17.07.2013 Views

bedriftsvaremarkedet

bedriftsvaremarkedet

bedriftsvaremarkedet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Markedsføring på<br />

<strong>bedriftsvaremarkedet</strong><br />

MTM2012<br />

27,28 og 29 September<br />

Av<br />

Arve Pettersen


Dag 1 – torsdag 27 september<br />

16:30 – 18:30: Introduksjon til markedsføring og<br />

markedsorientering i industrielle markeder.<br />

- utdelt materiale


Dag 2: - fredag 28 september<br />

09.00 – 12.00: Segmentering og kjøpsatferd i industrielle markeder<br />

12.00 – 13.00: Lunsj<br />

Kapittel 3,4 og 8 i Biong og Nes<br />

Caseoppgave<br />

13.00 – 15.00: Bedriftsstrategi som utgangspunkt for<br />

markedsarbeidet<br />

- Utdelt materiale<br />

15.00 – 18.00: Analyser av relasjoner i industrielle markeder<br />

- Kapittel 5,6 og 7 i Biong og Nes<br />

Hva karakteriserer service som fenomen<br />

(ved knapp tid blir dette nedprioritert)<br />

- Utdelt materiale<br />

18.00 - ? Arbeide med case/oppgave i grupper


Dag 3: lørdag 29 september<br />

09.00 – 12.30: Casepresentasjon fra de ulike gruppene<br />

Bruk av konkurransemidlene i industrielle marked<br />

- kapittel 9,10 og 11 i Biong og Nes


”Nå har jeg stått med nesa i stubben i hundrede år…….”<br />

Markedsorientering<br />

som begrep !<br />

Hva innebærer<br />

markeds-<br />

orientering ?<br />

Potensielle fallgruver


Markedsorientering<br />

En av de store utfordringene inne vårt fagområde er<br />

at vi egentlig ikke har noen presis definisjon av hva vi<br />

forstår med markedsorientering. Dette viser empiriske<br />

undersøkelser.<br />

Det har blitt definert som en filosofi, et ideal eller politisk<br />

erklæring.<br />

Vi ønsker å se nærmere hva man forstår med<br />

markedsorientering (MO).


Definisjon av markedsorientering<br />

........... refererer seg til organisasjonens omfang og grad av<br />

1) Innsamling av kundeinformasjon relatert til nåværende<br />

og framtidige latente behov (Vilje/evne til undersøkelser)<br />

2) Spredning av markedsinformasjon innad og over<br />

avdelinger og (Vilje/evne til kommunikasjon)<br />

3) handling basert på slik informasjon (Vilje / evne til å utnytte<br />

kommunisert informasjon)


Kundefokus<br />

Kundeorientert innebærer å handle på basis<br />

av markedsinformasjon;<br />

Dette innbærer å ta i betraktning:<br />

(A) Kundenes nåværende og framtidige behov<br />

(B) Eksogene variabler


Innhenting av markedsinformasjon<br />

Innhenting av markedsinformasjon skjer ikke<br />

bare gjennom kundeundersøkelser, men ved en rekke<br />

komplementære mekanismer, både formelt og uformelt.<br />

•Diskusjon med forretningspartnere<br />

•Primær- og sekundærdata<br />

•Diskusjon med kunder<br />

•Analyse av salgsrapporter<br />

•Analyse av databaser<br />

Ansvaret for informasjonsinnhentingen påligger<br />

hele organisasjonen.


Narver & Slater(1990) & Deshapande, Farley & Webster (1993)<br />

(1) ”Markedsorientering er resultat av den bedriftskultur<br />

som mest effektivt frembringer den nødvendige<br />

atferd for å skape overlegen verdi for kundene, og<br />

av dette fremragende resultat for bedriften”<br />

(2) ”Markedsorientering er det sett av holdninger som<br />

setter kundens interesse først, men også tar hensyn<br />

til eiere, ledere og ansatte, i den hensikt å skape<br />

langsiktig fortjeneste”


Hvilke forskjeller eksisterer i disse definisjonene ?<br />

Abstrakte<br />

kulturelle<br />

fenomen<br />

Utvist<br />

operasjonell<br />

atferd<br />

Filosofi Handling


Høy kompleksitet i begrepsutviklingen……<br />

Dette gjør at bl.a organisasjonslæring får større fokus, og<br />

markedsføring må i større grad trekke på andre<br />

grunnleggende teorier innen økonomi og administrasjon<br />

Læringsmodeller<br />

-Erfaringslæring<br />

-Atferdslæring<br />

Læringstyper<br />

-Enkeltkrets<br />

-Dobbeltkrets<br />

Organisasjonens verdier<br />

-Forpliktelse til læring<br />

-Delt og forstått visjon<br />

System knyttet til<br />

bruk av markeds-<br />

Informasjonssystem<br />

-Innhenting<br />

-Spredning<br />

-Planlegging<br />

Læringskapasitet<br />

-Psykologisk<br />

-Evne til nyttiggjøring<br />

Organisasjonsnivå<br />

-Individ,gruppe,<br />

org. og inter.org


Faktorer som påvirker markedsorientering<br />

Ledelsesfaktorer<br />

(individuelle)<br />

Forholdet mellom<br />

avdelinger<br />

(mellom grupper)<br />

Organisatoriske<br />

systemer<br />

(hele foretaket)<br />

Markeds-<br />

orientering


”Avstand” mellom<br />

teori og praksis<br />

I toppledelsen<br />

Risikoaversjon i<br />

toppledelsen<br />

Sosial bevegelighet<br />

hos og utdannelse<br />

av toppledelsen<br />

Toppledelsens<br />

holdning ovenfor<br />

endring<br />

Markedsførings-<br />

lederens evne til å<br />

oppnå tillit hos<br />

ikke-markedsførere<br />

Nærmere om ledelsesfaktorer<br />

Usikkerhet<br />

hos ansatte<br />

Konflikt<br />

mellom avdelinger<br />

Markedsorientering


Dynamikk mellom avdelinger og markedsorientering<br />

Konflikt mellom<br />

avdelinger<br />

Tilknytting mellom<br />

avdelinger<br />

Interesse for ideer<br />

fra andre avdelinger<br />

Markedsorientering


Organisatoriske systemer og markedsorientering<br />

Departementalisering<br />

Formalisering<br />

Sentralisering<br />

Markedsbaserte<br />

belønningssystemer<br />

Aksept for<br />

politisk atferd<br />

Konflikt mellom<br />

avdelinger<br />

Markedsorientering


How the BTB-market differs from the consumer market<br />

Market structure: Geographically Geographically concentrated concentrated Geographically dispersed<br />

Relatively few buyers Mass markets<br />

Oligopolistic competition Pure competition<br />

Buyer behaviour Functional involvement Family involvement<br />

Rational/task motives prevail Social/emotional motives prevail<br />

Stable relationships Less buyer / seller relationships<br />

Professionalism,expertise Less trained, often inexperienced<br />

Decision making Distinct observable stages Vague, mental stages<br />

Often Often group group decisions decisions Usually individual decisions<br />

Products Many tailored for customers Most standardised<br />

Service, delivery, dependability These items somewhat important<br />

very important<br />

Derived demand<br />

Channels Shorter, Shorter, more more direct, direct, fewer fewer links links Longer, indirect, multiple links<br />

Promotion Emphasis on personal selling Emphasis on advertising<br />

Price Competitive bidding List price with a few discounts<br />

Complex lengthy negotiations Only a few factors negotiable<br />

End-use End-use cost most important Published price most important


Forskjeller, forts<br />

Avledet etterspørsel<br />

Man selger ikke bare fysiske produkter<br />

Vanskeligere å designe produkttilbud<br />

Økt profitt er nesten alltid målsettingen<br />

Vanskeligere å definere kundebehov<br />

Vanskeligere å velge målgruppe<br />

Kjøpets størrelse, holdbarhet og muligens livssyklus


Teknologi / anvendelses - matrisen<br />

Teknologi<br />

Anvendelse<br />

T1<br />

T2<br />

A1<br />

A2


Ulike produktklassifiseringer<br />

1. Råmaterialer<br />

2. Bearbeide varer<br />

3. Deler og komponenter<br />

4. Tungt kapitalutstyr<br />

5. Lett kapitalutstyr<br />

6. Rekvisita<br />

7. Tjenester<br />

8. Forsknings- og utviklingsprosjekter<br />

Grad av standardisering varierer


Categories of business goods<br />

Raw and Proceeded Materials<br />

Component Parts<br />

MRO - Supplies<br />

Capital Goods<br />

Tools / Accessories<br />

Systems<br />

Services<br />

Implications for<br />

Decision Makers<br />

Criteria/Role Played<br />

Channel Strategy<br />

Pricing Strategy


Verdi som nøkkelbegrep<br />

Verdi = Den nytte kunden har i forhold til de økonomiske, tekniske,<br />

servicemessige og sosiale attributter han/hun betaler for.<br />

(Verdi f - pris f ) > (Verdi a - pris a)<br />

Markedsundersøkelser vil ofte omfatte dette fenomen<br />

Husk at verdi alltid er et subjektivt begrep !!


Eksempler på faktorer som kan forklare verdi;<br />

* ledtider<br />

* variasjon i forhold til lovt leveringstidspunkt<br />

* produktets beskaffenhet ved levering<br />

* prosess rundt bestilling av ordre<br />

* kreditt - & betalingsrutiner<br />

* ettersalgsaktiviteter<br />

* produktdokumentasjon & -instruksjon<br />

* produktets effektivitet, tilpasningsevne og varighet<br />

* produktets stopptider og stoppfrekvens<br />

* reparasjons-/ vedlikeholdskostnader og kompleksitet


Fokus på prosesser<br />

Prosess<br />

Strategiprosesser<br />

Utviklingsprosesser<br />

Arbeidsprosesser<br />

Gir kunden<br />

verdi


Verdi - posisjonering ”rokker” ved 4 x P<br />

Produkt = Unikt og tilpasset hver kunde<br />

Pris = Verdibasert sett fra kundens side<br />

Kommunikasjon = Skreddersydd den enkelte kunde<br />

Distribusjon = Er kundedrevet / tilpasset


Under-<br />

leverandør<br />

Leverandørs<br />

leverandør<br />

Fokus på relasjoner og nettverk<br />

Kunde<br />

Andre enheter<br />

hos kundefirma<br />

Andre<br />

leverandører<br />

Leverandør<br />

Andre<br />

kunder<br />

Hvordan<br />

skape<br />

langsiktige<br />

bindinger<br />

Tredjepart<br />

i fellesskap<br />

Basisrelasjon<br />

Konkurrerende<br />

leverandør<br />

Leverandør<br />

Andre<br />

leverandører<br />

Kunde<br />

Andre enheter hos<br />

leverandørfirma<br />

Supplement-<br />

leverandør<br />

Kundens<br />

kunde<br />

Andre enheter hos<br />

leverandørfirma


Hvordan forstå verdi ?<br />

Forstå<br />

markedet<br />

Forstå<br />

bedrifter<br />

som kunder<br />

Utvikle<br />

markeds-<br />

strategi<br />

Forstå<br />

verdi


Initiering av<br />

undersøkelse<br />

Prosess for å forstå markedet<br />

Innhenting<br />

av informasjon<br />

Organisasjonens<br />

hukommelse<br />

Distribusjon<br />

av informasjon<br />

Fortolkning Utnytte<br />

informasjon<br />

Evaluere<br />

resultat


Viktige faktorer i bestrebelsen på å forstå markedet<br />

Definisjon av markedet<br />

* Markedssegmentering<br />

*Evaluere segmenter<br />

Overvåking av<br />

konkurranse<br />

Vurdere verdi<br />

* Metoder for å<br />

vurdere verdi<br />

Kunde tilbakemelding<br />

* Kundetilfredshet<br />

* Kvalitetsvurdering<br />

* Kundeverdianalyse<br />

Forstå markedet<br />

* Beskrive<br />

markedssituasjonen<br />

* Informere og lede<br />

beslutningstaking


1. Makrosegmentering<br />

* Størrelse<br />

* Lokalisering<br />

* Industrikode<br />

Segmentering<br />

2. Mikrosegmentering<br />

* Teknologi<br />

* Brukerstatus<br />

* Eksisterende/nye/<br />

potensielle kunder<br />

* Kundens kapabilitet<br />

* Kjøpstilnærming<br />

* Maktstruktur<br />

* Relasjoner<br />

* Innkjøpspolitikk<br />

* Kjøpskriterier<br />

* Bruksmåte<br />

* Tidskrav<br />

* Ordrestørrelse<br />

* Individuelle karakteristika


Marked<br />

Struktur<br />

Store / små firma<br />

Vekst<br />

Konkurranse<br />

Teknologi<br />

Anvendelsområder<br />

Relasjoner<br />

Leverandør<br />

Segmentering<br />

Ressurser<br />

Teknologi<br />

Knowhow<br />

Service<br />

Økonomi<br />

"Salgsorganisasjon"<br />

Distribusjonssystem<br />

Kunde<br />

Teknologi<br />

Økonomi<br />

Marked<br />

Konkurranse<br />

Kjøpsmåte<br />

Kjøpsgruppe


Segmentering kan skje med basis i kundens strategiske posisjon<br />

• Differensiering<br />

• Kostnadsfokus<br />

Markedet<br />

for<br />

presisjonsverktøy.


Konkurranseanalyse<br />

For å kunne posisjonere produktet trengs en<br />

nøye konkurrentanalyse !<br />

* Hvem er konkurrentene ?<br />

* Hva er deres strategier ?<br />

* Hva er deres mål ? (langsiktige – kortsiktige)<br />

* Hva er deres styrke og svakhet ?<br />

* Hva er reaksjonsmønsteret deres ?


Konkurrentovervåkingssystem<br />

Innsamling av feltdata Innsamling av publiserte data<br />

Salgsstab<br />

Ingeniørstab<br />

Distribusjonskanaler<br />

Annonsebyråer<br />

Personale hos konkurrenter<br />

Bransjetreff<br />

Bransjeorganisasjoner<br />

Markedsanalysebyråer<br />

ets<br />

Konkurrentanalyse<br />

for strategiformulering<br />

Sortering<br />

av data<br />

Katalogisering<br />

av data<br />

Analyse<br />

av data<br />

Kommunikasjon<br />

til strateger<br />

Artikler, Aviser<br />

Offentlige dokumenter<br />

Samtale med ledelsen<br />

Analyserapporter<br />

Patenter<br />

”Kompetanse ønskes”<br />

”Argusovervåking”<br />

Intervju av personer som er i kontakt med konkurrenter<br />

Skjerma for rapportering om konkurrentatferd<br />

Situasjonsrapport fra utvalgte personer i ledergruppen<br />

Mapper på konkurrenter<br />

”Bibliotek” med ansvarlig koordinator<br />

Abstrakt fra ulike kilder<br />

Datakatalogisering<br />

Rangering av data baserte på kildetroverdighet<br />

Oppsummering av data<br />

Årlig konkurrentrapport<br />

Kvartalvis økonomisk analyse<br />

Produktporteføljeanalyse<br />

Vurdering av konkurrenters kostnadsprofilo<br />

Scenarioskriving<br />

Regulær utsendelse av skriv om konkurrenter - nyhetsbrev<br />

Dybderapporter<br />

Mindre briefingrapporter


Viktige faktorer å se etter !<br />

* Overvåk mindre bedrifter<br />

* Sjekk patenter<br />

* Se etter endringer i bruk av arbeidskraft og snakk med<br />

industrieksperter<br />

* Se etter lisensavtaler<br />

* Overvåk mulige allianser<br />

* Se etter nye arbeidsmåter<br />

* Sjekk endringer i priser<br />

* Se etter endringer i kjøpsatferd


Metoder for å vurdere verdi<br />

* Interne engineeringvurderinger<br />

* Selgerundersøkelser hos kunde<br />

* Indirekte survey - undersøkelser<br />

* Fokusgrupper<br />

* Direkte surveys<br />

* Conjointanalyse<br />

* Benchmarking


Hvordan forstå bedrifter som kunder<br />

Hvordan forstå bedrifter, er læringsprosessen om<br />

hvordan kunder benytter nettverk av leverandører for<br />

å tilføre verdi til eget tilbud, integrerer kjøpsaktiviteter<br />

med andre funksjoner i og utenfor organisasjonen, og<br />

den beslutning som ligger bak et kjøp.


Mulige strategier sett fra kundens side<br />

Transaksjon Relasjon Integrasjon<br />

Kortsiktig Langsiktig<br />

Markedmekanismen styrer Byråkratisk kontroll<br />

Uavhengighet Total avhengighet<br />

Operativ beslutning Topplederengasjement<br />

“buy” “make”<br />

Konklusjon : Vi må vite mer om kjøpsatferd


3 perspektiver på hvordan kunden kjøper !<br />

Transaksjonsorientering<br />

Integrasjonsorientering<br />

Nettverksorientering<br />

* Oppnå best mulig avtale mht pris, kvalitet, tilgjengelighet<br />

* Maksimere makt ovenfor leverandører<br />

* Unngå risiko om mulig<br />

* Forbedre kvalitet<br />

* Redusere totale kostnader<br />

* Samarbeide med leverandører<br />

* Fokusere all innsats mot å levere<br />

kvalitet til sluttbruker<br />

* Sette ut alt som ikke er egen kjernekompetanse<br />

* Bygge et verdinettverk som understøtter<br />

forretningsprosesser<br />

* Etablere sterk integrasjon med mange ledd i<br />

verdiskapningssystemet


Kjøpsfaser og kjøpsklasser<br />

Kjøpsfaser Ny<br />

situasjon<br />

1. Problemerkjennelse<br />

2. Bestemmelse av produktets<br />

egenskaper<br />

3. Beskrivelse av produktets<br />

egenskaper<br />

4. Søking etter og bedømmelse<br />

av potensielle leverandører<br />

5. Forespørsel og anbudsanalyse<br />

6. Endelig vurdering av anbud og<br />

valg av leverandør<br />

7. Valg av ordrerutine<br />

8. Tilbakemelding og vurdering<br />

Kjøpsklasser<br />

Modifisert<br />

gjenkjøp<br />

Rutinepreget<br />

gjenkjøp<br />

Eksisterer det kjøpssituasjoner hvor noen av disse fasene bytter rekkefølge ??


Beslutningsprosess og kjøpsbeslutningsgruppe<br />

Beslutnings -<br />

prosess<br />

Behovet identifiseres<br />

Kravspesifiksjon og<br />

plan for innkjøpsforh.<br />

Identifisere produkt- og<br />

leverandøralternativer<br />

Vurdere ulike<br />

kjøpsalternativer<br />

Valg av leverandør<br />

Initiativtaker<br />

Kjøpsbeslutningsgruppe<br />

"Portvakt" Påvirker<br />

Beslutningstaker<br />

Innkjøper<br />

© Arve Pettersen<br />

Bruker


Task - oriented objectives<br />

Objectives in organisational buying<br />

* Price<br />

* Services<br />

* Quality<br />

* Meeting product specifications<br />

* Delivery times<br />

* Assurance of Supply<br />

* Reciprocity<br />

Non- task oriented objectives<br />

* Personal Goals<br />

- Status<br />

- Promotion<br />

- Job security<br />

- Social interaction<br />

* Perceived risk


Webster & Wind - modell for kjøpsatferd<br />

1. Omgivelsene<br />

Fysisk Teknologisk Økonomisk Politisk Lovmessig Kulturellt<br />

Leverandører Kunder Myndigheter Fagforeninger Bransjeforbund Profesjonelle grupper Andre bedrifter Andre institusjoner<br />

Info om<br />

leverandører<br />

2. Organisasjonen<br />

Tilgjengelighet<br />

varer / tjenester<br />

Generelle<br />

forretningsbetingelser<br />

Verdier og<br />

normer<br />

Org.teknologi Org.struktur Org. mål og oppgaver Org. medlemmer<br />

Relevant<br />

teknologi for<br />

innkjøp<br />

Begrensninger<br />

3. Kjøpsenter<br />

Klima / Atmosfære: Fysisk - Teknologisk - Økonomisk - Kulturelt<br />

Organisering<br />

av kjøpssenter<br />

og innkjøpsavdeling<br />

Kjøps -<br />

oppgaver<br />

Individuelle<br />

særpreg &<br />

mål og ledelse<br />

© Arve Pettersen


Kjøpsoppgave<br />

Webster & Wind - modell for kjøpsatferd<br />

Aktiviteter, interaksjon,<br />

oppfatninger<br />

Gruppeprosess<br />

Individuell deltaker<br />

Gruppeoppgave<br />

Motivasjon, kognitiv struktur,<br />

personlighet, læreprosess,<br />

oppfattet rolle<br />

Beslutningsprosess: 1: Individuelt 2: Gruppen<br />

Aktiviteter, interaksjon,<br />

oppfatninger<br />

© Arve Pettersen<br />

Kjøpsbeslutning


Hva er en relasjon ?<br />

En relasjon er en frivillig, gjentakende interaksjon<br />

mellom to parter som representerer både kort og<br />

langsiktig verdi for begge som overstiger tilsvarende<br />

diskrete transaksjoner"<br />

For bedriftene er det lønnsomhet i relasjonen<br />

framfor lønnsomhet pr. transaksjon som<br />

blir viktig.


Kr<br />

Inntektsforhold<br />

Tid<br />

Inntekter<br />

Investering og vedlikehold<br />

En kunderelasjon er en serie med inntekter


Endring i kundemassen<br />

Tap av 10% av kundemassen hvert år i 5 år gir store konsekvenser for bedriften.<br />

100,0% x 0,9 = 90,0%<br />

90,0% x 0,9 = 81,0%<br />

81,0% x 0,9 = 72,9%<br />

72,9% x 0,9 = 65,6%<br />

65,6% x 0,9 = 59,0%<br />

Man sitter igjen med kun 59% av de samme kundene som for 5 år siden. Dette<br />

kan imidlertid være ønskelig, men ikke alltid. Tilsvarende tall med 20% avgang<br />

i året av kunder er 32,8%.


Transaksjon<br />

Bedriftens<br />

syn på<br />

kunden<br />

Relasjon<br />

Partenes syn på interaksjonen<br />

Transaksjon<br />

Effektivitet i<br />

interaksjonen<br />

("det var enkelt<br />

og greit")<br />

Kunden får<br />

for mye<br />

("er det enda mer ?")<br />

Kundens syn<br />

på bedriften<br />

Relasjon<br />

Kunden får<br />

for lite<br />

("er det ikke mer ?")<br />

Kvalitet i inter-<br />

aksjonen<br />

("det var profesjonelt<br />

og ordentlig")<br />

Det framstår som sentralt å segmentere markedet på forhånd:<br />

Hvilke kunder ønsker hva ????


Outsourcing……….<br />

40-70 % av all verdiskapning i norske bedrifter<br />

settes ut til underleverandører…..<br />

Det er derfor ikke helt uvesentlig å se på<br />

hvordan relasjoner kan (bør) analyseres……<br />

Kilde: StaoilHydro


Mellom ”marked og hierarki”<br />

Marked Ulike relasjonsformer<br />

Hierarki


Hva samarbeider man om ?<br />

Strategi- Markedsplanlegging / administrasjon / økonomi / personalledelse / kunnskapsutvikling


Grunnleggende teorier som forklarer relasjoner<br />

•Ressursavhengighetsteori<br />

•Transaksjonskostnadsteori<br />

•Agentteori<br />

•Kapabilitetsteori


Agentteori<br />

Prekontraktuel oportunisme.<br />

Opstår pga manglende informajon.<br />

Hvordan ungå dene ?<br />

(1)Utsilingstrategi<br />

- rutiner for utvelgelse<br />

(2)Signalisering og selvseleksjon<br />

- kravdefinisjon


Agentteori<br />

Postkontraktuel oportunisme<br />

Hvordan ungå dete ?<br />

(1) Resultatkontrakter<br />

Kan gå ut over kvalitet<br />

(2) Mulighet for overtakelse<br />

(3) Kontrolmekanismer<br />

Må kostnadsaveies


Relasjons-<br />

prosessen<br />

Innfrielse<br />

av formål<br />

Modell for å betrakte relasjoner<br />

Relasjons-<br />

tilfredshet<br />

Det er altså 2 ting som ønskes studert:<br />

- Verdi<br />

- Atferd<br />

Fortsette<br />

- utvide<br />

- innskrenke<br />

Avslutte<br />

Biong, Lostad & Wathne -96


Noen operative variabler for samarbeid<br />

* Kommunikasjonsprogrammer<br />

* Garantier, vedlikehold og reparasjon<br />

* Felles markedsutvikling<br />

* Koordinerte kostnadsreduksjonsprogrammer<br />

* Teknisk assistanse<br />

* Logistikk- og leveransesystem<br />

* IT-system utvikling<br />

* Delte "ekspertprogram"<br />

* "Verdiutviklingsprogram"<br />

Argumenter for samarbeid kan altså finne sted i ulike<br />

deler av bedriftenes verdiskapningskjede.


Utgangspunkt<br />

Ressursavhengighet<br />

* Ingen bedrifter er selvforsynte med ressurser<br />

* Bedrifter eksisterer i nettverk<br />

* 40-70% av verdiskapningen er basert på innkjøpte innsatsfaktorer<br />

Konsekvens<br />

* Bedrifter er avhengig av hverandre for å lykkes i sin verdiskapning<br />

* Bedrifter mangler kontroll over ressurser - dette medfører sårbarhet<br />

* Samarbeid inngås for å øke kontroll<br />

* Samtidig utvikles alternative leverandører for kontroll


Formål<br />

Formål beskriver økonomisk merverdi og ikke-økonomisk merverdi<br />

Økonomiske formål:<br />

* Reduserte transaksjonskostnader<br />

* Reduserte enhetskostnader<br />

* Reduserte driftskostnader<br />

* Økt salg<br />

Ikke økonomiske formål:<br />

* Tilgang til spesifikk kompetanse eller spesifikke produkter/tjenester<br />

* Utvikling av kompetanse<br />

* Styrking av bedriftens omdømme / rennome<br />

* Sosialt utbytte


Transaksjonskostnadsøkonomi<br />

Begrenset rasjonalitet<br />

- Informasjonsoverføring<br />

- Opportunistisk atferd<br />

Usikkerhet / Kompleksitet / Frekvens<br />

- Særegen aktivitet<br />

- Få tilgjengelige tilbydere<br />

* Søkekostnader<br />

* Informasjonskostnader<br />

* Forhandlingskostnader<br />

* Avgjørelseskostnader<br />

* Reklamasjonskostnader<br />

* Gjennomføringskostnader


Byttekostnader<br />

Byttekostnader skaper relasjoner:<br />

5 typer investering:<br />

* Evaluering<br />

* Kontraktsutvikling<br />

* Teknologisk tilpassning<br />

* Informasjonsoverføringssystemer<br />

* Utvikling av sosiale relasjoner<br />

Produkttilbudet må alltid vurderes og evalueres ut fra disse aspekter.


Tilgang til spesifikk kompetanse<br />

Verdier<br />

&<br />

Normer<br />

Den enkelte ansattes<br />

kunnskap og ferdighet<br />

Kunnskap nedfelt<br />

i teknisk system<br />

Ledelsessystem


Hva har disse felles ?


10 Bindingsmekanismer<br />

Hva binder en selger og en kjøper selger sammen ? (type bånd)<br />

* Legale<br />

* Økonomiske<br />

* Teknologiske<br />

* Geografiske<br />

* Tidsmessige<br />

* Kunnskapsmessige<br />

* Sosiale<br />

* Kulturelle<br />

* Ideologiske<br />

* Psykologiske<br />

Stor grad av kontroll Mindre grad av kontroll


Vurdering<br />

av<br />

partnere<br />

•Partenes kjemi<br />

•Partenes generelle<br />

situasjon og styrke<br />

•Partenes ønsker og<br />

utviklingsbehov<br />

•Utviklingsbarrierer<br />

•Risikoprofil og<br />

konsekvenser for<br />

partene<br />

Relasjonsanalyse<br />

•Fastleggelse av<br />

samarbeidets<br />

karakter og<br />

innhold<br />

•Avklaring av<br />

konkurranse-<br />

forhold mellom<br />

partene<br />

•Avklaring av<br />

motiver og<br />

felles<br />

interesser<br />

Samarbeids-<br />

visjon<br />

Struktur<br />

og<br />

bemanning<br />

•Fastlegging av<br />

samarbeidets<br />

grunnform<br />

•Utforming av<br />

samarbeidets<br />

struktur<br />

•Bemanning<br />

•Utforming av<br />

det juridiske<br />

grunnlaget


Evne og motivasjon<br />

Partene må bå de ha evne og motivasjon for at relasjonen<br />

skal kunne lykkes.<br />

Evner: Mulighet til å innfri målene med samarbeidet<br />

Motivasjon: Vilje til å benytte evner for å innfri<br />

samarbeidet


Relasjonsprosessen<br />

Formalisering av samarbeidet:<br />

Partnerne må bestemme seg for:<br />

* Hva de ønsker å oppnå.<br />

* Hvilke samarbeidsområder som skal prioriteres.<br />

* Hvilke ressurser den enkelte skal legge i samarbeidet<br />

( tid, penger, arbeidskraft)<br />

* Hvordan de ønsker interaksjonen skal være mht.<br />

form, drift og regler for samhandling.<br />

* Framdriftsplan<br />

* Hvordan synliggjøre resultater<br />

* Hvordan evaluere relasjonen<br />

* Bruk av kontraktuelle arrangement


Relasjonsprosessen<br />

Utviklingsprosessen<br />

Faktorer som påvirker grad av suksess for relasjoner<br />

- Konfliktledelse<br />

- Utveksling av informasjon<br />

- Felles planlegging<br />

- Strukturell tilpassning<br />

- Spesifisering av ansvarlige personer for ulike aktiviteter<br />

- Spesifisering av utbyttedeling<br />

- Rutiner for evaluering av samarbeid<br />

- Synliggjøring av samarbeid<br />

Særlig viktig er betydningen av gode kommunikasjonsrutiner og<br />

at man arbeider med etablering av tillit i relasjonen. Videre er det<br />

vesentlig at man viser engasjement og tilhørighet til relasjonen.


Nærmere om konfliktløsning<br />

Hva er de vanligste konfliktkilder:<br />

- Uenighet om målsetning<br />

- Område for samarbeid<br />

- Ulik virkelighetsoppfatning mht markedstrender,<br />

konkurransesituasjon og kommende teknologi.<br />

Hvordan løse konflikter:<br />

- Etablering av rutiner<br />

- Opplæring mht konfliktområder<br />

- Konfliktforum<br />

- "Ombudsmann"


Relasjonsprosessen<br />

Styrking av relasjonen<br />

* Kontinuerlig definere mål og områder<br />

for forbedring<br />

* Ny formalisering


Relasjonsprosessen<br />

Evaluering av relasjonen<br />

Danner utgangspunkt for beslutning om relasjonen<br />

skal fortsette eller avsluttes:<br />

Spørsmål:<br />

I hvilken grad er formål(ene) oppnådd ?<br />

Hvordan har samarbeidsprosessen fungert ?<br />

Har samarbeidspartner de riktige egenskapene,<br />

både evne og motivasjon ?


Hvorfor mislykkes relasjoner I<br />

(A) Problemer med deltakelse<br />

* Manglende motivasjon<br />

* Manglende kunnskap om prosess<br />

* Få ansvarlige - lite engasjement fra resten<br />

* Det finns alltid noen som trenerer prosjektet<br />

(B) Forskjeller oppdages<br />

* Operativ problemløsning / struktur<br />

* Kulturelle forskjeller<br />

* Roller<br />

(C) Manglende respekt / mistroenhet


Hvorfor mislykkes relasjoner II<br />

* Manglede fleksibilitet<br />

* Opportunistisk atferd fra samarbeidspart<br />

* Tap av kontroll<br />

* Manglende opplevd verdi av relasjoner<br />

* Raske teknologiske endringer<br />

* Ønsker ikke byttekostnader


Relationship<br />

terminations costs<br />

Relationship<br />

benefits<br />

Shared values<br />

Communication<br />

Opportunistic<br />

Behaviour<br />

Kompleks oppsummeringsmodell 1<br />

+<br />

+<br />

+<br />

+<br />

-<br />

+<br />

Relationship<br />

commitment<br />

Trust<br />

Kilde:Morgan & Hunt 1994<br />

+<br />

+<br />

-<br />

+<br />

-<br />

+<br />

+<br />

Acquiesence<br />

Propensity to<br />

leave<br />

Cooperation<br />

Functional<br />

conflict<br />

Uncertainty


Kompleks oppsummeringsartikkel 2<br />

Kilde: Palmatier et al 2006


Selgerens rolle for å skape vedvarende relasjoner<br />

SALGSPRESS<br />

KONTROLL<br />

INFORMASJONS-<br />

UTVEKSLING<br />

SOSIAL<br />

KONTAKT<br />

KOMPETANSE<br />

KONFLIKT-<br />

LØSNING<br />

KULTURELL<br />

LIKHET<br />

SELGERATFERD<br />

KUNDE-<br />

TILFREDSHET<br />

LOJALITET


Skape markedstrategi<br />

”Skape markedsstrategi” er prosessen som omhandler hvordan man<br />

utnytter bedriftens ressurser for å oppnå kort- og langsiktig suksess<br />

i markedet, beslutter hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og hvordan<br />

man oppdaterer strategien når læring inntreffer under implementering av<br />

strategien.<br />

Fokuserer på å håndtere planlagte vs. framspirende strategier


Strategi som et<br />

resultat av politiske /<br />

kulturelle prosesser<br />

Planlagt<br />

strategi<br />

Strategiutviklingsveier<br />

Fremspirende<br />

strategi<br />

Urealisert<br />

strategi<br />

Læring og<br />

logisk<br />

inkrementalisme<br />

Påtvunget<br />

strategi<br />

Realisert<br />

strategi


Nærmere om den klassisk tilnærming<br />

•Her finner vi de tradisjonelle lærebøkene<br />

(Starter med Chandler (1960), Ansoff (1962) og Sloan (1963))<br />

-Strategi er toppstyrt<br />

-Preget av langsiktige måloverveielser<br />

-Rasjonell optimering er mål<br />

-Kaskade av logiske handlinger<br />

-Hierarkiske kommandolinjer<br />

-Skille mellom den som utformer og den som gjennomfører strategi<br />

-Organisasjonsstruktur er ”løsningen” på bedriftens utfordringer<br />

-Lederen er ”heroisk”


Nærmere om den klassiske tilnærmingen<br />

•Tradisjonen utvikles videre med bidrag fra mikro- og<br />

sosialøkonomien<br />

(Porter (1980), Williamson (1975)) ++++<br />

•Forutsetningen er videre at økonomisk rasjonalitet ligger<br />

bak atferd<br />

-”The economic man”<br />

•Grunntanken kan også spores tilbake til Adam Smith<br />

hvor ”forsiktighetsprinsippet” eller ”fornuften” er rådende.<br />

•Kritiseres av bl.a av Mintzberg (1991)<br />

-Kan strategi være en bevisst, kontrollert tankeprosess?<br />

(Økonomisk individualisme)<br />

- Er implementering som fenomen en egen hendelse ?<br />

•Den klassiske tilnærmingen har følgelig tillit til lederens vilje<br />

og evne til å lage profittmaksimerende strategier gjennom<br />

langtidsplanlegging<br />

•Kan lett ”forføre” nye og gamle ledere


Prosessperspektivet<br />

•Kritiserer på samme måte som evolusjonistene den rasjonelle tradisjonen,<br />

men tviler på markedets mulighet til å maksimere profitt.<br />

•Organisasjoner er trege, forvirrede og kaotiske fenomen- organisasjonenes<br />

kompleksitet må tas på alvor<br />

•Det eksisterer kognitive begrensninger for rasjonell handling<br />

(Begrenset rasjonalitet)<br />

•Denne ufullkommenhet er paradoksalt suksesskriteriet for rasjonalistene<br />

•Tese: Verden må aksepteres slik den er, og strategiarbeid må ta utgangspunkt<br />

i denne kjensgjerning.<br />

•Bidragsytere:Cyert & March, Simon, Mintzberg(1984,1991,1994) og<br />

Pettigrew (1973, 1985)<br />

•Bedriftens deltakere går ikke inn for å optimere et felles økonomisk mål,<br />

men snarere individuelle mål. (Personlige / Kognitive)


Prosessperspektivet<br />

•Strategi er en forhandlingsprosess og et produkt av politiske<br />

forhandlinger, ikke profittmaksimerende beregninger<br />

•Kombinasjonen politisk aktivitet og forhandlinger favoriserer<br />

strategisk konservatisme - nødvendigheten av endring<br />

erkjennes bare delvis, og endring vil hemmes av at det<br />

opparbeides motkoallisjoner<br />

•Strategisk atferd blir ”business as usual” eller det som kan kalles<br />

tilpasningsrasjonalitet - ut fra dette har prosessperspektivet en<br />

annen tro på markedsmekanismen enn det evolusjonære<br />

perspektivet<br />

•Aksjonærene skjønner ikke noe av dette spillet for de er heller<br />

ikke rasjonelle<br />

•Strategier velges følgelig ikke – de er programmerte i org.strukturen<br />

•Det rasjonelle perspektivet betegnes som ledelsens ”suttekluter”


Prosessperspektivet<br />

•Den klassiske rekkefølgen i strategiplanlegging blir snudd på hodet<br />

- Iverksettelse skjer først, og strategien oppdages mens man handler.<br />

•”Pottemakermetaforen” brukes ofte om dette perspektivet – håndverkeren<br />

med nært forhold til sitt materiale<br />

•Strategi er et spørsmål om gradvis læring / eksperimentering<br />

eller logisk inkrementalisme<br />

•Perspektivet er ikke taktisk av natur, og et viktig virkemiddel er å<br />

synliggjøre bedriftens strategiske intensjon, som igjen skal<br />

bidra til fleksibilitet i markedstilpassningen<br />

•Mintzberg hevder den klassiske tradisjon bruker verktøy til å<br />

etterrasjonalisere egen atferd<br />

•Videre hevder synet at ufullkommenheter i markedet hemmer de mulighets-<br />

maksimerende strategiene.


Ulike strateginivåer


Faktorer som påvirker valg av markedsstrategi<br />

DEMOGRAFISKE /<br />

ØKONOMISKE<br />

OMGIVELSER<br />

LEVERAN-<br />

DØRER<br />

POLITISK /<br />

JURIDISKE<br />

OMGIVELSER<br />

MARKEDS-<br />

INFORMASJONS-<br />

SYSTEM<br />

PRIS<br />

MARKEDS-<br />

ORGANISASJONS-<br />

SYSTEM<br />

DISTRIBUTØRER<br />

PRODUKT<br />

MÅL-<br />

GRUPPE<br />

DISTRI-<br />

BUSJON<br />

KONKURRENTER<br />

MARKEDS-<br />

PLANSYSTEM<br />

PROMO-<br />

SJON<br />

MARKEDSFØRINGS-<br />

IVERKSETTELSES-<br />

SYSTEM<br />

PUBLIKUM<br />

TEKNISKE /<br />

FYSISKE<br />

OMGIVELSER<br />

SOSIALE /<br />

KULTURELLE<br />

OMGIVELSER


Basisfigur for å evaluere strategisk kapabilitet<br />

Avgang/<br />

Konkurs<br />

Nye kunder Hva verdsetter kundene ?<br />

Nye kunder<br />

Skaper<br />

feil<br />

Andre<br />

segment<br />

Kunder<br />

med<br />

andre<br />

terskelbehov<br />

Krever<br />

reposisjonering<br />

Manglende kompetanse<br />

Inadekvate ressurser<br />

Hygienefaktorer Motivasjonsfaktorer<br />

CSF<br />

Potensielle<br />

leverandører må<br />

imøtekomme alle<br />

disse kravene<br />

For å kunne<br />

være i bransjen<br />

Minimumskompetanse<br />

Minimumsressurser<br />

Strategisk kapabilitet<br />

* Verdsette spesielt<br />

* Brukes til å skille mellom<br />

Ulike leverandører<br />

For å være bedre<br />

enn konkurrentene<br />

kjernekompetanse<br />

Unike ressurser<br />

Andre Nye<br />

arenaer<br />

Med disse Nye<br />

motivasjons- motivasjons<br />

faktorer -faktorer<br />

For å utforske<br />

andre / nye<br />

muligheter


Hva er ressursbasert teori ?<br />

•Synet fokuserer på intern ressursutvikling som<br />

viktigste arbeidsoppgave<br />

•Prosess- & Evolusjonssyn dominerer, men benytter også<br />

en klassisk tilnærming<br />

•3 stikkord:<br />

-Ressurser<br />

-Kompetanse<br />

-Dynamisk kapabilitet


Utgangspunkt: Penrose (1959)<br />

Begrensninger for vekst<br />

Ressurser<br />

1. Ledelsens manglende evne til å forstå etterspørsels -<br />

mønster knyttet til eksisterende ressursbase<br />

2. Ledelsens manglende evne til å kombinere eksisterende<br />

ressurser for nye markedsmuligheter<br />

3. Ledelsens manglende villighet til å ta risiko knyttet<br />

til ny ressursutvikling<br />

Wernerfeldt (1984)<br />

• Introduserer begrepet ressursbarrierer – ressurser er imperfekte


Ressurser forts…<br />

Definisjon:<br />

…” all assets , capabilities, organizational processes,<br />

firm attributes, information, knowledge controlled by a<br />

firm that enable the firm to cocieve of and implement<br />

strategies that improve its efficency and effectiveness”<br />

•Physical capital<br />

•Human capital<br />

•Organizational capital


Dynamiske kapabiliteter<br />

•På basis av ressursbetraktningen i det foregående<br />

blir et nøkkelspørsmål:<br />

Hvordan sørge for at disse ressursene kan være fleksible<br />

og samtidig kostnadseffektive ??<br />

Problem: Nåværende ressurser er ”trege”, dvs nedfelt i<br />

eksisterende organisasjonsstruktur, dvs mønsteravhengighet.<br />

Definisjon av dynamisk kapabilitet:<br />

……the firms ability to integrate, build and reconfigure internal and<br />

external routines composed of distinctive activities in the use of firm-spesific<br />

resources……<br />

Utfordring: Organisasjonsmønster må studeres.


Kompetanse<br />

Hamel & Prahalad (1984): Core competence<br />

- Noen ressurser/ kapabiliteter er mer sentrale enn andre.<br />

(1) Kjernekompetanse er kapabiliteter som ”spenner” på tvers i organisasjonen<br />

(2) Kjernekompetansen utvikles saktere enn de produkter som muliggjøres<br />

(3) Kjernekompetanse oppstår som en kollektiv læringsprosess, hvor bedriften<br />

koordinerer en bred produksjonskompetanse, integrerer teknologi og lærer<br />

gjennom bruk av ressurser og kapabiliteter<br />

(4) Kompetansebasert utvikling er ”slaget” om å skaffe ny kompetanse, mens<br />

konkurranse (klassisk syn) er manifestasjonen av denne kampen.


Utfordringer innen kompetansebygging !<br />

•Aktiva – bedrifts eller nettverksspesifikke<br />

•Kapabiliteter – handlingsmønstre for å skape produkter/tjenester<br />

•Kompetanse – evnen til å opprettholde kapabiliteter/aktiva<br />

•Vedlikehold av kompetanse<br />

•Kompetansebygging<br />

•Kompetanseutnyttelse


Faktorer som skaper unikhet<br />

•”Tvetydighet” eller konkurrenters manglende<br />

evne til å se den aktuelle ressurssammensetningen<br />

(Noen hevder bedriften selv ikke bør vite denne<br />

ressurssammensetningen!)<br />

•Tidsavhengige ressurser eller historisk utvikling<br />

•”Mengden av aktiva”<br />

•Fysisk kompleksitet og sosial kompleksitet<br />

•Særegenhet eller kontekstavhengighet


Kjennetegn ved service som fenomen<br />

1. Er immateriell av karakter<br />

2. Produksjon og forbruk skilles ikke i tid (?)<br />

3. Kan ikke lagres<br />

4. Stor grad av heterogenitet<br />

Stikkord: Kvalitet er subjektivt.<br />

Må huskes i utforming av tilbudet !


TJENESTEKONSUMPRODUKSJON<br />

Tjenestemarkedsføring<br />

TRADISJONEL<br />

MARKEDSFØRING<br />

forenkling<br />

INTERAKTIV<br />

MARKEDSF.<br />

Kjøper - selger<br />

relasjoner<br />

© Arve Pettersen


NOEN SENTRALE EGENSKAPER VED TJENESTER<br />

n immaterielle<br />

n heterogene<br />

n produksjon og konsum skjer simultant<br />

n system av aktiviteter - en prosess med konsumentens deltagelse<br />

n markedsføring og tjenesteproduksjon griper inn<br />

i hverandre og oppfattes som et hele<br />

n I stor grad personavhengig<br />

n vanskelig å måle kvaliteten på produktet<br />

n varighet<br />

Tjenestens behovsdekkende fordeler fremkommer<br />

som følte virkninger av de opplevelser konsumenten<br />

har med tjeneste-elementene<br />

© Arve Pettersen


BESKRIVELSE AV TJENESTER<br />

Eiglier & Langeard (1980)<br />

Det er vanskelig å knytte en tjenesteidè til en<br />

stabil, generell og klart identifisert brukerfordel<br />

Entydighet, stabil struktur gjør<br />

generell klassifisering vanskelig<br />

© Arve Pettersen


Definisjon av kvalitet er nødvendig<br />

Kvalitet er et subjektivt<br />

begrep som kan beskrives som<br />

”samsvar med forventning”<br />

Problemet blir da å styre eller<br />

forstå forventning slik at kunden<br />

blir tilfreds og forhåpentligvis lojal


MATERIELT - IMMATERIELT KONTINUM<br />

materielt dominert<br />

Forbinde produktet med en<br />

behovsdekkende opplevelse<br />

(produktprofilen)<br />

Medisiner<br />

Biler<br />

Gatekjøkken<br />

Byggreparasjon<br />

Gjøre opplevelsen<br />

konkret og virkelig<br />

immaterielt dominert<br />

Flyreise<br />

Undervisning<br />

Rådgiving<br />

© Arve Pettersen


KONSEKVENSER AV TJENESTERS IMMATERIALITET<br />

FOR KONSUMENTEN FOR TILBYDER<br />

- vanskelig å vurdere og<br />

sammenligne tilbud<br />

- høy subjektiv risiko-<br />

opplevelse<br />

- vektlegger vareprat<br />

- pris blir ofte en viktig<br />

kvalitetsindikator<br />

- tilbudsforenkling<br />

- konkretisering<br />

- stimulere og "styre" vareprat<br />

- fremheve kvalitetskjennetegn og<br />

bruke kvalitetsindikatorer<br />

Produktet er<br />

komplekst<br />

© Arve Pettersen


Lett å<br />

vurdere<br />

Risiko ved kjøp av forskjellige typer produkter<br />

Klær Biler Restaurant- Barnepass Juridisk Medisinsk<br />

måltid rådgiving konsultasjon<br />

Smykker Hårklipp Bilreparasjon<br />

Høy på<br />

søkekvalitet<br />

De fleste<br />

varer<br />

Høye på<br />

erfaringskvalitet<br />

De fleste<br />

tjenester<br />

Høye på<br />

tillitskvalitet<br />

Vanskelig å<br />

vurdere<br />

© Arve Pettersen


Andre aspekter om tjenester<br />

* Forholdet kunden har til andre leverandører<br />

* Kundens følelse av usikkerhet før, under eller etter leveransen<br />

* Betydningen av tidligere relevant erfaring<br />

* Vanskelig å differensiere produktet ( Når det er komplekst)<br />

* Vanskelig å opprettholde et jevnt kvalitetsnivå<br />

* De som har kompetansen må være villige til "å selge" den.<br />

* Usikkerhet om reklameeffekter<br />

* Begrenset markedsføringskunnskap blandt medarbeiderene<br />

© Arve Pettersen


Personale<br />

Utstyr /<br />

Fasiliteter<br />

Råvarer<br />

Kunden<br />

Produktelementer<br />

1<br />

2<br />

3<br />

4<br />

Samhandlings-<br />

elementer<br />

Backstageelementer<br />

Kundeavhengige Strukturele<br />

elementer elementer<br />

Troye 190<br />

© Arve Pettersen


Klassifisering etter viktigheten av ulike elementer<br />

Samhandlings- elementer Backstageelementer<br />

tjenester<br />

-psykiatere<br />

-konsulenter<br />

-bordeler<br />

varer<br />

-bestilingsprodukter<br />

-skrederiprodukter<br />

Kundeavhengige elementer Strukturele elementer<br />

tjenester<br />

-campingplaser<br />

-fornøyelsesparker<br />

-"oplevelsesferie"<br />

varer<br />

-PC-er<br />

-fiskeutstyr<br />

-kjøkenutstyr<br />

-bygesetbiler<br />

tjenester<br />

-"fastfod"-restauranter<br />

-reparasjonsverksteder<br />

-masasjeinstituter<br />

varer<br />

- selskapsmat<br />

-kunst<br />

tjenester<br />

-van/elektrisitet<br />

-hoteler<br />

-utleie av maskiner<br />

varer<br />

-varmeovner<br />

-takdeke<br />

© Arve Pettersen


Kvalitet som en funksjon av situasjon og rammer<br />

Tidspunkt<br />

Tidspress<br />

Samhandling<br />

Kunden : Leverandør:<br />

- stemning - stemning<br />

- motiv - motivasjon<br />

- kompetanse - kompetanse<br />

- behov - motiv<br />

- forventninger - behov<br />

- forventninger<br />

Sosiale<br />

rammebetingelser<br />

Ytre ramme-<br />

betingelser<br />

Tekniske<br />

rammebetingelser<br />

© Arve Pettersen


Kundens opplevelse av servicekvalitet<br />

Ledelsens<br />

oppfattelse av<br />

forventet<br />

service<br />

Spesifisert<br />

service<br />

Faktisk<br />

levert<br />

service<br />

Kunnskapsgap<br />

Standardgap<br />

Leveransegap<br />

Kommunikasjonsgap<br />

Kundens<br />

forventning<br />

Detaljistens<br />

kommuniserte<br />

service<br />

Kundens<br />

oppfattede<br />

service<br />

Service-<br />

gap


Kunnskapsgapet<br />

Kundeforventnings-/ kundetilfredshetsundersøkelser<br />

- Omfattende surveys<br />

- Vurdering av individuelle transaksjoner<br />

- Panelstudier<br />

- Interaksjon med kunder<br />

- Vurdering av klagedata


Standardgapet<br />

* Fokus på servicekvalitet<br />

* Forklaring av løsninger<br />

* Rolledefinering for servicemedarbeiderne<br />

* Sette servicemål<br />

* Måling av service-målinnfrielse


Leveransegapet<br />

* Trening og opplæring<br />

* Gi instrumentell og emosjonell støtte<br />

* Kommunikasjon<br />

* Delegering og innflytelse<br />

* Etabler insentivmekanismer


Kommunikasjonsgapet<br />

* Realistiske tilbud<br />

* Styring av kundens forventninger


Klagehåndteringssystemet<br />

* Høre på kunden<br />

* Gi kunden en rettferdig løsning<br />

- Fordel vs. Ulempe<br />

- Prosedyre<br />

* Problemer må løses raskt<br />

- få kontaktflater<br />

- klare instruksjoner<br />

- snakke kundens språk


Utvikling av markedstilbudet<br />

Definisjon: Utvikling av markedstilbudet er<br />

prosessen med å sette sammen produkter<br />

service og løsninger på en sånn måte<br />

at det skaper størst verdi for definerte<br />

målgrupper og kundebedrifter.<br />

Forståelse for hva et produktet er<br />

framstår som sentralt.


Ulike produktnivåer<br />

1: Kjerneprodukt<br />

- Funksjonalitet<br />

2: Utvidet produkt<br />

- Ulike serviceattributter, programmer eller systemer<br />

3: Potensielt produkt<br />

- ”Morgendagens tilnærming”<br />

På et eller annet tidspunkt blir 2 til 1 og 3 til 2 !!!<br />

For markedsføreren er det sentralt å være bevisst disse nivåene.


Eksempel på produktbeskrivelser<br />

Seviceelementer<br />

Korrigerende / hjelpende<br />

Innfrielse<br />

Programmer<br />

Økonomiske<br />

Relasjonspregede<br />

Systemer<br />

Sammenkopling<br />

Effektivitet<br />

Problemløsning, operativ assistanse<br />

Sikker tilgjengelighet, ordrestørrelse, logistikkelementer,<br />

installasjon, reparasjon, opplæring, garanti,reklamasjon<br />

Avtaler, betingelser, reguleringer, frakt, samarbeid<br />

med andre, rabatter / bonusordninger<br />

Råd og konsultasjon, spesifisering, codesign, prosess-<br />

engineering, kostnadsreduksjonsprogram, responsivitet<br />

på informasjonsforspørsler, felles markedsforskning,<br />

felles markedskommunikasjon…. etc<br />

EDI, MRP eller annet ”intranett”<br />

Ekspertsystemer, logistikksystemer, responssystemer


Utvikling av markedstilbud<br />

Artikuler<br />

nåværende<br />

markeds-<br />

tilbud<br />

Estimer<br />

kundeverdi<br />

og leveranse-<br />

kostnader<br />

Formuler<br />

fleksible<br />

markeds-<br />

tilbud<br />

til hvert<br />

segment<br />

Anvend<br />

verdi-<br />

basert<br />

prising<br />

Klargjør<br />

for<br />

implementering<br />

av fleksible<br />

markedstilbud<br />

Skape<br />

verdi


Noen ”gale” forestillinger om produkttilbudet<br />

”There no such thing as commodity. All goods and services<br />

are differentiable. Though the usual presumption is that this<br />

is more true of consumer goods than of industrial goods and<br />

services, the oppsite is the actual case.”<br />

Levitt


To aktuelle tilnærminger til produktstrategi<br />

1: Markedsfokusstrategi<br />

- Her utformes produkttilbudet med basis i en<br />

på forhånd godt gjennomført segmentering<br />

2: Endring i produktsammensetning<br />

- Her rekonfigurerer bedriften produkttilbudet<br />

slik at det framstår som fleksibelt og enten reduserer<br />

kostnader eller tilfører verdi for kunden. (optimalt<br />

- begge deler)<br />

Oppgave: Hva er forskjellen på disse 2 tilnærmingene ?


Konseptet fleksibelt markedstilbud<br />

Utfordrer konvensjonell tenkning at det er ”umulig” å<br />

kombinere et godt tilbud med lav kostnad.<br />

Begynn<br />

med et<br />

nakent<br />

tilbud<br />

Legg til ulike<br />

servicedimensjoner<br />

rundt dette nakne<br />

produktet


Kartlegging av eksisterende strategi er vesentlig<br />

Standard<br />

Valgfritt<br />

Produkt Service<br />

?<br />

?<br />

Dette må gjøres for hvert enkelt segment !!!!<br />

?<br />

?


Eksempel fra elektroleverandør<br />

Standard<br />

Valgfritt<br />

Produkt Service<br />

Innkledningsboks Tilgjengelighet<br />

Levering<br />

Garantier<br />

Instrumentering<br />

Styreenhet<br />

Kommunikasjon<br />

Installasjon<br />

Vedlikehold<br />

Tester<br />

Inspeksjon<br />

Tegninger / design


Hvilke innsikt gir en slik gjennomgang ?<br />

1: Bredden i markedstilbudet<br />

2: Vilkårligheten i hva man tar betalt for<br />

3: Mangelen på variasjon mellom ulike segmenter


Kundeverdi vs. Leveransekostnader<br />

Det er av vital betydning at man faktisk vet hva kunden<br />

tillegger verdi, og ikke minst kostnadene ved å tilføre<br />

denne verdien.<br />

Stikkord: ABCDE-analyse


Tilbudsmatrisen<br />

Som et hjelpemiddel for å utvikle nye produkter kan vi<br />

benytte tilbudsmatrisen:<br />

Serviceelementers innplassering<br />

Serviceelement nåstatus Ikke tilby Tilby som "standard" Tilby som "tillegg"<br />

Eksisterende<br />

Ta bort fra standard- Oppretthold som Forandre til tillegg<br />

standardservice tilbudet<br />

standard<br />

Eksisterende<br />

Ta bort fra tilleggs- Endre standard- Oppretthold som<br />

tilleggstjeneste Tilbudet<br />

tilbudet<br />

tillegg<br />

Ny service Ha i beredskap Utvide standard- Introduser som mulig<br />

tilbudet<br />

tillegg<br />

Hva synes vi om denne strategien ?


2 måter å utforme dette tilbudet på<br />

Valgmeny<br />

Alle tilgjengelige<br />

valg blir vist fram<br />

i tilbudet<br />

Skreddersydd<br />

pakke<br />

Unik løsning blir<br />

presentert<br />

Hva er fordeler / ulemper med de to løsningene ??


Hvordan prise strategien ?<br />

* Kostnadsbasert<br />

* Konkurransebasert<br />

Vanlige metoder<br />

Bedre metode: Verdibasert prising<br />

Kostnad Pris Verdi a Verdi b<br />

Profit Insentiv til<br />

å kjøpe<br />

tilbudet<br />

Inkrementell<br />

verdi


Verdibasert prising<br />

Prising på industrivaremarkedet bør være verdibasert:<br />

Produkt<br />

Teknisk støte<br />

Service<br />

Leveringstid<br />

Kredit<br />

etc,etc,etc<br />

Kort sagt, hvilken verdi kunden leger<br />

i produktet / tjenesten<br />

Påvirker prisen


Hva påvirker kundens oppfattelse av verdi<br />

Kostnader i bruk Kjøpsgrupe<br />

Vårt<br />

produktilbud<br />

Kundens<br />

opfatelse<br />

av verdi<br />

Kundens definisjon<br />

av kjøpsproblem<br />

Konkurentenes<br />

tilbud


Verdibasert prising<br />

(1)Forstå kundesituasjonen.<br />

(2)Definer og analyser kritiske faktorer som<br />

bestemer fordeler for kunden.<br />

(3)Definer og analyser kostnader ved bruk.<br />

(4)Bestem nyteverdien for kunden.


Forutsetning for verdibasert prising<br />

Leverandøren (og kunden) har<br />

en reell oppfattelse av verdi og pris !!!


Ledelse av distribusjonskanaler<br />

Kanalledelse er prosessen med å utvikle distribusjonsløsninger<br />

som imøtekommer krav og preferanser hos definerte segmenter<br />

og kunder, skaper verdi via direkte salg og gode logistikkløsninger,<br />

samt utvikler tilbud for distributører som øker bedriftenes<br />

verdi i markedet.


Kanalledelse<br />

Skape verdi gjennom direkte distribusjon<br />

Utvikle<br />

salgsstab<br />

Designe logistikksystemer<br />

Organisere<br />

salgsstab<br />

Gjennomføre posisjonering for distributører<br />

Velge<br />

posisjonerings-<br />

strategi<br />

Designe<br />

kundedrevne<br />

distribusjon-<br />

systemer<br />

Skape<br />

kanal-<br />

tilbud<br />

Bygge<br />

merverdi<br />

Hybride<br />

løsninger<br />

Skape<br />

verdi<br />

for<br />

utvalgte<br />

segmenter<br />

og<br />

distributører


4 generelle krav til en distribusjonskanal<br />

1: Den skal bidra til størst mulig kundetilfredshet<br />

2: Den skal være kostnadseffektiv<br />

3: Den skal understøtte bedriftens strategi<br />

4: Den skal være fleksibel og tilpasningsdyktig


Hva påvirker generelt valg av distribusjonskanal<br />

1: Grad av heterogenitet i omgivelsene, og graden av<br />

fragmenterte kundebehov<br />

2: Dynamikken i markedet ( endringsfrekvens)<br />

3: Konsentrasjon av kunder og antallet konkurrenter<br />

4: Kapasitet, dvs evnen hos nåværende kanaler til å<br />

dekke etterspørsel.


Ulike former for distribusjon<br />

Distribusjonskanal Overføring<br />

av<br />

eiendomsrett<br />

Holder<br />

lager<br />

Yter<br />

teknisk<br />

service<br />

Fakturerer<br />

Investeringer<br />

I distribusjon<br />

Markedskontroll<br />

Feedback fra<br />

markedet<br />

Kunderelasjoner<br />

Egen salgsstyrke Høye Høy Høy Høye<br />

Telesalg Middels Middels Høy Middels<br />

Internett Lave Middels Middels Middels<br />

Distributør Ja Ja Ja Ja Lave Lav Lav Lave<br />

Grossist Ja Ja (Ja)/Nei Ja Lave Lav Lav Lave<br />

Detaljist Ja Ja Ja/(Nei) Ja Lave Lav Lav Lave<br />

VAR Ja Nei Nei/(Ja) Nei Lave Lav Lav Lave<br />

Agent Nei Ja Nei Nei Lave Middels Middels Middels<br />

Franchise Ja Ja Ja Ja Lave/(Middels) Høy Middels Middels<br />

OEM Ja Ja Ja Ja Lave Lav Lav Lave


Hva taler for direkte distribusjon ?<br />

1: Ordreverdiene og/eller bruttofortjenesten er høy<br />

2: det er krav om skreddersøm av løsningene<br />

3: Teknisk avanserte produkter<br />

4: Betydelig ettersalgs- og kundestøtte<br />

5: Forhandlinger foregår med kundens toppledelse<br />

6: Markedet kjennetegnes ved relasjonsbasert atferd<br />

mer enn transaksjonsbasert


Hva taler for indirekte distribusjon ?<br />

1: Det er en stor base potensielle kunder<br />

2: Produkter kan enkelt lagres lokalt<br />

3: Vedlikeholdsservice er enkelt å utføre lokalt<br />

4: Det kjøpes lite i hver enkelt kjøpstransaksjon<br />

5: Ansvaret for kjøp er desentralisert hos kunden<br />

6: Hurtig levering er av stor betydning for kunden


Utvikling av kanalstruktur<br />

Kvalitet<br />

Kunderelasjoner<br />

Rente<br />

Tidshorisont<br />

Risikotoleranse<br />

(3)<br />

Mål<br />

(4)<br />

Spesifiser<br />

begrensninger<br />

Utvikle<br />

begrenset<br />

system<br />

Tilgang på distributører<br />

Tilgang på kapital<br />

Kundestruktur<br />

Produktkarakteristika<br />

Avviklingskostnader<br />

(5)<br />

Sammenlign<br />

alternative<br />

(8)<br />

Beslutt og<br />

iverksett<br />

(2)<br />

Utvikle<br />

ideelt system<br />

(1)<br />

Kundebehov<br />

(6) (7)<br />

Revurder<br />

begrensninger


Valg av distributør<br />

Dette finnes det selvsagt ikke noe universalsvar på, men eksempel<br />

på seleksjonskriterier kan være;<br />

Økonomi Distributøren må ha en sunn økonomi.<br />

Markedsdekning Distributøren må dekke det geografiske marked som er ønsket.<br />

Produkter Distributøren bør ha andre produkter som kompletterer vårt produkt.<br />

Bedriften skal ikke føre konkurrerende produkter<br />

Kunder Distributøren må dekke vårt segment, og helst ha dette som hovedsegment<br />

selv.<br />

Organisasjon Distributøren må ha en viss størrelse for å kunne gjennomføre<br />

markedspenetrasjon. Kapasitet og teknisk kompetanse må være god.<br />

Profil Distributøren må ha en profil i markedet som er samhørig med vårt selskap.<br />

Dette gjelder f.eks pris, service, kvalitet på lokaler.<br />

Personlig kjemi Denne må være akseptabel.


Utvikling av distribusjonsrelasjoner<br />

Det er viktig å kunne posisjonere seg i markedskanalsystemet.<br />

Dette innebærer i hovedsak 4 arbeidsoppgaver.<br />

1: Kartlegg distributørens forventninger<br />

2: Velg en fordelaktig posisjonering (SIC!)<br />

3: Utvikle tilbudet<br />

4: Kommuniser tilbudet internt/eksternt


Eksempel på kanaltilbud<br />

Insentivprogram mot<br />

egen / distributørens salgsstyrke<br />

Distributøren som bedrift<br />

Opplæring<br />

Salgsstøtte<br />

Ordrehåndteringssystem<br />

Finansiell avkastning<br />

Kvalitetsmessig gode produkter<br />

Konkurransedyktig pris<br />

Leveringsdyktighet<br />

Image<br />

Insentiv-<br />

programmer<br />

Kapabilitetsbyggende<br />

program<br />

Kjerneelementer


Oppgave 1<br />

Gå sammen i grupper på 2 eller 3. Les casen om Medco<br />

(A) Hvilke segmenteringskriterier er mest hensiktmessig å benytte<br />

for bedriften. Begrunn svaret.<br />

(B) Gjør rede for hvordan kjøpssenteret vil se ut for (potensielle)<br />

kunder av Medco


Oppgave 2<br />

Gå sammen i grupper på 2 eller 3.<br />

Gjør en relasjonsanalyse av interaksjonen mellom Medco og aktørene<br />

(særlig kunder!) i markedet.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!