Rutiner for vold og trakasering - Fronter

RUTINER VED VOLD OG TRAKASSERING
MOT PEDAGOGISK PERSONALE
Vold og problematferd er ikke et privat problem –
Det er et arbeidsmiljøproblem
Vold er straffbart
Kommunens rutiner mot vold og trakassering skal omfatte gode og hensiktsmessige
prosedyrer, rutiner og beredskap for å sikre ansattes trygghet, og slik at varige skader
forebygges.
Reaksjoner mot den som utøver vold skal være i overensstemmelse med gjeldende lover og
forskrifter og virke holdningsskapende og preventivt i miljøet.
Partene (her ment arbeidsgiver og arbeidstaker v/deres organisasjoner) har ansvar for å drive
forebyggende og holdningsskapende arbeid mot vold.
Skolen skal iverksette tiltak som gir elevene kunnskaper og trening i å løse konflikter uten å
ty til fysisk og verbal vold og mobbing.
Definisjon av vold:
Østfold
Enhver handling av gruppe eller enkeltindivider som skader andre.
Vold kan være både fysisk og psykisk.
Under voldsbegrepet kommer også trusler for å skremme eller skade, samt trakassering som
innebærer at noen blir utsatt for plaging, sjikane, forfølgelse, gjentatte negative handlinger
eller liknede.
Ulike former for hevn betegnes også for vold.
Som legemsfornærmelse regnes alle typer voldsutøvelse mot en annen person, så som spark,
lugging, slag, klyping m.m. Dersom det oppstår skade av et visst omfang eller varighet, vil
man ha å gjøre med en legemsbeskadigelse (Jf Straffeloven av 22. mai 1902, nr. 10 kap. 12 og 22).

Straffeloven av 1902:
12te Kapitel. Forbrydelser mod den offentlige Myndighed.
§ 127. Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tjenestemand til at foretage eller
undlade en Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil,
straffes med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, naar han udfører Forbrydelsen i
Forening med nogen anden.
Har Tjenestemanden ved utilbørligt Forhold givet Anledning til Forbrydelsen, anvendes
Bøder eller Fengsel indtil 1 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan i dette
Tilfælde Straf bortfalde.
Som offentlige Tjenestemænd ansees her ogsaa ved Jernbanerne ansatte Betjente,
militære Vagter samt enhver, som efter Opfordring eller pligtmæssig yder en offentlig
Tjenestemand Bistand.
I Tilfælde af Gjensidighed kan Kongen bestemme, at ovenstaaende Straffe ogsaa finder
Anvendelse paa Forbrydelser mod andet Lands offentlige Myndighed.
§ 128. Den, som ved Trusler søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at
foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder
eller med Fængsel indtil 1 Aar.
Som offentlig tjenestemann etter første ledd regnes også utenlandske offentlige
tjenestemenn og tjenestemenn i mellomstatlige organisasjoner.
Bestemmelsene i § 127 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 129. Den, som uhjemlet udøver nogen offentlig Myndighed eller medvirker hertil, straffes
med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder, men med Fængsel indtil 2 Aar, saafremt han
har handlet i Hensigt at tilvende sig eller andre en uberettiget Fordel eller at skade nogen.
§ 130. Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 1 Aar straffes den, som mod bedre
Vidende offentlig tillægger nogen af Statsmagterne eller en anden offentlig Myndighed
Handlinger, som de ikke har foretaget, eller giver en vildledende Fremstilling af de
Omstændigheder, hvorunder eller den Maade, hvorpaa de har handlet, eller som medvirker
hertil.
Er den urigtige Paastand fremført i Hensigt at skade vedkommende Myndighed i det
almindelige Omdømme, kommer samme Straf til Anvendelse, ogsaa naar Paastanden er
fremført af grov Uagtsomhed.
Er Forbrydelsen forøvet mod Storthinget, nogen af dets Afdelinger, Komiteer eller
Tjenestemænd, finder Paatale alene Sted efter Begjæring af Storthinget. Ellers finder Paatale
Sted efter Begjæring af vedkommende Regjeringsdepartement eller efter Kongens
Bestemmelse.
§ 131. Den, som bevirker eller medvirker til, at nogen, der som dømt eller sigtet for en
strafbar Handling lovlig er berøvet Friheden, ulovlig slippes løs eller undviger fra de Rum,
hvor han holdes forvaret, eller fra den, under hvis Bevogtning han befinder sig, straffes med
Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 5 Aar, saafremt der handles om en Fange, der er
dømt eller sigtet for en Forbrydelse, som kan medføre Fængsel inntil 21 år.
Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.

§ 132. Med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som, i Hensigt at
modarbeide en offentlig Undersøgelse, der er eller maatte blive anstillet angaaende nogen
strafbar Handling, bevirker eller medvirker til, at Gjenstande af Betydning for Undersøgelsen
tilintetgjøres, bringes tilside eller forvanskes, eller at Gjerningens Spor paa anden Maade
udslettes.
På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å
holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en
straffbar handling eller særreaksjon.
På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra
forfølgning, straff eller særreaksjon, kommer straff ikke til anvendelse.
§ 132a. For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller
annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste
a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et
arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller
b) gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med
en straffesak eller en sivil sak.
Med aktør i rettsvesenet menes den som
a) har anmeldt et straffbart forhold eller har anlagt søksmål i en sivil sak,
b) har avgitt forklaring for politiet eller for retten,
c) arbeider eller utfører tjeneste for politiet, påtalemyndigheten, domstolen eller
kriminalomsorgen,
d) er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller
e) vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste.
Medvirkning er straffbar.
Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år. Er handlingen utført under
særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes. Ved avgjørelsen av
om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om
overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger eller
av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.
Grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år.
§ 132b. Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt i medhold av
straffeprosessloven §§ 200 a, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c eller politiloven § 24 annet
ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
§ 133. Den, som uden Kongens Tilladelse hverver Mandskab her i Riget til fremmed
Krigstjeneste, eller som medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Hefte indtil 1 Aar.
§ 134. Den, som, i hensigt at unddra sig sin vernepligt her i landet, ved lemlæstelse eller paa
anden maate gjør sig ubrukbar til krigstjeneste, eller som medvirker til, at nogen i saadan
hensigt gjøres ubrukbar til krigstjeneste, straffes med fængsel indtil 1 aar.
Med bøter eller med hefte eller fængsel indtil 1 aar straffes den, som medvirker til, at
nogen, der staar i norsk krigstjeneste, rømmer eller undlater at indfinde sig til krigstjeneste,
eller til, at der forøves nogen efter militær lov strafbar handling, der kan medføre 2 aars
fængsel eller strengere straf.
Som i andet led bestemt straffes ogsaa den, som offentlig søker at ophidse nogen, som
hører til den væbnede magt, til uvilje mot tjenesten eller til hat mot militære foresatte eller
overordnede.

22de Kapitel. Forbrydelser mod Liv, Legeme og Helbred.
§ 228. Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham
paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med
Fengsel indtil 6 Maaneder.
Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig
Smerte, kan Fængsel indtil 3 Aar anvendes, men indtil 5 Aar, hvis den har Døden tilfølge,
eller Skaden er betydelig.
Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan
en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre
(a) forbrytelsen har hatt døden til følge, eller
(b) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer,
eller
(c) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ektefelle eller
samboer, eller
(d) forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller
(e) allmenne hensyn krever påtale.
§ 229. Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Afmagt,
Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for
Legemsbeskadigelse med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom
eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade
er voldt, og indtil 8 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er
blevet Følgen.
§ 230. (Opphevet ved lov 4 juli 2003 nr. 78.)
§ 231. Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig Skade paa Legeme
eller Helbred, straffes for grov Legemsbeskadigelse med Fængsel i mindst 2 Aar. Har han
handlet med Overlæg, kan Fængsel inntil 21 år anvendes, saafremt Forbrydelsen har havt
Døden tilfølge.
§ 232. Er nogen i §§ 228-231 nævnt Forbrydelse forsætlig udført paa en særlig
smertevoldende Maade eller ved hjelp av Gift eller andre Stoffe, der er i høi Grad farlige for
Sundheden, eller ved Kniv eller andet særlig farlig Redskab, eller under andre særdeles
skjerpende omstendigheter, blir altid Fængsel at idømme, og kan for Forbrydelsen mod § 231
Fængsel inntil 21 år i ethvert Tilfælde anvendes samt ellers Straffen forhøies med indtil 3 Aar.
Straffen i § 228 første ledd forhøyes likevel bare med inntil 6 måneders fengsel, samtidig som
bøter fortsatt kan idømmes. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter
foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs
person, om den er rasistisk motivert, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i
fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

§ 233. Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med
Fængsel i mindst 6 Aar.
Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller
skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21
år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles
skjærpende Omstændigheder foreligger.
§ 233a. Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i § 231 eller §
233, straffes med fengsel inntil 10 år.
§ 234. Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under
fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.
Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.
Forsøg kan lades straffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme
eller Helbred.
§ 235. Straf efter §§ 228 og 229 kommer ikke til Anvendelse, naar Handlingen er foretaget
med nogen, som deri har samtykket.
Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller
Helbred, eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil,
kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.
§ 236. Den, som medvirker til, at nogen berøver sig selv Livet eller tilføier sig betydelig
Skade paa Legeme eller Helbred, straffes som for Medvirkning til Drab eller grov
Legemsbeskadigelse, øvet mod en samtykkende.
Straf kommer ikke til Anvendelse, naar Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller
Helbred ikke er Indtraadt.
§ 237. Den, som ved Uagtsomhed forvolder saadan Arbeidsudygtighed, Sygdom, Lyde, Feil
eller Skade som i § 229 nævnt, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder.
Offentlig Paatale finder alene Sted efter fornærmedes Begjæring.
§ 238. Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder
betydelig skade på legeme eller helbred, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.
§ 239. Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder en
annens død, straffes med fengsel inntil 3 år eller under særdeles skjerpende omstendigheter
inntil 6 år. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.
§ 240. Med bøter eller fængsel indtil 2 aar straffes den mand, som unddrar sig for at yde en av
ham besvangret kvinde den hjælp eller støtte i anledning av svangerskapet eller nedkomsten,
som efter de foreliggende forhold med rimelighet kan kræves av ham, med den følge at hun
hensættes i en nødlidende eller hjælpeløs tilstand. Forøver hun herunder nogen forbrydelse
rettet mod fostrets eller barnets liv, eller utsættes ved nævnte tilstand dets liv for fare straffes
han med fængsel indtil 3 aar.
§ 241. Med fengsel inntil 3 år straffes en mann som vet om at en kvinne han har besvangret
tilsikter noen forbrytelse som er rettet mot fosterets eller barnets liv eller som utsetter dette for
fare, og unnlater å foreta tiltak som kunne forebygge forbrytelsen. Har forbrytelsen hatt
barnets død til følge, kan fengsel inntil 4 år anvendes.

§ 242. Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med
Fængsel indtil 3 Aar.
Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som
staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden
Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand,
saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.
Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge,
straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.
Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen
har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.
§ 243. Fremkaldtes ved nogen i § 242 omhandlet Forbrydelse øiensynlig Fare for Liv eller
Helbred, straffes den skyldige med Fængsel indtil 8 Aar, men med Fængsel i mindst 3 Aar,
saafremt Forbrydelsen har Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge.
§ 244. En mor som innen et døgn etter fødselen forøver en forbrytelse som nevnt i §§ 242
eller 243 mot sitt eget barn, straffes ikke i noe tilfelle strengere enn bestemt i § 234.
Er ikke Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldt, kan
Forbrydelsen lades straffri.
§ 245. Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for
et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har
myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Hvis handlingen er
utført i vinnings hensikt eller under særdeles skjerpende omstendigheter for øvrig, er straffen
fengsel inntil 6 år. Har gjerningsmannen handlet uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel
inntil 15 år, men inntil 21 år såfremt hun omkommer som følge av forbrytelsen.
Bestemmelsen om straff i første ledd første punktum gjelder ikke for kvinner som selv
avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det.
Arbeidsmiljøloven:
Aml § 7. Generelle krav.
1. Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet
vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske
og psykiske helse og velferd.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar
med denne bestemmelsen, se AML § 14 første ledd.
Eventuell overtredelse av AML kan medføre straffeansvar etter AML § 85.
AMLs § 12 nr. 1 stiller krav om at arbeidstakerne ikke skal utsettes for ”uheldige fysiske eller
psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta
sikkerhetshensyn forringes… Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen
utilbørlig opptreden”.
Aml § 12. Tilrettelegging av arbeidet.
1. Generelle krav.

Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet, arbeidstidsordninger og lønnssystemer
skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske
belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn
forringes…... Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig
opptreden.
4. Særlig om arbeid som medfører sikkerhetsrisiko.
b) Hvis det i virksomheten skal utføres arbeidsoppgaver som kan innebære særlig fare for
liv og helse, skal det utferdiges egen arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og
hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal iakttas, herunder om særlig instruksjon og
tilsyn.
.
§ 13. Særlig om yrkeshemmede arbeidstakere.
2. Hvis en arbeidstaker er blitt hemmet i sitt yrke som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l.,
skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at
arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis
gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av
arbeidet, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l.
§ 14. Arbeidsgiverens plikter
Arbeidsgiveren skal sørge for at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir
planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov,
jfr. særlig §§ 7-13.
b) sørge for en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø i virksomheten med
hensyn til risikoforhold, helsefarer og velferdsforhold, og iverksette de nødvendige tiltak,
c) sørge for en løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan
være fare for at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan utvikle helseskader på lang sikt,
e) sørge for sakkyndig bistand og kontroll og måleutstyr, når dette er nødvendig for å
gjennomføre lovens krav,
Eventuell overtredelse av Arbeidsmiljøloven kan medføre straffeansvar etter AML § 85.
§ 85. Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder
virksomheten.
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg, gitt i eller i medhold av
denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted
leder virksomheten, med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller begge deler. Medvirkning
straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter § 86.
Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes. Ved avgjørelsen av
om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har
eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, om den er foretatt eller fortsatt tross
pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget, eller tross
krav eller henstilling fra verneombud eller verne- og helsepersonale.
For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, kan
innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten,
straffes etter denne paragraf, med mindre vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt
forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven.

Læreplanens generelle del:
Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale
ferdigheter. Den må organiseres slik at elevenes virke får konsekvenser for andre og
slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser.
Skolen må finne den vanskelige balansen mellom å anspore, utnytte, og danne motvekt
mot den kultur de unge skaper selv.
Elevene må fra første dag i skolen – og stadig mer med økende alder – få plikter og gis
ansvar. Ikke bare for egen flid og framgang, men også overfor andre elever og de
øvrige medlemmer av skolefellesskapet.
Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har selv medansvar for
dette.

ATFERD SOM MEDFØRER HELSESKADER OVER TID
En klar forutsetning for at slike problemer kan løses, er at arbeidstakeren forpliktes til å gjøre
leder (leder = ledere på alle nivå) kjent med problemene som oppstår. Leder skal straks melde
skader og tilløp til skader på Rikstrygdeverkets blankett 11.01A 1 samtidig som verneombud
varsles.
Selv om en ”hendelse” ikke kan anses som en arbeidsulykke eller tenkes å få senvirkninger,
skal det registreres slik at man sikres en oversikt over de enkelte hendelser og
”nestenulykker” som måtte forekomme. En slik registrering vil kunne vise om det er et
mønster eller gjentakelse i hendelsesforløp / hendelse. Se vedlagte skjema.
Rutinene skal inngå i kommunens HMS internkontroll håndbok under:
1. Avviksregistrering (RTV blankett sammen med vedlagte skjema for ”Vold og trusler om
vold”)
2. Handlingsplan ved varsling av arbeidsulykker og nestenulykker
Leder har som leder i arbeidsgivers sted også plikter etter AML, jf. §§ 7.1, 12.1, § 13.2 og §
14 c) og e).
Dette betyr:
at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og
samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på
arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd
at arbeidet organiseres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske og
fysiske belastninger
at det skal iverksettes nødvendige tiltak, så langt det er mulig, at arbeidstakerne skal
kunne få, eller beholde, et høvelig arbeid når de blir hemmet i å utføre sitt yrke.
at det blir ført løpende kontroll med arbeidstakernes helse når det kan være fare for
helseskader på lang sikt – og at tilløp til skader og unormalt store psykiske og / eller
fysiske belastninger registreres fortløpende for å sikre slik kontroll
at arbeidet organiseres under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet,
arbeidsevne og øvrige forutsetninger.
Dersom det oppstår helsebelastninger skal arbeidstaker varsle rektor, jf. AML § 16.1.
Verneombud skal ha kopi av varslet.
Alle registreringer og varslinger sendes kommunens / etatens personalavdeling og
arbeidsmiljøutvalg.
1 RTV blankett ble endret mai 1998. I sin kodebeskrivelse for registrering av skader åpnes det for å rapportere
båse ”trusler om vold” og ”påført voldsskade” som ulykkestyper. Det er også mulig å rapportere bakgrunn for
ulykke som ”angrep / truet av en annen person” eller også ”uforsvarlig ”lek”, spøk eller veddemål”. Under
beskrivelse av skadens art er det mulig å rapportere ”psykiske ettervirkninger”.
I RTV-blankettens orientering til melder heter det bl.a.:
”Arbeidsgiver skal dessuten sende skademelding i alle tilfeller hvor trygdekontoret ber om det eller hvor
arbeidstakeren ønsker det. Arbeidsgiveren skal sende melding selv om han / hun er i tvil eller mener det ikke
foreligger arbeidsulykke / yrkessykdom. Arbeidsgiveren kan eventuelt anføre sitt syn på dette , men
trygdemyndigheten avgjør godkjennelsesspørsmålet.”

Aml § 16 Arbeidstakernes plikter.
1 Arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for
å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verne- og miljøarbeid i
virksomheten.
Arbeidstakerne skal utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser fra overordnet
eller fra Arbeidstilsynet. De skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers
medvirke til å hindre ulykker og helseskader.
Blir arbeidstakerne oppmerksomme på feil eller mangler som kan medføre fare for liv
eller helse, skal de, dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks
underrette arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og
i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere.
En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv
eller helse, skal avbryte sitt arbeid.
Arbeidstakere som blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som de mener har
sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, skal melde fra til
arbeidsgiveren eller dennes representant.
2 Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal
påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av
de arbeidsoppgaver som hører under deres ansvarsområder.
Leder har ansvar for å iverksette nødvendige tiltak innenfor sitt tiltaksområde (skole,
barnehage, avdeling osv.).
Rådmannen har ansvar for å iverksette nødvendige tiltak på kommunenivå.
(Kommunestyret/bystyret kan ev. i delegasjonsreglementet delegere oppgavene til
(”etatsansvarlig”, fagansvarlig, ansvarlig for forvaltningsgrenen).
Kopi av alle registreringer og varslinger sendes personalavdeling, ”etatssjef” og
arbeidsmiljøutvalget.
Arbeidsmiljøutvalget skal behandle alle slike meldinger løpende og eventuelt iverksette tiltak
etter AML §24.4.
aml § 24 Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver.
1 Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i
virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye
følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
2 Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
a) spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
b) spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten,
som har betydning for arbeidsmiljøet,
c) planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 19,
d) andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer
om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og
forebyggende vernetiltak.
e) etablering og vedlikehold av internkontrollsystemer, jf. § 16 a.
f) helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.
g) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeid for yrkeshemmede
arbeidstakere, jf. § 13.
3 Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til
ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren
treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til

Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det
nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller
granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet
opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse.
Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og
måleresultater.
Før utvalget behandler rapporter som nevnt i første og annet ledd, skal medisinske
opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningene
gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.
4 Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse,
kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av
arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov.
For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren
skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist
for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre
utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til
avgjørelse.
5 Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens
styrende organer, arbeidstakernes organisasjoner og Arbeidstilsynet.
Dersom tiltak uteblir eller ikke virker tilfredsstillende, skal:
Arbeidstaker varsle verneombudet – som igjen varsler rektor om dette
Verneombudet ta kontakt med hovedverneombudet for å sikre saksgang videre til
arbeidsmiljøutvalg og arbeidstilsynet
Verneombudet sette en frist for leders svar. Dersom det innen fristens utløp ikke tas
hensyn til verneombudets henvendelse, skal arbeidsmiljøutvalget og / eller
arbeidstilsynet varsles, jf. AML § 26.3.
Aml § 26 Verneombudets oppgaver
3. Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal
verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes
representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan
avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen
rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller
arbeidsmiljøutvalget.
Arbeidstakere har også en selvstendig plikt til å avbryte arbeidet, når en anser at arbeidet ikke
kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse, jf. AML § 16.1 fjerde ledd.
Aml §16. Arbeidstakernes plikter.
1. Arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å
skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verne- og miljøarbeid i
virksomheten.
Arbeidstakerne skal utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser fra overordnet eller
fra Arbeidstilsynet. De skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å
hindre ulykker og helseskader.

Blir arbeidstakerne oppmerksomme på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller
helse, skal de, dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks underrette
arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og i nødvendig
utstrekning andre arbeidstakere.
En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller
helse, skal avbryte sitt arbeid.
Arbeidstakere som blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som de mener har sin grunn
i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, skal melde fra til arbeidsgiveren eller dennes
representant.

ATFERD SOM REPRESENTERER EN UMIDDELBAR FARE
FOR LIV ELLER HELSE
Aml § 16.1 og § 26.3 sier at vold, tilløp til vold og trusler om vold skal rapporteres til leder
av arbeidstaker, ev. av vitner og verneombudet. Den enkelte arbeidstaker er forpliktet på å
følge opp rutiner og rapportere all atferd som representerer en umiddelbar fare for liv og
helse.
Dette gjelder selv om det ikke oppstår personskade.
Aml § 16 Arbeidstakernes plikter.
1. Arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å
skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verne- og miljøarbeid i
virksomheten.
Arbeidstakerne skal utføre arbeidet i samsvar med påbud og instrukser fra overordnet eller
fra Arbeidstilsynet. De skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å
hindre ulykker og helseskader.
Blir arbeidstakerne oppmerksomme på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller
helse, skal de, dersom de ikke selv kan rette på feilen eller mangelen, straks underrette
arbeidsgiveren eller den arbeidsgiveren har gitt fullmakt, verneombudet og i nødvendig
utstrekning andre arbeidstakere.
En arbeidstaker som anser at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller
helse, skal avbryte sitt arbeid.
Arbeidstakere som blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som de mener har sin grunn
i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, skal melde fra til arbeidsgiveren eller dennes
representant.
Aml § 20. Registrering av skader og sykdommer
Arbeidsgiveren skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeid
registreres. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene
på arbeidsplassen.
Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter, uten samtykke
fra den opplysningene gjelder. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet,
verneombud, arbeidsmiljøutvalg og verne- og helsepersonalet. For øvrig skal arbeidsgiveren
bevare taushet om opplysninger i registeret om personlige forhold.
Aml § 26 Verneombudets oppgaver
Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal
verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes
representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan
avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen
rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller
arbeidsmiljøutvalget.
Leder skal jf AML § 21 varsle:
1. overordnet leder
2. politiet
3. arbeidstilsynet
4. verneombudet

Aml § 21 Arbeidsgiverens meldeplikt.
Rammes arbeidstaker av arbeidsulykke som har voldt døden eller alvorlig skade, skal
arbeidsgiveren straks, og på hurtigste måte, varsle Arbeidstilsynet og nærmeste
politimyndighet. Arbeidsgiveren skal bekrefte varselet skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av
bekreftelsen.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan kreve at slikt varsel skal gis også andre tilfeller.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan kreve at arbeidsgiveren skal melde til Arbeidstilsynet:
a) arbeidsulykke som det ikke skal gis varsel om etter første ledd eller annet ledd, medregnet
også akutt forgiftning, og tilløp til slike ulykker,
b) sykdom som er eller kan være forårsaket av arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.
Direktoratet for arbeidstilsynet gir forskrifter om omfanget og gjennomføringen av
varslingsplikten og meldeplikten.
Når det gjelder politianmeldelse, vises det til at kommunen må vedta avgjørelsesmyndighet i
det kommunale delegasjonsreglementet vedr. Straffeloven av 22. mai 1902, nr. 10 kap. 12 og
22:
”Kommunestyret delegerer all avgjørelsesmyndighet etter straffelovens § 79, 5.ledd
om å kreve påtale for straffbare handlinger overfor kommunen til rådmannen.”
Straffeloven 7de Kapitel. Paatalen.
§ 79. Er fornærmede et selskap, en forening eller en stiftelse, kan offentlig påtale begjæres av
styret. Styret kan gi et styremedlem, den daglige leder eller den som er meddelt prokura,
fullmakt til å begjære offentlig påtale av straffbare handlinger som er begått, eller av
framtidige straffbare handlinger av nærmere angitt slag.
Er fornærmede en enkeltperson som driver ervervsvirksomhet, kan den daglige leder eller
den som er meddelt prokura, gis fullmakt som nevnt i første ledd for så vidt gjelder straffbare
handlinger som har tilknytning til virksomheten.
Driver fornærmede som nevnt i første eller annet ledd virksomhet utenfor hovedsetet, kan
fullmakt for så vidt gjelder denne del av virksomheten, gis også til den stedlige leder for
vedkommende avdeling eller del av virksomheten eller til medlem av avdelingsstyret.
Retten til å begjære påtale på statens vegne utøves av departementet, som kan gi fullmakt
til annet offentlig organ eller tjenestemann for så vidt gjelder verdier eller interesser som
vedkommende forvalter eller fører tilsyn med. Rammes verdier som varetas av en statlig
forretningsdrivende enhet eller offentlig innretning, gjelder første og tredje ledd tilsvarende.
Departementet kan gi bestemmelser om delegasjonsadgangen og om utøving av rett til å
begjære påtale etter dette ledd og kan i tvilstilfelle avgjøre hvem som har slik rett.
Er en fylkeskommune eller en kommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av
henholdsvis fylkesting og kommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget,
fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi
fullmakt til formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg og
administrasjonssjefen. Fullmakt kan bare gis for så vidt gjelder verdier eller interesser som
vedkommende organ eller person forvalter eller fører tilsyn med. Fjerde ledds annet punktum
gjelder tilsvarende. Tredje ledd gjelder tilsvarende i tilfelle en kommune utøver virksomhet
utenfor kommunen eller en fylkeskommune utøver virksomhet utenfor fylkeskommunen.

Når det gjelder politianmeldelse, vises det også til brev fra Riksadvokaten til Lærerforbundet
17.12.99, hvor det bl.a. står:
”Saker om vald mot lærarar skal sjølvsagt etterforskas. Men politiet er i desse sakene
til vanleg avhengig av at nokon melder frå sidan hendinga elles ikkje vert kjent for
politiet. Det kan vera at den einskilde lærar ville kjenne det lettare om ein hadde ei fast
rutine om at alle tilfelle av vald skal meldast og at meldinga gjekk frå leiinga ved
skulen eller skuleadministrasjonen, ikkje frå læraren sjølv. Kanskje det ville vere ein
god idé om Lærarforbundet tok initiativ til å etablere ei slik rutine. Likevel er det
vanskeleg å unngå at den som har vert utsett for valden sjølv må gje forklaring til
politiet, møte som vitne i retten osb. ”
Skolens handlingsplan mot vold skal omfatte gode og hensiktsmessige prosedyrer, rutiner og
beredskap for å sikre elever og ansattes trygghet, og at varige skader forebygges.
Reaksjoner mot den som utøver vold skal være i overensstemmelse med gjeldende lover og
forskrifter og virke holdningsskapende og preventivt i miljøet.
Hvis en ansatt blir utsatt for vold skal andre voksne i miljøet straks tilkalles.
Ledelsen varsles med en gang og iverksetter nødvendige tiltak / prosedyrer. (Jf. skolens
handlingsplan mot vold og konflikter).
Elever som utøver vold skal tas ut av klassen / gruppa og ikke tas inn igjen før skolens
reaksjonsmåte og tiltak er klarlagt.
Den som blir utsatt for vold må straks tas hånd om. (Jf. skolens tiltaksplan).
Oppfølging av voldsutsatte
Den som blir utsatt for vold må straks tas hånd om bør undersøkes av lege. Dette er viktig
også av hensyn til eventuelle senere erstatningssaker. Vedkommende bør ha følge til legen.
Skademelding sendes trygdekontoret på RTV 11.01A og eget kommunalt registreringsskjema
(”Vold og trusler om vold”) sendes personalkontor, etatsleder og arbeidsmiljøutvalget.
Den voldsutsatte må ev. få følge hjem, og leder må forsikre seg om at han / hun har noen å
være sammen med resten av dagen.
Den voldsutsatte må sikres oppfølging. Ledelsen må holde ekstra god kontakt med den
voldsutsatte i eventuell sykeperiode.
Den som er utsatt for vold bør gjenoppta arbeidet så snart som mulig. Når arbeidet skal
gjenopptas, er det viktig med støtte fra ledelsen og kolleger. Tiltak/Tilrettelegging på
arbeidsplassen iverksettes. (Jf. skolens tiltaksplan).
Arbeidssituasjonen til den voldsutsatte
Når den som har blitt angrepet skal tilbake i arbeid, må hans / hennes situasjon og eventuelle
problemer vurderes spesielt. Det kan være et problem å møte overgriperen igjen. Her skal
tiltak iverksettes. Her kan ulike tiltak tenkes:
1. Kollegastøtte / To-lærersystem
2. Ha en støttegruppe til fast veiledning / samtale den første tida
3. Gjøre endringer i arbeidssituasjonen (arbeidsplan / gruppesammensetning).
Å gjøre erfaringer som å fjerne den voldsutsatte – og ikke overgriperen – fra klassen kan
oppleves som en seier for overgriperen. Slike situasjoner / opplevelser skal unngås.

Oppfølging av de andre elevene
Mange i klassen / elevgruppa / barnegruppa kan ha oppfattet situasjonen som skremmende og
trenger mulighet til å bearbeide reaksjonene. Samtidig er det viktig at de får høre hva som
skjer med de involverte (innenfor taushetsreglenes grenser).
Oppfølging av kollegene
Kollegaene kan ha oppfattet situasjonen som skremmende/truende og trenger mulighet til å
bearbeide reaksjonene. Samtidig er det viktig at de får høre hva som skjer med de involverte
(innenfor taushetsreglenes grenser).
Skolens ordensreglement
Tiltak i forbindelse med problematferd og vold må beskrives i ordensreglementet, jf.
Opplæringslova § 3-7.
Husk at Bedriftshelsetjenesten alltid kan være en god støttespiller både i forhold til
forebyggende arbeid og i situasjonsbestemt arbeid.
Skjemaer
Det vedlegges 4 skjemaer som den enkelte skole kan vurdere å ta i bruk:
1. Skjema for registrering av problematferd.
2. Tvangsprotokoll, ved bruk av tvang overfor elev.
3. Registrering av fravær som har eller antas å ha sin grunn i forhold i arbeidsmiljøet.
Rikstrygdeverkets blankett (RTV 11.01A) skal benyttes.
Skjemaet ”Vold og trusler om vold” skal benyttes.
Skjemaet ”Anmeldelse” må også benyttes. Men først må kommunen i sitt delegasjonsvedtak
vedta ansvar for å anmeldelse; Dette bør være kommunens øverste leder. Den voldsutsatte må
ikke presses til å være ansvarlig for å anmelde. Jf ”vold mot offentlig tjenestemann”.
aml § 90. Offentlig tjenestemann.
Enhver som er knyttet til Arbeidstilsynet, er overfor den alminnelige straffelov å regne som
offentlig tjenestemann.

Vold og trusler om vold
Dokumentasjonsskjema til internt bruk – Tillegg til RTV blankett 11.01A
Sendes personalkontoret / arbeidsmiljøutvalget (kopi til arbeidstaker, verneombud).
Arbeidstaker:
Elev(er):
Sted for hendelsen:
Dato
Klokkeslett
Lokalitet
Alene?
Andre tilstede?
Hendelse:
Hva skjedde?
Type vold / trussel
Hvilken skade:
Fysisk?
Psykisk?
Skade på person / eiendeler
Skade på inventar / utstyr
Hvem ble tilkalt for hjelp?
Ble politiet varslet / tilkalt?
…………………………………………………..………………
…………………………………….……………………….……
…………………………………….…………………………….
…………………………………………………………………..
………………………………….……………………………….
…………………………..………………………………………
…………………………..………………………………………
…………………………..………………………………………
……………………..……………………………………………
……………………..……………………………………………
……………………..……………………………………………
……………………………………………………………………
………………..…………………………………………………
……………………………………………………………………
……………..……………………………………………………
Er episoden politianmeldt? Nei / Ja
Av hvem? ……………………..…………Når? …………...…
Er episoden meldt som
arbeidsskade RTV 11.01A?
Nei / Ja
Skal meldes: ………………..………... Når? ……………...
Annet: ………………………………………………………………………
………………………………………………………………….…..
Dato for rapportskriving:
Underskrift:
……………………………………….…………………………….
Mottatt: ……………… ……………………………………..
Dato Underskrift

Anmeldelse
XXXX kommune inngir med dette anmeldelse av
person-/firmanavn adresse fødselsdato
for
ved
vold mot off. tjenestemann / hindre eller forsøke å hindre off. tjenestemann i å utføre jobben sin
dato klokkeslett sted
å ha utført følgende handling:
Hendelsesbeskrivelse:
Vitner:
navn adresse telefon fødselsdato
Erstatningskrav (ødelagte ting/lege-/tannlegeutgifter/andre utgifter knyttet til forholdet)
Anmeldte begjæres med dette tiltalt og straffet for overnevnte handlinger.
XXXX kommune, (dato)
YN
rådmann

Skjema for registrering av problematferd
Internt bruk på skolen – Melding til oppvekst- og kultursjefen (etatsansvarlig) ved behov
Elev: Klasse
Problematferd:
Samspill
elev – lærer:
Samspill
elev – elev:
Oppsummering av
elevens vansker :

Tvangsprotokoll, ved bruk av tvang overfor elev
Jf. den gamle Forskrift for grunnskolen § 2–2–7 og
Opplæringsloven § 2-9 og
merknader fra Ot prp nr. 46 (1997-98) til denne paragrafen.
Straffelovens §§ 47 og 48.
Skrives umiddelbart etter hendelsen
Sendes deretter ”etatssjef”, etatsansvarlig, leder av tjenestegren, fagansvarlig i kommunen
(benyttes i Oslo-skolen)
Opplæringslova § 2-9. Ordensreglement og liknande
Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet
skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på
annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne
brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal
behandlast.
Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet
bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.
Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å
forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.
Straffeloven
§ 47. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller
Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til
at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde
forvoldes.
§ 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.
Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod
et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som
fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det
angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved
Handlingen tilsigtet.
Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse
med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller
hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.
Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen
alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller
Bestyrtelse.

Tvangsprotokoll, ved bruk av tvang overfor elev
Skole
Ansvarlig for avgjørelsen
Barnets navn /fødselsdato
Klokkeslett start:
Hvem utførte tvangsbruken
Dato for tvangsbruk
slutt:
Beskriv episoden (utløsende faktor, hva er gjort før tvangsbruk m.v.)
Årsak til at tvang ble benyttet
Hvilket tvangsmiddel ble benyttet
Hvordan ble tvangen utført
Ble politiet nyttet

Hvilken virkning fikk bruken
Er situasjonen bearbeidet / oppfulgt
Konklusjon
Underskrift rektor
Tvangsprotokollen er gjennomgått.
Merknader:
Underskrift oppvekst- og kultursjefen (etatsansvarlig)
Underskrift de som utførte
tvangsbruken
Dato

Registrering av fravær som har eller antas å ha sin grunn i forhold i
arbeidsmiljøet
Skolens navn:
Gjelder perioden: 01.01. til 31.07 01.08. til 31.12
Dato Kjønn F.år Frav.
dager
*) Skadeårsaker
A. Aggressiv elevatferd
B. Forhold i arbeidsmiljøet
C. Gymnastikk eller idrett
D. Glatt gulv, trapper o.l.
E. Psykososiale årsaker
Andre årsaker:
Skade
års. *)
Fraværårsak Tiltak iverksatt