Byggfagbladet 4 2007 - Tømrer og Byggfagforeningen

NR.04.2007
BYGGFAGBLADET 1/2007
BYGGFAGBLADET
Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører
HISTORIEN
om Naturstein AS
Det konkurranseutsatte
markedet;
DÅRLIG
HÅNDVERK
JUBILANTER
i fagforeningen
KLUBBSTYRE-
KURS
på Hønefoss
www.byggfag.org
OPERAEN
SNART FERDIG,
MEN BLIR DEN GUL?
1

BYGGFAGBLADET 4/2007
BYGGFAGBLADET
REDAKTØR: Egil Mongstad
ADRESSE: Grønland 12, 0188 Oslo
TELEFON: 22 99 28 70
TELEFAKS: 22 99 28 71
E-POST: post@byggfag.org
WEB-ADR.: www.byggfag.org
ÅPNINGSTIDER
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredag kl. 8.00 - 13.30
REDAKSJONSKOMITÉ
Per Erik Aurland
Ken Gordon Solfjeld
Sigurd Jensen
Svein-Dagfinn Vestheim
Knut Farholm
Bjørn Larsen
Pål Austad Solfjeld
Mikal Olechnowski
Egil Mongstad (ansv. red.)
GRAFISK PRODUKSJON
Gjerholm Design AS
FORSIDEFOTO
“Gammelt og nytt (gulnet) praktbygg”
FORSIDEFOTO HENTET FRA:
Statsbygg.no
ISSN 1890-3452
avleder
Go to him now he calls you, you can’t refuse.
When you’ve got nothing, you’ve got nothing
to lose. You’re invisible now, you got
no secrets to conceal. How does I feel?
(Bob Dylan)
STYRET
Leder: Egil Roald Mongstad
Nestleder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Jan Åke Persson
Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Jarand Andresen
Styremedlem: Bjørn Larsen
Styremedlem: Bjørnar Nilsen
Styremedlem: Pål-Richard Larsen
Styremedlem: Thomas Rustestuen
Studieleder: Roger Kristensen
Målektr. rep.: Ivar Dahl Hansen
1. vararepr.: Pawel Motyka
2. vararepr.: Knut Farholm
3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr.: Mikal Olechnowicz
2
Leder
Prislista:
AKKORDTARIFFENES
VANNMERKE
Akkordtariffene har en lang historie. Tilbake til 1850-årene da baser i Kristiania lagde
seg ulovlige prislister som hadde som funksjon at de var enige med andre baser om
et minimumsnivå for prisen på arbeidet.
Dette var en svært markedsinnrettet tid, da akkordlagene møtte opp hos mesteren og
“la inn pris” på jobben sin. Prislista var et helt nødvendig verktøy. Så også i dag!
Historiker Harald Berntsen har, i Bygningsarbeideforbundets historie, forklart hva landsomfattende
akkordtariffer er; En omforent timelønn omregnet til kvadratmeter-, løpemeter-
og stk.-priser.
Uten prislista blir akkordsystemet totalt dominert av slumpakkorder.
En liten historie
I 1964 jobbet jeg i en periode som sjauer på BMV (Bergens Mekaniske Verksted). Det
jeg husker best er at vi, på ordre fra basen, måtte ligge og sove i tankene på noen
israelske “fruktbåter” (som av en eller annen grunn hadde kanonfester på dekk).
Grunnen til at vi måtte kule’n, var at basen hadde fått for god pris av arbeidsformannen,
og ikke ville “sprenge akkorden”. Det hører med til historien at basen var gode venner
med formannen, og at han alltid fikk “gode priser”.
Mot slutten av 1960-tallet ble det slutt på all akkord innenfor VO. I mange miljøer var
akkordarbeid et skjellsord, og synonymt med ”mafiavirksomhet”. Forståelig!
Desto mer oppsiktsvekkende er det at Fellesforbundet nå godtar alternative lønnssystemer
uten prisliste. Samtidig pålegges Målekontorene å kontrollere disse på
vegne av våre medlemmer. Hva som skal kontrolleres, er uklart for mange av oss.
Den nåværende paragrafen om alternative lønnssystemer (2.6.3) er et redskap som
kan brukes til å komme i dialog med bedriftsmiljøer og medlemmer som ikke klarer å
få akkordtariffene til å fungere. Men da må noen viktige premisser ligge fast:
- Akkordtariffene må være hovedlønnssystemet, og dersom man ikke blir enig
lokalt, er det akkordtariffene som gjelder.
- De eventuelle alternative prestasjonslønnssystemene må ha en klart definert
prisliste, som kan kontrolleres av målekontorer og tillitsvalgte.
- Får man ikke til prestasjonslønnssystem på disse betingelser, er det skriftlig
avtalt fastlønn som gjelder.
Nemlig!
Hammeren er et effektivt
redskap, særlig i glasshus
(Gammelt tømrer-ord)
Egil Mongstad

DEN GAMLE
NISSEN
Margrethe Munthe
Leif Einar Nylenden
Forfatterinnen Margrethe Munthe
(1860-1931) er vel kjent for de
fleste – i hvert fall for den bittelitt
eldre garde. Vi minnes nok sangene
og barnerimene hennes både med
stor glede og litt mindre glede...
- Margrethe var en streng dame.
Sanger som ”Nei, nei, gutt, dette
må bli slutt – ikke storme inn i
stua,” og ”Jeg skriker ikke jeg, og
jeg er ikke sint og lei...” osv. skulle
vel ha en oppdragende effekt på
oss.
Stafettpinnen sender jeg videre til
Vidar Karlsen i IcopalTak as Region
Øst i Fredrikstad.
Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld.
De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.
Hvor ble hun gamle Guri av ? Hun var så snill og blid.
Hun alltid julegrøt meg gav, men nå er det forbi.
Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går.
Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tårer rant.
Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant.
Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn.
Og mus og rotter danset vilt omkring i måneskinn.
De pep og spratt og var så glad, at nissen måtte le.
Han lo og tørket tåren av – til slutt han danset med.
Så da vil jeg få ønske alle en riktig God Jul
- og GLEM FOR ALL DEL IKKE NISSEN!
BYGGFAGBLADET 4/2007
3

ARTIKKEL
OPERAEN
ER NESTEN FERDIG
Så går det mot slutten for prosjekt nytt operahus i Bjørvika. U.t. har fulgt prosjektet fra oktober 2004. Da var betongarbeidet
i full gang. D.v.s. betongdekket på bakkeplan var ferdig. Prosjektet ble da stort sett sysselsatt av norske og
nordiske håndverkere.
Veidekke AS sto for den største jobben med
oppføring av bl.a. råbygget. Det var sysselsatt ca.
200 personer under denne perioden. Betongarbeiderne
til veidekke kom stort sett fra anlegg
og hadde jobbet mye på anlegg for oljeindustrien.
Det var tydelig at HMS - arbeidet hadde vært
i fokus for disse gutta. Det var mange og dyktige
verneombud på den tida. Bygningsarbeidere har
noe å lære av HMS-kulturen til anleggsgutta (min
påstand).
Etter at råbygget var ferdig startet ”internsjonaliseringen”
av operaen. Jeg har registrert 33 forskjellige
nasjonaliteter her. Mange leveranser og
produkter er av utenlandsk opprinnelse. Marmor
fra Italia, eik fra Spania og Tyskland, glass fra
Tyrkia, aluminiumsplater fra Danmark, lysstoffrør
fra Polen, Scenemaskineri fra Tyskland +++.
Med mange utenlandske kontrakter og arbeidere
fra mange forskjellige land fulgte det med nye
utfordringer. Det var stor forskjell på kvaliteten
og profesjonaliteten til de utenlandske foretakene.
Noen hadde operert på det internasjonale
markedet før, og trengte bare litt veiledning for å
tilpasse seg norske lover og regler.Andre hadde til
dels vegring for å akseptere norske lover og regler.
Statsbygg og u.t har hatt full gjennomgang av
4
lønns og arbeidsavtaler for samtlige bedrifter på
operaen. Vi registrerte kun 4 bedrifter som tilfredsstilte
minimumskravene til Arbeidsmiljøloven.
Resten måtte få hjelp eller bli ”skolert” for å få
de godkjent. Vi fant flere bedrifter som kom til
prosjektet med bl.a. for lave lønninger og arbeidstidsordninger
som ikke var i samsvar med loven.
Samtlige fikk pålegg om å rette opp disse avvikene.
Det har på prosjektet blitt avdekket opptil
7 forskjellige lønns- og arbeidsavtaler på samme
person. Ingen av de hadde et relevant innhold.Vi
har avdekket 2 bedrifter som har drevet med sosial
dumping. Jakten på større profitt er dessverre så
stor for enkelte at de må jukse med lønna til
håndverkerne.
Språkbarrierer og ”redselen” for å miste jobben
hvis en snakker om sin egen lønns- og arbeidsavtale
eksisterer. Å bruke tolker som presiserer
at alle er forpliktet til å følge norsk lov, er ikke
alltid nok for å få folk til fortelle sannheten. Men
heldigvis er de fleste hederlige og seriøse arbeidere
som sier ifra hvis noe er galt i arbeidsforholdet.
Når det gjelder HMS og utenlandsk arbeidskraft
er jeg glad for at vi ikke har registrert noen
større hyppighet av skader og ulykker for disse.
Det kan tvert imot virke som de tar vernearbeidet
mer seriøst enn de norske. Alle, uansett nasjon-
alitet, må gjennomgå sikkerhetskurs når de kommer
til prosjektet. Flere har også fått muligheten
til å gå kurser som har medført kursbevis og sertifikater
(liftkurs, anhukerkurs, varme arbeider etc.).
Utenom organisasjonsrelaterte henvendelser har
u.t. hatt mange henvendelser fra arbeidsgivere
som ønsker bistand og råd på hvordan de skal
opptre i henhold til lover og regeler. De fleste
henvendelsene dreide seg om forståelsen av;AML,
forskrifter til arbeidstilsynet og allmenngjøringsloven
av tariffavtale. Jeg skulle gjerne ha sett et
større kunnskapsnivå for lover og regler til de
fleste bedrifter (de største er best). Av de mindre
underentreprenørene så er inntrykket at de
fleste har et ønske om å drive etter regelboka
men får det ikke helt til. Det er jo et godt tegn,
men da må det jo tilføres resurser for å få det til.
TEKST: Knut Farholm

BAS forum
Entreprenørene konkurrerer seg imellom om alle
de store jobbene, og det virker på en vanlig
håndverker som de strekker seg svært langt for
å vinne anbudene. Dette innebærer blant annet
at prosjekteringen blir skadelidende, noe som
medfører at entreprenørene må bemanne opp
byggeplassen med veldig mange håndverkere.
Og da hovedentreprenørene, som vi vet, har
"ansettelsesvegring”, blir jobbene satt bort til
diverse underentreprenører (ofte utenlandske).
Det både norske og utenlandske UE har felles er
at de i stor grad benytter utenlandsk arbeidskraft
som ofte er ufaglært (det er ikke snakk om opplæringsbedrifter
med lærlingkontrakter). Dette
medfører at ikke bare blir produktiviteten skadelidende,
men også den håndverksmessige utførelsen
blir dårlig. Dette siste henger også sammen
med manglende oppfølging av lederne i bransjen.
Undertegnede er pr. dags dato sysselsatt med hulltaking
i ferdigbehandlede himlinger og vegger
på Operabygget pga. av at tekniske fag ikke har
fått gjort seg ferdig. Av den faglige utførelsen jeg
observer av Innside (polske arbeidere) og Carpin
(estlandsk arbeidskraft) går det igjen og igjen at
for eksempel all skruing av gips utføres med batteridrill
som resulterer i at alle skruer bryter
papiret på gipsplatene. I tillegg går gipsen i himlingene
stort sett feil vei i forhold til rekkene. Jeg
kunne fortsette å remse opp flere tilfeller, også på
andre byggeplasser, men nok om entreprenørene
i denne omgang.
Jeg er bekymret på bransjens vegne, og dette
styrkes ytterligere av for eksempel artikkelen jeg
leste i Romerikes Blad den 18/11-07, med overskriften
FORBRUKERRÅDET BER HÅNDVERKER-
BRANSJEN TA ANSVAR. ”49% av skader på norske
hus skyldes feil utførelse, slurv og manglende
kontroll ifølge en kartlegging fra Norges Takseringsforbund.
Til sammenligning utgjør aldring
og slitasje 22,5% av skadene. Flere hundre klager.
BYGGFAGBLADET 4/2007
Det konkurranse-utsatte markedet;
DÅRLIG HÅNDVERK
Ja, det er min påstand, og jeg vil i
dette innlegget gå nærmere inn på
hva dette betyr for tømrer’n. TEKST: Ken Gordon Solfjeld
– Vi får klager på håndverkertjenester daglig.
Det er snakk om flere hundre i året. Vi merker at
det har økt de siste årene, sier Anders Leisner,
advokat i Huseiernes Landsforbund til NRK. Forbrukerrådet
behandler rundt 4000 henvendelser
om håndverkertjenester hvert år. Anslag viser at
håndverkerfeil koster nordmenn 13 milliarder
kroner årlig.”
Dette er ei trist utvikling, og det kan ikke gjentas
ofte nok at det viktigste vi kan gjøre for å
bekjempe dette er å ta alle lovlige virkemidler
i bruk for å øke andelen av egne ansatte håndverkere
og ikke minst, egne lærlinger!
Og til slutt, et gammel BAS-ord:
God jul til dere alle!
Foto: jnichols
Offensivt lagspill=suksess
5

KURS2007
Gruppediskusjoner og pauser, - glimt fra tariffkurset.
FØRSTE TARIFFKURS PÅ EGET KURSSENTER PÅ BÆK
For første gang i moderne historie ble det avholdt tariffkurs på Bæk. Selv om Drengestua fortsatt ikke er godkjent av Ås
Kommune (det skjer antagelig i januar 2008), og det var begrenset med overnattingsplasser, så var det god stemning på
kurset. Det gamle Bryggerhuset er en lys og hyggelig møtesal, og kommer ikke til å bli dårligere når klimaanlegget kommer
i funksjon! (Nå er det i gang). Som dere vil se av programmet, så var det tradisjonelt tariffkurs, men Tellef Hansen fra
DeFacto, holdt et 4-timers kurs i forhandlingsteknikk, lørdag 27. oktober. Svært vellykket!
6
TAKTEKKERE
TARIFFKURS 17., 24., 26. OG 27.10.2007
Varighet: 3 kvelder+1 dag
Totalt: 20 timer
Gjennomgang av Fellesoverenskomsten
for byggfag kap. 2 og 4: 3 timer
Gjennomgang av taktekkertariffens alminnelige
bestemmelser: 3,5 timer
Gjennomgang av taktekkertariffens prisliste: 5 timer
Gruppearbeider takmålinger: 4 timer
Hvordan sette opp en protokoll: 1,5 time
Forhandlingsteknikk: 3 timer
TØMRERE
TARIFFKURS 17., 24., 26. OG 27.10.2007
Varighet: 3 kvelder+1 dag
Totalt: 20 timer
Gjennomgang av Fellesoverenskomsten
for byggfag kap. 2 og 4: 3 timer
Gjennomgang av tømrertariffens alminnelige
bestemmelser: 2 timer
Gjennomgang av tømrertariffens prisliste: 1,5 timer
Gruppearbeider tømreroppmåling fra tariffen: 4
Hvordan jobbe akkord: Bemanningsplan,
føre timelister, sette opp akkordavtale: 5 timer
Hvordan sette opp en protokoll: 1,5 time
Forhandlingsteknikk: 3 timer

De to foreningene; Oslo Bygningsarbeiderforening
og Tømrer og Byggfagforeningen,
har sammen med Tellef
Hansen, utviklet et kurs for klubbstyrer.
Høsten 2006 hadde vi et pilotkurs,
der vi prøvde ut en modell som
fikk god tilbakemelding fra ”prøvekaninene”.
Deltakere på dette første, ordinære klubbstyrekurset
var klubbstyrene i Peab, Skanska,
Veidekke og lærlingerepresentanten i NCC. Kurset
gikk av stabelen i helga 23. til 25. november 2007,
på ringerike Hotell på Hønefoss.
Tellef Hansen var ansvarlig for lørdagen:
Angrepsvinkelen var Forhandlingsteknikk i utvidet
forstand,og med det som utgangspunkt ble følgende
temaer belyst:
• Forhandlinger fra begynnelse til slutt,
med stor vekt på forberedelser.
• Det norske arbeidslivssystemet
- Fagbevegelsens historiske utvikling.
• Maktens triangel
- Fagbevegelsens rolle i samfunnet
• SWOT-analyse - Enkelt men nyttig redskap til
å analysere hva som er viktig og uviktig, - og
hva som er positivt og negativt.
Kursleder Børre Hagen har fått noe å tenke på. Foredragsholder Tellef Hansen øker klubbstyrenes kunnskap.
Ungdommen møter opp på kurs.
BYGGFAGBLADET 4/2007
Klubbstyrekurs
PÅ HØNEFOSS
Kjell Skjærvø (nyansatt medarbeider i Oslo
Bygningsarbeiderforening) hadde søndagen:
Han hadde ikke uventet arbeidsleie som hovedtema,
og gikk gjennom følgende undertemaer:
• Gjennomgang av dommen i Sarpsborg
(se side 6), og dens betydning.
• Høringsforslaget om Innsynsretten og den
omstridte taushetsplikten.
• Ettersom det nå skal lages forskrifter for
leiefirmaer, gikk Kjell igjennom en “kokebok”
for tillitsvalgte i hvilke kriterier som kan brukes
for å skille leiefirmaer fra produksjonsbedrifter.
Kurset fikk også denne gangen svært
gode kritikker fra deltakerne!
TEKST/FOTO: Egil Mongstad
Tellef Hansen var foredragsholder på lørdagen.
7

REPORTASJE
JUBILANTER
i Byggfagforeningen
Fredag 2. november 2007, ble det holdt en enkel tilstelning for foreningens
jubilanter. Opprinnelig hadde vi tenkt et større arrangement, kanskje på
Bæk, men da det viste seg at mange ikke kunne komme, ble det i stedet en
enkel lunsj i foreningens lokaler. Men hyggelig ble det.
Jubilanten Fritjof Pedersen (98).
8
Fritjof Pedersen (98)
- 75 år i foreningen
Det er ikke ofte at vi har 75-års jubilanter.
I hvert fall ikke så ofte at de møter opp for
å motta velfortjent oppmerksomhet. Men
det gjør Fritjof Pedersen. Sammen med kona
Astrid og sønnen Kjell, kommer han til foreningens
uformelle jubilantlunsj 2. november.
Som innmeldt i 1931,
er Fritjof en vandrende historiebok;
• Vanskelig tider i 30- og 40-årene
• Motstandskamp under okkupasjonen,
i Milorg og Oswald-gruppa
• Frigjøring og gjenoppbygging
Når vi spør om oppskriften på et langt liv
og god helse, svarer 98-åringen: ”Det gjelder
å finne på noe å gjøre, å være i aktivitet”.
Og Fritjof er i aktivitet. I nærheten av hans
bolig i Oppegård, står han og hogger ved!
Verktøyet hans er, som mannen, av god
gammel men edel årgang.
Byggfagbladet har hatt en hyggelig prat
med en erfaren fagmann og hedersmann,
og hvis Fritjof ønsker det, kommer vi tilbake
med mer stoff om denne jubilanten.
Vi skal overhodet ikke klage på alle de som ikke
møtte, de har sikkert gode grunner. Foreningen
vil se nærmere vår jubilantarrangement, og se
hva vi kan gjøre for at flere skal kunne delta.
Men de som deltok, ga oss og hverandre et
hyggelig samvær.
Kaffe og snitter, hyggelige ord, og tilslutt utdeling
av erkjentlighetsgaver.
To fotojournalist-elever tok bilder av jubilantene
og lagde en reportasje til LO-Aktuelt sin Nettavis.
TEKST: Egil Mongstad
FOTO: Lina Winge

Torleiv Kindem måtte gå før gruppebildet ble tatt,
men rakk å bli servert kake.
Jubilanter:
75-års medlemskap: Fritjof Pedersen
65-års medlemskap: Johan Østberg
60-års medlemskap: Arne Lønnrusten
60-års medlemskap: Torleiv Kindem
50-års medlemskap: Kåre Ingvar Løkken
ANNONSE
f.v. Arne Lønnrusten, Kåre Ingvar Løkken, Torleif Pedersen og Johan Øsberg.
BYGGFAGBLADET 4/2007
KLAR FOR TØFFE TAK
WWW.SYNFIBER.NO
9

Kapittel 13
FAGFORENINGSKAMERATER
Julaften i Polen
Tradisjonell julaften i Polen begynner
når første stjerne er på himmelen.
Det er en symbolsk betydning av
Betlejems stjerne som minner om Jesu'
fødsel Denne stjernen ifølge Bibelen,
så de tre konger på østsiden av himmelen.
Julaftens kveldsmat i polsk tradisjon, begynner
med å bryte alterbrød og si frem gode ønsker til
hverandre, bønn, og å lese et fragment av det
hellige Evangelium av Mateus eller Lukas om
hvordan Jesus ble født.
10
På julebordet,dekket med hvit duk og høy under,
dekker vi til en ekstra person. Det er symbolsk
tiltenkt en uventet gjest.
Hva spiser vi på Julaften? Det avhenger av religionen
eller familiens tradisjon. Det er mange
matretter på julaften, men i ifølge tradisjonen
skal det være 12 retter, som er eksempel på alle
jordegoder. Alle må prøve disse tolv matrettene,
og det garanterer hell og lykke til neste år.
Oftest lager og spiser vi rødbetesuppe med små
piroger. En veldig populær fisk er karpe, surkål
med erter og sopp (m.m.), boller med valmue,
sukker og honning, kompott av tørket frukt
(m.m.), golabki (det er ris med krydder hyllet inn
TEKST: Mikal Olechnowicz
i kokt kål og kutia). Alle disse rettene er uten
kjøtt.
I Polen har vi Julenissetradisjon. På Julaften,
etter julebordet, kommer alle nærmere juletreet
og pakker ut julegavene.
Etterpå venter vi på hyrdetimen og midnattmessen.
Alle går i kirken for å høre på helligmesse
og synge julesanger.
Det er alltid ved midnatt. Hyrdetimen minner om
forventningen til hyrder og gjetere, - som ble
messet dem på vei til Betlehem.

Sarpsborg-bedriften Nordic Trading
Company AS er dømt til å betale 19
tidligere ansatte polske bygningsarbeidere
2,4 millioner kroner. Beløpet
gjelder etterbetaling av lønn,
overtidsbetaling og feriepenger.
Dette er en prinsipielt viktig dom
for norsk fagbevegelse og for tusenvis
av østeuropeiske arbeidere som
er i samme situasjon som NTC ansatte
har vært.
BYGGFAGBLADET 4/2007
Knusende dom mot
NORDIC TRADING
COMPANY TEKST: Kjell Skjervø
I mars 2006 troppet noen polske bygningsarbeidere
opp på kontoret til arbeidsgiveren sin, eller det
de trudde var arbeidsgiveren, i Grålumveien 125 i
Greåker. Ærendet deres var at de ville kontrollere
lønna opp mot timelistene sine, som befant seg
på kontoret Nordic Trading Company AS.
Her fant de ikke bare timelister. De fant også fakturaer.
Fakturaene var utstedt i polakkenes navn.
Dette opplevde de som ganske bekymringsfullt.
Polakkene tok kontakt med Fellesforbundets
avdeling i Sarpsborg. Det viste seg at NTCs arbeidere
var registrert i Norge som selvstendig
næringsdrivende, nærmere bestemt norskregistrerte
utenlandske enkeltmannforetak, såkalte
”NUF-selskaper”, med NTC som norsk representant.
Men dette visste ikke arbeiderne noe om. Sjøl
trudde de at de var ansatt i NTC. Flertallet av
NTCs arbeidere melde seg inn i Fellesforbundet.
NTC hadde opprettet ”entreprisekontrakter”
mellom ”NUF-ene”, det vil si arbeiderne, og
forskjellige oppdragsgivere. Det var også opprettet
fakturaer fra ”NUF-ene”, det vil si de polske
arbeiderne, til de forskjellige oppdragsgiverne
arbeiderne hadde vært utleid til. Til å begynne
med ble det fakturert 169 kroner per arbeidet
time pluss mva, seinere 179 kroner. De fakturerte
beløpene var innbetalt på NTCs konto. Mens
arbeiderne fikk utbetalt først 65 kroner per
arbeidet time, seinere 70 kroner. NTC holdt
dessuten fri bolig, arbeidstøy og håndverktøy.
Fellesforbundet mente at det faktiske forholdet
var at arbeiderne var ansatt i NTC. Dermed var
de også omfatta av allmenngjøringsvedtaket som
trådte i kraft for Oslofjordregionen 1. september
2005. Det ble sendt påkrav til NTC på vegne av
21 polske medlemmer. Kravet gjaldt etterbetaling
av lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Kravet
ble beregnet med utgangspunkt i minstelønnsbestemmelsen
i Forskrift om allmenngjøring av
tariffavtaler for Oslo-regionen.
NTC imøtegikk kravet i sin helhet. I svaret het
det at ingen av arbeiderne var ansatt i NTC, men
at en var kjent med at flere av dem drev egne
selskaper i Polen og registrert som norsk utenlandsk
foretak i Norge.
Saka ble deretter oversendt LO til videre oppfølging.
Forliksklage til Sarpsborg forliksråd ble sendt 4.
oktober 2006 med påstand om at NTC skulle
dømmes til å etterbetalte arbeiderne lønn, overtidsbetaling
og feriepenger. Etter kontakt mellom
partene ble det enighet om at mekling ikke ville
føre fram. I desember 2006 ble saka trukket, og
1. februar 2007 ble saka hevet for forliksrådet.
LO tok nå ut stevning for tingretten på vegne av
21 polske bygningsarbeidere. LOs påstand var at
NTC skulle dømmes til å etterbetale arbeiderne
lønn, overtidsbetaling og feriepenger i samsvar
med allmenngjøringsforskriften. For en av arbeiderne,
Zimny Tadeusz, som hadde ødelagt ei
hand mens han arbeidet med å sette steinheller,
ble det dessuten nedlagt påstand om at NTC
skulle dømmes til å betale erstatning.
NTC kontaktet nå polakkene én og én og tilbød
dem penger for å undertegne en erklæring om at
de droppet saka. En av saksøkerne, som fortsatt
arbeider for NTC, tok mot tilbudet, og saka ble
begjært hevet for han og en arbeider til.
Saka kom opp for Sarpsborg tingrett 24. oktober
og pågikk i 7 dager, og 11 av polakkene forklarte
seg for retten. Saka gjaldt om polakkene hadde
vært sjølstendige næringsdrivende som NTC
hadde formidlet til forskjellige oppdragsgivere,
slik NTC hevdet, eller om de hadde vært ansatt i
NTC og utleid fra NTC til forskjellige oppdragsgivere,
sånn som LO hevdet.
Dom ble avsagt 16. november. Arbeiderne vant
saka på alle punkter. NTC ble dømt til å betale
polakkene til sammen 2,4 millioner kroner. NTC
tapte saka fullstendig.
Dommen mot NTC er knusende. Det heter at
NTC har utnyttet polakkenes uvitenhet og manglende
innsikt i norske forhold. Retten mener at
de påståtte ”entrepriseavtalene” ikke avspeilet
noen realitet, men i stedet var egnet til å tilsløre
det virkelige forholdet, nemlig at NTC drev regulær
utleie av arbeidskraft til forskjellige oppdragsgivere.
Hele innrettingsmåten har etter rettens mening
båret preg av et arrangement som har hatt til
hensikt å unndra arbeidsgivers ansvar og
tilhørende sosiale utgifter som pensjon, yrkesskadeforsikring,
arbeidsgiveravgift med videre
for den enkelte ansatte. Og i samband med
erstatningssøksmålet for mureren Zimny Tadeusz
som kjørte hjem til Polen med ødelagt hand,
heter det i dommen:
”NTC har bevisst valgt å forfølge en forretningsidé
som ga dem selv stort økonomisk utbytte
ved samtidig grovt å utnytte saksøkernes atskillig
svakere posisjon. NTC har bevisst valgt å satse
på en konstruksjon/et arrangement som ikke har
vært rettslig holdbart. Ved å innrette seg slik
NTC gjorde, snøt de i stedet de polske håndverkerne
for sosiale goder enhver annen ansatt ville
nytt godt av.”
”Dommen mot NTC er knusende. Det heter
at NTC har utnyttet polakkenes uvitenhet
og manglende innsikt i norske forhold.”
11

OPPSLAGSTAVLA
12
RUNDE ÅR 1. KVARTAL 2008
85 ÅR
Rolf Marthinsen 13.02.1923
Trygg Gabrielli 10.03.1923
80 ÅR
James Campbell 22.01.1928
Kittil Jubskaas 23.01.1928
Halvard Dyreng 09.02.1928
Reidar Hoelseter 14.02.1928
Steinar Kvalvaag 24.02.1928
Øivind G. Nærløs 07.03.1928
75 ÅR
Geir Leonardsen 23.01.1933
Rolf Helstad 18.02.1933
Trygve Nysveen 12.03.1933
Tore Rasmussen 19.03.1933
70 ÅR
Oddbjørn Nesse 11.02.1938
Erling Aspmo 13.02.1938
Lars Halle 06.03.1938
Odd Jan Ølnes 08.03.1938
Arne John Pedersen 18.03.1938
65 ÅR
Christian Hagel 26.01.1943
60 ÅR
John Michalsen 05.01.1948
Erik Høisveen 14.01.1948
Jan Eric Lagergren 11.02.1948
Vidar Karlsen 14.02.1948
Arne Roald Hansen 23.02.1948
Svein W. Olsen 24.02.1948
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
ANNONSE ANNONSE
NB!
Vil du ha informasjon fra Tømrer og
Byggfagforeningen på e-post eller sms?
Send en e-post til post@byggfag.org, med
navn, firma, fag og mobilnr., eller en sms til
922 08 202, med samme opplysninger + e-post.
Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon,
digitalt, direkte til våre medlemmer.
Hilsen styret
og administrasjonen
50 ÅR
John Steinar Hølen 20.01.1958
Stein Helge Lundby 04.02.1958
Klas-Göran Svensson 04.02.1958
Karl Ernst Tkauc 20.02.1958
Per Morten Andresen 13.03.1958
Stefan Eldstål 21.03.1958
født død
Eugen Andresen 05.08.1933 05.07.2007
Thomas O. Støten 27.03.1914 23.07.2007
Jon Tjernshaugen 06.05.1964 15.10.2007
HUSK Å MELDE
ADRESSEENDRING
TIL FORENINGENS
KONTOR NÅR DU
FLYTTER
Vi får stadig blader i retur med feil adresse.
Ring 22 99 28 70 eller send e-post til:
post@byggfag.org
Administrasjonen
Vi ønsker dere en Riktig god jul og et godt nytt år!
FINNES DET ET
INKLUDERENDE BYGGEFIRMA?
Tømrer og Byggfagforeningen har fått
en henvendelse fra en vordende lærling
i tømrerfaget. Han virker som en flink og
motivert ungdom. Hans handikapp er at han
har en hørselssvekkelse.
Byggfagbladet kan formidle kontakt, og vil
og utdele en ”blomst” til den modige og
inkluderende lærlingeansvarlige.
Red.

Du har rett til velferdspermisjon med lønn ved flytting
til ny fast bopel. Permisjonens varighet er nødvendig
tid, inntil en dag. Bilag 10 i fellesoverenskomsten for
byggfag 2006–2008 omhandler hvilke situasjoner som
gir mulighet for velferdspermisjon med lønn.
Noen eksempler
Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehave og
første gang det begynner på skolen. Permisjon for resten av arbeidsdagen
i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate
arbeidsstedet.
Ektefelle/samboer
Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse
med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus. Det kan være
greit og vite at med samboer menes person som har hatt samme
bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i folkeregisteret
på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.
Anmodning om velferdspermisjon
Anmodning om velferdspermisjon leveres til nærmeste overordnede
så tidlig som mulig. Dersom anmodningen ikke kan fremmes på
forhånd, må nærmeste overordnede varsles omgående og anmodning
leveres så snart det lar seg gjøre. Det forutsettes at arbeidstakeren så
snart som mulig gis svar på anmodningen.
Tidligere inngåtte avtaler
Det forutsettes at tidligere bedriftsvise avtaler om korte velferdspermisjoner,
som er likeverdige eller bedre enn avtalen i bilag 10 fortsatt
skal gjelde. Ved bedrifter hvor partene skulle ønske å inngå egen
avtale om korte velferdspermisjoner, er det adgang til det.
Takker alle lesere for året som er gått og ønsker dere en
fredlig jul og en sprudlende nyttårshelg.
BYGGFAGBLADET 4/2007
Hei, og god jul til deg også! Ja du kjenner
sikkert utrykket; "ser ikke skogen
for bare trær". Slik føler jeg det av og
til når noen tar tak i meg og sier "så
du meg ikke?" eller lignende flaue bemerkninger.
Når jeg har sett tvers i gjennom dem
uten å kjenne dem igjen. Ja tankene
er over alt, og jeg går på autopilot. Så
da så, unnskyldning eller ikke, men jeg
er heldigvis ikke alene. Det hender jo
at det er jeg som er den som er
våken.
Av og til er jeg nesten litt for våken,
jeg ser et kjent ansikt og
hilser selvfølgelig som høflig er. Slår
av og til av noen ord med vedkommende
også. Men så skjer det, jeg prøver
å huske hvem det er jeg står og
snakker med. Det er helt tomt oppi
der, og det er ganske fortvilet. Blir
redd for å dumme meg ut og si noe
som blir helt feil.
Jeg hilste på en her om dagen som
imponerte meg. Hei Sigurd! ja du
heter det, ikke sant? Joda, men han
skjønte jo at jeg var langt ut på jordet,
så han fortalte heldigvis kjapt hvem
han var. En rørlegger som hadde jobbet
på samme byggeplass som jeg for
25 år siden. Og ikke nok med det, han
begynte å fortelle om ting vi hadde
snakket om, hva slags vaskemaskin
jeg hadde og den slags.
Ja vi er forskjellig, det er sikkert, tenk
på disse såkalte "kjendisene" som møter
folk som hilser overalt. Skjønner jo at
det kan bli litt kjedelig.
Men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke
hilser på meg. Noen er overlegne,
noen er ditt og noen er datt, og noen
er ikke i det hele tatt. Ja for jeg er nå
av den mening, at siden vi er så forskjellige,
ja så gjør vi jo også en forskjell.
Jeg begynte å få sympati for politikere
her i høst, de ikke bare hilste, nei
da de ville gjerne slå av en prat også.
Hmm.., hadde de gått på smilekurs
mon tro? Jeg hadde så vidt vendt
meg til forvandlingen da baksmellen
kom. Det var noe som het valg, og det
gikk visst dårlig for dem alle sammen.
De kledde på seg og vil ikke bli kjent
igjen på frakken, og den sitter vel på
et par års tid..!
13
SIGURDVisste du at...

Pensjonistenes lille hjørne
ENGLER FINNS DOM?
Snart er det jul igjen Da rinner meg
i hu en dramatisk hendelse en lagbas
og jeg ble betrodd, tett oppunder jul
en gang i syttiårene.
Det slår meg hvilket revolusjonerende middel
mobilen er til å redde liv, et redskap vi har i dag,
men ikke hadde da.
Det slår meg også hvor avgjørende det er at
mobilen er intakt, og oppbevares slik at den er
tilgjengelig når ulykken brått overrumpler en.
Fristende er det i denne sammenheng å henge
på et fromt ønske om et mer kultivert bruk av
mobilen fra mange utøvere i omgang med andre.
Det var under et måleoppdrag at byggelederen
fortalte om sin selvopplevde historie. Han var en
kar i sin beste alder, fysisk sterk, god på ski, kort
og godt en treningsnarkoman!
Hendelsen gikk til romjula et par år tilbake.
Han hadde lagt ut på en av sine treningsturer,
utstyrt i lett treningsantrekk og med hodelykt,
beregnet på å være hjemme igjen etter en times
tid.
Hjemme satt en engstelig kone og fem barn.
Hun hadde bed ham tynt om å la være, men ”jeg
var full av overmot og lot meg ikke overtale. Det
har jo alltid gått så bra var svaret jeg la igjen før
jeg gikk”, sa han.
Det var en strålende kveld, med en tindrende
stjernehimmel, bra med snø og en fin løype
innover i Østmarka. Han nøt turen. Etter en drøy
halvtime begynte angeren å plage ham, dette
var ikke pent imot de der hjemme. Resolutt
bestemte han seg for å snu. Han tok en snarvei
utenom løypetraseen for å komme raskest mulig
hjem. Terrenget var ganske ulendt så han havnet
plutselig utenfor en fjellskrent og ble liggende
14
hjelpeløs med store smerter og kunne ikke røre
seg. Han oppfattet raskt situasjonen der han lå
med drøy avstand til nærmeste bebyggelse. Han
har ikke noen formening om hvor lenge han
hadde ropt om hjelp, da han forsto at han var
blitt hørt og hjelp var på vei. Underet som hadde
skjedd, var at en ti år gammel pike som elsket å
titte på stjernehimmelen hadde gått opp på en
høyde ovenfor hjemmet sitt, og i stillheten hadde
hun oppfattet ropene om hjelp og varslet sine
foreldre som fikk hjelpeapparatet i gang. Så
endte det hele med en gjenforent og lykkelig
familie på sykehuset, der byggelederen havnet
med brukket lårhals, men evig overbevist om at
engler finns.
GOD JUL!
TEKST: Johan Østberg
Turen til Skinnarbu
20.-24. august 2007
Pensjonistforeningen i Stein og Jord arrangerte turen. Fire deltakere
fra vår forening var med.
Turen gikk med buss fra Bussterminalen. Vi hadde stopp på Fossen Kro med anledning til å
kjøpe drikke og noe å bite i. Ved ankomst Skinnarbu ble vi ønsket velkommen av daglig leder
som beklaget været, - regn og tåke. De påfølgende dagene var det opphold og noe sol, - fint
turvær. Det var muligheter for å velge korte eller lengre turer i fint fjellterreng. Vi hadde fine
dager på fjellet med god mat og mye hygge, på dag- og kveldstid. For den som ønsket det
var det dans hver kveld.
TEKST: Odd Sandaker

I HISTORIENS LYS
STYRKEPRØVER
gjennom streik og lockout
TEKST:
Hallvard Tjelmeland
Etter tariffavalen ble inngått høsten 1905 var det en tendens til stigning
i konfliktnivået. Mestrene følte seg i stadig høgere grad sterke nok til
å ikke ta fagforeninga alvorlig. Det er klart at det her brygget opp til
storkonflikt. Vi går nå inn i en fase med avgjørende styrkeprøver mellom
tømmermestrene og tømrerne i Kristiania – en fase som skulle vare fra
1907 til 1910.
Dette med virkelig å prøve ut hva den raskt økende fagbevegelsen var god for, var ikke noe særsyn
for tømmermestrene i Kristiania. Akkurat i disse åra var arbeidsgiverne virkelig på offensiven for å
knuse spirene til den fagbevegelsen som seinere skulle bli en maktfaktor. Arbeidsgiverforeninga ble
dannet i 1900 som svar på stiftinga av AFL. 1907 var det året da den virkelig skulle sette arbeiderne
på plass, gjennom en storlockout i papirindustrien. De hadde vel tatt lærdom av arbeidsgiverne
i Danmark og Sverige som flere ganger hadde tydd til dette midlet – i Sverige med stort hell også
i 1908/09 da den svenske landsorganisasjonen led et nederlag som halverte medlemstallet. Lockouten
i 1907 var ingen suksess for arbeidsgiverne i Norge, men var nok likevel typisk for en ny og
aggressiv ånd i arbeidsgivernes rekker. Og det var den tømrerne og flere andre bygningsarbeidergrupper
fikk merke vår og sommer 1907.
Det var klart at tariffavtalen som ble gjort gjeldende i 1906, hadde viktige svakheter. Det var viktig å
få fjernet uklarhetene i lønnsspørsmålet, og gjensidighetsavtalen så ut til å skape større problem for
fagforeninga enn for mestrene. I mai ble det vedtatt å kreve 50 åre som garantert minstelønn på tross
av forbundsstyrets anbefaling om 45 øre. Medlemmene ville gå til streik og oppfordret Sekretariatet
om tillatelse alt i april, men dette ble utsatt på grunn av et mellomspill i slutten av måneden der
mestrene stevnet fagforeninga og forbundet til forlikskommisjonen. Det hele løp ut i ingenting, og
medlemmene ble utålmodige. Et vedtak om øyeblikkelig å gå til streik i mai ble likevel nedstemt, og
foreninga overlot til forbundet å erklære streik for fagforeningas medlemmer fra begynnelsen av juni.
Streiken i 1907 var den første tømrerstreik som gikk ut over bedriftsnivå. Den kom til å vare i 6 uker
og omfatte 170 mann. Det var således et stort løft, men også et helt nødvendig skritt dersom fagforeninga
skulle sette seg i respekt etter det siste års tildragelser. Formann for den ti mann store
streikekomiteen ble M. Stenersen – en mann som tilhørte den nye generasjon av tillitsmenn i
foreninga og som også seinere skulle gjøre seg gjeldende. Hele medlemsmassen ble mobilisert til kontroll
på arbeidsplassene – i et tilfelle var det også vakthold om natta. For å stive opp kampmoralen
fikk man også hederskronte Christian Holtermann Knudsen til å holde foredrag om ”organisasjonens
samhold”. Noe streikebryteri var det – blant annet i regi av den nystartede Tømrernes Laug – men i
det store og hele holdt samholdet blant arbeiderne. Derimot raknet det blant mestrene, og på slutten
av streiken hadde 8 mestre skrevet under. Også seinere skulle tømrerne dra nytt av sin organisatoriske
styrke og oppflisinga på arbeidsgiversida.
FAGFORENING
I OVER120
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings
100-årsberetning, utgitt i 1985.
INFO
BYGGFAGBLADET 4/2007
JURIDISK FØRSTEHJELP
Alle medlemmer av Tømrer
og Byggfagforeningen kan
motta gratis juridisk førstehjelp
ved Advokat Rune Berg
Ta kontakt med foreningen
på telefon 22 99 28 70 eller
e-post: post@byggfag.org
SAMARBEID MED FONUS
BEGRAVELSESBYRÅ
Tømrer og Byggfagforeningen
har inngått avtale med Fonus
begravelsesbyrå.
Besøk Fonus´ webside:
www.fonus.no
TIL FJELLS I VINTER?
HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!
Kontakt oss på post@byggfag.org
eller på telefon 22 99 28 70
Hilsen Stiftelsen Byggfag
www.byggfag.org
15

ANNONSE
Returadresse:
Stiftelsen Byggfag
Grønland 12
0188 Oslo
BLAD
B