sjømat på menyen - Utdanningsforbundet

NR. 1 - maRs 2010 - åRgaNg 54 

YRKE 

Fagblad om yRkesopplæRiNg 

sjømat 

på menyen 

Ny start på Stavne 

side 12 

Hest og smådyr 

side 18 

Kald oppstart 

side 23 

side 32

Forsidefoto: Petter Opperud 

Elev Per Kristian Wågø og lærer Elisabeth Jensen på Frøya vgs. 

Innhold 

• Leder: Om renholderen som tar ped. 3 

• Elektro trenger mer teori 4 

• Rektor i 31 år 6 

• Ei svart framtid 7 

• Kenya: Vil sy sin egen arbeidsplass 8 

• Ny start på Stavne 12 

• Gjenbruk gir mening 15 

• ReBygg 16 

• Forbundskommentaren: 

Èn utfordring – mange løsninger 17 

• Hest og fisk og smådyr 18 

• Formgivere med sosialt instinkt 21 

• Et par manglende, 

grunnleggende ferdigheter 22 

• Kald oppstart 23 

• Stayer’n 27 

• Yrkesopplæring i Thailand 28 

• Fiskekaker i sjøkanten 32 

• 3 vordende skippere 34 

• Baill for Marine Harvest 35 

• Yrkesfagærerutdanning ved NTNU: 

Fikk lyst til å bli lærere 36 

• Kronikk: FoU arbeid 42 

• OHIF: 20 forslag 44 

• Maler med kompetanse 45 

• Malerne jakter på lærlinger 48 

• Kongekrabbe til fryd og besvær 50 

• Nydelig argentiner 51

R e d a k t ø r e n s s p a l t e 

Om renholderen 

som tar ped. 

en gang snakket jeg med en av Utdanningsforbundets 

medlemmer som 

underviste i et fengsel. Han fortalte 

meg mange ting, men blant annet 

nevnte han at en av renholderne på 

stedet hadde begynt å studere ped. 

Jeg ble så glad da jeg hørte det at jeg 

brast ut i latter. Her har vi styrken i 

norsk yrkesopplæring i et nøtteskall: 

Fagfolkene som selv blir lærere i 

sine egne fag. Men vel å merke: De 

studerer først pedagogikk. De skifter 

yrke. De blir lærere. 

den norske modellen for fag- og 

yrkesopplæring skiller seg ut i verdenssammenheng. 

At all yrkesopplæring 

foregår i en standardisert 

modell der man først legger et bredt 

grunnlag i skole, undervist av lærere 

med fagbrev i faget, for så å spesialisere 

seg i en bedrift som får offentlig 

støtte for opplæringen og så endelig 

ta en offentlig eksamen i form av fag- 

eller svenneprøve er muligens unikt i 

verdenssammenheng. 

Modellen trenger nok en gjennomgang 

for å gjøre frafallet fra opplæringen 

mindre, men akkurat nå 

står vi overfor et problem som ingen 

vil snakke om, men som er langt mer 

alvorlig enn frafallet av elever: Vi 

kommer nemlig i løpet av 5 år til å 

ha en katastrofal lærermangel. 

gjennomsnittsalderen på lærere i 

Norge er nå visstnok passert 50. Det 

er YRKEs bestemte inntrykk at i de 

tradisjonelle håndverks- og industrifagene 

er gjennomsnittsalderen 

langt høyere. Vi har tatt opp dette på 

lederplass for noen år siden. Siden 

da har myndighetene ikke gjort noe 

for å øke rekrutteringen av lærere til 

yrkesfagene. I løpet av 5 år vil det 

nå komme til å mangle mange tusen 

lærere. Hva kommer til å skje da? 

Skolene kommer neppe til å bli lagt 

ned. Norge trenger fagarbeidere. 

Men vil myndighetene gå ned på 

krav til lærerutdanning? Vil vår 

eksemplariske renholder kunne 

hoppe over ped-studiet og gå rett fra 

renholderjobben inn i klasserommet? 

Kan han kanskje ha en kombistilling 

ved skolen eller i fengselet? 

etter yRkes mening er yrkesfaglærerutdanningen 

en profesjonsutdanning. 

Du lærer et nytt fag, du 

skifter yrke. En renholder jobber 

med renhold, en lærer i renholderfaget 

underviser ungdom. Det er to 

forskjellige ting og yrkesfaglærerutdanningen 

krever to forskjellige 

utdanninger, der den siste bygger på 

den første. 

Vårt tips er at frafallet av elever vil 

øke om vi ikke lenger har lærere som 

underviser i den videregående skolen. 

Respekt for fagene og yrkene må 

inkludere respekt for læreryrket. 

Å utdanne yrkesfaglærere tar tid. 

Dette har vi nå svært lite av. Vi 

kan ikke overlate rekrutteringen til 

fagarbeidere som mer eller mindre 

tilfeldig fatter interesse for læreryrket. 

Myndighetene må utrede og 

iverksette tiltak umiddelbart. Vi 

venter spent. 

YRKE - mars 2010 • 3 

RedaksjoN 

Ansvarlig redaktør: Petter Opperud 

Telefon: 24 14 20 30 

Mobil: 959 04 552 

E-post: 

petter.opperud@utdanningsforbundet.no 

Abonnement: Marianne Aagedal 

Telefon: 24 14 22 43 

Telefax: 24 14 21 50 

Annonser 

Helga Kristin Johnsen 

Telefon: 24 14 20 58 

Mobil: 452 23 346 

Utgiver 

Utdanningsforbundet 

Hausmannsgate 17 

Boks 9191 Grønland 

0134 Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Layout og Produksjon 

Grafisk Kommunikasjon AS 

Ulf B. Amundstad 

Telefon: 73 52 44 00 

ISSN 1504-1905

4 • YRKE - mars 2010 

Elektro trenger 

mer teori 

– Vi burde kutte PTF på Vg1 Elektro og heller få tilbake 

elektroteknikk eller yrkesteori, sier Arild Skjølsvold, 

teamleder for elektrofag på Meldal videregående skole og 

medlem av det nasjonale faglige rådet for elektrofag. Han 

mener det blir for uklart når man snakker om at det er for 

mye teori i yrkesopplæringa. – Det kan hende at det er for 

mye allmennfag, men det er for lite yrkesteori, sier han. 

TeksT og FoTo peTTeR oppeRud 

meldal videregående skole ligger 

på Løkken Verk i Meldal, ca 8 mil 

sørvest for Trondheim. Der ble 

den grunnlagt i 1946. Stedet er tett 

bundet sammen med gruvedriften 

som ble holdt i gang her fra 1654 

fram til 1987. Yrkesskolen holdt 

til å begynne med til i et tidligere 

Folkets hus. ”De kondisjonerte”, eller 

funksjonærene, hadde da hatt egen 

folkeskole for sine barn fra 1938. 

De måtte ha egen skole for å unngå 

tuberkulosen som herjet blant arbeiderklassens 

barn. 

Yrkesskolen kan likevel skrive sin 

historie helt tilbake til 1925, da det 

ble startet Sløydskole, mens stedet 

hadde hatt Middelskole/realskole fra 

1914. 

På de 64 årene skolen har eksistert 

har den kun hatt 2 rektorer, Ingvar 

Frida Hasle, Jansen som var og Ruth rektor Kostur i 33 år fra 1946 

vet til 1979 godt hvor og Nils clutchen Slupphaug er plassert i 31 år 

fra 1979 til han går av nå i 2010. Et 

stabilt miljø preger hele personalet. 

Meldal videregående skole er en ren 

yrkesfaglig skole og uten konkurranse 

i lokalmiljøet, siden nærmeste 

videregående skole, Orkdal, har et 

tilbud med hovedvekt på utdanningsprogram 

innen studiespesialisering. 

2 elever 

I en pause i skoledagen treffer vi to 

elever fra Vg2 Automasjon som blir 

sittende på elektrosalen for å jobbe 

litt for seg sjøl. Det er Jan Steffen 

Hoem, og Vegard Eilertsen. 

- Elektro er spennende, sier Jan 

Steffen. Jeg skal ta fagbrevet, men 

så skal jeg utdanne meg til jagerpilot 

gjennom luftforsvaret. Da kan det 

være lurt å ha en elektroutdanning i 

bånn. Deler av jagerpilotutdanningen 

vil foregå i USA. 

Jan Steffen er selv fra Meldal og 

hørte om elektro første gangen i 9. 

klasse. Så var han her på skolen på 

hospitering. 

- Vi har alle 10.-klassene fra de 

nærmeste 10 ungdomsskolene her på 

hospitering, forklarer Skjølsvold. Vi 

setter av 2 uker til det. 

Vegard gikk Vg1 TIp og benyttet seg 

av kryssløpsmuligheten for å skifte 

over til automasjon, som han hadde 

hørt mye pent om. - Men det ble 

et tungt skifte, forteller han. - De 

som hadde Vg1 elektro hadde fått 

med seg en mengde grunnleggende 

kunnskaper som jeg manglet. De 

hadde hatt 23 timer elektro i ett helt 

år, mens vi på TIP hadde hatt 2 timer 

elektro i uka. Grunnen til at Vegard 

valgte automasjon var at han ønsket 

et fagbrev hvor man kunne montere 

og reparere automatiserte anlegg, 

mens innen TIP var en av valgmulighetene 

kjemi og prosessfag hvor

Jan Steffen Hoem, Arild Skjølsvold og Vegard Eilertsen 

fagarbeideren overvåker prosessen. 

- Og så kommer Skjølsvold inn på 

temaet som han brenner for: Mer 

yrkesteori. - Du kan ikke bli en 

skikkelig elektriker uten å lære en 

del grunnleggende elektroteknikk. 

Hvis du ikke forstår hvorfor en ledning 

kan bli varm når det går strøm 

i den, da er du ubrukelig, sier han. 

- Dette finnes det lover og formler for 

og dette må læres. Man må kunne 

regne ut motstand, effekt, strømstyrke, 

tverrsnitt og en masse andre 

ting. Og dette må ligge helt i bunnen 

av opplæringa. Før du begynner å 

koble og setter på strømmen. Nå er 

det opp til hver enkelt lærer hvor 

mye han legger inn. Jeg har foreslått 

i Nasjonalt fagråd at det må utarbeides 

veiledninger til læreplanene om 

dette, og jeg tror det må settes av 

mye mer tid. 

Trangt og folksomt 

Det er 3 klasser som bruker de 

samme lokalene, når vi begynner en 

liten vandring rundt i avdelingen. En 

lærer har 3 grupper på Vg1 som driver 

med hvert sitt prosjekt i PTF. De 

sitter i hvert sitt rom i hver sin ende 

av etasjen. I en del av de samme 

rommene er de øvrige elektroklassene 

i gang med sine gjøremål. - Vi 

tilbyr hele løpet i elektro, forklarer 

Skjølsvold: 

• VG1 Elektrofag 

• VG2 Elenergifag 

• VG2 Automatiseringsfag 

• VG2 Data og elektronikk 

• VG3 Automatiseringsfaget 

Prøvestasjoner for fagprøver 

Alle disse klassene med hver sin 

lærer er nå i sving her. En lærer stopper 

opp og ønsker seg en litt annen 

løsning. Skjølsvold viser forståelse 

YRKE - mars 2010 • 5 

for ønsket, men kan ikke se noen 

snarlig løsning. 

Blant prosjektene merket vi oss 3 

elever som hadde laget et samlebånd, 

noen elever som la opp et elektrisk 

anlegg til bad og kjøkken og en elev 

som hadde bygd en robot som ble 

styrt med egne optiske sensorer, 

”øyne”. Denne kjørte derfor rundt 

omkring innenfor en uregelmessig 

”grense” av svart tape. 

At mange av lærerne ønsker seg en 

utvikling av både læreplaner, lokaler 

og utstyr forhindrer ikke at elektromiljøet 

på Meldal videregående skole 

klarer å tilby hele spekteret innen for 

programmet og at elevene åpenbart 

blir ”tent” på faget og ønsker seg å 

gå videre. Skolen har godt samarbeide 

med lokalt næringsliv og finner 

bedrifter til PTF for alle Vg2 elever. 

De som ønsker det får også læreplass 

i lokalmiljøet, men en del elever 

ønsker læreplass i Nordsjøen eller på 

industriområdet på Fosen. 

oppjuster fag- og yrkesopplæringa 

Arild Skjølsvold har vært 

ansatt ved Meldal vgs siden 

1990. Han var også selv elev her 

fra 1969-70. I tida mellom jobbet 

han som elektriker i forskjellige 

firmaer og var blant annet med 

da det elektriske anlegget i Festningstunellen 

i Oslo ble montert. 

Han har hatt en rekke tillitsverv i Utdanningsforbundet, 

i fylkesstyret og 

i sentrale råd og utvalg. Han mener 

det er svært positivt at forbundet 

gir ut YRKE, men han synes det var 

uheldig at det sentrale utvalget for 

fagopplæring ble avskaffet (sammen 

med en rekke andre utvalg) i 2007. 

- Det er vanskelig å få yrkesfaglærerne 

til å ta tillitsverv i organisasjonen, 

sier han. - Det er uheldig at det 

ikke finnes lærere fra de store handverksfagene 

i sentrale posisjoner i 

Utdanningsforbundet, men nettopp 

derfor var det viktig å ha et sentralt 

utvalg på området. Han oppfordrer 

forbundet til å starte opp dette utvalget 

igjen, og til å ta særskilte tiltak 

for å sikre representasjon fra de 

nesten 9000 yrkesfaglærerne.

6 • YRKE - mars 2010 

Rektor i 31 år 

Nils Slupphaug har vært 

ansatt ved Meldal videregående 

skole i 41 år, de siste 

31 som rektor. Han er rektor 

nr 2 ved skolen. Den forrige 

var rektor i 33 år. Slupphaug 

har elektrobakgrunn og ble 

først ansatt ved den tekniske 

fagskolen. 

i løpet av tida fra han ble rektor har 

han vært med på 3 store skolereformer. 

Han mener at Lov om Videregående 

Opplæring i 1974 kanskje var 

den viktigste. 

- Da ble vi en del av gymnassystemet 

og fikk samme styringskollegium. 

Vi fikk også et mer enhetlig statlig 

styringssystem og kom etter hvert 

under samme departement. Denne 

reformen holder vi fortsatt på med 

mange steder, det er først nå at 

Trondheimsområdet sluttfører den 

strukturelle delen ved bygging av tre 

nye kombinerte skoler. 

Slupphaug har bakgrunn fra yrkesfag, 

noe som ikke gjelder for så 

veldig mange rektorer i videregående 

skole. Men selv synes han ikke dette 

er noe særlig å legge vekt på. 

- Det er viktig at man har kompetanse 

for det området man leder, 

men det er mange andre faktorer 

som er avgjørende for om man 

lykkes som leder, sier han. Han 

mener at utfordringene for skolelederne 

nå er blitt større enn de 

var tidligere, og selv om det ikke 

er avgjørende, mener han det ville 

vært en fordel om den nye rektoren 

som skal tilsettes kjenner skolen og 

forholdene her. 

- Vi begynte å organisere ledelsen 

ved skolen annerledes enn tidligere 

allerede tidlig på 90-tallet. Da fikk vi 

avdelingsledere med personalansvar. 

Men så gikk vi over til en flatere 

struktur fra 2002. Så nå har jeg og 

ass.rektor personalansvaret for alle 

de 60 pedagogisk ansatte. Det er 

svært lite gjennomtrekk ved skolen. 

Vi kjenner hverandre godt, det er 

svært lite konflikter og det betyr at 

jeg ikke trenger å bruke mye tid på 

store personalsaker. 

Som andre rektorer synes Slupphaug 

han får for lite tid til å følge undervisningen 

og det pedagogiske arbeidet 

i hverdagen, men han mener at 

han leder det pedagogiske arbeidet 

ved skolen og at han kjenner situasjonen 

i alle klasserommene. - Lærerne 

har bedre kunnskaper innen 

de enkelte fagområdene enn jeg kan 

ha. Min oppgave er å sørge for at 

rammevilkåerene er gode og at det er 

lagt til rette for at lærerne kan gjøre 

sin jobb best mulig. Jeg skal også 

passe på at lærerne har oppdaterte 

kunnskaper. Og at de er oppdatert på 

nye pedagogiske redskaper. Vi legger 

stor vekt på entreprenørskap. Og jeg 

rekker å ta noen runder på skolen av 

og til! 

- Jeg snakker også med de 2 tillitsvalgte 

fra hver klasse 2 ganger i 

året, høst og vår. Da tar vi bl a opp 

de samme punktene som utgjør 

Elevundersøkelsen. Det som framkommer 

her, tar jeg med meg til 

medarbeidersamtalene med lærerne, 

eller tar eventuelt andre tiltak om det 

skulle være nødvendig. Så sjekker vi 

på vårmøtet om sakene fra høstmøtet 

er fulgt opp tilfredsstillende. 

40 år på skolen 

I et klasserom på Meldal videregående skole underviser 

Sigrid Stenset på Vg1 Design og Håndverk. Programmet/ 

Studieretningen/Faget har skiftet navn mange ganger i de 

ca 40 årene hun har vært lærer på Meldal videregående 

skole. 

- Utviklingen innen videregående skole har vært svært 

positiv gjennom disse årene, sier hun. Faget har skiftet navn 

mange ganger, men kreativiteten blant elevene er like stor. 

Etter Reform 94 ble hun ”omskolert” og tok samtidig spes 

ped. Det trives hun med og hun liker seg fortsatt godt på 

skolen. Hun føler likevel at utstyret er et problem. – Vi er 

ikke rustet til å ta godt nok vare på alle elevene, sier hun. 

Elevene kikker opp og undrer seg når de får høre at Stenset 

har vært på skolen i 40 år. En del av elevene har foreldre 

som fortsatt ikke er 40! 

Rektor Nils Slupphaug 

- Det er den profesjonelle lærer som 

skal velge hvilke metoder han vil 

bruke i undervisningen. Jeg blander 

meg minst mulig inn i det, hvis jeg 

ikke ser at noe er i ferd med å dra 

helt galt av sted. Da er en mulighet 

f eks faglig oppdatering eller etterutdanning. 

- Vi legger også stor vekt på internasjonale 

perspektiver, og som et ledd 

i internasjonal uke skal all undervisning 

på skolen foregå på engelsk 

1 dag. Har lærerne problemer med 

det, kan de evnt hente inn foredragsholdere. 

De kan kanskje komme fra 

det store olje- og industrimiljøet 25 

kilometer nord for skolen. 

Nils Slupphaug er fortsatt midt i 

skolehverdagen. Men han har planer 

for aktiviteter etter sommeren. Han 

har også fått tilbud om oppgaver og 

verv i lokalsamfunnet. Men han er 

klar på en ting: Pensjonsalderen skal 

bety en nedtrapping, mer tid til seg 

selv og familien.

Jeg bestemte meg for å bli 

feier da jeg var utplassert 

hos brannvesenet en uke på 

ungdomsskolen. Jeg hadde 

tenkt å bli brannmann, men 

så var jeg med feierne en 

dag og dermed var jeg frelst. 

Ei svart 

framtid... 


Nå har Tom erik galambos vært 

feier i 10 år og er i ferd med å ta 

mesterbrevet. – Nå jobber jeg i en av 

de få private feierfirmaene i Norge, 

sier han. Her er det 15 feiere, to 

kontoransatte og så feiermesteren. 

– Det er bare 700 feiere i Norge og 

de aller fleste er ansatt i brannvesenet 

i kommunene. Det er greit å 

ha en med mesterbrevet på hvert 

kontor, fordi det gir økt faglig ballast, 

men også fordi det gir kunnskaper 

om administrasjon, økonomi og 

ledelse. Alt dette kan det være behov 

for som kommunalt ansatt. Og fra 

nyttår av er også Galambos kommunal, 

nemlig i Asker kommune der 

han skal jobbe med kvalitetssikring 

av bl a feiertjenestene og annet brannforebyggende 

arbeid. 

- Men jeg skal feie også, sier han. 

Det er god rekruttering til feieryrket. 

(Selvsagt sett i forhold til hvor få det 

er som skal nyrekrutteres) Det er 

faktisk oversøking til de to skolene 

som tilbyr utdanningen. Det er 

Norges Brannskole i Tjeldsund sør 

for Harstad og, helt nytt, Ole Vig 

skole i Nord-Trøndelag. Feieropplæringen 

er et særløp med ett år 

på Bygg og anlegg på videregående 

skole, og så tre år som lærling i 

bedrift. På disse tre åra må du være 

17 uker på skole for å få inn teorifagene. 

De fleste tar teorien på 

Norges Brannskole. 

- Mange blir rekruttert til yrket på 

samme måte som jeg selv. De søker 

brannvesenet, og så oppdager de 

feieryrket. Men mange søker seg 

også direkte til feierfaget. At opplæringen 

er et særløp, skyldes ganske 

enkelt at det er så få som tar den, at 

det ville ikke blitt mulig å ha dette 

som et ordinært tilbud på videregående 

nivå. 

Viktig jobb 

- Feiere feier skorsteiner, piper. Det 

er absolutt en hoveddel av jobben. 

Men mens vi gjør det, sjekker vi en 

hel del andre ting. Vi legger merke til 

om ildstedene holder mål og er riktig 

plassert, vi sjekker røykvarslere og 

brannslukningsapparater. Feiere 

YRKE - mars 2010 • 7 

Tom Erik Galambos 

er den eneste fagutdannede yrkesgruppe 

som har lov til å foreta inspeksjoner 

i private hjem. El tilsynet 

foretar riktignok også kontroll, dog 

kun hvert 20. år. 

- Men etter hvert som utviklingen 

går, med mer miljøvennlige ildsteder, 

nye typer brensel og bedre piper, er 

det ikke behov for å feie så ofte som 

før. Og vi feier alltid etter behov. Til 

gjengjeld har det dukket opp nye 

oppgaver med vedlikehold av pelletsovner, 

flisovner og sentraliserte 

fjernvarmeanlegg. Det kommunale 

fjernvarmeanlegget i Horten feies 

f eks hver uke. Det er fordi sot isolerer 

veldig, slik at varmeutnyttelsen 

blir mye bedre ved hyppig feiing. 

Feiere driver også mye informasjonsarbeid 

innen brannforebygging. 

Selv er Galambos nestleder i Feiermestrenes 

landsforening og har 

bl a ansvar for medlemsbladet 

”Norsk skorsteinfeieravis” og 

hjemmesiden.

8 • YRKE - mars 2010 

Feiernes fagforening er Fagforbundet. 

Feiermesterens landsforening er 

en rent faglig interesse organisasjon 

som bl a jobber med EU-direktiver, 

lovverk og forskrifter innen brannforebygging. 

Foreningen jobber mye 

sammen med SINTEF og Norsk 

Brannvernforening. 

- Pipebrann oppstår som oftest ikke 

fordi det er noe galt med pipa eller 

ovnen, men fordi folk fyrer feil. 

Enten med rå ved, eller med for lite 

trekk. Nye boliger er ofte utstyrt 

med tett isolasjon, tette dører og 

vinduer og for lite ventiler som 

slipper inn luft. Da brenner ovnen 

dårlig og det settes av et tjærebelegg, 

beksot, i pipa. Dette tar fyr før 

eller siden. 

lærling 

I Vestfold er det mange feierlærlinger 

og vi har en feierlærling her i 

firmaet nå. Han kom inn via Prosjekt 

til fordypning. Galambos har 

sans for Prosjektet, han synes det er 

fint å ha en såpass lang praksisperiode 

å bli kjent med eventuelle kommende 

lærlinger på. Presist frammøte 

og lite fravær er viktig i dette 

yrket som i svært mange andre. God 

oppførsel og høflighet er avgjørende 

når man skal ut og inn av mange 

privatboliger hver dag. 

Høydeskrekk kan man ikke ha, men 

det er ofte noe man kan bli kvitt 

ganske fort. For det er nå en gang 

feiing og tilsyn av skorsteiner som 

er kjerna i faget, så det blir mange 

stigeklatringer og takvandringer de 

fleste dagene. Sikkerheten i yrket er 

en av kjernesakene til Feiermesterforeningen. 

- Feierne har et tett og godt faglig 

miljø, forteller Galambos. Vi har en 

Miljø og brannforebyggende konferanse, 

annethvert år med over 200 

deltakere. Mange er gjengangere og 

vi blir godt kjent. Over litt tid kan 

de fleste av de 700 aktive feierne 

komme innom disse konferansene. 

Det er fint å være i et yrke der man 

faktisk kjenner nesten alle utøverne, 

avslutter Galambos, som med sikker 

sans for mediearbeid foreslår å la 

seg avbilde oppe på taket! 

Mange vil utvikle Kenya, men ikke alle får yrkesutdann 

TeksT og FoTo siguRd kihl 

i et tre langs en vei i Kenyas hovedstad 

Nairobi henger det rør, pakninger 

og en skiftenøkkel. Over hele landet 

hver morgen har ulike ufaglærte 

yrkesgrupper stilt opp verktøyet sitt 

som et stille signal om at de er ledige 

for oppdrag. For mange som ikke kan 

fullføre utdanning etter grunnskolen 

er veien til ufaglært mekaniker eller 

elektriker kort, men sjansene for en 

formell jobb og plass i det regulerte 

arbeidslivet er desto vanskeligere 

uten fagbrev eller sertifikat. En av 

de som satser på en framtid som 

tekstildesigner med fagbrev er Hiram 

Mbago. Som eneste gutt i klassen 

på yrkesskolen Mathare Polytechnical 

School studerer han design og 

søm, men også entreprenørskap og 

økonomi.

ing 

Vil sy sin egen 

arbeidsplass 

Hiram Mbago går første året på Mathare Polytechnical School. Når han blir ferdig vil han starte sin egen bedrift med egen design 

omgitt av tusenvis av blikktak i 

Mathare-slummen i Nairobi ligger 

skolen som hvert år utdanner 40 

elever i ulike yrkesfag. Etter at grunnutdanning 

på til sammen åtte år ble 

gjort gratis i 2002 har Kenya sett 

elever strømme til skolene, men for 

mange i slumområdene er løftet om 

gratis skolegang langt unna. Likevel 

har yrkesskolen i Mathare opplevd 

en jevn økning av studenter. Her kan 

elevene velge mellom tømrerlinje, 

bygg og anlegg, mote og design, 

sveising eller mekaniker og motorteknikk 

linje. Etter to år her får de 

fagbrev. De fleste av studentene 

velger da å gå ut i yrkeslivet, men 

det er også mulig å fortsette på en 

lengre teknisk utdannelse, sier viserektor 

ved skolen Anthony Gnidra. 

Hvis studentene ønsker seg en videre 

utdanning innen yrket sitt kan de 

studere til et teknisk diplom. Dette 

gir studentene en fordypning i faget 

og hvis de vil, kan de fortsette med 

en mastergrad innenfor sitt yrke. 

mathare polytechnical school er en 

offentlig institusjon, men elevene er 

likevel nødt til å betale 4500 shil-

10 • YRKE - mars 2010 

ling (ca 340) kroner per semester i 

skolepenger for utgifter til materiale 

og eksamensavgift. For få år siden 

var skolepengene det dobbelte, 

men etter at den kenyanske staten 

startet å subsidiere halvparten av 

skolepengene har skolen også sett en 

økning i antall elever. 

Da YRKE besøkte skolen en dag i 

januar var den nesten tom fordi de 

fleste studentene var i praksis på 

bilmekanikerverksteder, designstuer 

og snekkerverksteder. I et klasserom 

sitter åtte jenter og en gutt bak hver 

sin symaskin og lærer om entreprenørskap. 

Etter fullendt utdanning 

på skolen ønsker de fleste å arbeide 

innen tekstildesign. En jente vil 

arbeide på fabrikk, en vil studere 

videre og en vil selv bli lærer i tekstildesign. 

den eneste gutten i klassen har 

planer om å starte sin egen bedrift. 

- Jeg vil designe min egen stil og 

håper at folk vil kjøpe klærne mine, 

sier Hiram. 

Lærer opp lærere. Rektoren ved Kenyan 

Technical Teacher College utdanner hvert 

år 800 faglærer 

En viktig del av yrkesutdanningen er også å lære bort entreprenørskap. Her undervises 

førsteklasse i tekstil og design entreprenørskap 

På spørsmål om hvorfor de har valgt 

et yrke innen tekstil og design er 

svaret fra elevene unisont. Det er her 

mulighetene for jobb ligger. 

lærer å bli yrkeslærer 

Som eneste land i Øst Afrika har 

Kenya også en egen høyskole for 

yrkesutdannning for lærere som vil 

undervise i yrkesfag. Til Kenyan 

Tecnical Training Teacher School 

kommer folk med yrkesbakgrunn 

som har lyst til å utdanne nye 

elektrikere og snekkere. Etter ett og 

halvt år med pedagogikk og ett halvt 

år med praksis uteksamineres 800 

studenter hvert år som begynner som 

yrkesskolelærere. I tillegg er 1000 

studenter som studerer på deltid ved 

siden av jobben som lærere. 

i følge nasjonale planer skal Kenya 

bli et mellominntektsland innen 

2030. For å få til det, må landet ha 

en nasjonal økonomisk vekst på 10 

prosent hvert år. For at planen skal 

lykkes, er landet helt avhengig av en 

velutdannet befolkning og yrkesutdannede 

som kan bidra til å bygge 

landet og en bedre framtid. I Kenya 

er mer enn 60 prosent av befolkningen 

under 25 år, men med en stadig 

større og yngre befolkning blir det 

likevel ikke flere lærlingeplasser. 

Charels Imbali er rektor ved lærerhøyskolen 

og bekymret for mangelen 

på yrkesutdanning i forhold til de 

store ungdomskullene som kommer. 

- Det er stadig flere unge mennesker 

som trenger kvalifisert opplæring, 

men som andre sektorer finnes det 

ikke penger. Det er de du ser langs 

veien. Tusenvis av ungdom som

praktiserer et yrke, men som ikke 

har mulighet til å skaffe seg et nødvendig 

fagbrev. 

- Utdanning og yrkesopplæring er 

likevel så viktig for Kenyas framtid at 

det nesten ikke går an å ikke investere 

i det, sier han. 

det kenyanske yrkesopplæringssystemet 

Kenya har tre trinns utdanningsmodell. 

Åtte år med grunnutdanning, 

fire år som tilsvarer videregående 

eller forberedende utdanning og fire 

år med universitet hvor ett av disse 

årene er en del av videregående. Videregående 

og en del av universitetet 

eller høyskolesystemet er dermed 

integrerte i hverandre. 

Nesten 75 prosent av alle barn 

starter og fullfører grunnskolen, som 

YRKE - mars 2010 • 11 

i 2002 ble gjort offentlig og gratis 

for alle. Etter de åtte årene med 

grunnskole er det derimot bare mellom 

40 - 50 prosent som fortsetter 

til trinn 2, videregående opplæring. 

På andretrinnet kan man velge ulike 

yrkesfag som for eksempel mekanikk 

eller elektronikk, som er et to-årig 

kursopplegg som de fleste tar. Dette 

kan igjen føre til at man senere kvalifiserer 

til for eksempel elektriker eller 

snekker på et mer avansert nivå. 

Ved denne formen for høyskole utdannes 

ingeniører, mekanikere med 

avansert fagbrev og mellomledere på 

større bedrifter og arbeidsplasser. 

Parallelt med dette eksisterer det opplæring 

tilsvarende det norske systemet 

med grunnskole så videregående 

og tekniske høyskoler for de som bli 

ingeniører. 

Mathare Polytechnical School ligger omgitt 

av en av Afrikas største slumområder

12 • YRKE - mars 2010 

arbeidstreningssenter for unge 

Ny start 

på Stavne 

– Jeg har alltid vært opptatt av å løfte opp de som 

har det vanskeligst. Og det får vi til her på Stavne, sier 

Hrønn Thorisdottir, opprinnelig islending som har gjort 

trønder av seg. 


stavne arbeid og kompetanse ligger i 

den sørvestlige delen av Trondheim, 

fredelig plassert rett ved Nidelven. 

YRKE ankommer en kald og mørk 

vinterkveld og Stavne ser ut som 

et gårdstun fra et julekort, men 

skinnet bedrar. – Dette har vært et 

barnehjem, forteller Thorisdatter. 

– Her har det bodd mange mennesker 

med tunge skjebner. Og tidligere ble 

nok dessverre noen av skjebnene 

enda tyngre mens de var her. Slik er 

det heldigvis ikke lengre. 

en stige? 

Stavne startet opp i 1991. – Vi ville 

lage et arbeidstreningssenter for 

Hrønn Thorisdottir er daglig leder på 

Stavne 

unge som hadde problemer med å 

komme inn i arbeidslivet, forteller 

Thorisdottir, som også var med i 

arbeidsgruppa som pønsket ut opplegget. 

– Problemene kunne være 

forskjellige, men mange hadde rota 

seg bort i rus eller lettere kriminalitet. 

Vi ville bygge opp forskjellige 

mestringsarenaer, men bruke det 

ordinære arbeidslivet som treningssted. 

Det er der jobbene finnes, det 

er der du finner deg gode kolleger. 

Men vi har også egne jobbtilbud 

og opptreningsarenaer på Stavne, 

både her på gården og andre steder i 

Trondheim. Du kan på mange måter 

sammenlikne det med en stige som 

ender opp i fast, ordinært arbeid. 

Nederst har vi Dagsverket. Det er et 

dag-til-dag tilbud til stoffmisbrukere 

og alkoholikere og evnt andre. Krav 

til å delta er at man sjøl føler seg i 

form til å gjennomføre en arbeidsdag. 

Det er ikke noe krav til at man 

skal være rusfri. De første 15 som 

møter opp, får bli med den dagen. 

Arbeidet kan være rydding, enkelt 

parkarbeid, flyttejobb. For dette får 

man kr 200 rett i handa. 

Ellers kan Stavne tilby bilverksted, 

grafisk verksted, systue, kjøkken- 

jobber og mye annet. Rebygg er en 

nokså ordinær, men skjermet arbeidsplass 

som kan sees på som siste 

trinn før man er klar for det vanlige 

arbeidslivet. 

Formelt er vi tiltaksarrangør for NAV. 

Vi blir målt hele tida og kravet er 

at minst 50% skal ende opp i vanlig 

jobb. Jeg skulle ønske at det ville 

telle med dersom noen kom over i et 

ordinært utdanningsløp, f eks fagutdanning, 

men NAV teller bare jobb. 

Vi er avhengige av situasjonen i det 

ordinære arbeidslivet, slik at det blir 

vanskeligere for oss å nå våre mål 

når det er generell lavkonjunktur slik 

som nå. Men jeg er imponert over en 

del arbeidsgiveres vilje til å la folk 

med problemer få en sjanse. Det er 

viktig, for ofte er det ”trua på seg 

sjøl” som svikter. Denne trua vokser 

hvis du opplever at du mestrer et 

ansettelsesforhold over noe tid. Å 

motta en helt ordinær lønn, uten noe 

islett av trygd, kan være en skikkelig 

vitaminpille. 

bedring over tid? 

- De fleste brukerne er her i gjennomsnitt 

litt over ett år. Noen ganske 

få blir avklart og overført til varig

Trond Asbølmo og Håkon lager Stavne-blokker 

uføretrygd, de fleste ender opp i en 

eller annen form for jobb og en god 

del ender opp i et varig ansettelsesforhold. 

Vi har mange solskinnshistorier. 

- Vi har valgt å ikke ha noe internattilbud, 

fordi dette lett ville blitt et 

botilbud med mange problemer. Det 

finnes kommunale botilbud for de 

som er avhengige av det en stund, 

men ikke her. 

- Akkurat nå har vi ca 250 brukere 

inne. Det er folk med problemer på 

alle nivåer, langt fra alle har det man 

kan kalle ”tunge” problemer. Noen 

trenger kanskje bare en liten ”dytt” 

for å komme inn i en utdanning de 

har falt ut av. Vi samarbeider også 

med Brundalen videregående for 

å få utarbeidet realkompetansevurderinger 

slik at folk kan få et 

”kompetansebevis” på hva de faktisk 

kan. Så tilbyr vi hjelp til å bygge 

videre derfra, f eks gjennom arbeidsmarkedsopplæring 

eller andre typer 

kurs. Dette kan ende i ordinær fagutdanning, 

sier Hrønn Thorisdottir 

før hun tilbyr YRKEs utsendte 

skyss tilbake til hotellet gjennom 

Trondheims vintergater. 

Arbeid og 

Kompetanse 

YRKE - mars 2010 • 13 

Stavne Arbeid og Kompetanse gir et tilbud til mer enn 

600 personer hvert år. De fleste henvises gjennom NAV til 

arbeidsrettede tiltak, men man har også tett samarbeid 

med Helse og velferdstjenesten i Trondheim kommune 

og en rekke andre instanser som driver med attføring og 

rehabiliteringsarbeid. Foretaket driver utviklingsprosjekter 

i samarbeid med statlige direktorat innenfor helhetlig 

oppfølging, rus- og kriminalomsorg. 

Tiltakene omfatter et bredt spekter: 

• Kartlegging og utredning i forhold 

til arbeidsmarkedet 

• Arbeidstrening i interne avdelinger 

og ut i ordinære bedrifter 

• Rehabilitering i forhold til rus og 

kriminalitet 

• Tett individuell tilrettelagt oppfølging 

De fleste som begynner på Stavne 

Arbeid og Kompetanse har vært ute 

av arbeidsmarkedet en periode og 

”Trond” sorterer rivingsmaterialer som 

skal brukes til Stavneblokker 

trenger støtte og veiledning for å 

komme i gang. Den viktigste oppgaven 

er å hjelpe folk å finne fram til 

ressursene sine og få tru på framtida. 

bredt spekter 

Stavne Arbeid og Kompetanse har 

mange tilbud til arbeidssøkere som 

trenger bistand for å komme seg inn 

på arbeidsmarkedet. Hovedinnhold 

er kartlegging, opplæring og etablering 

i ordinært arbeidsliv. 

Stavne Arbeid og Kompetanse samarbeider 

med flere hundre arbeidsgivere 

i alle mulige bransjer og kan 

tilby et bredt spekter av arbeids- og 

utviklingstilbud. 

Stavne driver egne avdelinger for 

folk som vil starte litt forsiktig og 

som trenger tett oppfølging for å 

komme i gang. Alle får egen arbeidsleder 

og konsulent som bistår 

med faglig opplæring og personlig 

utvikling. 

Stavne driver også verksted hvor 

folk kan få tilpassende arbeidsoppgaver 

ut fra interesser og arbeidskapasitet. 

Å ha uførtrygd betyr ikke 

et liv i passivitet. De aller fleste har 

mye å bidra med dersom arbeidet 

tilrettelegges på en fornuftig måte. 

Dersom man er arbeidsgiver og 

trenger personellressurser, kan man 

ta kontakt for en prat med avdelingen 

for ekstern arbeidspraksis. Her

14 • YRKE - mars 2010 

kan bedriften få ansatte på opplæring 

uten for store forpliktelser i starten 

og en kontaktperson gjennom Stavne 

som gir tett oppfølging. 

Produkter og salgsvarer omfatter 

grafisk produksjon og trykk, 

snekkerverksted som kan produsere 

på bestilling, nye og brukte byggevarer, 

bilpleie, rustbehandling og 

enkel service, søm og tekstilprodukter, 

bydelskafé og kantine. 

Stavne Arbeid og Kompetanse er 

organisert som kommunalt foretak 

og eid av Trondheim kommune. 

Foretaksmodellen er valgt fordi 

organisasjonsformen er godkjent for 

å bli tiltaksarrangør for NAV samt 

at det gir en tett link til kommunen. 

Bystyret i Trondheim velger styret og 

vedtar foretakets vedtekter. 

motto: ” Vi slipper ikke taket” 

På Stavne skal vi vise i praksis at vi 

har tro på og respekt for den enkelte 

deltaker. Vi skal være tilgjengelige 

og til å stole på. Vi skal bruke tid på 

relasjonsbygging for å oppnå trygghet, 

tillit og trivsel. På Stavne skal 

vi bygge opp og gi tilgang på gode 

mestrings- og vekstarenaer og vi 

skal ha kompetanse og virkemidler 

til å bistå den enkelte i å overvinne 

hindringer og nå sine mål. 

Visjon 

Begrepene utvikling, realisering og 

drømmer er en rettesnor for det 

faglige arbeidet på Stavne. På Stavne 

skal deltakerne få utvikle seg, hente 

frem drømmene sine og realisere 

noen av dem. I tillegg til dette har 

Stavne Arbeid og Kompetanse et eget 

verdigrunnlag som er: 

• Respekt: Deltakere og andre skal 

møtes med respekt og bli tatt på 

alvor i alle deler av organisasjonen 

• Trygghet, tillit, trivsel. Alle på 

Stavne skal bli vist tillit og få 

opplevelse av trygghet og trivsel i 

organisasjonen. 

• Ærlighet. Ærlighet er en nødvendig 

forutsetning for et godt løsningsfokusert 

samarbeid. 

metoder – hvordan gjør vi jobben 

vår? 

De viktigste metodene som anvendes 

ved Stavne er: 

Coaching, som er en handlings- 

løsnings- og ressursorientert veiledningsmetodikk. 

Viktigste prinsipper 

er plassering av ansvar, konkretisering 

av mål og virkemidler for 

måloppnåelse. 

Løsningsfokusert tilnærming, som 

er en praktisk anvendbar metode der 

ansvaret for endringsprosessen ligger 

på deltakeren. 

Involveringspedagogikk som tar 

utgangspunkt i vekstteori og realitetsterapi. 

Virksomhetsteori som kobler 

sammen individ, samfunn og ting 

gjennom å ta utgangspunkt i menneskelig 

virksomhet. Gjennom vårt 

virke høster mennesket erfaring og 

kunnskap som utvikler og skaper vår 

personlighet. ”Vi er det vi gjør”. 

Målet for arbeidet er at deltakerne 

skal opparbeide tro på sin egen evne 

til å kontrollere situasjoner som inneholder 

risiko for uønsket atferd. 

Familie- og nettverksarbeid 

Nettverk i form av familie og andre 

har stor betydning for den enkeltes 

endringsarbeid. Alle deltakere får 

individuell oppfølging av en veileder 

tilknyttet Stavne. Dette innebærer 

relasjonsbygging, samtaler, måldefinering, 

handlingsplaner og gjennomføring 

av tiltak. Samarbeid med 

andre instanser er av stor betydning 

i prosessen. I tillegg har deltakerne 

individuell tilrettelegging på egen 

arbeidsplass av en arbeidsleder / 

kontaktperson. 

Fritidsaktiviteter 

Et helhetssyn innebærer også at det 

fokuseres på den enkeltes bruk av 

egen fritid. Stavne tilbyr også noe 

fritidsaktiviteter i form av turer, 

trening, kulturelle opplevelser etc. 

Det legges vekt på igangsetting og 

gjennomføring av aktiviteter som 

deltakerne kan ha mulighet til å videreføre 

uavhengig av Stavne Arbeid 

og Kompetanse. 

Gjenbr 


jeg trengte et år her for å få orden 

på livet mitt, sier Håkon på 22 år. 

– Nå skal jeg ut i ordinær jobb ett 

år. Innen den tid har jeg gjort ferdig 

videregående og så vil jeg studere. 

Det blir fysikk og matte, men ikke 

siktet inn mot noen lærerjobb. Her 

på ReBygg har jeg fått permisjon 

med lønn for å lese hver tirsdag. 

Tida her på ReBygg kommer jeg 

alltid til å huske som en fin tid. Jeg 

har bare positive minner med meg 

herfra. Og jeg har også lært mye om 

miljø og verdien av gjenbruk, som 

jeg aldri hadde tenkt på før. Rett og 

slett hvor mye verdier som ligger i 

rivingsmaterialer. 

Rebygg er en avdeling av Stavne 

Arbeid og Kompetanse som har som 

oppgave å fange opp ungdommer 

og andre som faller ut av skole og 

arbeidsliv og ikke klarer å komme 

tilbake ved egen hjelp. Stavne har 

mange forskjellige tilbud som delvis 

kan ses på som forskjellige trinn på 

en trapp tilbake til et normalt liv. 

Håkon er nå på toppen av denne 

trappa. 

Rebygg er et firma som har spesialisert 

seg på gjenbruk av rivingsmaterialer. 

Her jobber 10 til 15 mann 

(og damer) med å ta panel av vegger, 

frakte ned takstein, ta ut vasker, 

toa-letter, låser, hengsler, takstoler, 

vinduer, dører 

og hva det ellers 

måtte være 

fra hus som 

skal rives. 

– Vi tipses 

av entreprenørene, 

sier 

driftskoordinator 

Kenneth 

Kenneth Urdshals er 

daglig leder på Rebygg 

Urdshals. 

– De sparer

uk gir mening 

dermed arbeidet de nå er pålagt med 

å kildesortere materialene. Jo mer 

vi kan få ut før alt faller sammen, jo 

bedre er det for entreprenøren. 

- For oss er det et poeng å være ute 

på byggplassene. Våre ansatte får oppleve 

hvordan et byggefirma jobber 

og de får vist seg fram for en mulig 

arbeidsgiver. En gang hadde vi et 

prosjekt med 20 innvandrere med 

14 forskjellige språk. Vi skulle demontere 

et hus for gjenbruk. Det tok 

litt tid å få dem til å forstå at poenget 

var gjenbruk, men da det var i orden, 

gikk alt kjempefint. Før prosjektet 

var ferdig, hadde 11 av dem fått 

fast jobb hos denne og andre entreprenører. 

Men det skjer også ofte at folk, etter 

å ha fått litt orden på livet, får lyst til 

å gjenoppta en skolegang. 15 - 20 % 

tenner på selve ideen om gjenbruk 

og får lyst til å gjøre noe mer i den 

retningen. Hver tirsdag er satt av til 

kurs. 

Noen av deltakerne har bygget 

videre på disse kursene og tatt fatt 

på full fagopplæring, sier Urdshals. 

- Mange klarer det. Det er viktig 

at vi ikke leker arbeidsplass, dette 

er virkelig. Du må møte opp kl 8 

om morgenen, vi har tre helt klare 

nei’er: Rus, kriminalitet eller vold. 

”Trond” er her for annen gang. – Jeg 

søkte meg hit, for jeg likte meg godt 

forrige gang jeg var her. Da rota jeg 

meg bort etterpå og fikk problemer 

bl a med rus. Men det kom jeg meg 

ut av helt på egen hånd, og nå har 

jeg lært. Heldigvis kan man lære hele 

livet, samme hvor gammel man er. 

Nå er jeg 31 år og det er på tide å få 

skikk på livet. Da er dette et godt 

sted å starte. Det er reale folk som 

jobber her, og så er det ikke så mye 

stress, selv om vi jobber hele tida. 

Jeg takler stress dårlig, men jeg liker 

å ha noe å gjøre. Jeg har heldigvis 

egen bolig, det er svært viktig. Nå er 

jeg på vei over i et firma som driver 

med riving. Dette med gjenbruk har 

ikke blitt spesielt viktig for meg. 

Da YRKE besøkte ReBygg var Trond 

opptatt med å sortere og renske 

nettopp innkomne trematerialer, 

panel, som skulle bli til Stavneblokker. 

Håkon og arbeidsleder 

Trond var opptatt med å produsere 

selve blokkene. De må ha materialer 

i helt bestemte dimensjoner som kan 

Rebygg har godt utvalg i brukte bygningsartikler 

settes sammen slik at blokka får de 

riktige målene. Materialene legges 

løst oppå hverandre i en form, der 

det legges inn listverk på riktige 

steder for å sikre at blokka får not 

og fjær. Så bores det en rekke hull i 

blokka, gjennom materialene, og ned 

i hullene dunkes rundstokk av tre. 

Denne rundstokken har i utgangspunktet 

en litt STØRRE diameter 

enn hullet, men har vært tørka ned 

til 5% og har da krympet. Så dyppes 

den i en spesiell væske akkurat 

før den dunkes inn. Stokken sveller 

av væsken og sitter i løpet av kort 

tid svært godt fast. Så tas blokka ut 

av forma, overskytende stokkebiter 

skjæres av og en ny Stavneblokk er 

klar til å bli en del av en vegg. 

Produksjonen har foreløpig preg av 

prøveproduksjon, ca 12 blokker pr 

dag, men Urdshals minner om at 

ReBygg i utgangspunktet er stiftet 

for å gi motivasjon, arbeidstrening 

og arbeidslyst. – Skulle vi begynne å 

produsere Stavneblokker for å oppnå 

høyest mulig fortjeneste, måtte vi 

ha lagt om opplegget her fullstendig 

og noe av vitsen med Rebygg hadde 

vært borte.

16 • YRKE - mars 2010 

ReBygg Stavneblokka 

ReBygg ble til gjennom et prosjekt mellom Miljøavdelingen 

i Trondheim kommune og Stavne Arbeid og Kompetanse KF 

i 1998. Formålet var å sette i gang gjenvinning og ombruk av 

byggematerialer som arbeidstrening for utsatte grupper på 

arbeidsmarkedet. 

Hovedprosjektet gikk fra 01.07.1999 – 31.12.2000. Tanken er at miljørelaterte 

arbeidsoppgaver skal sette arbeidstreningen inn i en større sammenheng. 

Miljøperspektivet brukes som et pedagogisk virkemiddel for motivasjon. I 

praksis bidrar arbeidstreningen til å fremskaffe gjenbruksmaterialer til bygg, 

samtidig som en reduserer avfallsmengden fra lokale riveprosjekter. 

Rebygg arbeider primært med gjenbruk av ”bygningsavfall” og demonterer 

dette i samarbeid med byggherre og Entreprenør. Dette blir en vinn/vinn 

situasjon for byggherre, entreprenør, miljøet og Stavne. I 2008 videreformidlet 

ReBygg ca. 2000 tonn riveavfall som utgjør ca. 2 % av alt bygningsavfallet i 

trondheimsregionen. 

Riveprosjektene gir mye materialer 

som vinduer, dører, innredninger, 

toaletter, servanter, 

trevirke, takstein, teglstein osv. 

Før hus skal renoveres eller 

rives kan ReBygg demontere 

det som er brukbart og kjøre 

dette til lager. ReBygg har blitt 

foreslått til flere miljøpriser i 

løpet av de siste fem årene. 

Vi har opparbeidet et lager 

som også fungerer som ut- 

Trenger du en lett brukt vask? salgssted. Her kommer alle 

slags mennesker og kjøper 

brukte byggematerialer. Vi har fått stor respons for dette markedet. Våre 

deltakere får arbeidstrening på mange felt, miljørelatert, byggfag, lagerhold, 

kundebehandling og demontering. 

ReBygg består av 15 deltakere, to arbeidsledere en tilrettelegger og en koordinator. 

opplæring 

ReBygg holder forskjellige kurs/opplæring for deltakerne. ReBygg skal gi kvalifikasjoner 

som gjør den enkelte mer konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. 

• Verktøylære 

• Motorsag (sertifisering EU) 

• Vinkelsliper (sertifisering EU) 

• HMS 

• Konstruksjonsoppbygging (i forhold til riving) 

• Førstehjelp 

• Div kurs som omhandler egenutvikling 

• Tilhørighet i arbeid / skole, bolig og fritid. 

• Utvikling av positive verdier og kvaliteter, sosial kompetanse. 

Demonstrasjonsvegg satt opp av 

Stavneblokker 

i 2004 var arkitekt bjørn berge fra 

Gaia Lista tilhører på en konferanse 

der ReBygg snakket om 

gjenbruk. Han hadde utviklet en 

prototype på et byggekonsept kalt 

Klimablokken. Dette konseptet 

med alle rettighetene gav han til 

Stavne slik at vi kunne videreutvikle 

denne og få den godkjent 

som bygningskomponent. Alt trevirke 

i blokka vil være gjenbruk. 

Stavneblokka er en massiv kubisk 

bygningsblokk i tre satt sammen 

i krysslagte bordsjikt sammenholdt 

med tredybler av gjenbrukt 

trevirke. Blokka benyttes i et 

byggesystem for yttervegger og 

kan stables opp skiftevis med innbyrdes 

forbindelse av treplugger. 

Supplert med utvendig kledning og 

vindsperre utgjør konstruksjonen 

en komplett yttervegg. Det er ikke 

nødvendig med verken tilleggsisolasjon, 

dampsperre eller innvendig 

kledning for å innfri forskriftsmessige 

krav til konstruktive, fukt- og 

varmetekniske egenskaper.

Alle snakker om det. Alle mener de har 

løsningen. Løsningen er ofte ett enkelt 

tiltak. Hva snakker jeg om? Frafall i videregående 

opplæring, selvfølgelig. 

en kan snart ikke åpne en avis uten at en politiker, 

forsker, utdanningsbyråkrat, organisasjonsrepresentant 

eller en som jobber i utdanningssektoren uttaler 

seg om temaet og foreslår ”løsningen”. 

Også vi i Utdanningsforbundet deltar 

aktivt i debatten. Vi forsøker å holde 

fast på to viktige forutsetninger for å 

diskutere løsninger: Når elever eller 

lærlinger slutter i videregående opplæring 

før de har oppnådd sluttkompetanse, 

skyldes det mange og komplekse forhold. 

Årsakene er knyttet både til mange trekk i 

samfunnsutviklingen og til det utdannings- 

og opplæringstilbudet de unge tilbys. Det 

betyr at tiltakene må målrettes i forhold til 

disse komplekse årsakssammenhengene. 

Vi vet fra utallige forskningsarbeider at 

elevenes sosiale bakgrunn påvirker deres 

læringsresultater i sterk grad. Dess flere bøker 

i hjemmet, dess bedre skoleresultater. Men 

betyr dette at hjem med få bøker ikke er opptatt 

av læring og kunnskap? Nei selvsagt ikke. 

Men det kan hende at skolen stimulerer og måler et 

for snevert sett av kunnskaper og kompe-tanser. Vi 

vet at motivasjon er veldig viktig for at læring skal 

kunne skje. Motivasjonen er oftest avhengig av at det 

nye som skal læres kan knyttes til det som allerede 

er lært eller erfart. Dersom skolen skal lykkes i sin 

oppgave, må den klare å knytte undervisningen til de 

erfaringer og de kunnskaper elevene har med seg fra 

livet utenfor. 

læring er oftest hardt og langvarig arbeid som krever 

selvdisiplin og innsats. Mange elever trenger ekstra 

oppfølging og støtte for å mestre akkurat dette. 

Dersom skolen skal klare å skape god motivasjon, 

lærelyst og arbeidsmoral hos elever som stiller svakt 

i utgangspunktet, må lærerne ha rimelig tid til å ta 

seg av hver enkelt elev. I tillegg trenger skolen hjelp 

av fagpersonale med spesialkompetanse. Vi vet at tett 

YRKE - mars 2010 • 17 

Èn utfordring – mange løsninger 

Forbundskommentaren 

mimi bjerkestrand 

er leder i Utdanningsforbundet 

oppfølging av elevene virker positivt, og at det krever 

både systematisk arbeid og økt ressursinnsats. 

Når lærere eller Utdanningsforbundet tar opp dette 

poenget, er standardsvaret at Norge er et av de 

landene i verden med høyest økonomisk innsats pr. 

elev. Og det er riktig. Og mye kan forbedres uten økte 

økonomiske rammer. Men selv om ressursinnsatsen i 

gjennomsnitt er høy, er det store lokale variasjoner. 

den høye ressursinnsatsen er 

dessuten knyttet til en del særnorske 

forhold; slik som høy grad av integrering 

av alle elever i ordinær undervisning, 

mange små skoleenheter, 

sjenerøse offentlig tilskudd til bedrifter 

som tar inn lærlinger, osv. Dessuten er 

få variasjoner i ressurstildeling knyttet til 

ulikheter i behov. Ulikhetene er knyttet 

til ulike politiske prioriteringer og ulike 

økonomiske forutsetninger i kommunene 

og fylkeskommunene. At ressursinnsatsen 

i gjennomsnitt er høy, hjelper uansett ikke 

de elevene som får for dårlig oppfølging og 

støtte. 

det er viktig å diskutere hvordan vi skal 

balansere innholdet i opplæringen mellom 

elevenes ulike interesser og forutsetninger 

og de kompetanser samfunnet og 

arbeidslivet vil kreve i framtida. Det finnes mange 

romantiske forestillinger om at det er plass til lite 

skolemotiverte 16-åringer i arbeidslivet. Disse mulighetene 

blir stadig færre; å ”dra til sjøs” er ikke noe 

alternativ lenger. Derfor må all undervisning, i alle 

fag, foregå som en god blanding av praktiske oppgaver 

og teoriopplæring, hvor de praktiske oppgavene 

er varierte nok til å treffe de fleste elevene. Debatten 

om å gjøre undervisning og læreplanmål i fellesfag 

mer relevant for de ulike yrkesfaglige studieprogrammene 

er nødvendig, men heller ikke det fungerer 

som noen universalløsning. Fortsatt snakk om forskjellen 

på teoretiske og praktiske fag er en avsporing. 

For å redusere frafallet trengs et bredt spekter av 

tiltak. Alt etter innhold må ansvaret for disse fordeles 

i hele utdanningssystemet, fra Storting til det enkelte 

klasserom og verksted.

18 • YRKE - mars 2010 

Kalnes videregående skole ble startet 14. oktober 1870, og 

er en av landets eldste på sitt område. Fram til 1990 var 

skolen en ren jordbruksskole/landbruksskole, men i 1990 

ble alle landbrukets fagskoler en del av det videregående 

skolesystemet. Skolen har i dag undervisning innen programområdene 

naturbruk, design og håndverk, bygg- og 

anleggsteknikk og idrettsfag. 


Hest og fisk 

og smådyr 

Fisk fra et av skolens 

akvarier 

skolen ligger 

vakkert til 

ved Vestvannet 

ved E6, 

ca. 6 km fra 

Sarpsborg 

sentrum. Skolen 

har god plass og 

har i tillegg til en 

bygningsmasse på over 

50 bygninger med stort og smått, 

ca 1500 dekar dyrket mark og 4000 

dekar utmark.

Til venstre faglærer Otto Arne Schau, til høyre studieinspektør Hanne Østby 

Slettene rundt skolen ble tørrlagt 

for ca. 6000 år siden, og det er gjort 

mange historiske funn på skolens 

områder. Helleristningene er mest 

kjent, men også gravhauger, røyser 

og hulveier er funnet på Kalnes. 

Kalnes har godt over 400 elevplasser. 

hestefaget 

Ute er det vinter med snø og is, men 

inne i stallen er det varmt og godt. 

Her er 5 jenter fra Vg2 Heste- og 

hovslagerfaget i sving med stell og 

rydding. En grer halen på ”Drengen”, 

en annen måker store mengder 

hestemøkk ut fra båsene. Ingen gutter 

er å se. 

- Nei, dette er et jentefag, sier faglærer 

Otto Arne Schau. - Vi har hatt gutter 

her, men det har vært svært få, 

tilføyer studieinspektør Hanne Østby. 

Linn Berg er travelt opptatt med å 

gre halen på Drengen. Hun vil ikke 

bli hovslager. - Nei, det har jeg ikke 

rygg til, sier hun. - Jeg skal ta fagbrev 

i hestefaget, men vil også ha studie- 

kompetanse. Læretida blir i en stall. 

Jeg vet ikke sikkert akkurat hvilket 

yrke det blir, men tar sikte på noe 

med hest. Jeg kan jobbe i stall eller 

på ridesenter, men jeg kan selvsagt 

også skaffe meg en gard og starte 

eget ridesenter. 

- Det er 2 Vg2 klasser i dette faget, 

forteller Østby. Vi har 3 Vg1 Naturbruk, 

og på Vg2 har vi, i tillegg til

20 • YRKE - mars 2010 

hest, anleggsgartner og landbruk. Totalt ca 150 elever. 

Om sin bakgrunn for å være lærer i hestefaget, forteller 

Schau at han har hatt hest i 42 år selv. - Selve hestefaget 

har jeg holdt på med siden 1997. Jeg har kjøpt meg en 

egen gård. Der har jeg 4 hester til hobbybruk. Jeg har to 

døtre som liker å ri. 

- Hovslager er det ikke mange som vil bli. Vi har en her 

nå, det pleier vel å være noe mer. Men det er et tungt 

yrke. Det er tunge løft og du må arbeide i en vanskelig 

posisjon, framoverbøyd. Må ha sterk rygg. Men du er 

garantert jobb og god inntekt. 

- Skolens hester blir skodd ca hver 8. uke, forteller Østby. 

Han som gjør det, har selv gått på skole her. 

stor gård 

- Kalnes er en av de største gårdene i Østfold, forteller 

Østby da vi har forlatt stallen. Vi har 1500 mål dyrka 

mark og 4000 mål skog. Vi dyrker korn og gras, og så har 

vi et lite område på 5 mål der elevene dyrker poteter, 

setter, luker, plukker og sorterer. Vi har også 85 melkekyr 

og 40 purker som hver føder ca 22 unger i året som blir 

slaktegris. Disse blir inseminert, men av og til har vi en 

råne på besøk, en ”konsulent”, han går rundt og snuser 

på purkene og sprer rånelukt, det hjelper på purkenes 

fruktbarhet. 

- Alle dyrene, og landbruket brukes av elevene i opplæringa. 

Selve driften ledes av en gårdsbestyrer, så må jeg og 

lærerne legge opp undervisninga etter hva han kan ”tilby”. 

Skolen har en idrettslinje og elevene fra Naturbruk og 

Idrett kan begge velge Friluftsliv som prosjekt til fordypning. 

Da kan de velge mellom ”normalt” og ”ekstremt” 

friluftsliv. 

Venteliste 

Østby ler godt da hun forteller om en episode da hun 

var med friluftselevene ute på padletur og hun kantret i 

et lite stryk Det blir et minne for livet for elevene. Selv 

er hun utdannet sivilagronom fra Universitetet på Ås og 

har jobbet både som rådgiver for ”forsøksringen”, vært i 

Bondelaget og vært vanlig lærer ved skolen før hun ble 

studieinspektør. 

- Vi har god rekruttering, sist høst var det venteliste for 

å komme inn her. Mange flinke jenter skaffer seg studiekompetanse 

ved siden av hestefaget. Bare ca 1/3 av 

elevene ender faktisk opp som fagarbeider i hest. Men 

alle elevene får med seg verdifull kompetanse om natur, 

landbruk og dyr som de kan få nytte av i mange yrker. En 

del av dem blir lærere eller førskolelærere. 

- På Anleggsgartner og Landbruk dominerer gutta. De 

som selv kommer fra gård går oftest på Landbruk, men 

de får jo som oftest ikke overatt gården før de er godt 

voksne, fordi foreldrene fortsetter å drive gården til de 

selv når pensjonsalder. Derfor må bondebarna skaffe 

seg andre yrker først. Men tar du Landbruk her, blir du 

agronom, og agronomer har svært lett for å skaffe seg 

jobb. 

Linn Berg steller halen på Drengen 

Koselig smådyr fra skolens avdeling for kjæledyr

Formgivere med 

sosialt instinkt 

- Vg2 aktivitør ligger under Design og Håndverk, 

men det kunne godt ha ligget under 

Sosial og Helsefag, forteller Solveig Torp. 

- En aktivitør skal først og fremst aktivisere 

mennesker. Derfor lærer elevene en mengde 

formingsaktiviteter som kan brukes til å 

motivere mennesker til aktivitet. Men man 

er også nødt til å være flink til å omgås mennesker, 

du må ha lett for å oppnå kontakt og 

du må like å jobbe med mennesker. 


aktivitører jobber med mennesker som har behov for 

hjelp til å komme seg i aktivitet. Det kan være eldre, mer 

eller mindre demente, det kan være barn, evnt med funksjonshemninger, 

det kan være folk på sykehus, i fengsler 

eller andre institusjoner. Aktivitører kan også jobbe på 

SFO. Aktivitører gir livskvalitet og innhold. 

Det behøver ikke dreie seg om formingsaktiviteter. Vi 

går turer med folk, får dem med på kino eller på dans, 

vi tenner bål og griller pølser. Aktivitører er et yrke på 

fagbrevnivå og avsluttes med 2 år som lærling. Ergoterapeut 

er omtrent samme yrke, men med utdanning på 

høyskolenivå. 

Dette er et ”jenteyrke” men det går to gutter her nå, selv 

om den ene akkurat har brukket ankelen og er sykemeldt. 

Dette yrket er ikke så godt kjent blant ungdom, mange 

oppdager det først når de går på videregående. 

To elever og en lærer 

– Jeg liker håndarbeid og så liker jeg å jobbe med mennesker 

og i dette yrket får jeg gjort begge deler, så det er 

en perfekt kombinasjon, sier Ann Kathrin. 

Benjamin Andersen er litt mer skeptisk. – Jeg skulle 

egentlig gått på byggfag, men så glemte jeg å takke ja til 

plassen der, forteller han. – Så fikk jeg etter hvert plass 

her, men jeg synes det er litt mye ”kjerringaktiviteter”. 

Jeg liker godt å jobbe med mennesker og kan tenke meg å 

studere psykologi etter hvert. 

YRKE - mars 2010 • 21 

Ann Kathrin og Benjamin med faglæreren 

Han synes det er synd på ”kællane” på gamlehjemmet, 

fordi aktivitetene de tilbys sjelden er sånt som mannfolk 

er opptatt av. Helst vil jeg jobbe med unge, evnt utviklingshemmede. 

– Men nå skal vi faktisk begynne med tresløyd over jul, 

skyter faglæreren inn og Benjamin ser litt oppmuntret ut. 

– Strikking er faktisk viktig, sier læreren videre, for det er 

det damer på 85 vil gjøre. Når vi setter dem i sving med 

noe de kan, så hender det at de begynner å snakke om 

ting som dukker opp fra glemselen, og så livner de til. 

– Jeg er i full jobb i Råde kommune, halv stilling som 

aktivitør, halv stilling i pleie. Her på skolen er jeg en dag 

i uka. – Det vi gjør mest er faktisk å snakke med folk, 

motivere dem, oppmuntre dem. 

Ann Kathrin forteller at hun gikk ett år på Helse og 

Sosial, men ble anbefalt aktivitør. – Jeg liker alle aldersgrupper, 

men vil helst jobbe med funksjonshemmede. 

– Det som er så fint med dette yrket, er at du kan jobbe så 

mange steder, avslutter hun, før de to elevene og læreren 

går inn til julelunsjen som aktivitørelevene har forberedt 

for lærerne sine.

22 • YRKE - mars 2010 

Et par manglende, 

grunnleggende ferdigheter 

det skrives mye om de yrkesrettede 

fagene i den videregående skolen, om 

feilvalg, om frafall og om de små og 

verneverdige fagene som legges ned fordi 

ungdommene ikke søker og fordi økonomi 

er viktigere enn å ta vare på fagene. 

Men jeg ser lite til konstruktive løsninger 

på problemene, og problemet slik jeg ser 

det, er at ungdommene ikke lenger er 

nysgjerrige, de har mistet eller er blitt 

fratatt muligheten til å se en stor variasjon 

av fag / yrker i det daglige. Samtidig 

legges det mindre vekt på praktisk trening 

i barneskolen og ungdomsskolen enn på 

svært lenge. 

Tidligere var håndverkerne langt mer 

synlige, de drev sine verksteder ut mot 

gaten i byene og handelsstedene og på 

landet foregikk produksjonen på gårdene 

og tettstedene. Man kunne som ganske 

ung begynne direkte i lære, eller ta et 

år på fag og forskolen. Etter hvert som 

produksjonen ble mer komplisert og 

bedriftene større flyttet disse vekk fra 

gaten og vekk fra gårdene og ble mindre 

synlige, men man trengte arbeidskraften 

og innså at skolen måtte ta mer vare på 

yrkesutdanningen. Til slutt endte man 

opp med full utdanning på skolen med 

rett til avleggelse av fagprøver og svenneprøver. 

Tidligere var ungdommene interessert 

i hvordan tingene fungerte, man var 

opptatt av hvordan det logisk var mulig. 

Hvilken godt voksen i dag har ikke som 

ung skrudd fra hverandre vekkerklokken 

for å se og erfare hvordan tannhjulene 

grep inn i hverandre og gjorde det mulig 

for minuttviseren å gå nøyaktig tolv ganger 

rundt for hver gang timeviseren gikk 

en runde. Eller for å finne ut hvordan det 

var mulig for oss å bestemme når den 

skulle ringe og se at den faktisk kom til å 

gjøre det. Og ikke minst, vi hadde gleden 

av å sette den sammen igjen og se at den 

fortsatt virket. Slike muligheter er nesten 

borte for de unge i dag. 

i dag har vi godt voksne måttet venne oss 

til at duppedittene vi omgir oss med faktisk 

virker, men vi har ikke lenger noen 

mulighet til å forstå det. Ungdommene 

har aldri sett noe annet enn duppedittene 

og er vokst opp med å måtte akseptere at 

det bare er slik, de er fullstendig fratatt 

muligheten til å være nysgjerrige og til 

å finne ut på egenhånd hvordan tingene 

henger sammen. Parallelt med dette har 

den praktiske utdanningen i grunnskolen 

blitt mye dårligere. 

Når dagens ungdom likevel får sjansen til 

å kikke inni dupedittene, kan det fungere 

svært poitivt. Her er et eksempel hentet 

fra en artikkel om yrkesfag (elektro) 

i Budstikka, en lokalavis for Asker og 

Bærum: 

om dannelse 

Morten Hiorth er snekkermester 

”Jan Niklas fester tynne små kabler i 

bryterboksen. Det var bestemoren som 

inspirerte ham til å søke Bleiker videregående 

skole, hun pleide å ta med gamle 

radioer hjem til ham, og han elsket å skru 

dem fra hverandre og helle komponentene 

utover. 

- Vi har norsk, vi også, men jeg gjør det 

mye bedre i de fagene nå enn på ungdomsskolen. 

Jeg føler meg mer motivert. 

Når vi har to timer teori, sier jeg til 

meg selv at senere får jeg holde på med 

praktiske oppgaver. Også har vi helt supre 

lærere, skryter Jan Niklas. 16-åringen har 

allerede peilet kursen ut i arbeidslivet. 

Målet er teknisk fagskole, etter fagbrevet.” 

Det er mye viktigere nå enn noen gang 

før å vekke ungdommenes nysgjerrighet 

som en del av skolehverdagen. 

da kunnskapsløftet kom, innførte 

man samtidig prinsippet med de fem 

grunnleggende ferdighetene som skulle 

gå igjen som rettesnor i alle læreplaner. 

Feilen er bare at man glemte å ta med 

ferdighetene om råstoffene, som er det 

grunnleggende i alt vi omgir oss med, og 

vi glemte å ta med kunnskapen om verktøy. 

De blir ikke gitt kunnskaper om stein, 

metaller, væsker organiske stoffer som 

tre, hud, fiber etc. Det er kunnskapen og 

forståelsen om råstoffene og forståelsen 

for bruken av redskaper og verktøy som 

har gjort mennesket til den overlegne rase 

og de muligheter vi har i dag. 

Hadde vi hatt disse grunnleggende ferdighetene 

med oss i alle læreplaner fra 

første klasse i barneskolen på linje med 

de andre fem grunnleggende ferdighetene 

ville lærerne på en helt annen måte bli 

styrt til la elevene prøve seg med materialer 

i hele det trettenårige læreløpet. 

Da ville elevene tidlig begynne å bli 

nysgjerrige på råstoffene og bruken av 

verktøyene for å forme og skape. 

Slik det er i dag, skal de kunne uttrykke 

seg muntlig og skriftlig om noe de aldri har 

sett, de skal kunne lese om noe de ikke 

vet hva er, de skal kunne beregne noe de 

aldri har hatt et forhold til, og de skal 

kunne bruke digitale verktøy for å bearbeide 

materialer og kunne bruke verktøy 

de først begynner å bli kjent med etter 

10 år i grunnskolen og etter at de i stor 

villrede har valgt et eller annet fag i den 

videregående skolen. En villrede de har 

fordi de ikke fikk trene nysgjerrigheten 

gjennom hele grunnskolen. 

Vi må få de unge til å bli nysgjerrige på 

materialene og verktøyet tidligst mulig, 

da vil interessen for bruken av de andre 

ferdighetene også bli mye større. 

Jeg tror nysgjerrigheten på råstoffene, 

materialene, kjemien, fysikken vil få 

langt flere til å trives i skolen. I dag er 

det nærmest en plikt for alle å kunne 

uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne 

lese, kunne regne og kunne bruke digitale 

verktøy like godt, men så like er vi ikke 

skapt. Mange ville finne dagen langt 

triveligere med å bli kjent med råstoffene 

og verktøyene helt fra starten av. 

Langt flere ville føle at de mestrer dagen 

og ville derigjennom bli bedre i stand til 

å nyttiggjøre seg alle de grunnleggende 

ferdighetene. 

Får vi disse grunnleggende kunnskapene 

med sammen med de øvrige kunnskapene 

gjennom hele skoleløpet, vil ungdommene 

stå helt annerledes rustet til å ta 

et utdanningsvalg i den videregående 

skolen. Da ville de også forstå å anvende 

matematikken og da vil de ved avsluttet 

ungdomsskole vite hva de vil, og vi kan 

slippe det ørkesløse brede førsteåret i den 

videregående skolen som i dag synes å 

være fullstendig ødeleggende på den lille 

motivasjonen de unge måtte ha når de 

søker videregående. 

Og for ordens skyld, det digitale verktøy 

som alene er ansett som likeverdig med 

det å kunne skrive og det å kunne lese, er 

i virkeligheten bare et hendig verktøy på 

linje med utallige andre helt nødvendige 

verktøy.


hver gang Vg2 Transport og logistikk 

skal ha programfagene sine, må de 

ut på en times kjøretur. Men Møller 

Eriksen forsikrer at dette snart skal 

være slutt. Ved siden av skolebygningen 

i Fredrikstad skal det bygges en 

lagerhall der man kan trene på mye 

av det man nå må til Sarpsborg for å 

gjøre. 

Etter en 

kort varmepause i foajeen 

på Transportfagskolen, får YRKE 

et litt nølende tilbud om å bli med 

Emma på kjøretime. Dette å få kjøretimer 

som en del av undervisningen 

er en av de store fordelene med å ta 

dette programmet. Dette er Emmas 

YRKE - mars 2010 • 23 

Emma Helene Martinsen får mye oppmuntring under kjøretimen med Vidar Ringsrød 

Kald oppstart 

En råkald desembermorgen legger en liten grønn buss ut på veien. 

Den skal fra Frederik II videregående skole i Fredrikstad til 

Transportfagskolen i Sarpsborg. Bak rattet sitter faglærer Pål Espen 

Møller Eriksen. På setene halvsover ca 10 elever. I Sarpsborg møter 

de resten av klassen kl 9. Det er fortsatt helt mørkt, og det regner. 

Stive og søvnige stavrer elevene seg ut til skoledagen. 

5 time og hun er svært anspent før 

start. 

Oppstart går greit, og i forholdsvis 

lav hastighet legger vi ut på småveiene 

rundt skolen. Det viser seg 

at det er venstresvinger som står på 

programmet i dag, til nå har hun 

bare svingt til høyre (!). Venstresvinger 

er verre, for da må man

24 • YRKE - mars 2010 

Noe av poenget med å ta Vg2 Transport 

og logistikk er at du får truckførerbevis. 

Reidar Jansen trener. 

holde utkikk til begge sider og krysse en kjørebane. Vi 

tar først en høyrerunde for å varme opp. Fart viser seg å 

være et problem. Emma liker ikke gasspedalen. Midt i en 

liten bakke ber lærer Vidar Ringsrød Emma om å stoppe. 

– Huff da! Bakkestart! utbryter Emma. Men Ringsrød vil 

ikke høre ordet ”bakkestart”. 

kjørekoden knekt 

– Vi skal bare kjøre videre, sier han. Og vi kom videre, 

om enn ikke helt uten de vanlige problemene. Ringsrød 

kommer hele tiden med oppmuntrende og beroligende 

kommentarer. 

Så stopper vi på en liten parkeringsplass med utsikt over 

det krysset der Emma skal ut på en hovedvei og svinge 

til venstre for første gang. Først observerte vi mange som 

gjorde samme sving, mer eller mindre korrekt. Så kjørte 

læreren en runde, så var det Emmas tur. Nervøsiteten 

var til å ta og føle på. Men selvsagt gikk det greit. Helt 

problemfritt faktisk. Etter en times kjøring inn og ut på 

hovedveier og sideveier begynte Emma plutselig å prate 

mens hun kjørte. Og bilen holdt jevn fart rundt 80. Kjørekoden 

var knekt! 

Vidar Ringsrød forteller at han nå er trafikklærer på 4. 

året. – Jeg har jobbet med mye, vært snekker, selger og 

annet. Men så kom jeg ut for en motorsykkelulykke og 

ble hardt skadd. Mens jeg lå på sykehuset modnet tanken 

om å bli trafikklærer. Jeg gikk ett år på trafikklærerskole 

i Sverige og hadde så ett år med oppfølging fra Statens 

Veivesen. 

– Jeg blir ikke stressa, men det er klart at hvis jeg har en 

uvøren elev, så må jeg bruke mine egne pedaler av og til. 

To veier 

Inne i ett av klasserommene finner vi daglig leder ved 

Transportfagskolen, Cato Rød, i ferd med å lære laste- 

teori til 5 gutter. En tur med en trailer må forberedes 

godt. For det første må lasten fordeles riktig 

over bilens forskjellige akslinger. Sikring av 

lasten lærer de i egne timer. Men så må 

man sjekke hvor mye last selve bilen 

tåler og hvor mye last de veiene man 

skal kjøre på, tåler. Man kan aldri 

laste på mer enn tålegrensen 

for den veien som tåler 

minst. Det gis ut omfattende 

veibøker hvert år der 

makslast er oppgitt. Og så 

er det høyden på lasten. 

4 m er et standardmål, 

men skal du ut på Vestlandet 

eller sideveier andre 

steder, evnt inn i byer, må 

du sjekke underganger og 

tuneller. Dette finnes det 

også håndbøker for, eller du 

kan sjekke på nettet.

moro på lager 

De 5 elevene som følger ”Trailerteori”-timen, 

deler seg i to grupper. 

Tre vil bli yrkessjåfører, mens to vil 

jobbe på lager og altså gå logistikkveien. 

– Det er moro å jobbe på lager, sier 

Mohamed Matan. – Jeg har vært utplassert 

på lager under skolegangen 

og likte dette arbeidet godt. Helst vil 

jeg jobbe på Fredrikstad Transport, 

men jeg har ingen avtale med dem 

ennå. 

– Jeg skal ta billappen mens jeg går 

her, men lagerarbeid er bedre enn 

å være yrkessjåfør, sier Abdi Fataah 

Ahmed. – Jeg hadde ikke orket å 

kjøre lastebil dag etter dag. Jeg har 

vært utplassert i Bring og jeg liker 

meg der. Derfor håper jeg på å få 

læreplass der. 

langtransport 

Richard S Johansen søkte egentlig 

læreplass som mekaniker, men fikk 

ingen kontrakt. Så da valgte han 

trailer. – Jeg vil gjerne kjøre langtransport 

til jeg får kjerring som vil ha 

meg hjem om kvelden. Da får jeg gå 

over til annen type transport. 

– Alle i familien min jobber som 

sjåfører. Pappa, farfar, oldefar, sier 

Reidar. – Jeg har vært med i bilene 

siden jeg ble født. Det er morsomt 

å kjøre bil, særlig kult å ha stor bil. 

Jeg skal jobbe i det firmaet der pappa 

jobber. 

– Jeg liker tanken på å være størst på 

veien, sier Daniel Johansen. – Pappa 

er trailersjåfør, og det er en spesiell 

jobb. Det er ikke alle som passer til å 

kjøre så store kjøretøy. Jeg synes opplæringa 

her på skolen er bra. Noen 

av lærerne er veldig kunnskapsrike. 

min egen herre 

Henrik Øverås tar tentamen til teoriprøven 

for B-klasse bil. Han skal bli 

yrkessjåfør. – Jeg liker at jeg er min 

egen herre når jeg er på veien, sier 

han. – Men man skal jo ikke bare 

kjøre bilen. Du er også ansvarlig for 

lastingen. Du må vite hvor mye du 

kan ta med deg, og du må kunne 

plassere det på bilen og feste det 

forsvarlig. Det er ikke noe du tar på 

YRKE - mars 2010 • 25 

Mohammed Matan og Abdifataah Ahmed vil jobbe på lager 

Richard, Reidar og Daniel vil alle bli yrkessjåfører 

Faglærer Pål Espen Møller Eriksen instruerer Richard i hvordan kableruller skal støttes 

opp på planet

26 • YRKE - mars 2010 

sparket, det må læres. Det er også 

regler for frakt av forskjellig typer 

gods. Jeg har sjåfører i familien, men 

har ikke funnet noe firma der jeg vil 

søke læreplass ennå. 

På pc’en ved siden av sitter Emma 

Helene Martinsen som har fått igjen 

pusten etter kjøretimen. – Jeg vil bli 

logistikkmedarbeider. Jeg hadde aldri 

hørt om dette yrket før Pål Espen 

(læreren) kom i klassen og orienterte 

om det i fjor. Fram til da hadde jeg 

tenkt å bli selger, men nå blir det 

logistikk. Det høres artig ut, aldri 

det samme om igjen. Jeg liker kontakt 

med mennesker, og på et stort 

lager kommer det mennesker, f eks 

sjåfører, og henter og bringer varer 

hele tida. Jeg har funnet et firma som 

jeg skal søke læreplass hos. 

sjefen 

Skoledagen som YRKE får følge, 

avvikles på Transportfagskolen 

i Sarpsborg. Dette er en privat 

kjøreskole som gir undervisning 

på førerkort til vanlig bil, tunge 

kjøretøy og truck. Skolen har godt 

med utstyr og undervisningsrom og 

et godt transportfaglig miljø. Rundt 

lunsjbordet er det samlet mye tran- 

Henrik Øverås tar tentamen 

sporterfaring. Dermed mangler det 

heller ikke på anekdoter fra mange 

artige opplevelser. Det er 6 lærere på 

tunge kjøretøyer 2 på småbil, 4 på 

litt av hvert og 2 på kontoret. Skolen 

er godkjent for det nye EU-direktivet 

om yrkessjåfører. Sjefen, Cato Rød, 

er også i ferd med å bli eier. 

hyggelige elever 

Pål Espen Møller Eriksen er imidlertid 

ansatt som faglærer på Frederik 

II Videregående skole i Fredrikstad. 

Han har tidligere jobbet mye med 

logistikk og sikkerhet i det private 

næringslivet. Han har utdanning innen 

økonomi, logistikk og matte og 

da han tok PPU var det ikke vanskelig 

å få lærerjobb. 

– Det er utrolig mye hyggelige elever, 

sier han. – Vi har oversøkning hvert 

år, så de som går på Transport og 

logistikk nå, er toppfolka innen 

søkergruppa. I år var det nærmere 

40 søkere til de 15 plassene. Elevene 

trives særlig godt på praksisdagene, 

f eks her på Transportfagskolen. De 

tre som vil bli yrkessjåfører, må nå 

videre til skoler med landslinjer der 

de kan få tatt lastebillappen. 

Logistikkfaget 

aktuelle arbeidssteder 

En logistikkoperatør kan arbeide i transportbransjen 

eller en rekke bransjer som 

treforedlingsindustri, mekanisk industri, 

verkstedindustri, metallurgisk industri og 

annen industri eller næringsvirksomhet. 

personlige egenskaper 

En logistikkoperatør må kunne arbeide effektivt, 

planmessig, nøyaktig og rasjonelt, 

selvstendig og i samarbeid med andre. Du 

må kunne yte service overfor kunder. 

sentrale arbeidsoppgaver 

• Service, informasjon, veiledning, kundebehandling, 

kommunikasjon og etikk 

• ordrebehandling, lagerhold og emballering, 

klargjøring for forsendelser, sikring 

av gods, vektbegrensning og vektfordeling 

ved transport 

• effektiv og sikker forflytting av gods og 

varer, håndtering og transport av varer 

som krever spesiell behandling, bruk 

av manuelle og elektroniske verktøy for 

transport, vareflyt og dokumentbehandling 

• bruk og vedlikehold av teknisk utstyr. 

Yrkessjåfør 

aktuelle arbeidssteder 

En logistikkoperatør kan arbeide i transportbransjen 

eller en rekke bransjer som 

treforedlingsindustri, mekanisk industri, 

verkstedindustri, metallurgisk industri og 

annen industri eller næringsvirksomhet. 

personlige egenskaper 

En logistikkoperatør må kunne arbeide effektivt, 

planmessig, nøyaktig og rasjonelt, 

selvstendig og i samarbeid med andre. Du 

må kunne yte service overfor kunder. 

sentrale arbeidsoppgaver 

Service, informasjon, veiledning, kundebehandling, 

kommunikasjon og etikk, 

ordrebehandling, lagerhold og emballering, 

klargjøring for forsendelser, sikring 

av gods, vektbegrensning og vektfordeling 

ved transport 

effektiv og sikker forflytting av gods og 

varer, håndtering og transport av varer 

som krever spesiell behandling, bruk 

av manuelle og elektroniske verktøy for 

transport, vareflyt og dokumentbehandling, 

bruk og vedlikehold av teknisk utstyr.

STAYER`N 

Han har vært tillitsvalgt for lærerne gjennom 4 decennier 

og har hatt 17 utdanningsministre å forholde seg til. Organisasjonene 

han har vært tillitsvalgt i, har hatt 4 navn og vært 

gjennom 2 fusjoner. Han har alltid vært der. Ved nyttår takket 

Per Aahlin av som nestleder for nesten 150 000 pedagoger. 

mitt første tillitsverv som lærer var 

som lokallagsleder i Nittedal. Jeg 

møtte opp på årsmøtet i Nittedal Lektorlag 

1977 og sa noe i et par saker. 

Så ble jeg valgt til lokallagsleder med 

5 mot 3 stemmer! Samme år ble jeg 

arbeidsplasstillitsvalgt på Bjertnes 

videregående skole i Nittedal. Jeg har 

alltid vært interessert i politikk og da 

det etter hvert ble klart at det ikke 

var noe enkelt parti som passet helt, 

så ble det fagforeningsarbeid. 

I 1980 ble jeg valgt inn i fylkesstyret 

i Akershus Lektorlag. Etter hvert ble 

jeg hovedtillitsvalgt og så fylkesleder. 

Men så hadde jeg tenkt å si stopp. 

Da jeg gikk av som fylkesleder var 

det for å bli lærer for fullt igjen. Jeg 

har jo tross alt alltid vært interessert 

i fagene mine. Men jeg sa ja til å sitte 

i Lønnsutvalget sentralt i 1986, i det 

som i 1985 var blitt til NUFO. Så 

førte det ene til det andre og jeg ble 

valgt inn i sentralstyret i 1990. Ved 

fusjonen som skapte Lærerforbundet 

i 1993 var jeg nestleder i NUFO. 

Siden har jeg sittet i sentralstyret til 

jeg ble nestleder Utdanningsforbundet 

i 2003 da Anders Folkestad gikk 

over til å bli leder for UHO (senere 

UNIO). 

Jeg har en bred innfallsvinkel til 

det å jobbe som tillitsvalgt. Jeg har 

alltid vært opptatt av kompetanse 

og kunnskap og deres betydning for 

samfunnet. Og et nødvendig ledd i 

dette arbeidet er at lærerne må ha 

gode lønns- og arbeidsvilkår. 

Jeg vil ikke akkurat si at forhandlingsarbeidet 

og annet arbeid med 

lønn og arbeidsvilkår er kjerna i 

en fagforenings virksomhet, men 

det er avgjørende. Man må bare 

huske at man får ikke resultater på 

lønnsområdet uten å se på helheten. 

Vi har utdanning fordi det er helt 

avgjørende for unge menneskers 

forberedelser til et aktivt liv som 

individer, som samfunnsborgere og 

som yrkesutøvere. Lærerne er den 

viktigste faktoren i det kontinuerlige 

arbeidet for å gjøre utdanningssystemet 

bedre. Da blir det svært viktig at 

denne yrkesgruppen har gode lønns- 

og arbeidsvilkår. 

mange ministre, mange reformer 

I etterpåklokskapens skarpe lys, ser 

jeg at jeg nok har vært kritisk til mye 

som har vist seg å være bra. Som 

ung og nyutdannet lektor ved den 

helt nye Bjertnes videregående skole 

var det all grunn til å være kritisk til 

ganske mye. Konstruksjonen kombinert 

videregående skole var ny og 

det manglet lærebøker i en mengde 

fag. Med hovedfag i elementærpartikkelfysikk 

var spranget stort til å 

undervise i yrkesrettet fysikk/kjemi 

og matematikk for gutta på grunnkursene 

mekaniker og tømrer. I tømrerklassen 

var det for øvrig en jente. 

Jeg er ikke helt sikker på om de lærte 

så mye av meg som var til nytte i 

yrkesfagene, men vi hadde det veldig 

hyggelig. Lærebok kom ikke før etter 

lang tid. 

Senere er det lett å se hvilket stort 

og vellykket prosjekt den nye 

videregående skolen var. Opphavsmennene 

var først og fremst Reiulf 

Steen med sine skolekomiteer på 

70-tallet og Gudmund Hernes med 

Reform 94. Før den siste var antal- 

Per Aahlin var nestleder i Utdanningsforbundet 

ut 2009 

let grunnkurs tresifra, så ble det 13. 

Det var nok all grunn til å ha innvendinger 

på en del punkter, men 

det systemet for den videregående 

opplæringen som ble skapt da, er 

høyt vurdert internasjonalt. 

Sist jeg hadde undervisning var nok 

i 1995 eller 96. Siden har jeg vært 

frikjøpt som tillitsvalgt på heltid. 

mange flotte tillitsvalgte 

I løpet av de årene jeg har vært ”i 

systemet” har jeg møtt mange flotte 

tillitsvalgte og ledere på alle nivåer. 

Mange har store kunnskaper og 

enorm innsatsvilje. Av statsrådene 

må vel Gudmund Hernes være 

den jeg har slåss mest mot og 

respektert mest etterpå. Han hadde 

store visjoner og det å få integrert 

allmennfag og yrkesfag og forenklet 

strukturene gjennom Reform 94 var 

et stort skritt. Mange har virket i 

den retning, men han gjennomførte 

det. Arbeidet som han og andre 

ministre og motparter har gjort med 

arbeidstidsavtalene har derimot 

kanskje ikke vært fullt så ærefullt. 

Disse avtalene har jeg slåss mot ulike 

motparter og arbeidet med så lenge 

jeg har vært tillitsvalgt. 

yrkesfag 

Norge har i dag et flott system for 

fag- og yrkesopplæring, men det 

gjenstår viktige problemer som må 

løses. Den viktigste utfordringen er 

frafallet. Det er mange tiltak som 

må settes inn, det kanskje viktigste 

er mulighetene til yrkesretting både 

i fellesfagene og programfagene. Ta 

for eksempel utstyrssituasjonen. At

28 • YRKE - mars 2010 

man i verdens rikeste land ikke skal ha råd til skoler som 

er utstyrt slik at elevene kan få yrkesrelevant og yrkesretta 

opplæring er en skam. Med kunnskapsløftet i 2006 

bevilget ikke Clemet et øre til utstyr for opplæringa. Det 

gjorde i alle fall Hernes. 

Da vi ble til Lærerforbundet, satt Terje Kristiansen i 

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA). Han representerte 

yrkesfagene på en fin måte. Så gikk han ut av 

sentralstyret og det var omtrent samtidig med at Clemet 

nedla RFA med et pennestrøk i forslaget til statsbudsjett. 

Jeg kom da inn i den komiteen som skulle skape det 

nye systemet, som ble til Samarbeidsrådet for yrkesopplæringa 

(SRY). Da ble det naturlig at jeg fortsatte som vår 

representant i det rådet i den første perioden. Dermed 

ble det også naturlig at jeg ble forbundets representant 

i Karlsenutvalget som skulle utrede utfordringene for 

framtidas fag- og yrkesopplæring. 

Fag- og yrkesopplæringa er en viktig del av opplæringssystemet 

i Norge og det er ingen tilfeldighet at jeg har 

vært svært opptatt av dette feltet. Yrkesopplæringa har 

endra seg mye på de åra jeg har vært tillitsvalgt. Yrkesfag 

blir oft ensbetydende med de tradisjonelle industrifaga. 

Jeg synes kanskje at man fortsatt litt for ofte glemmer 

at de ”tradisjonelle” yrkesfagene, som byggfag, elektro 

og mekaniske fag for lengst har fått selskap av fag som 

Helse- og sosialfag, estetiske fag, naturbruk og handel og 

servicefag. 

utdanningsforbundet 

Utdanningsforbundet er blitt en stor og fin organisasjon. 

Blant medlemmene er det nesten 9000 yrkesfaglærere. 

Men jeg synes ikke alltid alle tillitsvalgte har nok respekt 

for hvor stort og komplisert fag- og yrkesopplæringssystemet 

er. Vi må alltid sette av tid og ressurser til å jobbe 

med dette feltet. Det hadde vært fint med flere tillitsvalgte 

på alle nivåer fra yrkesfaglærernes rekker, for det 

kan være krevende å skaffe seg full oversikt over alle 

tilbudene, kryssløpene og læreplanene. 

At det fortsatt er en del andre lærerorganisasjoner synes 

jeg er naturlig. Det vil alltid være noen som er såpass 

uenige med oss i noen saker at de vil starte opp for seg 

selv. Men så lenge vi samarbeider så godt som vi gjør med 

Skolenes Landsforbund, blir det nok ikke mye innflytelse 

for de andre. Med nesten 150 000 medlemmer hos oss og 

nesten 6000 i SL, som er nest størst, blir de andre veldig 

små. 

hva nå? 

Jeg kommer ikke til å savne hotellene. Men jeg har likt 

godt å treffe nye mennesker og se nye steder. Hotellene 

har vært et nødvendig onde for å oppnå dette. Nå skal jeg 

først og fremst ta det roligere. Så skal jeg jobbe litt med 

fagene mine. Jeg sitter i et utvalg som skal gjøre matematikken 

mer praktisk retta og mer interessant for elevene. 

Og så sitter jeg i et fakultetsstyre på universitetet, så jeg 

skal nok få tida til å gå. 

yrkesskolen i hua hin: 

Det er onsdag morgen i slutten av januar, og 

gradestokken viser oppunder 30 grader. Vi 

skal besøke en yrkesskole utenfor feriebyen 

Hua Hin, som ligger et par timer med bil sør 

for Bangkok. 

Skolebes 

i Smilets 

TeksT og FoTo ulF b. amuNdsTad 

Vi har ikke gjort noen avtaler, så vi er litt spente på 

hvordan vi blir mottatt. Det viser seg imidlertid at denne 

skepsisen er ubegrunnet. Skolens assisterende direktør 

(som man kaller seg i Thailand), mr. Nrong Nitikarn, tar 

imot oss med åpne armer og loser oss smilende inn på sitt 

kontor. Han lytter interessert når vi forteller at vi kommer 

fra Norge og ønsker å lage en artikkel om skolen hans i et 

blad som heter YRKE. 

Til skolens direktør … 

Han hjelper oss så gjerne. Men aller først må vi få hilse 

på skolens direktør. På 

vei til direktørens kontor 

passerer vi noen bilder 

av skolens ansatte, og vi 

oppfatter raskt at mannen 

vi skal besøke må være 

en høyt respektert person. 

Thaveepun Klaipetch sitter 

bak et stort skrivebord 

med hauger av saksmapper 

foran seg. Vi loses høflig 

bort til en sofagruppe på 

kontoret. Direktøren setter 

Skolens assisterende direktør, 

mr. Nrong Nitikarn 

tydeligvis stor pris på vårt 

besøk, og han kan fortelle

øk 

land 

Stolte elever viser frem en bil som er bygget ved bilmekanikerlinjen 

YRKE - mars 2010 • 29 

at Phetchuburi Technical College har 

95 lærere og en administrasjon på 

40 personer. Skolen har 2000 elever 

fordelt på 10 fagområder, og blant 

elevene er det kun 20 jenter. Vi får 

vite at jentene stort sett søker andre 

yrkesretninger enn hva denne skolen 

kan tilby, yrker innenfor regnskap, 

sekretær, marketing, fremmede språk 

osv. De 10 faggruppene ved denne 

skolen er elektronikk, bilmekaniker, 

verktøymaker, elektriker, ”building 

construction”, vegplanlegging, ”industrial 

technology”, sveiser, computerfag 

og grunnleggende teknikk. 

3-årig yrkesutdanning 

Direktøren fortsetter: – Når det 

gjelder skolesystemet i Thailand, 

begynner barna på barneskolen når 

de er 6 år gamle og går der i 6 år. 

Deretter fortsetter man i 3 år på 

ungdomsskolen – til eleven er 15 

år gammel. Dette er en obligatorisk 

skolegang for alle barn i Thailand. 

Etter ungdomsskolen velger eleven 

om han/hun vil ta en akademisk eller 

en yrkesfaglig retning. Yrkesutdanningen 

her er 3-årig og gratis, noe 

som ble innført for et par år siden. 

Tidligere måtte eleven selv betale 

skolepenger, bøker, uniformer osv. 

4 måneder praksis 

Før elevene kan avlegge svennebrev, 

må de ha 4 måneder praksis ved en 

bedrift i løpet av det siste studieåret. 

Etter avlagt svennebrev kan eleven 

fortsette i to nye år for å spesialisere 

seg innenfor sitt fagfelt. 

Elevene har som regel ingen kontrakt 

med noe firma før de starter studiene, 

men etter avlagt svenneprøve 

møter representanter for bedriftene 

opp på skolen for å sikre seg de beste 

elevene. Som regel blir alle tilbudt en 

arbeidsplass – såfremt man blir enig 

om lønna. 

Vi takker høflig direktøren for god 

informasjon, og begir oss sammen 

med mr. Nitikarn på en runde til de 

forskjellige avdelingene på skolen. 

Han presenterer en rekke produkter 

som elevene har utviklet – alt fra 

racerbiler, motorsykler (med alkohol

30 • YRKE - mars 2010 

Stolte elever viser frem apparatet som fremstiller bio-diesel og er utviklet ved skolen 

Kommende elektrikere får veiledning fra læreren 

Fra skolens showroom med elevarbeider som skolen er premiert for 

som drivstoff!) til en innretning som 

produserer bio-diesel. 

elever i giv akt 

Ved bilmekanikerlinjen er en 

gruppe elever i gang med praktiske 

arbeidsoppgaver, og noen er midt 

oppe i teoretiske studier. Elevene 

hilser høflig på vår ledsager. Tre 

av elevene geleider oss bort til to 

seilbåter, og forteller oss litt stolt 

at de har utviklet fjernstyring på 

seilene. Litt lenger inne i lokalet står 

en gruppe elever i ”giv akt” foran en 

gul stripe midt på gulvet. De får sine 

instrukser av læreren. Vi aner en 

annen holdning og respekt overfor 

læreren i Thailand enn det vi er vant 

til hjemmefra … 

En av elevene forteller om sine fremtidsplaner 

etter endt skolegang: 

”Jeg har allerede 

gått tre år på 

bilmekanikerlinjen, 

og har 

nettopp begynt 

på to nye år 

ved skolen for å 

spesialisere meg 

innenfor bilmekanikeryrket. 

Jeg fikk jobb etter tre år i 

et mindre firma, men fant meg aldri til 

rette der. Derfor bestemte jeg meg for å 

ta to nye år ved skolen for å prøve å få 

jobb i et større firma – hvor det også er 

mer penger å tjene. Drømmen min er å 

tjene så mye penger at jeg en dag kan 

starte mitt eget firma”. 

kl. 8.00: Nasjonalsangen 

Vi fortsetter vår runde og passerer et 

stort område med tak over. På husveggen 

bak en talerstol henger store 

bilder av kongen og dronningen av 

Thailand. Hver morgen kl. 08.00 stiller 

alle elevene snorrett foran bildene 

av kongeparet, mens nasjonalsangen 

spilles og flagget heises. Mr. Nitikarn 

forteller oss at alle thaier har meget 

stor respekt for sin konge, så vel som 

sin religion (buddhismen). 

Etter hvert kommer vi til avdelingen 

for verktøymakere og spør en av 

elevene om hans erfaringer fra skolen, 

og om hans planer for fremtiden:

Elever ved mekanikerlinjen viser stolt frem seilbåter med fjernstyring av seilene 

”Etter tre års 

læretid som 

verktøymaker 

opplevde jeg at 

firmaene nærmest 

sto i kø 

for å tilby meg 

jobb, men jeg 

ville ta to nye 

år for å få muligheten 

til mer 

interessante 

arbeidsoppgaver, og bedre betaling. 

Etter at jeg er ferdig med to ekstra år 

vil jeg arbeide noen år for å få en bedre 

forståelse for faget. Deretter har jeg 

planer om å ta en 2-årig ingeniørutdannelse 

ved universitetet.” 

eget showroom 

Vi nærmer oss slutten på vår runde. 

Klokken viser at det snart er lunsjtid, 

og gradestokken kryper opp 

mot 35 grader, så vi ser frem til å 

komme tilbake til et aircondisjonert 

hotellrom. 

Men før vi tar farvel må vi selvfølgelig 

innom skolens ”showroom” (skryterom). 

Mr. Nitikarn vil gjerne vise 

oss en del elevarbeider som skolen 

har høstet utmerkelser for i konkurranse 

med andre skoler i Thailand. 

Skolens direktør, mr. Thaveepun Klaipetch 

YRKE - mars 2010 • 31 

myke verdier 

– og respekt 

for læreren 

Mange nordmenn har etter hvert opplevd 

Thailands hvite strender, det gode klimaet, 

spennende mat og smilende kelnere. Men 

Thailand består av så uendelig mye mer: 

En rik kultur, en fascinerende historie – 

og mennesker som viser vennlighet og 

respekt for hverandre. 

Én ting som er felles for både fattige og 

rike, er den respekt alle – unge som gamle 

– har for kongen (Bhumipol) og religionen 

(buddhismen). Man skal ikke uttrykke 

mange negative setninger om kongehuset 

før man havner bak lås og slå. 

I Thailand er det ikke bare kongen og religionen 

som blir respektert – her kommer 

læreren høyt oppe på listen. For å vise og 

understreke dette er 16. januar en spesiell 

dag for både skolen og lærerne. 

Tidligere elever – alt fra statsministeren 

til mannen og kvinnen i gata – oppsøker 

sine lærere fra barneskolen og overrekker 

blomster. Man viser takknemlighet for den 

kunnskap man har fått; en heder til lærerne 

for å synliggjøre at samfunnet ikke 

hadde vært det samme uten deres innsats. 

En tradisjon til ettertanke! 

Her er det full fokus når læreren gir sine 

instrukser 

Skolen har selvsagt sin egen nasjonale 

Buddha

32 • YRKE - mars 2010 

Her står elevene av og til og 

pilker, sier Martin Sæther, 

lærer ved Frøya videregående 

skole. Det originale 

er at dette foregår fra vinduet 

i klasserommet i 2.etg. 

Hele skolebygget ligger litt 

ut over sjøen og i det glassklare 

vannet ser vi både 

fisker og andre sjødyr som 

om de lå der for å plukkes 

opp med handa. 


men det viser seg at det er ikke det 

glassklare vannet som er årsaken 

til det svært rike fisket rundt Frøya, 

helt ytterst i havgapet i Trondheimsfjorden. 

Tvert om er det det faktum 

at havstrømmer presser næringsrikt 

bunnvann fra sjøbunnen langt ute og 

opp på grunnene rundt øyriket ved 

Frøya, som trekker til seg fisk og all 

slags sjødyr. 

Frøya er Sør-Trøndelags i særklasse 

viktigste fiskekommune og også den 

som bidrar mest til fylkets eksportvareproduksjon. 

Det skyldes ikke 

minst den enorme oppdrettsindustrien. 

Det aller meste i mærene er 

laks, men torsk og kveite er på vei 

opp. 

Frøya Videregående skole ligger på 

Sistranda, et tettsted på østsida av 

Frøya. Avdeling for Naturbruk, Vg2 

Fiske, fangst og Vg2 Akvakultur 

er plassert i et lite hus helt nede i 

sjøkanten. Huset har egen brygge der 

skolens fiskebåt ligger til kai. Den 

skal for øvrig selges og erstattes med 

en annen nå. Den nye båten vil ha 

mindre vedlikeholdsutgifter og mer 

hensiktsmessige undervisningslokaler 

både på dekk og innendørs. 

Her går det 22 elever. 10 går på Vg1 

Naturbruk, 9 på vg2 Fiske/fangst 

og 3 på vg2 Akvakultur. De to siste 

gruppene undervises stort sett sammen, 

bare praksis og en del programfagtimer 

tas i separate grupperom. 

Vg1 Naturbruk er mye sammen 

med Vg1 Restaurant og matfag oppe 

på hovedskolen. 

personalrommet i skolebygningen 

er lite og består av en sofa og noen 

stoler rundt et lavt bord, samt en 

kjøkkenbenk med komfyr. Her tilredes 

lunsjen hver dag. Rundt bordet 

er det samlet en gjeng mannfolk med 

svært mye kunnskap og erfaring fra 

Ved veggen sitter fra venstre Bjørnar Espenes og Martin Sæther. Nærmest kamera fra 

venstre Harry Mellomsæter, Ivar Martin Johansen og Henry Furberg 

FISKE 

I SJøK 

yrke og undervisning innen fiske og 

fangst på sjøen. Henry Furberg er 

assisterende rektor og har fagbrev i 

akvakultur. Harry Mellomsæter er 

ansvarlig for varmmaten til lunsj, 

men har også erfaring som sjøkaptein 

og har vært 24 år på skolen. Martin 

Sæther er biolog, og var avdelingsleder 

inntil denne ordningen ble avskaffet. 

Han forteller at skolen bare kan 

klare å opprettholde de små gruppene 

innen ”De blå naturbrukfagene” 

ved å slå sammen undervisningen i 

en del grupper. 

– Elevene på fiske/fangst får opplæring 

i helt grunnleggende sjømannskap 

på små båter, forteller 

han. – Det kan være å ankre opp og 

legge til kai, terminologi, roteknikk, 

grunnleggende seilteknikk og andre 

ting. Men så er elevene to og to med 

på f eks sildefiske på større båter. Da 

kan de være opp til 3 uker på sjøen 

og langt til havs. Det synes elevene 

er gøy. 

Vi har 3 jenter blant elevene og de 

trives godt. Vi må huske på at det 

er høy standard på moderne fiskebåter. 

Man har hver sin lugar med 

dusj og toalett. Men selve arbeidet 

kan være vått og kaldt. Mange av de 

tunge løftene er likevel nå overført 

til mekaniske hjelpemidler, men 

dagene kan bli lange. En del arbeid 

er av den typen der du må holde på 

til jobben er gjort. Og man tar ikke 

nødvendigvis fri selv om det blir 

lørdag eller søndag. Fiske/ fangst og 

akvakultur er lærefag og man er 2 år

KAKER 

ANTEN... 

som lærling på en båt eller et anlegg 

før man får fagbrev. Innen akvakultur 

blir man ansatt som fagarbeider 

og har normal tarifflønn. Innen fiske 

er systemet med lott fortsatt utbredt. 

Det vil si at man får en andel av 

båtens inntekter. Dette kan gi svært 

høye lønninger i noen tilfeller. 

Å drive egen båt og starte som fisker, 

er imidlertid ikke uten videre helt enkelt. 

Du må bli registrert som fisker 

i et eget register, et manntall, og for 

å drive kommersielt fiske må du ha 

kvote og det koster masse penger. 

Ca 50 % av elevene har fiskerbakgrunn. 

Fiskekaker 

Etter hvert som luket av nystekte 

fiskekaker brer seg i ”skolestua” 

stikker også Ivar Martin 

Johansen inn i pauserommet. 

Han er ekspert på 

fiskeindustri og underviser 

både på Naturbruk 

og Restaurant 

og matfag. – Råstoffbehandling 

er en 

viktig del av faget, 

sier han. Elevene 

skal kunne sløye 

og filetere fisken, 

sortere råstoffene, 

lære om lagring, 

oppbevaring, 

tilsettingsstoffer 

og tilberedning 

av alle slag. På 

skolen lærer de 

om kjølelagring, vakuumpakking, 

frysing, salting og tørking, 

graving, koking og steking. 

–Verdens største og mest moderne 

lakseslakteri, Salmar, ligger 

her på Frøya, forteller han. De 

vil ha topp fagfolk. Der får man 

svært gode lønninger, man kan 

tjene like mye her som fiskerne 

gjør og det er skrikende 

behov for nye lærlinger. For å 

trekke til seg ny arbeidskraft gir 

bedriftene f eks gode stipender til 

etter- og videreutdanning, opp til 

30 000 over 2 år. 

Realistisk øvelse 

i redningsarbeid. 

Foto: Martin Sæther

34 • YRKE - mars 2010 

Siste mann som tilslutter seg lunsjen heter Bjørnar Espenes. 

Han har lang erfaring fra fiske- og fangst og fungerer 

nå som pedagogisk assistent ved skolen. 

På lunsjbordet er det godt brød med et rikelig utvalg 

pålegg. Det som forsvinner først er likevel helt klart de 

nystekte fiskekakene. 

- Vi bruker fisken 3 ganger, sier Johansen. Først fisker vi 

den, så fileterer vi den, og til slutt lager vi fiskekaker, da 

er råstoffet brukt til undervisning tre ganger. 

- Og så spiser vi den, kommer det fra resten av de som 

sitter rundt bordet. 

Ivar Martin Johansen har arbeidet med sjømatproduksjon 

i industri og /skolesammenheng i 43 år. 

den største fisken han har tatt imot var en kveite på 156 

kg, men skolens elever fanget en breiflabb på 37 kg som 

bl a inneholdt 12 kg rogn. Han gir en skisse av de forskjellige 

metodene som gir klippfisk, tørrfisk, varmrøkt og 

kaldrøkt, ”flekt” og gammelsalta fisk. Skolen har utviklet 

sin egen krydderblanding og lærerne på skolen holder ofte 

kurs for lokalt næringsliv på bedriftene eller på høyskolen. 

Men opplæringen i fiskefagene inneholder mye annet 

enn råstoffkunnskap. HMS er det aller første elevene 

stifter bekjentskap med. Det inneholder bl a et ukeskurs 

med trening i alle mulige former for katastrofer og 

sikkerhetsutstyr inklusive redning med helikopter. – Både 

fiskebåter og off-shore-industri krever at elevene har slik 

opplæring før de får komme om bord, forteller lærerne. 

båt og sjø 

Båt og sjø er på alle måter sentrale temaer i alle samtaler 

på Frøya vgs, avdeling for akvakultur og fiske/fangst. 

Personalet har til sammen flere århundrer med yrkesaktivitet 

knyttet til båt og sjø. Men det å ha elevene langt 

ute på havet i Prosjekt til fordypning er mange ganger en 

utfordring. Fiskebåter er små miljøer og bedrifter der man 

først og fremst jobber. Evaluering av læringsarbeidet kan 

være en oppgave som ikke alltid står øverst på prioriteringslista. 

Slikt arbeid må ofte tas på telefon mellom lærer 

og skipper. Elevsamtalene foregår ofte på samme måte. 

Men det svært konkrete i læringssituasjonen kan være en 

stor fordel for elever som har mistet litt skolemotivasjon. 

Og elever med spesielle behov som får opplegg spesialutviklet, 

blomsterer ofte opp når de kommer til skolen, 

forteller lærerne. 

skolen har ofte utenlandsturer til andre store fiskerinasjoner 

som Irland og Spania. Dette kan f eks finansieres 

gjennom EU-prosjektmidler. Det hersker enighet rundt 

lunsjbordet om at disse turene har vært svært verdifulle, 

sosialt, men ikke minst faglig. Riktignok er Norge en stor 

fiskerinasjon, men det er viktig at elevene får oppleve at 

vi ikke er størst, og at det finnes miljøer der vi kan lære 

både av metoder og teknikk. Oppdrett av skjell er f eks et 

område der vi ligger langt tilbake for andre kystnasjoner. 

Men nå er fiskekakene spist opp og ute i korridoren har 

elevene begynt å markere lediggang. Lærerne bryter opp 

og YRKE skal fraktes til hovedskolen for å lære hvordan 

sjømat tilberedes på andre måter enn som fiskekaker. 

Vordende skippere 

At kvinnfolk skulle bringe ulykke om bord, tror de 

ikke mye på, de tre jentene YRKE traff på Frøya 

Videregående skole. De vil nemlig bli kaptein alle 

tre. 

Silje Bjørnnes, Hege Størseth og Stine Pettersen vil alle 

bli kaptein. De går nå på Vg2 Fiske/fangst. Totalt er det 94 

elever i landet på den linja. De vil ta fiskerfagbrev for da får 

de kystskippersertifikat fortere. Normalt tar det nemlig 5 

år, mens disse vil få det etter læretida på 2 år. Deretter blir 

det fagskole hvor de får inn teorien og så må man fullføre 

obligatorisk fartstid før de blir styrmenn. Det er ingen bestemt 

tid som er fastsatt for å bli kaptein, det kommer an 

på båttype og hva slags fart man går i, passasjer eller gods, 

kystfart eller utenriks og selvsagt hvor stor båt man sikter 

seg inn mot. Alle tre er fra Trøndelag, henholdsvis Rissa, 

Hitra og Melhus. 

Stine har både onkel og far og bestefar som har vært til 

sjøs og hun har selv vært både på skolebåt og familiens turistbåt. 

Alle tre har vært ute på fiske. Silje ville egentlig bli 

veterinær og søkte seg til landbruksskole, men kom ikke 

inn. Så tok hun Vg1 naturbruk på Frøya før hun gikk 2 år på 

Skjetlein for å få studiekompetanse. Så var hun i militæret 

ett år før hun nå tar Vg2 her for så å gå ut i lære. 

Hege skulle egentlig ta Medier og kommunikasjon, men 

fikk råd fra pappa om å prøve Naturbruk og likte seg godt. 

Så nå blir det sjøen. Hun vil gå i utenlandsfart mens Silje vil 

føre supplybåt og Stine vil gå i kystfart.

For de uinvidde røper vi 

allerede her at ”ball” er en 

fiskebolle av form og størrelse 

som en tennisball og med en 

klump krydret ister i midten. 

(jo dyktigere kokk, desto mer 

midt i). Ister er fett fra innmat, 

f eks nyrer eller tarmer. Ball 

serveres med sprøstekt flesk, 

poteter og rotgrønnsaker. 

på det store kjøkkenet er det 

faglærer Elisabeth Jensen som 

regjerer, men som spesialist på 

alle typer fiskemat er Ivar Martin Johansen 

i full sving med å renskjære 

utvannet klippfisk. 

Dette skal bli til baccalao. Johansen 

viser elevene hvordan man skjærer 

slik at mest mulig blir store stykker 

med rent fiskekjøtt, men hvordan 

man også tar vare på kjøttrester man 

kan skrape av f eks langs ryggbeinet, 

før man kaster skinn og bein. 

De avskrapte kjøttrestene ser ikke 

ut til å utgjøre så mye, men i et stort 

fiskeslakteri vil de utgjøre mye råstoff 

til for eksempel fiskekaker eller 

fiskeboller. 

- Vi bruker veldig mye fisk og sjømat 

her, sier Jensen. Men elevene lærer å 

bruke alle slags råvarer. På senhøsten 

parterte vi f eks lam som vi produserte 

lammeruller og pinnekjøtt av. 

Resten går til forskjellige retter som 

lammelår, fårikålkjøtt osv. 

industri og næringsvirksomhet 

knyttet til fisk og sjømat er stort på 

både Frøya og Hitra og innbyggertallet 

er økende. Det er mange arbeidsplasser 

knyttet til fiskeindustri og 

utstyrsleverandører. Men økende 

innbyggertall og industriell virksomhet 

fører også til økt virksomhet 

innen hotell- og restaurantområdet. 

Det er mange spisesteder og overnattingssteder 

på Frøya og det er lett 

YRKE - mars 2010 • 35 

”Baill” for Marine Harvest 

På Restaurant og matfag ved Frøya videregående skole er 

det høyt aktivitetsnivå da YRKE kom på besøk en kald 

januardag. Skolen er aktiv som kursvert og nå har Marine 

Harvest hatt kurs her i 3 dager. I dag skal de serveres 

”Ball” til middag, og det krever en del forberedelser. 


Elisabeth Jensen og Ivar Martin Johansen 

”Baill” 

Veronica Espenes vil bli servitør 

å få praksisplasser og læreplasser for 

elevene fra skolen. 

SalMar har stipendordning for elever 

som velger vg2- Matfag med fordypning 

i industriell matproduksjon 

eller i sjømatproduksjon. Stipendet 

er på 30 000,- for endt utdannelse og 

bestått eksamen, og det fordeles med 

10 000,- for de tre siste terminen. 

Altså etter at eleven har søkt vg2 

kurs. 

Per Kristian Wågø har fått ansvaret 

for å skjære til og steke flesket som 

skal serveres ved siden av ballen. 

Skjære til er greit nok, men steke er 

en langdryg prosess. 

- Jeg har et generelt ønske om å bli 

kokk, sier Per Kristian. – Jeg har ikke 

siktet meg inn mot noen spesiell type 

arbeidsplass, men selve yrket bestemte 

jeg meg for for 2 år siden. Jeg 

er fra Frøya selv og liker meg godt 

her, men kan absolutt ikke tenke meg 

å bli fisker! Jeg har allerede fått en 

del praksis fra et hotell her på Frøya 

og trivdes godt der.

36 • YRKE - mars 2010 

Lill Ragnhild Grøntvedt Gården kommer 

fra en familie der alle jobber 

med mat. De har eget firma og har 

mange fiskeprodukter med helt egne 

oppskrifter. Lill Ragnhild har alltid 

likt å jobbe med mat og kokk har 

vært et selvsagt yrkesvalg i mange år. 

Veronica Espenes er den eneste av 

elevene som går på Vg2. Hun vil 

satse på servitøryrket og stortrives 

innen matfagene. Hun forteller at 

hun alltid har drømt om å bli servitør 

og at en hovedmotivasjonsfaktor er 

all kontakten med mennesker. Det er 

mye bæring, men sjelden tunge løft. 

– Man utvikler teknikker, sier hun. 

– Også når det gjelder å behandle 

vanskelige kunder. Fulle folk må du 

bare overse. 

Til nå har hun hatt praksis på Frøya 

hotell og likte seg veldig godt der, 

men nå søker hun læreplass i 

Trondheim. 

Lærer Elisabeth Jensen har selv 20 

år bak seg i kokkeyrket. Hun legger 

vekt på å formidle at kokkeyrket ikke 

bare er matlaging og uniform, men 

at også hygiene, råvarekunnskap og 

kunnskap om ernæring er viktige 

deler av faget. 

servering 

Pådekking og servering er deler av 

”pensum” på Restaurant og matfag. 

Noen elever har i flere timer funnet 

fram og sjekket glass, tallerkener, 

duker og bestikk. Mens man inne 

på kjøkkenet koker potetene og 

grønnsakene, begynner andre nå 

å dekke på bordene til middagen. 

Kursdeltakerne fra Marine Harvest 

vandrer sultne fram og tilbake ute i 

matsalen og da ryktet om Ball brer 

seg blir forventningene åpenbart 

enda større. Så kommer en rad elever 

i hvite kokkeklær ut fra kjøkkenet 

med store fat som sprer deilige 

dufter. En ivrig mumling brer seg 

blant spisegjestene, men da alle har 

fått mat, stopper snakkingen. Nå har 

man annet å bruke munnen til! 

Pengene elevene tjener på elevbedriften 

går til den årlige studieturen. 

I år er planen å reise til Barcelona 

der matfaglige opplevelser står i kø. 

Et av de største miljøene for 

utdanning av yrkesfaglærere 

i Norge ligger i Trondheim, 

knyttet til NTNU og Høyskolen 

i Sør-Trøndelag. At dette 

miljøet er blant de største i 

Norge, betyr imidlertid ikke 

at det er særlig stort. 3 kull 

med ca 50 studenter pr kull. 

Til gjengjeld snakker vi om 

50 entusiastiske og topp 

motiverte studenter. Felles 

er at de er voksne, de har 

lang arbeidslivserfaring og 

de har virkelig lyst til å bli 

lærere. 


Vigdis moen er fagleder for utdanninga 

av lærere innen Helse- og 

Sosialfag (HS). Selv har hun sykepleierutdanning 

men har arbeidet 

som lærer i videregående skole i 18 

år. Så følte hun at tida var inne for å 

gjøre noe nytt. Hun tok en masterutdanning 

i helsevitenskap og har nå 

vært fagleder i 1,5 år. 

- Denne jobben er veldig spennende 

for meg, fordi jeg har jobbet så lenge 

i skolen. Jeg er opptatt av kvaliteten 

på den utdanninga den videregående 

skolen skal gi, og da blir lærernes 

kompetanse helt avgjørende. Våre 

studenter får en lærerutdanning. Den 

blir mye mer relevant enn de som 

har f eks en helsefaglig utdanning 

og så tar ped. De som begynner her 

er oftest voksne mennesker som har 

jobba mange år som hjelpepleier, omsorgsarbeider, 

barne- og ungdomsarbeider, 

helsesekretær eller sykepleier. 

Gjennomsnittsalderen er 39 år. De 

søker seg ofte hit fordi de føler at de 

vil prøve noe nytt. Omsorgsyrkene er 

fysisk tunge yrker og de har fått en 

kompetanse som kan brukes andre 

steder. Samtidig har de ofte truffet 

elever som er ute i praksis og vil ofte 

har vært delaktig i opplæringen på 

arbeidsplassen 

- Som fagleder har jeg alle funksjoner 

og jeg underviser mye. I tillegg til 

meg selv har vi 2 hele lærerstillinger. 

De 3 kullene har til sammen 60 

studenter. 

To studenter 

- Jeg har drømt om å bli lærer lenge, 

sier Karin Linnsgjerde fra Malvik. 

Hun er nå spesialhjelpleier innen

Fikk lyst 

YRKE - mars 2010 • 37 

til å bli lærere 

rehabilitering og har jobba med 

dette i 9 år. – Men jeg har nok noen 

”lærergener” i meg, for både mora, 

broren og søstera mi er lærere. Jeg 

har undervist litt i ergonomi, og det 

er veldig givende å være lærer. 

- Men det var veldig nervepirrende 

når jeg nå hadde den første praksisperioden 

i en klasse. Det å vite at 

det var en som sto og vurderte meg 

Jarle Landro, Ellen Marie Pettersen, Karin Linnsgjerde og Vigdis Moen 

hele tida, hvordan jeg sto, hvordan 

jeg snakket, om jeg fikk kontakt med 

klassen, det var litt vanskelig. Vi ble 

jo kasta ut i praksis etter bare en 

måned som studenter! 

Ellen Marie Pettersen er fra Sortland 

i Lofoten. Hun forteller at hun selv 

hadde en veldig inspirerende lærer 

på videregående. 

- Hun fikk meg til å skjønne fag. 

Jeg tente veldig på skole da jeg kom 

på videregående. Men jeg hadde 

dysleksi, så jeg fikk beskjed om at 

jeg ikke kunne bli lærer. Så da ble 

det B-U-arbeider. Jeg kom inn her på 

realkompetanse etter å ha jobba i det 

yrket i 6 år. 

- Vi har ukessamlinger 3 ganger før 

jul og 3 ganger etter jul. Da bor vi på

38 • YRKE - mars 2010 

hotell med støtte fra Fagforbundet!! 

12 000 kr pr år. De er veldig positive 

til denne utdanninga. Vi har praksis 

i skole, men også i andre bedrifter 

innen helsesektoren for at vi skal 

få bredere erfaringsbakgrunn innen 

faget. Vi må kunne fortelle elevene 

om andre yrker enn det vi selv har 

hatt. Jeg har hatt praksis i Helsefagarbeiderfaget. 

Nå gleder og gruer jeg 

meg til å prøve ambulansefaget. 

De to forteller at der er 2 dager i 

hver ukessamling på NTNU og lærer 

pedagogikk og fagdidaktikk. Begge er 

medlemmer av Pedagogstudentene. 

– Vi skal jo bli lærere! 

Restaurant og matfag 

I de tidligere lokalene til Høyskolen i 

Sør-Trøndelag holder nå lærerutdanninga 

innen Restaurant og matfag 

til. Her treffer vi fire lærere og tre 

studenter som er i ferd med å bli 

intervjuet av medlemsbladet til 

Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet. 

Mediekontakt prioriteres 

høyt, siden noe av problemet med 

denne nye lærerutdanningen er at 

den er ukjent og at det derfor er får 

søkere. 

Kari (37) er utdannet kokk og har undervist 

i videregående, men mangler 

ped og didaktikk. 

- Etter 20 år som kokk fikk jeg slitasjeskader 

av alle de tunge løftene. 

Da var læreryrket et godt alternativ 

fordi jeg kunne bruke all fagkunnskapen 

min og holde kontakt med matbransjen. 

Dette opplegget der man 

kan gjøre ferdig utdanningen mens 

man er i full jobb er kjempefint. 

- Gjennom bedriftspraksisen får 

vi kjennskap til alle matfagene, en 

kunnskap som er veldig nyttig i 

klasserommet. 

Line har jobba 7 år som servitør på 

Hurigruta, de siste 3 årene som hovmester. 

I den funksjonen 

hadde hun også ansvar 

for lærlingene og likte å 

jobbe med opplæring. 

- Samtidig så jeg behovet 

for godt kvalifiserte 

lærere og fikk lyst til å ta 

med meg mine kunnskaper 

inn i skolen. 

- Det var veldig rart å 

begynne på skolen igjen. 

Men skolen her har laget 

et fint opplegg som lar seg kombinere 

med 100% jobb 

Jamaa er opprinnelig fra Marokko og 

har en mangfoldig bakgrunn. Men i 

Norge har han tatt videregående på 

Rygjabø i Rogaland, en skole som har 

spesialisert seg innen de ”blå” fagene. 

Jama ble intervjuet i YRKE i en 

reportasje fra skolen i nr 4/06. Han 

har tatt fagbrev i fiskeindustrifaget 

og fiskehandlerfaget og har jobbet innen 

disse fagene siden. Men nå følte 

han at tiden var moden for noe annet 

og sjefen anbefalte ham å bli yrkesfaglærer. 

Han er fortsatt i full jobb 

på Marine Harvest og ha vært med i 

NM i sjømat. 

Klara Rokkones (t.v.) 

er fagleder for Yrkesfaglærerutdanninga 

på NTNU og underviser 

i pedagogikk 

for alle studentene 

og i yrkesdidaktikk 

på Restaurant og 

matfag. Hun sitter 

også i det faglige rådet 

for dette faget. 

Elever og lærere på lærerutdanninga innen restaurant og matfag

Rokkones var opprinnelig utdannet 

kostøkonom. Men etter at hun hadde 

tatt noen vikartimer på Trondheim 

Kokk- og Stuertskole ble hun ”skolemenneske”. 

Hun tok lærerutdanning 

og ble fast ansatt. År 2000 tok hun 

hovedfag i yrkespedagogikk og ble så 

etter hvert spurt om å ta jobben på 

NTNU. Hun sitter dessuten i prøvenemnda 

og jobber med læreplanene 

for faget. 

- Dette er en fantastisk gruppe å 

jobbe i, sier hun og nikker mot kollegene 

og studentene rundt bordet. 

Hanne Karlsen, Åse Strand og Anita 

Nordeng Jakobsen underviser alle 

studentene innen RM i fag som 

mikrobiologi, konservering, hygiene 

og kvalitetssikring. De har vært 

ansatte ved høyskolen i mange år, 

og er ikke spesielt tilknyttet yrkesfaglærerutdanninga, 

bortsett fra 

Strand, som er fagleder for RMstudiet 

og som underviser i ”faglig 

bredde og dybde”. Det betyr fordypning 

i det faget studentene har sin 

egen fagutdanning i, samt sammenhengen 

til de andre fagene som nå 

utgjør Restaurant og matfag i den 

videregående skolen. 

Tip 

På stedet som bærer det noe underlige 

navnet Kalvskinnet, finner vi 

et bygningskompleks som tilhører 

Høyskolen i Sør-Trøndelag. Her holder 

bl a yrkesfaglærerutdanninga for 

TIP til. Jan Dragseth er faglig leder 

for denne utdanninga. Han underviser 

selv i materiallære, sveiseteknikk 

og teknisk tegning. Bak seg har han 

25 år som lærer på Høyskolen på den 

3-årige ingeniørutdanninga. Han er 

også timelærer på Brundalen vgs. 

- Da jeg var 12 år ville jeg bli lærer, 

men da jeg var 17 ville jeg bli ingeniør. 

Så ble jeg begge deler, sier 

Dragseth og ler godt. - Bestefar var 

lærer og jeg liker godt å undervise 

og studentene her er førsteklasses. 

Det er voksne mennesker med høy 

motivasjon. 

- Første høsten de er tilbake på 

skolebenken kan være tøff. Det er 

gjerne mye nervøsitet foran den 

første eksamenen som er til jul. Jeg 

har nå en kombbiklasse TIP/Byggfag. 

Det er 21 studenter og de er veldig, 

veldig inspirerende. De er meget 

taleføre og jeg får god respons. Mye 

kommentarer og spørsmål. Mange av 

YRKE - mars 2010 • 39 

Jan Dragseth (t.v.) med en klasse framtidige TIP-lærere 

dem har jobba mange år i industrien, 

men mange er også allerede i jobb 

som lærer, og går nå her for å få de 

formelle kvalifikasjonene. 

- Det er litt pussig, for de som jobber 

i skolen er alltid de som har størst 

vanskeligheter med å få permisjon til 

samlingene her. I industrien er det 

sjelden noe problem. Likevel setter 

ofte rektor en frist for de som er 

ansatt uten å ha full utdanning. 

- Min anbefaling er at de som skal ta 

dette studiet bare er i halv jobb, for 

dette er et krevende studium. 

på omskolering 

Anette Yttereng er 37 år gammel 

og har jobbet 20 år som sveiser i 

industrien; på land, off-shore og som 

skipsrørlegger. Nå har hun fått lyst til 

å bli lærer og får omskoleringa betalt 

av NAV. 

- Jeg har også vært håndballtrener og 

korpsinstruktør, samt at far var lærer 

på yrkesskolen, så jeg har det nok litt 

i genene. 

- Tanken på å bli lærer kom tidlig. 

Det er viktig at en lærer har noe 

interessant å si, man må snakke med 

elevene og ikke til dem, sier Anette,

40 • YRKE - mars 2010 

som snart skal ut i praksis på Byåsen 

vgs. 

Da vi spør om det er vanskelig å 

bli student etter 20 år som sveiser, 

trekker Anette litt på svaret. 

Jeg vil si ja og nei, sier hun.- Jeg 

skulle ønske at det jeg lærte her var 

litt bedre retta inn mot at jeg skal 

undervise 16-åringer. Her er det mye 

sveiseteori på høyskolenivå. Selv har 

jeg ingen problemer med det faglige 

nivået, men jeg hadde trengt å vite 

litt mer om hvordan jeg skal presentere 

faget for 16-åringer. 

De fleste lærerne her er veldig mottakelige 

for innspill, og bedriftspraksisen 

vi får er svært nyttig. Den siste 

praksisen hadde jeg på et trykkeri. 

Helt ulikt alt jeg har jobba med, men 

jeg så fort at det var store likheter 

med å jobbe som industrimekaniker. 

Anette er tillitsvalgt og sitter i programrådet, 

noe som er høyt tillitsverv. 

– Jeg ønsker å påvirke alt jeg 

driver med, sier Anette. 

Studentene i kullet holder kontakten 

Flere tilbud 

Flere av landets høyskoler/universiteter 

tilbyr yrkesfaglærerutdanning. Miljøene 

er størst i Akershus og Sør-Trøndelag. 

Det store problemet er at totalt antall 

studenter er svært lavt i forhold til det 

enorme rekrutteringsbehovet. Dessuten 

viser undersøkelser at ca 50 % av de 

som uteksamineres ved yrkesfaglærer- 

Anette Yttereng 

mellom samlingene via web. De har 

gruppesamarbeid om pedoppgavene. 

Jeg håper stadig flere søker seg hit, 

for dette er et veldig fint studium, 

avslutter Anette. 

utdanningene ikke blir lærere, men 

velger andre yrker knyttet til opplæring/ 

ledelse. 

Det vil si at reelt antall ferdig utdannede 

yrkesfaglærere som tilføres skolen 

hvert år sannsynligvis ligger rundt 100, 

mens behovet i løpet av 5 år sannsynligvis 

vil ligge på rundt 5000.

studiets oppbygning 

Studenter på den treårige yrkesfaglærerutdanningen 

studerer ved både 

NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. 

De to lærestedene samarbeider tett, 

slik at du får en helhetlig og solid utdanning. 

Du kommer til å jobbe tett 

mot både skole og bedrifter i studietiden. 

I løpet av programmet skal du 

ha 12 uker veiledet praksis i bedrift 

og 12 uker veiledet praksis i skolen. 

Programmet er samlingsbasert, med 

tre samlinger per semester. Hver 

samling varer i en uke. Programmet 

legges opp slik at du kan studere 

hjemmefra mellom samlingene, og 

da brukes internett til veiledning og 

innlevering av obligatoriske oppgaver. 

Fullført yrkesfaglærerutdanning 

gir deg bachelorgrad. Som fulltidsstudent 

er du ferdig utdannet etter 

tre år. 

jobbmuligheter 

Med denne utdanningen blir du 

kvalifisert som yrkesfaglærer i 

videregående skole. I tillegg kan 

du bruke utdanningen i flere andre 

jobber. Du kan blant annet bli 

lærer i relevante fag på 5.-10. trinn 

i grunnskolen, leder av opplæring 

på arbeidsplasser, medarbeider 

på opplæringskontorer. Hvilke 

programmer det gis undervisning 

i, varierer fra år til år, men totalt 

sett har det vært tilbudt Elektrofag, 

Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk 

og industriell produksjon, Helse- og 

sosialfag, Restaurant- og matfag. 

Noen fakta fra en evalueringsrapport 

Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) og Høgskolen i 

Sør-Trøndelag (HiST) startet i fellesskap 

studiet i yrkesfaglærerutdanning 

(YFL) i 2007. I 2008 inngikk 

de to institusjonene en avtale om 

at studiet skulle være en fellesgrad. 

Studiet er 3-årig, men det er anledning 

til å søke om å få ta studiet 

over flere år. Det første kullet startet 

høsten 2007 med 50 studenter. Det 

første studieåret ble det gitt studietilbud 

innenfor studieretningene 

helse- og sosialfag (HS), bygg- og 

anleggsteknikk (BA) og restaurant- og 

matfag (RM). Studiet er samlingsbasert. 

Studentene møter på campus 

tre uker om høsten og tre uker om 

våren. I tillegg til samlinger skal 

studentene ha åtte uker praksis hvert 

studieår, fire uker i høstsemesteret og 

fire uker i vårsemesteret. Det første 

studieåret har studentene fire uker 

med skolepraksis i høstsemesteret 

og fire uker med bedriftspraksis i 

vårsemesteret. 

Undervisningen i yrkesfaglig bredde 

(60 studiepoeng (stp.)) og yrkesfaglig 

dybde (60 stp.) er lagt til HiST, mens 

undervisningen i yrkespedagogikk 

YRKE - mars 2010 • 41 

Yrkesfaglærerutdanninga 

på NTNU/HIST 

Illustrasjonsfoto NTNU 

(30 stp.) og yrkesdidaktikk (30 

stp.) er lagt til NTNU. NTNU har 

dessuten ansvaret for all praksis. I 

og med at de emnene som er lagt til 

HiST representerer 2/3 av studiepoengproduksjonen, 

er en tilsvarende 

del av undervisningen lagt til ulike 

avdelinger på HiST. Dette er Avdeling 

for sykepleie (ASP), Avdeling for 

teknologi (AFT) og Avdeling for mat 

og medisinsk teknologi (AMMT). 

Vanligvis har studentene tre av fem 

undervisningsdager på HiST. På 

enkelte samlinger har studentene fire 

av fem undervisningsdager på HiST. 

gjennom studiet skal studentene 

utvikle: 

• faglig kompetanse som omfatter 

yrkesfaglig breddekompetanse og 

• yrkesfaglig dybdekompetanse 

• didaktisk kompetanse 

• sosial kompetanse 

• endrings- og utviklingskompetanse 

• yrkesetisk kompetanse.

42 • YRKE - mars 2010 

kronikk 

FoU – arbeid med 

student – og 

elevdeltagelse 

av 1. lektor jarl ove glein NTNu/plu 

studentene bør trekkes inn i lærerutdannernes 

FoU – arbeid (Stortingsmelding 

nr. 16: 2001- 2002 ): ”En 

institusjon som driver FoU – arbeid, 

bør ta studentene med i dette arbeidet 

i den grad det er mulig. Alle 

studenter tjener på å være del av 

en forskningskultur i vid forstand. 

Studentene verdsetter kunnskap om 

nyere forskning og en utdanning som 

fokuserer på utvikling og endring. 

Studentene er ofte pådrivere når det 

gjelder kravet om relevans i utdanningen. 

Ikke alle studenter vil få anledning 

til å knytte seg direkte til et FoU – 

arbeid. Men også gjennom studiets 

arbeidsmåter vil studentene kunne 

utvikle en forskerholdning til eget 

og andres arbeid. Krav til åpen og etterprøvbar 

kildebruk, selvstendighet, 

analyse og refleksjon i studentenes 

egne muntlige og skriftlige produksjoner 

vil bidra til den generelle forskerholdningen 

som det er ønskelig 

at studentene tilegner seg”. 

Jarl Ove Glein 

Rammeplanen for Praktisk Pedagogisk 

Utdanning ( PPU ) legger 

bl.a. opp til at studentene utvikler 

kompetanse som gjør dem i stand 

til å initiere og ta del i FoU – arbeid 

med tilknytning til læringsarbeidet 

i skole og verksted. FoU – arbeid 

i klasserom og verksted er altså 

en del av innholdet i studiet. 

Med ”eksemplarisk læring” som 

tilnærming til studentenes læring, 

vil det være naturlig at studentene i 

studiet selv, med utgangspunkt i eget 

fag og yrkeserfaring, gjennomfører 

mindre FoU – prosjekter i egen 

praksis i skole eller verksted. 

Ved Program for Lærerutdanning 

(PLU) har FoU – arbeid i flere år 

vært en del av studentarbeidene. 

Det gjelder også yrkesfagstudentene. 

Sitatet fra Stortingsmelding 16 fra 

2001 – 2002 taler sitt tydelige språk 

om hvorfor dette er viktig: 

” I yrkesfaglærerutdanningene er 

kontakten med praksis av en spesiell 

karakter siden utdanningene henter sin 

legitimitet både fra læreryrket og fra de 

ulike yrkesfagene. En forskningsbasert 

utdanning på disse feltene står overfor 

store utfordringer. Departementet mener 

at i alle lærerutdanningene må en av 

de viktigste oppgavene for FoU – arbeid 

være å gi ny kunnskap til utdanningene 

og til feltet de utdanner for (St.m.nr. 16: 

2001 - 2002 )”. 

Vi kan tenke tilbake på alle diskusjoner 

og debatter vi opp gjennom 

årene har hatt om det doble praksisfeltet. 

FoU – arbeid og kvalitetsreformen 

preger høyere utdanning ved 

siden av publiseringskrav og at undervisningen 

skal være forskningsbasert. 

Alle disse faktorer hviler i stor 

grad på læreren som nå er i fokus 

som den sentrale i student – og elevlæring. 

Kvalitetsreformen har blant 

annet følgende visjoner (St.m.nr. 16: 

2001- 2002): 

”Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende 

for kvaliteten i skolen enn lærerne. 

Fordi kvaliteten i opplæringen er 

avgjørende for vår framtid, er derfor 

læreryrket det viktigste kunnskapsyrket 

vi har”. Viktig at lærerutdanningene 

kjennetegnes ved :” å være krevende, 

relevante og mangfoldige. Krevende 

fordi lærerutdanningene skal være utdanninger 

det står respekt av, relevante 

fordi de må forberede studentene på å 

møte barnehagens og skolens krav, og 

mangfoldige fordi yrkesfeltet har mange 

ulike behov og fordi læreryrkene må 

tiltrekke seg et mangfold av kompetanse 

og engasjerte framtidige lærere”. 

I samme tidsperiode settes søkelyset 

på lærerutdanningsinstitusjonene. 

Les bare her:

Viktigheten av å øke kompetansen 

– for lærerutdannerne – på praksisfeltet 

sies slik (St.m.nr. 16: 2001 

- 2002): 

” En tett oppfølging av studentenes 

praksis er en unik mulighet til å holde 

seg a jour med utviklingen i barnehage 

og skole som alle bør benytte seg av. 

Kontakten med praksis gir ideer til FoU 

– arbeid”. (St.m.nr. 16: 2001 - 2002 ):” 

Institusjonene har enkelte problemer 

med styringen av FoU – arbeid. Det 

er en viss overvekt mot akademisk 

orien-tert forskningstradisjon. Komiteen 

etterlyser en noe bedre balanse mellom 

tradisjonell akademisk og mer aksjonsorientert 

tverrfaglig forskning mot 

klasserom og skole”. 

Her er noe av kjernen for yrkesfagene, 

nemlig gode praksisnære 

veiledere for FoU – arbeid. Vi 

trenger forsøks – og utviklingsarbeid 

for i neste fase å heve nivået 

til forskning i og på yrkesfeltet. En 

rekke utredninger som jeg tok opp i 

en tidligere artikkel, påpeker mangelen 

på forskning i yrkesfagene. 

Jan Steffen Hoem og Arild Skjølsvold fra Meldal vgs 

Jeg skal ikke grave dypere i dette, 

men oppfordrer institusjonene i å 

vektlegge FoU – arbeid særlig mot 

yrkesfaglige områder slik at lærerne 

i sin tur anvender kunnskapen for 

nye arbeider i skole og bedrift der 

også elevene deltar. Slike tanker er 

formulert i generell læreplan for 

grunnutdanningen. 

Se her: Noen utdrag fra den generelle 

læreplanen for grunnskole, 

videregående skole og voksenopplæring 

påpeker den viktige rollen 

som læreren har og FoU - arbeid som 

grunnlag for endrings - og utviklingskompetanse 

slik: 

”Lærere må kjenne kunnskapens 

grenser og muligheter – også for å holde 

seg a jour og vokse i kompetanse når 

ny viten vinnes gjennom faglig utvikling 

eller forskning. En lærer som skal 

fungere godt, må selv ha mulighet for å 

komme videre i sin egen utvikling gjennom 

etter – og videreutdanning (Læreplan 

generell del side 30)”. 

Faglig kompetanse er nødvendig for å 

YRKE - mars 2010 • 43 

bli en trygg lærer i møte med elever, 

kolleger, foreldre og alle de aktører 

han skal samarbeide med. Undervisning 

og læring er et lagarbeid 

både for læreren og elevene uansett 

arena: 

”Lærerne skal virke sammen med 

foreldre, arbeidsliv og myndigheter som 

utgjør vesentlige deler av skolens brede 

læringsmiljø ( Læreplan generell del 

side 34 )”. 

Andre perspektiver i den generelle 

læreplanen følger samme tanke: 

”Skolen skal være aktiv som et ressurs-, 

kraft – og kultursenter for lokalsamfunnet, 

der det knyttes nærmere kontakter, 

ikke bare mellom voksne og unge, men 

også til lokalt arbeids – og næringsliv 

(Læreplan generell del side 44)”. 

Den generelle læreplan sier om den 

forskende holdning : 

”Opplæringen skal omfatte øvelse i 

vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte; 

ved trening av evnen til undring og 

å stille nye spørsmål, av evnen til å 

finne mulige forklaringer på det en 

har observert, og av evnen til gjennom 

kildegranskning, eksperiment eller 

observasjon å kontrollere om forklaringene 

holder. ( Læreplan generell del 

side 25 )” 

Som en avslutning kan følgende sitat 

gi noen tanker om viktigheten av 

FoU – arbeid: 

Under det integrerte menneske sies 

(Læreplan generell del side 50): 

”Sluttmålet for opplæringen er å anspore 

den enkelte til å realisere seg selv 

på måter som kommer fellesskapet til 

gode – å fostre til menneskelighet for et 

samfunn i utvikling”. 

Oppfordringen blir: La elevene 

i skolen delta i lærerens/klassens/ 

skolens FoU – arbeider uansett 

trinn, slik den generelle læreplanen 

tar til orde for og lærerutdanningen 

gjennomfører med 

lærerstudentene. Ved PLU startet vi 

på yrkesfag med FoU – arbeider for 

yrkesfaglærerstudentene i 2001 etter 

forsøk og utredningsarbeid jeg gjorde 

1998 – 2000. 

Lykke til!

44 • YRKE - mars 2010 

oslo håndverks- og industriforening 

20 forslag 

til årskonferansen 26. nov. 2009 

1. Vi mener at det må stilles krav til offentlige innkjøpere 

om å i størst mulig grad bruke godkjente 

lærebedrifter. Vi må få flere lærlinger inn i offentlig 

sektor! I noen fag, spesielt byggfagene har stat, fylke 

og kommune stort sett ikke lenger mulighet for å 

kunne tilby lærlingplasser selv. 

2. Differensiert finansiering av Utdanningsvalg for å 

unngå at yrkesfag blir en salderingspost til fordel for 

rimeligere og mer lokalt tilgjengelige utdanningsprogram 

som studiespesialisering. 

3. Opprette et kompetansesenter for småfag. Småfagene 

kan lett bli usynlige i Kunnskapsløftet. Her er det 

krevende å få til et samarbeid mellom næringsliv og 

skole og det trengs også en ressurs som kan ivareta 

småfagene i forhold til Utdanningsvalg og rekruttering. 

4. Det bør arbeides med alternative modeller der det 

kan opprettholdes undervisningstilbud også med en 

lavere søkning enn 15 elever. Eksempel på alternative 

modeller er en ordning hvor elevene går direkte 

ut i lærebedriften og får tilbud om teoriundervisning 

underveis. Viktig for å opprettholde rekrutteringen til 

småfagene. Denne løsningen er også god for skoletrøtte 

elever. De må få muligheten til å starte med 

praksis, i større grad og ikke bli møtt med enda mer 

teori. 

5. Utdanningssystemet for fagutdanning bør legges 

til rette ikke bare med tanke på utdanning av ungdom, 

men også med tanke på at voksne skal kunne 

omskolere seg. En viktig konsekvens av behovet for 

livslang læring. 

6. Ved behov for VG3 i skole må det legges til rette for to 

år i skole i stedet for et år – i de fagene hvor dette er 

nødvendig 

7. Lærlingtilskuddet justeres slik at det følger gjennomsnittskostnaden 

for elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer 

i videregående skole. I tillegg mener vi at 

lærlingtilskuddet bør justeres for alle typer lærlinger 

(også voksenlærlinger) 

8. En godtgjørelse for bedrifter, når elevene utplasseres i 

VG 1 og VG 2, prosjekt til fordypning og når en ansatt 

stiller som instruktør på skolen. 

9. Ikke bestått VG1 må rettes i løpet av VG2. En 

lærebedrift bør slippe å forholde seg til en lærling 

med stryk fra VG1, dette må ordnes men lærlingen 

ennå er elev på VG2. 

10. Elever som har gjort sitt valg, må få større muligheter 

til å jobbe mer med sitt fag, ikke måtte gjennomgå 

små ”yrkesorienterende” drypp i andre fag. De må 

møte noe som er relevant for sitt valg. 

11. Yrkesrettet teori i felles fagene. 

12. For fag med krav om egnethet. En enkel opptaksprøve 

med intervju og en praktisk del. Da får man avklart 

elevens finmotorikk og formsans, og unngår at elever 

blir ”lurt” inn på en utdanning de ikke har muligheter 

for å fullføre. 

13. Gjennomgående dokumentasjon som beskriver hva 

eleven har jobbet med 

14. Dokumentasjon som utstedes for Prosjekt til fordypning 

må bli bedre. 

15. Instruktøropplæring må bli obligatorisk, men på 

fagets premisser. 

16. Flere særløpsfag – mer faglig og økt motivasjon for 

elever og lærere. 

17. Etter gjennomført fag- eller svennebrev må alle ha 

rett til studiekompetanse. 

18. Større fokus på disiplin. Tiltak: Karakter i orden og 

oppførsel må gjøres tellende ved opptak til videregående 

skoler. 

19. Kompetansehevingstiltak for prøvenemnder 

20. Mange fag har laget små filmsnutter som beskriver 

sine fag. Disse filmsnuttene bør samles og gjøres 

tilgjengelige for Utdanningsvalg. Mange elever og 

veiledere har ikke nok kunnskap om de enkelte yrkesfagene 

og hva håndverkeren faktisk gjør. Småfagene 

har ofte ikke ressurser til å lage en slik filmsnutt, men 

hvis f.eks Utdanningsdirektoratet får denne oppgaven, 

kan direktoratet sørge for å lage filmsnutter 

om fagene som ikke allerede har laget. En god ide 

er å bruke Kommunikasjons- og medieelever i videregående 

skole til å lage disse filmsnuttene som bør 

være en kort presentasjon av yrket.

YRKE - mars 2010 • 45 

MALER MED 

KOMPETANSE 

Petter Berge 

Vi tilbyr våre ansatte videreutdanning på firmaets 

regning etter deres eget ønske. Av de 12 ansatte 

har 11 svennebrev som maler, 5 av disse har i 

tillegg mesterbrevet. Den 12. har kontorfunksjonen. 

Vi vil gjerne at våre ansatte skal kunne 

ta lederansvar ute på arbeidsplassene. Da 

trenger de kompetanse utover svennebrevet, 

sier malermester Jon Rønning. 


petter berge har vært lærling i malerfirmaet Hansen 

og Rønning i 1,5 år. – Jeg tok Vg1 Bygg og anlegg på 

Skedsmo Videregående, sier han. Så kjenner jeg sønnen 

til Sjur Hansen, den ene av eierne i Hansen og Rønning, 

og en gang snakket jeg med Sjur og han overbeviste meg 

om at maleryrket var framtida. Så var jeg utplassert her 

i firmaet mellom vg1 og vg2 og likte meg så godt at jeg 

tok vg2 Overflateteknikk på Jessheim videregående for å 

kunne starte læretida mi her. 

petter vil spesialisere seg på selve malerdelen av malerfaget, 

der de tidligere selvstendige fagene tapetserer og 

gulvlegger nå formelt er inkludert. 

- De gamle fagene lever for så vidt fortsatt, sier Jon Rønning. 

Særlig i de store byene er det firmaer som spesialiserer 

seg innen f eks tapetsering/industritapetsering eller 

gulvlegging. 

- Vårt firma har spesialisert seg innen selve malerarbeidene, 

men vi legger strie. Hvis et oppdrag innebærer 

andre oppgaver, så setter vi det bort til underleverandører. 

Vi kan også ta på oss hele ombyggingsoppdrag, men da 

leier vi inn både tømrere, rørleggere, elektrikere og hva 

det ellers måtte være behov for. 

Vi treffer lærling og mester i et kontorbygg hos Bertel 

O. Steen i Lørenskog. Her har det vært full ombygging 

innendørs og arbeidene nærmer seg slutten. Petter legger 

siste strøk på de hvite veggene. Så skal tømrerne sette opp 

karmer og lister før elektrikerne kan legge ledninger på 

plass.

46 • YRKE - mars 2010 

- Jeg liker dette faget blant annet 

fordi arbeidet er veldig varierende, 

forteller Petter. Det er stadig nye 

arbeidsplasser og det kan være ute 

eller inne, private villaer eller kontorbygg. 

Smått og stort. Noen ganger er 

det bare maling, men sånn som her 

er det fagfolk fra mange fag i sving. 

- Stort sett arbeider jeg ganske 

selvstendig når et prosjekt er i gang. 

Jeg får også være med når vi leverer 

anbud på prosjekter, slik at jeg skal 

lære hvordan man beregner hvor 

lang tid et arbeid vil ta, hva slags maling 

og andre materialer vi vil trenge, 

hvor mye og hva det vil koste. Så må 

vi også beregne hvor mange mann 

det vil være fornuftig å sette på jobben. 

Det må være så mange at vi får 

Malermester Jon Rønning og lærling Petter Berge 

Malermester Jon Rønning og lærling 

Petter Berge 

gjort jobben så fort som mulig, men 

samtidig så få at alle har noe å gjøre 

hele tiden. Hvis det er flere typer 

fagfolk som må til, er det viktig at arbeidene 

gjøres i mest mulig rasjonell 

rekkefølge, slik at vi slipper å stå og 

vente på hverandre. 

- Oppdragsgiver bestemmer jo rammebetingelsene, 

tilføyer Rønning. 

Men det er vi som velger malingstyper 

og legger opp arbeidet. Vi prøver 

å unngå farlige løsemidler, og det 

er som oftest mulig i dag. Men det 

finnes unntak, og noe løsemidler er 

det alltid i maling. Det må det være. 

Samtidig er det veldig lite løsemidler 

i maling sammenliknet med andre 

ting man kanskje ikke tenker på. Det 

er f eks 40 ganger mer løsemidler i 

ett eks av en avis som Dagbladet enn 

i en boks med Lady! 

- Når jeg jobber, og under planleggingen, 

er det også viktig å tenke 

kostnadsbesparelser, sier de to. 

Pensler kan være ganske dyre og når 

vi legger strie er det viktig å få minst 

mulig kapp. Ta vare på småbiter som 

kanskje kan brukes andre steder. 

kompetansebygging 

- Petter vil høyst sannsynlig bli 

tilbudt jobb her når han har tatt 

svennebrevet, sier Rønning. Så vil 

han også få tilbud om å ta mesterbrevet. 

Den norske mesterbrevsordningen 

inneholder ikke så mye faglig 

spisskompetanse, men vi trenger folk 

som kan være baser, arbeidsledere. 

Videreutdanningen er tilpasset den 

enkeltes ønsker og det kan også være 

fagskole eller spesialiseringskurs. 

Den enkelte velger selv. I Danmark 

har man gode skoler i malerfaget i 

Odense og Silkeborg og i München 

er det et skikkelig høykompetansemiljø. 

Den norske fagutdanningen, 

slik den er i dag, gir ikke god nok 

fagkompetanse. I praksis begynner 

ikke selve opplæringen i faget før 

med prosjekt til fordypning på Vg2, 

og det sier seg selv at dette ikke blir 

veldig mye opplæring. Så kommer de 

2 åra i bedrift, men vi kan ikke få gitt 

fullgod kompetanse på 2 år. Derfor 

tilbyr vi umiddelbart videreutdanning 

på firmaets regning, forteller

Petter Berge 

Rønning. – Det følger imidlertid med en 

kontrakt om binding til firmaet i et visst 

antall år etterpå. 

Rønning mener det er vanskelig å nå 

fram med ønsker og tanker om alternative 

opplæringsløp i dag. 2 + 2 systemet 

står veldig fast, men selv mener han at 4 

år i lære med 1 dag på skole i uka hadde 

gitt bedre fagarbeidere. 

Petter Berge lytter og kan bare si at han 

for sin del gjerne tar en mesterutdanning 

nokså umiddelbart om det skulle bli aktuelt. 

Det er nyttig både i den jobben han 

da vil ha, og om han skulle ønske å prøve 

seg med eget firma etter hvert. 

YRKE - mars 2010 • 47 

kompetansemål 

produksjon 

Målet er at lærlingen skal kunne: 

• kontrollere og vurdere tilstanden på 

underlaget og påvise synlege skadar, 

feil og manglar 

• rapportere om avvik som må utbetrast 

av andre faggrupper 

• utføre nødvendig utbetring av underlaget 

før vidare behandling 

• planleggje, gjennomføre, vurdere og 

dokumentere arbeid 

• arbeide på ein sikker, økonomisk, 

rasjonell, estetisk og ergonomisk måte 

• velje miljøvennlege produkt som 

sikrar omsynet til det indre og det ytre 

miljøet 

• ta imot, bruke og oppbevare materiale, 

verktøy, maskiner og utstyr 

• velje materiale og utføre målararbeid, 

leggje golvbelegg og setje opp tapet og 

veggbelegg på organiske, mineralske 

og metalliske underlag i samsvar med 

bestillingar og kravspesifikasjonar 

• justere fargar 

• velje, bruke og vedlikehalde verktøy, 

maskiner og utstyr 

• bruke stigar, arbeidsplattformer, personlyftarar 

og stillas i samsvar med 

gjeldande regelverk 

• bruke verneutstyr 

• utføre kjeldesortering og handtere 

helse- og miljøfarleg avfall i samsvar 

med gjeldande regelverk 

• utføre arbeid i samsvar med gjeldande 

regelverk for helse, miljø og tryggleik 

bransjelære 

Målet er at lærlingen skal kunne: 

• gjere greie for den historiske utviklinga 

av faget og kva plass det har i 

samfunnet 

• gjere greie for innhaldet i relevante 

nasjonale og internasjonale regelverk 

som gjeld dei rettane og pliktene 

kunden har, under dette reglar om 

klagerett 

• utføre profesjonell kundebehandling 

og service 

• drøfte yrkesetiske prinsipp 

• drøfte verdien av samhandling på 

arbeidsplassen 

• gjere greie for val av materiale ut frå ei 

vurdering av tilstanden til underlaget 

• lese og bruke teikningar og beskrivingar 

• bruke digitale verktøy til oppmåling, 

informasjonsinnhenting, kommunikasjon 

og dokumentasjon 

• gi overslag over tids- og materialforbruk 

for ei arbeidsoppgåve 

• følgje internkontrollsystemet

48 • YRKE - mars 2010 

Vi har 65 løpende lærekontrakter nå, men det er alt for lite, sier faglig 

leder Jan Nesbakk og daglig leder Lars Berg i Maler- og Byggtapetsermestrenes 

forening, Oslo. - Finanskrisa har gjort at byggnæringen 

har fått et midlertidig rykte som usikker arbeidsplass, og så møter vi 

knallhard konkurranse fra ufaglærte utenlandske malere. 

Jakter på lærlinger 


Foreningens opplæringskontor har 

79 medlemsbedrifter, hvorav 46 i 

øyeblikket har til sammen 65 lærlinger. 

– Vi er fortvilet, sier faglig leder 

Jan Nesbakk. – Vi har skrikende behov 

for flere lærlinger og flere fagarbeidere. 

Vi får inn lærlinger dels 

fra vg2 i skole og dels voksne som 

går direkte til lærekontrakt. I øyeblikket 

ca 50/50. Frafallet er minst 

hos de som kommer fra skole, men 

til gjengjeld hender det at de bruker 

litt lenger tid på å få svennebrevet. 

Totalt sett er det så å si ingen som 

ender opp uten å klare svenneprøven 

av de som faktisk går opp. 

I dag går også så godt som 

alle lærlinger direkte inn 

i fast jobb. 

- Vi har et kurssenter 

på Fossum. Her henter 

vi inn alle lærlingene av og til i løpet 

av læretida for kursing i dekorasjonsmaling, 

lasering og andre teknikker 

som er en del av faget, men som 

de sjelden får anledning til å lære i 

bedriftene. Dette arbeidet er vi i ferd 

med å trappe opp. 

- Dette er en del av malerfaget, men 

med Kunnskapsløftet ble opplæringstida 

i selve faget for kort, sier Berg. 

Den håndverksmessige standarden 

kan ikke bli høy nok hos elevene 

når man i praksis ikke får begynt på 

selve maleropplæringa før man kommer 

i bedrift. 

- For å rekruttere nye lærlinger har 

vi en gruppe yngre malermestre som 

reiser rundt på de videregående skolene 

og forteller elevene på vg1 bygg 

og anlegg om hvorfor og hvordan 

de selv endte opp som malermestre. 

Nylig samlet vi 35 elever på Hellerud 

til et slikt foredrag og vi 

har tro på at dette skal 

nytte. 

de to er dypt bekymret 

over invasjonen 

av malere fra Øst- 

Europa, særlig 

Polen. – Norske 

malere må 

markedsføre seg 

med kompetanse 

og kvalitet, 

sier Berg. 

– Selvfølgelig 

finnes det både 

dyktige og fagutdannede 

polske malere, men de 

klarer seg fint i Polen, de som 

kommer hit, er de som ikke klarer 

konkurransen om jobbene i hjemlandet. 

Eller de er kyniske fuskere i 

faget, som skummer markedet og vet 

at det tar et års tid før folk oppdager 

dårlig arbeid. 

En form for autorisasjon hadde vært 

svært gunstig, og de to ser også med 

blide øyne på det arbeidet som EU 

nå har satt i gang for å finne sammenliknbare 

standarder på fagutdanningen 

i alle EU-land. 

Det er et problem at fagutdanningen 

er så ulik fra land til land, sier de to 

og ramser opp en rekke ulike systemer 

i europeiske land. De er usikre 

på om det finnes en mesterbrevsordning 

i Danmark, men de kjenner 

godt malerskolen i Odense som ligger 

på norsk fagskolenivå. 

- Folk må lære seg å se etter mestermerket, 

sier de to. – Alle kan i dag 

kalle seg maler eller rørlegger, men 

man kan ikke kalle seg mester uten å 

ha fagutdanning og mesterbrevet. 

Mestermerket er en garanti for 

skikkelig utført malerarbeid. 

daglig arbeid 

Sentrale arbeidsoppgaver i malerfaget 

er beskyttelse, vedlikehold, 

fargesetting, dekorering og restaurering 

av innvendige og utvendige 

overflater i bygninger og konstruksjoner. 

Faget er sammensatt slik at 

den enkelte fagarbeider oftest arbeider 

med beskyttelse, vedlikehold og 

fargesetting av overflatene, men i

noen tilfeller arbeider maleren også 

med dekorering og/eller restaurering. 

Faget kan inndeles i følgende arbeidsområder: 

• innvendige og utvendige overflater 

• nye og tidligere behandlede overflater 

• underlag av tre, plater, mur, puss, 

betong og metall 

• bruk av ulike typer malematerialer, 

avretningsmasser, gulvbelegg og 

veggbekledninger 

• påføring av maling-, lakk- og beissystemer 

• oppsetting av systemer for veggbekledning 

• legging av beleggsystemer for gulv 

• montasje av profiler og listverk for 

gulv i tørre rom 

• helse, miljø og sikkerhet 

Fordypningsområder: 

• malerarbeid 

• gulvarbeid 

Maleren skal ha gode material- og 

verktøykunnskaper som sikrer rett 

materialvalg og metode. Han skal 

kunne utvise orden, ryddighet og 

nøyaktighet til beste for kundene, 

bedriften, faget og samfunnet. 

Fagkunnskapen og ferdighetene skal 

gi et kvalitetsmessig og økonomisk 

tilfredsstillende produkt. 

Fagets utvikling og plass i samfunnet 

Malerfaget har lange tradisjoner; 

de kan spores tilbake til de første 

hulemaleriene i eldre steinalder (for 

omkring 20 000 år siden). Trangen 

til å dekorere og forskjønne omgivelsene 

finner vi i de eldste bevarte 

bygningene i verden, og dekorative 

arbeider hører fortsatt med til malerens 

arbeidsoppgaver. 

Dagens malerfag består av allsidige 

og interessante oppgaver av stor 

samfunnsmessig, økonomisk og trivselsmessig 

betydning. Ved å beskytte 

overflater i bygninger og konstruksjoner 

forvalter faget store verdier. 

Både når man maler, tapetserer og 

legger gulvbelegg bidrar faget til å gi 

mennesker et trivelig og godt arbeids- 

og bomiljø. 

Lars Berg og Jan Nesbakk 

Bransjen består av små og mellomstore 

bedrifter. En del bedrifter legger 

hovedvekten på mer spesialiserte 

deler av faget, som for eksempel 

dekorasjonsarbeider og gulvarbeider. 

Maleren skal kunne lære av det 

daglige arbeidet og følge med i utviklingen 

i samfunnet, nasjonalt og 

internasjonalt. 

Faget inneholder en rekke materialer, 

prosesser og metoder som er i 

kontinuerlig utvikling. Det utvikles 

stadig nye tekniske hjelpemidler, mer 

miljøvennlige produkter og nye metoder. 

Derfor må maleren være åpen 

for å videreutvikle sine fagkunnskaper 

og ferdigheter i et livslangt perspektiv. 

Samtidig må han kunne lære 

av andres opparbeidede erfaringer og 

kunne formidle disse videre. 

Malerarbeidet foregår ofte på byggeplasser 

i samarbeid med andre 

faggrupper, men også i kontorbygg, 

offentlige institusjoner og private 

hjem. Å kunne kommunisere godt 

med mennesker fra ulike miljøer og 

kulturer er derfor en fordel.

Mat & drikke 

Kongekrabbe 

- til fryd og besvær 

En både elsket og hatet delikatesse fra havet i Nordområdene. 

Elsket av oss som priser god mat og hatet 

av de som får fiskegarnene ødelagt. 

TeksT og FoTo jaNNe hViTsaNd solsTad 

på russisk kalles kongekrabben for 

kamtsjatakrabben. Det var i Murmanskfjorden 

utenfor Murmansk 

at forskere satte ut denne krabben, 

hentet fra Japanhavet, for øke 

verdigrunnlaget for befolkningen i 

dette området på 1960 – tallet. Siden 

vandret og spredde krabben seg ut 

i Barentshavet og ned langs kysten 

av Finnmark. Da krabbene inntok 

Finnmarkskysten var det stor ståhei 

omkring skadene krabben gjorde, 

siden er fisket av Kongegrabben blitt 

regulert til ca 20% av den fangstbare 

totalbestanden. 

Sesong for fisket er i Norge fra 

oktober til desember men i Russland 

mener man at krabben er god til og 

med mars måned. Det er fortsatt 

usikkerhet omkring dens økologiske 

påvirkning i havområdene den ikke 

naturlig hører til. I denne forbindelse 

er det blitt norsk politikk å både forske 

på det marine miljøet og utnytte 

den som ressurs. 

At kongekrabben er en delikatesse 

på tallerkenen synes ikke jeg det er 

noen tvil om, så det er bare å håpe at 

den er kommet for å bli. 

Av kongekrabben bruker vil oftest 

bena, så kjøttfylden i bena avgjør 

prisen. Bare hummer koster mer 

pr kg av det vi fanger komersielt i 

havet. 

La meg presentere min favorittoppskrift 

på kongekrabbe; 

kongekrabbesalat 

500 g kongekrabbeklør 

2 stk friske mango 

1 stk crispisalat 

1 kvast frisk dill 

dressing 

1 dl olivenolje 

1 ss balsamicoedikk 

½ rød chilli 

½ ss revet ingefær 

Litt salt og pepper 

slik gjør du 

• Ta ut kjøttet av klørne og del det 

opp i biter 

• Skrell mangoen, ta ut stenen og 

skjær i tynne skiver 

• Riv salaten 

• Finhakk dill 

• Bland sammen ingrediensene til 

dressingen 

• Legg alt lagvis på et fat med 

dressing mellom lagene 

• Dryss over dill før servering 

Server godt brød til om du serverer 

dette som en god kveldsrett, bruker 

du dette til forett klarer retten seg 

godt uten brød. 

Enkelt og smakfullt :o) 

Matglad hilsen fra 

janne hvitsand 

solstad 

Faglærer 

restaurant- 

og matfag 

Vestby vgs

Nydelig argentiner 

Jean Bousquet Malbec 2006/2008 er en 

flott rødvin. Den lages i Argentinas “hovedvindistrikt” 

Mendoza, nærmere bestemt 

fra områdene rundt den 6570 meter høye 

vulkanen Tupungato som ligger på grensen 

mellom Argentina og Chile. Vinen lages av 

100% økologisk Malbecdrue. Den er lagret i 

10 mnd, hvorav 6 på franske eikefat. Den har 

mye smak for pengene, er fyldig og fruktig 

og kan bringe tankene hen på australske 

viner på et noe høyere prisnivå. 


domain jean bousquet er et firma som har høstet mange 

lovord for vinene sine. Bousquet ble født i 1948 i Frankrike 

i en vinfamilie og kjøpte landområdene i Argentina 

så sent som i 1997. De ligger på ca 1200 meters høyde i et 

område med veldrenert sandjord og lite naturlig nedbør, 

noe som gjør at vannforsyningen kan kontrolleres nøye. 

Den første druehøsten som ble til kommersiell vinproduksjon 

kom i 2002. Han produserte raskt viner av eksepsjonell 

kvalitet og eksporterer i dag til over 30 land. Vinene 

kan nytes med fullt utbytte mens de er ganske unge, men 

har samtidig tanniner nok til lagring. 

Firmaet produserer viner i forskjellige kvalitetsklasser, 

denne tilhører den laveste!!! 

brukbar boks 

Fra Frankrike kommer Dark Syrah som finnes både på 

flaske og på boks. Det er en av de relativt få vinene som 

selges uten noen form for lagring, og som heller ikke skal 

lagres. Likevel er den en av de bedre boksvinene jeg har 

smakt. Vinmonopolets karakteristikk er: Tett blårød. Ung, 

frisk og bæraktig fruktighet preget av mørke skogsbær og 

krydder. 

Vinen er svært mørk av farge og ganske fyldig til å være 

så ”ulagret”. Den holder 14%, noe som er uvanlig mye til 

å være fransk. Den koster 360 kr og er derfor ikke blant 

de billigste boksvinene man kan få tak i, men kvaliteten 

er verdt prisen. Vinen er laget på 100% syrah. 

mye smak 

d’arenberg Wines er et firma som lager viner jeg har 

veldig sans for. De holder til i Mc Laren Vale i Sør Australia 

og har en omfattende produksjon av alle typer vin. 

Nå har polet tatt inn rødvinsvarianten av ”The Stump 

Jump”. Det er en svært kraftig, fyldig og fruktig vin med 

14,5% alkohol og masse smak. Selv sier firmaet at den ligger 

nær å være den perfekte hverdagsvinen. Den er laget 

på Granach, Shiraz og Mourvedre-druer. 

The Stump Jump er oppkalt etter en plog som nybyggerne 

i Autralia fant opp, og som hadde den egenskapen at den 

hoppet over steiner og røtter som den kom borti under 

oppløying av nye jorder og som derfor sparte nybyggerne 

mye tid. 

Vinen er i bestillingsutvalget og koster 120 kr. Den er 

verdt det dobbelte. 

Vinbok 

”Vindietten” av Roger Corder er en av mange bøker som 

anbefaler det såkalte Middelhavskostholdet. Her anbefales 

fisk og kylling, nøtter, sjokolade, grønnsaker, bær, 

frukt og litt vin hver dag. Men boka skiller seg ut ved å 

være svært grundig i sin argumentasjon. Hvis man ønsker 

en skikkelig tungvekter å slå i bordet mot eventuelle kritikere 

av sunne drikkevaner, så har man den her!

Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

side 04 Hvordan oppleves det bidragsytere: å få redusert sine Hanne leseferdigheter? Jahnsen er cand. polit. side Hun 14 har Tilpasset arbeidet mye opplæring med sosial i kompetanse, et spesialskole og alternative 

inkluderingsperspektiv side 26 skoler Ingen og er sto seniorrådgiver igjen – men ved Lillegården hvor løp kompetansesenter. de hen? Svein Nergaard har hovedfag i pedagogikk. Han har arbeidet 

mye med alternativ opplæring på ungdomstrinnet og er seniorrådgiver ved Lillegården kompetansesenter. Frank Rafaelsen 

er cand. polit. og arbeider som rådgiver ved Lillegården kompetansesenter. Han har tidligere arbeidet i PP-tjenesten og ved 

Høgskolen i Vestfold. Arne Tveit har hovedfag i pedagogikk. Han har lang erfaring som lærer i grunnskolen og rådgiver på 

en alternativ skole og er forfatter av en rekke fagartikler og medforfatter i fl ere bøker og rapporter. Webjørn Holten har 

mastergrad i spesialpedagogikk og arbeider som spesialpedagog ved Øye skole i Surnadal kommune. John H. Stamnes er 

førstelektor ved Høgskolen i Namsos. Han er også knyttet til Namsos opplæringssenter. Stamnes har skrevet mange artikler 

innenfor pedagogikk/spesialpedagogikk-området. Britt Helen Haukø er fagkoordinator ved Sykehuset i Namsos. Hun har 

arbeidet mye med temaet barn til psykisk syke, bl.a. gjennom utviklingen opplegget «Barnas time». Margunn Mossige har 

mastergrad i lesevitenskap. Hun har lang erfaring som lærer i videregående skole og arbeider nå ved Lesesenteret i Stavanger. 

May Britt Drugli er dr.philos. og førsteamanuensis ved RBUP, NTNU Trondheim og St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset 

i Trondheim. Sturla Fossum er dr.philos. og forsker ved RBUP Nord, Universitetet i Tromsø. Bo Larsson er dr.med. 

og professor ved RBUP, NTNU Trondheim. Willy Tore Mørch er dr.psycol. og professor ved RBUP Nord, Universitetet i 

Tromsø. Turid Horgen er cand.paed.spes. og spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgiving, Utdanningforbundet. Hun har bl.a. 

skrevet bøker og artikler om multifunksjonshemning. 

I neste nummer kan du bl.a. lese om: 

Matematikkvansker i lys av kognitive dimensjonsmodeller: Snorre Ostad trekker 

fram et aktuelt alternativ (eller tillegg) til symptomutredninger av matematikkvansker. 

Hvordan er læreverk i matematikk for 8. klasse tilpasset lesesvake elever? 

Kari K. Hadland ved Hinna skole i Stavanger og Kjersti Lundtræ og Elin Reikerås ved 

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger har gjennomgått fem læreverk for 8. klasse med 

tanke på hvordan de er tilpasset lesesvake elever. Hvordan bidra til økt motivasjon 

i matematikkfaget? Marianne Akselsdotter ved Øverby kompetansesenter trekker bl.a. 

fram i sin artikkel at gjennom å fokusere på fl ere sider av matematikken kan man bidra 

til økt motivasjon. Munchausen Syndrome by Proxy: Karina Konsmo, PP-rådgiver i 

Lindesnesregionen omtaler en sjelden form for barnemishandling hvor omsorgspersonen 

(oftest barnets mor) dikter opp eller aktivt påfører barnet symptomer og/eller sykdommer 

for selv å få oppmerksomhet. 

Spesialpedagogikk 06 2009 Lærehemmende atferd – En utfordring for skolen Den ene dagen • Opplevd effekt av Barnas time 

06spesialpedagogikk 

side 04 Den ene dagen side 16 Lærehemmende atferd – En utfordring for skolen 

side 22 Opplevd effekt av Barnas Time side 36 Veiledning i skriving av eldre elever 

og voksne med skrivevansker 

b-blad 

spesialpedagogikk 

til superpris! 

Alle medlemmer av Utdannings- 

forbundet kan nå få Spesial- 

pedagogikk for kun kr. 150,- 

bidragsytere: Brith Stokke Kalheim er logoped og master i spesialpedagogikk. Hun arbeider som logoped på Universitetssykehuset 

i Stavanger. Egil Gabrielesen er dr. philos og førsteamanuensis ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Han 

har vært nasjonal prosjektleder for IALS (International Adult Literacy Survey og ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey). Elsa 

Løfsnæs er dr. polit. og arbeider som førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna. Hun har lang undervisningserfaring 

fra både lærerutdanning og grunnskole. Bitten Munthe-Kaas er frilansjournalist som bl.a. har skrevet mye om funksjonshemmede, 

også for Spesialpedagogikk. Rune Sarromaa Hausstätter er førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark. Han har 

bl.a. skrevet boka: «Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer: Mellom ideologi og virkelighet». Kristel Bye Johansen er dr. polit. 

i pedagogikk fra NTNU. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for lærer- og tolkeutdanning. Hun har 

skrevet fl ere artikler om bl.a. atferdsproblematikk. Odd Haugstad er logoped og cand. paed. spec. Han har skrevet fl ere bøker og 

fagartikler som omhandler leseopplæring, bl.a. ABC-verket «ABC-en». Lisbeth Iglum Rønhovde er cand. paed. spec. og er ansatt 

i PPT for Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Hun har skrevet fl ere bøker innenfor temaet ADHD/Tourette syndrom. Dag Simonsen er 

cand. paed. spec. med bred erfaring fra det spesialpedagogiske feltet. Han arbeider med voksne med lese- og skrivevansker ved 

Tønsberg voksenopplæring. 

I neste nummer kan du bl.a. lese om: 

Lærehemmende atferd – En utfordring for skolen: Webjørn Holten som er 

spesialpedagog ved Øye skule i Surnadal kommune skriver om atferd som vanskeliggjør 

undervisningen for læreren samtidig som den hemmer elevens egen læring. Opplevd 

effekt av Barnas time: Britt H. Haukø som er spesialsykepleier ved Sykehuset Namsos og 

førstelektor John H. Stamnes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag gjør rede for en intervjustudie 

blant foreldre med psykisk sykdom. Munchausen Syndrome by Proxy: Karina 

Konsmo, PP-rådgiver i Lindesnesregionen omtaler en sjelden form for barnemishandling 

hvor omsorgspersonen (oftest barnets mor) dikter opp eller aktivt påfører barnet symptomer 

og/eller sykdommer for selv å få oppmerksomhet. Tekstanalyse som grunnlag for 

veiledning i skriving hos eldre elever og voksne med lese- og skrivevansker: 

Margunn Mossige ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, viser hvordan en pedagog kan 

veilede en voksen skriver som har problemer med å produsere en god tekst. 

Spesialpedagogikk 05 2009 − Hvordan oppleves det å få redusert sine leseferdigheter? Tilpasset opplæring i et inkluderingsperspektiv 

05 

spesialpedagogikk 

 

Tegn abonnement nå! 

I sammenheng med at medlemmer av 

Utdanningsforbundet nå får enten Bedre skole, 

Første steg eller Yrke gratis er abonnementsprisen 

på Spesialpedagogikk satt kraftig ned for 

forbundets medlemmer. 

Spesialpedagogikk har hele 10 utgaver i året 

og er konsentrert om opplæring av elever som 

trenger noe ekstra for å få godt læringsutbytte 

og god sosial fungering. Spesialpedagogikk 

henter sitt stoff fra hele utdanningsområdet, 

fra førskole til voksenopplæring. 

Benytt deg av muligheten til å få et fyldig og 

nyttig supplement til et eller flere av de andre 

fagtidsskriftene fra Utdanningsforbundet. 

www.spesialpedagogikk.no 

e-post: redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Spesialpedagogikk, Pb 9191 Grønland, 0134 Oslo 

Returadresse: 

Utdanningsforbundet 

Postboks 9191 Grønland 

NO-0134 Oslo

sjømat på menyen - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?