyggingsprosjekter. Samarbeidsavtalen mellom Kværner, Kongsberg Defence &
Aerospace (KDA) og Umoe i prosjektet Noreskort, og målet om å kunne levere
fregatter til det norske sjøforsvaret, er ett eksempel på hvordan dette kan gjøres.
Samarbeidet mellom KDA, Forsvarets Forskingsinstitutt (FFI) og Simrad i FoUprosjektet
Unison er et annet eksempel på at den enkelte aktør kan ha fordeler av å
dele på store prosjekter.
Norske bedrifter allierer seg dessuten i større grad med utenlandske bedrifter for å
styrke sin konkurranseevne og i større grad få tilgang til utenlandske markeder. Fords
interesse for den norske bilen Think og oppkjøpet av selskapet som har konstruert
bilen, illustrerer dette. Det samme gjør Alcatel og ABBs oppkjøp av henholdsvis STK
og Elektrisk Bureau som på denne måten ble knyttet til nettverket til store
multinasjonale selskap.
Nettverkene mellom bedrifter har ulik karakter og byr på store variasjoner. Noen er
basert på langvarige samarbeid og tradisjoner. Andre er av ny karakter. Noen bedrifter
konsentrerer seg om et fåtall samarbeidspartnere. Andre er avhengige av et komplekst
nett av samarbeidspartnere og underleverandører. Forskere fra ulike fag har i lang tid
studert disse fenomenene. Innen for eksempel institusjonell økonomi og
10

organisasjonsteori finnes det også en del empiriske og teoretiske studier som tar sikte
på å forstå og forklare fenomenet.
2. Problemstillinger og målsetting
Hvilke årsaker ligger til grunn for at bedrifter velger bestemte samarbeidspartnere? Er
det tilfeldigheter som råder, felles bekjentskaper, noenlunde like bedriftskulturer,
felles syn på ledelse og styring eller andre, og/eller mer strategisk-rasjonelle
argumenter? Hvordan fungerer samarbeidsrelasjonene? Hvorfor fungerer noen bra
mens andre ikke gjør det? Hva ligger til grunn for vellykket samarbeid? Er det mulig
å identifisere noen mønstre og egenskaper ved samarbeidende bedrifter som er
overførbare eller lar seg generalisere til andre sammenhenger, eller er de mønstre og
sammenhenger som avdekkes spesifikke for tid, type prosjekt, bransjetype,
teknologitype eller bedriftsstørrelse? Er det med andre ord mulig å avdekke noen
suksessprinsipper som har generell gyldighet?
Ved å utdype disse problemstillingene ønsker vi å utvikle større forståelse for og ny
kunnskap om hvorfor bedrifter velger å samarbeide med hverandre og hvordan
samarbeidsrelasjonene mellom ulike typer bedrifter og kulturer (bedrift, bransje, land)
fungerer. Det er videre en målsetting å utvikle større forståelse for hvilke faktorer som
hindrer samarbeid og hvordan disse eventuelt ville kunne overvinnes.
Prosjektet ”Nettverksvalg” har som mål å presentere ny empiri fra
samarbeidsrelasjoner som har blitt utviklet mellom norske bedrifter, og mellom
norske og utenlandske selskaper. Ved å analysere begrunnelsene for og innholdet i
nettverksrelasjoner fra ulike fag, og ved hjelp av forskjellige metodiske
innfallsvinkler, ønsker vi å gripe flere dimensjoner ved nettverkssamarbeid. På denne
måten vil vi å være med på å utvikle ny kunnskap på feltet. Denne rapporten tar for
seg noen ulike faglig/teoretiske perspektiver vedrørende emnet.
11

3. ET SOSIALØKONOMISK PERSPEKTIV
cand.polit. Håkon Hynne
3.1 Innledning
Ulike økonomiske teorier for samarbeidsformer kan med fordel benyttes for å drøfte
valg av nettverk. Det er spesielt teorier innenfor institusjonell økonomi som synes
mest aktuell. Innenfor institusjonell økonomi er det særlig transaksjonsøkonomi og
agent-teori jeg har i tankene. Disse teoriene kan sies å ligge i et grensesnitt, ikke bare
mellom sosiologi og økonomi men også mellom andre samfunnsvitenskapelige fag.
Innenfor disse teoriretningene analyseres forskjellige organisasjonsformer ut fra et
effektivitetsperspektiv. I dette notatet er det teorienes anvendbarhet og relevans som
er satt i fokus.
En sentral forutsetning for teoriene som er valgt i dette utkastet, er at ulike former for
markedssvikt nødvendiggjør formelle samarbeidsmodeller for å muliggjøre effektiv
produksjon av varer og tjenester. Begrunnelsen for det er at i et godt fungerende
marked er det ikke nødvendig med samarbeidsavtaler utover det markedet selv
genererer. Vi kjenner til begrepet om at markedstransaksjonene styres av den usynlige
hånd. Så lenge markedsmekanismen fungerer på en tilfredsstillende måte som de
fleste er fornøyd med, så synes kontraktfestede avtaler å være overflødige, og den
usynlige hånd er et tilstrekkelig styringsredskap.
I en rekke tilfeller gir imidlertid ikke et fritt fungerende marked de beste resultater. I
slike tilfeller er ulike organisasjonsformer nødvendig for unngå noen av de ulempene
fri markedsflyt gir. I en del situasjoner kan det følgelig være gunstig å organisere seg
bort fra markedet, og benytte seg av andre styringsmekanismer enn den rene
prismekanismen. Det kan være hierarkisk organisering innenfor en bedrift, eller det
kan være kontraktfestede avtaler mellom bedrifter. En omgåelse av markedet på
denne måten tyder på at aktørene er av den oppfatning at transaksjonene kan gjøres
sikrere og mer lønnsomme gjennom formelle avtaler.
13

Det er flere årsaker til at transaksjoner foretatt kun ved hjelp av markedsmekanismen
kan gi lite heldige resultat. I en teoriretning som kalles transaksjonsøkonomi benyttes
det fire begrep for å forklare svikt i markedet: Begrenset rasjonalitet, opportunisme,
egenart og hyppighet. I følge denne teoriretningen er det større behov for et formelt
avtalefestet tett samarbeid, dess mer det er av en eller flere av disse begrepene. Dvs.
jo mer spesifikt (egenart) produktet eller tjenesten er, desto hyppigere transaksjonene
foretas og/eller dess mer opportunisme som kan forekomme, dess mer nødvendig er
det at produksjonen gjennomføres ved et tett samarbeid aktørene i mellom.
En leverandør kan ha ulike muligheter til å skjule informasjon om
produksjonskostnadene ovenfor en oppdragsgiver. Det kan også være tilfeller hvor
leverandøren kan legge inn en lavere innsats enn forventet, uten at det er mulig for
oppdragsgiveren å påpeke at så er tilfelle. Det siste har benevnelsen skjulte handlinger
i agent-teorien, mens det første om å holde tilbake informasjon, er kalt skjult
informasjon.
Markedsforholdene er ofte bestemmende for hvor mye skjulte handlinger og hvor stor
grad av skjult informasjon det er i forskjellige situasjoner. Poenget er at mye skjult
informasjon og/eller mye skjulte handlinger nødvendiggjør et kontraktfestet tett
samarbeid. Det er med andre ord en alvorlig markedssvikt som man må organisere seg
bort fra.
3.2 Transaksjonsøkonomi
Transaksjonskostnadsteorien er opptatt av alternative organisasjonsmodeller med
hovedvekt på ”make-or-buy” beslutninger. Ytterpunktene for slike avveininger er om
produktet skal produseres innunder en hierarkisk organisering, eller om produktet rett
og slett bare skal kjøpes i markedet. Typiske eksempler på transaksjonskostnader er
en sammenlikning av kostnader ved bruk av markedet (markedstransaksjoner) og
kostnader for transaksjoner mellom enheter innenfor en og samme virksomhet.
Jo større kostnadene for transaksjoner er i et marked, desto mer lønnsomt kan det
være å organisere transaksjonene innenfor egen virksomhet. Og omvendt, hvis
14

transaksjonskostnadene er stor innenfor virksomheten kan det være lønnsomt med
outsourcing og dermed en større benyttelse av markedet. Mellomløsninger kan være
et nettverk av tett samarbeid mellom bedrifter i en verdikjede.
In House Joint Venture Partnering Intensjonsavtaler Muntlige avtaler
Markedet
Transaksjonskostnader har følgende hovedinndeling:
1) Faste transaksjonskostnader er investeringer spesielt rettet mot opprettelse
eller vedlikehold av organisasjonsenheter (virksomheter eller et nettverk av
virksomheter)
2) Variable transaksjonskostnader er kostnader som er avhengig av volum
eller antall transaksjoner.
Det er spesielt fire begrep som benyttes for å analysere transaksjonskostnader (både
faste og variable), og de er som allerede nevnt følgende:
Egenart (e)
Hyppighet (h)
Opportunisme (o)
Begrenset rasjonalitet (b)
Følgende funksjonssammenheng kan beskrive sammenhengen:
Samarbeidsform = f(e,h,o,b)
Denne funksjonssammenhengen forteller oss at ulike former for egenart, hyppighet,
opportunisme og begrenset rasjonalitet er bestemmende for hvilken samarbeidsform
vi får.
15

Med høy egenart menes at produktet eller tjenesten er spesialtilpasset det behov
kunden har. I et nettverkssamarbeid er det veldig viktig at det forefinnes et slikt
avhengighetsforhold. Hvis ikke det er snakk om skreddersøm kan produktet/tjenesten
heller være en hyllevare, og i så fall er et nettverkssamarbeid overflødig fordi
tjenesten eller produktet kan kjøpes av bort i mot hvem som helst i markedet.
I et nettverk er det et poeng at de ulike aktørene kan konsentrere seg om sine
kjerneaktiviteter i nesten like stor grad som en avdeling i en bedrift. Videre er det da
av stor betydning at de benytter hverandres kompetanse. Ved en spesialisering vil det
oppstå et større avhengighetsforhold mellom aktørene, og dermed vil den enkelte
aktør sitt produkt eller tjeneste ha høy egenart for den andre. Jeg vil for øvrig komme
tilbake til forholdet mellom kjerneaktiviteter og spesialisering senere i notatet.
For at et nettverk skal forbli godt sammensveiset er det av avgjørende betydning at det
er hyppige transaksjoner mellom dem. Med stor grad av spesialisering dem i mellom
øker nødvendigheten av regelmessig kontakt. Hvis en aktør i nettverket f.eks. er
ansvarlig for produksjon, en annen for markedsføring og lagerstyring, den tredje for
transport og den fjerde for salg til kunde, ja da vil det måtte bli hyppig kontakt dem i
mellom.
Ved et stort avhengighetsforhold til en aktør kan det bli en tilnærmet monopolistisk
situasjon, og det kan den med nesten monopolistisk makt utnytte til sin fordel. Det
kan med andre ord bli opportunisme i forholdet. Dette kan motvirkes ved et gjensidig
avhengighetsforhold og ved at maktforholdet er relativt likt fordelt. Styrkeforholdet
mellom leverandør og kunde må derfor ikke være skjevt fordelt. Nettverket må
kanskje ha et felles styringsorgan av en eller annen art.
Begrenset rasjonalitet tar bl.a. for seg problemet med informasjon aktørene i mellom.
Selv om det skulle være mulig for noen å oppnå full informasjon om andre, ville det
være umulig å utnytte denne informasjonen fullt ut p.g.a. menneskets begrensede
muligheter til å behandle informasjon. Noen er imidlertid bedre til å behandle
informasjon enn andre. Av den grunn blir informasjonen skjevt fordelt, og vi har
problemer med asymmetrisk informasjon. En bedre fordelt informasjonstilgang til den
16

enkelte aktør kan gi en jevnere maktbalanse. Det kan gjøres ved å opprette et
nettverkssamarbeid med et avtalt felles informasjonssystem.
3.3 Skjult informasjon
En sentral forutsetning for et fritt og fullkomment marked er at alle som deltar har
tilgang til samme informasjon og like mye informasjon om alt og alle. Ved
fullkommen konkurranse er det per definisjon full informasjon. Hvis ikke det er
tilfelle, er noen forfordelt, og da er det ikke konkurranse under like vilkår, og dermed
ikke et fritt marked.
Ved full informasjon om markedet og om kundene kan produksjonen være tilpasset de
ønsker etterspørrerne har. Pris og kvalitet på innsatsvarer og innsatsfaktorer er også i
tråd med de forventinger en har når det er god informasjon. Det er imidlertid flere
eksempler på at varer og tjenester ikke tilfredsstiller de krav kunden har. Eller det kan
også være at alt er i skjønneste orden, men at prisen synes å være for høy.
I virkelighetens verden kjenner vi ikke til noen marked som innfrir de teoretiske
betingelsene for et fritt marked. Kunden har mer informasjon om sin egen smak enn
hva produsenten har, og produsenten har bedre informasjon om sine egne
produksjonskostnader enn noen annen. Noen marked er imidlertid nærmere fri
konkurransevilkår enn andre. Jo lengre unna vilkårene for et fullkomment marked en
kommer, desto større innslag er det av markedsmakt for en eller flere aktører. At en
aktør har monopol på en vare eller tjeneste er ytterpunktet i så henseende. Når noen
aktører er i en bedre markedsposisjon enn andre, er det heller ikke lenger full
informasjon. Den med større markedsinnflytelse har også større tilgang på og kontroll
av informasjon.
Det er ikke urimelig å anta at enkelte aktører manipulerer med informasjon, for
dermed å gi inntrykk av at produksjonskostnadene er høyere enn hva de i realiteten er,
og på den måten være i stand til å overbevise kunden om en høyere pris enn hva som
er rimelig. Det kan også være at produsenten klarer å gi inntrykk av at kvaliteten til
produktet er høyere enn hva det i realiteten er. I slike tilfeller kan det hevdes at
17

produsenten skjuler informasjon om produksjonsforholdene, for å oppnå høyere
fortjeneste.
En ujevn fordeling på informasjon kan motvirkes og til en viss grad rettes opp ved å
inngå et formelt samarbeid, og dermed avtale hvordan informasjon skal håndteres og
kontrolleres. Det er et større behov for et slikt samarbeid dess større innslag det er av
markedsmakt i det markedet man operer i.
18
Samarbeidsform = f(skjult informasjon)
Aktører i et eller flere marked kan inngå et samarbeid begrunnet i f.eks. egenart,
hyppighet eller kanskje stordriftsfordeler. I et slikt samarbeid må man være bevist at
en aktør kan bli fristet til å posisjonere seg i forhold til de andre ved og ikke være
åpen med informasjon om produksjonsforholdene, og dermed prøve å overdrive
kostnader eller å dekke over kvalitetsproblemer. Skjult informasjon av denne typen
kan unngås ved bl.a. å kontraktfeste prisnivå og kvalitetsstandard for alle deltakerne.
3.4 Skjulte handlinger
I agent-teorien benyttes betegnelsene agent og prinsipal. Den som eier ressursene blir
kalt prinsipal, og den som forvalter ressursene på eierens vegne blir kalt agent. Det
trenger imidlertid ikke å omhandle eierforhold, det kan også være at agenten gjør en
arbeidsoppgave på oppdrag eller beskjed fra prinsipalen, eller at agenten yter
prinsipalen en tjeneste. Eksempler på slike forhold kan være aksjeeier og direktør,
politikere og byråkrater, direktør og ansatte samt kunde og produsent.
Innenfor agent-teorien er det som nevnt innledningsvis begrepene skjult informasjon
og skjulte handlinger som benyttes i analysene. Vi har allerede vært inne på begrepet
skjult informasjon, som i hovedsak går ut på at agenten skjuler informasjon om
produksjonskostnadene, i håp om å oppnå større fortjeneste.
Den mest typiske handlingen som det kan manipuleres med og skjules er agentens
innsats. Større innsats øker ofte ikke nytten til agenten, men det har verdi for

prinsipalen da det øker sannsynligheten for et fordelaktig resultat. Det allment kjente
eksempelet på skjulte handlinger er lege (agent) – pasient (prinsipal) forholdet.
Basisen for dette forholdet er legens overlegne kunnskapsnivå, noe som gjør at
pasienten ikke kan sjekke om legens handlinger er så grundig og oppmerksomme som
de burde være.
Problemer av denne typen kan også være tilfelle i forholdet mellom entreprenør og
byggherre, og mellom verft og oljeselskap. Mulighetene entreprenører eller verft har
til å legge inn en lavere innsats både hva produktivitet og kvalitet angår, avhenger av
kunnskapsnivået til henholdsvis byggherre og oljeselskap. Problemer av denne typen
kan trolig forekomme i mange ulike produsent/kunde forhold.
Samarbeidsform = f(skjulte handlinger)
Hvis kunden har stor kunnskap angående produksjonsprosessen, er det vanskeligere
for produsenten å gå på lavgir eller å redusere kvalitetsnivået. Det er derfor mindre
grobunn for skjulte handlinger når prinsipalen har et høyt kunnskapsnivå vedrørende
agentens produksjonsprosess. Agenten vil i en slik situasjon bli mindre fristet til
lavere innsats, fordi sannsynligheten for å bli avslørt er ganske stor.
Dette tilsier at et kontinuerlig tett prosjektsamarbeid mellom oppdragsgiver og
leverandør ikke er så nødvendig, når kunnskapsnivået til oppdragsgiver er høyt.
Regelmessig sjekker og stikkprøver underveis er likevel ofte nødvendig for å forsikre
et godt resultat.
Det åpnes imidlertid for muligheter til lavere innsats fra agentens side, hvis
oppdragsgiver har lav kunnskap vedrørende produksjonsprosessen. Det er ikke så lett
for oppdragsgiver å oppdage at det er lav innsats, når han har liten kunnskap til
produksjonsforholdene. Et tett samarbeid av typen partnering kan da være nødvendig,
for å unngå at agenten går inn med lavere innsats enn forutsatt. En samarbeidsmodell
av denne typen fører også til en læringsprosess hvor prinsipalen stadig får større
innsikt i produksjonsprosessen.
19

3.5 Markedsforhold
Mulighetene en leverandør har til å skjule informasjon eller å skjule sine handlinger,
har mye med markedsforhold å gjøre. Dess høyere konkurranse det er i det markedet
agenten opererer i, dess vanskeligere er det med skjult informasjon eller skjulte
handlinger, for i så fall er det store muligheter for å bli utkonkurrert.
Det er trolig mindre skjult informasjon og skjulte handlinger i følgende tilfeller:
Stor konkurranse blant leverandørene
Markedsmakt blant oppdragsgivere
Leverandør har forventninger om flere oppdrag
Under ovennevnte forhold vil det altså være mindre påkrevende med tette
samarbeidsmodeller mellom oppdragsgiver og leverandør. Leverandøren tør neppe
legge inn en lavere innsats enn forutsatt, for i så fall vil det bli tap i forhold til
konkurrentene. Tilsvarende er det heller ikke tilrådelig for leverandøren å skjule
informasjon i den hensikt å gi inntrykk av høyere produksjonskostnader.
Problemer med lav innsats fra produsentens side, både hva gjelder produktivitet og
kvalitet, kan oppstå når det er større muligheter for å skjule sine handlinger i så
henseende. Slik adferd kan lettere inntreffe under de samme markedsforhold der det
er større sannsynlighet for skjult informasjon. Skjult informasjon og skjulte
handlinger kan være et problem når:
Leverandør har markedsmakt
Det er lengre leveringstid p.g.a. lang utbyggingsperiode eller lang produksjonstid
Det er snakk om et engangsoppdrag og liten konkurranse om oppdraget
Oppdraget er av den komplekse typen.
Et tettere samarbeid av typen partnering kan være å foretrekke hvis situasjonen for
prosjektet er en eller flere av de forholdene som er nevnt ovenfor. Ikke bare fordi
mulighetene for lavere innsats fra leverandørens side er større, men også på bakgrunn
av at det er lettere å skjule informasjon om produksjonsforholdene fra leverandørens
side. Som vi skjønner av denne gjennomgangen, er det klare overlapp mellom
20

egrepene skjulte handlinger og skjult informasjon. I situasjoner hvor det ene
inntreffer, kan også gjerne det andre slå til.
3.6 Stordriftsfordeler
Store bedriftsenheter eller bedriftssamarbeid er ofte trådt i kraft p.g.a.
stordriftsfordeler. At kostnadene per produsert enhet er lavere dess mer som
produseres, er definisjonen på stordriftsfordeler. Produksjonen av visse typer varer må
derfor være av et visst omfang før det er lønnsomt. Bilproduksjon er et godt eksempel
på stordriftsfordeler. Et samarbeid i en verdikjede kan også for visse oppgaver
begrunnes i at stordriftsfordeler ønskes utnyttet.
Det kan være at samme type arbeidsoppgave utøves både hos produsent og
leverandør, og kanskje på forhandlerleddet. Det er ikke usannsynlig at det kan oppnås
en gevinst ved å samlokalisere noen eller flere av disse arbeidsoppgavene. En
forutsetning er at det foreligger stordriftsfordeler.
Samarbeidsform = f(stordriftsfordeler)
Både produsentene, leverandørene og forhandlerleddet har interesse i at det er så høy
omsetning som mulig. Salg og markedsføring kan av den grunn samkjøres, og
lokaliseres til en av enhetene. Det er utvilsomt bedre økonomi i å foreta en samlet
markedsføring i stedet for tre mindre nesten like salgsframstøt. Det er trolig lettere for
større enheter enn små å bli synlige i markedet, dvs. at det til en viss grad er
stordriftsfordeler.
Uten samarbeid er hver enkelt produsent tvunget til å ordne med transport på egen
hånd til hver enkelt forhandler. Det kan føre til at mange biler med til dels stor ledig
kapasitet går til mange forhandlere. En samordning av transporten kan gi bedre
kapasitetsutnyttelse og dermed bedre effektivitet. En viss form for stordriftsfordeler
kan altså være til stede.
21

For at konsumentene skal få en relativt rask levering av de varene de etterspør kan det
være nødvendig med lager av en viss størrelse. Det kan imidlertid være dårlig
økonomi å ha et lager til produsent, et til distributør og et til forhandler. Muligens er
det gunstig å samlokalisere noe av lagerkapasiteten. Det virker i alle fall fornuftig at
lagerstyringen er samlet på et sted, for dermed å få en større mulighet til å ha en
optimal lagerstørrelse samlet sett. Det kan derfor være tendenser til stordriftsfordeler
hva angår lagerstyring.
Det synes ikke urimelig at det er gunstig at transport og lagerbeholdning styres fra en
og samme enhet. En felles ledelse for transport og lager kan gi et bedre logistikksystem
for verdikjeden.
3.7 Kjerneaktiviteter og samarbeid
I markeder hvor samarbeidsavtaler er en omfattende og kostbar prosess, vil
transaksjoner bli konsentrert mellom individer som har stor tillit til hverandre. I de
tilfeller der det er mindre kostbart og tungvint å handle med hverandre, kan
transaksjoner gå lengre enn å inkludere bare familiemedlemmer, klaner eller
begrensede sosiale grupper, men også omfatte andre nasjonale grupper og kanskje til
og med utlendinger. Transaksjonskostnadene kan i noen markeder være så lave at det
er relativt trygt med handelssamkvem over store distanser og i lange tidsperioder.
Variasjoner som her beskrevet, har store implikasjoner for graden av spesialisering av
arbeidsoppgavene i et marked.
Det er ofte forbundet med større lønnsomhet at aktørene i et marked konsentrerer seg
om sine kjerneaktiviteter. En spesialisering av produksjonen til det man kan best gir
sannsynligvis høyere produktivitet og lavere produksjonskostnader enn om man sprer
aktivitetene til områder man har mindre innsikt i. En økt spesialisering av
produksjonen innebærer imidlertid at man blir mer avhengig av input fra andre
bedrifter og kanskje også i større grad av videreforedling foretatt av andre bedrifter.
Større grad av spesialisering fører derfor til økt handel mellom aktørene i et marked
og det kan gi høyere transaksjonskostnader, men trenger ikke gjøre det.
22

Samarbeidsform = f(spesialisering)
For at større konsentrasjon om kjerneaktivitetene skal lønne seg, er det følgelig en
forutsetning at de eventuelle økte transaksjonskostnadene ikke spiser opp
produktivitetsgevinsten som oppnås. Det innebærer ikke bare at logistikksystemet
mellom de involverte handelspartene må være effektivt, men også at det må være stor
tillit og lav risiko forbundet med handelssamkvemet. Det kan blant annet oppnås ved
et tett avtalefestet samarbeid.
Det er opplagt viktig at alle partene får en større gevinst gjennom et slikt samarbeid,
enn om de hadde stått isolert hver for seg. Stand-alone costs bør altså unngås, og
synergigevinster oppnås, ved at man knytter til seg kompletterende kompetanse.
3.8 Risiko
En sentral målsetting ved tette gjennomføringsmodeller av prosjekter er å begrense
risikoen forbundet med gjennomføringen av en omfattende arbeidsoppgave som varer
over tid. I en produksjonsprosess kan ytre rammebetingelser som en har lite kontroll
over endre seg. Det kan være ukontrollerbare ting som været, hvis produksjonen
foregår utendørs, det kan være vanskelige grunnforhold i et byggeprosjekt som ingen
var klar over, eller det kan være en landsomfattende streik i bransjen som forsinker
prosjektet betraktelig.
Produsenten eller agenten har som oftest langt større innblikk i hvor stor innvirkning
slike ikke-kontrollerbare variabler har på produksjonen. Kunden eller prinsipalen kan
da være prisgitt den informasjon som blir gitt fra agentens side, vedrørende
nødvendige handlinger som må settes i verk. Da kan man ikke se bort i fra at agenten
kan overdrive virkningene av mindre kontrollerbare hendelser, og av den grunn gjøre
et forsøk på å gi inntrykk av at de nødvendige handlingene som iverksettes er langt
alvorligere og mer omfattende enn hva de egentlig er. Fra agentteorien kjenner vi
dette igjen som skjulte handlinger.
23

I kontraktsammenheng vil utenforliggende ikke-kontrollerbare variabler ofte bli
omtalt som risiko. Ved bruk av kontrakter i slike sammenhenger kan skjulte
handlinger begrenses slik at virkningene av ikke-kontrollerbare hendelser blir mer i
overensstemmelse med virkeligheten. Med andre ord kan det hevdes at de eksterne
variablene i større grad blir endogenisert på denne måten.
Det er som nevnt tidligere klare overlapp mellom begrepene skjulte handlinger og
skjult informasjon. For at det skal være mulig for entreprenøren å overbevise
oppdragsgiver om at de nødvendige handlingene som må settes i verk er mye dyrere
og mer omfattende enn de i virkeligheten er, må det også være mye skjult
informasjon. Med andre ord at oppdragsgiver har liten oversikt over konsekvensene
av en inntruffet ikke-kontrollerbar variabel.
En foreløpig konklusjon er at jo større muligheter det er for å overdrive innsatsen som
følge av ukontrollerbare variabler som kan inntreffe, og jo større sannsynlighet det er
for at slike ukontrollerbare variabler virkelig inntreffer, desto mer nødvendig er det å
kontraktfeste handelsforbindelsen.
Når graden av risiko i et prosjekt skal kartlegges, kan man starte med å stille to
spørsmål:
1. Hva er sannsynligheten for at ikke-kontrollerbare variabler skal inntreffe?
De er større i visse typer prosjekt enn andre. Når dette spørsmålet er besvart, kan
spørsmålet om mulighetene for å overdrive effektene av en ikke kontrollerbar variabel
stilles.
24

2. Hvilke muligheter det er for skjulte handlinger?
Disse to problemstillingene kan sammenstilles i følgende tabell, og analyseres
nærmere.
Muligheter for skjulte handlinger
Sannsynligheten for ikkekontrollerbare
variabler Liten Middels Stor
inntreffer
Liten I I I
Middels I X X
Stor I X X
X: Formelt kontraktfestet samarbeid
I : Mindre nødvendig med samarbeidsavtaler
Med sannsynligheten for at ikke-kontrollerbare variabler inntreffer i figuren ovenfor,
er det ting som dårlig vær, dårlig grunnforhold, mulighetene for streik osv. en har i
25

tankene. Det er når sannsynligheten for slike hendelser er middels eller stor en blir
mer opptatt av mulighetene for å overdrive effekten av dem. Det kan som nevnt
foreligge muligheter for skjulte handlinger på bakgrunn av mangelfull
informasjonsflyt fra leverandør til oppdragsgiver.
Det er i feltene som er betegnet med X i tabellen ovenfor, det bør inngås mer formelt
kontraktfestet samarbeid. Det er der hvor både sannsynligheten for risiko og skjulte
handlinger er middels eller stor. Det innebærer at det er middels eller stor
sannsynlighet for f.eks. dårlig vær, samtidig som oppdragstaker har middels eller store
muligheter for å overdrive den negative effekten på produksjonen som følge av det
dårlige været. Et tettere samarbeid vil trolig minke de negative virkningene.
I de andre feltene, med I, er det mindre nødvendig med samarbeidsavtaler, for der er
det liten sannsynlighet for at ikke-kontrollerbare variabler inntreffer, eller det er små
muligheter for skjulte handlinger. Det er altså lav risiko.
26
Samarbeidsform = f(risiko)
Det foreligger flere alternativer når risikoen skal fordeles mellom leverandør og
oppdragsgiver. Ved en fastpris-kontrakt er all risikoen lagt på leverandøren ved at det
ikke er åpnet for muligheter for høyere pris underveis for å dekke uforutsette
kostnader. Oppdragsgiver overtar derimot risikoen ved en kostpluss-priskontrakt,
fordi prisen øker i takt med økningen i ikke-kontrollerbare kostnader.
Det er selvfølgelig også mulig med en fordeling av risiko mellom oppdragsgiver og
leverandør ved å benytte en vederlagsform som ligger i mellom fastpris-kontrakt og
en kostpluss-priskontrakt. Noe som innebærer at en prosentandel av en
kostnadsøkning skal dekkes av oppdragsgiver ved en prisøkning, og det resterende av
leverandøren ved at prisøkningen er lavere enn kostnadsøkningen.
Risikoelementet kan drøftes opp i mot både insentiver og risikopremie. Ved fastpriskontrakt
har leverandøren størst insentiver til kostnadseffektiv produksjon fordi
eventuelle innsparinger gir høyere profitt. Samtidig vil imidlertid risikoen til
leverandøren øke, og det kan føre til at det ved en fastpris-kontrakt må legges til en

isikopremie. Ved inngåelse av en fastpris-kontrakt vil følgelig oppdragsgiveren være
sikret en mer effektiv produksjon fra leverandøren sin side, men samtidig må
sannsynligvis oppdragsgiveren betale noe ekstra for oppdraget ved en slik kontrakt for
å overbevise leverandøren til å ta risiko.
En kostpluss-priskontrakt vil derimot i utgangspunktet bli billigere fra oppdragsgivers
synspunkt, p.g.a. at det ikke blir nødvendig å betale en risikopremie. På den annen
side kan den bli dyrere på sikt ved at leverandøren har få insentiver til
kostnadseffektiv produksjon. Disse to kreftene som trekker i hver sin retning bør
studeres nærmere.
Insentiver til kostnadseffektiv produksjon kan ikke bare gi høyere utbetalinger til
risikopremie, men det kan også føre til lavere kvalitet. God kvalitet er ofte forbundet
med høyere kostnader enn hva som er tilfelle ved lav kvalitet. For å motvirke lavere
kvalitet ved kostnadseffektiv produksjon kan det innføres bedre informasjon og
kontrollmekanismer fra oppdragsgiver sin side, ved å avtalefeste
gjennomføringsmodell av typen partnering. En annen måte å angripe kvalitetsaspektet
på er å innføre ikke-kontinuerlige insentiver, så som dramatiske belønninger eller
sanksjoner.
3.9 Empiriske analyser
Det er vanskelig å gi klare anbefalinger om hvilke samarbeidsformer og
kontraktstrategier som skal benyttes for ulike prosjekter i forskjellige situasjoner, bare
på bakgrunn av teoretiske betraktninger. Teoretiske drøftelser kan i beste fall gi
føringer i hvilken retning en bør gå når det gjelder relativt tett samarbeid, eller mer
løst uformelt samarbeid. Likeledes kan det gis råd om hva som bør bringes inn i
analysene når det skal tas stilling til fastpris-kontrakt eller kostpluss-priskontrakt, eller
kanskje noe midt i mellom.
Det hadde vært både interessant og utfordrende å benytte de nevnte teoriene som
grunnlag i et case-studium i en bedrift eller kanskje i en bransje. Et empirisk studium i
et nettverk av bedrifter ved bruk av disse teoriene vil forhåpentligvis gi økt forståelse
27

for hvilke betingelser som må være til stede for at et nettverk skal fungere på en
tilfredsstillende måte.
Ut fra denne teoretiske gjennomgangen har vi følgende forklaringsvariabler og
funksjonssammenheng for nettverkssamarbeid eller samarbeidsform:
28
Samarbeidsform = f(egenart, hyppighet, opportunisme, begrenset rasjonalitet,
skjult informasjon, skjulte handlinger, stordriftsfordeler,
spesialisering, risiko)
Disse variablene i funksjonen ovenfor må brytes ned og operasjonaliseres for at de
skal få noen mening i en empirisk analyse.
Graden av egenart kan kanskje analyseres ved bl.a. å se på hvor mye som er investert i
å skreddersy en tjeneste eller en vare så den passer et bestemt formål definert av
kunden.
Egenart = f(investeringer i skreddersydde løsninger)
Variabelen hyppighet som skal beskrive hvor mye kontakt det er mellom aktørene,
kan f.eks. drøftes ut fra antall bestillinger og leveringer.
Hyppighet = f(antall bestillinger, antall leveringer)
Det gjør det kanskje noe enklere å erstatte opportunisme med tillit, som bl.a. kan
studeres ut fra ulike sider av kulturbegrepet, lengden av bekjentskap og geografisk
nærhet. Åpenhet kan videre være et stikkord for variabelen tillit. Deltakelse på interne
møter kan være en form for åpenhet, og tilgang til møtereferat kan være en annen.
Tillit = f(kultur, bekjentskap, nærhet, åpenhet)
Begrenset rasjonalitet kan på en måte sies å omhandle asymmetrisk informasjon. For
avgrensningens skyld kan derfor begrenset rasjonalitet slås sammen med variabelen
skjult informasjon. Når det gjelder skjult informasjon, kan en gå inn på tilgang og

tilgjengelighet for å finne ut om informasjonsproblemet er løst på en tilfredsstillende
måte. Hvilken konkurransesituasjon aktørene er underlagt, er videre et sentralt
moment når informasjonsproblemet skal analyseres.
Skjult informasjon = f(tilgang, tilgjengelighet, markedsforhold)
Variabelen skjulte handlinger har som nevnt med å skjule innsats og dermed med det
relative kunnskapsnivået til aktørene å gjøre, i tillegg til hvilke markedsforhold
aktørene opererer under.
Skjulte handlinger = f(kunnskap, markedsforhold)
Enhetskostnader er som vi vet et godt utgangspunkt når stordriftsfordeler skal
studeres.
Stordriftsfordeler = f(enhetskostnader)
Variabelen spesialiseringsgrad har med om man konsentrerer seg om det en kan best
eller om man sprer seg på flere områder. Dette kan drøftes ut fra antall
arbeidsoppgaver i vid forstand.
Spesialiseringsgrad = f(antall arbeidsoppgaver)
Risiko har som nevnt med fordeling og insentiver å gjøre, og må analyseres i et sådant
perspektiv. Det er videre hensiktsmessig å benytte innfallsvinkelen fra agent-teorien
med skjulte handlinger når risiko skal analyseres.
Risiko = f(fordeling, insentiver, skjulte handlinger)
Dette var noen tanker vedrørende nettverksvalg og samarbeid ut fra et økonomisk
perspektiv. Likevel er det ikke en snever økonomisk teori som er lagt til grunn. Det er
klare grensesnitt mot mange andre samfunnsvitenskapelige fag. Organisasjonsmessige
og kulturelle forhold er to sentrale temaområder i så henseende.
29

3.10 Referanser
Coase, R. (1937), ”The Nature of Firm”, Economica N.S., 4.
Eisenhardt, K. (1989), ”Agency Theory: An Assessment and Review”, Academy of
Management Review, Vol. 14.
Hagen, K.P (1992), Prinsipal-agentteori, Offentlig Politikk og Private Incitamenter,
Tano Forlag.
Hynne, H. m.fl. (1998), Gjennomføringsmodeller og kontraktstrategier, SINTEFrapport:
STF38 A98610.
Mcmillan, J. (1992), Games, Strategies, & Managers, Oxford University Press.
Williamson, O. (1979), ”Transaction-Cost Economics: The Governance of
Contractual Relations”, Journal of Law and Economics, 22. October.
Williamson, O. (1985),The Economics Institutions of Capitalism, The Free Press,
Macmillian
30

4. ET SOSIOLOGISK PERSPEKTIV
Cand. polit. Sjur Larsen
4.1 Innledning
Samarbeid mellom bedrifter har i de senere år fått økt oppmerksomhet i verdens
industrinasjoner. Tiltak med nettverksutvikling, partnerskap og strategiske allianser
blir ofte framhevet som viktige kilder til innovasjon, verdiskapning og
konkurransekraft. Bedriftssamarbeid og relaterte temaer er et voksende forskningsfelt
i bedriftsorientert og organisasjonsteoretisk forskning. Denne økte oppmerksomheten
skyldes teknologiske og økonomiske drivkrefter som gjør at bedriftssamarbeid er
viktigere enn tidligere. Den er også et resultat av et stadig større omfang av
forpliktende samarbeid mellom bedrifter, blant internasjonale konsern såvel som små
og mellomstore bedrifter (Nesheim 1998).
Globaliseringen av verdensøkonomien åpner opp for store markedsmuligheter
internasjonalt, også for bedrifter fra et lite land som Norge. Det er svært viktig at
norske bedrifter som opererer eller planlegger å operere internasjonalt har kjennskap
til hva slags strategier som gir de beste muligheter for å lykkes med samarbeid med
utenlandske bedrifter. Men samarbeid mellom bedrifter fra forskjellige kulturer byr på
spesielle utfordringer i forhold til rent norske samarbeidsrelasjoner.
Jeg ønsker å rette fokus mot samarbeid innen design, utvikling eller produksjon,
ettersom samarbeid mellom bedrifter i disse leddene i verdikjeden antas å være tettere
enn samarbeid innen f.eks. salg, markedsføring og distribusjon. Jeg ser på slike tette
relasjoner som interessante innfallsporter for å få innsikt i tverrkulturell samhandling
mellom bedrifter. En annen årsak til å velge denne fokuseringen er at dette er de mest
teknologitunge leddene i verdikjeden. Dette gjør det mulig å studere sammenhenger
mellom teknologi, organisasjon, ledelse, marked og kultur, i tråd med målsetningene
for forskningsprogrammet “Produktivitet 2005”. Samarbeid med andre bedrifter innen
disse områdene er dessuten en verdifull mulighet til å kunne lære om
31

samarbeidspartnerens teknologi og måte å lede og organisere produksjonsvirksomhet
på.
4.2 Problemstilling
Hva er det som gjør at tverrkulturelle samarbeidsrelasjoner bedrifter imellom fungerer
slik de gjør? Hvordan kan norske bedrifter lykkes med slike relasjoner internasjonalt?
Hvordan framstår nasjonale samfunnskulturer og forretningskulturer i relasjonene, og
hvordan tilpasser bedriftene seg disse særtrekkene i ulike land? Dette er noen sentrale
spørsmål norske vareproduserende bedrifter trenger mer kunnskap om for å lykkes
med å etablere og vedlikeholde velfungerende samarbeidsrelasjoner med bedrifter
kulturer som er forskjellige fra den norske. For å få større innsikt i hvordan slike
samarbeidsrelasjoner faktisk fungerer, og hvordan norske bedrifter kan lykkes så bra
som mulig med samarbeid med europeiske bedrifter har jeg formulert en
problemstilling som er oppdelt i tre spørsmål:
32
1. Hvordan innvirker kulturell egenart i ulike europeiske land på
samarbeidsrelasjonenes karakter?
2. Hvilke faktorer styrer etablering, vedlikehold og endringer/brudd i
samarbeidsrelasjoner bedrifter imellom?
3. Hvilke faktorer er det som skaper velfungerende eller mindre velfungerende
relasjoner mellom norske vareproduserende bedrifter og deres europeiske
partnere?
4.3 Relevante teorier
I det som følger vil jeg kort drøfte hvilket analytisk perspektiv som synes mest
relevant for denne problemstillingen. Deretter vil jeg utdype hvilke teorier og
begreper som kan sette meg på sporet av sentrale dimensjoner ved

samarbeidsrelasjoner mellom norske vareproduserende bedrifter og deres europeiske
partnere, innenfor rammen av de tre spørsmålene som utgjør problemstillingen.
Relasjoner mellom bedrifter – økonomisk sosiologi og økonomiske perspektiver
Innenfor klassisk og nyklassisk økonomi har det vært vanlig å betrakte sosiale
relasjoner mellom økonomiske aktører som friksjoner som hindrer
markedskonkurranse. I de senere årene har imidlertid sosiale strukturers og
relasjoners innvirkning på økonomisk handling begynt å bli tatt mer seriøst også
innenfor deler av økonomisk teori. At markedstransaksjoner i kapitalistiske
økonomier er innvevd i en rekke former for sosiale nettverk har siden midten på 1980tallet
blitt en nærmest ortodoks påstand i økonomisk sosiologi og innen deler av
økonomi også til en viss grad. Denne nettverksinfrastrukturen utgjør en slags “synlig
hånd”, som former markedet etter intensjonene til (som regel de mektigste)
deltagerne. Økonomiske aktører ser ut til å mene at markedet er for viktig til å kunne
overlates til markedskrefter alene (Lincoln et al. 1992). Sosial påvirkning sees altså
ikke lenger bare på som hemmende for markedskonkurranse i økonomisk teori, men
slik påvirkning fortolkes fremdeles i stor utstrekning som noe som avviker fra
rasjonell handling.
Sosiale påvirkningsfaktorer betraktes videre i økonomisk teori som prosesser der
aktører tilegner seg skikker, vaner eller normer som de følger på en nesten automatisk
måte. Det hevdes at den sosiale konteksten uten unntak fungerer bestemmende på
aktørers atferd og beslutninger. I denne oversosialiserte framstillingen er sosial
påvirkning eksterne krefter som former aktører en gang for alle og gjør pågående
sosiale relasjoner og strukturer irrelevante. Når det kommer til stykket, er aktører like
atomiserte som homo economicus. Som Granovetter har påpekt, ser slike under- og
oversosialiserte framstillinger ut til å være motsetninger. Men begge framstiller
handlinger og beslutninger som noe som utføres av atomiserte aktører (Grabher
1993).
Det er også vanlig blant de mest innflytelsesrike eksponentene for
nyinstitusjonalistisk økonomi å framstille økonomiske aktører som atomiserte
vesener. Disse forklaringene, inkludert Williamsons transaksjonskostnadsteori,
innebærer en blanding av under- og oversosialiserte forutsetninger. Williamson (1975,
33

1985) har vært opptatt av å finne ut under hvilke forutsetninger økonomiske
funksjoner utføres innenfor hierarkier i stedet for gjennom markedsprosesser utenfor
hierarkier. Svaret hans, som er i tråd med de grunnleggende påstandene i
nyinstitusjonell økonomi, er at rådende organisasjonsformer er de som mest effektivt
takler kostnader i økonomiske transaksjoner.
Williamson presenterer en modell av menneskenaturen, som er dominert av
opportunisme, og antar at denne modellen gjelder for alle slags institusjonelle
ordninger. Med opportunisme menes økonomiske aktørers rasjonelle etterstrebing av
egne fordeler, ved hjelp av alle midler de har tilgang på, inkludert list og bedrageri.
Han sier ingenting om hvordan institusjonelle omgivelser former handlinger og
overbevisninger. Innenfor teorien om transaksjonskostnader, i likhet med klassiske
tilnærminger, utfyller under- og oversosialiserte tilnærminger hverandre. “Markedet”
ligner den undersosialiserte framstillingen av atomiserte og anonyme byttehandlinger
i klassisk politisk økonomi, som overser den rollen som sosiale relasjoner mellom
individer i ulike bedrifter spiller for å skape orden i økonomisk liv. På samme måte
som i Hobbes’ Leviathan løses problemet med manglende orden på grunn av at
økonomiske aktører opptrer som atomiserte vesener med en oversosialisert
framstilling av hierarkisk makt innenfor bedriften, som temmer opportunisme
gjennom autoriteters instrukser (Grabher 1993).
Mark Granovetter (1985) mener at de sosiale relasjonene som utvikler seg blant
kunder og leverandører ofte formildner, eller fullstendig opphever opportunismen som
Williamson hevder karakteriserer markedstransaksjoner. Williamson (1991) er i stand
til å forklare ikke-opportunistisk atferd med begrepet aktivaspesifisitet, der gjentatte
transaksjoner skaper insentiver for å opprettholde disse relasjonene, til tross for de
reduserte mulighetene for opportunistisk atferd. Men Williamson ser disse
situasjonene som avvik fra normen og ikke som grunnkomponenter i sin modell
(Mizruchi 1994).
Jeg velger å ta utgangspunkt i Granovetters tilnærming, som postulerer at økonomiske
aktiviteter er sosialt innvevd. Jeg unngår dermed den sosiale atomiseringen av
økonomiske aktører som er implisitt i de under- og oversosialiserte forutsetningene
innen nyinstitusjonell økonomi. I Granovetters perspektiv sees ikke sosial påvirkning
34

på som noe som hemmer eller forhindrer økonomisk effektivitet. I stedet betraktes
sosial påvirkning som kontekstuelle faktorer som støtter opp om økonomisk
virksomhet. I en verden preget av usikkerhet spiller regler, normer og institusjoner en
funksjonell rolle ved å gi grunnlag for beslutningstaking, forventninger og
overbevisninger. Uten en viss “rigiditet”, det vil si visse sosiale rutiner og vaner for å
reprodusere de sosiale rutinene og uten institusjonelt formede begrepsrammer, ville en
usikker verden gjøre det umulig for aktører å foreta fornuftige beslutninger og handle
(Grabher 1993).
“Innveving ” viser til det faktum at økonomiske handlinger og utfall, på samme måte
som alle sosiale handlinger og utfall, påvirkes av dyadiske relasjoner mellom aktører
og av strukturen til det generelle nettverket av relasjoner de er del av. Det er spesielt
viktig å ha det strukturelle aspektet i bakhodet, fordi det er fristende å gli inn i en form
for “dyadisk reduksjonisme” som råder i Williamsons tilnærming med
transaksjonskostnader. En slik form for reduksjonisme ser på dyadiske aktiviteter som
strukturert av de normer og interesser som ligger i rollene til kjøper og selger. Denne
tilnærmingen har den paradoksale virkningen at den framstiller beslutningstaking som
atomisert, selv når det snakkes om beslutninger som involverer mer enn ett individ.
Det analyserte paret av individer abstraheres ut av den sosiale konteksten og er
atomisert i sin atferd i forhold til andre individers atferd og historien til sine egne
relasjoner. Dette perspektivet fjerner ikke atomisering, det bare overfører atomisering
til et dyadisk analysenivå.
Tilnærmingen med sosial innveving unngår også det som kan kalles “tidsmessig
reduksjonisme.” Tidsmessig reduksjonisme er resultat av at det bare fokuseres på en
isolert byttehandling. Transaksjoner behandles som om de ikke hadde noen historie
som kan forme situasjonen her og nå og som om “framtidens skygge” (Axelrod 1984),
det vil si forventede utfall av framtidig samhandling, ikke har noen innvirkning på
dem. I likhet med Grabher er jeg tilhenger av et “relasjonelt syn” på transaksjoner.
Dette gjør det mulig å unngå slik tidsmessig reduksjonisme. I stedet for å fokusere på
isolerte byttehandlinger, fokuserer det relasjonelle perspektivet på relasjonen mellom
byttepartnere. I pågående relasjoner starter ikke byttepartnere helt forfra hver dag. De
forholder seg til hverandre på grunnlag av en viss felles forståelse som de allerede har
kommet fram til. For å si det med Durkheim: “Medlemmer er knyttet sammen med
35

ånd som strekker seg utover det helt korte øyeblikket når byttehandlingen utføres”
(Durkheim 1893/1984: 173, sitert i Grabher 1993: 5).
Grabher (ibid.) ser ikke på opportunisme, begrenset rasjonalitet og usikkerhet, som er
grunnleggende elementer i Williamsons tilnærming, som utenforliggende faktorer
som bestemmer økonomisk atferd. Disse elementene betraktes heller som noe som
oppstår i løpet av bytteprosesser.
Standardkritikken mot Williamson har bestått i å påpeke at virkeligheten er noe mer
kompleks enn den grove dikotomien mellom markeder og hierarkier. Williamson er
nå overbevist om at det han kaller “transaksjoner i mellomskiktet” er langt mer vanlig
enn det han tidligere mente. Ifølge Williamson er disse transaksjonene i
mellomskiktet plassert elegant på en skala med markedsbytte på den ene enden og
hierarkier på den andre. Når man beveger seg fra markedsytterpunktet mot det
hierarkiske ytterpunktet møter man underleverandørpraksis, franchise-ordninger,
samarbeidsselskap og desentraliserte profittsentra. I studier av disse mellomliggende
formene er det vanlig å ramse opp hva som mangler ved fullt integrerte hierarkier og
konkurransepregede markeder og så hevde at disse mellomliggende formene løser
problemet. Disse tilnærmingene hviler på antagelsen om at markeder og hierarkier er
adskilte og ikke overlappende begreper. Idealtypene marked og hierarki er nyttige
utgangspunkter for å studere organiseringen av industriproduksjon. Men antagelsen
om at disse mekanismene er gjensidig utelukkende fungerer mer tåkeleggende enn
klargjørende. I realiteten kombineres pris, autoritet og tillit med hverandre på ulike
måter. Det må studeres hvordan disse styringsmekanismene kombineres i konkrete
sosiale relasjoner, i tråd med Granovetters perspektiv (Grabher 1993).
Men ikke alle er like sterke tilhengere av Granovetter. Barber (1995) mener for
eksempel at det er alvorlige mangler ved Granovetters analytiske perspektiv. Han
kritiserer Granovetter for ikke å vise noen forståelse for de større sosiale systemene
som enhver økonomi er plassert innenfor. Ifølge Granovetter er økonomisk atferd
forankret i “sosial struktur”, noe som Barber mener at bare ser ut til å bety nettverk av
mellommenneskelige relasjoner. Det gis ingen spesifisering av de ulike sosiale og
kulturelle strukturene som utgjør det bredere sosiale systemet. Barber kritiserer
dessuten Granovetter for ikke å gi noe analytisk rom for kultur generelt eller for ulike
36

kulturelle strukturer som samvirker med sosiale strukturer og personlighetsstrukturer,
og som til sammen utgjør det bredere sosiale systemet.
Hvor dekkende er Granovetters tilnærming for å forklare og forstå mine
undersøkelsesbedrifters samarbeidsrelasjoner? Hvilke(t) perspektiv(er) er mest
dekkende for å fange opp samarbeidsrelasjonenes form, innhold og effekter? Hvilke
faktorer forklarer aktørenes tenke- og handlemåter i relasjonene bedrifter imellom?
En flerdimensjonal tilnærming
Det er viktig å få innsikt i hva det er som styrer informantenes atferd og tenkning, om
det er internaliserte normer og verdier, nyttetenkning og/eller ytre sosial kontroll.
Velger de som har ansvar for samarbeidsrelasjoner med andre bedrifter visse
handlingsalternativer framfor andre fordi noen alternativer peker seg ut som spesielt
lønnsomme i forhold til andre, eller fordi de opplever at noen alternativer er mer
moralsk riktige enn andre? Eller gjør de slike valg av frykt for sanksjoner fra andre
aktører?
Det er nødvendig med en slik flerdimensjonal tilnærming for å forklare hvordan
strukturer, kultur, nyttemaksimerende kalkuleringer og sosiale kontrollmekanismer
samvirker som forklaringer på aktørers tenkning og handlingsformer. Tilhengere av
teorien om rasjonelle valg har tendens til å anta at frykt for sanksjoner, heller enn
internalisering av normer, fungerer som drivkraft bak normativt foreskrevet atferd.
Teoretikere innenfor denne retningen, i likhet med strukturelle teoretikere, mener at
det gir lite analytisk utbytte i å anta at aktører internaliserer normer i fravær av
utvetydige bevis på at de gjør det (Mizruchi 1994). En del forskere innenfor
nettverkssperspektivet mener på sin side at sosiale relasjoner må sees på som
uavhengige av aktørers vilje, overbevisninger og verdier (Emirbayer og Goodwin
1994).
Men slike perspektiver blir lett for endimensjonale for å forstå aktørers tenkning og
atferd. Nettverk, kultur og aktørers handlekraft (agency) henger nøye sammen med
hverandre. Kultur 1 og sosiale relasjoner henger sammen med hverandre og former
1 Kultur viser til et fellesskaps verdier, normer, meninger, felles identitet og historie (Etzioni 1996).
37

hverandre så dyptgripende at det er så godt som umulig å forestille seg den ene uten
den andre. Med menneskelig handlekraft (agency) forstår Emirbayer og Goodwin
evnen sosialt innvevde aktører har til å skaffe seg kontroll over, reprodusere og til å
skape noe nytt i mottatte eller tillærte kulturelle kategorier og betingelser for handling
i samsvar med deres personlige og kollektive idealer, interesser og forpliktelser. Alle
typer strukturer, kulturelle såvel som sosiale, henger sammen med sosial handling og
potensialet for menneskelig handlekraft, påpeker Emirbayer og Goodwin (ibid.).
Kulturelle og samfunnsmessige formasjoner har innvirkning på sosiale aktører, og
sosiale aktører har på sin side evnen til å forandre kulturelle og samfunnsmessige
strukturer. Sosial kontroll kan dessuten i mitt syn virke sammen med internalisering
av et fellesskaps normer og verdier for å forklare atferd og tenkning. Økonomiske
aktørers handlinger påvirkes dermed av flere faktorer.
Aktørers individuelle preferanser må også taes med i vurderingen, i tillegg til normer
og verdier. Konvensjonell økonomisk teori betrakter aktørers preferanser som noe
utenforliggende og gitt. I likhet med Sako (1992) ser jeg på slike preferanser som noe
som er blitt formet av tidligere og nåtidig ideologi, kulturelle tradisjoner og sosiale og
moralske normer, i tillegg til at de har individuelle preg. Et viktig skille må trekkes
mellom førstegrads preferanser som kan skifte raskt ettersom hva man føler for i
øyeblikket, og andregrads preferanser, eller metapreferanser, som bare endres etter
omfattende refleksjoner (Hirschman 1984). Sosiale normer tilhører den siste
kategorien. Handling styres ikke bare av instrumentell rasjonalitet. Handling formes
på en og samme tid av egeninteresse og normer. Handling “trekkes” av muligheter for
framtidige belønninger og “dyttes” bakfra av krefter som er nesten urørlige, for å si
det med Elster (1989: 97). Økonomer ser ofte på normer som ikke er konsistente med
ens egeninteresse som begrensninger (Sako 1992). Men dette er sannsynligvis en
påstand som må modifiseres, ettersom atferdsregulerende normer er nødvendige for å
skape velfungerende samarbeidsrelasjoner bedrifter imellom. Det er derfor nødvendig
å undersøke hvordan ulike faktorer samspiller for å skape bestemte typer
samarbeidsrelasjoner og handlingsmåter.
En utdyping av problemstillingen
Under det foregående punktet gjorde jeg rede for hvilket analytisk perspektiv som
synes mest relevant for mitt problemområde. Med dette siktemålet plasserte jeg
38

problemstillingen innenfor en bredere teoretisk kontekst ved å rette fokus mot
hvordan ulike perspektiver innen økonomisk teori og sosiologifaget forklarer
relasjonsformer mellom bedrifter og økonomiske aktørers atferd. Under dette punktet
vil jeg innsnevre fokus mot teorier og begreper som kan sette meg på sporet av
dimensjoner som er relevante for å oppnå innsikt i de tre spørsmålene som
problemstillingen er sammensatt av. I tilknytning til de relevante teoriene og
begrepene vil jeg dessuten presentere mer presise spørsmål som kan ytterligere utdype
de tre hovedspørsmålene.
4.4 Begreper
Kultur
Flere forfattere (blant andre Hofstede 1980, Hampden-Turner og Trompenaars 1997,
Schneider og Barsoux 1997) har laget kategoriseringer av kulturelle og
organisatoriske særtrekk i næringslivet i ulike land og i ulike deler av verden.
Forskning på keiretsu 2 har for eksempel vist at japansk industri kjennetegnes ved
utstrakte og langsiktige allianser mellom bedrifter. Den japanske økonomien er derfor
blitt betegnet som “alliansekapitalisme” (Gerlach 1992) og “relasjonell kapitalisme”
(Okimoto og Rohlen 1988), i kontrast til den amerikanske modellen for
“transaksjonell kapitalisme”, som legger større vekt på markedets “usynlige hånd.”
De langsiktige relasjonene mellom bedrifter i Japan er dessuten basert på nære
mellommenneskelige relasjoner. Kapitalismeformene i andre asiatiske land har også
blitt betegnet som “alliansekapitalisme” (Wade og Veneroso 1998). Hampden-Turner
og Trompenaars (ibid.) omtaler den japanske og belgiske bedriftskulturen som
”familien”, den tyske og den franske som ”Eiffeltårnet”, den amerikanske og den
engelske som ”den styrte raketten” og i Silicon Valley som ”inkubatoren”.
Tillit
Tillit er en sentral dimensjon ved velfungerende bedriftssamarbeid. Det å ha tillit til
noen kan defineres som en gjensidig overbevisning om at ingen av partene i en
2 Keiretsu, eller industrigrupper, omfatter både dagens etterkommere av zaibatsu fra før Den andre
verdenskrig (familiesentrerte holdingselskaper, som Mitsubishi og Sumitomo) og de omfattende
39

ytterelasjon vil utnytte den andres sårbarhet. Tillit er forventningen om at en annen
part ikke vil bryte ut av en relasjon selv om den andre parten er i stand til å gjøre
dette. Tillit innebærer derfor en viss usikkerhet i forhold til framtiden. For å stole på
noen må den eller de som stoler på noen gjøre seg visse antagelser om hvordan andre
kommer til å handle i framtiden, og handle på grunnlag av disse antagelsene. For å
stole på noen, må man forvente at den man stoler på vil handle slik man ønsker, det
vil si at den som stoles på vil holde sine løfter. Disse kriteriene må oppfylles for å
kunne si at et individ eller en organisasjon stoler på, eller har tillit til, andre individer,
grupper og organisasjoner (Chiba 1993). Sako (1992) skiller videre mellom tre former
for tillit: “Kontraktstillit”, “kompetansetillit” og “velviljebasert tillit”.
Sosialt bytte
Tillit er en forutsetning for velfungerende samarbeid mellom bedrifter. For at tillit
skal oppstå, må visse normer eller forventninger respekteres av de involverte partene.
Tillit bygges opp gjennom forventninger om at den man gjør forretninger med
kommer til å handle slik man forventer, at det forventes positivt utbytte gjennom
samhandling med andre, positivt utbytte som er i samsvar med ens ønsker. Normen
om gjensidighet er derfor, som Lorenz (1992) påpeker, avgjørende for at tillit skal
bygges opp. Denne normen bygges opp ved at sosiale bytteforhold bedrifter imellom
går i en viss balanse mellom det som gis og det som mottas. En velegnet
innfallsvinkel for å forstå hvordan verdiorienteringer, normer og kalkulerende
økonomisk rasjonalitet balanseres i relasjonene bedrifter imellom er å analysere
bedriftssamarbeid som sosiale bytterelasjoner.
“Sosialt bytte...viser til individers frivillige handlinger som er motiverte av
avkastningen de forventes å gi og som de vanligvis faktisk gir fra andre” skriver Blau
(1964: 91). Men han skriver også:
”Sosialt bytte er på mange viktige måter forskjellig fra rent økonomisk bytte. Det
grunnleggende og viktigste skillet er at sosialt bytte medfører uspesifiserte
forpliktelser. Prototypen på en økonomisk transaksjon hviler på en formell kontrakt
som stipulerer de nøyaktige mengdene som skal byttes.... Sosialt bytte, i kontrast,
innebærer prinsippet om at en person gjør en annen en tjeneste, og samtidig som det
kjedene av leverandører og distributører som er tilknyttet store industrikonsern som Toyota- og
Hitachi-gruppen (Gerlach 1992).
40

er en generell forventning om å få noe igjen i framtiden, er dets eksakte innhold ikke
helt klart stipulert på forhånd (ibid.: 93).”
Økonomiske transaksjoner i nettverk foregår ikke gjennom byttehandlinger uten noe
kontinuitet, slik tilfellet er i markeder, eller gjennom administrative instrukser, som i
hierarkier. Bytte i nettverk innebærer transaksjoner som ikke er fullstendig
spesifiserte og som følger etter hverandre i et generelt mønster preget av gjensidighet.
Gjensidighet i sin tur innebærer “handlinger som er avhengige av belønnende
handlinger fra andre og som opphører når disse forventede reaksjonene ikke kommer”
(ibid.: 6). Ofte er disse forpliktelsene overfor hverandre mer implisitte enn eksplisitte.
Gjensidighet er et mer generelt mønster for bytte enn ekvivalens (likeverd), som er
ment å skulle styre markedstransaksjoner, for det forventes ikke at bidrag skal være i
balanse i hver enkelt byttehandling, men heller at det skal være balanse på lengre sikt
gjennom hele bytterelasjonen (Grabher 1993).
Industrielle nettverk
Samspill i nettverk er komplisert. De ulike deltagerne har forskjellige mål og viser
ulik grad av engasjement i sin deltakelse. Deltakelse i nettverkssamarbeid er frivillig,
og interessekonflikter kan lett oppstå. Samarbeid i nettverk er sårbare sosiale samspill.
Johanson (1989) argumenterer for at et nettverk trenger mange år på å vokse fram.
Det grunnleggende elementet i nettverket er at mennesker må finne fram til et
samarbeidsmønster over tid. Dette samarbeidet er basert på høy grad av gjensidig
tillit. Industrielle nettverk må derfor vokse fram gjennom god kontakt mellom
mennesker i de enkelte bedriftene (Levin et al. 1994). Kjernen i denne teorien er altså
at organisasjoner som inngår i langvarige samarbeidsrelasjoner tilpasser seg
hverandre over lengre tidshorisonter (jfr. sosialt bytte).
Læring og organisasjonsutvikling
Hvorvidt undersøkelsesbedriftene lærer gjennom samarbeidsrelasjonene ser jeg på
som en av flere indikatorer på om samarbeidet er velfungerende eller ikke.
Organisasjonslæring er en kompleks prosess som involverer ulike organisasjonsnivåer
og -aktører. Ulike læringsprosesser er i virksomhet på ulike nivåer. På individplanet er
fortolkning den kritiske prosessen; på gruppeplanet integrering; på
organisasjonsplanet integrering og institusjonalisering. Skaping av
41

organisasjonskunnskap krever derfor at individuelle erfaringer deles og spres (Inkpen
1998).
Styringsmekanismer
Med styringsmekanismer menes hvordan de økonomiske forbindelsene mellom
bedrifter blir bygget opp, holdt ved like og utviklet. Det kan skilles mellom i
hovedsak tre mekanismer for styring og samordning mellom organisasjoner:
Hierarkisk styring, økonomiske insentiver og sosiale relasjoner/tillit (Nesheim og
Ness 1996).
4.5 Mer presise spørsmål
Under har jeg forsøkt å gruppere mer presise spørsmål under hvert av de tre
hovedspørsmålene som problemstillingen er sammensatt av. Det må imidlertid
understrekes at hovedspørsmålene overlapper med hverandre. Flere av de mer presise
spørsmålene hører derfor hjemme under mer enn ett av de tre hovedspørsmålene, men
er plassert der de har den nærmeste tilknytningen.
42
1. Hvordan innvirker kulturell egenart i ulike europeiske land på
samarbeidsrelasjonenes karakter?
Hvordan framstår forretningskultur og samfunnskultur i Norge og andre europeiske
land i samarbeidsrelasjonene bedrifter imellom? Hvilken innvirkning har kultur på
samarbeidsrelasjonenes karakter og på aktørenes handlemåter? Hva er forskjeller og
likheter mellom forretningskultur og samfunnskultur i ulike europeiske land slik den
arter seg i samarbeidsrelasjonene bedrifter imellom i de respektive landene? Hvilke
prosesser har skapt disse forskjellene i samfunns- og forretningskultur? Hvordan
samspiller kultur og sosiale strukturer som påvirkningsfaktorer på aktørers tenke- og
handlemåter? Hvor bevisst er aktørene på kulturforskjeller seg imellom?
2. Hvilke faktorer styrer etablering, vedlikehold og endringer/brudd i
samarbeidsrelasjoner bedrifter imellom?

- Hvilken rolle spiller tillit i etablering, vedlikehold og endring av
samarbeidsrelasjoner? Hva slags type tillit preger samarbeidsrelasjonene bedrifter
imellom? Hvilke faktorer skaper tillit bedrifter imellom? Hvordan brukes skriftlige
kontrakter med samarbeidspartnere i de to landene?
- Kan samarbeidsrelasjonene mellom undersøkelsesbedriftene betegnes som sosiale
bytterelasjoner? Hvordan er oppfatningen om balanse i bytteforhold i
samarbeidsrelasjonene i Norge og andre europeiske land? Hvordan kommer
oppfatningen om hvordan bytteforhold bør være til uttrykk? Hva skjer når det ikke er
balanse i bytteforholdet bedrifter imellom? Hvilken rolle spiller sosialt bytte i
etablering, vedlikehold og endring av samarbeidsrelasjoner?
- Skjer det gjensidig tilpasning i undersøkelsesbedriftenes relasjoner imellom over
tid? Hva består i så fall tilpasningene i? Hva skjer når de samarbeidende bedriftene
ikke tilpasser seg hverandre? Hvordan kan teorien om industrielle nettverk forklare
hvordan samarbeidsrelasjoner bedrifter imellom etableres, vedlikeholdes og endres?
- Hva forklarer valget av samarbeidspartner? Brukes etableringen av
samarbeidsrelasjoner for å få adgang til en annen bedrifts nettverk av kunder og
samarbeidspartnere? Hvordan fungerer i så fall denne tilknytningen til et videre
nettverk utover den tosidige samarbeidsrelasjonen?
- Hvordan framstår makt og kontroll i samarbeidsrelasjonene? Har en av partene
større makt og innflytelse enn den andre parten? Hvordan innvirker maktbalansen på
samarbeidsrelasjonenes karakter (jfr. Clegg 1989)?
- Hvilke styringsmekanismer brukes i relasjonene? Hvilke faktorer (kulturelle,
økonomiske, teknologiske, politiske, strategiske, psykologiske osv.) forklarer valg av
styringsmekanismer?
- Hvordan brukes informasjonsteknologi for å styre samarbeidsrelasjonene? Er det
kulturelle barrierer mot bruk av informasjonsteknologi for å koordinere
samarbeidsrelasjonene?
3. Hvilke faktorer er det som skaper velfungerende eller mindre velfungerende
relasjoner mellom norske vareproduserende bedrifter og deres japanske og
sørøstasiatiske partnere?
- Oppstår det konflikter og problemer på grunn av kulturforskjeller? Hvordan løses
i så fall slike problemer og konflikter?
43

- Hvordan skjer læring gjennom bedriftssamarbeidet? Er læring en tilsiktet eller
utilsiktet effekt av bedriftssamarbeidet? Er læring en primær eller en sekundær
målsetning med samarbeidet? Hvordan integreres læringseffektene i organisasjonens
kunnskapssystem (jfr. Nonaka og Takeuchi 1995). Hvordan utvikler
samarbeidsrelasjonene seg over tid? Har samarbeidet ført til intern
organisasjonsutvikling? Hva består i så fall denne organisasjonsutviklingen i (jfr.
Cummings og Huse 1990)?
4.6 Metodisk tilnærming
Jeg vil ta for meg samarbeidsrelasjonene til én eller to av kjernebedriftene innenfor
satsningsområdet “Bedrifter i nettverk” som er del av forskningsprogrammet
Produktivitet 2005.
Jeg vil bruke en tostegs tilnærming:
Først vil jeg gå bredt ut og kartlegge alle de aktuelle samarbeidsrelasjonene jeg finner
fram til.
Deretter vil jeg gjennomføre casestudier i én eller to norske bedrifter og i deres
europeiske partnerbedrifter. Casene vil ikke bli utvalgt på grunnlag av deres
representativitet, men heller på grunnlag av i hvor stor grad de har de kvalitetene jeg
er på utkikk etter, dvs. særlig hvor tett og langvarig samarbeidsrelasjon de har med
lokal bedrift/lokale bedrifter.
Jeg vil oppholde meg 2-3 uker i de norske undersøkelsesbedriftene og i deres
samarbeidspartnere i Europa. Jeg vil gjennomføre intervjuer ansikt-til-ansikt med
personer med ansvar for samarbeidstiltaket i norske bedrifter og med deres likemenn i
europeiske bedrifter.
4.7 Referanser
Axelrod, R. (1984), The Evolution of Cooperation, New York: Basic Books.
44

Barber, B. (1995), ”All Economies Are ‘Embedded’: The Career of a Concept, and
Beyond.” Social Research, Vol. 62, No. 2: 387-413.
Blau, P. M. (1964), Exchange and Power in Social Life, New York: Wiley.
Chiba, T. (1993),Shijô ni okeru chôkikan kankei. Shinrai to kyôsô (Langsiktige
relasjoner i markedet. Tillit og konkurranse). Hovedoppgave i sosiologi, Sosiologisk
institutt, Universitetet i Tokyo.
Cummings, T. G. og E. F. Huse (1990), Organization Development and Change
(Fourth Edition). St. Paul: West Publishing Company.
Clegg, S. R. (1989), Frameworks of Power, London: Sage.
Durkheim, E. (1893/1984), The Division of Labor in Society, New York: Free Press.
Elster J. (1989), The Cement of Society. A Study of Social Order, New York:
Cambridge University Press.
Emirbayer, M. og J. Goodwin (1994), ”Network Analysis, Culture, and the Problem
of Agency.” American Journal of Sociology, Vol. 99, 6: 1411-54.
Etzioni, A. (1998), ”The Responsive Community: A Communitarian Perspective.”
American Sociological Review, Vol. 61, February: 1-11.
Gerlach, M. L. (1992), Alliance Capitalism. The Social Organization of Japanese
Business, Berkeley: University of California Press.
Grabher, G. (1993), ”Rediscovering the Social in the Economics of Interfirm
Relations”, i G. Grabher (red.), The Embedded Firm. On the Socioeconomics of
Industrial Networks, London: Routledge.
45

Granovetter, M. (1985), “Economic Action and Social Structure: The Problem of
Embeddedness.” American Journal of Sociology 91, 3: 481-510.
Hampden-Turner, Charles og Fons Trompenaars (1997) 2. Utgave, Riding the Waves
of Culture. Understanding Cultural Diversity in Global Business, London: Nicholas
Brealey.
Hirschman, A.O. (1982), ”Rival Interpretations of Market Society: Civilizing,
Destructive or Feeble?” Journal of Economic Literature, 20, 4: 1463-84.
Hofstede, Geert (1980), Culture’s Consequences. International Differences in Work-
Related Values, London: Sage Publications.
Inkpen, A. (1998), ”Learning, Knowledge Acquisition, and Strategic Alliances”,
European Management Journal 16, 2: 223-229.
Johanson, J. (1989), “Interorganizational Relations in Industrial Systems: A Network
Approach Compared with the Transaction-Cost Approach”, International Studies of
Management and Organization 17: 34-48.
Larsen, S. (1996), Bedriftsrelasjoner og industriutvikling i et japansk industridistrikt,
Universitetet i Bergen: Hovedoppgave i sosiologi.
Levin, M., Ø. Fossen og R. Gjersvik (1994), Ledelse og teknologi, Oslo:
Universitetsforlaget.
Lincoln, J. R., M. L. Gerlach og P. Takahashi (1992), ”Keiretsu Networks in the
Japanese Economy: A Dyad Analysis of Intercorporate Ties.” American Sociological
Review, 57: 561-585.
Lorenz, E. H. (1992), “Trust, Community, and Cooperation. Toward a Theory of
Industrial Districts”, i M. Storper og A.J. Scott (red.), Pathways to Industrialization
and Regional Development, London: Routledge.
46

Mizruchi, M. S. (1994), ”Social Network Analysis: Recent Achievements and Current
Controversies”, Acta Sociologica, Vol. 37, 4: 329-343.
Nesheim, T. (1998), “Bedriftssamarbeid: En kilde til kompetanseutvikling og læring”,
SNF Årbok..
Nesheim, T. og H. Ness (1996), Samarbeidsstrategier for små og mellomstore
bedrifter, SNF-rapport 58/96.
Nonaka, I. og H. Takeuchi (1995), The Knowledge-Creating Company, New York:
Oxford University Press.
Okimoto, D. I. and T. P. Rohlen (red.) (1988), Inside the Japanese System. Readings
on Contemporary Society and Political Economy, Stanford: Stanford University
Press.
Sako, M. (1992), Prices, Quality and Trust. Inter-firm Relations in Britain and Japan,
Cambridge: Cambridge University Press.
Schneider, Susan C. Og Jean-Louis Barsoux (1997), Managing Across Cultures,
Prentice-Hall.
Swedberg, R. og M. Granovetter (1992), “Introduction”" i M. Granovetter og R.
Swedberg (red.), The Sociology of Economic Life, Boulder: Westview press.
Wade og Veneroso (1998). “Two Views on Asia – The Resources Lie Within”, The
Economist, 7.-13. November, s. 25-9.
Williamson, O. E. (1991). ”Comparative Economic Organization: The Analysis of
Discrete Structural Alternatives”, Administrative Science Quarterly 36, 269-296.
(1985). The Economic Institutions of Capitalism. New York: Free Press. (1975).
Markets and Hierarchies. New York: Free Press.
47

5. ET INFORMASJONS-SOSIOLOGISK PERSPEKTIV
cand. scient. Eirik Borgen
5.1 Innledning
Informatikk som fagfelt favner ulike perspektiver vedrørende informasjonsbehandling
og utveksling av informasjon. Informatikk kan omhandle rent teknologiske oppgaver;
slik som analyse, design og programmering av datassystemer, eller også omhandle
informasjonsteknologi i et sosiologisk perspektiv; for eksempel hvordan
organisasjoner planlegger, anskaffer og bruker ulike former for informasjonsteknologi.
Det er det sistnevnte perspektivet som er interessant å studere under de
gitte rammebetingelser for vår kjerneaktivitet.
Det er gjort betydelige undersøkelser om hvordan de ulike aktører forholder seg til
informasjonsteknologi i en organisasjon. I betydelig mindre grad er det forsket på
tilsvarende problemstillinger i et nettverk av organisasjoner/bedrifter. I det
etterfølgende vil jeg belyse ulike sider ved den forskning som har foregått omkring
bruk av informasjonsteknologi i én organisasjon. I etterhånd vil jeg trekke frem
problemstillinger og fremsette hypoteser vedrørende tilsvarende forhold i nettverk –
det vil si når organisasjonen utvides til et antall samarbeidende
organisasjoner/bedrifter og hvor informasjonsteknologien i stor grad benyttes til å
iverksette og gjennomføre slike samarbeidsformer. Et viktig poeng i en slik diskusjon,
når den knyttes til kjerneaktiviteten nettverksvalg, er å avdekke problemstillinger og
hypoteser som det vil være egnet å undersøke gjennom våre egne case-aktiviteter.
5.2 Et tradisjonelt syn på informasjonsstrategier
I våre dagers nyhetsbilde fra fjernsyn, aviser, tidsskrifter og andre media, ser det ut
som om flere og flere bedriftsledere har tatt inn over seg viktigheten av en effektiv
satsning på informasjonsteknologi. Denne erkjennelse er ikke blitt liggende upåaktet
av forskjellige skriveføre. I likhet med en god del litteratur om tradisjonell
49

ledelsesstrategi; som feks Ansoff [1968], Steiner [1979] og Porter [1980], har det
vokst frem et tilsvarende mylder av litteratur som omhandler strategi knyttet til
informasjonsteknologi. Mye av litteraturen om dette emnet foreskriver en medisin
basert på en langtidsplan for investering og implementering av informasjonsteknologi
– oftest kalt IT-strategi og slik som feks Remenyi [1991], Silk [1991], og Den Norske
Dataforening; DND [1994] beskriver det. Denne type litteratur omtaler at suksessfulle
bedrifter nedfeller en IT-strategi tuftet på det samme grunnlag som en
konkurransepreget tradisjonell ledelsesstrategi. Gjennom en slik nedfelt strategi
planlegges IT-investeringer som en styrt, rasjonell prosess med en langsiktig horisont.
Det hevdes i denne typen litteratur at gjennom å nedfelle og følge slike langsiktige ITstrategiplaner,
sikres bedriftenes konkurransefortrinn slik at de vil stå bedre rustet i
konkurransen om markedet. Et slik tolkning kalles vanligvis for det tradisjonelle syn
på IT-strategi.
Fire viktige karakteristika kan sies å danne basis for dette tradisjonelle synet. Det er:
1) Planfokusert: Tradisjonell strategi omhandler planer og spesielt langtidsplaner som
utvikles (planlegges) i forkant av selve iverksettelsen. Det er altså et klart skille
mellom plan og handling i dette synet. 2) Rasjonell metodisk tilnærming: Innhenting
av informasjon og bruk av passende teknikker for utarbeidelse av planer indikerer en
metodisk tilnærming til hvordan strategiske planer skal utformes basert på rasjonelle
tilnærminger. 3) Ledelsesorientert: Bruk av strategi er ledelsens verktøy eller middel.
Gjennom informasjonsinnsamling og metodiske rasjonelle analyser gjennomført av
ledelsen, utvikles planer som, når iverksatt, gir konkurransemessige fordeler for
organisasjonen på lang sikt. 4) Et mekanistisk organisasjonssyn: Gjennom bruk av
ledelsens strategiplaner blir organisasjonen og dens omgivelsene forutsigbar og
formbar. Organisasjonen betraktes på linje med et mekanistisk system der reaksjonene
på gitte stimuli kan forutsies. Denne holdningen til menneskelige ressurser har sin
opprinnelse i Fredric Taylors [1913] tanker om “vitenskapelig ledelse” (Scientific
Management) fra starten av dette århundret.
Oppsummert kan det sies at tradisjonell IT-strategi fokuserer på frembringelse av
strategiplaner gjennom bruk av rasjonelle metoder utført av en ledelse som har et
50

mekanistisk (eller tayloristisk 3 ) syn på organisasjonen og dens omgivelser. Bruken av
strategiplanene skal danne grunnlag for bedre å møte den økende konkurranse i
markedet [Whittington,1993].
5.3 Andre syn på informasjonsstrategi
Men, er verden og virkeligheten så enkel? Er det å følge en slik normativ oppskrift i å
utarbeide rasjonelle planer, som den tradisjonelle litteratur om IT-strategi hevder, en
sikker vei til suksess, eller finnes det i overgangen fra teori til praksis ulike hindringer
eller barrierer som denne typen litteratur ubevisst overser eller bevisst utelater?
Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt, er ikke veien til lykke alltid så bred og så enkel -
selv om flere talsmenn for det tradisjonelle IT-strategisyn mener å kunne
dokumentere suksessfulle implementasjoner basert på formelle og rasjonelle ITstrategiplaner.
Remenyi [1991] referer, i sin bok “Introducing Strategic Information
Systems Planning”, til minst 40 ulike organisasjoner der bruk av metoder basert på det
tradisjonelle IT-strategisyn har gitt suksessfull implementering av
informasjonsteknologi. Galliers [1993], derimot, stiller seg i artikkelen “IT Strategies:
Beyond Competitive Advantage”, kritisk til flere av de suksesshistoriene som er
nedtegnet om slik vellykket implementering av informasjonsteknologi.
I den senere tid har imidlertid flere forskere og forfattere; Markus [1983], Gasser
[1986], Zuboff [1988], Newmann [1989] og Orlikowski [1996] for å nevne noen -
gjort erfaringer som viser at andre faktorer i forbindelse med implementering av
informasjonsteknologi, i minst like stor grad, er med på å utforme organisasjoners
informasjonsteknologiske fundament. I kjølvannet av denne type erfaringer, har det
dukket opp andre ståsted å se bedrifters strategiske IT-valg fra. Isteden for normative
beskrivelser om hvordan IT-strategier skal planlegges, har man fra disse ståstedene,
3 Da Taylor [1913] nedfelte sine tanker om produksjon i starten av dette århundret var hans
erfaringsbakgrunn arbeidere, en stor del analfabeter - med liten eller ingen teoretisk ballast. For at disse
skulle kunne følge, fra hans ståsted, rasjonelle arbeidsmønstre basert på tids- og bevegelsesstudier -
måtte de styres av folk med innsikt og kunnskap om det arbeid som skulle utføres. Dette ble et
utgangspunkt i å betrakte organisasjonen som et mekanistisk system, der arbeiderne i systemet hadde
status som ressurser på linje med maskiner og råvarer. Dette synet på organisasjoner har overlevd opp
til våre dager gjennom det tradisjonelle synet på strategi og videre innenfor tradisjonell IT-strategi.
51

gjennom et tolkende paradigme, sett på hvordan IT-strategier virkelig er implementert
i bedriftene - og naturlig nok basert denne viten på empiriske studier.
Currie [1995] deler synet på IT-strategi i to grupper med grunnleggende forskjellig
verdibakgrunn. I denne inndelingen av ulike syn på IT-strategi finnes på den ene siden
det tradisjonelle synet på IT-strategi, og på den andre siden “de andre” ulike
ståstedene for betraktning av IT-strategi. I motsetning til det tradisjonelle
ledelsesorienterte strategisynet, finner vi i hovedsak hos den “andre” grupperingen et
sosiologisk ståsted. Her settes individet, interessegrupper og individets handlinger i
fokus. De mest fremtredende (eller kjente) perspektivene fra den “andre” siden har jeg
valgt å dele inn i følgende tre grupperinger; reaktive perspektiver, politiske
perspektiver og harmoniske perspektiver.
Reaktive perspektiver
I motsetning til det tradisjonelle synet som kan kalles proaktivt, dvs å handle i forkant,
finner vi i denne gruppen ulike reaktive handlingsmønstre - dvs hvordan aktører
reagerer på, og til en viss grad påvirker både materielle, teknologiske og
organisasjonsmessige strukturer.
Orlikowski [1996] behandler i en artikkel situasjonsbetingede reaksjoner på
implementert strategi - hvordan aktører, ved innføring av et nytt datasystem, håndterer
både uforutsette hendelser og ser nye muligheter. Orlikowski kaller dette for et
situasjonsbestemt endringsperspektiv der aktørene i stor grad baserer seg på
improvisasjon i ulike situasjoner og derav bidrar til å endre organisasjonen over tid.
Orlikowski støtter seg på teori av Mintzberg [1994] og viser gjennom sine
observasjoner at iverksatte strategier kan være både vel overveide (deliberate) og
uforutsette (emergent). Uforutsette strategier (emergent strategies) kan verken
planlegges eller forutses, men bare iverksettes og observeres under operative
betingelser. I sin artikkel antyder Orlikowski at et slikt situasjonsbestemt
endringsperspektiv kan være en brukbar metode for å analysere organisasjoner som
ønsker å være fleksible, autonome og lærende. Videre påviser hun at uforutsette
strategier er basert på improvisasjon i ulike situasjoner og at de over tid medfører
organisasjonsmessige endringer.
52

Vedrørende improvisasjon som basis for organisasjonsendring støtter Orlikowski seg
både til teoretiske arbeider av Weick [1993] og Ciborra [1991], samt mer praktisk
orienterte forskere som Suchman [1987]. Orlikowski berømmer Weicks arbeid som et
bidrag til å forstå organisasjonsendring basert på improvisasjon: Weick antar at
organisasjonsendringer hemmes av arkitektoniske strukturer skapt på et gitt tidspunkt
med det for øye å gjennomføre planlagte endringer. Han peker på at
organisasjonsendring fremmes av prosesser som kontinuerlig rekonstruerer
organisasjonen gjennom ikke planlagte endringer sprunget ut fra de muligheter som
måtte dukke opp.
Forholdet mellom planlegging og improvisasjon tas også opp på et senere tidspunkt
av Ciborra [1996] - om enn fra et teoretisk ståsted. Når Ciborra sier noe om hvorfor
IT-systemer som implementeres i en bedrift, ikke blir implementert og benyttet som
planlagt; mener han at dette er fordi de ikke håndterer improvisasjon. Vanligvis
håndterer IT-systemer bare problemstillinger med gitte tilstander (“in-order-to”). For
å kunne bli til suksessfulle implementasjoner, mener Ciborra at informasjonsteknologiske
systemer også må kunne håndtere problemstillinger som oppstår som en
følge av (“because-of”) ulike situasjoner.
Et annet interessant eksempel finner vi igjen i en artikkel av Gasser [1986] der han,
gjennom observasjoner i felten, avdekker individers ulike reaksjonsmåter på
implementert strategi - det vil si hvordan folk prøver å arbeide seg rundt de problemer
som mangelfullt tilpassede datasystemer er opphavet til. Gasser avdekker i sine
undersøkelser tre ulike handlingsmønstre som de enkelte brukere benytter for å
overkomme disse problemene. Disse handlingsmønstrene kaller han henholdsvis;
fitting, augmenting og working around.
Fitting definerer han som handlinger som endrer databehandlingen eller arbeidsrutiner
for å omgå dårlig tilpassede datasystemer. Augmenting definerer han til å iverksette
ekstra arbeid eller ekstra koordineringsarbeid på grunn av dårlig tilpassede
datasystemer. Working around definerer han til å bruke databehandling på slike måter
som datasystemet ikke var tenkt til eller å unngå å bruke datasystemet og heller stole
på alternative måter å gjøre arbeidet på.
53

I sine undersøkelser samlet Gasser inn data fra 10 ulike organisasjoner, hvorav 6
produksjonsbedrifter. Fra disse observasjonene; basert på de ansattes handlemåter i et
forsøk på å håndtere en rutinemessige arbeidsdag på best mulig måte, kunne Gasser
generalisere og identifisere de tre nevnte handlingsmønstrene.
Politiske perspektiver
I denne gruppen finnes et mer konfliktfylt syn på IT-strategi. I utgangspunktet mener
man at organisasjoner består av grupper med ulike interesser. På en slik arena oppstår
politisk posisjonering for å ivareta egne maktposisjoner og egne behov. Når slike
interessemotsetninger oppstår har individer og grupper en tendens til å handle
opportunt og ofte i motsetning til hva som gagner helheten.
Kling og Iacono [1984] prøver å forstå handlingene rundt innføringen av et
datasystem i en organisasjon gjennom 4 ulike forklaringsmodeller 4 ; teknologisk
evolusjon, økonomisk rasjonalitet, tilfeldige handlingsmønstre og målrettet fraksjonsvirksomhet.
I sin undersøkelse fant de ut at de tre førstnevnte forklaringsmodeller
ikke var egnet til å forstå hva som skjedde i det undersøkte tilfellet. De fant ingen tegn
som støttet disse forklaringsmodellene, selv om det i organisasjonen ble hevdet at
økonomisk rasjonalitet lå til grunn.
Den beste forklaringsmodell til å forstå hva som skjedde i det undersøkte tilfellet,
mener de var målrettet fraksjonsvirksomhet. Ulike grupperinger i bedriften brukte
ulike metoder eller strategier for å promotere sitt syn på datasystemet, mobilisere
støtte og kneble opposisjon - for på beste måte forsøke å ivareta sine egne interesser.
Et eksempel på en metode som ble brukt var å opprette en formell styringskomite
hvor makt ble institusjonalisert. Kling og Iacono konkluderer med at når ulike
grupperinger i en organisasjon har et avvikende syn på den retning utviklingen av et
informasjonssystem skal ha, vil deres syn bli forsøkt realisert gjennom dominans,
sabotasje eller kompromisser.
4 I artikkelen benevnes de 4 forklaringsmodellene som: "Technological evolution, Economic rationality,
Organizational drift and Organizational politics. De to sistnevnte er fritt oversatt til henholdsvis "tilfeldige
handlingsmønstre" og "målrettet fraksjonsvirksomhet".
54

Markus [1983] omtaler individers motstand mot implementert datateknologi og
årsakene til dette. Han lanserer tre typer teorier med hensyn på motstand mot
innføring av teknologi i en organisasjon. Slik motstand kan forståes ut fra følgende
betraktninger; 1) personlige forhold eller interne forhold i en gruppe, 2) iboende
forhold omkring systemets kvalitet, og 3) motstående interesser mellom mennesker og
system. Markus mener at sistnevnte teori er den beste forklaringsmodell med hensyn
på å forstå og forutse motstand i organisasjonen ovenfor implementering av
informasjonssystemer. Tre mønstre innenfor denne teorien mener Markus er følgende;
Systemer som endrer maktbalansen i en organisasjon får motstand fra de som mister
makt og aksepteres av de som får makt; Systemer som sentraliserer styring av
informasjonsflyt blir motarbeidet i organisasjoner som har en desentral
styringsstruktur; Systemer med en funksjonell design som går på tvers av det sosiale
rammeverk hvor de skal fungere, resulterer i motstand fra brukerne.
Eksempler som støtter denne teorien finnes igjen i undersøkelser gjort av andre. I den
foran nevnte undersøkelsen gjort av Kling og Iacono, finner Markus støtte til sin
antakelse om at systemer som endrer maktbalansen i en organisasjon får motstand fra
de som mister makt og aksepteres av de som får makt.
Et eksempel på at systemer som sentraliserer styring av informasjonsflyt blir
motarbeidet i organisasjoner som har en desentral styringsstruktur, finner vi feks igjen
i en artikkel av Newman [1989] der han omtaler passive motstand mot et
implementert datasystem i et forsikringsselskap med desentral struktur (Warwick), der
formålet med datasystemet var å sentralisere informasjon.
Antakelsen om at systemer med en funksjonell design som går på tvers av det sosiale
rammeverk hvor de skal fungere, resulterer i motstand fra brukerne finner man blant
annet igjen i en artikkel av Orlikowski [1992] vedrørende innføring av et nytt
informasjonssystem i en konsulentbedrift (Alfa). Bedriftens organisasjonskultur var
karriere- og konkurransepreget, mens det nye informasjonssystemet inviterte til
samarbeid og informasjonsdeling. Denne konflikten illustreres godt gjennom et sitat
fra en av Orlikowskis intervjuobjekter:
55

56
“I’m trying to develop an area of expertise that makes me stand out. If I
shared that with you, you’d get the credit, not me.” [Orlikowski,1992:s367]
Harmoniske perspektiver
I denne gruppen finner vi ulike samarbeidsmodeller for implementering av ITsystemer.
Organisasjonen sees i et helhetlig perspektiv - ikke bare fra en bestemt
synsvinkel. Gjennom deltakelse fra ulike grupperinger i organisasjonen arbeides det
mot et felles mål til beste for hele organisasjonen. Selv om man er bevisst
interessekonflikter, prøver man å minimalisere slike konflikter gjennom samarbeid
med basis i; “Vi er alle i samme båt”-paradigmet.
Innenfor denne gruppen finner vi den sosiotekniske skole som den mest kjente
samarbeidsmodellen, hvor det sosiologiske og det tekniske aspekt kobles sammen
gjennom deltakerbasert samarbeid; feks om utvikling av informasjonsteknologi
(participatory design). Den sosiotekniske tradisjonen forfekter at organisasjoner blir
mer effektive hvis organisasjonenes aktører er tilfreds med sine arbeidsoppgaver.
Gjennom samarbeid utvikles større ansvarsfølelse og lojalitet ovenfor bedriften.
[Bansler,1989]
Fra et sosioteknisk ståsted betraktes organisasjonen som to separate, samarbeidende
system med en sosial og en teknisk side. Begge sidene må vies like stor
oppmerksomhet for at innføring og effektiv bruk av teknologi skal lykkes.
Forbedringer innenfor det sosiale systemet må baseres på de ansattes psykologiske og
sosiale behov. Arbeid må gjøres meningsfullt og arbeidstakerne bør i stor grad være
selvhjulpne i sin daglige arbeidssituasjon (feks gjennom opprettelse av autonome
grupper). I utviklingsprosesser bør brukerne aktivt medvirke - både fordi de har
detaljert kjennskap til organisasjonen og fordi aktiv deltakelse resulterer i en positiv
holdning til ny teknologi. [Bansler,1989]
Et av de mer kjente miljøer som hever fanen for den sosiotekniske tradisjon er
Mumford [1984] og hennes gruppe ved Manchester Business School. Den
sosiotekniske skolen har også sterke røtter i Skandinavia. Bansler gir, i sin artikkel, et
bilde av hvordan flere prosjekter basert på sosioteknisk tenkning gjennomføres i løpet

av 1970-årende tuftet på samarbeid mellom bedriftsledelse og fagforeninger ved
utviklingen av ny teknologi i noen bedrifter i Skandinavia.
I forlengelsen av dette arbeidet, skisserer Levin [1997] en modell hvor ikke bare det
sosiologiske og det teknologiske sees i sammenheng, men også det økonomiske
aspekt trekkes inn på arenaen i et forsøk på å oppnå en bedre forståelse av de
endringsprosesser som skjer i en organisasjon, og hvor det sentrale tema er;
viktigheten av en tverrfaglig forståelse for endringsarbeid.
Selv om de sosiotekniske idéer ofte er akseptert og anbefalt, har de frem til i dag hatt
liten påvirkning på innføring av ny teknologi. Dette paradoks leder til et teoretisk
problem for det sosiotekniske ståsted; Gjennom å tolke virkeligheten i et
samarbeidsperspektiv ser man ikke betydningen av brytningen mellom de
økonomiske og sosiale krefter. Dette kan, ifølge Bansler, legge hindringer i veien for
en dypere forståelse for dynamikken i den tekniske utviklingen - både i samfunnet og
i den enkelte bedrift.
5.4 Perspektiver på de ulike strategisyn
Kritikken mot det tradisjonelle synet på strategi og IT-strategi handler i første rekke
om det faktum at strategien er planfokusert og har et mekanistisk organisasjonssyn. At
virkeligheten normalt ikke følger de planer som er lagt kjennes fra flere områder (feks
prosjektplanlegging) uten at dette, etter min mening, ekskluderer nytteverdien av det å
planlegge. Den største svakheten ved tradisjonell strategi og IT-strategi må være, etter
min forstand, det mekanistiske synet på organisasjoner gjennom å se på mennesker
som formbare og føyelige - på linje med maskiner. At litteraturen om tradisjonell ITstrategi
er ledelsesorientert og normativ i sine beskrivelser, kan av mange
(bedriftsledere) synes ønskelig - ledelsen får en oppskrift å følge. Målstyrte
bedriftsledere ønsker å kunne og å bruke metoder og teknikker for å nå sine mål. Heri
ligger kanskje en av årsakene til den utbredelse tradisjonell IT-strategi har. Det
tolkende ståsted synes å mangle slike metoder og teknikker. Gjennom et tolkende syn
prøver man mer å forstå selve prosessen, eller individets og gruppers
handlingsmønster.
57

Slik det her er påvist, har flere forfattere gjennom litteraturen og på forskjellig måte,
gitt signaler om at virkeligheten ikke alltid følger vel overveide og rasjonelle planer. I
lys av denne erkjennelse kan man si at mot en ren planleggingsstrategi står den
“sannhet” at ting aldri går som planlagt. Eksempler på dette finnes det også mange av
fra det praktiske liv - noe nyhetsbildet presenterer for oss daglig. På bakgrunn av slike
erfaringer, kan man stille seg det spørsmål om det er nødvendig å planlegge i enhver
sammenheng ned til den minste detalj - og spesielt strategier vedrørende fremtiden.
Fremtiden er jo som kjent vanskelig å spå noe sikkert om.
5.5 Noen problemstillinger
Jeg har tidligere referert til flere eksempler på at tradisjonell IT-strategi ikke alltid
resulterer i en smertefri implementering av IT-løsninger i én organisasjon. Med slike
erfaringer, synes det sannsynlig å anta at noe tilsvarende i minst like stor grad vil
gjelde for valg av felles IT-løsninger i et nettverk av bedrifter; hvor ikke det bare
behøver å være ulike interessemotsetninger internt i de enkelte bedriftene, men hvor
også interessemotsetninger på kryss av bedriftsgrenser kan oppstå. I tillegg kan det
tenkes at toppledelsen i de enkelte bedrifter kan ha ulike mål/kryssende interesser –
selv om man synes enig i en overordnet målsetning.
En påstand om bedrifter i nettverk antyder at i like bedrifter vil nettverksrelasjonene
fungere bedre enn i bedrifter som er forskjellige med hensyn på organisasjon og
kultur. Med utgangspunkt i Markus sin forklaringsmodell om at kryssende interesser
mellom mennesker og system i en organisasjon avler motstand mot bruk av nye ITløsninger,
tyder dette på at det ikke er nok at bedrifter er ”like” for at en
nettverksrelasjon skal fungere bra. Det synes også som om at det
kommunikasjons/informasjonssystemet som implementeres ikke bør gå på tvers av
aktørenes interesser i de involverte bedrifter i nettverket. Hvis
informasjonsutvekslingssystemer skal implementeres, går kanskje én vei gjennom
implementering av organisasjonsmessige incentivmekanismer som vektlegger
informasjonsdeling i alle berørte nettverksnoder slik at det blir formålstjenelig for
enhver aktør i nettverket å utlevere informasjon. I motsatt fall kan resultatet kanskje
58

li noe tilsvarende som flere forskere (feks Orlikowski, Newman og Kling) beretter
om.
Hvordan forholder folk seg i nettverket til implementerte løsninger? Kan det avdekkes
ulike handlingsmønstre i nettverksrelasjoner som fungerer etter de samme prinsipper
som Gasser fant i sine undersøkelser? Når for eksempel samme løsning for
informasjonsutveksling implementeres i flere bedrifter, vil vi kunne observere
tilsvarende typer handlingsmønstre til aktører i alle involverte bedrifter eller bare i
noen av bedriftene? Gasser påstår blant annet at slike handlingsmønstre som ”fitting”,
”augmenting” og ”working around” har i seg en iboende rasjonalitet på det lokale
plan, men kan være irrasjonelle for det helhetlige systemet. Ved identifisering av slike
mønstre kan det forhåpentligvis avdekkes et forbedringspotensiale på flere steder i
slike informasjonsteknologiske implementasjoner.
Endres nettverksrelasjonene seg over tid på grunnlag av improvisasjon og uforutsette
handlinger som bare kan avdekkes i operative situasjoner, slik som Mintzberg
teoriserer om og Orlikowski støtter med empirisk erfaring, eller er slike fenomen bare
relatert til enkeltorganisasjoner? Det Orlikowski erfarte var ikke bare improvisasjon
for å løse kjente problem, men også improvisasjon som resulterte i nye muligheter og
over tid påvirket organisasjonens struktur. Hva vil essensen være i de endringer som
måtte inntre i nettverksrelasjoner basert på slik improvisasjon? Vil de enkelte
organisasjonene i nettverket gjennomgå noen forandring grunnlagt på slike
handlinger, resulterer dette i større avhengighet mellom de ulike noder i nettverket og
vil organisasjonene i nettverket på sikt integreres tettere og tettere? Forhåpentligvis
kan slike endringer, hvis de eksisterer, kunne klassifiseres i ønskede eller uønskede
retninger å utvikle nettverket i.
Hva har medvirkning i beslutningsprosesser å si for gjennomføring av
kommunikasjons- og informasjonsoppgaver i et nettverksperspektiv? Den
sosiotekniske skole hevder at gjennom samarbeid utvikles større ansvarsfølelse og
lojalitet ovenfor bedriften. Hva med medvirkning i beslutninger på tvers av
bedriftsgrenser? Hvilke konsekvenser vil dette ha? Økes ansvarsfølelsen og lojaliteten
til nettverket; og har man i det hele tatt ansvarsfølelse og lojalitet ovenfor slike
59

nettverkskonstruksjoner, eller begrenses dette seg til den bedrift man selv er ansatt i?
For nettverksdannelser ville slik kunnskap i seg selv være interessant å besitte.
5.6 Metode
Det er kanskje selvmotsigende å prøve å presentere en plan (eller metode) for hvordan
opparbeidelse av kunnskap og forståelse for de foran nevnte problemstillinger skal
skje, da mye av den litteraturen som er presentert i den foranstående teksten stiller seg
noe skeptisk til planlegging – i alle fall til at planer følges som forutsatt! - spesielt
kan plan og virkelighet divergere betydelig i forskningssammenheng. Allikevel, og
som jeg tidligere har hevdet, ser jeg nødvendigheten og viktigheten av planlegging –
eller i alle fall trekke opp retningslinjer som man i fellesskap kan følge. Følgende
metodetrinn mener jeg godt kan passe til de strategivalg som gjøres i nettverk og som
kan ligge til grunn for frembringelse av ny forståelse og kunnskap om emnet:
1) Hvis det fokuseres på ulike strategivalg i et nettverk av bedrifter, må det kunne
identifiseres et antall områder i grenseflaten mellom bedriftene som omhandler
kommunikasjon og informasjonsutveksling på tvers av bedriftsgrensene, og som
resulterer i ulike valg for eller inne i nettverket.
2) For ett slikt området kan vi gjennom forskning kunne avdekke:
a) hvilke alternative valg som forelå
b) prosessen fram til at valget ble tatt
c) hvilket valg som ble gjort
d) identifisere momenter for hvorfor akkurat det valget
- historiske
- personlige preferanser
- myndighet, makt, roller
- kulturelle betingelser
- etc.
Denne type informasjon kan tenkes samles inn gjennom skriftlig materiale og
gjennom intervjuer av nøkkelpersonell vedrørende det strategivalget som undersøkes.
60

3) Neste trinn i prosessen vil være å avdekke hvilke resultater et slikt valg ga. Dette
kan være en stor del av datainnsamlingen fordi informasjon om emnet bør skaffes
tilveie gjennom flere kanaler. Jeg tenker i første omgang på utstrakt bruk av intervjuer
og deltakende observasjon, men kan også se for meg bruk av spørreskjema hvis det
valget som undersøkes involverer et stort antall personer.
Resultatet fra et slik valg kan muligvis omhandle følgende spørsmålstillinger:
a) Hva blir nå arbeidsmessig gjort annerledes (enn tidligere)?
b) Ble nye arbeidsformer introdusert?
c) Ble nye muligheter skapt?
d) Ble bedriftsorganisasjonen endret på noe vis?
e) Hvilke fordeler/ulemper ga valget?
f) Var resultatet av valget som tenkt/uforutsett og hvorfor?
g) Var det et godt/dårlig valg og hvorfor?
h) Kan man i ettertid tenke seg alternative valg og hvorfor?
4) Gjennom de foranstående trinnene vil det være samlet inn en god del informasjon
for behandling og analyse. Gjennom kvalitativ behandling og analyse av ett slikt
valg, vil man opparbeide kunnskap om det aktuelle valget som kan komme det
gjeldende nettverk tilgode. Gjennom innsamling av data om ulike typer valg kan det
kjøres sammenligninger i datamaterialet – både med ulike valg innenfor et nettverk og
med ulike valg i andre nettverk, for å prøve å avdekke fellestrekk som i neste omgang
kan være beslutningsstøttegrunnlag for opprettelse av nye nettverksrelasjoner eller for
et kontinuerlig forbedringsarbeid i nettverksrelasjonene.
Videre kan man tenke seg at slike problematiseringer ikke bare omhandler ITløsninger
spesielt, men inkluderer alle typer konstruksjoner i slike nettverk; fra bruk
av forskjellige teknologiske løsninger til psykologiske og kulturelle forhold. Gjennom
slike briller kan denne typen problemstillinger bli en nøkkel til å se på bedrifter i
nettverk i et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig perspektiv.
Hva denne forskningen vil resultere i er ikke gitt på dette tidspunkt – heldigvis får
man nesten si fra et forskningsståsted. Allikevel har jeg en rimelig tro på at forståelse
for hvordan de undersøkte nettverk fungerer, kan avdekkes. Om vi klarer å
generalisere kunnskap som kan brukes i nye tilfeller gjenstår å se.
61

5.7 Referanser
Ansoff, H.I, Corporate Strategy - An Analytic Approach to business policy for growth
and expansion, 1968, Harmondsworth, Penguin Books.
Bansler, J, “Systems Development Research in Scandinavia - Three theoretical
Schools”, 1989, Scandinavian Journal of Information systems, 1(3-20).
Ciborra, C.U, Lanzara, G, “Designing Networks in Action Formative Contexts and
Post-Modern Systems Development in Managing Information Technology´s
Organizational Impact”, editors R.Clarke, J. Cameron, 1991, Elsevier Science
Publishers, Amsterdam, s. 265-279.
Ciborra, C.U, “Improvisation & Information Technology in Organizations”, 1996,
Konferansebidrag ved ICIS - Cleveland, USA.
Currie, W, Management strategy for IT : an international perspective, 1995, London:
Pitman.
DND, 1994, Den Norske Dataforening, Sjekkliste for IT-strategi, 1994, Oslo.
Galliers, R.D, “IT Strategies - Beyond Competitive Advantage”, Desember 1993,
Journal of Strategic Information Systems, Vol 2, No 4, s283-291.
Gasser, L, “The integration of Computing and Routine Work”, Juli 1986, ACM
Transactions on Office Information Systems, Vol 4, No 3, s205-225.
Kling, R; Iacono, S, “The Control of Information Systems Development After
Implementation”, December 1984, Communications of the ACM, Volume 27, Number
12.
62

Levin, M, et al., “Creating Transdisciplinary Knowledge” 1997, Concepts and
Transformation, Volume 2, Number 2. ISSN 1384-6639
Markus, M.L, “Power, Politics, and MIS Implementation”, 1983, Communications of
the ACM, 26(6):s430-444.
Mintzberg, H, The Rise and Fall of Strategic Planning, 1994, Prentice Hall.
Mumford, E, Participation - from Aristotle to today. 1984, Beyond productivity:
information systems development for organizational effectiveness, North Holland,
pages 95-104.
Newman, M, “Some Fallacies in Information System Development”, 1989,
International Journal of Information Management, 9:127-143.
Orlikowski, W.J, “Improvising Organizational Transformation Over Time: A Situated
Change Perspective”, Mars 1996, Information Systems Research, Vol. 7, No. 1.
Orlikowski, W.J, “Learning from Notes: Organizational Issues in Groupware
Implementations”, 1992, CSCW Proceedings, side 362-369.
Porter, M.E, Competitive Strategy - Techniques for Analyzing Industries and
Competitors, 1980, Free Press, New York.
Remenyi, D, Introducing Strategic Information Systems Planning, 1991, NCC
Blackwell, Manchester.
Silk, D.J, Planning IT; creating an information management strategy, 1991, Oxford:
Butterworth-Heinemann.
Steiner, G.A, Strategic Planning - What Every Manager Must Know, 1979, Free
Press, New York.
63

Suchman, L, Plans and Situated Action, 1987, Cambridge University Press,
Cambridge.
Taylor, F.W, “Principles of Scientific Management”, 1985, Easton, Hive Publishing
Company, Hive Management History Series: No. 86. (Harper, New York, 1913).
Weick, K.E, “Organizational Redesign as Improvisation”, 1993, Kap. 11, side 346-
379 in Organizational Change and Redesign, editors G.P.Huber & W.H.Glick,
Oxford University Press, New York.
Wittington, R, What is strategy – and does it matter?1993, Routledge, London.
Zuboff, S, In the Age of the Smart Machine, 1988, Basic Books, Harper Collins
Publishers.
64

6. ET HISTORISK PERSPEKTIV
dr. art. Anne Kristine Børresen
6.1 Innledning
Samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter som enten opererer innen det samme marked
eller som kan ha fordeler av å samarbeide på tvers av markeder, er etter hvert blitt et
utbredt fenomen. I bunnen av slike nettverk ligger det som regel forventninger om at
alle parter skal høste gevinster av samarbeidet. Ved å samarbeide om for eksempel
utvikling av ny teknologi, nye produkter og markedsføring av disse, eller ved å dele
markedsinformasjon kan nettverksrelasjoner gi muligheter for mer effektiv
produksjon og bedre produkter. I en tid der mange bedrifter retter seg inn mot
spesialiserte produkter og nisjer, og har utviklet spesialkompetanse for å beherske
dette feltet er samarbeid med andre bedrifter som har utviklet kompetanse på andre
felt, dessuten ofte nødvendig for å kunne utvikle nye produkter
Uttrykket nettverk har også blitt populært. Det snakkes stadig oftere om
”nettverksøkonomier”, ”nettverkssamfunnet” og ”nettverksstrategier”. Begrepet er
svært rommelig og innholdet i det varierer. Betydningen av telekommunikasjoner og
andre sammenbindende kommunikasjonsnettverk er, som Lars Thue har påpekt, ett
utgangspunkt for begrepet (Amdam, Knutsen og Thue: 168). Det er også åpenbart en
nær sammenheng mellom infrastrukturer og kommunikasjon og de muligheter dette
skaper for koordinering. Det er ikke vårt anliggende her. Nettverksbegrepet har
imidlertid gitt opphavet til en rekke tolkninger og forståelser av ulike former for
samarbeid mellom bedrifter. Noen anser alle relativt stabile kontakter mellom
økonomiske aktører som nettverk. Det betyr at en bedrift som over tid holder fast ved
de samme leverandører eller kunder, karakteriseres som et nettverk (Amdam, Knutsen
og Thue: 165).
En slik løs definisjon av nettverksbegrepet har imidlertid flere problematiske sider.
Mange har derfor arbeidet for å snevre det inn. Flere økonomer har vært opptatt av å
analysere de økonomiske strukturene som et nettverkssamarbeid mellom ulike parter
66

utvikles innenfor og hvilke bytteforhold som kan oppstå mellom dem, og de har på
denne bakgrunn laget teorier (f.eks. transaksjonsøkonomi og agent-teori) om hvilke
organisasjonsmodeller som kan være mest lønnsomme og effektive for ulike typer
bedrifter som vurderer å inngå i nettverkssamarbeid. Disse gir et sett av
funksjonssammenhenger for å analysere ulike typer bedrifter og deres potensielle
gevinst ved å samarbeide med andre parter.
I disse teoriene er det en tendens til å legge mest vekt på de økonomiske og formelle
aspektene ved nettverkssamarbeid. Sosiologen Mark Granovetter har pekt på at
økonomiske relasjoner vanskelig lar seg splitte opp i slike rene kategorier. I stedet er
de som oftest vevd inn i mer omfattende sosiale forhold. Familie, naboer, venner og
andre bekjentskaper kan, som tilfellet f.eks. var da familie- og naboskapsrelasjoner i
mellomkrigstida ble tatt i bruk for å skaffe kapital og arbeidskraft til etableringen av
industrien på Sunnmøre, like gjerne som formelle avtaler, fungere som kanaler for
informasjon om økonomiske forhold. Det betyr at økonomiske transaksjoner på ulike
måter koples til sosiale nettverk og at markedsrelasjonene på denne måten
modifiseres, tilpasses, kanaliseres og formes av nettverkene i de sosiale omgivelsene
(Amdam, Knutsen og Thue, 1998: 164-165).
6.2 Generelle teorier og kvalitative studier av nettverkssamarbeid
Arbeidet med å fylle nettverksbegrepet med innhold og de analyser som har blitt gjort
omkring i de økonomiske, sosiale og regionale faktorer som påvirker innholdet i og
fasongen på ulike former for nettverk, har gitt ny innsikt og kunnskap. Slike studier er
derfor verdifulle.
Men mange av de samfunnsvitenskapelige analysene som har blitt gjort om
nettverkssamarbeid, har blitt bygd opp rundt kvantitative undersøkelser (empiri er ofte
samlet inn gjennom omfangsrike spørreskjema) som har hatt en ambisjon om å
sammenlikne data fra en rekke bedrifter og å bruke dem for å lage generelle teorier
om nettverkssamarbeid. Det har f.eks. gitt kunnskap om hvordan bedrifter av en viss
67

størrelse og med bestemte kjennetegn kan forventes å opptre i visse situasjoner og
hvilke typer bedrifter som kan forventes å få stort utbytte av et nettverkssamarbeid.
Nettverkssamarbeid skapes imidlertid av mennesker som tenker ut, planlegger og
former nettverk. Disse aktørene har ulik bakgrunn, de arbeider innen ulike
bedriftskulturer og de kan ha forskjellige formål med samarbeidet. De kan dessuten
ikke bare prege samarbeidsrelasjonen ut fra individuelle og frie valg. Den formes også
innenfor økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle rammer. Disse rammene setter
noen ganger helt klare grenser for aktiviteten og innholdet i nettverkssamarbeidet.
Andre ganger er de tøyelige.
Tilsammen kan de forhold som er nevnt over skape et mylder av ulike typer
nettverksrelasjoner og ikke minst, ulike oppfatninger om innholdet i samarbeidet,
blant de deltakende aktører. Disse nyansene og variasjonen forsvinner lett i de
makroorienterte analysene. Det gjør dem ikke mindre viktige. Ved å konsentrere
oppmerksomheten om f.eks. ett nettverkssamarbeid, og å sette den unike fortellingen
om de mennesker som har skapt dette i sentrum for analysen, gir kvalitative studier
rom for å fokusere på nettopp nyansene og variasjonene. I stedet for å dvele ved
generelle teorier om nettverkssamarbeid, kan blikket heller rettes mot det som skjer på
mikroplanet, dvs. der mennesker fra ulike kulturer (det være seg innen samme bedrift
eller fra ulike bedrifter) møtes for å bygge nettverk og å utvikle teknologi. I disse
møtene forhandles det om innholdet i nettverkssamarbeidet og forståelsen av det. Og
grensene for hvor langt samarbeidet kan tøyes i forhold til samarbeidspartneren og de
ytre rammebetingelser som nettverket er en del av, testes gjerne ut. På den måten har
man gode muligheter for å komme på innsida av og forstå de prosesser som foregår i
nettverkssamarbeidet. Relasjonene mellom partene blir i dette perspektivet ikke noe
som skapes en gang for alle. Det er i stedet en dynamisk formasjon som kan være i
kontinuerlig endring og som stadig er gjenstand for forhandlinger og refortolkninger.
68

6.3 Sosialkonstruktivisme og aktør-nettverksteori
Det finnes mange måter å forsøke å forstå og forklare det mangefasetterte forholdet
og dynamikken mellom aktører og kontekster på. De sosialkonstruktivistiske
perspektivene representerer én tilnærming til problemfeltet og de er en av de
teoretiske inspirasjonskildene som ligger til grunn for dette arbeidet. Hva ligger det så
i disse perspektivene? Vi kan først slå fast at de først og fremst har blitt benyttet i
studier av hvordan vitenskapelige fakta etableres og teknologier og teknologiske
systemer utvikles (Buland, 1996: 85-105). Sosialkonstruktivistene legger, på samme
måte som Granovetter har påpekt i sine undersøkelser av økonomiske relasjoner, vekt
på at de sosiale, vitenskapelige og teknologiske sidene av en slik utviklingsprosess
ikke kan studeres atskilt fra hverandre. Til det er de ulike elementene for intimt
knyttet sammen. Frontfigurene i denne tilnærmingen, med blant andre Wiebe Bijker
og Trevor Pinch i spissen, har som sine viktigste mål å studere nettopp denne
sammensmeltingen av sosiale og materielle forhold.
Det finnes et vell av teorier som kan samles i kategorien konstruktivisme. En av dem
har fått benevnelsen aktørnettverks-teorier og er i første rekke utviklet av
franskmennene Michel Callon og Bruno Latour, sammen med briten John Law. De tar
utgangspunkt i det som skjer på mikronivå og det sentrale metodiske prinsipp består
av å følge aktørene gjennom de prosesser de går igjennom fra et vitenskapelig eller
teknologisk prosjekt oppstår, til det via ulike kanaler aksepteres på makronivå. Det å
følge aktøren innebærer også i stor grad å forsøke å forstå aktørens handlinger. Slik
sett er det derfor nært knyttet til tradisjonell historisk metode.
Aktørnettverkstilnærmingen legger stor vekt på å analysere hvilke metoder en aktør
eller en gruppe av aktører benytter seg av for å knytte andre aktører til et prosjekt, og
hvilke argumenter og overtalelsesmetoder som brukes. I bunnen av dette perspektivet
ligger tanken om at teknologien kan “fortolkes fleksibelt”, det vil si at ulike sosiale
grupper kan definere, eller oppfatte, teknologien forskjellig. De som får gjennomslag
for sin “definisjon” av et produkt, bestemmer dermed i stor grad også teknologien og
69

når en gruppe har fått gjennomslag for sin fortolkning, lukkes eller stabiliseres
teknologien. Dette kan skje retorisk, ved at noen definisjoner blir definert som de
riktige meningene, eller praktisk ved at meningene gir støtte til utviklingen av
bestemte varianter av teknologien.
Disse teoriene har tydelig fått fram at det å utvikle en teknologi i seg selv ikke er
tilstrekkelig. Det må i tillegg bygges opp forestillinger om teknologiens muligheter.
For å lykkes med dette er det nødvendig å mobilisere økonomiske ressurser, skape
sosial gjenkjenning eller politisk og institusjonell aksept.
6.4 Referanser
Rolv Petter Amdam, Sverre Knutsen og Lars Thue, Bedrift og samfunn,
Fagbokforlaget 1998.
Trond Buland, Den store planen. Norges satsing på informasjonsteknologi 1987-
1990, rapport nr. 27, Senter for teknologi og samfunn, 1996.
W.E. Bijker, T.P. Hughes og T.J. Pinch, The Social Construction of Technology, MIT
Press, 1987.
Per Østby, Flukten fra Detroit. Bilens integrasjon i det norske samfunnet, nr. 11 i
skriftserie fra Historisk institutt, 1995.
70

7. ET ANTROPOLOGISK PERSPEKTIV
Cand. mag. Per Vidar Kjølmoen og cand.mag. Wenche R. Vårvik
7.1 Innledning
Tradisjonelt sett er antropologen kjent for å dra ut av Europa å gjøre sine studier i
småskala hvor ritualer, symboler og den sosiale organiseringen kan fortelle noe om
hele samfunnet. Denne typen samfunn omtales ofte som tradisjonelle samfunn,
samfunn hvor det er avgjørende for ens posisjon i samfunnet hvem man er i slekt med
(Hylland Eriksen: 13) Antropologer som har gjort sine studier i slike samfunn, har
bedrevet en forskningen som nesten utelukket er av typen grunnforskning. Denne
forskningen har lagt grunnlaget for et rikt og mangfoldig utvalg av antropologiske
teorier som sier noe om sammenhenger mellom ulike sider ved den menneskelige
tilværelse. Mange av de klassiske antropologene som for eksempel B. Malinowsky,
M. Mauss og flere med dem hadde lange opphold i det samfunnet de utførte sin
forskning i. Ved grundige observasjoner utviklet de sine teorier man nå ser ut å kunne
anvende i totalt forskjellige kontekster enn de 'primitive' samfunn de oppsto i.
Antropologiens virke dreier seg for øvrig i stor grad om å sammenligne og finne
sammenhenger, og dette er en kompetanse man i stadig økende grad blir bevist i
moderne vestlige samfunn. I vårt moderne samfunn er det våre individuelle ytelser
som gir oss en bestemt rang. I et slikt samfunn vil antropologen finne nye arenaer for
sin forskning, og nye områder å fokusere på. Antropologen vil bli stilt ovenfor
utfordringen det er å kunne anvende antropologisk metode og teori i store komplekse
samfunn, som baserer seg på en fundamentalt annerledes organisering enn
tradisjonelle samfunn.
Det finnes eksempler på at antropologer har jobbet med andre tema enn de
tradisjonelle. Allerede under Hawthorne-undersøkelsene på 20 og 30-tallet, var
antropologer (Warner) involvert. Dette arbeidet har blitt videreført gjennom noen
forholdsvis få arbeider fram i mot 80-tallet, da studiet av organisasjonskultur har
gjennomgått en revitalisering. Dette har delvis sin forklaring i en forståelse av at
72

kvalitative metoder kan tilføre studiet av organisasjoner nye og viktige elementer.
Som følge av dette, finnes det nå et stort antall litteratur av god kvalitet, som kan
brukes for å for å forstå kulturelle fenomen i organisasjoner. (Trice & Beyer)
Formelle organisasjoner er noe som kjennetegner det moderne samfunn, og disse
organisasjonene utgjør ofte komplekse systemer. Dette er en forholdsvis ny arena for
forskning for antropologen, og med vekt på at vi nå er inne i globaliseringens tid vil
forhåpentligvis antropologen kunne tilføre denne type organisasjoner nyttige
kunnskaper og kompetanse. Formelle organisasjoner er fortsatt ikke så mye analysert
av antropologer (paradoksalt nok), og det er sannsynlig at nye og nyttige
antropologiske teorier og innfallsvinkler kan komme ut av studier i den vestlige
moderne verden, med henblikk på antropologiens rolle som en sammenlignende
vitenskap og i en sammenheng hvor tradisjonelt sett andre vitenskapelige disipliner
har rådet i fravær av antropologien. Avslutningsvis i dette avsnittet kan følgende sitat
av A. L. Kroeber stå for antropologiens syn:
"after all, the subject of anthropology is limited only by man. It is not
restricted by time - it goes back into geology as far as man can be traced. It is
not restricted by region, it is world wide in scope. It has specialized on the
primitive because no other science would deal seriously with them, but it has
never renounsed its intent to understand the high sivilization also.
Anthropology is interested in what is most exotic in mankind but equally in
ourselves, here, now, at home." (Hannerz: 1992:s. 1)
7.2 Viktige begreper og definisjoner
Viktige stikkord for antropologer som forsker innen formelle organisasjoner er
mening og meningsskaping, organisasjonen som en meningsskapende enhet, og
kommunikasjon - som mønstre for flyt av informasjon mellom aktørene innad i
organisasjonen men også eksternt. Og sist, men ikke minst er 'kultur' et viktig begrep,
ikke bare når det gjelder antropologi i formelle organisasjoner, men også på et eller
annet nivå i enhver antropologisk analyse. Begrepet ´kultur´ kan sies å ha en mengde,
73

og til dels ulike definisjoner, derfor er det viktig å ta utgangspunkt i en definisjon av
begrepet som kan relateres til den aktuelle konteksten man skal forske i. En enkel
definisjon av kultur kan være: "De ideer, verdier og normer et menneske overtar fra
foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret -
til neste generasjon" (Busch & Vanebo). En av de mest kjente, mest omfattende og
kanskje en av de beste generelle definisjoner av kultur, er E. Taylors definisjon:
74
"kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst,
moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske
har tilegnet seg som medlem av et samfunn."
Denne definisjonen er først og fremst myntet på å definere kultur som noe som kan
pekes tilbake på en geografisk avgrensning, derfor er det viktig med en definisjon som
sier noe om andre former for kulturell kontekst. Når forskningen skal omhandle
bedrifter som opererer med internasjonale samarbeidspartnere på tvers av
landegrenser, er det i tillegg et behov for en definisjon som anerkjenner meningsflyt
på tvers av nasjonale grenser, og som forsøker å sett lokale sosiale engasjement i
forbindelse med de som opererer over større distanser (Garsten: 1994.s.45) En slik
definisjon er beskrevet av Hannerz (1992b:s.40):
"when culture as a coflective phenomenon is understood to belong primarly to
social relationships and their network and only derivatively and without
logical necessity to territories, then we can see how it is nowadays organized
into the varied connections between the local and the long-distance."
Kultur kan også sees på som det omskiftelige meningsfellesskapet som gang på gang
etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen. (Hylland Eriksen: 1994: s.2
1)
Når det gjelder et spesifikt begrep som bedriftskultur, opererer Geert Hofstede med
flere nivå. Bedriftskultur som begrep må forholde seg til følgende nivåer:
- et nasjonalt nivå
- et regionalt/etnisk/religiøst/språklig nivå
- et nivå basert på kjønn

- et generasjonsnivå
- et sosialt klassenivå
- et organisasjons- eller bedriftsnivå
En slik nivådifferensiering av kulturbegrepet har for øvrig bare gyldighet i forhold til
individet når det befinner seg i en relasjon til en organisasjon, eller bedrift. En av
forholdene som kjennetegner et studie av bedriftskultur, er at utøverne er en del av
denne kulturen i begrensede tidspunkt. I dette tilfellet først og fremst når individene er
på jobb.
Individet er et viktig element i en hver antropologisk analyse, og dette er muligens et
av de viktigste punktene hvor antropologi skiller seg ut fra de andre vitenskapene.
Individet er viktig i kraft av egne tanker, emosjoner, gjøren, som deltaker i
transaksjoner, ritualer og andre handlinger i samfunnet, og ikke bare i kraft av sin
deltakelse i en gruppe. Dette vil også være tilfelle i en analyse av en organisasjon.
Når for eksempel adferd eller handlinger til en daglig leder, en ledergruppe eller en
konsernsjef skal observeres, for å finne ut mer om relasjonsmønstere som er
avgjørende for valg av samarbeidspartnere til bedriften, da er individuelle valg og
handlinger like så viktig som gruppens adferd.
En moderne formell organisasjon er en kompleks kulturell enhet som kan bestå av
flere sosiale felt. Et sosialt felt er et bestemt aspekt ved et samfunn (Hylland Eriksen:
1994: s. 86). Brukt om en organisasjon, kan begrepet benyttes om økonomiske,
politiske eller rituelle (rituelt er som kjent et vidt begrep i antropologisk forstand)
handlinger. Sosial felt defineres av Grønhaug (Grønhaug 1974, H, s. 16) slik:
"Folk forsøker å løse oppgaver, og når de handler og samhandler i forhold til
hverandre, har deres handlinger mange tilsiktede, men også utilsiktede
konsekvenser, og kan føre til kjedereaksjoner og tilbakeslag. Når en serie av
slike implikasjoner mellom hendelser utgjør avgrensbare implikasjonssystemer,
kan vi omtale dem som sosiale felt."
75

7.3 Problemstillinger
De bedriftene som er knyttet til Nettverksvalg er i første rekke Alcatel Telecom,
Kongsberg Defence & Aerospace og Aker Verdal. Selv om vi for øyeblikket ikke har
spesielt inngående kjennskap til disse bedriftene, kan det hevdes at disse bedriftene er
store konsern som har eller på utkikk etter internasjonale samarbeidspartnere.
Bedriftene er høyteknologibedrifter i ekspansjon og arbeidsformen i bedriftene er
prosjektorientert mot større prosjekter. Det antas videre at de for en stor del er
mannsdominerte bedrifter, og at derfor er beslutningsprosessene i disse bedriftene er
dominert av høyt utdannede menn, muligens med ingeniørutdannelse.
Samarbeidsrelasjoner kan være et område å gå inn på. Et samarbeid kan være
begrenset til et enkelt kunde/leverandørforhold, eller det kan være slik som i Aker
Verdal sitt tilfelle der deler av produksjonen foregår ved hjelp av underleverandører
som utfører sitt arbeide inne på Aker Verdals produksjonsområde. Her er samarbeidet
så tett og kontaktflatene mellom de to samarbeidspartnerne så store at
underleverandørens bedriftskultur nærmest blir en egen del, eller subkultur, av Aker
Verdal sin bedriftskultur. Mellom disse ytterpunkter finnes det sannsynligvis ulike
grader av samarbeidsrelasjoner som i en antropologisk kontekst kan beskrives og
forstås.
Undersøkelser vedrørende bedriftskulturer kan være en annen sentral problemstilling.
Med utgangspunkt i Geert Hofstedes nivåinndeling som bedriftskulturer må forholde
seg til, kan tre hovedformer for kulturell påvirkning beskrives: Omkringliggende
kultur: Med dette nivået menes alle aspekter ved kulturbegrepet som eksisterer
forholdsvis uavhengig av bedriften. Dette tilsvarer det Hofstede kaller nasjonalt og
regionalt/ etnisk/ religiøst/ språklig nivå. Bedriftskultur: Dette nivået er ment å skulle
henspeile de aspektene ved kulturbegrepet som deles og er relevante for alle aktørene
i bedriften i større eller mindre grad. Subkulturer: Med dette nivået menes de
aspektene ved kulturbegrepet som deles og er mest relevante for ulike grupper innad i
bedriften. I forhold til den delen av problemstillingen som tar for seg valg av
samarbeidspartnere, vil det være interessant å se om det kan identifiseres en egen
subkultur blant de nøkkelpersonene og – gruppene (ledere) som skal ta beslutninger.
76

Ikke minst kan det være interessant hvis en finner fenomen som motstrider hverandre
innenfor ulike nivå. Et eksempel på et slikt fenomen, kan være eksempler der ledelsen
prøver å påvirke organisasjonskulturen gjennom eksempelvis filosofier og ulike
lederstiler. I et slikt scenario, kan oppstå motstridende fenomen i en subkultur,
kanskje som forsvarsmekanismer blant noen ansatte. Kulturer er ikke helhetlige og
lukkede i den forstand at alle "medlemmene av en kultur er enige og slutter seg til
samme ideologi."(Hylland – Eriksen) Likeledes kan det være interessant å undersøke
på hvilket nivå det eventuelt vil være overenstemmelser i en situasjon der to ulike
bedrifter ikke samarbeider godt sammen. En dårlig samarbeid mellom for eksempel
en europeisk bedrift og en asiatisk, kan ha sin årsak i alt fra regionale
kulturforskjeller, forskjeller i bedriftskultur, eller uoverensstemmelser i forhold til to
grupper (subkulturer) mellom de to bedriftene.
Dette leder til en annen problemstilling som vil være interessant å undersøke;
beslutningsprosessen som et sosialt felt. Beslutningsprosessen som et sosialt felt vil
berøre de aktørene som er involvert i og preger beslutninger av formel art som
økonomi, organisering, struktur, men også av en mer uformell art som ideologi. Mer
konkret kan man se på om beslutningsprosessen fungerer ut i fra en overordnet
ideologi, om beslutningsprosessen preger denne ideologien, og om hvordan valg av
samarbeidspartnere for bedriften foregår.
Når begrepet ideologi trekkes inn, er det i betydningen ~ et definert sett av ideer,
verdier og normer for organisering og styring av bedriften. I en slik sammenheng vil
det ikke være riktig med en tilnærming til begrepet i tråd med Marx og Engels begrep
om ideologi som den ledende klasses falske bevissthet. I stedet må vi forsøke se på
ideologi som et sett verken falske eller sanne ideer, men at det er bedriftens mål og
visjoner som er bakgrunn for denne ideologien, og at det er noe som hele
organisasjonen deltar, forhandler og samhandler i. I denne forbindelsen kan det være
riktig å utdype det som tidligere er nevnt om meningsskaping i bedriften. I
beslutningsprosessen er det ikke bare ledelsen som deltar, men også fagforeninger.
Dette er grupper som ofte er kjent for å fungere som opponenter mot hverandre i
bedrifter og organisasjoner, og dermed også innehavere av motstridende verdier.
Dette kan gi grunnlag for å se på meningsskaping i bedriften som en form for
transaksjon.
77

Transaksjon i en slik kontekst kan defineres som de bytter av meninger og verdier
mellom aktørene som utføres for å maksimene ens egene verdier. Vi kan forsøke å
anvende dette begrepet i tråd med Barths begrep om transaksjon som for øvrig ble
utviklet i forbindelse med en analyse av politiske institusjoner hos Swat Pathan folket.
Uten å gjøre dette til en analyse med bakrunn i politisk antropologi, kan det være
fruktbart å gjenkjenne det politiske aspektet som ligger i stadige forhandlinger om
meninger og verdier mellom for eksempel ledelsen og fagforeningen i bedriften.
Interessant vil det også være å se Barths begrep om transaksjon som verktøy for å
fange opp samhandling mellom individene i bedriften. I en kontekst som en moderne
organisasjon representerer, kan det være fruktbart å se på mye av den samhandling
som skjer mellom individene i beslutningsprosessen som rasjonell og maksimerende,
dette fordi det finnes visse rammebetingelser slik som økonomi, ideologi og normer. I
forbindelse med bruken av transaksjonsbegrepet bør det forsøkes å ta høyde for
Barths egne utsagn om begrepet som går på at det ikke nødvendigvis reises de helt
store 'spørsmål' hver gang det foregår en samhandlingsprosess. Transaksjonene kan
ha for høye kostnader i en del sammenhenger, hvor aktørene da velger enklere eller
alternative løsninger til den maksimerende adferden. For øvrig er det interessant å
finne ut hvordan disse prosessene som inngår i slik meningsskaping muligens kan
påvirke valg av samarbeidspartnere for bedriften.
Ut i fra økonomiske termer, er formålet med en bedrift å generere et overskudd av
kapitalen som eierne har skutt inn i bedriften. De ansatte inngår et slags
kontraktsforhold med bedriften, der de mottar en kompensasjon, først og fremst i form
av lønn, mot å bruke av sin tid til å arbeide for bedriften. Ut i fra en slikt synsvinkel,
bør arbeidet organiseres på en slik måte at det kan utføres så effektivt og med en så
høy kvalitet som overhodet mulig. Mennesket er et sosialt vesen, og har behov og
ønsker som overstiger de rent økonomiske; derfor vil det i en bedrift oppstå
fenomener som ikke kan forklares ut i fra økonomiske termer. Noen av disse
fenomenene kan forklares gjennom å undersøke bedriftens kultur, og det er dette som
etter min mening bør være fokus for den antropologiske delen av dette prosjektet.
Imidlertid bør en være klar over at bedriftskulturen likevel kan ha stor betydning for
bedriftens økonomiske resultat, selv om det ut ifra økonomiske begrep nærmest blir
usynlige.
78

For bedrifter som 'strekker' seg ut i verden etter samarbeidspartnere vil ulike
problemer i forbindelse med globalisering og krysskulturelt samarbeid melde seg som
en naturlig følge av 'kulturforskjeller'. Med utgangspunkt i beslutningsprosessen i den
aktuelle bedriften, vil det også være interessant å se på hvordan bedriften tilnærmer
seg sin samarbeidspartner/samarbeidspartnere. Med dette menes å se på om bedriftens
ideologi er forenlig med krysskulturelt samarbeid, om det er sterke etnosentrisme
føringer ute å går når organisasjonene tilnærmer seg hverandre for et samarbeid, og
for øvrig om det kan identifiseres andre faktorer som bedriftene tar med seg og som
kan gjøre det problematisk med et kryss-kulturelt samarbeid. For øvrig kan det også
forsøkes å identifisere positive faktorer for samarbeid mellom bedriftene med hensyn
til åpenhet for forandring, kunnskaper om ulike kulturelle forhold osv. Dette vil da
selvsagt vinkles opp mot ledelsen og andre aktører som inngår i beslutningsprosessen,
og som er de mest sentrale aktørene i en slik innledende fase av et samarbeid.
7.4 Metode
Følgende tanker kan være verdt å legge seg på minnet før de metodiske tilnærminger
diskuteres i detalj. "Når forskere kommer inn i en organisasjon som konsulenter eller
´culture brakers´, er de vanligvis brakt inn i sammenhengen med et eksplisitt mål om
å analysere og forbedre spesielle problem og utfordringer som organisasjonen står
ovenfor. Dette kan gjøre det vanskelig å få et bredt nok fokus, selv om det vanligvis er
nødvendig å beskrive kulturer som de er, før man kan vurdere hvordan de bør være"
(Schwartzman).
Sosialantropologien skiller seg ut fra de andre samfunnsvitenskapene gjennom den
store vektleggingen av feltarbeidet som viktigste kilde til ny kunnskap om samfunn og
kultur. Gjennom de ulike antropologiske retninger kan vi se et skille mellom hvordan
feltmetoder som anvendes. Valg av feltmetode er også i noen grad avhengig av
forskeren som individ. Men som en rød tråd kan man si at det er bred enighet om at
79

forskeren i så stor grad som mulig bør være der det skjer, men også være sammen
med studieobjektene (aktørene) eller de innfødte. Deltagende observasjon er den
vanlige betegnelsen på de uformelle feltmetodene som har dominert i
angloamerikansk og skandinavisk antropologi. Målet med metoden er å befinne seg
både innenfor (man deltar) og utenfor (man observerer) det utforskede samfunnet på
samme tid (Hylland Eriksen: 1994:s.28)
Når moderne settinger gjøres til gjenstand for antropologisk forskning antydes det av
Leseth og Johanesen, 1998 at en mer systematisk og bevist tilnærming til
antropologisk metode/ dataproduksjonsteknikker kan fremme en mer effektiv
deltakelse i den diskusjon om metode som foregår innen faget. Med henblikk på
kjerneaktiviteten Nettverksvalg som vil foregå i en moderne setting av store norske
bedrifter, kan det antas at vi kommer til å stå ovenfor problemer som er lettere å takle
hvis man til en viss grad har et klargjort forhold til arbeidsmetoder og
datainnsamlingsteknikker. Med dette menes at den enkelte må være bevisst på
hvordan man introduseres i den settingen det skal forske på, hvilke aktører som er
relevante i settingen (hvem det er som virkelig inngår i beslutningsprosessene) og på
hvilken måte relevant informasjon skal frambringes.
I fokus for denne forskningen kan, som tidligere beskrevet, beslutningsprosessen
være. Mange av aktørene i denne prosessen kan vi se på som eliter. Dette er snakk
om høyt utdannede, høyt lønnede, travle og lite tilgjengelige personer. Gitt disse
betingelsene utkrystalliserer det seg allerede problemer i forbindelse med hvordan
man skal få tilgang til å være tilstede sammen med disse aktørene, og hvordan man
skal fange informasjon om noe som ellers foregår i lukkede fora. Hvis man for
eksempel ønsket å se på valg av samarbeidspartnere, kan en slik setting være et
problem eller snarere en utfordring. Det kan være at valg av samarbeidspartnere er
preget av personlige relasjoner. Da vil det være viktig å få de involverte partene i tale
om dette slik at man kan ha muligheten til å observere og analysere hvordan dette
foregår. Men hvis det fra ledelsens side er snakk om underkommuniserte
maktforhold, for eksempel en større påvirkning fra fagforeningen enn ønskelig som
preger valg av samarbeidspartnere, blir en slik oppgave mer det å fange opp de
"usynlige" prosesser som foregår.
80

Fra et sosialantropologisk ståsted vil man spesielt benytte observasjon som
datainnsamlingsteknikk. Dette fordi den antropologiske tradisjon mener at det er slik
man best kan fange opp hva som virkelig skjer i samhandling. Med en slik teknikk vil
aktørene ha mulighet til å komme med 'frie' innspill, uttalelser og handlinger som ikke
er begrenset av strukturerte metoder og avgrensede spørsmål. I tillegg til fordelen av
å kunne delta i og observere mange ulike aspektet ved samhandling, vil også
forskeren kunne benytte seg av sine analytiske perspektiver.
I forskning på formelle organisasjoner der beslutningsprosesser er tema, antas det at
aktørene vil ha et visst elitepreg, i tillegg til at tidspress er et velkjent fenomen. Under
slike forutsetninger er det viktig av de metodene som blir benyttet til datainnsamling
ikke virker tilfeldige og uvilkårlige på aktørene - nettopp dette er en utfordring vi kan
møte som antropologer i næringslivet. For å nå igjennom til de aktørene som besitter
den ønskede informasjonen, vil det noen ganger være fruktbart å kunne benytte mer
strukturerte teknikker som for eksempel avgrensede spørsmål ved hjelp av en
intervjuguide, eller andre mer ustrukturerte teknikker som samtaler omkring noen få
grovt skisserte punkter. Antropologer må også ha mulighet til å delta i de aktuelle
aktørenes daglige virke, uavhengig av om de er tilstede på kontoret eller ute i viktige
møter. Det å delta på møter med ledelsen og de andre aktørene i beslutningsprosessen
for øvrig, antas å være en viktig kilde til informasjon.
Under de rammebetingelser som Bedrifter i Nettverk setter, vil det fra et
antropologisk ståsted også være viktig å kunne besøke bedriftens nåværende eller
fremtidige samarbeidspartnere. Det er en kjensgjerning at analytiske perspektiver står
minst like sterkt som datainnsamlingsteknikkene i antropologisk metode. Leseth og
Johanesen påpeker i sin artikkel at det i stor grad dreier seg om å vise andre fags
representanter, eller i dette tilfellet 'eliter' i den formelle organisasjonen, at sosiale
fenomener svært ofte, også i vårt eget samfunn, fremtrer og oppfattes på en måte som
ikke er "egentlig", at "ting ikke alltid er slik de ser ut ved første øyekast".
Hvis man skal være konkret i forhold til det metodiske kan en gjennomføringsmodell
kunne innedeles i flere faser. Den første fasen vil være å prøve å identifisere de
nøkkelpersonene og viktige grupperinger i og på tvers av de involverte bedriftene. Det
er naturlig å anta at bedriftssamarbeid i enhver form bunner ut i en tro på at dette vil
81

være til fordel for bedriften på en eller annen måte. I forhold til dette, vil det være
interessant å undersøke hva denne troen baserer seg på. Vil det være forholdsvis
rasjonelle begrunnelser som for eksempel at det vil bidra til å øke overskuddet i
bedriften, og vil dette ha basis i mer ikke-rasjonelle fenomen? Neste fase vil kunne
være å prøve å finne fram til en foreløpig oversikt over elementer som påvirker
samarbeids og beslutningsprosesser. Også her vil det være interessant å prøve å finne
eventuelle sammenhenger mellom såkalte rasjonelle og ikke-rasjonelle begrunnelser.
En bør være oppmerksom på at ikke-rasjonelle begrunnelser påvirker de såkalt
rasjonelle. Fra et sosialantropologisk ståsted, vil det være uformelle og/eller ikkerasjonelle
aspekter som vil være de mest interessante, og som en sosialantropolog vil
ha mest kunnskap om. På bakgrunn av slike innledende betraktninger, gjerne
kombinert med korte besøk i bedriftene, kan en prøve å formulere noen hypoteser om
disse prosessene. I denne fasen vil det være naturlig å gå igjennom relevant forskning,
for å finne modeller, hypoteser og annet som kan anvendes. Etter denne fasen, vil
feltstudiet kunne settes i gang. Feltstudiet må være av en slik art at disse prosessene
kan studeres. Etter at feltstudiet er avsluttet, er tiden inne for å evaluere resultatene i
forhold til de innledende hypotesene, og eventuelt forkaste og/eller supplere disse på
bakgrunn av de funn som gjøres.
I forhold til en eventuell anvendelse av resultatene, kan det oppstå en eventuell etisk
problemstilling. Resultatene kan være av en slik art at de gir ledelsen innblikk i
bedriftens kultur på en måte som ikke gagner de andre ansatte. En kan se for seg at
noen av elementene som identifiseres ved bedriftskulturen kan være uønskede for
ledelsen, mens de er viktige for andre grupper. Et annet aspekt er at økt kunnskap om
en bedrifts kultur vil kunne gi ledelsen eller endre grupper økt mulighet til å
manipulere bedriftskulturen på en uetisk måte.
7.5 Litteratur
Det finnes store mengder med litteratur skrevet om organisasjonsutvikling,
organisasjonskunnskap, beslutningsprosesser, ledelse og lignende. Her finnes både
praktisk 'nyttig' og meget innsiktsfull litteratur, men problemet er at dette først og
fremst er litteratur med sitt utspring i andre fagdisipliner enn antropologi.
82

Antropologi som fag har selvsagt noe å lære av de andre fagene angående forskning
på disse feltene. For eksempel er det en del terminologi knyttet opp mot slike
moderne, komplekse settinger vi kan 'låne' og lære av, som kan være nyttig også for
en antropologisk analyse av moderne komplekse organisasjoner. Som et argument for
antropologien kan det hevdes at de andre samfunnsfagene presterer best i sine
analyser av organisasjoner gjennom å forklare fenomenene, mens vi som antropologer
fortrinnsvis er ute etter å forstå dem.
På tross av at det fortsatt ikke er et like rikholdig utvalg av rent antropologisk
materiale om dette forskningsfeltet skal det sies at det i de senere år er skrevet en del
godt materiale om beslektede tema. Uten å hevde at det etterfølgende er en
omfattende studie av relevant litteratur, vil vi her referere kort til noen sentrale trekk
ved deler av den aktuelle litteraturen. Dette gjøres for at det skal være mulig å danne
seg et bilde av hvilken type litteratur og teorier som kan legges til grunn for forskning
i nettverksvalg fra et antropologisk ståsted.
Boken "Små steder store spørsmål" er en type sekundærlitteratur som kan være av
stor nytte for denne type forskning. Hyllan-Eriksen har et godt øye for å trekke ut
sentrale definisjoner fra klassisk antropologi som vi alle har bruk for å vite noe om, og
for ikke å snakke om hans teft for "samtids-antropologi' og ikke minst "kultur".
Den svenske antropologen Christina Garsten har i forbindelse med sin
doktorgradsavhandling i 1994 skrevet boken "Apple World, core and periphery in a
transnational organizational culture". I sitt prosjekt studerer hun en multinasjonal
eller en "transnational' bedrift/organisasjon som hun sier selv. Denne bedriften er
Apple Computer, og hun tar for seg tre lokaliseringen av denne bedriften, Silicon
Valley, Paris og Stockholm. Garsten ser blant annet på kommunikasjon innad i
bedriften på tvers av landegrenser, og hun konsentrerer seg mye om meningsskaping
innad i Appel Computer som en sosial enhet. For øvrig har hun en meget interessant
tilnærming til kulturbegrepet i en slik setting. Videre ser Garsten både på hvilke ideer
og hvilke praksis som påvirker arbeiderne i bedriften i deres daglige virke, og hvordan
påvirkning fra ledelsen foregår. Uten å gå nærmere inn på hva Garsten skriver om i
denne boken så kan den forhåpentligvis ligge som en rettesnor i noe av forskningen i
Nettverksvalg.
83

En annen interessant litteraturkilde er en bok skrevet av en kvinnelig Egyptisk
Antropolog bosatt i Norge ved navn Nefissa Naguib, og boken heter "Med kall til
ledelse - mannlig lederkultur i Norge". Med kall til ledelse gies en beskrivelse av en
mannlig elitekultur i Norge; av dem som styrer penge-Norge, som setter ambisiøse
mål og tar avgjørelser som får store konsekvenser. Forfatteren belyser historiske
forhold som ligger til grunn for utviklingen av denne spesielle kulturen. Hun belyser
også hva som skjer i møte mellom norske ledere og personer i tilsvarende posisjoner
fra andre kulturer, eksemplifisert med mannlige egyptiske ledere. Nettverksvalg kan
ha stor nytte av de tanker som fremmes i Naguibs bok da et av fokusområdene i
kjerneaktiviteten nettopp går ut på hva som skjer i møte mellom ledere fra forskjellige
kulturer. For øvrig har hun en meget interessant måte å se ledelse i norsk næringsliv
på - først og fremst fordi hun selv er fra en kultur hvor mannlig dominans er mye mer
fremtredende og reell enn den tilsynelatende er i vår kultur, dernest fordi hun er en
kvinne og at hennes analyse av lederkultur er noe farget av nettopp dette.
Den siste litteraturkilden som nevnes i denne sammenhengen er en bok skrevet av en
amerikansk Antropolog ved navn Gerry P. Ferraro. Boken heter "The cultural
dimension of international business", og den har som mål å utforske det positiv
bidraget antropologi kan komme med for å kunne utføre en mer effektiv og human
praksis i internasjonalt næringsliv. Ferraro har videre som mål å gjøre dette stoffet
nyttig og interessant både for næringslivet og for antropologi som fagdisiplin. Ferraro
skriver meget innsiktsfullt om både kultur og næringsliv og kommunikasjonsmønstre
- verbalt og ikke verbalt.
7.6 Referanser
Brøgger, Jan, Sosialantropologisk samfunnsforståelse, Universitetet i Trondheim
1989.
Busch, T. & Vanebo, J.Ole, Organisasjon, ledelse og motivasjon, TANO forlag,
3.utgave 1995.
84

Ferraro, G.P., The cultural dimension of international business, Prentice Hall, New
Jersey 1994.
Garsten, Christina, ”Appel World”, Stockholm Studies in Social Anthropology 1994.
Hannerz, Ulf, Cultural Complexity, Colombia University Press, New York 1992.
Hofstede, Geert, Kulturer og organisationer, Schultz Ervervs Bøger, 1991.
Hylland Eriksen, Thomas, Små steder store spørsmål, Universitetsforlaget, Oslo
1994.
Naguib, Nefissa, Med kall til ledelse, Universitetsforlaget, Oslo 1996.
Schwartzman, Helen B., Ethnography in organizations , SAGE publications, 1993.
Trice, Harrison M. & Beyer, Janis M., The Cultures of Work Organizations, Prentice
Hall, 1993.
85