Se pdf (eller høyreklikk for å laste ned) - TMO

Informasjonsblad for verneplIktIge I forsvaret Nr. 4 - 2011 32. årg 

KOngen på 

hAveT 

Møt soldatene på Kv Barenshav 

og få et innblikk i deres hverdag 

som sjømenn. 

Soldatene på grensa 

Militæret under Ski-VM 

Landskonferansen i Bodø 

SOLDATNYTT Januar/Februar 2011 1

Side 2-soldaten 

Avdelingstillitsvalgt for Kystvakt Nord 

Mads J. Laastad 

Opplever du at du har en meningsfull tjeneste? 

Det å dedikere et år for å gi de vernepliktige en bedre førstegangstjeneste 

føler jeg er meningsfullt. Så ja. 

Er du fornøyd med kostholdet? 

Kostholdet er svært bra. Det er et godt budsjett, noe som gjør 

maten god. Sunt og variert er det også. 

Er du for kjønnsnøytral verneplikt? 

Selvfølgelig er det nødvendig med kvinner i Forsvaret. De har 

mye å bidra med. Kunne ikke sett for meg et forsvar uten. 

Kunne du tenke deg en videre karriere i Forsvaret? 

Jeg har lagt opp en utdanningsvei som ikke helt tillater det. 

Men ellers kunne jeg godt sett for meg en videre karriere. Helt 

klart. 

SOLDATnYtt 

5 år siden 

Soldatnytt skrev for fem år siden om de nye tallene 

fra vernepliktsundersøkelsen i 2006. Resultatene ble 

samlet inn fra over 1100 soldater, og undersøkelsen 

viste at 64 % trives, mens 18% ikke synes at sikkerheten 

blir ivaretatt godt nok. 

2 SOLDATNYTT April 2011 

LeDeR 

huMAniTæRe heLTeR 

Da Japan ble rammet av både jordskjelv og tsunami, 

ba det norske utenriksdepartementet Forsvaret om å 

komme med flere planer for hvordan nordmenn 

kunne evakueres fra Japan. Da stilte Forsvaret blant 

annet med fire offiserer som hadde ekspertise innen 

NRBC – kjernefysisk, radiologisk, biologisk og kjemisk 

krigføring. Hva viser det? 

Det viser at Forsvaret kan ha – og har – flere oppgaver 

enn å vokte egne grenser og delta i militæroperasjoner 

i utlandet, som å fjerne en gal diktator i Libya. Og 

det viser at Forsvaret har fagkompetanse. 

Nå har Forsvaret gjennom tidene bidratt i samfunnet 

på mange andre måter enn bare gjennom militære 

operasjoner. Vi har blant annet et høyst oppegående 

Sivilforsvar som gjør nettopp det. Kystvakta passer på 

fiskesonene våre, og hvor mange soldater bidro ikke 

til ro og orden under Ski-VM i Holmenkollen? Men saken 

med Forsvarets tilbud til utenriksdepartementet 

er at det fylt til bristepunktet med fagkompetanse de 

færreste kan skryte av. 

Militære maktmidler, yrkesmilitære, sivilt ansatte og 

drøyt 10 000 vernepliktige kombinert med en fagkompetanse 

er en suksessformel. Det har det alltid 

vært, og det vil det alltid være. Jeg er ute etter en 

større synliggjøring av Forsvarets oppgaver i et fredssamfunn. 

Og hvorfor ikke like godt gå for litt ambisiøse 

oppgaver? 

Omdømmet til Forsvaret vil bli enormt i den norske 

befolkningen når man kan lese i riksaviser om 

hvordan norske soldater bistår som fagkompetente 

eksperter når humanitære katastrofer rammer oss. 

Mannen i gata vil ikke lenger bare snakke om soldater 

i Afghanistan. Han vil også snakke om soldater som 

for eksempel planlegger og hjelper til i gjenoppbyggingen 

av raserte områder som Japan og Haiti. 

En slik synliggjøring og rolle kan gjøre at ungdommer, 

som i utgangspunktet er umotiverte, kan bli motivert 

til å gå inn i førstegangstjenesten. Og stadig flere vernepliktige 

kan bli inspirert til å fortsette på en karriere 

i Forsvaret. De er en del av noe som gjør verden til 

et bedre sted, selv i fredstid og uten at våpen nødvendigvis 

er involvert. Og det norske samfunnet hyller 

dem som helter. Jeg våger nesten å tro at våpennektere 

kan bli fristet til å ta en karriere i et slik Forsvar. 

torstein s. throndsen 

SOLDATnyTT på neTT: 

.com/soldatnytt 

.com/soldatnytt 

www.soldaten.no

ApRiL 2011 

Les mer om sjøsoldatenes hverdag ombord på skipet KV Barenshav. 

6-7 9-13 

Kasernene ved Garnisonen 

i Sør Varanger sliter både 

med bruksslitasje og generelt dårlig 

vedlikehold. Les mer om hvordan soldatene 

på GSV bor. 

Journalist 

Ole Christian k. Børvan 

E-post: oborvan@mil.no 

Mobil: 489 97 247 

Hvordan er det egentlig 

å være soldat på GSV? 

Soldatnytt fikk være med ut på grensa 

for å se hvordan det er å ha russerne som 

nabo. 

Journalist 

lisa Skaar Næss 

E-post: linass@mil.no 

Mobil: 489 97 248 

Forsidefoto: Ole Christian K. Børvan. 

Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige – utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsmannsordningen 

i Forsvaret. 

Trykk: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer 4 - 2011 Opplag: ca. 27 000. 

14-17 

18-19 

Hva gjorde egentlig 

de grønnkledde under 

ski-VM i Oslo? Les mer om hvordan 

soldatene bidro til et vellykket arrangement. 

Journalist 

Torstein S. Throndsen 

E-post: tthrondsen@mil.no 

aNSVarlIg rEDakTØr: Tage pettersen 

tapettersen@mil.no, mobil: 489 97 240 

aDrESSE: Oslo mil/akershus, rådhusgata 2 0015 Oslo 

TElEFON: 23 09 72 47 

SOLDATNYTT April 2011 3

aktUelt 

nORSKe KAMpFLy 

OveR LiByA 

Flyet på bildet er at av de seks f-16-flyene som er klare til å delta i flyoperasjoner over libya. en norsk styrke på totalt 120 personer er stasjonert 

på kreta. foto: lars magne Hovtun/fms. 

norske F-16-fly har lettet fra Bodø for å delta i i operasjon Odyssey Dawn. 

17. mars ga FNs sikkerhetsråd grønt lys 

til en internasjonal militæroperasjon 

for å beskytte sivile liv i Libya. En flyforbudssone 

skulle opprettes over de nordlige 

delene av Libya for å nekte oberst 

Muammar al-Gadafi spillerom. Det vil 

si at luftforsvaret til al-Gadafi forbys å 

bruke luftrommet. 

norsk styrke på Kreta 

Norske myndigheter var raskt ute med å 

stille opp i den internasjonale militæroperasjonen, 

som av USA har fått navnet 

operasjon Odyssey Dawn. 

Forsvaret skriver på sin nettside at seks 

norske F-16-fly er stasjonert på Kreta 

med en norsk styrke på totalt 120 personer. 

Flere av flyene hadde deltatt i fly- 


aksjoner i luftrommet over Libya innen 

Soldatnytt gikk i trykken. Blant annet 

har norske fly deltatt i luft til bakkeoppdrag 

der laserstyrte bomber er blitt 

brukt mot to stridsvogner. 

Flyvåpenet utslettet 

Aftenposten er blant riksmediene som 

skriver at Libyas flyvåpen i prinsippet er 

utslettet, ifølge det britiske forsvaret. 

Men en kamp utkjempes fremdeles på 

land mellom al-Gadafis regjeringsstyrker 

og opprørsstyrkene, som har tatt 

kontrollen over flere store byer i Libya. 

Kamphandlinger foregikk fremdeles da 

Soldatnytt gikk i trykken. 

Bakgrunnen 

17. februar startet et opprør mot oberst 

muammar al-gadafi i libya. I forsvaret 

finnes det mange grader over oberst, men 

al-gadafi har ikke måttet høre på noen 

siden han tok makten i libya i et militærkupp 

i 1969. 

Korrupsjon, mangel på demokrati og 

ytringsfrihet, undertrykking, stor arbeidsledighet, 

stor andel unge i befolkningen, 

fattigdom og høye matpriser nevnes som 

viktige årsaker til opprøret i libya i en 

oppsummering av ntb. 

Tekst: 

Torstein S. Throndsen tthrondsen@mil.no

vernepliktsrådet 

informerer 

Vernepliktsrådet: 

f.v: odd-einar tenden, Christopher robin nordmo, 

aurora Wulvik, Ida gaukstad og sigurd nordtvedt. 

denne siden disponeres av Vernepliktsrådet, og er ikke et redaksjonelt produkt fra soldatnytt. Her vil de landstillitsvalgte i tmo informere 

om sitt arbeid. 

FSJ 

Vernepliktsrådet (VPR) møtte FSJ til 

fast kvartalsvis møte den 9. mars. Agendaen 

inneholdt en oppsummering av 

årsrapportene fra DIFene, FSJs plan- og 

ressursgrunnlag 2012, grunnleggende 

soldatutdanning, alkoholservering til 

vernepliktige og inkludering av de vernepliktige 

i organisasjonsutviklingen i 

Forsvaret. 

Overgangen fra en områdestruktur til 

å legge TMO inn i linjen har gått uten 

store negative implikasjoner. Alle DIFene 

har fått på plass en hovedtillitsvalgt, 

som igjen legger ned et godt arbeid med 

å få på plass strukturen nedover i organisasjonen. 

VPRs inntrykk er at møtestrukturen 

på lokalt plan har begynt å 

sette seg, og man ser en klar forbedring 

hva gjelder skriving og innsending av 

referater. Det er riktignok fremdeles enkelte 

utfordringer i forhold til struktur 

og oppfølging av klare punkter i regelverket. 

FSJ delte VPRs oppfatning og påpekte 

viktigheten av at TMO-reglementet 

følges, av både vernepliktige og befal. 

VPR har registrert at FSJ i budsjettforslaget 

skal vurdere hvilke av de foreslåtte 

tiltak i rapporten fra Statushevende 

tiltak vernepliktige, som kan implementeres 

innenfor foreløpig planramme i 

2012. FSJ viste interesse overfor de til- 

takene VPR foreslo og ga positive tilbakemeldinger. 

Sj FST/p 

8.mars møttes partene til fast kvartalsvis 

møte på personelldirektørens 

kontor. På agendaen stod saker som 

oppsummering av årsrapporter fra DI- 

Fene, bruk av blyfri ammunisjon, PBU 

for kvinner, felles interaktivt nettsted 

for forsvarsgrenene lik utvalgt.no, avdelingsbefalsordningen 

og standarden på 

dagens mannskapsforlegninger. 

Møtet begynte med en orientering om 

de saker som ble behandlet på Landsstyrets 

møte i februar. Videre meddelte 

VPR sine bekymringer rundt blyfri ammunisjon. 

Det er hevet over enhver tvil 

at personellets helse må være førsteprioritet 

og i så måte er VPR positiv til alle 

de tiltak som iverksettes for å ivareta soldatenes 

helse. Men VPR er også bekymret 

for at langvarig stans, eller skyting 

på et absolutt minimum, vil medføre 

konsekvenser for de vernepliktiges soldatutdanning. 

VPR har gjennomført en større undersøkelse 

blant landets mannskapsforlegninger, 

for å kartlegge forlegningenes 

status. Dette ble gjort etter VPRs møte 

med statssekretæren i høst, hvor sistnevnte 

ønsket et oppfølgingsmøte for å 

diskutere denne problematikken spesielt. 

Undersøkelsen ble lagt frem for sjef 

FST/P, som tydelig ble overrasket over 

mange av de manglene som finnes. 

Fortløpende utbetalinger av 

sosiale stønader 

Utbetalingen av sosiale stønader har 

frem til nå fulgt utbetalingen av tjenestetillegget, 

noe som har skapt store 

problemer for mange soldater. De trenger 

penger til lån, husleie og lignende 

på datoer som ofte ikke samsvarer med 

utbetalingsdatoen for tjenestetillegg. 

Vanskelighetene forsterket seg også når 

man gikk over til utbetaling av tjenestetillegget 

bare en gang i måneden. Etter 

at saken ble tatt opp med FD senest høsten 

2010 ser det nå ut til at Landskonferansens 

vedtak blir delvis oppfylt. 

Under Landsstyrets møte i februar meddelte 

FDs representant at førstegangsutbetaling 

av sosiale stønader skjer fortløpende, 

uavhengig av lønnskjøringene. 

Dette skal allerede være effektuert, og få 

dager etter at søknad om sosiale stønader 

er godkjent, vil soldaten få overført 

stønaden. Deretter vil utbetalingen av 

stønadene følge utbetalingen av tjenestetillegget. 


kasernetest 

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ligger 

på et forblåst sted kalt Høybuktmoen, 

rundt 13 kilometer fra Kirkenes 

sentrum. Selve leiren er ganske liten, 

og førsteinntrykket var enkelt og greit 

at ting lå veldig kompakt. Det finnes til 

sammen tre soldatkaserner; «Svanvik», 

«Gallok», «Kirkenes» og en befalselevkaserne. 

Ved hvert innrykk møter det 

ca. 300 soldater til kompaniet, så de første 

seks månedene under utdanningen 

kan det være trangt om plassen. 

«Svanvik» 

Førsteinntrykket av kasernen er at det 

er mye folk på liten plass, men med militær 

orden og struktur går det fint an å 

bo her uten å måtte sove med utstyrsbaggen 

i senga. På en annen side er kasernen 

en del av et større bygg med både 

kontorer og messe, så det er kanskje 

ikke så rart om det til tider blir trangt 

om plassen. 

Kasernen har tre etasjer og på GSV er 

det faktisk sånn at menn og kvinner deler 

rom. De aller fleste vernepliktige fra 

Sør-Norge kommer fra avdelinger der 

menn og kvinner sover adskilt, så hvordan 

fungerer egentlig dette på GSV? 

– Det er veldig morsomt og blir aldri 

kjedelig for å si det sånn, kan Silje Homnes 

(20) fortelle. Hun sover på rom med 

åtte gutter og har ikke noe negativt å si 

om det. Guttene ser heller ikke ut til å 


SLiTT Og KALDT 

Kasernene på gSv er som forsvarsbygg flest og bærer preg av bruksslitasje. Det virker på mange 

måter som om kasernene hadde trengt et lite «face lift», bare for å få det mest grunnleggende 

på plass. 

klage, selv om man kan merke at på de 

rene gutterommene er guttene kanskje 

mer «gutter» og litt mer hemningsløse. 

Dårlig plass og bruksslitasje 

Rommene er generelt ganske like på 

samtlige kaserner og er av middels størrelse. 

Et problemområde som går igjen 

på enkelte kaserner er spesielt gulvet, 

som både er nedslitt og hullete. Skapene 

er også ofte nedslitte og bærer preg 

av bruksslitasje, noe som til tider kan 

gjøre det vanskelig å lukke igjen skapet 

på grunn av bulkene. Og det er jo veldig 

dumt når man til en hver tid skal kunne 

låse inn våpenet sitt. 

Som regel er det seks eller åtte personer 

på hvert rom, og med mye utstyr og 

sekker blir det ofte trangt om plassen. 

Spesielt går dette utover fellesområdet 

på rommet, som ofte er fullstappet av 

bagger og sekker når det ikke er mer 

plass på toppen av skapet. GSV er vel en 

av de avdelingene i Forsvaret med mest 

utstyr, så det burde vært bedre plass. 

Kanskje dette kunne vært løst med 

egne utstyrsrom der soldatene kunne 

låst ned PBU (personlig bæreutrustning) 

slik at de bedre kan benytte fellesarealet 

på rommet? Befalselevkasernen 

har derimot muligheter for dette. 

En soldat som nesten nettopp er ferdig 

med sin rekrutt er Ola Hagen (21). Han 

har lite negativt å si om kasernen, men 

kan vel nevne at de til tider har merket 

plassmangelen. 

– Jeg trives veldig her og det er veldig 

sosialt. Om jeg skal nevne noe, kunne 

det kanskje vært bedre plass, men det 

er bare en liten bagatell, kan Hagen fortelle, 

som uten videre ikke har noe mer 

å klage på. 

Verdt å nevne er det heller ingen internett 

på soldatkasernene, men mange 

løser dette privat ved å skaffe seg mobilt 

bredbånd. Befalselevkasernen på sin 

side har internett. 

«Kirkenes» og «gallok» 

Om man bor på kasernen «Kirkenes» 

misunnes man ofte for å ha eget pusserom. 

Rommet befinner seg i kjelleren 

og har gode muligheter for at flere 

kan benytte det samtidig. Det er også 

muligheter for velferd inne på kasernene, 

men det er langt ifra det beste 

velferdsområdet jeg har sett. Det finnes 

rom man kan benytte om man ønsker å 

se film eller annet, men det er ikke på 

langt nær mange nok sitteplasser, og 

det er nok sånn sett mer attraktivt å gå 

til velferden «Vargheim», enten for å se 

film eller mingle med andre soldater. 

Etter å ha gått noen runder i bygget ser 

man lett at det største problemområdet 

ligger i vaskerommet. Selve rommet i

seg selv er det ikke noe galt med, men 

det er antall vaskemaskiner og tørketromler 

fordelt på soldatene. Det er om 

lag 100 soldater på denne kasernen og 

med to operative vaskemaskiner og en 

tørketrommel kan det fort bli lange vaskekøer. 

Bensinstasjonsdasser 

Kasernene har generelt gode muligheter 

for dusj og toalett for begge kjønn. 

Men mange av doene mangler låser, 

noe som gjør at det er lite fristende å 

sette seg ned for et lengre besøk. 

Kvaliteten på dusjene varierer også veldig. 

På noen av kasernene er det rom 

med en eller to dusjer. Mens andre kaserner 

har større fellesdusjer hvor det er 

plass til et større antall. 

Det har heller ikke alltid vært like mange 

kvinner på GSV, og leiren bærer preg 

av at ting er mindre tilrettelagt for et 

større antall kvinner. Kvinneandelen 

varierer veldig fra kontingent til kontingent, 

men i år er det flere kvinner 

enn det som er normalt. Jentene i første 

etasje på kasernen «Gallok» er stort 

sett fornøyde med hvordan ting er på 

GSV, men kunne kanskje tenke seg at 

guttene hadde litt større respekt og for- 

ståelse for å ikke benytte de dusjene og 

toalettene som kun er tilegnet jentene. 

Slik utsendte har forstått det, er det ofte 

mer fristende for enkelte gutter å gjøre 

sitt fornødende på kvinnetoalettene, av 

mange årsaker. 

– Enkelte av doene her ser litt ut som 

bensinstasjonsdasser, kan Christina 

Gjertsen (19) meddele. Type vel brukt 

og gammelt. Hun mener for øvrig at 

kvaliteten på toalettene kunne vært bedre. 

Kalde rom 

«Gallok» har også slitt en del med de 

gamle panelovnene på enkelte rom. Det 

er ikke et ukjent fenomen at det ofte er 

kaldt i Kirkenes, og med ovner som ikke 

virker, og trekkfulle vinduer i tillegg, 

kan natten bli en kjølig opplevelse når 

kvikksølvet kryper under 30 blå. Det 

virker nesten som om ovnene lever litt 

sitt eget liv. 

– I natt måtte jeg sove med ull-frotté for 

å ikke fryse i hjel, kan en av rekruttene 

på kasernen fortelle. 

Konklusjon 

Det er mange småting som trekker ned, 

men hadde disse tingene vært i orden 

ville nok kasernene på GSV havnet høy- 

ere oppe på kasernetesten. Det er langt i 

fra de verste kasernene jeg har sett, men 

jeg savner mer oppfølging av ting som 

begynner å forfalle. Her nevnes blant 

annet ødelagte låser på doene, varierende 

kvalitet på dusjene, ovner som til 

tider slutter å virke, plassmangel, slitasje 

på gulv, skap og vegger. 

+ • Fine pusserom. 

• Vask med speil på rom. 

• Bra bøttekott. 

• Badstue. 

• Store fellesdusjer. 

- • Ingen internett på soldatkasernene. 

• Mye bruksslitasje, spesielt på gulv, 

skap og toaletter. 

• Dårlig plass til sivile og militære 

effekter. 

• Få vaskemaskiner og tørketromler, 

mange av de er i tillegg ødelagte. 

Karakter: 

Tekst&foto: 

lisa Skaar Næss linass@mil.no 


LAnDSSTyReT 

Forventningene var høye både blant helt nye ansikter og de mer erfarne under årets første møte 

i TMOs sentrale utvalg. 

23.-24. februar var det duket for et 

nytt møte i Landsstyret (LS) og denne 

gangen var det Luftforsvaret og Bodø 

hovedflystasjon som var vertskap. LS 

innledes med separate formøter for 

de vernepliktige og administrasjonen, 

hvor hensikten er å samkjøre de forslag 

og meninger som er kommet fra lavere 

utvalg og bli enige om felles standpunkt 

før hovedmøtet, hvor de vernepliktige 

og administrasjonen møtes for behandling 

av sakene. Gjenstand for behandling 

denne gangen var årsrapportene 

for DIF-ene, grunnleggende soldatutdanning, 

transporttilbudet til de vernepliktige, 

selekteringen av personer 

med cøliaki, alkoholservering til vernepliktige 

på militært område, soldatenes 

helhetlige velferdstilbud og valg av ny 

landstillitsvalgt. 

valg av ny landstillitsvalgt 

Ordstyrer, major Vigdis Osbak (Heimevernsstaben), 

ønsket velkommen til 

landsstyremøtet og gikk igjennom forretningsorden, 

før hun ga ordet videre 

til stabsjef ved hovedflystasjonen, Kåre 

Hansen. Oberstløytnanten kunne på 

vegne av luftvingsjefen ønske velkom- 


men til Bodø og ga delegatene en nærmere 

presentasjon av hovedflystasjonen 

i nord. Under presentasjonen var det 

antakelig en delegat som var mer spent 

enn de øvrige, nemlig daværende avdelingstillitsvalgt 

HMKG, korporal Simen 

Jørgensen. Første sak ut var nemlig valg 

av ny landstillitsvalgt, og Jørgensen var 

innstilt av sjef TMO. 

Det var et enstemmig Landsstyre som 

stilte seg bak innstillingen fra underdirektør 

Pettersen og dermed ble korporal 

Jørgensen det nyeste medlemmet av 

VPR. 

– Det er en stor glede å bli valgt inn i 

dette vervet og jeg ser frem til å jobbe 

for en bedre tjenestehverdag for 

mine medsoldater over hele landet, 

sa nyvalgt landstillitsvalgt Jørgensen. 

Manglende grunnutdanning 

Videre på sakslisten ventet blant annet 

grunnleggende soldatutdanning for 

vernepliktige inne til førstegangstjeneste. 

LS vedtok til slutt at Heimevernets 

forslag om krav til styrkeprodusentene 

om et felles utdanningsprogram for 

samtlige vernepliktige bør innføres. 

I dag opplever Heimevernet (HV) det 

som problematisk at de får overført vernepliktige 

soldater uten tilstrekkelige 

eller nødvendige ferdigheter, og dermed 

dimitteres. 

HV har påbegynt et avgjørende arbeid 

for vernepliktens eksistens med dette 

utdanningsprogrammet, og det var et 

betydningsfullt vedtak LS fattet når de 

ga sin tilslutning til forslaget. 

Den nye sesjonsordningen 

Under dag to fikk Landsstyret en presentasjon 

av den nye sesjonsordningen 

fra deres egen delegat, oberstløytnant 

Per-Ivar Norman. Stabsjefen ved Vernepliktsverket 

ga en dyp innføring i den 

nye sesjonsordningen, hvor både hensikt, 

formål og hvordan den praktiske 

gjennomføringen kommer til å skje 

ble presentert. Dagen ble avsluttet med 

flere saker til behandling hvor mange 

meninger skulle ytres om de forskjellige 

sakene. 

Tekst: 

Einar Tenden otenden@mil.no 

Foto: ole Christian k. børvan.

LiveT på gRenSA eR MiDLeRTiDig 

æRen 

vAReR evig 

høybuktmoen i Sør-varanger kommune. ved verdens ende 

tenker nok mange, og det er kanskje det? 

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) kan 

på mange måter virke øde og isolert i 

forhold til det urbane Østlandet. Og det 

er det. 

Så hva gjør egentlig GSV til et så fantastisk 

tjenestested? Hvor ligger kjernen 

og hva gjør egentlig disse mystiske 

soldatene – vokterne av norskegrensen 

mot Russland? 

hjertet av gSv 

Rune Presthus, nestlagfører ved operasjonssenteret 

(OPS) GSV setter seg litt 

tilbake i stolen. Faktisk tar han på seg 

intervjuerrollen og spør Soldatnytts utsendte 

et spørsmål. 

– Hva vet du egentlig om GSV fra før 

av? 

Og hva vet jeg egentlig, annet enn det 

lille man har hørt fra andre? At soldater 

passer på grensa? Men det er mer, 

så mye mer. 

– GSVs oppdrag er tredelt, kan Presthus 

fortelle. 

Med tredelt mener han; opprettholdelse 

av grenseavtalen, opprettholdelse av 

Schengen-avtalen (en avtale mellom 25 

europeiske stater) og suverenitetshev- 

delse ved militær tilstedeværelse. Man 

skal også vite at grensevakten står for 

patruljering av den 196 kilometer lange 

grensa mot Russland, 365 dager i året, 

tjuefire timer i døgnet. Enten til fots, 

eller ved hjelp av andre kjøretøy. Men 

alt handler heller ikke om grensa kan 

Presthus forsikre oss om. For at noe i 

det hele tatt skal fungere som det skal, 

avhenger alt av at alle gjør de oppgavene 

de er tildelt, og litt til. Som en stor sirkel 

bestående av kontinuerlige oppgaver, 

rutiner og kommunikasjon som til enhver 

tid skal løses på mer enn et lokalt 

plan. 

En stor del av dette må gjennom OPSen, 

også kalt hjertet av GSV. 

– OPS GSV er en samlingsplass for alt 

som blir rapportert inn, forklarer Presthus. 

Ute ved grensa rapporteres det 

kontinuerlig inn til OPSen om hva som 

skjer slik at de hele tiden har et klart 

situasjonsbilde på hva som til enhver 

tid skjer på de forskjellige stedene. På 

mange måter fungerer stasjonene ved 

grensa som øyne og ører, hvor det rapporterer 

inn til selve hjernen, OPSen, 

som kan bearbeide og videreformidle 

informasjon til de som skal ha den. 

– OPSen er først og fremst et styringsverktøy 

for sjef GSV, forklarer han. 

GSV har derfor en ganske kompleks 

struktur bestående av flere ledd og organer. 

Litt slik som menneskekroppen. 

Kjøkkentjeneste 

Tidlig om morgenen forlater vi leir med 

snøscooter og samband. Å legge ut på 

tur på egenhånd i dette terrenget kan 

for mange virke ufarlig. Men en lærer 

fort at naturkreftene i Finnmark ikke er 

å spøke med, og soldatene må være forberedt 

på at været kan overraske. 

Til sammen bemannes seks grensestasjoner 

av GRKP (grensekompaniet). 

Helt fra «Grense Jakobselv» i nord til 

«Gjøkåsen» i sør. Midt i mellom disse 

finner vi «Elvenes», som ligger en cirka 

tjue minutters biltur unna leir. Presse- 

og informasjonsassistent, Karoline Sandaa 

(19), kan fortelle at det har vært hektiske 

dager for soldatene på grensa. De 

er nemlig på øvelse med politiet som en 

del av opprettholdelsen av deres viktige 

samarbeid. 

Inne på «Elvenes grensestasjon» spraker 

det i sambandet. I sofaen sitter soldater 

i full utrustning klare til å dra ut. 


Pannekaker (bildet t.v.) til lunsj på «elvenes grensestasjon». Schæferhunden (bildet t.h.) «kula» med hundefører kjartan bange (20) på 

lydighetstrening. 

– Dere kan bare begynne å «sæla opp», 

for alle skal ut å kjøre, kommer det fra et 

befal i rommet ved siden av. Det romsteres 

litt, men snart er alle soldatene ute. 

Stasjonen er til enhver tid bemannet av 

personell, for selv om det er øvelse er det 

fortsatt andre oppgaver som skal gjøres 

for at ting skal gå rundt. De har blant 

annet stasjonslag som rullerer på kjøkkentjeneste, 

og denne gangen var det 

Eirik Heiberg (19) som stod for lunsjen. 

– Jeg må passe på at alt er som det skal, 

særlig nå som det er en håndtering og 

det er mange folk ute, sier Heiberg, og 

heller røre i panna. Lukten av de nystekte 

pannekakene begynner å sige ut fra 

kjøkkenet. 

– Noen må jo sørge for at det blir mat på 

bordet, sier han og smiler. 

Heiberg har vært inne i Forsvaret siden 

juli og trives veldig godt med å være på 

GSV. Han beskriver tjenesten som veldig 

fri, men at det selvfølgelig også ligger 

mye ansvar bak de frie tøylene. 

Løytnant Andreas Hildonen, nestkommanderende 

ved Elvenes grensestasjon 

sier det viktigste er at soldatene tenker 

selv og at det er avgjørende med en gjen- 


sidig tillit mellom soldat og befal. 

– Det de gjør må gi en mening, ellers 

gidder de ikke gjøre det, sier han. 

Og det er vel for så vidt ganske sant. 

hund. ikke bikkje 

En ny biltur og vi ankommer Storskog 

grensepasseringssted. Kun et steinkast 

unna russergrensa finner man hovedstasjonen 

for hundeførerne på GSV. 

Kjartan Bange (20) er den eneste på stasjonen 

denne dagen fordi hunden hans 

er blitt syk. Og mens de andre er ute på 

politiøvelsen er det Banges ansvar å se 

etter hundene som er igjen, – og det er 

nok å henge fingrene i. 

Han kan fortelle at det er mye arbeid 

med hundene, og foruten lufting, fôring 

og andre rutiner, går nesten en tredjedel 

av tiden til lydighetstrening. 

– Hundene er aldri alene, og man skal 

alltid sette hundens behov foran ens 

eget, sier Bange og legger til at hunden 

først og fremst er et maktmiddel, og 

skal derav behandles med den ytterste 

respekt. 

Bange kan fortelle om en hard selektering 

og utdanningsperiode på veien mot 

å bli hundefører. Det var hardt både fysisk 

og psykisk, men når alt er ferdig og 

man kan begynne å jobbe med hunden, 

er det for det meste bare kos. Han beskriver 

tjenesten sin som tidkrevende, 

men at det absolutt er verdt det. 

Til spørsmålet om hvordan «bikkja» 

hans er, smiler han og svarer at det heter 

«hund» og ikke «bikkje». 

– Under opplæringa fikk vi push-ups 

som straff om vi kalte hunden vår det, 

sier Bange. Som en del av den respekten 

man skal ha for hunden, skal den også 

tiltales på en ordentlig måte. 

Det er også merkbare forskjeller på 

hundene. De er forkjellige akkurat som 

mennesker, og hver enkelt hund har en 

egen personlighet. 

Selv beskriver han sin hund «Kula» 

som sta, en smule lat, men ellers veldig 

leken. 

– Han er litt som en seksåring i trassalderen, 

sier Bange og ler litt. 

Hundeførerne er fortsatt under en opplæringsperiode, 

og jobber for det meste 

med å lære hundene å kjenne. 

Før hundene får komme på grensa er

de under et toårig treningsprogram. Etter 

hvert som de kommer ut på grensa, 

bytter de eier etter hvert som hundeførerne 

dimitterer. Det båndet som knyttes 

mellom hund og fører blir i løpet av 

perioden veldig sterkt, så Bange gleder 

seg ikke akkurat til å skilles fra «Kula». 

– Det blir nok veldig trist og vanskelig 

å reise fra han, jeg skulle jo selvfølgelig 

ønske jeg kunne ta han med meg hjem, 

men det kan jeg dessverre ikke, sier 

Bange og trekker på skuldrene. 

ærlighet varer lengst 

Solen har smått begynt å gå bak de 

snøkledde fjellene, og etter en tur på 

snøscooter ankommer vi OP-tårnet 

på Vardefjell som er en del av Elvenes 

grensestasjon. Vinden blåser kraftig og 

ettersom den bitende kulden lurer seg 

inn til både marg og bein, er det deilig 

å komme inn på den varme stasjonen. 

Inne møter vi en patrulje bestående av 

fire gutter. De har vært på stasjonen i litt 

over to uker og er stort sett helt alene. 

– Har dere ikke befal her som passer på 

dere? Spør utsendte undrende. 

– De har vært innom, men befalet fungerer 

mer som en arbeidskollega, forklarer 

patruljefører Fredrik Bengsten (19). 

Han kan fortelle at de hatt noe som kalles 

«On the job training» hvor de er ute 

på grensa sammen med «gamlegutta» 

for å læres opp til å kunne styre OPtårnet 

og de oppgavene som følger med 

dette, alene som en patrulje. Som enkeltindivider 

har soldatene ulike roller, 

men alle skal kunne det mest grunnleggende 

om alt, slik at man ikke er avhengig 

av kun den ene personen om det 

skulle skje noe. 

De forskjellige stasjonene varierer veldig 

i størrelse, og noen steder er det flere 

patruljer. Men uansett størrelse skal 

grensejegernes oppdrag løses. 

– Vår oppgave her er å overvåke et større 

område. Dette gjør vi fra tårnet og ved 

hjelp av patruljering, kan Bengsten fortelle. 

Han innrømmer at han ble svært overrasket 

over hvor selvstendig de egentlig 

jobber, men at det er veldig moro å kunne 

ha så mye ansvar. Noe som selvfølgelig 

krever mye tillit. 

– Om man gjør noe feil er det bare 

å være ærlig med en gang, for det vil 

komme frem i lyset for en dag uansett, 

tilføyer Bengsten. 

En typisk hverdag ute på stasjonen består 

for det meste av rutiner. Det skal 

blant annet alltid være en person i tårnet 

til enhver tid, ellers gjør de andre 

oppgaver som for eksempel renhold og 

Med kikkerten har soldatene i op-tårnet en 360 graders utsikt utover grensa. 

Det snøkledde terrenget kan gjøre det vanskelig å finne frem. derfor er det viktig 

å melde fra på sambandet ved «check points». 


Soldater som gjør klar en scooterslede ved «korpfjell grensestasjon». 

matlaging. De er rett og slett oppå hverandre 

stort sett tjuefire timer i døgnet, 

nesten hele året. 

– Blir dere ikke litt lei av trynet på hverandre? 

Guttene veksler et par blikk og flirer. 

– Det kan jo selvfølgelig bli litt mye 

noen ganger, men oppstår det noe er det 

bare å ta det ved rota med en gang, sier 

Christian Rudi Moe (19) og smiler. 

Respekt hos gutta 

Tidlig om morgenen blir vi hentet med 

snøscooter. De endeløse, hvitkledde 

slettene rundt scooterløypa får landskapet 

til å virke som en eneste stor, hvit 

uendelighet langt ute i «ingenmannsland». 

Hvordan grensejegerne klarer å 

finne frem og tilbake i dette landskapet 

er i seg selv svært imponerende. 

«Korpfjell» er en av de største grensestasjonene, 

og består av flere patruljer. 

Inne i tv-stua sitter soldatene og følger 

med på ski-VM. En av disse er patruljefører 

Maren Torjusen (20). Hun har 

vært inne siden juli og trives veldig godt 

i militæret. 

– Det er jo ikke alt for mange kvinnelige 

patruljeførere, så det er veldig moro 

å være tilegnet den rollen, sier hun og 

smiler. Hun føler ikke hun kan ta på seg 

æren som «sjefen», og legger til at alle 

arbeider sammen og at avgjørelsene blir 

tatt i plenum. 


– Men igjen, gjør vi noe galt er det jo jeg 

som får kjeft for det, utbryter hun med 

en spøkefull tone. 

– Men hvordan er det egentlig å sette 

seg i respekt hos gutta? 

– Jeg følte vel kanskje mest på det i begynnelsen. 

Det blir jo selvfølgelig en del 

spøking, men ikke noe jeg tar meg nær 

av, sier Torjusen. Hun understreker at 

guttene har oppført seg bra og at det 

ikke er noe problem. 

– Man møter jo selvfølgelig de som tror 

at alle kvinner i Forsvaret er beinharde 

feminister med hår under armene, men 

sånne møter man over alt og de er det 

bare å le av, sier Torjusen. 

Med øye for russere 

I motsetning til Elvenes grensestasjon, 

der OP-tårnet er et stykke unna, ligger 

OP-tårnet til Korpfjell nesten vegg 

i vegg med grensestasjonen. Veien opp 

til tårnet er en mørk og bratt opplevelse 

som får beina til å stivne av melkesyre. 

Vel oppe møter vi på Rune Jenssen (19) 

som er på vakt. Det blir fort lange timer 

i tårnet, men det er visst ikke noe problem 

å få tiden til å gå. Han kan fortelle 

om stjerneklare netter med nordlys og 

flotte soloppganger om morgenen. 

– Man blir nesten vant til at naturen er 

så fin her oppe, sånn at man omtrent 

ikke legger merke til det mer, sier Jenssen. 

Tårnet har 360 graders utsikt, og bemannes 

av personell tjuefire timer i 

døgnet, hele året. Vinden blåser såpass 

kraftig at tårnet svaier, noe som tydeligvis 

ikke er uvanlig. 

– Det var faktisk en fra et tidligere kontingent 

som ble sjøsyk av gynginga en 

gang, sier Jenssen og ler. Selv legger 

han nesten ikke merke til det. Det er 

rart hva man blir vant til her ute. 

Jenssen går bort til storkikkerten og peker 

i retningen av hvor grensa går. Det 

føles nesten litt virkelighetsfjernt å stirre 

over på russisk territorium, som for 

øvrig lett kan forveksles med norsk jord. 

Ikke langt unna ligger grensemerke 334 

som står ved en ødelagt bro over Jakobselv. 

Denne markerer grensa mellom 

Norge og Russland, og veien strekker 

seg helt fra Tårnet ved Jarfjord og inn i 

Russland mot Petsjenga by. Det ser øde 

ut gjennom kikkerten. 

– Er det i det hele tatt aktivitet her? 

Jenssen løfter blikket fra kikkerten. 

– Det må jo være en grunn til at vi er 

her, sier han med et lurt blikk. 

ishavsjegerne 

Vi fortsetter cirka femti minutter lenger 

nord og passerer de gule grensestolpene 

med jevne mellomrom. Turen går til 

«Grense Jakobselv Grensestasjon» der 

ishavsregimentet er stasjonert. På folke-

Ishavsregimentets eget merke. Sersjant peperoni. Her trygt plassert i stua på «grense jakobselv». 

munne kalt «ishavsjegerne». 

Mats Aarhus Stegen (20) er vognfører 

og synes det forøvrig er helt fantastisk 

å være her. 

Stasjonen er godt utstyrt med både 

kjøkken, stue, tv-rom og treningsrom. 

De har også en pc med mulighet for internett, 

så helt avskåret fra omverdenen 

er de ikke, selv om det ofte kanskje kan 

føles sånn. 

– Jeg savner jo selvfølgelig de klassiske 

tingene. Spesielt kjæresten og mobildekning, 

sier Stegen. 

Samholdet man får med menneskene 

på stasjonen er helt spesielt, og hver lørdag 

er det tradisjon å dra ut til Barentshavet 

for å bade. Ukedagene kan ofte gå 

i surr her ute og da er det greit å gjøre 

noe som markerer at det er helg. 

– Det er liksom badingen og det at det er 

taco på fredager som virkelig markerer 

at det ikke er en ukedag, sier Stegen og 

flirer. 

Han kan fortelle at han har badet i en 

lufttemperatur helt ned til 30 minus. 

Hvordan tradisjonen oppstod er han 

ikke helt sikker på, men samholdet er i 

alle fall ikke blitt noe dårligere. 

– Det gjør noe med mannsfølelsen, sier 

Stegen. 

Kampen om sersjant peperoni 

Bak sofaen i tv-stua står det en svært 

lekker kvinne av papp ved navn «ser- 

sjant Peperoni». Pappfiguren kan minne 

om Betty Boop, en amerikansk tegnefilmfigur 

som skriver seg tilbake til 

mellomkrigstiden, men til forskjell fra 

Betty Boop har denne sersjanten et mer 

realistisk utrykk. Det er nemlig en intern 

konkurranse mellom soldatene ved 

«Korpfjell grensestasjon» og «Grense 

Jakobselv», der det er om å røve sersjant 

Peperoni fra den andre stasjonen. Guttene 

i sofaen er veldig fornøyde med deres 

rykende ferske «tyveri» på Korpfjell 

mens soldatene der var ute på politiøvelsen. 

– Vi venta til de gikk ned for en brif, så 

slo vi til og «røva» henne med oss på 

scooteren, sier en av guttene fornøyd. 

– Det var skikkelig «ninja». 

En skulle vel egentlig tro at dette var 

harmløs moro, men det er til og med utarbeidet 

konkurranseregler for hvordan 

denne «kampen» skal foregå. 

– Det føltes litt som når man er liten og 

gjør noe galt, tilstår Sondre Lode og får 

medhold blant de andre. 

Kjernen og det fantastiske 

Så hva gjør egentlig GSV til et så fantastisk 

tjenestested? Dagene på grensa har 

i alle fall gitt et større innblikk av GSV 

som avdeling. 

Før i tiden ble det å tjenestegjøre på GSV 

ofte brukt som en straff for soldater som 

ikke greide å oppføre seg. Nå kan man 

vel tørre påstå at dette er helt snudd på 

hodet. Det er kun de flinkeste og best 

egnede soldatene som får tjenestegjøre 

på GSV. Med andre ord er dette et av de 

mest populære stedene å gjennomføre 

førstegangstjenesten. Tidene har forandret 

seg, men en ting er sikkert. Å tjenestegjøre 

på GSV er ikke bare lærerikt 

og meningsfylt. Når tidligere soldater 

snakker om sin tjeneste på grensa, så er 

det med stolthet i stemmen. 

Sist men ikke minst er det de vernepliktige 

soldatene som virkelig har gjort 

inntrykk på Soldatnytts utsendte. Dette 

er positive og oppegående ungdommer 

med ansvarsfølelse og stå-på-vilje. Grensejegerne 

er verken mystiske eller isolerte. 

De har akkurat det overblikket de 

trenger, de er kongen på haugen, og de 

holder øye med russerne når du sover. 

Tekst&foto: 

lisa Skaar Næss linass@mil.no 


KySTvAKTen 

– ALLTiD TiL STeDe 

Denne gangen har Soldatnytt tatt turen om bord på kystvaktskipet Barentshav for å få et innblikk 

i hvordan mannskapet lever, og hva dagene deres går ut på. 

Å være på en båt kan være en stor utfordring. 

Du er langt fra land, familie og 

«sivile venner». Men kystvakta har sine 

oppgaver, som stort sett går ut på å være 

til stede og vokte over det norske hav. 

KV Barentshav har tre puljer som er ute 

til hver sin tid. Hver menig er seks uker 

ute på havet, etterfulgt av tre uker fri. 

Noe de kan føle seg godt fortjent til. 

De menige har daglige oppgaver, hvor 

de i tillegg gjennomgår mange kurs, 

øvelser og undervisninger. Under toktet 

Soldatnytt fikk være med på, stod 

sanitetsøvelser, gasskurs, havariøvelse, 

slepeøvelse, brannøvelse, røykdykkerøvelse 

og en rekke med andre kurs 

og undervisninger på planen. Med andre 

ord fikk de noen fullbookede dager 

i vente. 

på vakt 

På bro, det øverste dekket hvor båten 

styres fra, kunne vi finne menig Kjetil 

Førde skuende ut over det åpne hav. 

Menig Førde følger godt med idet han 

skal observere trafikken og hendelser 

rundt fartøyet. Noe han må passe særdeles 

godt på, er: «Mann over bord». 

– Dette er mitt andre tokt ute med KV 

Barentshav, så jeg har ikke observert 


noe nevneverdig, ennå i hvert fall, forteller 

Førde. 

Barentshav har reist et par timer ut fra 

Ramsund i Nordland, og det er ikke akkurat 

store rushtrafikken på havet. 

– Det er mye mer spennende på vakt når 

det er båter som streifer rundt i området, 

og vi må ha fiskeriinspeksjon, sier 

Førde. 

De som er på utkikk, eller også kalt 

vakt, er på bro i åtte timer i løpet av et 

døgn, men de sitter som regel bare fire 

timer om gangen. 

– Skal du ha kaffe? Spør Førde idet han 

tar en sipp av kaffen sin. Han er glad det 

finnes en kaffemaskin som kan hjelpe 

til med å holde ham oppegående i de 

neste timene han skal sitte vakt. 

Oppdatering 

Hver morgen holder kvartermester Pål 

Remen en morgenbrif om hva som 

foregår ute på det store hav. Da nevner 

han hvilke oppgaver de fleste kystvaktskipene 

har for dagen, og hvilke de har 

gjenomført. 

– KV Farm driver nå med inspeksjon av 

båtene som loddefisker rundt i området, 

KV Svalbard er nå like utenfor Long- 

yearbyen. De har hentet inn to nye kokker, 

og utover dagen skal de drive med 

rutinedykk, forteller Remen til mannskapet 

under morgenbrifen. 

Selve meningen med brifen er å få en 

oversikt i hva som har og skal bli gjort 

videre på tokten. Det blir også nevnt 

hvilke oppgaver som står for dagen. Under 

brifen blir mannskapet også informert 

om hvor de er på vei, hvor båten 

ligger og hvordan været ser ut de neste 

døgnene. 

– Det var alt fra våre brødre og søstre i 

grått, avslutter Remen brifen med. 

hovis 

Hver lørdag utføres det en inspeksjon 

kalt «hovis». Da er som regel befalet 

mye nøyere med at det skal være rent og 

pent enn ved en vanlig inspeksjon. Om 

bord på et skip er det utrolig viktig at det 

ikke flyter bakterier rundt i rommene, 

og at ingen gjenstander er en helsefarlig 

smittestasjon. 

– Når en om bord på båten blir syk, blir 

som regel alle syke, forteller lærling 

Nordheim. Dermed er det lurt å vaske 

en ekstra runde for å unngå sykdommer. 

– Vi vasker gjerne flere timer. De fleste

får utdelt hvert sitt fellesområde som de 

skal vaske. Men jeg som er blitt matros 

har kun lugaren. forteller Nordheim og 

smiler. 

Dunk dunk 

Smellende lyder, gardiner dras frem og 

tilbake, gjenstander som braser i gulvet 

og stoler som går fra den ene enden til 

den andre kan fort være noe mannskapet 

må våkne opp til. Visse dager, kvelder 

og netter kan bølgene være flere meter 

høye. Da er det ikke alltid like lett å 

få sove. Til tider kan det virke som de 

menige sitter på en gedigen karusell i 

en fornøyelsespark. I starten er det utrolig 

gøy å måtte balansere veggimellom, 

men i lengden kan det fort bli for mye. 

Når man legger seg kan det virke som 

man er blitt liten igjen og hvor moren 

har hatt en dårlig dag og bestemmer seg 

for å filleriste vuggekøya man ligger i. 

Men ved rolige bølger er det godt å bli 

vugget til søvne. 

Lærlingplasser 

Båten har også med et par lærlinger 

ute på hver tokt. Thomas Henriksen er 

elektrikerlærling og har gått tre år videregående 

skole før han kom om bord på 

KV Barentshav. 

– Jeg har oppgaver som folk flest. Tar 

meg av det meste elektriske sammen 

med de andre ansatte. Vi gjør alt fra å få 

inn riktige tv-signaler til å måle batterisyre 

på generatorene på båten, forteller 

Henriksen. Han trives godt på båten, og 

synes oppholdet har vært utrolig lærerikt. 

– Det er gøy de første månedene, men 

det rutinemessige kan jeg fort gå lei av. 

Men jeg har lært mer her i løpet av noen 

måneder enn de tre årene på skolen, for- 

teller Henriksen. 

Danskebåten 

De menige om bord i båten trives godt, 

og når det kommer til standarden på 

båten er samtlige svært fornøyde. Lugarene 

til de vernepliktige kan godt sammenlignes 

med danskebåtens lugarer, 

kanskje til og med bedre. De menige 

slipper i hvert fall å betale for vindustillegg. 

Når det kommer til maten om 

bord på KV Barentshav, er den nok så 

lik Stena Lines gourmetmåltider. Noe 

som langt i fra ikke kan sammenlignes, 

er trivselen og stemningen om bord. De 

menige er hardt knyttet sammen, noe 

som er viktig når man lever tett ute på 

havet. 

– Det er virkelig ingenting å utsette på 

når det kommer til samholdet vi har 

Lugaren til de menige er romslige og koslige. de har også egen toalett og dusj per rom. 

Her skuer matroslærling fredrik tranberg ut mot det åpne hav mens han er på vakt. 

her, forteller tillitsvalgt Henriksen. 

«Slappen» 

For at de menige ikke skal ha like stor 

lengsel etter å handle på en butikk har 

KV Barentshav sin egen lille butikk kalt 

«Slappen». Her kan du handle alt fra 

tannkrem og tannbørste til snop og leskedrikk. 

– Slappen er det vi i TMO som tar oss 

av. Om noen skal handle noe, er det bare 

å ta kontakt med meg. Da låser jeg opp 

og er butikksjef for noen minutter, sier 

Henriksen. 

De i TMO bestiller nye varer fra grossistene 

når det går tomt, men det må sies 

godt i fra i forvei når det bestilles. 

– Av og til når vi er inne til kai blir 

det noen løpeturer på Rema 1000 for 

å handle inn Coca Cola, ellers blir det 

kaos for noen, forteller Henriksen idet 

han tar en slurk av kaffen sin. 

Noe som legges godt merke til på «Slappen» 

er prisene. Sjokolade som Energy 

fås for seks kroner og Coca Cola koster 

ikke mer enn hele elleve kroner. 

– Det eneste vi må sørge for, er at budsjettet 

går opp i opp. Derfor velger vi å 

holde prisene lave. Men tanken om å 

sette prisene litt opp for å få ekstra fortjeneste 

i egen lomme har streifet meg, 

sier Henriksen spøkefullt med et lurt 

smil om munnen. 

Alene? 

På konferanserommet står den eneste 

jenta med på toktet og vasker. Menig 

Caroline Pedersen er kanskje den eneste 

jenta om bord under toktet, men trives 

godt i selskap med guttene om bord. 


Personen på bildet spiller en bevistløs person som venter på hjelp under sanitetsøvelsen. 

– Det å være den eneste jenta om bord 

ser jeg på som både positivt og negativt. 

Jeg har jo fått min egen lugar, og guttene 

om bord er utrolig greie. Jeg trives 

godt i deres selskap, sier Pedersen. 

Etter å ha vært på sanitetskurs i flere 

uker på Sessvollmoen, hvor hun fikk 

bestått kurs, gikk turen til KV Barentshav. 

Pedersen har fått stillingen som 

sanitetspersonell. Noe som gjør at hun 

ofte får sminket opp guttene med sår og 

skader. Så det å være jentete faller ikke 

langt bort, selv om hun kun er omringet 

av gutter. 

hjelpebåten 

Båtene kaldt «sjøbjørn» er ofte i bruk. 

Derfor trengs det en del øvelse på å kjøre 

båten, og ikke minst på inn- og utsetning 

av båten. Ute på dekk står Nilsen 

klar for å sette ut båten. 

– Jeg føler det går fint å sette ut og ta 

opp båten, har gjort det et par ganger 

før. Men som sagt: Øvelse gjør mester, 

forteller Nilsen idet han styrer båten 

ned for sjøsetting. Sjøbjørnen er i bruk 

flere ganger daglig, da er det viktig at de 

som setter inn og ut båten kan oppgaven 

sin, og gjør det korrekt. Menig Tranberg 

står og passer på at menig Nilsen får det 

Mange spekkhoggere ble opservert under tokten, her er en av de. 


til slik det skal gjøres. 

– Han gjør det mye bedre nå enn sist. 

Jeg ser store forbedringer for hver gang, 

sier Tranberg. Hver gang det er fiskeriinspeksjon 

eller noe skal hentes fra land 

blir sjøbjørnen tatt i bruk. Av og til er 

deler av mannskapet opptatt, noe som 

gjør at de må lære opp flest mulig til 

flere av oppgavene om bord på båten. 

Storfisk 

En tidlig søndagsmorgen ble det observert 

seks spekkhoggere fra bro. Dette 

skjedde under Nilsen sin vakt. 

– Det er veldig gøy at man får sett litt liv 

ute på havet når du verken får sett land 

eller strand, forteller Nilsen. 

Det gjelder å ha øynene åpne når man er 

på vakt, for vips får man sett hoppende 

delfiner, spekkhoggere, hvalrosser, seler 

og andre dyr. 

– Nå som vi har observert spekkhoggere 

må det skrives ned i en observasjonsbok 

for hval og sel. Her kan vi gå tilbake og 

se hvor, når og hva som ble observert 

tidligere, forklarer Nilsen. 

Tirsdag formiddag tok noen av de menige 

fra KV Barentshav Soldatnytt ut i 

sjøbjørn, for å fotografere kystvaktski- 

pet. Og ikke lenge etter at sjøbjørn ble 

sjøsatt, ble to store hvaler observert rett 

i nærheten av båten. Da ble det fort en 

liten fotosafari, i håp om å få tatt bilder 

både av hvalene og skipet. Det ble dessverre 

ikke skutt noen bilder av hvalene, 

men vi fik sett et glimt av en hval idet 

halen gikk ned i det dype hav. I løpet av 

en tokt får man ofte sett en masse store 

sjødyr. 

– Til nå har vi fått sett rundt 18-20 

spekkhoggere og et par hvaler, noe som 

gjør det spennende å være på vakt. Og 

det bare i løpet av en uke, sier Nilsen 

idet han skuer ut mot havet. 

Tv-kurs 

Langt ute på havet er ofte signalene dårlig 

på tv-en. De menige er alle enige i 

at det er svært irriterende når signalene 

forsvinner oftere og oftere, jo lengre ut 

på havet de kommer. 

– Under forrige tokt var det en spennende 

serie på tven, hvor signalene forsvant 

ofte. Da var det noen som tok turen opp 

på bro for å høre om de kunne sette i retning 

tv-kurs, forteller Pedersen. 

I fellesrommene er det flere tv-er. På 

kveldene samles ofte menige, matroser 

og utplasseringselever for å se på en felles 

serie, i håp om at signalene er i orden 

– Paradise Hotel er jo et must å få med 

seg, så håper virkelig signalene er i god 

form da, sier Pedersen. 

Skadeaksjon 

Smerter, rødt øye, redusert syn, tåreflod 

og lysskyhet var noe av det som stod i 

notatene til Pedersen. Hun skulle sette 

i gang en sanitetsøvelse. Pedersen tok 

i bruk tre markører som skulle ha forskjellige 

skader. Henrik Bjørnland hadde 

knekt ryggen etter et stygt fall ned 

trappen, hvor han også ble bevisstløs. 

Petter Molværsmyr hadde ramlet ned 

fra noen hyller og brukket benet. Jarl 

André Johansen hadde fått etseskader 

på øyet da han vasket på båten. Dette 

skjedde på grunn av en stor bølge som 

traff hardt inn i siden på båten. 

«Auu, auu, wræææ», ropes det fra et 

rom i fronten av båten. Der lå alle de tre 

skadde og ventet på hjelp. Til slutt kom 

den ene etter den andre for å hjelpe til. 

De menige var flinke og raske til å observere 

hvilke skader de hadde med å 

gjøre. 

– Bevisstløs her borte! – Brukket ben 

her og han der borte har pådratt seg en 

etseskade, ble det raskt ropt. 

Etter å fått den bevisstløse på båre og 

inn på sykestuen, skyldt øyet til den et-

seskadde med vann, og lappet sammen 

han med brukket ben var de ferdige 

med øvelsen. Markørene hadde gjort 

en godkjent og bra utført jobb. De var 

flinke til å holde det seriøst, selv om det 

kunne virke svært festlig. 

– Øvelsen gikk bra, men jeg må nok 

lære dem noen triks i ludo om utstyret 

vi har her, sier Pedersen. 

Når øvelsen var omme, samlet gjengen 

seg i fellesrommet for en oppsummering 

av øvelsen. 

– Jeg fikk litt panikk av panikkreaksjonen 

til de som kom inn og så at jeg hadde 

fått etseskader på øyet, forteller Jarl 

André Johansen. Samtlige synes øvelsen 

var morsom, lærerik og spennende. 

Mannskapet vil gjerne ha flere lignende 

øvelser i tiden fremover. Kort oppsummert 

var det en vellykket øvelse. 

Det hvite teppet 

På bro mottok de en beskjed om at en 

hval lå strandet like ved området hvor 

KV Barentshav streifet. Hvalen hadde 

vært død i flere uker, og hadde til slutt 

blitt dratt et stykke opp på land av tidevannet. 

Kystvakten sin oppgave var 

å fjerne hvalen fra land, hvor den ikke 

kunne ligge og vente på å råtne bort. 

Hjelpemannskapet ankom stedet med 

sjøbjørn. Det luktet kadaver lang vei. 

Heldigvis er det ikke første gangen de 

er borte i et lignende oppdrag, så de visste 

hva de hadde med å gjøre. Etter en 

del strev med å få løftet bakfinnen på 

hvalen, fikk de knytt et tykt snøre rundt 

hvalen, som KV Barentshav kunne dra 

inn med vinsjen. 

– Må si det lukter dødt her, tror nok denne 

stakkaren har vært død i flere uker, 

forteller Westgård idet han ser på det 

som var igjen av hvalen. Hvalen hadde 

vært død ganske lenge, så det var vanskelig 

å se at det var en hval. Det lignet 

nærmest på et stort hvitt laken, og i så 

fall luktet lakenet skamfullt bedritent. 

Når alt var klart var det bare å trekke 

hvalen mot båten. Noe som så ut til å gå 

plettfritt. 

Her sleper kystvaktskipet barentshav en død hval vekk fra land. 

– Jeg var usikker på om det skulle gå 

eller ei, men heldigvis gikk det etter 

planen. Begynte å bli ganske lei lukta 

til kadaveret, sier Westgård. Etter å ha 

slept hvalen langt ut på havet, slapp vi 

kadavaret i sjøen i håp om at fuglene 

skulle spise opp det resterende råtne 

hvalkjøttet. 

harstad på slep 

Ute på havet vet man aldri hvilke farer 

som finnes, eller hvilke som finnes for 

andre. Men for å forberede seg på det 

meste har KV Barentshav ofte øvelser. 

Nå skulle det øves på slep av båt, i tilfelle 

skip, tråler eller lignende skulle få 

full stopp på havet. Markørbåten som 

ble tatt i bruk var KV Harstad som var 

like i nærheten. Etter en brif på hvem 

som skulle gjøre hva, og hva som skulle 

gjøres, var det bare å rigge opp til slep 

av båt. 

Det er mange tonn som skal slepes og 

da er det ikke bare å feste en hyssing 

og håpe på det beste. Derfor trengs det 

rundt seks-syv personer for å få det unnagjort 

mest effektivt. 

– Det er viktig å holde oss oppdatert i 

tilfelle det skulle skje noe. Da gjelder 

det å være raske og effektive, forteller 

Westgård. Det hele startet med at KV 

Barentshav skjøt ut en tråd som KV 

Harstad skulle ta i mot. I starten var det 

kun et tynt snøre som ble større og større 

etter hvert som de dro inn. Til slutt 

endte det opp med at kjetting og vaiere 

med en omkrets på 30 cm var mellom 

båtene og klar for slep. Nok en øvelse 

godt gjennomført. 

Opplevelsen 

Kystvaktskipet Barentshav er en fin 

båt, med masser av muligheter. Alle 

opplevelsene og eventyrene de har innbrakt 

i sin daglige hverdag er gull verdt. 

Mannskapet om bord lever som en stor 

familie. Det er få intriger og samtlige 

stortrives. 

Selv om de får oppleve mange eventyr, 

er det også mange slitsomme eventyr. 

Trening, trening og atter trening ligger 

godt i bunnen for alle oppgavene og 

eventyrene de utfører. 

– Uten kystvakten hadde kystlinjene til 

Norge vært et stort kaos, avslutter avdelingstillitsvalgt 

for Kystvakt, Nord Mads 

Laastad. 

Tekst&foto: 

Ole Christian k. Børvan oborvan@mil.no 



De gRønne 

hJeLpeRne 

Med mange medaljer klarte norge seg godt under Ski-vM i Oslo 2011. nå som vi kan se tilbake på et 

vellykket arrangement, er det naturlig å gi Forsvarets representanter noe av æren for det. 

Sanitetspersonell, gardister, militærpoliti, 

forsvarsansatte med kompetanse 

innen logistikk og samband og de som 

sto på «stand» under Ski-VM, var blant 

de fra Forsvaret som hjalp til for å få et 

vellykket arrangement. 

Ski-VM i Oslo ble en enorm folkefest. 

Flere hundre-tusen besøkte Holmenkollen 

under VM i Oslo dette året. Da er 

det kanskje ikke så rart at det var behov 

for mange hjelpere, og alle med hver 

sine oppgaver. Ikke bare ble det et vel- 

lykket arrangement, men også mange 

vellykkede ski- og hopprenn. 

Hele 20 medaljer i edelt metall klarte de 

norske utøverne å sikre seg. 

gardehjelp 

Under åpningsseremonien hjalp over 

300 gardister fra 2. Og 3. Gardekompani 

til for å få en uforglemmelig start 

på VM. Hans Majestet Kongens Garde 

bidro med seremoniell støtte under hele 

arrangementet, og soldatene fikk noen 

lange dager i og utenfor Holmenkollen. 

Her står fenrik amund røraas klar for å ta i mot undrende og spørrende publikumgjester. 

Ved de fleste inngangene sto gardistene 

vakt for å hindre at uvedkommende eller 

snikende publikum skulle komme 

seg inn. 

– Det er viktig for oss gardister å passe 

på at inn- og utpasserende har adgang, 

det er jobben vår. Ellers i tjenesten har 

vi mye vakthold ved slottet. Og da er det 

viktig å passe på at ingen skader for eksempel 

Hans Majestet Kongen, forteller 

gardist Kristoffer Seiersten. Gardistene 

har også mange andre oppgaver, spesielt 

når det kommer til seremonier. 

– Vi som er her har jo blitt valgt ut for å 

bistå, noe som jeg ser positivt på. Det er 

et hyggelig oppdrag vi har fått, avslutter 

Seiersten. 

Trygghet 

Forsvarets sanitet sørget for at arrangementet 

gikk trygt for seg for de mange 

tusen publikummerne. Sammen med 

ambulansepersonell klarte Forsvarets 

sanitet til enhver tid alle sine utfordringer 

når det kom til skader og sykdom. 

Forsvarsansatte med kompetanse innen 

logistikk og samband kom godt til nytte 

når det gjaldt håndtering av de store folkemengdene.

Militærpolitiets oppgaver gikk i stor 

grad ut på å dirigere trafikken og se til 

at det ikke oppstod konflikter eller eventuelle 

slåsskamper i Kollen. De jobbet 

også tett opp i mot det sivile politiet. 

Visse hjalp også til med å vise deg vegen 

til rett skirenn eller bakke. 

– Stort sett er det utrolig viktig at folket 

og køene strømmer rent på inn- og utslipp. 

Det har vært veldig bra så langt 

og ikke minst underholdende å få være 

her i bakken. Jeg har lært mye, og det er 

veldig aktuelt for utdanningen vår. Jeg 

vil si vi lærer mer av å stå her enn å sitte 

i undervisningsrommet, forteller militærpoliti 

Sjur Fredriksen. 

«Stand» 

Ved selve Holmenkollen sto et par soldater, 

en offiser og en sivil veteran som 

har tidligere tjenestegjort i utlandet. 

Disse skulle informere og synliggjøre 

det gode norske forsvar. 

– Publikum spør, og vi svarer. Først og 

fremst står vi her for å fremme og vise 

bredden av det norske Forsvaret. Og 

ikke minst mangfoldet som vi har. Så 

det er viktig at vi er imøtekommende 

og smilende når vi blir stilt forskjellige 

spørsmål, forteller fenrik Amund Røraas. 

På «standen» spurte flere nysgjerrige 

barn, voksne og eldre mange undrende 

spørsmål. Men det var ikke alle dagene 

hvor spørsmålene fløy. 

– Når det er trøkk i bakken blir det ganske 

mange spørsmål, men når det ikke 

foregår så mye blir det litt mindre av det. 

Så det er litt ymse, sier Røraas. 

Stemningen er på topp blant publikum. 

Gardist kristoffer seiersten står klar på 

post. 

Med mye underholdning, musikk, innslag 

og dans går timene fort unna. Steen 

Steenfeldt-Foss fra Vernepliktsverket 

hjalp også til med å informere, og til 

dels prøve å rekruttere nye soldater til 

Forsvaret. 

– Det er viktig å svare presist og konkret 

når vi blir spurt, for vi skal jo tross alt 

vise frem det gode norske forsvar! Jeg 

koser meg stort her i Kollen, det er en 

særdeles god stemning, og jeg skal vel 

ikke legge skjul på at det er et par søte 

frøkner her, sier Steenfeldt-Foss og smiler 

bredt. 

VM-maskotten var også nygjerrig på forsvaret. 

Samarbeid er den beste løsning til et 

godt og vellykket arrangement, det har 

både Forsvaret og VM-ledelsen fått erfart. 

Uten bistand fra Forsvaret kunne 

det blitt vanskelig å få gjennomført et så 

bra VM i Oslo 2011 som det ble. 

Tekst&foto: 

Ole Christian k. Børvan oborvan@mil.no 

Under dette rennet tok petter northug gull i det han gikk sidelengs over målstreken. da var det bare for gardistene å gjøre seg klare til å spille 

under medaljeseremonien. 


debatt 

RASK OMveLTning FOR 

KySTvAKTen 


MADS JOHAN LAASTAD 

Avdelingstillitsvalgt KV Nord 

Torsdag 10. mars var generalinspektør 

for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hanssen, 

og hovedtillitsvalgt for Sjøforsvaret, 

Iselin Mundheim, på befaring av Sjøforsvarets 

Kystvaktskvadron Nord Sortland 

(SKYS). Generalinspektøren for Sjøforsvaret 

(GIS) holdt en kort presentasjon 

for ledelsen til Kystvakt Nord om Sjøforsvarets 

rolle i dagens samfunn, men 

det store temaet for hele besøket var den 

pågående omstruktureringen av Kystvakten. 

For litt over ett år siden ble det tatt en 

politisk beslutning om å samle Kystvakten 

sin ledelse på en base. Valget stod 

mellom Haakonsvern Orlogstasjon og 

SKYS. Etter en kort politisk debatt ble 

beslutningen om å flytte hele ledelsen 

for Kystvakten til Sortland tatt. GIS gav 

Sjef Kystvakt ordre om å lage et strukturendringsforslag. 

Arbeidet med dette 

forslaget har vært en pågående prosess, 

siden dette innebar store endringer ved 

organiseringen av ledelsen til Kystvakten. 

Basen på Sortland må ekspanderes, 

offiserer stasjonert i Oslo og Bergen må 

flytte eller pendle, og mange stillingsbeskrivelser 

må endres. Dette har ført 

til en del interne diskusjoner mellom 

offiserene på land. Innen 1.mai 2011 

skal det endelige forslaget til den permanente 

baseendringen på Sortland leveres 

til GIS og arbeidet med omstruktureringen 

av ledelsen står stort sett 

klart. De raske endringene og knappe 

tidsfristene gjør at hele ledelsen vil være 

på plass på Sortland allerede innen utgangen 

av 2011. 

Under møtet mellom GIS og ATV KV 

Nord (avdelingstillitsvalgt for KV Nord) 

var også omstruktureringen av Kystvakten 

tema. ATV var bekymret over 

at de vernepliktige skulle bli glemt i 

omstillingsprosessen. På spørsmål om 

hvordan omstruktureringen kommer 

De raske endringene og knappe 

tidsfristene gjør at allerede 

innen utgangen av 2011 vil hele 

ledelsen være på plass på 

Sortland. 

Mads Johan Laastad, avdelingstillitsvalgt KV Nord 

til å påvirke de vernepliktige ved avdelingen, 

svarte GIS at ingen ville være 

uberørte av en slik omfattende prosess. 

Han påpekte derimot at besetningen på 

fartøyene ville merke minimale konsekvenser, 

og at konsekvensene ikke 

nødvendigvis var negative. GIS nevnte 

de administrative fordelene ved å ha en 

samlet ledelse, hvordan dette ville effektivisere 

saksbehandlinger og støtte opp 

mot fartøyene. Videre vil Haakonsvern 

fortsette å være hovedbasen for fartøyene 

som seiler i sør, og seilingsmønstrene 

kom ikke til å bli påvirket. Kystvaktens 

Kompetansesenter kommer til å bli 

værende på Haakonsvern sammen med 

et lite utvalg stillingshjemler. 

At Forsvaret velger å satse på en strategisk 

plassering av Kystvakten i Nord har 

mange positive sider. Rent arealsmessig 

er det enorme områder hvor Kystvakten 

skal patruljere og hevde norsk suverenitet. 

Derfor har tilrettelegging og støtte 

opp mot fartøyene alltid vært høyeste 

prioritet for ledelsen på land. Lokalsamfunnet 

på Sortland kommer også til å se 

positive endringer som følge av relokaliseringen 

da det økte aktivitetsnivået vil 

komme dem til gode. 

ATV takket for møtet og ønsket Viseadmiral 

Bruun-Hanssen lykke til i sin nye 

stilling som Sjef FOH (Forsvarets operative 

hovedkvarter). 

Foto: ole Christian k. børvan.

nRKs gullgutt og tidligere Barne-Tv-onkel erik Solbakken 

fikk sin søte hevn da hans tidligere befal begynte som 

assistent i Barne-Tv. 

FRA FMS TiL nRK 

av Torstein S. Throndsen 

hva slags tjeneste hadde du? 

Vernepliktig journalist i Forsvarets 

mediesenter (red.anm. FMS) 

hvordan trivdes du? 

Veldig godt! Vi var en liten gjeng med 

vernepliktige som jobbet med dyktige og 

trivelige journalister og informasjonsarbeidere. 

Jeg lærte og fikk oppleve mye og 

hadde det trivelig på jobb. 

hva er det verste minnet du sitter 

igjen med? 

Tja … Jeg hadde noen veldig kalde dager 

i Nord-Norge på en reportasjetur, men 

kan ikke klage på sånt. 

hva er ditt beste minne? 

Jeg hadde noen spennende reportasjereiser, 

blant annet til Kosovo. Ellers var det 

veldig spennende, sportsgal som jeg er, 

å dekke VM i militæridrett, hvor mange 

av de største skiskytterne og langrennsløperne 

deltok. 

hva ville du gjort annerledes 

hvis du ble sendt til førstegangstjenesten 

på nytt? 

Lært å barbere meg litt raskere. 

hvis du skulle parodiert befalet 

ditt på tv, hvordan hadde det 

sett ut? 

Jeg er så heldig at befalet mitt noen år 

senere dukket opp som assistent i Barne- 

TV. På den måten ble det mange anledninger 

til å parodiere han mellom opptak. 

Han var liksom ikke like streng og 

myndig i NRK. 

hvordan føler du Forsvaret har 

utviklet seg siden du var inne? 

Jeg føler vel at det er mer frivillig å være 

en del av Forsvaret. Før var det litt mer 

«jeg må i Forsvaret», nå virker det som 

om de som er der har lyst til å være der. 

hva ville du gjort hvis du var 

Forsvarssjef for en dag? 

Avskaffet verneplikten. Det er nok av 

jenter og gutter som har lyst til å ha et 

år i Forsvaret, og unødvendig å dra inn 

ungdom som ikke vil. 

hva synes du om jenter i Forsvaret? 

Jeg skrev mange saker om jenter i Forsvaret 

året jeg var inne. Jeg var blant 

annet opptatt av å vise at jentene som 

Foto: fredrik arff/nrk. 

er inne ikke nødvendigvis er tøffe guttejenter, 

men som jenter flest. 

Lærte du noe i førstegangstjenesten 

som du har brukt videre 

i forhold til tv? 

Jeg lærte masse i forhold til journalistikk. 

Var mange flinke journalister i 

FMS. 

hva brukte du dimmepengene 

til? 

Da dro vi en gjeng til «Tyrkiets perle», 

Marmaris. Det vil si et tre-stjerners 

hotell og noen dager med rullestein i 

badeshortsen, men godt kameratskap i 

praksis! 

Og til sist, et tips til nye rekrutter? 

Sjekk ut alle mulighetene som er i Forsvaret 

før du hopper på det første og beste. 

For min del var jeg ikke interessert i 

å bli en god skytter, eller marinesoldat. 

Da fant jeg noe som passet meg bedre 

og som jeg ikke har angret på i ettertid. 


MåneDenS FiLMAnMeLDeLSe 

The Adjustment Bureau 

Regi: George Nolfi 

Med: Matt Damon, Emily Blunt og Florence Kastriner 

Justeringsbyrået 

Den ambisiøse politikeren David Norris 

(Matt Damon) er i ferd med å sikre 

seg innpass i Senatet når han møter den 

vakre ballettdanserinnen Elise Sellas 

(Emily Blunt) – en kvinne som overgår 

alle andre han har møtt. Men idet han 

innser at han holder på å falle for henne, 

trer mystiske menn inn på banen 

og gjør alt de kan for å holde paret fra 

hverandre. 

Disse mystiske og halvskumle folka i 

det såkalte justeringsbyrået som jager 

stakkars Matt Damon ser direkte latterlig 

ut, de flyr rundt med de «corny» 

bøkene sine, går ikledd hatt og frakk og 

med et syn hentet fra en Donald-pocket. 

De skulle nok gått et par stilkurs hos Jan 

Thomas først. 

god debut 

George Nolfi, som tidligere har skrevet 

«The Bourne Ultimatum», har utviklet 

«The Adjustment Bureau» etter en novelle 

av sci fi-forfatteren Philip K. Dick. 


Og dette er en film som på mange måter 

legger seg i undergrunn for «Inception» 

og «The Matrix», bare litt mer jordnær i 

og med at denne i stor grad konsentrerer 

seg om kjærlighetshistorien mellom 

Matt Damon og Emily Blunt. 

I sin debut som regissør, har Nolfi likestilt 

seg godt. Det hjelper at hans første 

spillefilm har stjerner som Matt Damon 

og Emily Blunt og ikke Lorenzo Lamas 

og Vanessa Williams. Nolfi gjør en fin 

jobb, selv om han har fått god hjelp med 

utformede og til dels dyre verktøy. 

Det største problemet de fleste vil ha 

med denne filmen er forestillingen 

rundt tittelen i forhold til handlingen. 

Skjebnen blir aldri helt forklart. Dessverre. 

I tekniske termer, er filmen godt håndtert 

og Nolfi får sterke prestasjoner av 

både Blunt og Damon. Paret oser av kjemi, 

og det er noen deler som kan virke 

av: Ole Christian kittelsen Børvan 

en mann får et glimt av hva skjebnen har planlagt for ham og innser at han ønsker seg noe helt 

annet. For å oppfylle drømmen, må han spore opp den eneste kvinnen han noensinne har elsket. 

merkelig, – spesielt hopp i tid som ikke 

synes å ha noen effekt på intensiteten i 

forholdet – men det faktum at det fungerer 

er kreditt til kjemien i filmen. 

Konklusjon 

Det er stor fallhøyde når man lager filmer 

om parallelle verdener. En ting er 

å få publikum til å henge med på det 

fantastiske elementet. En annen ting er 

å måle seg med andre filmer som har 

klart å overraske og sjokkere publikum 

før. «The Adjustment Bureau» sitt problem 

at den ikke klarer å holde spenningen 

helt ut, og at det finnes filmer som 

faktisk er mer overraskende enn denne. 

Dette kan ikke sies å være en film som 

setter seg i hodet eller i tankene, heller 

ikke på hjertet. 

Til tider er filmen underholdende, det 

skal «The Adjustment Bureau» ha, men 

stort sett er det Matt Damon og Emily 

Blunt som redder dette «kalaset» fra totalt 

havari. Mer er det ikke å si.

KOnKuRRAnSe! 

Finn fem feil på det nederste bildet 

send en epost der du nevner feilene punktvis og en heldige vinner kan vinne en fet premie. 

Vinnerene trekkes 20. april. Husk fullt navn og adresse! 

send ditt svar innen 20.04 til: 

linass@mil.no 

vi gratulerer forrige måneds vinner, arslan ali, med seieren! 

vinn 

fete premier! 


Sivilt: 23 09 72 41 

Militært: 0510 7241 

Fax: 23 09 72 09 

Internett: www.mil.no/tmo 

www.soldaten.no 

E-post: hborter@mil.no 

adresse: 

Oslo mil/Akershus 

Rådhusgata 2 

0015 Oslo 

LAnDSTiLLiTSvALgTe: 

Lasse Ida Gaukstad Fornes 

Telefon: 

23 09 72 42 

Mobil: 

489 97 242 

Styrk Sigurd Norstrand Nordtvedt 

Odd-Einar Tenden 

Aurora Wulvik 

Telefon: 

23 09 72 43 

Mobil: 

489 97 243 

Telefon: 

23 09 72 44 

Mobil: 

489 97 244 

Telefon: 

23 09 72 45 

Mobil: 

489 97 245 

Steffen Simen Jørgensen Rogstad 

Telefon: 

23 09 72 46 

Mobil: 

489 97 246 

SJeF TMO 

Tage Pettersen 

Telefon: 

23 09 72 40 

Mobil: 

489 97 240 

FøRSTeKOnSuLenT 

Hanne T. Børter 

Telefon: 

23 09 72 41 

Mobil: 

489 97 241 


SOLDATeR i KOLLen 

Den 3. mars 2011 var holmenkollen stappfull av brølende kollentilskuere, 

og mellom de vaiende flaggene på tribunen fantes det også 

grønnkledde brølere. 

Det var relativt grått vær med dårlig sikt idet 

en større gruppe grønnkledde fra forskjellige 

avdeilinger i Oslo entret Holmenkollen 

torsdag ettermiddag. Soldatene fikk kollenbillett 

av velferden ved sin avdeling, og soldatene 

så ut til å være svært fornøyde med 

valg av velferdsarrangement. 

– Det er utrolig moro å kunne være med 

på noe slikt som dette, sier Anita Nystuen 

og smiler fornøyd. En stemme fra 

høytallerene kan formidle at den første 

norske hopperen snart skal sette utfor. 

Nystuen er mediegrafikerlærling ved Krigsskolen 

på Linderud i Oslo, og synes det er 

helt greit å få avbrekk som dette fra en ellers 

så hektisk hverdag på jobben. 

Første omgang går og det ser ikke alt for lyst 

ut for nordmennene. Spenningen er til å ta 

og føle på, spesielt ettersom de utenlandske 

hopperne ser ut til å fly lenger og lenger. 

Soldatene på tribunen heier og vifter ivrig 

med det norske flagget for å støtte de norske 

hopperne. 

I likhet med de aller fleste av soldatene er 

det også Nystuens første besøk i Holmenkollen. 

Fredrik Tranberg: 

– Jeg møtte på ei, men det 

viste seg å være kameraten 

min Westgård. 

Har du møtt på ei havfrue ute på havet? 

Ove A. Westgård: 

– Trodde det når jeg fikk 

napp, men det viste seg å 

være en breiflabb. 

– Det er gøy at vi kan dra på aktuelle velferdsarrangement 

som dette, sier Nystuen 

som selv kategoriserer seg som middels interessert 

i skisport. Hun har fulgt med litt på 

tv, men syns det er helt spesielt å faktisk være 

fysisk tilstede på et sportsarrangement som 

dette. 

Det blir brått helt stille før jubelen bryter løs 

da den norske hopperen Anders Bardal flyr 

ut over kanten. 

– Søren! Sier en skuffet, men tilsynelatende 

like blid Nystuen i det Bardal tilslutt lander 

på 125 meter. Noe som desverre ikke holdt til 

gullet som vi pent måtte gi fra oss til østerrikske 

Gregor Schlierenzauer. 

Men hvordan er egentlig sportsånden til soldatene, 

er det sånn at sport bare er moro når 

vi vinner? 

– Selvfølgelig ikke! Roper samtlige av soldatene 

på tribunen. Blant mengden er det en som 

roper at det viktigste er ikke å vinne, men å 

delta. Et kjært og gammelt ordtak, men dog 

så korrekt som det kan bli. Nystuen legger til 

at stemingen blant publikummet i seg selv er 

noe man rett og slett bare må oppleve. 

lisa Skaar Næss 

Dan Ole Nordheim: 

– Joda, men hun var ganske 

så stygg. Så dårlig minner 

fra Sortland den dagen. 

foto: ole Christian k. børvan.

Se pdf (eller høyreklikk for å laste ned) - TMO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?