Bygdekvinner - Bygdekvinnelaget

Bygdekvinner 

nr 1.10 

MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG 

Broer i landskap 

Geilo – et hjemsted og 

en destinasjon 

s. 12 

Årsmøte 2010 

s. 20 

Tema: 

Miljø

Medlemsblad for 

Norges Bygdekvinnelag 

Opplag 17.000 

Papir: g-print 90g 

Format: 17 cm x 22,5 cm 

ISSN 1890-6613 

Redaksjonsnemnd: 

Kathrine Kleveland 

Siss Ågedal 

Annie Bjørnarheim 

Ingrid Grene Henriksen 

Grafi sk produksjon: 

www.graforama.no 

Postadresse: 

Norges Bygdekvinnelag 

Pb. 9358 Grønland, 0135 Oslo 

E-postadresse: 

postnbk@bygdekvinnelaget.no 

Internettadresse: 

www.bygdekvinnelaget.no 

Sekretariat: 

Schweigaards gt. 34F 

Tlf: 22 05 48 15 (sentralbord) 

Faks: 22 17 65 85 

Generalsekretær: 


Seniorkonsulent: 

Ellen Klynderud 

Organisasjonskonsulent: 

Ingrid Grene Henriksen 

Organisasjonskonsulent: 

Marie Aaslie 

Annonser: 

Ta kontakt med NBK-kontoret 

Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget 

fi nansieres av Norad, 

FOKUS og medlemmene. 

Framside: 

Tone Granaas, 

daglig leder i Grønn Hverdag 

Frist til Bygdekvinner nr. 2/10: 

10. april 

Tema: Kvinneliv 

Frå redaksjonen 

Kva meiner du? 

Vi i redaksjonen takkar for alle innspel vi får om bladet! Det 

er ros og ris og konstruktive forslag, og vi høyrer også ofte at 

medlemmane likar bladet. Konkrete tilbakemeldingar om t.d. 

innhald , skrifttype og bildestorleik er nødvendig for å få til 

utvikling. Vi kan ikkje love at alle får det som dei helst vil, men 

målet er å ha noko for ein kvar smak: Lange og korte artiklar og 

innlegg, fl eire vinklingar på temaet, alvor og skjemt og friske farger. 

I Bygdekvinner nr. 3-09 inviterte vi lesarane til å kome med 

synspunkt på bladet og forslag til kva vi kan skrive om. Vi gledde 

oss til full postkasse og mange kandidatar når vi skulle trekke 

vinnaren av den freske grøne veska. Men - kanskje var hausten 

for travel eller juleførebuingane hadde starta. Vi fekk svært få 

tilbakemeldingar. Faktisk færre enn fi ngrane på ei hand… Vi takkar 

for dei vi fekk og kan opplyse at Åsne Søreid Fjeld i Solum Bkl i 

Telemark vann veska som var utlova! 

Vi håper alle fi nn eitt eller anna å lese og gle seg over eller bli 

utfordra av i den fyrste utgåva av Bygdekvinner i 2010. 

OG – om du ikkje fekk sendt inn meiningane dine i 2009, så 

går det alltid eit «tog» til Bygdekvinnelaget! Send synspunkt på 

postnbk@bygdekvinnelaget.no , eller i brev eller på tlf. 22 05 48 15. 

Vi ynskjer deg gode lesestunder - og gler oss til å høyre frå deg! 

Bygdekvinner nr. 1.10 

For For redaksjonen 

redaksjonen

Redesignet mat 

s 16 

Jippi 

– vi skal ha redesignet middag i dag! 

… - høres bedre ut enn; 

Vi skal ha rester i dag! 

Og er det i det hele tatt slik at det er 

«akseptert» og kult nok å spise rester? 

Årsmøte Å 2010 

s 20 

4 Leder 

5 Fra styret 

6 Havreåret 

7 Optimisten 

8 Valg i Bygdekvinnelaget 

9 Fra Schweigaardsgtata 

10 TrivselsBygda 

11 8.mars – for Moder Jord 

12 Broer i landskap 

15 Ganefart 2010 

16 Jippi – vi skal ha redesignet middag i dag! 

18 Liv i laga 

20 Årsmøte i Bygdekvinnelaget 

Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag, 

som er vertskap for årsmøtet, inviterer 

alle til å delta på ulike arrangementer 

i tilknytning til årsmøtet. Hva med en 

tur til Balestrand i juni? 

Bygdekvinneverv 

s 34 

Innhold 

Bygdekvinnelaget – en moderne 

møteplass for kvinner. 

1. mars er startdato for 

Bygdekvinneverv. Målet er at alle lag 

skal øke antall medlemmer med 10%. 

Vi satser på telefonverving! 

22 Nettverk for GMO-fri mat og fôr 

23 Strategiprosessen i Bygdekvinnelaget: 

- En sterk rødgrønn tråd fra fortid til fremtid 

25 Treet - en klimaregulator 

27 Juridisk hjelpetelefon 

30 Bokomtaler 

29 Universell utforming – Alt for alle 

31 Vi gratulerer! 

34 Bygdekvinneverv 2010 

36 Profi leringsartikler 

39 Tavla 

40 Ord til ettertanke 

Bygdekvinner nr. 1.10 3

Søstersolidariet og 

hverdagsvalg 

Kuldeperioden i januar ga oss en ny rekord jeg ikke 

er stolt av. Det har aldri vært brukt mer elektrisk 

strøm noen gang enn enkelte av disse januardagene. 

Dette skjedde bare et par uker etter klimamøtet i 

København. Vi kan være skuffet over at det ikke ble 

inngått mer forpliktende internasjonale avtaler, men 

miljø dreier seg også om enkeltpersoners hverdagsvalg. 

Mange tok fram ullgensere og pakket kulda ute, mens 

de fl este satte tydeligvis opp strømmen. 

Vi visste at kulda gikk over. Framtida for kvinnene i 

Bangladesh «går ikke over» – den kommer. Mye tyder 

på at Bangladesh er et av landene som blir hardest 

rammet av klimaendringer, landet vil bokstavlig talt 

drukne bl.a. på grunn av vårt forbruk. Klimaendringer 

dreier seg om vær og vind, nedbør og temperatur - og 

vårt forbruk. Hvilke valg gjør vi? Hvem påvirker vi? 

Eller gir vi bare opp? 

Kvinner i utviklingsland rammes ofte hardest og er 

mest sårbare for klimaendringene på grunn av tradisjonell 

tilknytning til hus, hjem og landbruk. Kvinner har 

også større sannsynlighet for å dø i natur katastrofer. 

Som norsk kvinneorganisasjon vil vi styrke jenter og 

kvinners situasjon i verden. Vi vet de har det dårligste 

utgangspunktet på mange områder, og styrking av 

kvinner er også med på å skape en bedre verden. 

2010 er FNs år for biologisk mangfold. 

Bygdekvinnelaget koordinerer Nettverk for GMO-fri 

mat og fôr der 14 organisasjoner fronter sunn skepsis 

og en føre-var-holdning til genmodifi serte organismer 

(GMO). Dette dreier seg om miljø, for hva skjer 

når disse endrede organismene settes ut i naturen? 

Erfaringene med GMO så langt viser at smitte og 

sammenblanding med tradisjonelle avlinger neppe kan 

4 Bygdekvinner nr. 1.10 

Foto: Bjørn Grimstad 

unngås. Vi må ha ydmykhet for naturen og ta oss tid 

til å lære av våre feil. Jeg tror på en føre-var-holdning i 

respekt for generasjonene etter oss! Vi trenger mer mat 

i verden. For å fremme bærekraftig matproduksjon er 

vi avhengig av et biologsk mangfold av planter tilpasset 

lokale forhold. Dette er viktig for å kunne møte de 

klimaendringene vi står overfor. 

Enkle hverdagsvalg virker. Drikk vanlig kaldt vann fra 

springen, det sparer miljøet. Det brukes 1500 ganger 

mer energi på ei fl aske kjøpevann enn tilsvarende 

vann fra springen. Det kastes enorme mengder mat. 

Privathusholdninger står for større del av maten som 

kastes enn industrien. Redesignet mat er et nytt og godt 

uttrykk på restemat. La oss lage varierte former for 

restemat og bli både mette, fornøyde og miljøvennlige!

Fra styret 

Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinneperspektivet 

inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på 

aktuelle saker, og styremedlemmer skriv innlegg. Gå inn på www.bygdekvinnelaget.no eller 

ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. 

19.11.09 

– Til FOKUS - Forslag til resolusjon frå 

Representantskapet i FOKUS 

Kvinneperspektiv i fredsarbeidet 

– det nyttar! 

Kvinner spelar ei viktig rolle i arbeidet for fred og 

stabilitet i verda. Representantskapet i FOKUS 

oppmodar derfor USAs president Barack Obama og 

Noregs statsminister Jens Stoltenberg til å arbeide 

for å gje kvinner kompetanse og høve til å bli 

aktive og respekterte bidragsytarar i fredsarbeid og 

fredsprosessar. 

Merknad: Resolusjonen vart levert til den 

amerikanske ambassaden 10. desember. 

25.11.09 

– Til Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim 

Høring som omfatter dyrking av de 

genmodifi serte maisene MON 89034 x 

NK603 og MON 89034xMON 88017 

Bygdekvinnelaget sammen med fl ere andre 

organisasjoner viser til overordnede synspunkter 

og innvendinger presentert i høringssvar sendt 

Direktoratet henholdsvis 12.mai og 15.semptember 

2009. Direktoratet blir bedt om å vurdere 

argumentene i tidligere høringssvar. 

17.12.09 

– Til Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim 

Spørreskjema vedrørende sosioøkonomiske 

konsekvenser ved utsetting av 

genmodifi serte organismer (GMO-er) 

Bygdekvinnelaget sammen med fl ere andre organisasjoner 

ønsker at Direktoratet for naturforvaltning 

skal formidle krav om samfunnsnytte, bærekraftig 

utvikling og etikk i genteknologiloven slik at EU kan 

følge i Norges fotspor vedrørende godkjenning av 

GMO-er både for dyrking, import og prosessering 

innenfor bruksområdene mat og fôr. 

27.01.10 

– Til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 

Si nei til GM-maisene nå! 

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» sammen 

med noen andre organisasjoner oppfordrer 

Miljøverndepartementet til å avslå søknadene om 

godkjenning av de genmodifi serte maisene T25 og 

NK603. Direktoratet for naturforvaltning anbefalte 

søknadene i juni 2008. 

28.01.10 

– Oppmoding frå Kirsten Inga Kamrud, styremedlem 

i Norges Bygdekvinnelag. 

Dette er bra med bygda! 

Set fokus på bygdegledene! Prat om dei, skriv om 

dei, ta bilde av dei, nyt dei! Ein høyrer om fråfl ytting 

og nedlegging. Då er det viktig å få fram det gode. 

Bli bevisst på det som godt og rett og levedyktig. 

Kirsten Inga Kamrud utfordra venene sine på 

Facebook: Kva er det som gjer bygda attraktiv? 

01.02.10 

– Oppmoding frå Solveig Linge Stakkestad, leiar i 

Mat- og miljøutvalet 

Havrevri i totusenogti! 

Bygdekvinnelaget set fokus på havre. Dette er ei 

hjartesak i dobbel forstand. Norsk havre er mellom 

verdas beste og vert eksportert til USA. For hestar 

har havre alltid vore styrkebringande kraftfôr så 

kvifor kan det ikkje også bli vår favoritt? 


2010: Havreåret 

Mange lokallag gjorde mye spennende i Potetåret 

2008 og Naturfi beråret 2009. I 2010 vil Norges 

Bygdekvinnelag sette fokus på i havre, og noen lag har 

alt startet Havreåret 2010! Sira Bygdekvinnelag i Vest- 

Agder melder at de har hatt havre og havrens år som 

tema med nydelig havregrøt, hjembakt havrebrød, 

innslag om hva som er bra med havren og selvfølgelig 

sang de «Jeg er havren, jeg har bjeller på»! 

«Lykke til med havrevri 

i totusenogti!» 

Havrevri 

Mat og matkultur er et av hovedsatsingsområdene 

i Bygdekvinnelaget og en hjertesak for mange. Sett 

fokus på havre i år! Ha åpne møter om sunn kost og 

med «havrevri». Server mat, kaker, grøt og fl atbrød 

med havre. Havre som tema på et møte og/eller 

servering av «havremat» kan formidle mye kunnskap 

om alle de gode egenskapene ved havre. Utover i 

året blir det innslag i Nitimen om Havreåret - fra 

Bygdekvinnelaget! Lytt på radioen! 

Hvorfor havre? 

Mange oppskrifter og dietter baseres på eksotiske og 

dyre matvarer. Havre er vår mat! Den er lettdyrket i 

Norge, den er kortreist og billig sammenlignet med mye 


annen mat. La oss sammen styrke egen bruk av havre 

- og utvide bruken til noe mer enn havregrøt til frokost. 

Norske havregryn er som regel laget av norsk havre. 

Men kvalitetskravene til mathavre er så strenge at det 

enkelte år med ugunstige dyrkingsforhold her i landet 

må importeres noe mathavre. Det bidrar til å sikre 

helsegevinstene og fordelene med havre i kostholdet. 

Fem gode grunner for å bruke mer havre: 

1.Metter godt og lenge 

- inneholder vannløselige fi bre som gjør at maten blir 

lengre i magesekken. 

2.Godt for hjertet 

- inneholder fl erumettet fett og bidrar til å redusere 

kolesterolnivået i kroppen. 

3.Godt for magen 

- de vannløselige fi brene forbedrer tarmens mikrofl ora 

4.Godt for formen og fasongen 

- store havregryn bidrar til å holde blodsukkeret stabilt 

5.Godt og rimelig 

- havregryn, melk/yoghurt og frukt/syltetøy er en 

rimelig, sunn og god start på dagen 

Følg Havreåret på: www.bygdekvinnelaget.no 

Les mer på: www.norskhavre.no 

Kathrine Kleveland 

Bildet er fra Bondepikekalenderen. 

Foto: Gunnfrid Holand

Alle monner 

drar! 

Alle monner drar, sa musa da ho pissa i havet! 

Utsagnet brukes i mange sammenhenger, men er ikke 

mindre rett for det. Jeg vil jo gjerne si at bladets tema 

denne gangen – miljø - er av de ting som kan gjøre 

meg oppgitt. Men det varer ikke lenge for et menneske 

som er skrudd sammen som optimist. Min klare 

overbevisning er at vi alle har et egoistisk anlegg, og 

det sier oss at vi må påvirke vår egen verden til beste 

for oss selv og dem rundt oss. 

Vi er alle i stand til å gjøre noe som bedrer situasjonen 

rundt oss. Kunnskap koblet med vilje og innsats 

har innfl ytelse helt fra hjemmet og ut i hverdagen. 

Det er mulig dette er utgangspunktet for min tro 

på at beredskap er viktig for mennesker i mange 

sammenhenger. Vær en tanke forberedt på at noe kan 

skje og at du kan gjøre en forskjell når noe skjer. 

Jeg tror det er viktig ikke å ta for store biter av 

problemstillinger innover seg. En behøver ikke løse 

hele verdens problemer fra kjøkkenbenken. Men 

jeg er overbevist om at sortering har innvirkning på 

mengden av søppel jeg leverer! Hvis du da kommer 

med påstanden om at alt blandes i bilen, så tar du 

feil! Hvis du mener det er typisk optimisten å fi nne ut 

hvordan søppelbilen virker i stedet for å deppe over 

søpla, så godtar jeg det, men det var jo litt spennende 

også å fi nne ut av systemet i bilen. Å være optimist 

kan av og til provosere omgivelsene. Det fatter jeg ikke 

alltid. Jeg sier: «Det går da sikkert greit - vi har da fått 

det til før.» Problemer er for den ukuelige optimisten 

utfordringer i en vanskelig innpakning. 

«Kunnskap koblet med vilje og 

innsats har innfl ytelse helt fra 

hjemmet og ut i hverdagen.» 

Verden trenger mange som bruker mye fritid på 

arbeid i frivillighetens navn. Det er givende å være 

med der noe skjer uten at skal betales i kroner. 

Det har en selvforsterkende effekt når du treffer 

mennesker som opplever noe sammen med deg, 

for eksempel ei øvingshelg i korpset. Gjennom mitt 

engasjement i Kvinners Frivillige Beredskap/KFB 

møter jeg veldig mange positive mennesker som yter 

til fellesskapet gjennom frivillig arbeid. Norge hadde 

stoppet uten frivilligheten. Jeg minner bare om at 

dronningen sa akkurat det under Idrettsgallaen på 

Hamar. Har dere forresten prøvd med et fadderbarn? 

Det monner det også! 

Anne-Lise Johnsen 

Leder i Kvinners Frivillige Beredskap 

www.kfb.no 


VALG 

i Bygdekvinnelaget 

Valgnemnda i Norges Bygdekvinnelag har 

satt i gang arbeidet med å fi nne kandidater 

til styret. Årsmøtet holdes i Balestrand i Sogn 

og Fjordane 11. og 12. juni. Hele styret med 

varamedlemmer er på valg. Lokallagene/ 

medlemmene kan sende inn forslag på 

styrekandidater. Ta kontakt med leder Astrid 

Groven på tlf. tlf. 72527102/92687542 eller 

e-post til astri50@start.no dersom du har 

forslag. 

Bygdekvinner på Grüne Woche 

Die Deutsche Landfrauen er Bygdekvinnelagets «storesøster» 

i Tyskland med 500 000 medlemmer. De er svært aktive 

og er bl.a. opptatt av ernæring nasjonalt og hjelpearbeid 

i Rwanda internasjonalt. Kathrine Kleveland (til h.) 

og Brynhild Bjørke, Hordaland Bygdekvinnelag, fi kk 

informasjon om organisasjonens arbeid. 


Foran: Astri Groven, leder. Bak fra v.: Randi Gravdal, Astrid 

Skovseth Fossum, Jorunn Lome, Brita Kjelstrup Køhl og Åsne 

Søreid Fjeld. 

Grüne Woche er en av verdens største 

forbrukermesser for mat og landbruk. Den 

arrangeres hvert år i Berlin. I januar 2010 var 

Bygdekvinnelagets leder Kathrine Kleveland med 

i landbruks- og matminister Lars Peder Brekks 

næringslivsdelegasjon. En dag var satt av til 

foredrag og arbeid med koblingen mat-/reiseliv. 

Kathrine trakk fram Ganefart, konkurransen om 

Årets Å spisested langs vann og vei. 

Målet med å delta med en norsk stand på Grüne 

Woche W er å øke turiststrømmen, øke kjennskap 

til norsk mat og være en politisk møteplass for 

landbruk, mat og reiseliv. Den norske standen er 

imponerende med Anne-Lise Melbye som trekker 

i mange tråder for 9. år på rad. 

Ellen Klynderud og Marie Aaslie fra NBKkontoret 

og fylkesleder Torunn Solberg med en 

gruppe fra Vestfold deltok også. 

Ingrid Grene Henriksen

Fra Schweigaardsgate 34 F 

Gratulerer Anne-Lise Mellbye! 

KFBs Beredskapspris for 2009 er tildelt tidligere 

leder i Norges Bygdekvinnelag Anne-Lise Mellbye 

og generalmajor Kristin Lund, sjef for Heimevernet. 

KFBs beredskapspris tildeles personer som har utvist 

et særlig engasjement for beredskapssaken, både 

sivilt og militært. Anne-Lise Mellbye har fått prisen 

for sitt store og mangeårige beredskapsengasjement, 

ikke minst gjennom en utbredt foredragsvirksomhet 

rundt om i landet. Bygdekvinnelaget gratulerer! 

Kvinners Frivillige Beredskap 

Noregs Bygdekvinnelag var med og stiftet Kvinners 

Frivillige Bredskap i 1951. Sammen med 8 kvinneorganisasjoner 

er Bygdekvinnelaget medlem/eier 

av denne paraplyorganisasjonen. KFB arbeider 

for å gjøre det norske samfunnet mer robust og 

mindre sårbart i møte med en krisesituasjon. KFB 

anser det som viktig at fl est mulig har tilstrekkelige 

kunnskap om beredskap og sikkerhet hvis ekstraordinære 

hendelser skulle inntreffe, og tilbyr derfor 

informasjon og opplæring innenfor dette teamet. 

Beredskap er viktig. Sekretariatet oppfordrer derfor 

alle til å bruke KFBs hjemmesider www.kfb.no. 

Der fi nner dere mye viktig informasjon og fl ere 

kursopplegg som kan benyttes i lokallagsarbeidet. 

«Finn meg» er et av kursoppleggene 

KFB har utarbeidet 

Finn meg er et undervisnings- og aktivitetsprogram 

for barn i alderen 4-10 år. Hensikten med kurset er å 

gi barn god kunnskap om det å ferdes ute i naturen, 

og hvordan best mulig kunne takle situasjonen om 

man skulle gå seg bort. Det omhandler også hva 

omsorgspersonellet bør ha forberedt seg på for å 

kunne håndtere eventuelle krisesituasjoner. 

«Psykisk førstehjelp» 

Kurset «Psykisk førstehjelp» gir noen allmenne 

retningslinjer for hvordan både enkeltindivider 

og hjelpeapparatet kan møte mennesker i krise. 

Dagliglivets ulykker, sykdommer og kriser er noe 

vi mennesker alltid vil komme i befatning med 

– enten ved egen opplevelse eller noen vi kjenner 

til opplever. 

Trivsel er også god beredskap. Vi anbefaler derfor 

vårt «rykende ferske» studieopplegg om trivelige 

bygder - TrivselsBygda. 

Nå gleder vi oss til våren :-) 

Vennlig hilsen Bygdekvinnelagets sekretariat v/ 


Kampanje 2007-2010 

TrivselsBygda satser videre 

www.trivselsbygda.no 

Siden starten av prosjektet TrivselsBygda i 2007 har det skjedd 

fantastisk mye rundt i mange bygder og i organisasjonene 

4H Norge, Bygdeungdomslaget og Bygdekvinnelaget, som 

samarbeider om prosjektet. 

Nå satses det videre med midler fra Kommunal- og 

regionaldepartementet. Ønsket for 2010 er enda 

fl ere trivselskapende og inkluderende aktiviteter og 

prosesser – for trivelige, aktive og levende bygder. 

Hvilke planer har ditt lag for TrivselsBygda i 

2010? Studiehefte om TrivselsBygda er sendt alle 

lag. Kanskje starte en studiering? Nyhetsbrev fra 

TrivselsBygda ble sendt alle lag i februar. 

For alle 

Ditt engasjement er en styrke og kvalitetsstempel for 

bygda! Et TrivselsTiltak må være åpent for alle og kan 

være alt fra trimgruppe til konsert eller å bygge opp 

noe konkret som en gapahuk eller badeplass. Målet 

er å «riste sammen» gammel og ung, «urinnvånere» 

og tilfyttere slik at alle føler seg velkomne. Alle må få 

kjenne at her er det godt å 

bo og at i denne bygda vil 

de og kan de bidra til at den 

skal utvikles videre. 

Gode bygder-seminar 

Få påfyll av kunnskaper, 

inspirasjon og idéer! 

Sammen med mange andre 

trivelige entusiaster får du 

Mai Camilla Munkejord, forsker 

ved høgskolen i Finnmark, vil 

innlede på seminaret. 


lære om bygdeutvikling 

og hvordan trivelige bygder kkan skapes. k HHva kkan 

organisasjonene gjøre for eksempel for å inkludere 

tilfl yttere og skape gode bygder sammen med dem? 

Kom gjerne fl ere fra samme lag. Det er en styrke å 

være fl ere når dere skal hjem og inspirere, motivere og 

«praktisere» kunnskapene. 

Tid: Fredag 30. april (fra ettermiddag) og lørdag 1. mai 

Sted: Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen 

Det tas sikte på lav egenandel for seminaret, og alle får 

dekt reisekostnadene. 

Meld deg på snarest til trivselsbygda@gmail.com 

Fortell – fortell! 

På www.trivselbygda.org kan du under TrivselsTiltak 

lese om mange fl otte arrangement som har vært 

gjennomført rundt i Norge. Her kan 

laget høste idéer, og det er plass til fl ere 

innslag! 

Send inn en fortelling/rapport og 

bilder til trivselsbygda@gmail.com 

eller til Norges Bygdekvinnelag, 

Postboks 9385 Grønland, 0135 Oslo 

om det som har skjedd eller skal skje 

i laget/bygda. Dette blir lagt ut på 

nettsiden til TrivselsBygda slik at andre 

kan «snappe» idéen. 

Stå på for bygda di! 

Ingrid Grene Henriksen

8.mars 2010: 

Kvinnekraft og miljømødre! 

No nærmar 8. mars seg. Skal vi droppe frigjeringa 

og likestillinga i år og gå for miljø og klima? Ikkje 

mykje vits i å vera frigjort og likestilt om ein ikkje 

har noko miljø å vera det i… Eller nokon klode, for 

den del. Då blir det meste anna litt smått, liksom, 

sjølv om eg absolutt ikkje er tilhengar ulikestilte og 

ufrigjorte kvinner. Kvinnesak og kvinnepolitikk er 

det ikkje slutt på for min del, nei, men vi kvinner kan 

som kjent ha fl eire tankar i hovudet på ein gong. Og 

fl eire kampsaker. Vi veit at kvinner er dei som lid 

mest når klimaet endrar seg. Vi må kjempe for dei! 

Kva kan ein gjera med denne miljøkrisa? Kvar 

dag blir ein bombardert med informasjon og 

krisemeldingar av ulike slag. Og neste dag står det 

at det kanskje ikkje er kroken på døra likevel… Ein 

blir heilt matt av å veksle mellom frykt for at enden 

er nær og kanskje ikkje så nær som ein har trudd - 

eller var det omvendt…? Norges Bygdekvinnelag 

kan nok ikkje løyse denne krisa. Vi var heller ikkje 

invitert til Københavnkonferansen i desember 2009, 

og den vart då heller ingen suksess… 

MEN - Bygdekvinnelaget har om lag 15 000 

medlemmar, og vi kan alle gjera litt kvar. Å ete 

mindre kjøt og meir grønsaker, er ein måte å gjere 

CO 2 - utsleppet mindre. No ertar eg vel på meg 

kjøtprodusentar… Et no iallfall berre kortreist kjøt, 

då! Eller elg eller hjort eller anna vilt som har ete 

det naturen byr på. Ha den gamle PC-en din eitt år 

til og vips, så går utsleppet ned. Sparedusj har du 

sikkert allereie, så det treng ikkje nennast. Ha det 

ikkje så glovarmt inne, kjøp heller gode ullsokkar 

og tøfl ar. No, mens eg skriv dette, er det minus -32 

ute, og i dag tidleg var det +10 i gangen. Så eg veit 

ikkje om eg vil senke det noko meir… Byt til dei nye 

lyspærene som brukar mykje mindre straum. Gå eller 

sykle dei korte turane du før har kjørt bil. Og dropp 

sydenturen… Om alle vi i Bygdekvinnelaget gjorde 

dette, ville det vel monne 

meir enn mange store ord 

sagt av leiarane i verda. 

Og om kvar av oss 15000 i 

Bygdekvinnelaget får med 

oss ein til, så… Skjønar du 

kvar eg vil? 

Så kjære alle miljømødre 

fulle av kvinnekraft, i 

år er vi solidariske med 

Moder Jord – og med 

kvinner verda over. 

God 8. marsfeiring! 

Kirsten Inga Kamrud, 

leiar i Kvinnepolitisk utval 

Noen få fakta om 8. mars 

– den internasjonale kvinnedagen 

- 1908: Første markering som en nasjonal kvinnedag 

i New York. Kvinnene kjempet for stemmerett. 

- 1910: Dagen vedtatt som internasjonal kvinnedag. 

- 1915: Stor feiring i Norge under 1. verdenskrig med 

folkemøte for fred 

- 1917: Datoen ble bestemt da russiske kvinner 

demonstrerte denne dagen. Demonstrasjonen ble 

opptakten til den russiske revolusjonen. 

- 1940–45: Kvinner i motstandsbevegelsen 

og i konsentrasjonsleire markerte dagen i all 

hemmelighet. 

- 1972: Tradisjonen med å markere 8. mars 

ble tatt opp igjen med en felles markering av 

kvinneorganisasjoner. 

Kilde: www.kampdager.no 


Masterarbeid i arkitektur om tettstedsutvikling: 

Broer i landskap 

Geilo - et hjemsted og en destinasjon 

Tettstedsutvikling handler ofte om å skape gode møteplasser. Gjennom mitt 

masterarbeid i arkitektur viser jeg hvordan man kan ta utgangspunkt i et steds puls 

og rytme i utvikling av et sted. 

av Karianne Eriksen 

Mottaker av NBKs kvinnestipend 2009 

Tettstedsutvikling i et bygdesentrum var tema for 

masteroppgaven min ved Bergen Arkitekt Skole, 

levert høsten 2009. Oppgaven har tittelen «Broer i 

landskap: Geilo - et hjemsted og en destinasjon», og 

fokuserte på mulighetene for å utvikle møteplasser 

på tvers av skillene turist – vert, kulturelt sentrum 

– handelssentrum og natur – kultur. I tillegg til det 

konkrete oppgavesvaret som består av kart, fysiske 

modeller og tegninger har arbeidet med oppgaven 


også bidratt til allmenne refl eksjoner rundt hva et sted 

er og hva som kjennetegner gode møteplasser. 

Geilos puls og rytme 

Prosjektet tar utgangspunkt i tettstedet Geilo i Hol 

kommune, Buskerud. Hol kommune er en utpreget 

fjellkommune med et folketall på ca. 4.500 innbyggere. 

Selve tettstedet Geilo har ca. 2.500 innbyggere, men 

dette tallet blir tjuedoblet til 50.000 i turistsesongen

vinterstid. Geilo har en lang historie for reiseliv og 

vertskap og er et de mest profi lerte vintersportsstedene 

i Norge. I tillegg blir det årlig arrangert en rekke 

festivaler og arrangementer på Geilo. Samtidig 

forvalter en her viktige kultur- og naturinteresser 

gjennom nærheten til nasjonalparkene Skarvheimen 

og Hardangervidda. Disse kjennetegnene gir, hver 

på sine måter, utfordringer for Geilo både som 

reiselivsdestinasjon, kommune og tettsted. Disse 

motsetningsforholdene er utgangspunkt for arbeidet 

mitt, der jeg har valgt å fokusere på Geilo sin særegne 

«puls»: Mange opplever at stedet har en på- av rytme 

preget av turistsesongene og de tydelige årstidsskiftene. 

Hvordan kan man utvikle et sentrum som er tilpasset 

en slik rytme, samtidig som man tar høyde for at Geilo 

både er et «hjemsted» og en «destinasjon»? 

Broer 

Masterarbeidet har bestått av ulike faser: 

registrering og innsamling av data knyttet til historie, 

meteorologi og demografi , kartdata, samt materiale 

om landskaps- og boligstrukturer. I tillegg intervjuet 

Et sentralt konsept i prosjektet er broer – både 

i konkret og overført betydning. Dette handler 

blant annet om å styrke relasjonen mellom 

sentrum og landskapet rundt, samt å bygge ned 

skiller mellom turister og fastboende. 

Utsnitt av bro. 

jeg innbyggere og turister på Geilo, og gjennomførte 

en workshop på Hol ungdomsskole. Her var elevene 

involvert i arbeid med å diskutere hva Geilo er 

og hvilke konkrete møteplasser de savner. Basert 

på gjennomgangen av disse registreringene, har 

jeg utarbeidet et arkitektonisk svar på hvordan 

Geilo kan utvikles i framtiden. Dette svaret er 

dokumentert i en utstilling bestående av fysiske 

modeller, tegninger, kart og illustrasjoner, og 

forklarende tekster. Et sentralt konsept i prosjektet er 

broer – både i konkret og overført betydning. Dette 

handler blant annet om å styrke relasjonen mellom 

sentrum og landskapet rundt, samt å bygge ned 

skiller mellom turister og fastboende. 

Fra to til ett sentrum 

Et av grepene i oppgaven min var å styrke relasjonen 

til landskapet og å styrke sentrumet. Geilo sentrum er 

geografi sk delt mellom et «kommersielt sentrum» og 

et «kultur- sentrum». Det første er et handelssentrum 

som i høysesongen domineres av de tilreisende, 

og som i dag blir sett på som Geilos «egentlige» 

sentrum. «Kultursentrumet» er på den andre siden 

knyttet til skolene, biblioteket og idrettshallen. 

Disse to områdene representerer skillene mellom 

fastboende og tilreisende. Tilnærmingsmåten 

for å styrke sentrumet var å relokalisere viktige 

offentlige program (som for eksempel bibliotek og 

andre kulturtilbud) slik at en får et mer komprimert 

sentrum. Dette vil også skape hendelser og aktiviteter 

som gir et aktivt sentrum også utenfor høysesongen. 

Videre blir relasjonen til landskapet styrket ved å 

bryte ned fysiske barrierer som hindrer kontinuitet 

i landskapet. Eksempler på slike barrierer er 

infrastruktur, bygningsmasse og topografi . 


Perspektiv fra Parkeringsparken som viser nye aktiviteter. 

En annen tilnærming var å kombinere turistbaserte og 

lokale program/ aktiviteter. Eksempler på slike kombinasjoner 

er: informasjonssenter med lokalt bakeri, 

utstilling med strikkekafé og parkering kombinert med 

park. I tillegg til at nye kontaktfl ater oppstår, skapes nye 

steder. Dette gjelder både i og utenfor høysesongen. 

Et slikt grep vil også gi stedet en fl eksibilitet ved at det 

foregår forskjellige aktiviteter til ulike tider. 

Felles møteplasser 

Det var også et mål i prosjektet å utforske forholdet 

mellom turist og fastboende. Tid er en viktig dimensjon 

i forholdet. I dag er interaksjonen mellom turister 

og fastboende både tidsbegrenset og overfl adisk. 

Møteplassene er hovedsakelig ikke- offentlige og 

mulighetene for interaksjon er videre også sterkt preget 

av kommersielle aktiviteter. De er hovedsaklig situert 

i private områder (butikker, kjøpesentre, hyttefelt, 

bensinstasjon osv.). Dermed er rollene som «turist» og 

«fastboende» tatt for gitt og statiske. Det optimale er 

et sentrum der disse rollene ikke lenger er så fastlåste 

– skape rom der det uventede kan skje! Å planlegge 

for spontanitet betyr her å utvikle offentlige steder 

der en kan oppholde seg uten å bruke penger. Dette 

vil også skape et grunnlag for situasjoner der rollene 

turist og lokalbefolkning ikke er defi nert på forhånd. 


Mange opplever at stedet 

har en på- av rytme preget 

av turistsesongene og de 

tydelige årstidsskiftene. 

Hvordan kan man 

utvikle et sentrum som 

er tilpasset en slik rytme, 

samtidig som man tar 

høyde for at Geilo både 

er et «hjemsted» og en 

«destinasjon»? 

Turistsesongens puls medfører også at sentrum må 

være fl eksibelt i forhold til å kunne folde seg ut for store 

menneskemasser i høysesongen, og folde seg inn i deler 

av året der det er mindre aktivitet. 

Sesongturismens pris? 

I tillegg til disse konkret arkitektur- svarene, har 

arbeidet med prosjektet også gitt grobunn for 

generelle refl eksjoner rundt tettstedsutvikling. Selv 

om prosjektet er knyttet til en avgrenset geografi sk 

lokalitet, er tematikken allmenn og relevant for 

fl ere norske tettsteder preget av sesongbasert 

turisme. Utvikling av steder som «destinasjoner» har 

konsekvenser som det er viktig å være oppmerksomme 

på. En av turismens konsekvenser er for eksempel 

at premissene for planlegging av tettstedet kan bli 

for preget av kommersielle interesser og økonomisk 

utvikling. Som resultat av dette kan offentlige 

fellesområder bli neglisjert, selv om også tettsteder 

som Geilo trenger offentlige rom for både besøkende 

og lokalbefolkningen sin. Som masterarbeidet mitt 

har forsøkt å tematisere er det viktig at sentrum 

og sentrumsfunksjoner både fungerer for turister i 

høysesongen og for lokalbefolkningen i hverdagen året 

rundt. Stedets rytme og puls er derfor viktige forhold å 

være bevisst på i planlegging.

NBK ønsker allerede nå å gjøre medlemmene kjent med saken. Form og innhold i 

årets konkurranse, som starter til våren, blir sendt ut i organisasjonen senere. En vil 

dette året også legge vekt på hvordan spisestedene samarbeider med lokalt reiseliv og 

hvilken rolle de har i lokalmiljøet. 

Ganefart, som ble gjennomført både i 2006 og 2008, er et viktig tiltak i 

organisasjonens arbeide for levende bygder. Både nærings- og reiselivsutvikling, 

matkultur og tradisjonsformidling blir ivaretatt gjennom prosjektet. Alle 

medlemmene oppfordres til å bidra på en eller annen måte. Diskuter Ganefart på et 

lagsmøte. Lokallagslederne fi kk tilsendt informasjon om saken i januar 2010. 

Norwegian Foodprints 

- Veiviser til norske matopplevelser ! 

På nettstedet www.visitnorway.com kan alle veifarende fi nne en oversikt over gode 

spisesteder. Dette er spisesteder hvor en skal kunne oppleve å bli godt mottatt, og 

maten en får servert skal være laget med omtanke og stolthet. Rettene er basert på 

sesongens råvarer og med lokal identitet. Prosjektet Norwegian Foodprints drives 

i regi av Innovasjon Norge. Norges Bygdekvinnelag har tatt på seg arbeidet med å 

besøke og kvalitetssikre spisestedene. 


Dette sa en av regionvinnerne i 2008: Ganefart som pådriver for å bevisstgjøre kunder og 

personale på de gode norske råvarene har nok hatt størst betydning. Vårt personale 

har tatt på seg vertskapsrollen og står med stolthet frem som vår regions fremste 

ambassadør for regional mat og råvarer. 

Ganefartkonkurranse 

i 2010! 

Ganefart har blitt et begrep i Norge. Det forbindes med 

spisesteder som tilbyr norsk tradisjonsmat laget av lokalproduserte 

råvarer. 


JIPPI 

– vi skal ha redesignet 

middag i dag! 

… - høres bedre ut enn; Vi skal ha rester i dag! Og er det i det hele tatt slik at det 

er «akseptert» og kult nok å spise rester? 

Back to the roots… 

Jeg er vokst opp på et småbruk, og har funnet tilbake 

igjen til kunnskap og gode minner om arbeidet vi 

gjorde for å få maten fra jord til bord. Kunnskapen 

om at det krever mer ressurser og mer arbeid å ha 

dyr på bås enn å dyrke grønnsaker og korn ble erfart 

gjennom årstidene og det daglige arbeidet. Derfor var 

det oftest slik at de store kjøttmåltidene ble servert på 

Visste du at… 

• Av verdens menneskeskapte CO 2 

utslipp, stammer hele 20 prosent fra 

produksjon av mat. 

• Vi kaster 330.000 tonn spiselig 

mat årlig. 

• Innen 2050 må vi doble verdens 

matproduksjon. 

• Hvis alle husholdninger kutter ut en 

pakke kjøttdeig i måneden, vil det 

i løpet av ett år gi CO 2 besparelser 

tilsvarende 80.000 sydenturer. 


søndager, og resten av uka var det mer «nøkterne» retter 

som supper, grøt, pannekaker, noe innmat og «billig» 

fi sk som sild og sei. Jeg kan ikke huske at det var så 

mye restemat, men jeg tror det hadde med mammas 

gode planlegging å gjøre – slik at det ikke ble laget så 

mye for mye mat. Uansett så kastet vi ikke mat – etter 

all jobben vi hadde med å få den på bordet, så forstod 

vi at det var voldsomt sløseri med ressurser. 

Slik kaster du 

mindre mat: 

1. Planlegg innkjøpene 

2. Lag passe porsjoner 

3. Lag redesignet mat 

4. Komposter matrestene 

5. Lever inn matavfallet hvis kommunen 

din har innsamling

Men… slik er det dessverre ikke lenger. I dag har de 

fl este glemt hvor maten kommer fra og hva som kreves 

for å få den på bordet, og i tillegg er mat «billig» i 

forhold til mange andre forbruksvarer. Jeg tror at dette 

er de to viktigste årsakene til vi ikke opplever og har en 

innsikt om hva den «egentlige» verdien er. 

... en del av løsningen er… 

Mat er svært ressurskrevende å produsere. Som 

forbrukere reagerer vi ofte på bruk av emballasje, 

men plastemballasje rundt ferske råvarer som frukt og 

grønnsaker er i de fl este tilfellene faktisk bra fordi den 

øker matens levetid. Det vi virkelig kan spare mye CO 2 

og bruk av ressurser på, er å minimere behovet for å 

kaste mat og spise lavere i næringskjeden, det vil si mer 

plantebasert mat istedenfor kjøtt. 

Sunt, miljøriktig, godt, rimelig og kjapt 

– hva kan det være? 

Mitt personlige tips er å innføre en kjøttfri dag i 

uka – hva med en suppemandag, en grøttirsdag, en 

salatonsdag eller pannekaketorsdag! 

Mandag har ofte rester av kokte grønnsaker fra 

søndagens middag. Mos dem med en stavmikser eller 

foodprosessor, bruk litt grønnsaksbuljong, og du har 

en fantastisk base til dagens suppe, med for eksempel 

norsk kål og rotfrukter. En ekstra piff blir det jo med et 

dryss over av ferske urter. Server gjerne med krutonger 

eller toast laget av helgens brødrester. Lekkert! 

Mat er porten til livskvalitet – for både deg og dine 

omgivelser! 

Daglig leder i Grønn Hverdag 

Oppskrift på 

restefi skekaker 

Oppskriften er hentet fra Grønn Hverdags nye 

kokebok Vær så god – Kokebok for deg som vil leve 

enklere og mer miljøvennlig. 

Bruk rester av fi sk og potetmos til å lage 

fi skekaker. 

2 porsjoner 

Foto: Foto: Nadin Nadin Martinuzzi/Kraft Martinuzzi/Kraft byrå byrå y 

300 g potetmos 

100 g renset, kokt fi sk 

litt spinatrester eller andre kokte 

grønnsaker, fi nt kuttet eller most 

3 egg 

1 dl mel 

150 g griljermel eller brødrasp 

olje eller smør til steking 

Krydre etter smak. (Salt/pepper evt annet 

krydder som f.eks chili, muskat) 

Bland potetmos, fi sk, spinat eller andre grønnsaksrester 

og 1 av eggene til en klebrig fast røre. 

Form kakene og sett dem ca. 20 minutter i 

kjøleskapet. Pisk de resterende eggene i en dyp 

tallerken, ha mel i en annen tallerken og griljermel 

eller brødrask i en tredje. Vend fi skekakene 

i mel, deretter i egg og til slutt i griljermel. Stek 

fi skekakene gylne i smør eller olje. 


Liv i laga er spalten der det 

fortelles om aktiviteter i 

lokallagene. Målet er å dele 

idéer og inspirere til 

arbeidet i laget! Mange 

lokallag har egne nettsider. 

Gå inn på 


– Velg fylke – Klikk på 

Lokallag og rull nedover. 

Lag med nettsider har 

«klikkbare» navn. 

Frist for innsending til 

Bygdekvinner nr. 2/10: 

10.april. 

Tema: Kvinneliv 

Seks slag er klare. I tillegg vart det baka rømmebrød. 

Vinje Bygdekvinnelag, Sør-Trøndelag 



Førjulsoverrasking 

- Vinje Bkl har som tradisjon at 

vi kvart år gir ei gåve til nokon 

i nærmiljøet, skriv Ann Ildri. 

Før jul ville vi overraska Vinje 

Barnehage med ei førjulsgåve. 

Vi tok på oss nissehuver og 

møtte opp med ein stor sekk. 

Det vart stor jubel da dei fekk 

sjå den store trøtraktoren som 

var oppi. Og da måtte den 

straks prøvast av alle i tur og 

orden. Etterpå vart vi invitert på julelunch i lag med alle i barnehagen, og 

vi hadde ei triveleg stund med mykje god mat og dyktige ungar. 

Stor Stor glede glede hos hos store store og og små! små! 

Skjeberg Bygdekvinnelag, Østfold 

Sommertur og naturfi ber 

I juni 2009 var Bygdekvinnelaget 

på sommertur til Hadeland, 

og i august deltok laget på 

Ullerøydagen med utstilling med 

tema naturfi ber. 

Toving med innslag av 

silke er spennende! 

Dagali Bygdekvinnelag, Buskerud 

SJU slag i live! 

Bilde – Tekst: I Bygdekvinner nr. 4/09 var det 

«etterlysning» om de sju slaga fortsatt er i live. Det kan 

vi bekrefte at de er, leser vi på nettsidene til Dagali Bkl: - 

Det ble baking på skola i tre dager før jul. Det ble lefser, 

rømmebrød, goro, serinakaker, brune pinner, krumkaker, 

sandkaker og sirupssnipper. Flere har også prøvd å bake 

Videsæterkaker etter oppskrift i Bygdekvinner. Noen 

fi kk til små «søte» topper, mens andre fi kk til fl ate kaker. 

Smaken var god, så vi prøver nok å bake disse 

fl ere ganger.

Ørskog Bygdekvinnelag, Møre og Romsdal 

Kulturminneåret 2009 

Ørskog kommune satte fokus på «Seterliv i farne 

tider» som sitt bidrag til kulturminneåret 2009. 

Prosjektet fekk namnet «Å jeg vet en seter». 

Bygdekvinnelaget bidrog med tradisjonsmat som blei 

brukt då setrene var i drift - fl eire sortar graut, lefser, rømmekolle, fl atbrød, spekemat m.m. Vi besøkte 

fem setrar som ikkje er i drift. Med song, felespel og kjentmann som fortalte historier frå gamle dagar blei det liv 

igjen på setervollane, fortel Annie Furseth. 

Ullensaker Bygdekvinnelag, Akershus 

Høsttakkefest 

En søndag i september ble Ullensaker 

kirke pyntet til høsttakkefest av fl inke 

damer i Ullensaker Bkl. - Det var 

et syn å se den fl otte dekorasjonen 

av høstens grøde som ble dandert 

foran alterringen, skriver Anne Berit 

Aurstad. Under gudstjenesten sang 

2.klassene i skolekretsen fl ere sanger. 

Bygdekvinnelaget ordnet også kaffe, saft 

og hjemmebakte kaker til små og store. 

Liv og god stemning på Visetsetra. 

Hof Bygdekvinnelag, Vestfold 

En moderne møteplass 

– Et medlem hadde diktet en 

fantastisk vervesang til årsmøtet. 

På en «moderne møteplass», som 

bygdekvinnelaget er, har vi evnen 

til å fornye oss. Alle sakene på 

agendaen ble godtatt og ordnet, 

slik som seg hør og bør. Vi har 

Rendalen Bygdekvinnelag, Hedmark 

Fra v.: Anny Rønneberg, Aud Gravdal, 

Trine Wingereid, Ingrid Fokstad, Randi 

Haavik, Randi Haugestad Lindseth, 

Anne Kari Gjeldstad og Cathrine 

Fuglesang. 

et fantastisk styre og medlemmer som alltid stiller der det er behov. 

En takk til alle medlemmene i Hof Bygdekvinnelag, skriver leder 

Cathrine Fuglesang. 

Potet fra Peru og Rendalen 

Bygdekvinnelaget og kommunen inviterte til peruansk kveld med 

billedeutstilling, billedspillet «Inkarikets opprinnelse og undergang», 

fortelling, musikk og mat. Carlos Herbozo fra Peru, nå bosatt i 

Sverige, og Britt Sneltvedt fra Sørskogbygda i Elverum leste og 

fortalte historier, mens Carlos spilte på fl ere forskjellige tradisjonelle 

instrumenter fra Andesfjellene. Bygdekvinnelaget serverte potetretter 

fra Peru og Rendalen. 

Publikum sang og koste seg, 

og vi delte potetoppskrifter, 

skriver Toril Andreasen. 

Her smakes det på 

potetretten Causa fra Peru og 

langpotet fra Rendalen 

Bygdekvinner nr. 1.09 19 


Årsmøtet 2010 

Sogn og Fjordane 

Bygdekvinnelag 

ynskjer vel møtt! 

Sogn og Fjordane er eit fylke som går frå fjord til fjell. 

Det er 26 kommunar her, av dei berre to utan kontakt 

med saltvatn. Vi har knapt 100.000 innbyggarar. 

Mange bur i eit av dei store sentra vi har; Sogndal, 

Førde, Florø og Måløy, men det som kjenneteiknar 

fylket, er at vi er busett «på alle nes». Det er mange 

fjell og fjordar her, så kommunikasjon er ikkje det 

enklaste å ta fatt i. Sysselsetjinga femnar vidt, frå 

tradisjonelt jordbruk og nisjeproduksjon til industri, 

skipsverft, fi skeoppdrett, turisme og handel. 

Fylkeslaget vart stifta i 1948, men ein del lokallag 

er eldre. Dei to eldste lokallaga vart stifta i 1932. Vi 

har omlag 1050 medlemmar fordelt på 51 lokallag. 

Dei siste to åra har vi sett fokus på beredskap 

i kommunane og handelsstanden sin alt for 

tidlege julepynting. Vi sendte ut eit omfattande 

Velkomen til Sogn og 

Fjordane! 

Fylkesleiar i Sogn og 

Fjordane er Kari Anne 

Brekke. Ho bur i Bjordal, 

men er oppvaksen i Tinn 

i Telemark. Ho har vore 

fylkesleiar sidan 2008 og 

medlem i Fuglsetfjorden 

Bygdekvinnelag sidan 

2005, heile tida som leiar. 


spørjeskjema jema om beredskap til alle kommunane 

kommunane. 

Halvparten svarte, og dei hadde det meste i orden. 

«Ta jula tilbake»-aksjonen gjennomførte vi ved å 

sende SMS og e-post til venner og kjente rundt 

om i landet, der vi oppmoda om å late vere å 

kjøpe juleting før det nærmar seg jul. Vi har óg 

sendt uttalar om tema vi er opptekne av, til døme 

postdirektivet, ambulansetenesta i fylket, GMO og 

nedlegging av frisørklasse. 

Tidlegare år jobba fylkeslaget med tradisjonsmat 

frå Sogn og Fjordane. Det vart to bøker med 

kvardagsmat og festmat. I tillegg til oppskrifter, er det 

matkulturhistoriar om den same maten. I fjor vart 

det laga ei tredje bok, som er eit samandrag av dei to 

eldste, fordi dei var utselde frå forlaget. 

Årsmøtestaden Balestrand ligg ved Sognefjorden, og 

er eit populært reisemål. Kviknes Hotell er eit gamalt 

ærverdig hotell, bygd i sveitserstil. Det vart starta 

med gjestgiveri der i 1752. Hotellet er påbygd fl eire 

gonger seinare. Årsmøtedeltakarane vil få ei omvising 

i Balestrand torsdag kveld, der vi skal sjå på noko av 

det som særpregar denne staden.

Kviknes Hotell. 

I tillegg til vedtektsfestede saker fremmer styret 

forslag til ny strategiplan for perioden 2010–2014. 

Et spennende årsmøteforedrag og en aktuell 

temadebatt står også på programmet. Ris og ros og 

friske menigutvekslinger hører med i hoveddebatten 

som kommer etter leders tale. 

En festmiddag med påfølgende kulturkveld hører 

også med til et årsmøte. Og sist, men ikke minst 

er det en møteplass for organisasjonens fremste 

tillitsvalgte. Her kan en utveksle erfaringer, treffe nye 

fl otte mennesker og oppleve fellesskapet. 

Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag har rett 

til å følge møtets forhandlinger og kan i spesielle 

tilfeller tillates talerett. Du som enkeltmedlem kan 

fremme saker til møtet gjennom lokallaget ditt og 

med tilslutning i fylkeslaget. Det gir inspirasjon 

og motivasjon å være tilstede på et årsmøte. Sogn 

og Fjordane Bygdekvinnelag, som er vertskap 

for årsmøtet, inviterer alle til å delta på ulike 

arrangement i tilknytning til møtet. Hva med en 

tur til Balestrand i juni? 

Norges 

Bygdekvinnelags 

årsmøte 

– organisasjonenes høyeste vedtaksføre myndighet 

Møtet holdes fredag 11. og lørdag 12. juni 2010 

på Kviknes hotell i Balestrand. 

Rammeprogrammet for årsmøte 2010: 

Torsdag 10. juni: Alle samles til middag og om 

kvelden i Balestrand. 

Fredag 11. juni: 

Offi siell åpning av årsmøtet om 

morgenen. 

Festmiddag med påfølgende kulturkveld fra ca 

kl. 18.00 

Lørdag 12. juni: 

Årsmøtet forsetter med en aktuell temadebatt, 

valg m.m. med avslutning senest kl. 15.00. 

- Anledning til å delta på tur i omegnen i regi 

av Sogn og Fjordane Bkl. fra ca kl.16.00. Det er 

reservert rom for overnatting til søndag for dem 

som ønsker det. 

Program, kostnader og påmeldingsfrister får dere ved 

henvendelse til sekretariatet i NBK eller gå inn på NBKs 

hjemmeside etter 15. april. 



Nettverk for GMO-fri mat 

og fôr: Bak fra venstre: 

Ole-Jacob Christensen, 

Bonde- og småbrukarlaget, 

Jon Magne Holten, OIKOS, 

Teshome Hunduma 

Melesa, Utviklingsfondet, 

Brita Haneberg, Grønn 

Hverdag, Pia Borg, Norges 

Bondelag og Helle Johnsrud, 

SPIRE (Utviklingsfondets 

ungdomsorg.) Foran fra v.: 

Frida Bengtson, Greenpeace, 

Aina Bartmann, Norsk 

Landbrukssamvirke, 

Kathrine Kleveland, 

Bygdekvinnelaget og Eirik 

Gran, Natur og Ungdom. 

Nettverk for 

GMO-fri mat og fôr 

GMO-teknologien er cirka 20 år. Det er lite pust 

i historien. Hvorfor har vi det så travelt? Norges 

Bygdekvinnelag har påtatt seg oppgaven med å koordinere 

arbeidet i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, der 

14 miljø-, solidaritets- og landbruksorganisasjoner står 

sammen og fronter en restriktiv holdning til GMO. 

Bygdekvinnelaget har alltid vært opptatt av at norske 

forbrukere skal ha tilgang på god, ren og trygg mat. 

Ikke forbudt, men … 

Alle levende organismer der arvestoffet er endret ved 

hjelp av genteknologiske teknikker, kalles GMO – genmodifi 

serte organismer. GMO er ikke forbudt i Norge. 

Men alle genmodifi serte organismer må godkjennes i 

forhold til genteknologiloven som vektlegger at GMO 

ikke skal skade helse eller miljø og være etisk forsvarlig, 

samfunnsnyttig og bidra til bærekraftig utvikling. 

Helse og GMO 

Det er stor usikkerheten rundt helseaspektet ved 

bruk av GMO. Enkelte fagmiljøer mener å se en klar 

sammenheng mellom genmodifi sert mat og helseskader, 

som allergier, immunfunksjon og reproduktiv 

helse. Forbrukermotstanden er stor verden over. 

Nei eller ja? 

Cartagenaprotokollen fra FN gir alle land rett til å si nei 


til import ut fra en føre-var-holdning. Norge har sagt 

nei til nå, men kan komme til å si ja til import av to genmodifi 

serte maistyper. Direktoratet for Naturforvaltning 

har, overraskende for mange, gått inn for å tilrå dette. 

En allianse av 28 organisasjoner advarte regjeringen i 

februar i 2009. Å si ja til disse to maistypene vil være et 

historisk vedtak og innebære at Norge for første gang 

godkjenner import og salg av genmodifi sert mat. 

Fattigdomsbekjempelse? 

Noen mener GMO er løsningen på verdens matforsynings 

utfordring. Forskerne er uenige. Foreløpig tror 

jeg mer på at fattige bønder lærer å utnytte jorda si 

bedre med enkle redskaper enn på mer genmodifi sert 

mat fra store multinasjonale selskaper som kun har ett 

mål for øyet - profi tt. Da vil de fattigste tape - igjen! 

Føre-var-holdning 

Er det tilstrekkelig kunnskap om GMO? Hvilken risiko 

løper vi ved å sette genmodifi serte arter/organismer ut 

i naturen? De kan ikke trekkes tilbake når de først er 

tatt i bruk. Bygdekvinnelaget og Nettverk for GMO-fri 

mat og fôr ønsker mer langsiktig forskning. I respekt 

for miljøet og generasjonene etter oss, ønsker vi 

fortsatt en føre-var-holdning. 

Kathrine Kleveland

En sterk rødgrønn 

tråd fra fortid til 

fremtid 

Årsmøtet i 2008 vedtok å sette i gang en strategiprosess for å samle hele Bygdekvinnelaget 

om felles mål for årene 2010 til 2015. Gledelig mange medlemmer har deltatt 

i arbeidet med det strategiutkastet som foreligger. Arbeidet har vært både krevende, 

interessant og avklarende. Så langt registrerer at strategien fungerer for det nasjonale 

leddet. Spenningen knyttes til hvordan strategien vil fungere for Bygdekvinnelaget 

på fylkes- og lokalplan. Derfor imøteser vi en konstruktiv strategidebatt på årsmøtet i 

Balestrand i juni 2010. Der skal vi samles om felles mål for 2010 til 2015. 

Når utkast til «ny strategi» blir lagt fram for årsmøtet 

i Balestrand, forslås det at Bygdekvinnelaget skal 

arbeide etter 4 hovedakser. De fi re aksene er; 

For kvinneliv, matkultur, miljø og nærings-, 

arbeids- og samfunnsliv. 

Hver hovedakse er defi nert og vil inneholde ulike 

temaer fra år til år. Bygdekvinnelagets MILJØakse skal 

spenne fra miljøarbeid til arbeidet med sivil beredskap. 

«Vi skal engasjere oss i klima- og 

miljøspørsmål gjennom bevisstgjøring 

og handling, både lokalt og sentralt» 

Det er trolig overraskende for mange utenforstående 

at Bygdekvinnelaget i alle år har hatt en tøff miljøprofi 

l. Denne profi len ønsker en å videreføre. Hvilke 

temaer som legges inn i miljøarbeidet vil variere fra år 

til år, men Bygdekvinnelaget må sørge for å ta opp de 

temaer som til en hver tid er på dagsorden. 

Bygdekvinnelaget skal øke kunnskapen 

om sivil beredskap 

Sivil beredskap er viktig for alle. Når strømmen 

går må vi være forberedt og ha kunnskap til å 

takle situasjonen. Gjennom beredskapsarbeidet 

skal Bygdekvinnelaget bidra til å gjøre det norske 

samfunnet mer robust og mindre sårbart i møte med 

en krisesituasjon. 

Bygdekvinnelaget - En moderne 

møteplass 

Det er gledelig at den foreslåtte strategien har en 

rød tråd fra fortid til fremtid. Strategien tar med 

seg og viderefører de sakene som Bygdekvinnelaget 

alltid har satt høyt, samtidig som den sørger for å 

løfte viktige dagsaktuelle saker frem i lyset. Det har 

vært interessant å legge merke til hvor «moderne» 

Bygdekvinnelagets saker til en hver tid har vært. 

Saker som dreier seg om rettigheter, kvinneliv, 

mulighet til etablering, matkultur og mat har vært 

viktige, er viktige og vil forbli viktige for kommende 

generasjoner. Det viser at Bygdekvinnelaget speiler 

kvinners liv og situasjon på en god måte. Med den nye 

strategien vil Bygdekvinnelagets stolthet, identitet og 

arbeid videreføres. 


Siss Ågedal 


Økologisk frokost 

Prøv Coop Änglamarks saftige landbrød sammen med 

de milde og smakfulle juicene og en god kopp fyldig 

arabicakaffe. De økologiske frokostproduktene er 

produsert i Norge og fås i de fleste av Coops butikker.

TREET 

– en enk klimaregulator 

Vet dere at verdens største 

forbruker av biobrensel 

er kvinner som bærer ved 

hjem for å koke mat til 

familien sin? 

Men – hvordan skal hun kunne nne lage mat 

uten ved? 

Wangari Maathai fi kk Nobels Fredspris i 2004 for å 

vise verden veien med å plante trær. «Det enkleste er 

det beste». Nettopp derfor har Jenter i Skogbruket 

(JiS) startet sin verdensomspennende plantekampanje 

i 2008 der formålet er å fokusere på treet som 

klimaregulator og for å markere hvor viktig skogen 

er for klima og helse i et globalt perspektiv. I første 

omgang er det et samarbeid mellom Norge og Senegal 

om et planteprosjekt med Solveig Korum Manga og 

Mohammed Manga som prosjektledere. Prosjektet 

består av en naturdel med skogplanting, en kulturdel 

med hagebruk og håndverk, og innafor helse skal en 

optiker hjelpe folk med synsproblemer. Planteprosjektet 

har base i landsbyen Binjona der en også vil bidra til 

å bygge opp selve Natur-, Kultur- og Helsesenteret 

«Little Norway» i byen Ziguinchor i Casamance i Sør- 

Senegal. (Norges Bygdekvinnelag hadde prosjekt i dette 

området i 2006 – 2008. Red.anm.) 

Som skogbruker opplever jeg klimadebatten i minst to 

verdener: Den som påstår at det største klimaproblemet 

er jordens raskt økende befolkning, økt energiforbruk 

og økt forurensing. I den andre verdenen, 

min verden, har jeg for lengst lært om fotosyntesen 

og treet som en stor «oksygenfabrikk» der CO 2 er et 

viktig råstoff. Skogen renser lufta, jo mer skog i vekst, jo 

Merete Merete sammen sammen med med ungdommer ungdommer på på planteleir planteleir i i Senegal Senegal i i 2009. 2009 

Bildetekst: Bild t k MMerete 

sammen med ungdommer på planteleir i Senegal 

i 2009. Foto: Kirsten Engeset, Jenter i Skogbruket 

mer opptak, jo mindre CO 2 til atmosfæren. FOR ET 

EVENTYR! Disse verdenene smelter sammen når vi 

ser utslipp og opptak som to sider av samme sak. 

Skogen renser lufta, jo mer skog i 

vekst, jo mer opptak, jo mindre CO 2 

til atmosfæren. For et eventyr! 

Klimaeffekter kan måles direkte i CO 2 -opptak som 

resultat av aktive skogtiltak rett utafor stuedøra! 

Landbruks- og matdepartement har presentert 

skogbruket som en viktig del av løsningen på klimautfordringene. 

Skogbruk og miljø må snakke mere 

sammen i tida som kommer. Skogbrukets bidrag må 

bli mye mer synlig i Norges «ambisiøse» klimapolitikk. 

Dyktige klimaforskere har stukket hodene sammen 

og funnet ut at skogen i Norge tar opp halvparten av 

CO 2 -utslippene i landet vårt. Skogens stemme i denne 

debatten må forsterkes! Da må skog og miljø i Norge 

snakke med EN stemme om den saken. 

Merete Larsmon, 

Jenter i Skogbruket 

www.jenteriskogbruket.no 


A20160T4M 06.06 

gjensidige.no 

SYKDOM ELLER ULYKKE 

– unge bønder har behov for å sikre liv og helse. 

En forsikring vil gi deg penger til å kunne opprettholde levestandarden, 

nedbetale gjeld og sikre fortsatt drift av gården. 

Snakk gjerne med oss om hva som passer best for deg. 

Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no eller kom innom vårt 

kontor.

Juridisk hjelpetelefon – råd i en vanskelig tid 

Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få 

juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført 

til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygde kvinnelag, tlf. 

22 05 48 15 (sentralbord), for å få kontakt med en rådgiver som kan gi hjelp 

om hvordan en bør gå videre med saken. Bygdekvinnenes Hjelpefond betaler 

for denne førstehjelpen. 

Om penger og arbeid 

Å fl ytte sammen, som samboer eller ektefelle, betyr 

å fl ytte inn til forventninger, egne og andres. Ofte 

er de u-uttalte, ikke bare på tvers av generasjoner, 

men kanskje også i forhold til maken. Gode 

samtaler kan lette forventningstrykket og gi ryddige 

rammer. Den gamle regelen om at taushet er gull, 

gjelder ikke alltid. Nye arbeidsformer, ønsker og 

forventninger krever nye måter å tenke på. Dette 

gjelder spesielt der fl ere generasjoner skal bo og 

arbeide sammen. 

Mang en bondekvinne, eller «medeier» i en bedrift, 

har ikke hatt egne penger før hun blir pensjonist. 

Selv med minstepensjon er det et eventyr å få 

penger i eget navn. Hun føler seg fri og selvstendig. 

Den yngre bondekvinnen, eller tilgiftede i en familiebedrift, 

kan ha motsatt erfaring. Fra å disponere 

egne penger, kan hun føle seg låst fast dersom hun 

ikke har arbeid utenfor gården eller bedriften. Å be 

om penger til egen disposisjon kan oppleves ufi nt 

når store investeringer er nødvendige til driften. Selv 

om svigermor og svigerfars blikk er av det vennlige 

slaget, kan svigerdatteren føle seg overvåket. 

Tove M. Bolstad 

Da svigermor var ungkone, var det dyr på de fl este 

gårder og arbeid nok for kvinner der. Husarbeidet 

var omfattende. Gården ga mye av råvarene så 

det var ikke mye hun trengte i butikken. Mannen 

ordnet de store pengesakene, slik ordningen var 

ellers i samfunnet med omsorgsforsørgende kvinner 

og pengeforsørgende menn. 

Likestilling og to inntekter pr familie ble normen 

utover på 70-tallet. Folketrygden ble en pådriver for 

at begge ektefeller skulle ha inntekt. Jenter ønsket 

og samfunnet krevde at jenter utdannet seg til eget 

yrke. På gårder/i bedrifter kunne det bli vanskelig 

når ungkona ikke ønsket å «glemme seg selv». 

Om en fl ytter til en familiebedrift, er det i dag ofte 

nødvendig at begge ektefeller «henter penger» 

utenom. Å beskrive og forklare og lage gode avtaler 

i forhold til hverandre og den enkeltes arbeidsoppgaver, 

gir innlevelse og gjensidig respekt og 

er kanskje den beste garantien for et livslangt 

samarbeid. 

– Vi har det så fl ott nå, sa den eldre kvinnen, tydelig glad for barnebarn 

og svigerdatter, som hun sendte vennlige blikk over bordet. Da den eldste 

var gått, snakket den unge. 

– Det er så vanskelig å klage når hun er så fornøyd, men jeg føler meg 

nokså presset. 


Bokomtaler 

Drømmehjerte 

Castros revolusjon på Cuba i 1956 

skiller de to bestevenninnene Alicia 

og Nora. Mens Nora fl ytter til 

USA med familien blir Alicia igjen 

og opplever fattigdommen som 

preger landet under Castros 

regime. Flere år senere blir 

Alicia alvorlig syk, og Nora 

bestemmer seg for å reise til 

Cuba for å hjelpe henne. 

Cecilia Samaritan 

(Oversetter: Kirsti Øvergaard) 

Drømmehjerte 

ISBN: 9788282050388 

Vær så god 

Den tause våren 

(utg. 1963) 

Kanskje har du boka i dine gjømmer? 

Den kan være verdt å ta fram. 

Rachel Carson (1907 – 1964, am. 

marinbiolog og forfatter) er blitt kalt 

miljøvernets mor. «Det var først da 

Rachel Carson gav ut boken «Silent 

Spring» («Den tause våren») i 1962 

at folk fi kk opp øynene for hvilket 

problem forurensning virkelig var. 

Før 1962 brukte folk livsfarlige 

stoffer som DDT (insektgift) i store 

mengder. - I «Silent Spring» pekte 

Rachel Carson på dette og fortalte 

om hvor farlig dette egentlig var.» 

(Kilde:daria.no). Siden 1991 har 

Rachel Carson-prisen blitt delt ut 

i Stavanger S 

for fo å hedre 

hennes he innsats 

og o aktivister 

som so arbeider i 

hennes h ånd. 

I denne kokeboka fi nner du over to hundre fristende oppskrifter som 

inspirerer til et mer miljøvennlig kosthold. En rekke av landets beste 

kokker ko byr på sine favorittoppskrifter, også på 

restemat re - hva lager vi dersom det blir noe til 

overs? ov 

Praktiske P ukemenyer gjør det enklere å 

planlegge p innkjøpene, du lærer hvordan du 

utnytter u naturens ressurser best mulig og 

hvordan h du oppbevarer maten riktig. 

Grønn G hverdag: 

Vær V så god - Kokebok for deg som vil leve 

enklere e og mer miljøvennlig 

ISBN: 9788272014697 


Norge fra sykkelsetet 

Fem bøker viser sykkelopplevelser 

i lett terreng for 

hele familien i uforglemmelig 

norsk natur i Nord-, Sør-, Øst-, 

Vest- og Midt-Norge. Bøkene er 

perfekte veivisere for deg som 

ønsker å planlegge en aktiv og 

opplevelsesrik ferie, langhelg 

eller dagstur på sykkel. Kart og 

nyttige tips hjelper deg fra start 

til mål. Du får tips til lokale 

matretter og severdigheter og de 

skjulte naturskattene du ikke må 

gå glipp av. 

Bøkene er skrevet av lokalkjente 

forfattere i samarbeid med Stiftelsen 

Sykkelturisme i Norge og Norsk 

Gardsmat og bygdeturisme. 

Bestilles på tlf. 21 31 44 00 eller 

www.boktunet.no

Universell utforming: 

Alt AAlt lt 

for fo for alle 

Hva om vi ble enige om et valgspråk som 

gjorde samfunnet tilgjengelig for alle? For 

eksempel: «Alt for alle». Urealistisk vil mange 

si. Like urealistisk som Kongens valgspråk «Alt 

for Norge», vil jeg si. For det er holdningene 

og verdiene våre som er førende for de valg vi 

gjør. Hvis vi virkelig vil noe, så får vi det til. 

Mange har i dag problemer med å ta seg fram grunnet 

fysiske eller mentale barrierer. Jeg blir mange ganger 

overrasket over hvor vanskelig det har vært å utvikle 

en tenkning som skal gjøre samfunnet tilgjengelig for 

alle. Jeg opplever at folk jeg møter ser på kravet om 

tilgjengelighet som fordyrende og unødvendige tiltak. 

Universell utforming betyr at produkter og 

omgivelser er utformet på en slik måte at 

alle mennesker skal kunne bruke dem på 

en likestilt måte så langt det er mulig, uten 

spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 

Varierte behov 

Alle trenger tilpasninger i hverdagen på et eller annet 

tidspunkt i livet, og alle vil ha nytte av et universelt 

utformet samfunn. Det burde være den naturligste ting 

i verden å møte disse behovene gjennom et tilrettelagt 

samfunn. I forskrifter og regler blir det lagt til rette for 

at det skal være slik. Prinsipielle vedtak om den ene 

eller andre tilretteleggingen blir gjort, men det ser ut 

som det delvis blir glemt når det skal settes ut i praksis. 

Holdnings- og verdispørsmål 

For meg er det viktig å få frem at kravet om 

tilgjengelighet først og fremst er et holdnings- og 

verdispørsmål. Hovedfokuset i den vedtatte planen for 

Kirkebygg Kirkebygg for for alle? alle? Tegning: Tegning: Egil Egil Bjørøen Bjørøen 

universell utforming i Rogaland fylkeskommune er at 

vi i fremtidige utbygginger av bygninger, veier, busser, 

uteområder eller andre typer anlegg skal legge vekt 

på å ivareta tilgjengelighet for alle der det er mulig 

og hensiktsmessig. Dette er god samfunnsøkonomi og 

bidrar til et inkluderende samfunn. 

Muligheter for alle 

Egne erfaringer som far til to blinde barn gjorde at 

jeg valgte å gå inn i lokalpolitikken. Jeg ser at vi kunne 

kommet så mye lenger med enkle tilrettelegginger. 

Likevel mener jeg det har skjedd mye positivt de 

siste årene. Ser vi utviklingen i et lenger perspektiv, 

er tilgjengeligheten langt større enn hva som var 

tilfelle bare for en generasjon tilbake. Men det er 

fortsatt mange utfordringer igjen. Den viktigste 

politiske oppgaven for meg er å gi alle mennesker 

lik tilgang og like muligheter i livet. Derfor kjemper 

jeg for universell utforming. 

Universell utforming gir et mer 

inkluderende samfunn, der alle 

har muligheten til å delta. 

Tom Tvedt 

Fylkesordfører i Rogaland 


BATES UNITED 

Hva er YT? 

Det du trenger 

før, under og etter trening 

NYHET! 

- YT er en verdensnyhet! 

- Ny komplett produktserie med sunn mat og drikke til før, under og etter trening 

- Basert på naturlige råvarer som yoghurt, melk, juice, korn, frukt og bær 

- Ypperlig som et sunt mellommåltid i en hektisk hverdag 

- Utviklet i samarbeid med Olympiatoppen

Vi gratulerer 

Frå v.: Marie Godø, Brita Lunde 

og Petra Sunde 

60 år – Stryn Bygdekvinnelag, 

Sogn og Fjordane 

Vi seier oss lei for at namna på dei 

som fekk hustavle ikkje kom med i 

Bygdekvinner nr. 4/09. 

Rolvsøy Bygdekvinnelag, 

Østfold 

Gudrun Stene (foran), (fra v. bak) 

Jorunn Walle, Lisbeth Holme, Solveig 

Ødegaard, Randi Nordskog og Unni Rostad ad har fått 

hustavle med nål. De har alle lang fartstid i laget, hatt 

ulike verv i styret og deltatt aktivt på ulike aktiviteter. 

Æresmedlem Margit Kittelstad 

Åseral Bygdekvinnelag, Vest-Agder 

- Takk til Margit! Hadde det ikkje vore for henne, 

så hadde det nok ikkje eksistert noe lokallag i Åseral 

i dag, skriv Anne Kate Åsland på vegne av styret. 

– Laget har i dag 29 medlemar, og me er ved godt mot 

både når det gjeld idèar og gjennomføringsevner. 

I I denne spalta skriv vi om lag som rundar år, 

dei som vert heidra, markeringar og medlemar 

som rundar 100 år. Digitale bilete må ha god 

kvalitet/høg oppløysing. Skriv navn og adresse 

bak på papirbilete. Frist for innsending til 

Bygdekvinner nr. 2-10 er 10. april. 

Stange Bygdekvinnelag, 

Hedmark 

Anne-Lise Mangerud (foran) ble tildelt æresmedlemskap 

for sitt arbeid i lokallaget, i Hedmark Bygdekvinnelag og 

Norges Bygdekvinnelag. Oliv Alhaug (bak til h.) og Marit 

Dæhlin fi kk hustavle for sitt arbeid i lokallaget, både i 

styret og ulike komitéer og utvalg. 

Geitost 

selges! 

Spennende 

smaksopplevelser 

fra vårt 

gardsmeieri. 

Tradisjonell brunt 

geitmyssmør med 

gullmedalje fra 

landsutstillinga. 

Halvfast kvitost, eller Villroa kvitmuggost. 

Geta salatost med spennede 

krydderblandinger. Gubbost og prim. 

Gardsbutikk på Bryn i Flendalen. 

Åpent daglig 13.00 – 16.00 

Eller etter nærmere avtale. 

Tlf. 62 45 39 15 

909 44 753 

post@brynost.no 

www.brynost.no 


En brukskonto 

skal brukes! 

Derfor koster det ingenting 

å bruke vår. 

kr 0,– 

kr 0,– 

kr 0,– 

Åpne brukskonto direkte 

på www.landkredittbank.no 

eller ring 815 52 244 

ved varekjøp i Norge 

og utlandet 

ved uttak av kontanter 

i Norge og utlandet 

ved overføringer og 

betalinger i nettbanken

Studiespalte 

En dag = 8 timer = godkjent! 

Ny lov – nye muligheter 

Ny lov om voksenopplæring og tilhørende forskifter 

innebærer nye regler og muligheter for dere som 

arrangerer kurs. Nå kan også dagskurs på 8 timer 

godkjennes og det kan være færre en fem deltakere. 

Noen punkter å merke seg i den nye loven: 

• studieplanen må inneholde bl.a. læringsmål, 

målgruppe, arbeidsmetode og innhold 

• kurs ned til 8 timer kan godkjennes (mot tidligere 

minimum 12 t) 

Nyhet! – Kompostering 

Kurset lærer deg alt du trenger for å komme i gang 

med hjemmekompostering. 

Du får innsikt i kretsløp, 

avfall, kompost, bruk av 

ferdig kompost og hvordan 

du bygger kompostbinge. 

Kurset kan tas som 

fjernundervisning eller 

studiering med/uten lærer. 

Fra Bygdefolkets Studieforbund: 

Studiekatalog 2010 

Kurs er en fl ott arena 

for å invitere med 

nye! Studie katalogen 

ble sendt ut til alle 

lokallaga i januar. Ta en 

«praterunde» og fi nn 

ut hvilke kurs dere skal 

arrangere i vår og til 

høsten. 

På www.bsfstudie.no 

– Der kan du bla i 

katalogen. 

• kurset kan holdes over en eller fl ere dager (mot 

tidligere minimum 2 dager) 

• grensen for deltakertall på kurs er tatt bort (mot 

tidligere min 5 godkjente deltakere) 

• nedre aldersgrense er 14 år fylt i løpet av kursåret 

(mot tidligere fylte 14 før kursstart) 

Mer informasjon fi nner du på www.bsfstudie.no 

eller ved å kontakte Bygdefolkets Studieforbund på 

tlf 22 05 48 30, e-post; post@bsfstudie.no 

Studiehefte om TrivselsBygda! 

Trivsel skaper levende distrikter og 

bygdesamfunn. Målet med en studiering 

om TrivselsBygda er at en 

skal løfte blikket og se bygda med 

nye øyne, oppdage nye sider ved 

bygda og at dette igjen utløser 

engasjement og lyst til videre innsats 

for trivsel. Med representanter 

fra mange organisasjoner og 

deltakere på tvers av alder, kjønn 

og tilhørighet vil det skape gode ringvirkninger 

ngvirkninger 

i nærmiljøet. 

Heftet er sendt ut til alle laga. Det er bare å sette i 

gang! Du kan også laste materiellet ned fra 

www.bygdekvinnelaget.no – søk på TrivselsBygda – 

eller på www.trivselsbygda.org. 

Gjenbruk, reparasjon og rester 

Gjenbruk og bruk av klær og stoff og blonder og stas 

og slikt som «bare ligger der» er et godt miljøtiltak. 

Bygdefolkets Studieforbund har kursplaner som kan 

brukes. Det er også fullt mulig å lage kreative planer ut 

fra egne ønsker. 

Og hvorfor ikke et kurs i restaurering og omtrekk av 

gamle møbler? Og hva med restemat? Hva kan den 

brukes til? Les på Bokomtaler på s. 28 og/eller søk på 

Restemat på www.gronnhverdag.no (Grønn hverdag). 


Med 1. mars som merkedag, starter årets ringeaksjon. 

Alle lag som deltar, blir belønnet med både nye medlemmer 

og muligheten til klingende mynt i kassen. 

Telefonverving 

Det nye av året er at det opprettes 

ringegrupper i hvert lokallag. Gruppene 

bør bestå av minst to personer. 

Erfaringer fra andre organisasjoner 

er at denne type verving oppfattes 

som en hyggelig invitasjon til å bli 

med i et spennende fellesskap. 

Ringelister 

En viktig suksessfaktor i denne 

type vervearbeid, er gode ringelister. 

Hvis alle medlemmene 

bidrar med noen navn hver, blir 

det fort mange å ringe til. Ser 

du f.eks. noen på butikken som 

du mener kan ha glede av å 

bli medlem, notèr ned navnet 

med en gang, slik at du ikke 

glemmer det. Desto fl ere som 

blir spurt, jo fl ere medlemmer 

kan vi få. 

Vervepakke kommer 

I midten av februar vil alle 

lag motta en vervepakke med 

ringeguide, argumentliste og 

annet materiell. Dette er både 

til inspirasjon og et praktisk 

hjelpemiddel. 

 

e 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

www.svennerreklame.no 

nerre n klame.no k

Verv og vinn! 

Nye tider! 

Kjente temaer for noen, kan være nytt 

og spennende for andre. Tradisjonsmat 

er blitt en del av tidens trend og 

bygdeliv er reality-TV i beste sendetid. 

Med andre ord: Det er nye tider og 

Bygdekvinnelagets verdier er aktuelle 

som aldri før. 

PREMIERING: 

• Alle lag som deltar i ringeaksjonen i mars, 

er med i trekningen av: 

• Laget som får fl est antall nye medlemmer* 

innen 30.9.10 vinner: 

• Laget som får høyest prosentvis økning* 

innen 30.9.10 vinner: 

(*) Gjelder betalende medlemmer. 

I vervepakken ligger en argumentliste 

som dere kan bruke for å få fart på 

vervepraten. Mange ønsker å bli spurt. 

Kanskje den du minst venter, vil svare 

JA - så hyggelig! 

Lykke til med vervingen! 

kr. 2000,kr.5000,- 

kr. 5000,- 

Bygdekvinnelaget – en moderne møteplass 

KULTUR MAT KOMPETANSE NYSKAPING 

KOMMUNIKASJON MILJØ KVINNELIV 


Bestilling av varer 

(Porto og eks.gebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) 

Diverse varer 

stk Vare pris 

Skulderveske i frisk farge! NYHET! 199 

Minnepenn (USB), 4 GB NYHET! 225 

Bagasjebrikke 

Bygdekvinner i farta - NYHET! 

Hefte/studiemateriell 

Kvinner og verdiskaping 110 

Kommunikasjon 110 

Kvinner og EU (2004) 120 

Det gode bygdemiljøet 100 

Kulturgrammatikk 110 

Kvinneroller i Nord-/Sør-perspektivet 110 

TrivselsBygda 100 

Heftene er gratis når du deltar i innmeldt studiering 

20 

Sekk/veske m/NBK logo Tilbud 299 

Handlenett med NBK-logo 40 

Pakke m/2 linhåndklær 195 

1 linhåndklede 100 

Penn m/NBK logo 45 

Leppepomade 

25 

Ved kjøp av fl ere enn 20 stk 

Refl eksbånd m/logo 

15 

2 stk voksen Voksen /78x5cm) 

75 

2 stk barn (63x5cm) 

25 

V+B 

Bordfl agg med trykt NBK logo: 

90 

m/stang 

350 

u/stang 

250 

Kommunikasjonskopp 

135 

Ved kjøp av mer enn 20 stk 

120 

Porselensnål med NBK-logo 150 

Skrivemappe m/logo (microfi ber) 195 

NBK pins (poser à 10 stk) 300 

Klistremerke (min 10 stk) 40 

Klistremerke ”NBK i farta” 7 

Tøymerke ”NBK” str 6,5x4 cm 25 

Filthatt i ull str M 150 

Oppmuntringskort A5 12 stk 

120 

Nynorsk Bokmål 

Bøker 

Gratis materiell (NB. Porto faktureres på sendinger over 350g) 

stk Vare 

B N E B=bokmål, N=nynorsk, 

E= engelsk = Har ikke 

Vervebrosjyre - Bli med i Bygdekvinnelaget! 

Brosjyre om internasjonalt arbeid i NBK 

Organisasjonshåndbok for NBK 

Vedtekter og rettningslinjer for NBK 

Strategidokument for NBK 

Arbeidsplan 2007-2010 

Brosjyre om Bygdekvinnenes Hjelpefond 

Brosjyre om ACWW 

Tonesamling til Norges Bondekvinnelags 

sangbok 

Møteplakat A4 

Møteplakat 50x70 

Møteplakat 70x100 

Bruk materiell og profi leringsartikler 

fra NBK! 

Navn 

Adresse 


NBK jubileumsbok ”Kvinnegiv for bygdeliv) Tilbud 50 

NBK sangbok Tilbud 50 

Dei gode henders gjerning 200 

Det gyldne måltid 

(I studiering) 

Tlf/faks/e-post (dagtid): 

Send bestillingen til: 

NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo 

Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: 

postnbk@bygdekvinnelaget.no 

200 

150

Bruk NBKs profi leringsartikler til gaver, profi lering 

eller som takk for et foredrag... 

Skulderveske 

i frisk farge! 

NYHET! 

199,- 

NETT i bomull. 

Tenk miljø og 

profi lering. Kr 40,- 

KOMMUNIKASJONSKOPP 

– Grip dagen! Kr 135,-. 

Kr 120,- ved kjøp av 

20 eller fl ere. 

Lekker NBK-penn i sølv og svart 

Utskiftbar patron. Kr 45,- 

Før kr. 350,- 

NÅ kr 299,- 

Bygdekvinner i farta merker 

vesker og kufferter og andre 

eiendeler! Kr 20,- 

Nål med logo 

markedsfører NBK! Kr 150,-. 

Ca. 3.5 x 2.5 cm 

Du bestiller 

– vi sender 

NKB på alles lepper 

– LEPPEPOMADE 

Minner deg om at 

NBK fi nnes! Kr 25,- 

Ved kjøp av fl ere 

enn 20 stk – Kr 15,- 

Lekkert LINHÅNDKLE 

m/NBK-logo m/N /N / Kr 100,- 

Kr r 195,- 1 for to stk. 

Oppmuntringskort 

Str A5 

Pakker á 12 stk 

Kr 120,- 

SEKK/DATAVESKE 

m/ plass til papirer, PC 

+ enda litt til. Alt på 

en plass! 

BORDFLAGG i kvit silke med 

trykt logo på begge sider. 

Flagget kan brukes til ”gamle” stenger. 

Komplett m/stang – kr 350,- 

U/stang – kr 250,- 

SKRIVEMAPPE i microfi ber og 

m/ NBK-logo. 

Plass til blokk, penn, visittkort +++ 

Kr 195,- 

Minnepenn 

(USB), 4 GB 

NYHET! 

225,- 


• Mennesker • Landliv • Drømmer • Inspirasjon • Livsstil 

Til medlemmene av Bygdekvinnelaget! 

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får 

du et helt års abonnement på Lev Landlig til: 

Kun kr 244,– 

Du sparer hele kr 121,- i forhold til fullpris (kr 365,-). 

Du kan glede deg til å få Lev Landlig rett hjem i postkassen 

– proppfull av herlige reportasjer om hage, landlig livsstil 

og interiør – sesongens beste oppskrifter på hjemmelaget 

mat og reise. 

Her møter du kreative og nytenkende mennesker som har 

skapt seg et godt liv på landet! 

I Lev Landlig kan du drømme deg bort – eller 

hente inspirasjon til selv å sette i gang. 

Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon. 

Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41 

eller e-post: abonnement@tunmedia.no 

Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig. 

www.levlandlig.no

Tavla 

Sett 


som startside 

– så ser du hva som skjer! 

Ta en titt på 

«miljønettsider»: 

- www.forbrukerportalen.no 

- www.gronnhverdag.no 

- www.regnskog.no 

- www.klimaklubben.no 

- www.miljøagentene.no 

- www.maxhavelaar.no 

- www.klif.no 

Etter loddsalg sendte 

Slagen Bygdekvinnelag, 

Vestfold kr 1670,- til 

Haiti-ofrene og oppfordrer 

alle lag i Vestfold og hele 

Norge til å støtte de 

rammede. rammede. 

Bygdekvinnelagets By By B 

medlemmer får 20% 

rabatt rab rab r på alle billetter på Riksteatret. 

Bli Bli Bli B teaterkontakt! Ring 22 05 48 15 for informasjon. 

Bygdekvinner By 

nr. 4/09: 

- Glimt G frå eit kvinneliv 

Vi Vi seier oss leie for at namnet til 

sk skribenten, Ragnhild Pehrson, 

og 

namnet til fotografen, Elin 

Grytting, hadde falle ut. 

ETTERLYSNING! 

Strikka ring i alpakkaull og 

bein ble kjøpt på turen til 

København. 

Kan du som lager disse – eller 

noen som kjenner henne - ta 

kontakt med Ragnhild Godal 

Tunheim, tlf. 91806446? 

Da blir jeg glad! 

Kommentar til KFB-artikkel 

i Bygdekvinner 4/09: 

Bergfrid Rønnekleiv, Hyen Bkl i 

Sogn og Fjordane meiner det er 

betre å ha eit skikkeleg lager av reint 

drikkevatn enn juice og brus når ein 

skal skal tenkje tenkje matvarebered 

matvareberedskap. 

Du – en samfunns aktør 

- Er din kommune en fairtrade-kommune? Sjekk på 

www.maxhavelaar.no 

- 58 kommuner er med Klimaklubben. Er din? Spør! 

- Har din kommune utarbeidet pålagt klima- og 

energiplan? Spør! 

Internasjonalt: Kurs vert halde 

4. og 5. mai. Ring 22 05 48 17 for 

informasjon. 

Seminar vert arrangert 29. og 30. oktober. 

Informasjon kjem i Bygdekvinner nr. 2. 

2010 

En En time for klimaet. 

Sl Slukk lyset 27. mars 

kl. kl 20.30. 

Hører H du om 

medlemmar m 

som 

ikkje ik får bladet 

Bygdekvinner? 

B 

Ring Ring R 22 05 48 15! 15! 

- FNs år for tilnærming mellom kulturer 

- FNs år for biologisk mangfold 

- Bygdekvinnelagets havreår 

- Nasjonalt leseår som ein start på satsing for eit 

nasjonalt leseløft fram mot 2014 

- 23. april – Internasjonal dag for Moder jords 

rettigheter 

- - 22. mai – Internasjonal dag for biologisk mangfold 

- -5 - 55. 

juni - Verdens miljøverndag. Stiftet i 1972. 

VENNEMYNTEN 

V 

–Takk – frå ACWW 

for f kr 25.000,- frå 

medlemmar m i 

Bygdekvinnelaget! 

B 

LIKELØNN er viktig for 

Bygdekvinnelaget. Slaget står nå! 

Tenke globalt, handle lokalt 

gir 32500 treff på Internett! 

1983 - FNs Verdenskommisjonen for miljø 

og utvikling (Brundtlandkommisjonen) 

ble opprettet. Miljø- og fattigdomsproblemene 

skulle sees i 

sammenheng og strategier til 

løsninger skulle legges fram. 

1987 - Kommisjonens rapport Vår 

felles framtid ble lagt fram. Uttrykket 

bærekraftig utvikling betegner 

hvordan miljø, økonomi og sosial 

utvikling er tett knyttet sammen. 


Til ettertanke 

Tenke 

Handle 

Innsats der vi er med den vi er 

for håp 

for glede 

for miljøet 

for naturen 

for føre-var 

for gode spor 

for dagen i dag 

for morgendagen 

for rettferdighet 

for god utvikling 

for sunn økonomi 

for like muligheter 

for kamp mot fattigdom 

for 

for 

for 

For bærekraftig utvikling 

For generasjoners framtid – lokalt og globalt 

InGHe

Bygdekvinner - Bygdekvinnelaget

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?