Sluttpakken fra All Different - All Equal - LNU

SLUTTPAKKE 

På sporet av All Different - All Equal 

sine prosjekter anno 2006/2007

Hva er fordommer? 

En fordom, i psykologisk mening, er en forhåndsmening, som man fatter uten først å 

ha undersøkt saken. Vanligvis er det umotiverte omdømmer og gale oppfatninger, som 

kalles fordommer. Fordommene bunner i individets anlegg, oppdragelse, livserfaring 

og vaner; de har sammenheng med ens alminnelige verdenserfaring og 

interesser (man tror på det man vil tro) og hos de fleste en sterk innflytelse av tidsånden 

og den allmenne opinionen. Fordommer er i dag et negativt ladd ord, mens de i 

sin opprinnelse ble brukt som en foreløpig dom før den endelige dommen ble gitt. 

I dag blir fordommer assosiert med trangsynhet og lite intelligens. 

Kampanjen er utviklet i Den nasjonale kampanjekomiteen av: 

Afrikan Youth Norway, Agenda X/Antirasistisk senter, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 

Barne- og likestillingsdepartementet, Unge funksjonshemmede, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene, Landsrådet for Norges 

barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk Tyrkisk Ungdomsforening, Likestillings- og 

diskrimineringsombudet, Organisasjonen mot offentlig diskriminering, Røde Kors Ungdom, 

Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg, Skeiv ungdom, SUKAO (Somalisk ungdomskultur og 

aktivitetsorganisasjon) og Ungdom & Fritid. 

Nettside for kampanjen: www.alldifferent-allequal.no 

Redaksjonelt arbeid og grafisk formgivning: Læringsentreprenørene (www.lent.no) 

Foto: Fra ulike kampanjeprosjekter 

Trykk: Kraft Digitalprint AS 

Opplag: 400 eks 

Det er tillatt å kopieremateriale fra boka bare dersom det brukes 

til ikke-kommersielle formål (formål uten profitt) og navnet på opphavspersonen oppgis. 

Ved offisiell visning av filmen må man ta kontakt med rettighetshaverene 

for tillatelse per e-post: 

Abrahams barn, Henrik Dahlsbakken: dahlsb@online.no 

Draumen, Corax Film: post@corax.no 

Den andre rasen, Amandusfestivalen: amandus@amandusfestivalen.no 

Sitat fra Wikipedia 

Du er herved uskyldig dømt! 

Uten noen form for bevis. 

Jeg dømmer deg. Kun fordi jeg ikke kjenner deg. Fordi jeg har en 

fordom. En forhåndsmening. Noe alle har, som er lett å få og 

vanskelig å bli kvitt. 

Men er du virkelig sånn jeg tror du er? Neppe. Det er bare så altfor 

lett å dømme på forhånd før man blir kjent. Man gidder ikke tenke 

seg om to ganger og da tar man lett feil av hverandre. Sorry. 

Så neste gang, når du hører om eller møter noen du ikke kjenner 

så godt. Paus den første tanken. Vurder om den er riktig og 

rettferdig før du gjør deg opp en mening. Stemmer den med 

virkeligheten, eller finnes den kun i hodet ditt? 

Pause – hold – play. Det første du tenker er sjelden rett….

RUTETABELL 

SIDE INNHOLD 

6 - 7 Velkommen ombord 

8 - 9 Fordomsfull, jeg? 

10 Mangfold 

11 - 25 Prosjekter om mangfold 

26 Deltakelse 

27 - 29 Prosjekter om deltakelse 

30 Menneskerettigheter 

31 - 35 Prosjekter om menneskerettigheter 

36 - 41 Kampanjen her på berget 

42 - 43 Kampanjen ut på interrail 

44 - 45 Veien videre 

46 - 48 Bli en dobbeltenker 

49 Ressurser 

50 Min reisedagbok 

Bakerst Klistermerker, buttons og DVD 

REISEKART 

Menneskerettighetene gjelder ikke bare folk i andre land, men for oss her på berget 

også. Men vi mennesker har den tendensen til å se feil klarere hos andre enn hos 

oss sjøl. Når vi for eksempel foretar oss en reise, kommenterer vi hele tiden de rare 

tingene menneskene i det landet vi besøker gjør. Det samme gjør turistene i Norge. 

De ser ting vi gjør feil, som er umulige for oss å se. For å kunne utvide vår horisont, 

bør vi til stadighet oppsøke situasjoner der våre feil blir synliggjort. Reisen har alltid 

vært, er og vil være en viktig beskjeftigelse for oss. For nettopp gjennom reisen 

klarer vi å skimte de usynlige feilene vi gjør til daglig i vår 

Lurer du på 

hva du kan 

gjøre? 

Trenger du å vise 

andre at du er 

fordomsfri? 

Les historiene på 

side 10, 26 og 

30, og se filmene 

trygge hverdag. 

Vi inviterer deg derfor til å 

bli med på en reise! 

Les om 

kampanjen på 

side 6-7 

Er du i tvil om 

du selv har 

fordommer? 

Bruk buttons og 

klistermerker 

bakerst i heftet 

Hva har ungdom 

brukt 1,5 millioner 

kr til? 

Les om de ulike 

prosjektene på 

side 10-35 

Bli en 

dobbeltenker! 

Se side 46-48 

Hva er egentlig 

All Different - 

All Equal? 

Våger du å 

oppleve andres 

syn på verden? 

Test dine 

fordommer på 

side 8-9

VELKOMMEN OMBORD 

Er ungdom bare til pynt? 

Du har rett til å bli hørt i saker som gjelder deg, å velge egen 

utdannelse, å kunne få arbeid på lik linje med andre, rett og slett 

like muligheter til et godt liv gjelder også i Norge, på din skole, der 

du bor og på din klubb eller din organisasjon. Hvem foreldrene 

dine er, hvilken gud du tror eller ikke tror på, hvem du elsker, om 

du kan se eller høre er ikke det som skal avgjøre hva du kan gjøre 

i livet ditt. Det er dette menneskerettigheter og mangfold handler 

om i praksis. Deltakelsesstigen kan hjelpe oss til å se om ungdom 

blir inkludert når noe skal bestemmes. Hvis du får snakke, men 

ikke blir hørt eller tatt seriøst, kalles det dekorasjonsdeltakelse. Vi 

ønsker at voksne skal spørre ungdom om råd, og lytte til det som 

sies, og å vise at det nytter å bry seg. All Different – All Equal betyr 

at ungdom har rett til å være med å bestemme der en er. All 

Different - All Equal prosjektene er funnet på og styrt av ungdom, 

slik trenger en ikke bare sitte på pynt. Å bli spurt om råd som 

havner i søppelbøtta er misbruk av ungdommers tid og ressurser. 

Skjer dette på skolen din, i organisasjonen eller i kommunen din? 

8. Ungdomsinitiert 

7. Ungdomsinitiert og ungdomsstyrt 

6. Etter voksnes initiativ 

5. Konsultert og informert 

4. Utpekt, men informert 

3. Symbolsk deltakelse 

2. Dekorasjonsdeltakelse 

1. Manipulering 

Hvordan lese dette heftet? 

Dette heftet kan leses som en reisedagbok skrevet av alle som 

har deltatt i kampanjen All Different - All Equal. Her kan du lese 

historier og se bilder og fi lmer fra alle prosjektene som har blitt 

gjennomført i 2006 og 2007. Kampanjen har reist rundt både her 

hjemme i Norge og ute i Europa med et klart formål: Å gjøre noe 

med urettferdighet og fordommer som vi ser rundt oss hver dag. 

Denne reisedagboken er ikke som andre reisedagbøker, for her er 

det nemlig du som bestemmer hvor reisen skal gå videre! 

All Different – All Equal handler om at du har makt til å forandre og 

ikke bare prate om det du syns er urettferdig. Tenk over hvor du er 

– og hvor du vil være. Bli en dobbeltenker. 

Ikke-deltakelse 

Grad av deltakelse 

Hva er egentlig denne kampanjen? 

Dette er en kampanje om å dobbeltenke! Om å trykke på pause 

når noen sier ”homo” når de vil slenge dritt, eller mener at jenter 

med sminke og kort skjørt ikke kan tas seriøst, eller hevder at alle som 

tror på Allah er terrorister. Trykk pause, dobbeltenk, og trykk på play igjen! 

Vi lever i et samfunn hvor mennesker lever utallige ulike former for liv. Ingen er helt 

like, og hvem vil nå egentlig være helt lik den hun eller han står ved siden av, og 

ikke ha noen personlige særtrekk? Hvorfor skal typen du er forelska i falle for deg 

og ikke bestevenninnen din, om du og venninnen din er helt like? 

I løpet av ett år har 40 ulike grupper, organisasjoner og fritidsklubber 100 blitt % Magenta 

del av 

All Different – All Equal kampanjen ved å lage utrolig mange varierte prosjekter og 

aktiviteter. La dere inspirere til å enten å lage egne prosjekter med All Different – 

All Equal tematikk, eller til å inkludere fordommer, diskriminering og menneskerettigheter 

som tema i det dere gjør fra før! 

Kampanjen fokuserer på tre temaer: 

mangfold, deltakelse og menneskerettigheter. 

Du lurer kanskje på om menneskerettigheter er 

sentralt også der hvor du bor? 

Menneskerettigheter i Norge 

All Different – All Equal har hatt som grunntanke at menneskerettigheter er noe hver 

enkelt person har et ansvar for, det er ikke noe som kun er viktig for ”de andre”. 

Det er i Norge at homofi le opplever trusler og blir slått ned på gaten 

Det er i Norge i dag at man gang på gang kritiseres i internasjonale 

forum for menneskerettighetsbrudd grunnet vår varetektspraksis 

Det er i Norge i dag at barn av asylsøkere og enslige mindreårige 

asylsøkere ikke har de samme rettighetene som andre barn 

Det er i Norge i dag at organisasjoner som OMOD og Afrikan Youth 

rapporterer om rasisme 

Det er i Norge i dag at handikappede ungdom ikke har samme 

rett og mulighet til å velge den utdannelsen de vil som andre ungdom har 

Det er utrolig viktig å være bevisste på den diskrimineringen og de menneskerettighetsbruddene 

som fi nner sted hver dag og hver time over hele verden. Ved å 

skape en forståelse for diskriminering og brudd på menneskerettigheter i Norge vil 

man forhåpentligvis også øke engasjementet for de menneskene i verden som 

opplever brudd på sine menneskerettigheter gang på gang. 

6 All Different - All Equal VELKOMMEN OMBORD 7

FORDOMSFULL, JEG? 

Test deg selv og finn ut om du 

er fordomsfull 

1. Mener du at trekkspill er harry? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 3 p. 

2. Synes du at saksofon er kult? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 2 p. 

3. Tenker du at nynorsk ungdom er skoleflinke og ikke 

drikker alkohol? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 3 p. 

4. Synes du at homofile er motebevisste? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 2 p. 

5. Tenker du at funksjonshemmede griser på toalettet? 

a) Nei, aldri - 0 p. b) Ja - 3 p. 

6. Er omskjæring av kvinner en muslimsk skikk? 

a) Ja - 3 p. b) Nei - 0 p. 

7. Tror du at etniske minoriteter ikke drar på fjelltur? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 3 p. 

8. Er alle rusmisbrukere kriminelle? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 3 p. 

9. Er alle svenskene dumme? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 3 p. 

10. De fleste AIDS-pasienter er homofile? 

a) Nei - 0 p. b) Ja - 5 p. 

11. Alle utlendinger er glad i hvitløk? 

a) Ja - 3 p. b) Nei - 2 p. 

12. Ingen politikere holder det de lover? 

a) Ja - 3 p. b) Nei - 0 p. 

13. Utlendinger er mindre effektive på jobb? 

a) Enig - 3 p. b) Uenig - 0 p. 

14. Funksjonshemmede krever mye oppfølging av en arbeidsgiver? 

a) Enig - 3 p. b) Uenig - 0 p. 

15. Alle taggere gjør hærverk? 

a) Ja - 3 p. b) Nei - 0 p. 

16. Hvor mange av naboene dine kan du navnet til? 

a) Ingen – 5p. b) mer enn to – 2p. c) Mer enn tre – 0 p. 

17. Alle samer har rein? 

a) Ja - 3 p. b) Nei - 0 p. 

RESULTAT AV DINE SCORE: 

0-5: Dette er bra! Slike mennesker vil 

gamle Norge ha! 

6-10: Fare på ferde! Du må stille deg spørsmålet: 

er det DU eller FORDOMMENE DINE som skal få 

bestemme over livet ditt? 

11-20: Dette er mer enn alvorlig! 

Vi anbefaler at du daglig har på deg 

vedlagte button, for å frigjøre deg fra 

dine fordommer! 

21: Ærlig talt: Du er 

så ute å kjøre at det 

bare er å pugge 

heftets innhold 

og se alle 

filmene! 

Kjære leser! Nå har du fått sjansen til å 

teste ut dine fordommer. Dette gjør vi ikke 

for å gnage på din samvittighet, men for 

å bevisstgjøre oss den skjulte urettferdigheten 

vi påfører oss selv og andre. 

Vi har ikke de fordommene vi har fordi vi er 

onde. I noen henseender vet vi ikke bedre 

eller er ikke i stand til å se det klare utsyn til 

vår omverden. Derfor er det viktig å komme 

seg ut av sine vaner, hverdag og verden, 

for å kunne se seg selv fra utsiden. 

8 All Different - All Equal FORDOMSFULL, JEG? 9 

God reise!

MANGFOLD 

“Skulle jeg 

generalisere 

litt, ville jeg si 

at jeg har noen 

tilhørigheter felles 

med alle 

mennesker, men 

at intet menneske 

i hele verden har 

del i alle mine 

tilhørigheter” 

Amin Maalouf, 

libanesisk-fransk 

forfatter 

Volum 1:3 

Det var en gang en mann som elsket trekkspill så høyt 

at han identifiserte seg selv med trekkspillet. Han viet 

hele livet sitt til å beskjeftige seg med trekkspill. Han 

samlet på ulike trekkspill og reiste på alle festivaler og 

konserter der trekkspillmusikk var et tema. Under hans 

reiser la han alltid merke til de samme menneskene 

på disse arrangementene. Miljøet var riktignok lite, 

men svært solid og alle var trofaste til trekkspillet. 

Siden de var så få og like, var de meget hjelpsomme 

mot hverandre. Mannen vår hadde lenge et godt 

øye til en av publikummerne, noe som var gjensidig. 

De giftet seg under en trekkspillfestival. Trekkspillet 

var hovedtema under vielsen, middagen og festen. 

Gjestene var følgelig de andre publikummere som livet 

opp bryllupsstemningen med ulike trekkspillinnslag. 

Vårt lykkelige par fikk to jenter og en gutt, som alle fikk 

trekkspill til dåpsgaven av deres stolte foreldre. 

Foreldrene priset seg lykkelig, da barna dannet en 

trekkspillgruppe som var meget flinke. Samtalene 

under høytidene dreide seg følgelig alltid og uten 

unntak om trekkspill. En dag fikk den eldste dattera 

hjelp av en fremmed gutt til å bære trekkspillet under 

en av hennes reiser. De ble forelsket. Hun inviterte 

ham til julemiddagen hos familien. Gutten ble godt 

overrasket, da familien ikke kjente til ham, til tross for 

at han var en meget respektert og kjent musiker. 

Samtalene rundt middagsbordet handlet selvfølgelig 

om trekkspill. Gutten ble ivrig og kastet seg ut i en 

diskusjon om tolkninger av ulike musikalske 

arrangementer. Han ville ikke avsløre sin identitet, for 

han likte å være anonym for en gangs skyld. Han var 

jo en kjent saksofonist, og han hadde ulike meninger 

enn resten av familien, når de diskuterte forskjellige 

arrangementer. Hele familien ble bleke og med åpen 

munn, da gutten gav seg til å ytre sine meninger om 

de ulike musikalske arrangementene. Det var det 

rene vanvidd. “Blasfemi!!”, skrek faren og ba gutten 

om å forlate huset. Hvordan kan det ha seg at noen 

har slike meninger? At det går an å tolke musikken på 

den måten han gjorde? Jenta beklaget overfor resten 

av familien at hun tok denne merkelige mannen med 

hjem. Og de fortsatte å snakke om trekkspillet. 

PROSJEKTER 

om 

mangfold 

Makulere fordommer 

Det er stor sjans for at jeg får HIV hvis jeg kysser 

noen fra Afrika, står det på en lapp. Gjennom All 

Different – All Equal har Changemaker oppfordret 

ungdom til å makulere slike fordommer under 

Involve Yourself turneen 2006! 

To uker i slutten av 

november reiste vi 

rundt og fikk ungdom 

på skoler til å 

makulere skadelige 

fordommer. 

Changemaker ønsket 

å fokusere på at den 

største fordommen 

av de alle er at det 

ikke nytter å ikke engasjere 

seg og det så 

ut til at ungdommene 

var enige med oss. 

Den fordommen som 

ble makulert flest 

ganger, var nemlig 

lappen hvor det sto: 

Det nytter ikke å 

engasjere seg for å 

forandre verden. 

”Fordommar mot nynorsk 

– før og no, no og før. Det går 

eigentleg ut på det same,” 

seier Margit Ims frå Norsk Målungdom. 

Organisasjonen laga temanummer av medlemsbladet 

sitt om fordommar. Dette var ein del av 

All Different – All Equal kampanjen og 

medlemsbladet hadde ca 9000 lesare. 

10 All Different - All Equal MANGFOLD 11

Amandusfestivalen 

Ungdommer på alle vidergående skoler i 

landet fi kk tilsendt en brosjyre som ga dem 

mulighet til å være med på Amandusfestivalens 

manuskonkurranse om fordommer. 

Eirik Sæther Stordahl (19) vant og fi kk laget 

fi lm av sitt manus, med tittelen Den andre rase. 

Produsent: Den norske fi lmskolen og 

Amandusfestivalen. Filmen ble vist både på 

Amandusfestivalen, som er Norges største 

fi lmfestival for ungdom, og på NRKs 

Amandus show. 

Se fi lmen på vedlagt DVD! 

Plakatkampanje 

Ung og Svart 

 

manuskonkurranse 

er jenter som går med hijab undertrykket? 

er det feil at en gutt forelsker seg i en av samme kjønn? 

er det synd på de som sitter i rullestol? 

er jenter i korte skjørt billige? 

Vi ønsker å informere om hverdagsrasismen i samfunnet. Dette vil vi gjøre gjennom 

små fi lmsnutter som har samme format som reklamefi lm, hvor payoff’en er 

All Different - All Equal. Et eksempel kan være hvordan minioritetsungdom opplever 

det å ikke bli trodd når de blir utsatt for rasisme og hvordan de reagerer på det. Det 

er en norm i norge å tro at rasismen enten ikke eksisterer eller at den ikke er farlig. 

Utsagnet ”jeg mente det ikke sånn” blir ofte brukt for å legitimere at den er synlig, 

usynlig. Dette gjør det også mulig for mennsker å føle at det å ha fremmedfrykt 

ikke er det samme som å ha rasistiske holdninger. Vi ønsker å gjøre folk bevisst på 

deres holdninger og hvordan den påvirker samfunnet rundt. 

Fra Afrikan Youth sin søknad 

om støtte til å lage fi lmprosjektet 

”Ung og Svart”. 

Filmene som lages skal vises 

når Afrikan Youth reiser rundt 

til ulike skoler og grupper. 

12 All Different - All Equal MANGFOLD 13 

 

www.alldifferent-allequal.no 

A l l D i f f e r e n t - A l l E q u a l 

Film 1: Abrahams barn Film 2: Den andre rasen Film 3: Draumen

Samisk satsning 

”Dag to fikk deltakerne prøve seg på 

en post-it lapp-øvelse. Der skulle de 

assosiere rundt ordene: Neger, dverg, 

sex, singel, lesbe, homse, parade, 

Sametinget og kjærlighet. Deretter 

skulle de gå i grupper å bli enig om 

ordne var negativt eller positivt ladet. 

Bakgrunnen for denne øvelsen var å 

kunne åpent snakke om hva en legger 

i de ulike ordene. Det å reflektere rundt 

negative og positive betydninger av 

ulike ord, og ikke minst måtte argumentere 

for sin forståelse, fremmer en 

spennende og interessant kommunikasjon. 

Det er også interessant å oppleve 

at noen ord kan man ikke bli enig om, 

og da må man kanskje la flertallet 

bestemme. Følelsen av å ikke få enerett 

på ordene er også en erfaring å ta med 

seg fra denne øvelsen.” 

NSR-Ungdomsutvalget, Skeiv Ungdom 

og Sametingets ungdomspolitiske utvalg 

arrangerte konferansen Iesjgeŋgalágásj- 

sæmmilágásj. Her ble temaene homofili 

i Sápmi og overgrep i Sápmi tatt opp. 

Begge temaene er såkalte ”tabu”saker 

som sjeldent blir tatt opp og diskutert i 

det samiske samfunnet, og ofte blir det 

nevnt med fordommer. 

”Selvbevisstheten får man styrket fordi man 

blant annet lærer seg å snakke med andre om 

det å være skeiv, og dermed kanskje lærer 

noe om seg selv i prosessen. Fordommer 

bekjemper man ved å spre informasjon om 

homofili til andre. Vi hadde også en personlig 

fordoms-workshop, der alle deltagerne satte 

seg ned i grupper og snakket om sin største 

fordom. Det var både gøy og lærerikt!” 

Stolt-konferanse med utdanning av 50 ungdommer som skal reise rundt med 

kursopplegg som del av kampanjen All Different – All Equal 

Wonderland 

Håvard og Vegard er to helt vanlige gutter. De bor 

og jobber i Oslo, liker å henge med vennene sine, 

høre på musikk osv. Men de er annerledes på ett 

punkt; de er begge homofile. Dette er ikke en stor 

forskjell; de har bare andre preferanser når det 

kommer til kjærester. Men denne lille forskjellen 

er for mange en enorm forskjell. 

I forberedelsene til innspillingen av filmen 

”Wonderland” snakket vi med mange homofile 

som hadde opplevd diskriminering pga sin 

legning. Folk som hadde blitt slått ned på 

trikken bare fordi de hadde en regnbuepin på 

bag’n sin. Spørsmålet vi stilte oss i starten av 

denne prosessen kom stadig tilbake: hvorfor 

kan vi ikke bare akseptere at vi alle er forskjellige 

fra hverandre? Forskjellen på det å være heterofil og homofil er veldig liten, men 

mange oppfatter denne forskjellen som en grunnleggende forskjell som gjør 

homofile til mindre verdt. Det er her vi mener at tittelen på kampanjen sier litt om 

situasjonen; All Different – All Equal. 

Erik Tøftestuen ved fjernsynsutdanningen på Høgskolen i Lillehammer 

Leir mot fordommer 

Den siste uka i juli inviterte Akershus 

Røde Kors Ungdom 

til sommerleir på 

Follo folkehøgskole. 

24 deltagere var med 

på leiren, 5 av dem 

var gjester fra Dobele 

Røde Kors i Latvia. 

Temaet for leiren var 

fordommer og vi fikk 

røsket opp i mange av 

våre egne holdninger 

gjennom Treningsleir 

mot vold og rasisme og 

ved hjelpe av fordomsprovokatøren 

fra All 

Different - All Equal. 

Deltakere fra Røde Kors Ungdom Akershus 


Wild X 

”Ungdom i byen og 

på landet har mange 

fordommer om 

hverandre. Forskjellige 

grupper av minoritetsungdom 

har også fordommer 

mot hverandre, 

for eksempel kan 

man høre folk med 

minoritetsbakgrunn si 

ting som: ”Du ser ut 

som en asylsøker”. 

Vi vil at minoritetsungdom 

som har vokst 

opp i Norge skal møte unge asylsøkere, se deres behov og bli deres veivisere ut i 

samfunnet. Vi velger å bruke norsk natur og symbolske handlinger som å bestige 

den høyeste toppen i Norge for å vise at vi hører til her, at vi har en felles fremtid 

her.” 

Fra Wild X sin søknad til All Different – All Equal kampanjen 

Samarbeid 

Barne- og Ungdomsrådet i Oslo (BURO), Vålerenga mot rasisme 

og Fargerik Fotball laget i juni 2007 Fotballturnering som del av 

All Different – All Equal kampanjen. 600 personer spilte fotball, 

lånte menneskebøker og fikk se BUROs fotoutstilling om å være 

All Different – All Equal i Oslo. 

Taggevegg 

Taggen er fra vinnerfilmen av Amandusfestivalen. Vinner: Eirik Sæther Stordahl. 

Kunstprosjektet 

”Kunstprosjektet ble introdusert ved tredje møte og møtt med til dels skepsis blant 

guttene og positiv tilbakemelding blant jentene.Typiske roller som vi tok en 

diskusjon på. Ved å ha et variert innhold får vi debattert ulike aspekter ved selve 

ideen bak mangfold. Betyr det at vi alle er ulike bare at det er en del som er kjønnsbetinget 

uansett?” uttaler Mina Adampour fra Forumgruppa hos Røde Kors Ungdom 

Oslo. 

Gruppen laget All Different – All Equal aktivitet ved å skape en møteplass for 

ungdom som ikke var engasjert i organisasjonen fra før. 

Kick-off mot fordommer 

Røde Kors ungdoms kick-off helg for temaet fordommer. Alle deltakerne innrømmet 

at de har fordommer de kan klare seg uten. 

”Hvordan kan man 

forvente at andre skal 

være tolerante og 

forståelsesfulle for det 

som er annerledes, hvis 

man ikke er bevist på 

sine egne fordommer?” 

som en av deltagerne 

sa det. 


”Stykket som vi satte opp tok 

opp mange viktige temaer som 

homofili, narkotika, selvskading, 

sjalusi, utroskap. Stykket er ikke 

en moralpreken som forteller 

ungdommer, voksne og ellers de 

som måtte se dette, hvordan ting 

skal være.” 

Hovedrolleinnhaver i Homo Sapiens, en teatergruppe ved 

Bodø Ungdomsteater. De satt opp en teaterforestilling om 

homofili og fikk midler til å dra på en 

All Different - All Equal-turne. 

Folk og sengevetere i Kardemommeby 

Kasper, Jesper og Jonatans fjerde bror er i det såkalte ”skapet”. Han kommer ut 

som homofil når de tre andre planlegger ”å røve et kvinnemenneske”. 

Eksempel på rollefigur når Norsk frilynt ungdomsforbund lager 

All Different – All Equal revyen: ”Folk og sengevetere i Kardemommeby”. 

Nei til homofobi 

”I den videregående skolen er det 

mange unge som søker etter seg selv 

og sin identitet – Hvem er jeg? Hvordan 

skal jeg være? Hvorfor jeg? Muligheten 

til å få være seg selv der hvor du er, 

der du føler tilhørighet bør være en 

selvfølge! Vi mener alle mennesker 

fortjener respekt og aksept uansett 

seksuell orientering, etnisk bakgrunn, 

funksjonshemming, sosial status eller 

kjønn”. 

Fra brevet som gikk til kjendiser med 

spørsmål om de ønsket å være del av 

Innsikt og Landsforeningen for lesbisk 

og homofil frigjørings plakatkampanje 

ved å si: “Jeg støtter kampen for 

likeverd, derfor sier jeg nei til 

homofobi!” 

“Jeg støtter kampen 

for likeverd, derfor 

sier jeg nei til 

homofobi!” 

Over 5000 elever ved videregående 

skoler i Oslo og Akershus møtte på Innsikts turne. Bak turneen stod 

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) Oslo og Akershus, 

Skeiv Ungdom og Elev og lærlingeforbundet. 


Foto: Karin Beate Nøsterud Foto: Venstre 

Trond Fausa Aurvåg, skuespiller Erna Solberg, partileder Høyre Erik Thorstvedt, fotballspiller 

Trine Skei Grande, nestleder Venstre 

Åslaug Marie Haga, partileder Senterpartiet Knut Nærum, komiker og forfatter 

Sandro Parmeggiani, generalsekretær Plan Norge Kristin Halvorsen, partileder SV 

Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix 

Foto: Alf Berg 

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven 

Foto: Siren Lauvdal 

Foto: Rune Kongsro 

Ingrid Norby, skuespiller 

Margaret Berger, artist 

Erlend Loe, forfatter 

en del av All Different - All Equal kampanjen 

TRYKkplakat_INNSIKT.indd 1 19-06-07 11:11:10 

Sitater etter All Different – All Equal helg med 

Cornerstone fritidsklubb på Eidsvoll 

“På søndagen er det seminar om fordommer og flere blir skikkelig provosert av de 

utsagnene som flere kommer med. Noen av gutta innrømmer at de egentlig mener 

at jenter skal fikse alt i huset – mens flere kanskje finner ut at det er mange 

fordommer rundt hva jenter kan og ikke kan gjøre. Alle er ihverfall helt enige om 

at det alltid er ”de andre” som har fordommer – og ikke dem selv. Gruppene lager 

tilslutt en liste over alle ”andre” sine fordommer.” 

“Fordommer er først og fremst et problem for dem som har mange fordommer. 

Fordommene deres fører til at de setter begrensninger for seg selv i forhold til hvilke 

mennesker de kan bli kjent med og hva de kan få ut av livet gjennom å møte andre 

mennesker og oppleve mer av verden. -Hvis du er fordomsfull mister du en del av 

de mulighetene som ligger foran deg!” 

Foto: Yvette Jansen Foto: Joakim Krøvel Foto: Chris Johnsen

Jaheda Rasikh fra 

New Meaning lager 

veggmaleri 

“Målet er at 10 jenter med interkulturell 

og etnisk norsk bakgrunn, skal jobbe 

sammen for å utvikle og designe en 

storskala veggmaleri med tema dialog. 

Vi vil fokusere på prosessen fram mot 

produksjonen av veggmaleriet. Vi ser veggmaleri som et godt medium for å uttrykke 

en ide offentlig, utvikle kreativitet, lære samarbeid og selvrespekt og bringe folk med 

forskjellig bakgrunn sammen. Veggmaleriet har lang tradisjon i mange ikke-vestlige 

land og kan være en måte å inkludere etnisk norsk ungdom i en estetikk som ikke 

har så sterke røtter i Norge, og kanskje lettere vekke interessen hos de som 

allerede står i denne tradisjonen, men som ikke oppsøker den norske 

samtidskunstscenen.” 

Fra søknaden til New Meaning om støtte til forprosjekt 

Taggevegg 

Play fritidsklubb i Haugesund laget taggevegger med 

All Different – All Equal tematikk 

Draumen 

Filmen vi har laga handlar om ei heilt spesiell dame: Ingrid Merethe Berget. Ho 

er 30 år og bor i Bergen, ho er amatørskodespelar og teaterelskar, CP-ramma og 

blind. Ingrid-Merethe var fødd tre månader for tidleg. Komplikasjonar under fødselen 

førte til at ho vart blind og fekk Cerebral Parese, ei hjerneskade som gav utslag i 

nedsett motorikk. Ingrid-Merethe vil ikkje sitte og ta imot støtte og hjelp, ho vil vere 

til nytte, ho vil vise at handikappa kan tilføre samfunnet noko, og ho vil spele teater. 

Derfor har ho søkt på Statens Teaterhøgskule. 

Tenk deg at du skal lage ein film. At du er på jakt etter ein kvinneleg skodespelar 

som skal spele perfekt husmor, mor og kone. Du har vore heldig og fått 

Kristoffer Joner til å ta rolla som ektemann. Du har lagt ut annonse på dei stadane 

der skodespelarar er innom. Men den rette for rolla dukkar ikkje opp. Så ringer ei 

dame. Ho er i akkurat rette alderen, har ei nydeleg stemme, erfaring frå teater, og 

ho verkar svært hyggjeleg. Du finn tonen med henne, og avtalar at de skal møtes. 

Så – like før de skal legge på – seier ho: ”Eg sit forresten i rullestol, og så er eg 

blind.” Det er DÅ du skal dobbeltenkje. 

Som regissør må eg innrømme at eg ikkje gjorde det. Eg stotra og stamma, og fekk 

sagt at eg trudde at det kunne bli vanskeleg, og at eg skulle ringje henne tilbake. 

Ho fekk ikkje rolla. Men eg kunne heller ikkje gløyme henne. Det heile resulterte i 

dokumentarfilmen Draumen, der vi følgjer Ingrid-Merethe i prosessen med å søkje 

på Statens Teaterhøgskule. 

Den delen av vårt prosjekt som ADAE har støtta, er ein turné til folkehøgskular og 

vidaregåande skular i Hordaland. På turneen tok vi med Ingrid-Merethe, filmen vi 

har laga, og ei brosjyre der det står om ADAE, om Ingrid-Merethe, og om 

diskriminering av handikappa. Så har vi besøkt skulane, vist dei filmen, prata med 

elevane, og stilt dei spørsmål. 

Filmen ”Draumen” ble vist på TV2 senhøsten 2007. 

Du kan se den på vedlagt DVD nå! 


 




Fotokonkurranse 

Fritidsklubben Huset i Sarpsborg 

laget All DIfferent – All Equal 

fotokonkurranse med 

”Rasisme, fordommer og 

diskriminering” som tema. 

Til venstre: 

1. plass: Tobias Nordli, 21 år 

Bildes tittel: Toleranse 

Tema: Fremmedfrykt 

Til høyre: 

2. plass: Sunniva Østhaug, 19 år 

Bildes tittel: Capitalism 

Tema: Fordommer 

Under: 

3. plass: Sebastian Nordli, 17 år 

Bildes tittel: Du ser det du vil se 

Tema: Rasisme 


Skattejakt 

Mennesker er noe av det mest 

fascinerende jeg vet. Jeg kan sitte på 

en benk i timevis og få tiden til å gå kun 

ved å studere menneskene rundt meg. 

På trikken, på skolen, på jobb, i parken 

eller på matbutikken. Overalt er det 

skattekister av ulike individer som bare 

venter på å bli oppdaget. Jeg elsker å 

dra på skattejakt etter mennesker. 

Helt fra jeg var liten har jeg likt å 

forestille meg fremmede personers 

liv. Etter år med trening kommer det 

automatisk. Et blikk på et ukjent ansikt, 

og straks har hjernen min dannet seg 

et bilde av vedkommendes liv. Jeg kan 

forestille meg alt fra alder og sivilstatus 

til hva han eller hun liker å spise 

til frokost. Jeg tror det er en slags 

refleks hjernen min har innarbeidet og 

utviklet opp gjennom årene, og om det 

ikke alltid har vært ubevisst er det 

iallefall det per dags dato. 

I det siste har jeg kommet opp med en 

ny vri på disse frie tankevandringen 

som dukker opp til en hver tid. Jeg 

går nemlig bevisst inn for å forestille 

meg personene i flere ulike liv. Med en 

gang jeg har dannet meg et bilde av en 

fremmed, tvinger jeg meg selv til å viske 

ut dette inntrykket og starte fra scratch. 

Opprinnelig tenkte jeg at det kom til å 

bli vanskelig å forestille meg samme 

individ i forskjellige livssituasjoner, men 

dette fant jeg raskt ut at var et svært lite 

problem. Det er nesten skremmende 

hvor lite som er med på å danne et 

førsteinntrykk. For å demonstrere dette 

skal jeg nå gi dere et innblikk i mitt hode 

i det jeg sitter på bussholdeplassen og 

en ung mann går forbi. 

Det første som slår meg er at han ikke 

smiler. Det har nok skjedd noe trist, 

antakelig et dramatisk dødsfall i 

nærmeste familie. Jeg vil tippe det er 

hans gamle bestemor som har trukket 

pusten for siste gang, og den unge mannen 

kjenner skyldfølelsen for de siste 

årene uten altfor få besøk på gamlehjemmet 

gnage i magen. Hovedoppgaven 

i norsk er heller ikke noe som 

hjelper på humøret, og den er slitsom 

nok i seg selv om ikke pcen hadde 

bestemt seg for å krasje akkurat i dag. 

Noen ganger kan det virke som verden 

rundt ham går inn for å plage ham og 

gjøre livet mest mulig surt. 

Noe slikt noe tar meg omtrent like lang 

tid å finne opp som den unge mannen 

bruker på å gå de 50 meterne før han 

runder neste sving og forsvinner ut av 

syne. Men det er nå moroa begynner 

for alvor. Jeg lukker øynene og forestiller 

meg den samme unge mannen 

gå forbi bussholdeplassen en gang til. 

Den forrige historien er glemt, og jeg lar 

tankene få fri flyt. 

Håkon heter han. Han har akkurat tatt 

farvel med kjæresten og skal gå bort til 

kameraten for å få skyss til jobb. Håkon 

har nemlig akkurat begynt i ny jobb, 

derfor er han litt spent og nervøs. De ti 

ekstra minuttene foran speilet gjorde 

susen, den uformelle og samtidig 

seriøse morgenhilsenen han har øvd 

lenge på sitter som støpt. Han ser for 

seg selv spasere avslappet, men på en 

voksen måte, inn på det nye kontoret 

før han setter seg rolig ned ved den nye 

kontorpulten, henter seg en kopp kaffe 

og starter på dagens arbeid. Han må 

huske å droppe sukkerbiten i kaffen, 

selv om det egentlig ikke smaker noe 

godt uten. Image er alt, og han vil for 

all del ikke bli sett på som nykommeren 

som har sukker i kaffen. 

Poenget mitt med å la dere få en liten titt 

inn i mitt surrealistiske hode er å fortelle 

dere noe som jeg gjennom min lille, la 

oss kalle det lek, har lært. Det er utrolig 

hvor lite man baserer som grunnlag for 

førsteinntrykket av en person. Det kan 

være vel så mye ditt eget humør som 

avgjør om personen du sitter overfor på 

trikken er en koselig barnehageonkel 

eller en pedofil seriemorder. Min oppfordring 

er altså; Tenk deg godt om 

neste gang du kjenner fordommene 

komme krypende, for det er en mulighet 

for at nettopp den fremmede personen 

foran deg kan bli din nye bestevenn. 

En annen mulighet er at den fremmede 

forblir nettopp det han eller hun er i 

utgangspunktet, en fremmed. Men tenk 

så mye bedre verden ville blitt om vi 

alle bare kunne være litt mer åpne for 

hverandre og prøve å se forbi 

fordommene vi har opparbeidet! La 

tvilen komme den fremmede til gode, 

smil til bussjåføren eller kassadama på 

Rimi, si hei til noen du ikke kjenner. Gå 

ut i verden og keep an open mind! 

Julie Sand Fuglum 

Vinner av skrivekonkurransen om fordommer arrangert av Ung Mediemakt og 

Ungdom Mot Narkotika. I juryen satt Liv Skotheim fra SiD, Christine Øverli Eriksen, 

leder av ADAE og Linn Kongsli Lundervold, redaktør Mediemakt.no 


DELTAKELSE 

Volum 2:3 

Saksofonisten vår ble så sjokkert over hendelsen hos 

trekkspillfamilien, at han stengte seg inne. Han orket ikke å 

spille lenger, og dermed avlyste han alle sine spillejobber. 

Han lot både håret og skjegget gro. Hendelsen satte 

ham så ute av spill, at han ikke orket å foreta seg noe som 

helst. Til tross for at så mange mennesker i hele verden 

elsket hans musikk, betydde det ingenting for ham. Og hele 

hans forvirring dreide seg om hvordan denne familien kunne 

fordømme ham slik de gjorde. Jo mer han tenkte på det, 

jo mer hatet han trekkspill. Det bemerkelsesverdige var at 

han alltid likte lyden av dette instrumentet, og i årenes løp 

hadde han samarbeidet en del med trekkspillere. Men nå 

overførte han hatet til familiens urettferdige situasjon og 

lot det gjelde for alle trekkspillere. Alt dette skjedde mens 

han lot skjegget gro under sin isolasjon. Telefonbatteriet 

var utladet for lenge siden, postkassa var blitt overfylt og 

avisene samlet seg til en meters stabel utenfor døra. Han 

nektet å foreta seg noe som helst og gravde seg ned i sine 

egne tanker. Til stadighet tenkte han på trekkspillfamilien. 

Jo mer han tenkte på hendelsen, jo større ble hans hat til 

dem spesielt og til trekkspillere generelt. Hele verden elsket 

hans musikk. Og det var jo lenge siden 

noen hadde hørt noe som 

helst fra ham. Avisene, 

rett utenfor døra hans, 

spekulerte over hans 

forsvinning og mange 

mennesker verden over 

var oppriktig bekymret. 

En sen kveld hørte han 

at det banket på døra. 

Han listet seg 

forsiktig mot døra 

og lyttet til hvem 

det kunne være. 

Det var så stille at 

man kunne høre to 

mennesker puste 

på hver sin side av 

døra. Den fremmede 

skjøv under 

døråpningen en 

side revet ut av en bok, 

skrevet av en fyr som heter Freire. 

Siden så slik ut: 

PROSJEKTER 

om 

deltakelse 

Ikke bare er vi morgendagens 

ledere, men også dagens borgere 

”Kjære ordfører og bystyrerepresentanter. 

I følge FNs barnekonvensjon har alle ungdommer rett til å 

uttale seg om saker som angår dem. Dette er viktig fordi 

ungdom, som alle andre borgere, blir berørt av de fleste 

beslutninger dere tar. Ikke bare tradisjonelle ungdomstiltak, 

men alt fra utbygging av friarealer, budsjettet og kollektivtransporten. 

Poenget er at ungdom også bør få være med 

på å bestemme saker som angår dem. 

Ungdom er en viktig brukergruppe av de offentlige tjenestene. 

Selv om vi ikke har stemmerett betyr det ikke at vi ikke har 

formeninger om hvordan samfunn vi vil leve i. Ikke bare er vi 

morgendagens ledere, men også dagens borgere. 

Vi kan hjelpe dere med å forstå ungdommenes hverdag og 

vise dere et bedre perspektiv på hva ungdommene ønsker og 

trenger. 

Vi har tatt med en gave som viser at barn og unge har 

meninger om byen de bor i. Vi stod på Nationaltheatret og 

oppfordret barn og unge til å skrive sine meninger på de tre 

tavlene, og i løpet av en drøy time var tavlene helt fulle. 

Wall of Expression er et samarbeid mellom Sentralt Ungdomsråd 

i Oslo og Europarådets kampanje All Different – All Equal. 

Kampanjen fokuserer på menneskerettigheter, mangfold og 

ung deltakelse.” 

Utdrag fra appellen som ble holdt til Ordføreren 

og bystyrerepresentantene fra Sentralt Ungdomsråd i Oslo 

”Lokalt engasjement for en 

bedre verden!” 

Nord-Norge sosiale forum arrangerte konferanse og 

konsert for nærmere 150 ungdommer med budskapet: 

”Lokalt engasjement for en bedre verden!” 

26 All Different - All Equal DELTAKELSE 27

”Dersom vi skal kunne endre verden og gjøre noe 

med folks fordommer er det nettopp på lokalt plan 

det må skje noe. Vi ønsker at våre arrangementer 

skal fungere som en brobygger mellom 

kunnskapen deltakerne får på 

globaliseringskonferansen og lokal 

handling mot fordommer” 

Sitat fra Press, Natur og Ungdom, Ungdom mot EU, Noregs bygdeungdomslag og 

Spires søknad om All Different – All Equal støtte til kulturarrangement og reise til 

Globaliseringskonferansen 2006 

All Different – All Equal quiz 

”Noe som vi syntes var gøy og se denne kvelden var 

hvordan de forskjellige quizlagene utfylte 

hverandre. Ja det ble arrangert quiz! Geografispørsmål 

om alt fra Norge til Somalia til Afghanistan 

stod på agendaen og jeg tror vi med sikkerhet kan si 

at det var mange av oss som hadde slitt med disse 

spørsmålene hvis ikke vi hadde hatt representanter 

fra alle landene til stede!” 

HiA Røde Kors og Røde Kors Flyktningguiden arrangerte 

All Different – All Equal kveld 

Ungdom og politikk? 

Ungdom møter ofte vanskeligheter når det er valg, og av den grunn lar de være å 

stemme fordi de rett og slett ikke har nok kunnskap om dagens politikk. Interessen 

for å delta politisk er liten blant ungdom, og for å øke interessen brukte vi underholdning 

som et ”lokkemiddel”. Vi håper at ideen om å nå ut til ungdom via underholdning 

gjør at ungdommen blir mer bevisst og klare over det valget de tar ved å 

ikke velge. 

Ungdomsgruppen i Internasjonal Helse og Sosial gruppe fikk støtte til ungdomsfokus 

på sitt arrangement før kommunevalget i 2007, sitatet er hentet fra rapporten 

etter at kvelden de organiserte var avsluttet 

Media har makt 

“Media har ofte en tendens til å gi ungdom en 

negativ merkelapp. Dagens ungdom blir fremstilt 

som ”glasurgenerasjonen” som har fått det meste 

servert på sølvfat. De er late, kriminelle og 

dophuer. Media overser også ofte ungdom som 

aktører i den offentlige debatten. Resultatet av 

medias dekning er at ungdom blir fremstilt på 

en skjev og til tider feilaktig måte, noe som er 

med på å skape debatter og holdninger uten 

rot i virkeligheten. Det er bare ungdom som 

opplever hvordan det er å være ung i dag. 

Med Mediemakt.no har vi bestemt oss for å 

gi ungdommen en sjanse til å motvirke den 

negative merkelappen i media. Ideen er å gi de unge 

 

 

muligheten til å ta makten i egne hender – mediemakten.” 

www.mediemakt.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

”Vi ville bringe sammen engasjert ungdom og 

diskutere og komme frem til samarbeidsformer 

på hvordan vi kunne gjøre det lettere for 

ungdom å lykkes i arbeidslivet“ 

Kontaktutvalget mellom Innvandrere og Myndighetene (KIM), Innvandrerenes 

Landsorganisasjon, LO og Buskerud Innvandrerråd laget seminar der målet 

var å være skape en møteplass mellom ungdom med ulik etnisk bakgrunn. 

Vær med og bestem! 

 

 

 

 

 

Bare 25 prosent av unge under 30 år med innvandrerbakgrunn bruker sin stemmerett. 

Vi må oppfordre ungdom til å stemme, men enda viktigere er det at partiene 

løfter fram saker som skaper engasjement. Hvis den politiske debatten ikke er 

relevant, vil man heller ikke engasjere seg. Gjennom prosjektet ønsker vi å 

oppfordre ungdom til å vise engasjement og gi dem en mulighet til å delta og selv 

påvirke eget liv og det samfunnet de lever i. Prosjektet vil gi ungdommene en 

anledning til å bli bedre kjent med de politiske ungdomsorganisasjonene og deres 

engasjement. 

Fra prosjektsøknaden til Norsk Tyrkisk Ungdomsforening. Organisasjonen fikk 

midler til å lage en spesialutgave av sitt medlemsblad om temaet. 

28 All Different - All Equal DELTAKELSE 29

MENNESKE- 

RETTIGHETER 

Artikkel 1 

Alle mennesker er 

født frie og med 

samme menneskeverd 

og menneskerettigheter. 

De er 

utstyrt med fornuft og 

samvittighet og bør 

handle mot hverandre 

i brorskapets ånd. 

FNs Verdenserklæring 

om menneskerettighetene 

Volum 3:3 

Menneskets tilværelse kan ikke være taus, og den 

kan ikke næres av falske ord! Lød det fra brevet fra 

den mystiske avsenderen. Har han narret seg selv 

hittil? Det var jo trekkspillfamilien som var slemme. 

Hvorfor skulle han få denne siden av en bok og 

ikke de? Slike spørsmål omstreifet hodet hans, men 

måten de ordene var skrevet på vekket noe som 

lå dypt i vår saksofonist. Overraskende nok tenkte 

han heller ikke på hvem som kunne ha sendt slike 

ord til ham. Det virket ikke viktig sammenlignet med 

ordenes kraft: ”Å eksistere som menneske er å gi 

verden navn, å forandre den.” Han tenkte at han 

ikke eksisterte i hans nye isolerte tilværelse. Det 

skulle han gjøre noe med. Han tok vekk skjegget 

og klipte håret. Han rettet sine skritt mot døren, og 

var på vei ut for å forandre verden. Det var ikke lett. 

For avisene muret ham inne. Han følte seg fanget 

av sine egne dumheter, men det var ikke for sent. 

Han ringte naboene og bad om hjelp. Alle naboene 

samlet seg og hadde en dugnad utenfor hans dør. 

Han var fri. Mens han skyndte seg målbevisst lo han 

av den ufriheten han var fanget av. 

Trekkspillfamilien var samlet i stua og spilte på 

trekkspill. Det var en levende støy, som han kunne 

høre fra ytterdøren. Han tok fram saksofonen og 

spilte med en innlevelse han aldri visste om, og i 

takt med dem. Trekkspillfamilien oppdaget det deres 

musikk alltid hadde manglet. Det var noe de ikke 

kunne sette ord på tidligere, men nå følte de det. De 

fortsatte å spille i takt med saksofonisten mens de 

gikk mot ytterdøren. Uten å snakke trakk de 

saksofonisten med seg tilbake til stua. 

Saksofonisten bøyde seg i ekstase under en 

blåsning, og her fikk han øye på en åpen bok som 

var slengt på bordet. Han klarte ikke å lese alt som 

stod der, men øynene hans ble festet til følgende 

setning: ”Mennesket formes ikke med taushet, men 

med ord, med arbeid, med handling/refleksjon”. Man 

kunne skimte et smil rundt munnviken hans, der han 

spilte med trekkspillfamilien. 

PROSJEKTER 

om 

menneskerettigheter 

Si JA til kjærligheten 

Si JA til menneskerettighetene 

Si JA til en felles ekteskapslov 

HUMAN RIGHTS 

KNOW THEM 

DEMAND THEM 

DEFEND THEM 

Som en del av 

kampanjen All Different 

– All Equal fikk en gjeng 

engasjerte ungdommer 

midler til å lage nettsiden 

“Si JA”. Her fikk de over 

23 000 underskrifter 

som ble overlevert ivrige 

stortingspolitikere under 

Brudeferden i september. 

Dette er logoen på t-skjortene som Unge Venstre brukte i 

kampanjen. 

Rabab fra Vest-Sahara var på menneskerettighetsturne sommerene 

2007. Hos Unge Venstre, AUF, Senterungdommen, SU og 

PRESS engasjerte hun 

ungdommer i Norge til 

å bry seg om 

menneskerettighetsbrudd 

i Vest-Sahara. 

30 All Different - All Equal MENNESKERETTIGHETER 31

Hva er en lykkejeger? 

Kampanjen har gitt opphav til mange 

gode diskusjoner. For hva er egentlig 

en lykkejeger? Og er man egentlig en 

lykkejeger når man legger ut på havet i 

en åpen trebåt? Handler dette om lykke 

eller om overlevelse? Hvorfor må vi ha 

grensekontroll? Og skal slik grensekontroll 

kunne ha som konsekvens at liv 

går tapt? Hvordan kan man ivareta menneskerettigheter og behandle det enkelte 

menneske med respekt uavhengig av den flyktningepolitikk som til enhver tid råder? 

Kampanjen har ikke hatt som hensikt å gi noe entydig politisk løsning på disse 

spørsmålene, men vi tror at ved å fortelle individenes historie har klart å sette 

«menneskestrømmen» til Europa inn i en sammenheng som bidrar til å bekjempe 

fordommer og forutinntatt holdninger. 

Fra SOS-rasismes rapport fra deres turne og diskusjonsgrupper 

All Different - All Equal ved Europas grenser? 

SiSTOPP.NO 

En underskriftkampanje for menneskerettigheter og human narkotikapolitikk 

Jakten på Sylvia 

Gjennom tidene har folk med funksjonshemninger 

blitt utsatt for en rekke 

diskriminerende holdninger. Dette har 

også Mari Storstein fått oppleve. 

Mari er født med muskelsykdommen 

Spinal Muskelatrofi og sitter i rullestol. 

Det finnes kvinner, menn, og handicappede! 

Av og til får en følelse av å bli 

klassifisert som intetkjønn. Nettopp dette opplever Mari gjennom et offentlig 

registreringsverktøy, kalt IPLOS. Mange mener systemet er sterkt krenkende, og 

bryter med menneskerettighetene. Noen av spørsmålene de funksjonshemmede 

må svare på er: 

• Planlegger du og utfører du tømming av tarm, blære og intimhygiene ved 

menstruasjon? 

• Velger du klær i overensstemmelse med klimatiske og sosiale forhold? 

• Har du ukritisk væremåte overfor deg selv og andre? 

• Vasker du, tørker du og steller du hele kroppen? 

• Tar du på og av deg klær og fottøy i rekkefølge? 

• Tørker du deg nedentil og vasker du hender? 

• Handler du i overensstemmelse med sosiale regler og sedvaner? 

Der du blir rangert fra 1 – 5 

Dokumentarfilmen handler om søskenparet Mari og Aksel Storstein som forsøker 

å få statsråd Sylvia Brustad til å stanse IPLOS registreringen. Vi får blant annet se 

statsrådene Jonas Gar Støre og Kristin Halvorsen bli stilt de samme spørsmålene 

som funksjonshemmede må svare på. 

Filmen ble vist i sin helhet på TV2 26. februar i 2007 og hadde over 300 000 seere! 

På dokumentarfilmfestivalen i Volda vant Mari og hennes Bror Aksel Storstein pris 

for beste studentproduksjon. 

Født på rett sted til rett tid 

“Født på rett sted til rett tid. Ja, verden er et vakkert sted – for noen. 

For noen er det helvete på jord” 

All Different – All Equal ga 3000 konfirmanter som har deltatt på Camp Refugees 

rollespill muligheter for hvordan man kan arbeide for menneskerettigheter når man 

kommer hjem 

32 All Different - All Equal MENNESKERETTIGHETER 33

X-plosiv 

Faksimale fra www.explosiv.no 

Muslimsk studentersamfunn 

Muslimsk studentersamfunn arrangerte debatten 

Muslimer, Norges sikkerhet og overvåkning som 

del av All Different – All Equal kampanjen. 

Massiv mediedekning og en PST-sjef som for første 

gang uttalte seg om hvor mange mennesker som er 

under overvåkning i Norge var et av resultatene. 

Abrahams barn 

Filmen Abrahams barn faller godt under 

kampanjen All Different – All Equal fordi 

den omhandler jødeforfølgelsen og 

antisemittismen og 2. verdenskrig. Selv 

blant ikke-nazister levde denne nedtrykkelsen 

og intoleransen ovenfor jøder 

blant mange mennesker i Europa. 

Oskar Knutsen Dahlsbakken fra filmprosjektet 

Ulik= som fikk midler til å reise 

på All Different – All Equal skoleturne 

med sin film. På skoleturneen satte man 

også i gang diskusjoner med elevene. 

Du kan nå se filmen på DVD vedlagt i 

heftet. På side 45 får du 

forslag til påstander som 

kan diskuteres i 

etterkant av filmen. 

 

United 07 – Beyond Borders 

Sommerleiren ”United 07 – Beyond Borders” var startskuddet for en større 

kampanje Europeisk Ungdom kjører høsten 07, som handler om menneskerettigheter 

i forbindelse med europeisk flyktning- og asylpolitikk. Tema for sommerleieren var 

å se forbi grenser og fordommer både på et personlig og på et mellomstatlig nivå. Vi 

ville fokusere på hvordan man skal 

takle de negative effektene av at 

grenser fjernes i Europa, eksempelvis 

problematikk rundt trafficking, 

sosial dumping, økte fordommer 

som følge av mer arbeidsinnvandring, 

osv, og vi ønsket å 

snakke om den stadig økende 

graden av fremmedfrykt og rasisme 

i dagens Europa. 

Siri Holland, 

koordinator for 

United-prosjektet 

34 All Different - All Equal MENNESKERETTIGHETER 35 




KAMPANJEN 

HER PÅ BERGET 

“Tilbakemeldingen fra deltakerne 

var veldig bra. De var egentlig 

veldig skeptiske i utgangspunktet 

og mente dette var et kjedelig og 

unødvendig tema. De hadde jo en 

funksjonshemming selv, sa de 

– da var det jo andre som hadde 

behov for å teste ut fordommene 

sine mer enn akkurat dem. Men 

i etterkant var det flere som var 

blitt mye mer klar over at de selv 

hadde ganske mange 

fordommer.” 

Ansatt i organisasjon for ungdom 

med funksjonshemninger i sin 

evaluering etter besøk fra 

fordomsprovokatørene 

Fordomsprovokatører 

Hva er en fordomsprovokatør? 

Alle kan være en fordomsprovokatør! Det handler 

om å være en person som får andre til å tenke 

igjennom sine egne fordommer og stereotyper 

– presse Pause – Play og dobbeltenke. 

I All Different – All Equal kampanjen har det vært 

mange fordomsprovoktører som har gjort en 

utrolig viktig jobb. Nå er det opp til alle som har 

møtt på kampanjen – som leser dette og har 

lyst til å engasjere seg – nå er det opp til dere å 

skape enda flere provokatører og enda flere som 

trykker pause! 

Hvor har fordomsprovokatørene vært? 

Ett år, engasjerte fordomsprovokatører, nærmere 

100 ulike arenaer og grupper og nærmere 3000 

er fasiten på All Different – All Equal workshopene 

som ble holdt over hele Norge. Ungdom fra All 

Different - All Equal har møtt andre engasjerte 

ungdom fra hele landet, fra Kirkenes i nord til 

Arendal i sør. 

Ungdomspolitikere på AUFs sommerleir 

bryner fordommer med fordomsprovokatør 

Hedda Bryn Langemyr 

Fordommer kan lede til diskriminering som 

igjen kan lede til menneskerettighetsbrudd. 

Ved å stoppe opp og tenke igjennom egne 

fordommer kan vi alle gjøre en innsats i 

arbeidet mot diskriminering og for 

”Vanskelige spørsmål å si hva 

jeg har lært. Hva kan jeg lære 

av dette? Har jeg dømt folk etter 

hva og ikke hvem de er? Rart.” 

Sommerleirdeltaker 

Engasjerte dommere hos 

New Page under 

det skjulte teateret 

sommeren 2006 

menneskerettigheter 

Christine Øverli Eriksen, 

leder av All Different – All Equal 

Fordomsprovokatørbesøk 

hos Blindeforbundets 

ungdom sommeren 2006 

36 All Different - All Equal KAMPANJEN HER PÅ BERGET 37

Helger med All Different – All Equal 

Under ungdomsuka i Oslo i 2006 var det samlet ungdommer fra hele Norge som 

deltok på kursing i alt fra menneskerettighetsmanualen Compass til hvordan skrive 

det beste manuset med fordommer og diskriminering som tema. Dette er et 

eksempel på hvordan man kan gjøre tema som rasisme, homofobi eller 

diskriminering til en del av de tingene man liker å gjøre til vanlig – som å lage film! 

På Sande og Frogner var det regionale samlinger for ungdommer som ville være en 

del av kampanjen All Different – All Equal. Her ble man provosert, man danset og 

man diskuterte – alt som en del av kampanjen. 

Helgeseminar i Sande 

kommune. Over 100 ungdommer 

fra hele regionen 

deltok på seminaret, hvor en 

av øvelsene handlet om å ta 

et aktivt valg til egne 

fordommer 

”Det var veldig bra, særlig for meg som 

kom til Norge alene som et barn og har 

lite kunnskap om det men har opplevd 

krigen. Så det var veldig interessant og 

lærerik for meg på seminaret.” 

Deltaker under ungdomsuka 2006 

Underholdning på 

All Different – All Equal 

helgeseminar på Frogner 

All Different – All Equal samlet 

ungdommer fra hele Norge til 

å delta under ungdomsuka 

2006. Her utdannet man 50 

fordomsprovokatører til å 

spre pause-play begrepet i 

sine egne lokalmiljø. 

Eksempler på skjult teater/usynlig teater 

All Different – All Equal ønsker at DU skal si i fra og konfrontere de rundt deg, når 

de kommer med fordommer eller stereotyper du ikke er enig i! Skjult teater er en 

deltakende metode som vi i kampanjen har brukt og er svært fornøyd med! Les 

kapittelet Bli en dobbeltenker, for å se hvordan du/dere selv kan gjøre dette. 

”Ble minnet på fordommer som jeg er fullstendig klar over at jeg har.” 

”Har funnet ut at navnet på kampanjen faktisk er sant. Det er noe i det.” 

”Fikk meg til å lure på hvor fordomsfull jeg egentlig er..” 

Konfrontasjon av fordommer 

Under frokosten på Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoners landsmøte i 

2006 utspilte følgende seg: “Skuespillere” fra All Different – All Equal hadde fått i oppgave å 

konfrontere menneskene rundt seg med fordommer. En satte seg ned ved frokostbordet og sa: 

“Jeg er egentlig ikke imot homofile, så lenge de ikke er i nærheten av meg” for å se hvor langt 

han kunne ta slike standpunkter, før noen avbrøt ham. Under røykepausen begynte en annen å 

kritisere jenter: “Det er så typisk jenter å ikke ha egne meninger, de bare gjentar det gutter har 

sagt før”. Oppgaven var å se hvor mange fordommer de kunne ramse opp før noen sa noe, om 

de i det hele tatt sa i fra. Siden vi gjorde dette blant folk vi kjente, var det viktig å forklare 

etterpå at dette var et lite skjult teater og at dette ikke var ekte fordommer. 

Diskrimineringstesten 

Kampanjen besøkte sommeren 2006 tjue ulike arenaer hvor ungdom deltok i et skjult teater, 

kalt Diskrimineringstesten. Ungdommene ble informert om at det var utviklet en test som kunne 

avgjøre hvor diskriminerende man var som person, og med det gi hver enkelt person hjelp til å 

finne ut hvorfor han/hun diskriminerte, og hvordan man kunne diskriminere mindre. 

Det deltakerne ikke visste var at dette var løgn, og at de var med på et skjult teater. 

Alle som var med ble fortalt at det viktigste forskerne hadde funnet ut var at 

diskriminering hang sammen med om man var en god eller dårlig kjæreste. Superkjærester 

lytter til andre, de bryr seg, tenker på hvordan andre har det og er veldig lite diskriminerende. På 

den andre enden av skalaen har du den single, som er mest opptatt av seg selv, ikke tenker på 

hvordan andre føler det og er veldig dårlig på å lytte. Dette er selvsagt også løgn. 

Hvordan er det i virkeligheten når det ikke tar mer enn en time å skape fullstendig falske fordommer, 

og så bedømme andre mennesker etter disse? 

”Hadde håpet det var litt sant siden jeg var superkjæreste.” 

”Skulle ønske det faktisk var noe fasit greier på ”hvordan ikke være singel”! Men det er ikke så 

dumt å være singel heller.” 

Uttalelser fra sommerleirdeltakere etter å ha vært med på skjult teater 

hvor de ble gruppert etter ”falske egenskaper” som singel eller superkjæreste 


Menneskebibliotek 

Hva er et menneskebibliotek? 

Menneskebibliotek er som et ordinært 

bibliotek hvor man låner en bok. Forskjellen 

er at her er boken et menneske. 

Kampanjekomiteene i alle de nordiske 

og baltiske landene har i fellesskap fått 

midler fra Nordisk barne- og ungdomskomité 

under Nordisk Ministerråd til 

å lage menneskebibliotek i landenes 

respektive parlament. 

Hva kan du lese i menneskebøkene? 

Noe av det du kan få svar på i et 

menneskebibliotek er: Hva tenker en 

tagger? Kan man være for likestilling og 

samtidig gå med hijab? Hvordan er det 

å få hjelp av barnevernet? Hvordan er 

det å være transkjønnet? 

Forbipasserende 

skoleklasse leser 

menneskebok med 

hijab 

 

- Man kan se det på dem 

- En er ”mannen” og en er dama 

forholdet 

- Er feminister og blir sinte hvis 

menn holder opp døra 

Hijab jente 

- Er undertrykte og må gifte seg 

med den foreldrene bestemmer 

- Er stille og holder seg i bakgrunnen 

- Bryr seg ikke om samfunnet, 

men tenker mest på seg og sin 

familie 

Menneskebibliotek på Vidda 

Politikere påvirker daglig 

ungdommers liv, men hvor 

godt kjenner de egentlig oss 

ungdommer? 

All Different – All Equal 

kampanjen holdt 

menneskebibliotek på 

Stortinget våren 2007. 

Nærmere 20 stortingsrepresentanter 

tok 

utfordringen og lånte seg 

en menneskebok. 

Media gir ikke akkurat Stortingsrepresentant 

Inga Marte Thorkildsen og 

”hiv-smittet” menneskebok tid til en 

rolig og personlig lesestund 

All Different – All Equal menneskebiblioteket 

var på festivalturne sommeren 

2007. Over 600 personer har lånt seg en 

levende bok i All Different – All Equals 

menneskebibliotek i løpet av sommeren. 

Vi har vært på Quart-festivalen på Sørlandet, 

Riddu Riddu i Nord – Norge, Månefestivalen på Østlandet og 

Lost Weekend på Vestlandet. Rundt 25.000 personer har besøkt 

festivalene med menneskebibliotek, og har dermed sett kampanjelogoen til 

All Different – All Equal. 

”Mange lesere i menneskebiblioteket ble hekta på levende bøker, og flere gav seg 

ikke før de hadde brukt et par timer på å låne hele bokutvalget. Kaja på tolv år lånte 

seg en asylsøker, en lesbisk, en homofil og en anarkist på Quart.” 

Faksimile fra 

SPIRIT 

Ung mediemakt 


KAMPANJEN 

UT PÅ INTERRAIL 

Europarådet gjennomførte i 1995 

en felles europeisk 

kampanje med navnet ”All Different 

– All Equal”. Under Europarådets 

statsoverhodemøte i 

Polen i mai 2005 ble det bestemt 

at en ny kampanje med samme 

navn skal gjennomføres i 2006 

og 2007 i alle 46 medlemsland. 

Begge kampanjene har likeverd 

og menneskerettigheter som 

tema, men den nye kampanjen 

har i tillegg et sterkt fokus på 

deltakelse og mangfold. I Norge 

valgte man å fokusere på 

hvordan fordommer kan lede til 

diskriminering som igjen kan 

lede til menneskerettighetsbrudd. 

Eksempler på hva som har skjedd i Europa 

Norsk deltaker på talerstolen i St.Petersburg 

Den norske kampanjen har vært representert på nesten alle internasjonale 

arrangement i regi av kampanjen. En av de norske deltakerne gjorde et sterkt 

inntrykk da hun gikk på talerstolen under en Europarådskonferanse i St.Petersburg 

og stilte ministeren på talerstolen spørsmål om menneskerettigheter for homofi le i 

Russland. 

Mangfoldsmarsj møter voldelig angrep 

Juli 2007 samlet All Different - All Equal ungdom fra hele Europa for å feire 

mangfold, menneskerettigheter og deltakelse. 

Avmarsj for toget med stylter, sjonglering og trommer var fra torget sentralt i Novi 

Sad-by i Serbia og skapte stor oppmerksomhet, barn og voksne koste seg som 

tilskuere og det var god stemning. Helt frem til marsjen ble angrepet av høyreekstreme 

som kom løpende ut av en park og ropte anti-homofi le slagord, sparket 

med stor kraft og slo ned deltakerne i marsjen. Det viste seg i ettertid at gruppen 

som angrep kampanjen har hatt en forståelse av at dette var en gay pride. På en 

høyreekstrem nettside kunne man lese om hvordan gruppen mobiliserte for å få 

enda fl ere til å angripe marsjen også neste dag. En episode som viser at vi må 

fortsette arbeidet vårt! 

42 All Different - All Equal KAMPANJEN UT PÅ INTERRAIL 43

VEIEN VIDERE 

Beskjed til alle trainere: 

Bestill undervisningsmanual fra 

Norges Fredslag! 

Norges Fredslag har laget en undervisningsmanual for trainere 

som ønsker å jobbe med temaene menneskerettigheter, mangfold 

og ung deltakelse. De har samlet de beste øvelsene på ett 

sted og presenterer dem på en enkel måte slik at de er lette å ta i 

bruk. Du får også en teoretisk introduksjon til hvert tema. Norges 

Fredslag fortsetter med å sende ut fordomsprovokatører. Manualen 

eller fordomsprovokatører kan bestilles hos Norges Fredslag 

ved å skrive en mail til: post@fredslaget.no. Les mer om Norges 

Fredslag på www.fredslaget.no. 

Menneskebiblioteket 

Norsk Folkehjelp fortsetter sitt arbeid med menneskebiblioteket. 

Ta kontakt med Norsk Folkehjelp for å lære mer eller engasjere 

deg i Menneskebibliotekkonspetet. Se: http://www.norskfolkehjelp.no/www/Norsk/I_Norge/Antirasisme/Menneskebiblioteket/ 

All Different All Equal i skolen 

Temaene menneskerettigheter, mangfold og deltakelse er også 

viktig å ta opp på skolen. All Different – All Equal oppfordrer 

alle lærere til å lese heftet og bruke filmene i undervisningen. 

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en av målsetningene 

å medvirke til forståelse av og oppslutning om grunnleggende 

menneskerettigheter, demokratiske verdier og likestilling og til 

aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. Skolen skal 

gjøre individet oppmerksom på hvordan det sosiale fellesskapet 

påvirker holdninger, kunnskaper og handlinger, og hvordan hver 

enkelt kan påvirke fellesskapet og sin egen livssituasjon. 

Menneskerettigheter inngår i pensum i samfunnsfag og historie i 

den videregående skolen. 

Det er ofte fint å bruke film som virkemiddel i undervisningen. På 

neste side finner du konkete forslag til hvordan dere kan jobbe 

med de tre filmene. 

Filmene får deg til å dobbeltenke 

Filmene bygger på temane til kampanjen. Vi oppfordrer dere til å diskutere temaene 

i etterkant av filmene! Her kommer noen forslag som dere kan ta utgangspunkt i. 

Abrahams barn 

Laget av: Vegard Bergli og Espen Glomsvoll 

Produsenter: Henrik Dahlsbakken og Oskar Dahlsbakken 

Diskuter følgende påstander: 

Måten jødene ble behandlet på av nazistene under 2. verdenskrig kan 

sammenlignes med hvordan Israel forholder seg til palestinerne i dag. 

Menneskerettighetene er utdaterte og bærer preg av en vestlig tankegang, 

uten hensyn til at det er store forskjeller mellom ulike kulturer. 

FNs menneskerettigheter har ført til mer toleranse, rettferdighet og 

religionsfrihet, og mindre etnosentrisme, fremmedfrykt og rasisme. 

Den andre rasen 

Laget av: Eirik Sæter Stordahl 

Produsenter: Den norske filmskolen og Amandusfestivalen 

Hva handler filmen om? 

Hvilke følelser sitter du igjen med etter å ha sett filmen? 

Når oppfattet du hva personene egentlig snakket om? 

Tror du at de ville forstått hverandre hvis de hadde hatt en samtale? 

Draumen 

Laget av: Ida Kleppe og Marianne Sleire 

Produsent: Corax Videoproduksjon AS 

Du sitter i juryen som skal ta opp de åtte studentene til skuespillerlinja. 

Bør Ingrid-Merethe komme inn? Om Ingrid-Merethe er blant de åtte med størst 

skuespillertalent, burde hun da ha kommet inn? 

Hva er diskriminering? 

Hvordan kan likebehandling være diskriminering? 

Skal funksjonshemmede få akkurat den utdanningen de vil, uavhengig av hva de 

kan gjøre fysisk? 

Hvilke positive følger kunne det fått om hun hadde kommet inn på skolen? 

Ser du på Ingrid-Merethe som likeverdig med deg selv? 

Ser du annerledes på mennesker med Cerebral Parese etter at du har sett filmen? 

44 All Different - All Equal VEIEN VIDERE 45 

 




BLI EN 

DOBBELTENKER 

”Småforvirra for å si det mildt. 

Men gøy var det. Hva pokker skjer nå?” 


Vi har vært på langreise med All Different – All 

Equal, og i dette heftet har du blitt bedre kjent 

med alle prosjektene som har blitt gjennomført 

det siste året. Nå er det opp til deg å 

bestemme hvor reisen skal gå! Du kan f.eks 

gjøre øvelsen ”stem med føttene dine” eller 

gjennomføre et skjult teater. Oppskriftene til 

hvordan finner du på side 47 og 48. 

Vær kreativ, tenk over dine handlinger, lytt på 

hva de andre sier og still spørsmål til det som 

kan såre. Ergo.. 

pause – play 

Noen forteller en vits som handler 

om homser. Sier du ifra? 

Bussen til skolen er altfor dyr. 

Hva kan du gjøre? 

Du sitter i et styremøte og dere 

planlegger en hyttetur. Inkluderer 

dette alle? 

Elevrådet ditt vil ha billigere 

mat i kantina, men ingenting 

skjer. Hvordan bli hørt? 

Du synes seksualundervisningen 

på skolen er altfor dårlig og gammeldags. 

Kan du gjøre den bedre? 

Stem med føttene dine! 

Denne metoden har vi brukt mye i kampanjen og den har fungert veldig fint både i 

små og store settinger. Formålet vil være å få i gang diskusjoner omkring 

fordommer og politisk korrekthet, og med det kanskje innse egne fordommer. 

”Lett å få alle til å ”tro” på fordommene dine. Folk i gruppa blir lett ”fiendlige” mot 

hverandre. Fordommer spres lett!” Sommerleirdeltaker 

1) Man sier at den ene siden av rommet er “enig” og den andre er “uenig”. 

2) Deretter kommer fasilitatoren med en setning eller standpunkt - så må deltakerne 

flytte seg til den siden de er mest enige i. Det er ikke lov å stå stille. Deretter ber 

man enkeltpersoner uttale seg om hva de synes, og så styrer man diskusjonen 

mellom de ulike sidene. 

3) Begynn gjerne med et lett forståelig spørsmål slik at deltakerne forstår hva de 

skal gjøre. For eksempel: “Jenter er flinkere til å passe barn enn det gutter er”. 

4) Husk at det er viktig å tilpasse spørsmålene til hvem man snakker med. Kanskje 

er fordommene forskjellige blant ulike grupper av mennesker? 

5) Dersom det er en av sidene ingen av deltakerne ønsker å stå på, be de om å 

definere “politisk korrekt” (dette får gjerne i gang en diskusjon i seg selv). 

Stiller vi oss ikke på den andre siden fordi vi ”vet” den er feil? 

6) Tilsvarende kan man ha ekstraspørsmål underveis, for eksempel be deltakerne 

om å definere “fordom”, “diskriminering”, “menneskerettighetsbrudd”. 

7) Eksempel på spørsmål: 

- Jenter er flinkere til å passe barn enn gutter 

- Nordmenn er alltid tidsnok ute 

- Alle afrikanere er gode til å danse 

- Jeg ville vært stolt dersom broren min stod frem som homofil 

- Jeg ville gått på date med en i rullestol 

- Jenter som går med hijab er undertrykte 

- Det er bedre å være farget enn funksjonshemmet når man søker jobb 

8) Det er viktig å diskutere etter øvelsen for å lære av det vi har gjort. 

De følgende spørsmålene kan være nyttig i en sånn diskusjon: 

- Hvordan føltes det å være med på øvelsen? 

- Var det vanskelig å velge side? Hvorfor? 

- Hvilke type argumenter brukte dere? 

- Var det noen som forandret mening underveis? Hvorfor? 

- Hvor kommer meningene våre fra? Venner? Media? Familie? 

- Var det en nyttig øvelse? 

- Hva er forskjellen på positive og negative fordommer? 

46 All Different - All Equal BLI EN DOBBELTENKER 47

Hva er skjult teater? 

Skjult teater/usynlig teater ble utviklet av den brasilianske dramatikeren Augusto 

Boal. Usynlig teater er en av hans teatralske former under De undertryktes teater. 

Skjult teater/usynlig teater består i å framføre en scene i omgivelser som ikke er et 

teater, men derimot en naturlig situasjon, som eksempelvis; restaurant, kø, gate, 

klasserom, buss osv. Personene som er tilstedet må ikke ha den minste anelse om 

at det dreier seg om teater, for dette vil forvandle dem til passive tilskuere. 

Slik gjør du: 

- Finn en undertrykkende situasjon du har lyst til å forandre. Boals hovedargument 

er at teatret skal være et redskap for å forandre urettferdige situasjoner. 

Han åpner boka De undertryktes teater med: “Alt teater er politisk” 

- Usynlig/skjult teater krever mye forberedelse. Det er nødvendig med mange 

prøver slik at skuespillere får mulighet til å oppleve alle tenkelige situasjoner, som 

kan oppstå. Manus skrives ut. 

- De godt forberedte skuespillerne bør ikke avsløre sin identitet. Da vil personene 

tilstede forholde seg til det hele som et “spill”, som ikke tas seriøst. 

- Skuespillere skaper en eksplosjon av følelser hos personene i det gitte lokalet. 

Derfor er det meget viktig å ikke spille på folks følelser. Skuespillerne skal kun få i 

gang diskusjonen om et gitt tema, for deretter å trekke seg tilbake. 

Augusto Boals eksempel på usynlig teater 

En skjult teatergruppe bestående av mennesker med ulik kulturell og etnisk 

bakgrunn har bestemt seg for å sette fokus på rasisme og diskriminering i Sverige. 

På en ferge med alt for mange passasjerer i forhold til sitteplasser, utspiller følgende 

scene seg: 

En hvit italiensk ”skuespiller” henvender seg til en farget kvinnelig ”skuespiller” og 

ber henne reise seg fra plassen og gi ham plassen sin, fordi hun er sort og han er 

hvit. Italieneren setter seg ned på setet som hadde tilhørt den sorte kvinnen. Snart 

kommer en beruset kvinnelig ”skuespiller” og sier at ”en degos fra Italia ikke har rett 

til å komme til Sverige og stjele jobbene våre og til og med sitteplassene våre. Han 

får vær så god flytte seg!”. Hun setter seg. Så kommer en ”skuespiller” med rollen 

som direktør i et stort firma og ber den berusede damen flytte seg, fordi hun er en 

snylter på samfunnet og ikke bidrar til verdiskaping, dermed har hun ingen rett til å 

oppta plassen og bør gi den fra seg til ham, som er en viktig person i samfunnet. 

På dette tidspunktet har de andre passasjerene startet høylydte diskusjoner om 

det som skjer. ”Skuespillerne” forlater båten og sier ingenting om at det hele var et 

teater. Passasjerene har blitt deltaker i et 7 minutters langt usynlig teaterstykke. 

RESSURSER 

”Ord er makt!” 


Støtteordning for 

mangfoldsprosjekt 

Barne- og likestillingsdepartementet besluttet høsten 

2007 å etablere en støtteording som viderefører 

målsettingene med den europeiske ungdomskampanjen 

All Different – All Equal. 

Departementet har invitert LNU til å forvalte den nye 

støtteordningen. Støtteordningen har en ramme på 

1,2 millioner og er innvilget ytterligere 50 000 til 

informasjonstiltak i forbindelse med etableringen i 2008. 

LNU har sendt et forslag til retningslinjer som er inne til 

vurdering i Barne- og likestillingsdepartementet. 

Første søknadsfrist for støtteordningen vil bli 

1. mars 2008. Informasjon kommer i januar 2008 

på LNU sine nettsider: www.lnu.no. 

LNU har også utviklet manualen Åpen og inkluderende 

for å skape et mer mangfoldig samfunn. 

Flere metoder for hvordan 

være fordomsprovokatør 

Lyst til å lære flere metoder for hvordan du kan være 

fordomsprovokatør i din egen vennegjeng, på skolen 

eller i fotballklubben? 

Les: 

Dømmer du? av Fredslaget (www.fredslaget.no): 

En manual med teori og øvelser tilknyttet temaene 

mangfold, deltakelse og menneskerettigheter. 

Compass utgitt av Europarådet: En manual for 

deltakende metoder i menneskerettighetsopplæring. 

Se: http://eycb.coe.int/compass/en/contents.html 

Bygg broer – ikke murer av Lillian Hjorth og Enver 

Djuliman: En metodebok om menneskerettigheter, 

det flerkulturelle Norge og konflikthåndtering. 

48 All Different - All Equal RESSURSER 49

MIN REISEDAGBOK 

Noter ned gode 

ideer når de 

dukker opp... 

50 All Different - All Equal 

Gratulerer, 

du er en 

dobbeltenker!

52 All Different - All Equal

Sluttpakken fra All Different - All Equal - LNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?