Selge bolig? - Bydelsmagasinet

Noen har kanskje blitt skremt når de har lagt turen om
Kristiansten festning og uforvarende kommet over en
sverdkamp på middelaldervis. en av de kjempende kan
ha vært en drosjesjåfør som har tatt mål av seg å bli ridder.
på vei mot riddertittelen
Martin H. Johnsen (31) fra Trondheim har hatt
drosjekjøring som levebrød i fire år. Ridderdrømmen
har han hatt i ett år, og det hele startet
med en date.
- Jeg og Anne krysset klinger på vår første date,
forteller Martin. Anne er kjæresten som allerede
var engasjert i riddersporten.
- Hun introduserte meg for sporten, og jeg ble
hekta med en gang. Så du kan trygt si at det sa
pang to ganger da vi møttes.
Selve sporten er hoveddrivkraften. Sverdkamp,
lanseføring, kamper og konkurranser, på bakken
og fra hesteryggen.
ADRENALINkIck
- Det gir et voldsomt adrenalinkick, forklarer
Martin. Sverdkampene er stål mot stål, og slett
ikke ufarlig, en risikosport. Derfor stilles det
også strenge krav til ferdigheter før man får lov
til å delta i kamp, og det er klare regler for hvordan
kampene skal gjennomføres. Først lærer
man sverdkamp, eller man begynner til hest.
I tillegg til å være hektet på sporten har Martin
en langt over gjennomsnitt interesse for historie
og gamle våpen.
- Jeg leser mye historie, kan han fortelle.
Romaner, faglitteratur og biografier.
Men aller viktigst er kanskje kameratskapet og
det sosiale i klubben.
MåLET ER å BLI RIDDER
Klubbene Martin trener med er Trondheimsklubben
Ordo Ignis (riddersport) og Bispeliden
(hærkamp), Ordo Ignis har for tiden tre aktive
Martin H. Johansen er væpner, men tar sikte på å bli ridder. Stål mot stål når ridderne utøver nærstrid.
riddere. For å bli ridder må man gå i lære som
væpner, som i praksis betyr å være bakkemannskap
for en av ridderne, og hjelpe med alt fra
påkledning til stell av hest og våpen. Martin H.
Johnsen er væpner for Ridder Thomas – Thomas
Andersen. I tillegg må man trene, og helst
trene mye. Ridder blir man når man er god nok,
når de andre ridderne godkjenner deg.
Mange vil ha sett Ordo Ignis under Olavsfestdagene
i fjor, da de var i aksjon med turnering.
ER DETTE EN koSTBAR SpoRT?
- Både ja og nei. Å starte koster ikke særlig
mye. Du kan innføres i, og øve på kampsport
uten særlig utstyr, en susp, en tannbeskytter og
et sverd holder lenge. Kostnaden på dette er
kanskje et par tusenlapper. Kommer det til oppvisning
vil man gjerne se bedre ut, og med ringbrynje,
skjold, skinnbukser, hjelm og hansker
kommer du nok ikke under 5000 kroner. Når det
er snakk om fullblods ridder til hest snakker vi
større beløp, en full rustning koster fra 50.000
kroner og oppover. I tillegg kommer selvsagt
hesten. Og det er stor forskjell på både rustninger
og hester, kan væpner Martin fortelle. En
topp rustning gir en helt annen bevegelighet enn
en dårlig, og prisene er deretter. Med full
rustning veier utstyret gjerne 30-45 kilo, så å
være i god form er ingen ulempe!
Martins hest tilhører kjæresten Anne, og har det
klingende navnet Olwen av Valhall. En stor og
stolt Frieser.
vokSENDE SpoRT
På internett leser vi at riddersport er en liten,
men voksende sportsgren i Norge. Utøverne og
klubbene befinner seg stort sett på Østlandet,
med unntak av Trondheimsklubben Ordo Ignis,
som Martin trener med. På klubbens hjemmeside
kan vi lese om klubben:
“Ordo Ignis er en forening med fokus på norske
riddere i strid og turnering. Foreningens
formål er å samle kunnskap om bekledning,
våpen, utrustning, kamp og ridder turneringer,
i norsk høy-middelalder (ca. 1200 – 1500),
Visste du at:
• Opprinnelig betydde ordet ridder ”ridende
kriger”. Ordet på fransk (chevalier), tysk
(ritter) og spansk (caballero) betyr i alle
tilfeller ”rytter”.
• Historisk sett ble en sønn av en ridder satt i
trening til å selv bli ridder i en alder av 7 og
ble ofte sendt bort til en adelsmann høyere
opp i hierarkiet. Han ble da ”page”, noe som
betyr at han var væpnerens læregutt. Han
lærer i denne perioden å håndtere våpen, å ri,
jakt teknikker, passe ridderens hester/hunder/
jaktfugler, rustning og våpenstell, de finere
kunster (sang, dans) og servering ved hoffet.
Først rundt 14 års alderen, og ferdig med
utdanningen som page, ble man forfremmet
til væpner. Oppgavene til en væpner var å
lære opp ”pager” og å være ridderens høyre
samt kunne rekonstruere samme på best mulig
måte. Foreningens medlemmer søker å formidle
denne kunnskap til publikum og medlemmer
på en faglig tilfredsstillende måte. Dette skjer
i hovedsak gjennom deltagelse på historiske
arrangement i Norge, Europa og i verden ellers.
Ordo Ignis ble etablert i 1997 og har deltatt på
mange ulike middelalderarrangementer i inn-
og utland, bl.a Sulmona i Italia, Herstmonceux
i England, Horsens i Danmark og IJA turnering
på NewZealand. Ordo Ignis har også deltatt i en
norsk film med riddere som hovedfokus.
hånd i alle gjøremål. Denne utdannelsen
tar gjerne nye 7 år, men det var mange som
forble væpner resten av livet, uavhengig av
ferdigheter og mot.
• Forfattere som Ramon Llull og Geoffrey
Chaucer diktet opp reglene om ridderlig
oppførsel og de var det langt fra alle
ridderne som fulgte.
• Heldekkende metallplater ble først brukt på
skuldre, albuer, hender og legger først på
1200 tallet, men heldekkende rustning ble
ikke tatt i bruk før på midten av 1400 tallet,
og da bare blant de rikeste og beste ridderne.
Kilde:
The life and times of the Medieval Knight,
av Charles Phillips (2010)
ByDelSMAgASiNeT
Juni 2013
5