1-2008 - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Nor ske Kvinner s Sanitetsforening nr. 1 – Januar 2008 , årgang 93 

EXTRA-TILDELING 2007 – mange sanitetsforeninger fi kk støtte 

Vellykket SESAM-prosjekt ønsker fl ere deltakere 

UTESTENGT – Barn i inntektsfattige familier opplever eksklusjon 

Kick og vrikk under JENTEKONFERANSEN i Trondheim

Annonseplass 

Illustrasjonsbilde: Ingram 


Foto: Anne-Lise Aakervik 

Knekk kulturelle koder og 

praktisér norsk. Prosjektet 

SESAM har som mål å være 

en døråpner for kvinner med 

innvandrerbakgrunn. Seks sanitetsforeninger 

var med i et 

pilotprosjektet i høst og har 

hatt suksess med prosjektet i 

sitt lokalmiljø. Nå inviteres flere 

foreninger til å bli med. 

13 

Fra kampsport til magedans. Nok av aktiviteter å velge i på 

jentekonferansen i Trondheim. Konferansen er en av flere slike 

konferanser som sanitetskvinnene arrangerer lokalt under 

mottoet Våg å være, våg å velge. Formålet er å styrke ungdomsjenters 

selvtillitt. 


EXTRA-midler til sanitetsprosjekter: 

Sansehager, helsesvømming, 

aktivitetspark og fiskeplass 

er noen av prosjektene som 

lokale sanitetslag fikk støtte til i 

2008 gjennom EXTRA-tildelingen 

i 2007. 

6 

18 

12 

innhold 

Reportasjer 

Kjempeløft for revmatismesykehus ............. 5 

Da jentene våget å velge! ......................... 6 

Når inngangsbiletten mangler ......................... 10 

EXTRA-midler til sanitetsforeninger ........ 13 

Kvinne er kvinne best ............................................ 16 

SESAM – Bli med! .................................................... 18 

Kløvermerket bringer lykke .............................. 20 

Barn og unge – Murmansk ................................ 21 

Skoleprosjekt i Indonesia .................................... 22 

Organisasjon 

I tråd med den røde tråd ............................................... 23 

Osteoporose – De vanligst stilte spørsmål ............... 26 

Nytt fra N.K.S. Kløverinstitusjonene as ....................... 26 

Æresmerket ......................................................................... 28 

Ymse 

Nye i sekretariatet .......................................... 28 

Pressenytt ....................................................... 29 

Sanitetsnorge rundt 

Innsendt stoff .............................................. 30 

Når inngangsbilletten mangler: Barns opplevelse 

av å stå på utsiden av samfunnet er 

et gjennomgående trekk i den kvalitative 

delundersøkelsen som forsker Anne Brita 

Thorød har foretatt. Delprosjektet er et ledd 

i et ti årig forskningsprosjekt som NOVA og 

N.K.S. tok initiativ til i 2000. 

2 Fredrikke 1-2008 Fredrikke 1-2008 3

FREDRIKKE 1/08 

Forsiden 

Fra jentekonferansen i Trondheim 2007 

Foto: Anne-Lise Aakervik 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktører 

Mari M. Press/Maj-Britt Thomsen 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 412 11 467 

mari.press@sanitetskvinnene.no 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. organisasjonsleder, nestledere 

og informasjonssjef 

Abonnement 

Kr 250,- per år 

Layout 

SolDesign 

soldesign@getmail.no 

Repro og trykk 

Panzerprint as 

Opplag: 63 000 

Materiellfrist nr. 2/08 

25. februar 2008 

Annonser 

Per Sletholt & Co 

Tlf: 23 30 21 30 

Faks: 23 30 21 31 

per@pssport.no 

ISSN 0808-3878 

Gå hjem og gjør 

jorden litt deiligere i 2008 

I skrivende stund er vi langt inne 

i adventstiden, og kjente og kjære 

julesanger kan høres og frembringer 

glede og forventninger hos store og 

små. «Deilig er jorden» er en av de 

julesangene vi synger mest. Sangen 

var opprinnelig en tysk protestsang 

mot krig fra 1850. Men innholdet 

passer godt til julens budskap. 

For snart 20 år siden ble det gitt ut 

en bok med artikler av Don Camillo 

(sjefsredaktør i Aftenposten, Hans 

Vatne), og tittelen var nettopp «Deilig 

er jorden». Han sier: «Jo da, sangen 

er nydelig og melodien er vakker, 

det er ikke det. Men, deilig er 

jorden? Jorden er da ikke det minste 

deilig». Han trekker bl.a. frem krig, 

sult, forfølgelse. Han forsetter med 

å fremholde at «jorden kunne vært 

deilig». Han erkjenner at dette ikke 

kan gjøres over natten, men at vi i 

første omgang kan bidra til at vår 

lille del av jordkloden blir noe 

«deiligere». Han oppfordrer oss: 

«Gå hjem og gjør jorden deilig». 

Det er mye av det N.K.S.’ arbeid 

dreier seg om; å gjøre livet lettere for 

mange som ikke har det så lett. Jeg 

velger å ta utgangspunkt i N.K.S.’ 

motto når jeg reflekterer over hva vi 

kan bidra med lokalt og sentralt for 

å gjøre jorden litt «deiligere» i 2008: 

I de små ting frihet. I de store enighet. 

I alle ting kjærlighet. 

I de små ting frihet forbinder jeg 

med alle våre lokalforeninger og de 

tiltak dere iverksetter med omtanke 

for nærmiljøet som veileder. Sanitetskvinnene 

ser behov og handler. Det 

er kort vei fra beslutning til handling. 

Uten denne frivillige innsats ville 

mange lokalsamfunn vært «fattige». 

I de store ting enighet knytter jeg 

til at N.K.S. er en landsdekkende 

organisasjon. Landsmøtet 2007 trakk 

frem at det måtte bli en tydeligere 

«rød tråd» i organisasjonen. Denne 

kan synliggjøres gjennom at alle 

ledd mer aktivt bruker handlingsplanen 

vedtatt av Landsmøtet, og 

gjennom felles nasjonale satsingsområder 

og prosjekter. I 2008 er 

dette kvinnehelse og omsorgsberedskap 

og nye felles prosjekter er «Min 

dag i dag» og prosjekter i Etiopia: 

sykehjem i Addis Abeba og utvikling 

av den Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. 

SESAM (styrt engasjerende 

samtale), som er tiltak/kurs rettet 

mot kvinner med innvandrerbakgrunn 

er eksempel på prosjekter 

som kan engasjere sanitetskvinner 

over hele landet. 

I alle ting kjærlighet kan knyttes 

til hvordan vi har det internt i 

N.K.S. og hvordan vi er i forhold 

til de vi ønsker å hjelpe. Respekt er 

grunnlaget for kjærlighet. Denne 

enkle siste setning i vårt motto kan 

også knyttes til organisasjonskultur. 

Skal vi også i fremtiden ha ressurser 

(menneskelig og økonomisk) til å 

gjøre jorden «deiligere», må N.K.S. 

få nye medlemmer. Nye medlemmer 

vil velge N.K.S. på grunn av sakene 

vi arbeider med og at det er hos oss 

de finner det mest meningsfullt å 

være en frivillig. Men vi må også 

beholde medlemmene. Da må vi ha 

en vertsskapskultur der nye medlemmer 

opplever å være velkomne, 

hit var det godt å komme, her er det 

godt å være. 

Det som kjennetegner N.K.S, er at 

organisasjonen er tuftet på en ideologi 

der grunntanken er å være til 

for andre. Jeg er trygg på at med 

mottoet vårt som veiviser er N.K.S. 

en organisasjon for fremtiden. 

Anne-Karin Nygård 

generalsekretær 

Plantegning i 3D sett fra nordøst. Plantegning i 3D. Slik er spisesalen tenkt. 

Kjempeløft 

for Haugesund Sanitetsforenings 

Revmatismesykehus 

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR) har vedtatt å investere 

300 millioner kroner i etablering av et splitter nytt rehabiliteringssenter. 

Resultatet vil være 100 nye sengeplasser for rehabilitering, to nye fløyer, 

oppussing av eksisterende sykehus og om lag 50 nye årsverk. 

– Vi er svært glade over det vedtak som nå 

er gjort og at vi er i stand til å gjøre dette 

både for ansatte og for de som trenger sykehuset, 

men vi går en utfordrende tid i møte, 

sier Wenche Karlsen, leder av Haugesund 

sanitetsforening som eier og driver revmatismesykehuset. 

Sanitetsforeningen har 138 

medlemmer, og revmatismesykehuset har 

vært prioritet nummer en siden det ble etablert 

i 1957. 

Nasjonale føringer 

I dag er det svært få rehabiliteringsplasser i 

forhold til behov i Helse Vest. I Soria Moriaerklæringen 

har regjeringen slått fast at den 

vil sikre rehabilitering og opptrening til alle 

som trenger det etter sykdom eller skade. 

Det er utarbeidet en Nasjonal strategi for 

habilitering og rehabilitering (2008–2011) 

som nå er til behandling i Stortinget. 

Utbygging i etapper 

Ansatte og pasienter ved Haugesund Sanitetsforenings 

Revmatismesykehus tok imot 

nyheten om utbygging med stor glede. Revmatismesykehuset 

er 50 år, og bygningsmassen 

har behov for oppgradering. Utbyggingen 

vil skje i to etapper. – Vi har forplik- 

telser og bestillinger så sykehuset skal være 

i full drift mens utbyggingen pågår. To helt 

nye sykehusblokker skal bygges, deretter vil 

driften flyttes over i disse mens den eksisterende 

sykehusblokken pusses opp. Det vil 

bli bygget en ny toppetasje med kantine og 

treningskjøkken, forteller Wenche Karlsen. 

Om fire år vil Haugesund Sanitetsforenings 

Revmatismesykehus være et toppmoderne 

spesialsykehus med et rehabiliteringstilbud 

til flere pasientgrupper. 

Tekst: Kristin Reiten 

Foto: OPUS arkitekter as 

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS er et 

spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer, og 

for pasienter med ulike typer hudsykdommer. Sykehuset er et 

privat aksjeselskap med ideelt formål og er eid av Haugesund 

sanitetsforening. 

Revmatismesykehuset har sengeavdelinger for pasienter med 

revmatologiske og revmakirugiske lidelser, revmatologisk, revmakirurgisk 

og dermatologisk (hud) poliklinikk, terapiavdeling 

og enhet for forskning, opplæring og undervisning. Sykehuset 

har også eget fysioterapi institutt. 

For mer info, se www.hsr.as 


Da jentene våget å velge! 

Trondheim: «Så knytter dere nevene slik jeg har lært dere!» 25 never spretter opp i 

været. «Så skal dere slå sånn»! Snart høres kjappe klask når knyttnever møter lærputa. 

Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik 

Det er tid for den første «Våg å 

være, våg å velge» konferanse i 

Trondheim. Klokka ni på morgenen 

summet det forventningsfullt fra 450 

jenter mellom 14 og 15 år i idrettshallen. 

– Dette blir bra. Bedre enn å være på sko- 

len i alle fall, sier jentene som sitter foran 

meg på gulvet. 

– Men hvorfor trenger dere en egen konferanse 

da? 

– De ser på hverandre, nei, er det ikke for 

at jenter skal få mer selvtillit da? 

Flott å få en egen dag synes 

disse jentene fra Lade skole: 

F.v: Helene, Kine, Pernille, 

Victoria og Marianne. 

– Har dere selvtillit, spør jeg? 

– Ja, æ har nok æ, sier Solrunn til latter fra 

de andre. Og så er vi i gang. 

Etter innledende ord fra Sidsel Maske fra 

Trondhjem Sanitetsforening, entrer skuespiller 

Marianne Meløy scenen og kåserer 

om jenter som tørr og om de som ikke 

tørr å tørre. Deretter kommer en personlig 

historie om jenta som torde, og som nå er 

leder for IKEA Trondheim. Så sprer jentene 

seg for alle vinder. 

Klirring av pinner 

Dagen bringer durende symaskiner, eksotiske 

rytmer, hoftevrikk, klirrende strikkepinner, 

fnisende jenter, hviskende jenter, 

hvinende jenter og stille, malende jenter. 

Det er hip hop rytmer i kjelleren og teatersport 

på loftet. Ikke overraskende er gruppene 

med fargeanalyse, hudpleie, sminke 

og hår fulltegnet, og vel så det. Sminke er 

helt vanlig blant dagens 14 og 15 åringer, 

konstaterer jeg, og tenker at tidene forandrer 

seg. I strikkekroken sitter noen jenter 

fra 9. klasse ved Spongdal skole. De har i 

tillegg valgt selvforsvar. Egentlig er det ikke 

så vanlig at de er så stille som nå, innrømmer 

de. Men det har muligens noe med 

strikkinga å gjøre – for de strikker ikke så 

mye til vanlig. Det er viktig å samles uten 

at guttene er med, synes jentene. Som 

synes de også er modige til vanlig, og er 

ganske så sikre på at de tar egne valg. – Ja, 

vi hører ikke så mye på andre, ler Marthe 

Leinum Holm. – Bare hvis det er fornuftig 

altså. 

Stoler på hverandre 

I teatersportsalen er lufta stinn, og det er 

hett. Jentene går rundt og jobber med ord. 

De sier ett ord hver, og slik dannes en fortelling 

med fremdrift. Latterkulene kommer 

hyppig. «Herregud» stønner de tvikroket. 

De skifter partner, og fortsetter. Her må 

man stole på den andre og fange opp innspill 

slik at fortellingen utvikler seg. Lærer 

Kari Hustad ler. «Dere er kjempeflinke» sier 

hun, nå skal vi jobbe frysteknikk. 

I gangen har det vaglet seg seks jenter fra 

Lade skole. – Endelig er det noe for jentene, 

sier en. – Ja, for guttene tar all oppmerksomheten, 

sier en annen. 

– Hva er vanskeligst med å være tenåring 

i dag da? spør jeg. – Det er så mye å velge 

mellom, og det er så lett å velge feil, sier 

en. Kanskje ender du opp med noe som 

ikke er riktig for deg. Det er ikke enkelt å 

vite hva man skal bli. 

På denne dagen hadde alle valgt kostholdskurs. 

– Hva lærte dere der da? 

– Vi skal ikke spise brød, men kylling, salat, 

gulrot og sånt. Bare brød på kvelden. 

– Men hva har dere i matpakkene deres 

da? spør jeg. Brødskive kommer det unisont. 

Men de forsikrer meg om at de kommer 

til å stå opp om morgenen å lage salat 

til skolelunsjen. 

Vise at man er verdt noe 

Midt i det hele går Sidsel Maske rundt og 

stråler som en sol. Fire sanitetsforeninger: 

Trondhjem, Tiller, Byneset og Strindheim, 

har holdt på i nesten to år med å planlegge 

konferansen, og alt ser ut til å gå bra. 

– Lærerne er fornøyde og det ser ut til at 

jentene koser seg. Håpet er at jentene prøver 

noe de ikke har forsøkt før, og at de 

spør om ting de lurer på. Dessuten håper 

jeg jo at når de ser trekløveret vårt neste 

gang, så husker de oss, og denne dagen, 

sier Sidsel. De hadde håpet på rundt 1000 

jenter, men erfarte at tilbudet ut til skolene 

i Trondheimsregionen er så stort, slik at 

antall påmeldte ble 450. Desto mer moro 

for de som kom. 

Midt på dagen er det tid for sjokolademelk 

og frukt og en liten pause. Da blir det folksomt 

rundt standen hvor det deles ut kondomer 

og vises hvordan den skal brukes. 

Dessuten blir det ganske mye fnising også! 

Ett sted hersker stillheten på konferansen. 

De som har valgt maling sitter fordypet i 

farger og papir. Her inne hviskes det knapt, 

KVINNEHELSE 

Det males i dyp konsentrasjon. 

F.v.: Viktoria Berg og 

Signe Helmersen fra Selsbakk 

skole koser seg. 


KVINNEHELSE KVINNEHELSE 

Slå til!, var oppfordringen fra 

Tae Kwon Do instruktøren. 

Jentene lot seg ikke be to 

ganger. 

Andra, Quynh, Karianne, 

Cristina og Silje fra Stabbursmoen 

skole har det gøy på 

jentekonferanse. Men er litt 

bekymret for at guttene skal 

bruke opp hele klassekassa 

på kino. 

og ark etter ark fylles med fargerike hender. 

Signe og Viktoria fra Selsbakk skole er langt 

inn i fargenes verden og har det veldig bra. 

– Det er artig å komme sammen med alle 

jentene og møte de fra andre skoler. Også 

er det bra å bli kvitt de bråkete og negative 

guttene, sier de i kor. Jentedagen trengs 

for å vise at man er verdt noe, er de skjønt 

enige om. 

Et vondt punkt 

Kampsportjentene har lært å finne et vondt 

punkt ved albuen. De tester hverandres 

smertegrenser. Etterpå sparker de hver- 

andre i magen, men den som blir sparket 

holder en tykk matte foran seg. Jentene 

biter tennene sammen og sparker for fullt. 

Der! Der og der! Innsatsen er det ingenting 

å si på. Det siste rommet jeg stikker hodet 

inn i er til magedanserne. Der står Vienoula 

Røed og forklarer prinsippene. – Kom hit 

og kjenn, oppfordrer hun og får ungjentene 

til å kjenne muskelbruken i hoftene sine. 

Magedans er ikke bare magen, nei! Med 

fargerike skjerf og klirrende paljetter rundt 

hoftene danser jentene konsentrert rundt i 

rommet. 

På tribunen har noen jenter fra Stabbursmoen 

skole slått seg ned. Også de har hatt 

en morsom dag, men er litt bekymret for 

guttene. De skulle nemlig på kino, og bruker 

av pengene som hele klassen hadde 

vært med og samlet inn. Det er ikke rettferdig 

sier Andrea, Quynh, Karianne og 

Cristina. Og det må jeg jo gi de rett i. De 

hadde valgt foto og sminke, men syntes det 

ble litt for mye teori. 

– Hvordan er det å være 15 år i 2007 spør 

jeg jentene. De vrir seg litt, har egentlig 

ikke lyst til å svare. Andrea tar mot til seg. 

– Det er ganske mye press, sier hun. Man 

må passe inn, og gjøre det andre vil man 

skal gjøre. 

– Snakkes, sier Karianne, og reiser seg og 

går. Det gjør jeg også. 

La deg inspirere av hender, lød oppgaven 

til de som valgte maling. 

Frys! Roper en i publikum, og tar 

over den ene rollen. Deretter går fortellingen 

videre. Teatersport er gøy! 

I alt 11 sanitetskvinner (ved ni av 

dem) fra fire foreninger i Trondheim 

hadde hånd om arrangementet. 

– Dette er et stort løft for oss, sier 

talsperson for konferansen: Sidsel 

Maske, nr. tre fra venstre. 

I dyp konsentrert om 

strikketøyet sitter Marthe 

Leinum Holm fra Spongdal 

skole på tribunen. 

Eggende rytmer drar tankene mot sydlige 

strøk. Mavedanserinnene i full konsentrasjon. 

Det er kroppsbeherskelse og trening. 


FORSKNING – BARN OG UNGE 

Når inngangsbilletten mangler 

Det er ikke akkurat mangel på mat og klær det står på. Å være fattig i Norge kan 

ha mange mindre synlige konsekvenser, ikke minst for de barna som er rammet. 

Det viser forskningsprosjektet «Barns levekår – betydningen av familiens økonomi 

for barns hverdag». 

Tekst: Elisabeth T. Swärd 

Illustrasjon: Malgorzata Piotrowska 

I 

forskningsprosjektet som Norske Kvinners 

Sanitetsforening og forskningsinstituttet 

NOVA (Norsk Institutt for 

forskning om oppvekst, velferd og aldring) 

tok initiativet til i 2000, har både foreldre 

og barn blitt intervjuet om hvordan livet 

arter seg når pengene ikke strekker til. 

Levekårsundersøkelsen ser på familier som 

ikke kan delta fullt ut i det økonomiske og 

sosiale liv, og hvordan disse er forhindret 

fra å ha en levestandard som regnes som 

akseptabel i det samfunnet de lever i. Forsk 

ningsprosjektet går over 10 år og er en av 

de første undersøkelsene som innhenter 

informasjon både fra foreldre og barn i 

samme familie. 

I første datainnsamling i 2003 ble 1937 

foreldre og 776 barn i lavinntektsfamilier 

intervjuet om sin levestandard og daglige 

liv. I andre datainnsamling som fant sted i 

2006, ble rundt 1300 foreldre og et tilsvarende 

antall barn intervjuet på nytt. For 

tiden gjennomgår og analyserer forsker 

Anne Brita Thorød disse dataene og også 

dataene fra den kvalitative delundersøkelsen. 

Det er materialet herfra som danner 

grunnlaget for dette intervjuet. Den kvalitative 

undersøkelsen inngår også i Anne Brita 

Thorøds doktorgradsarbeid. Undersøkelsen 

inkluderer tilbakemeldinger fra 26 familier, 

bosatt i seks ulike fylker. Thorød, som 

også er sosionom og som til daglig arbeider 

som førstelektor ved Universitetet i Agder, 

har intervjuet både foreldre og barn i disse 

familiene. 26 gutter og jenter mellom 11 og 

13 år, har uttalt seg om hvordan de har det 

i forhold til skole, venner, fritid og forbruk. 

«...og det er liksom ingen mulighet til å 

gjøre noe med det…» 

Thorød forteller at mange av barna føler en 

form for avmakt i hverdagen. Det sliter på å 

være annerledes hele tiden. Hun har blant 

annet spurt dem «Er det noe du lar være å 

gjøre fordi du ikke har penger?» Svarene 

hun får går på at mange opplever å stå 

utenfor fellesskapet med jevnaldrene fordi 

økonomien hindrer dem i å delta på en del 

aktiviteter. 

«Ja, det var nok å gå på fotball. Det var på 

grunn av pengene jeg slutta. Fordi det var så 

dyrt. Og det er liksom ingen mulighet til å gjøre 

noe med det» (Gutt 11 år). 

«For eksempel er det noen som sier jeg skal 

begynne på håndball i dag. Og så sier han andre 

at han skal spørre om han også kan det, og så 

får han ikke lov fordi de ikke har nok penger. Så 

da blir han liksom litt lei seg og sånn –» 

(Jente 12 år). 

Å være utestengt fra en aktivitet eller en 

gruppe, er en tung personlig erfaring. Disse 

barnas virkelighet representerer en grell 

kontrast til et samfunn som ellers preges 

av overflod. Blir man ekskludert fra sosiale 

relasjoner, kan det føre til eksklusjon også 

på andre områder og dermed begrense barnets 

totale livsutfoldelse, forteller Thorød. 

Tingenes symbolverdi 

«De mest populære i klassen, det er vel de rikeste 

da. Jeg tror det. Jeg er ikke helt sikker, jeg. Jeg 

kjenner liksom ikke alle sammen ordentlig. Eller 

jeg kjenner dem, men jeg har aldri vært med 

dem hjem» (Jente 11 år). 

Jeg blir jo baksnakket av noen på skolen, da. De 

sier at jeg er så rar, kler meg så rart og alt mulig. 

Jeg har hørt at ei jente har sagt at hun ikke liker 

oss fordi vi ikke går med merkeklær og sånn. 

Fordi vi går med sånne teite klær (Jente 11 år). 

Moderne barndom kommersialiseres ofte 

gjennom impulser fra media og reklame, og 

vår tids barn og ungdom er i fokus som for- 

brukere. Thorød forteller at dagens barneliv 

i økende grad er en form for økonomisk 

arena, der barn trenger en inngangsbillett 

for å delta. Vennegjengen påvirker og markedskrefter 

påvirker. Inngangsbilletten er 

enten i form av medlemskap, penger, eller 

forbruksgjenstander. Barna i denne undersøkelsen 

tilhører en aldersgruppe som er i 

overgangen mellom barn og ungdom, og 

dagens 11–13 åringer er ofte meget bevisste 

tingenes symbolverdi. De kjenner godt til 

hva de signaliserer ved hva de har på seg. 

Således definerer de seg også som personer 

i forhold til hvilke eiendeler og forbruksting 

de eier og har. «Hva du har viser til en viss 

grad hvem du er» kaller sosionomen Randi 

Wærdahl det, og Thorød forteller at det kan 

være smertelige prosesser når det er langt 

mellom et barns ønsker og familiens realiteter. 

Barn som skiller seg ut og ikke har 

tilgang, kommer lett på utsiden av barnemiljøet 

og «fattigdommen» som således stilles 

til skue, gjør det ekstra belastende. 

Mestringsstrategier 

«Vennene mine pleier å ha lyst til å gå på butikken. 

Det er liksom like ved skolen der hvor jeg 

går. Vi pleier egentlig mest å være på sånne 


FORSKNING – BARN OG UNGE 

Hvordan måles fattigdom? 

Politikere i Europa bekymrer seg 

over økende fattigdom, og uroen 

gjelder de følger som fattigdom har 

både for folks materielle levestandard, 

og for fattigdommens sosiale 

konsekvenser. Andelen fattige 

barn i Norge er liten sammenliknet 

med andre land. Men antallet 

barn påvirkes av hvordan vår del 

av verden definerer fattigdom, hvor 

grensen settes for lav inntekt hos 

foreldre, og hvilke skalar som brukes 

for beregning. 

småbutikker, Kiwi og sånt. Kjøper no’. Vi pleier.. 

kanskje litt sånn brus eller no’ sånt? … Jeg 

pleier egentlig ikke å kjøpe så mye, for jeg gidder 

ikke» (Gutt 12 år). 

Når økonomien er trang viser det seg at 

mange foreldre gjør alt som er overkommelig 

mulig for å skjerme barna sine. Mor 

og far «skjærer inntil beinet», og foretar 

ulike grep for å holde barna så skadefri som 

mulig. Mange forskjellige disposisjoner gjøres. 

Ikke alle barn oppfatter derfor alle konsekvenser 

av fattigdommen som mor og far 

kjenner på kroppen, men likevel handler 

fattigdommen også om dem. 

Thorød forteller om tre grupper av barn 

hun har truffet i undersøkelsen. Noen barn 

har en barndom med en økonomisk situasjon 

som tilsvarer barn flest, andre preges 

av fortellinger om tilpasning, og noen barn 

forteller om savn. Det eksisterer store skiller 

mellom familiene hva gjelder boligstandard, 

og eiendeler som f. eks bil, fryser, PC 

og liknende. Hun melder om barn som er 

veldig bevisste på familiens økonomi, og 

som selv viser det i praktisk handling. Disse 

barna viser en sterk lojalitet overfor mor og 

far, og bruker mye energi på tilpasning og 

tildekking. På sin måte gjør også de alt som 

er mulig for å skjule realitetene. Mange 

omdefinerer, og bruker atskillige krefter på 

å håndtere og beskytte på sin måte. Disse 

barna setter også sine egne behov til side 

og avstår fra å være med på ting. Thorød 

forteller bl.a. om barn som velger å la være 

å vise bursdagsinvitasjoner hjemme fordi de 

vet det medfører utgifter til presanger. Slike 

historier gjør sterkt inntrykk, sier hun. 

«Av og til så koster ting noe på skolen, men du 

skal bare gi 20 kroner. Sånn som hvis du skal 

på kino med skolen, med sånn ... sånn halv 

priskort, så skal du bare gi 20 kroner til læreren. 

Jeg pleier av og til å ta av mine egne. En gang så 

«Folk er fattige hvis de ikke kan 

oppnå – helt eller delvis – de livsbetingelser 

som gjør dem i stand til å 

fylle vanlige roller, inngå i gjengse 

sosiale forbindelser og ellers oppføre 

seg slik det forventes av dem, 

i egenskap av å være medborger i 

samfunne» (Townsend 1979). 

Beregning av antall fattige baserer 

seg vanligvis på en OECD skala. Fattigdomsgrensen 

settes ved 50 % av 

medianinntekt, hvilket vil si det 

midterste beløpet i inntekstforde- 

gjorde jeg det. Da sa mamma at jeg skulle spare 

pengene mine og heller spørre henne om penger» 

(Gutt 11 år). 

«De som har mye penger tenker bare på merkeklær, 

men jeg bryr meg egentlig ikke om merkeklær. 

Det er litt overdrevent, liksom. Det er ikke 

så gøy å være sammen med sånne mennesker 

heller. At de bare tenker på penger og klær som 

er utrolig dyre. – Jeg bryr meg egentlig ikke om 

hvem som er rike og fattige. At de er en god venn 

er nok for meg» (Jente 13 år). 

Tungt å være annerledes hele tiden 

Thorød mener at begrepet sosial eksklusjon 

er nyttig med hensyn til forståelsen 

av barnefattigdom, og derfor bør supplere 

forståelsen av fattigdom for denne gruppen. 

Det foregår en diskusjon i det akademiske 

miljøet på forholdet mellom fattigdom og 

sosial eksklusjon. Enkelte forskere mener 

at fattigdom bør avgrenses til å omhandle 

dårlige økonomiske levekår, m.a.o. om 

inntektsfattigdom. Andre igjen oppfatter 

at dette fattigdomsbegrepet begrenser, og 

at sosial eksklusjon har flere dimensjoner, 

angår flere, og favner mange ulike sider av 

fattigdommen og av livet som leves. 

Ofte er det slik at fattigdom og sosial eksklusjon 

går hånd i hånd. Thorød forteller at 

barna erfarer sosial eksklusjon på flere av 

sine hverdagsarenaer, i skole og fritid, og i 

forhold til jevnaldrende. Hun forteller om 

risikofaktorer, og sterke møter med barn 

som ikke lykkes på skolen og som opplever 

å bli plaget og mobbet. Thorød forteller om 

barn som bruker mye energi på å manøvrere 

seg ut av knapphetssituasjoner i hverdagslivet. 

Det har gjort sterkt inntrykk på 

henne å snakke med disse barna. 

Rapport fra undersøkelsen kommer på vårparten 

2008. 

ling når man sorterer etter størrelse. 

Medianinntekt er den inntekt 

som deler befolkningen i to like 

store deler, der den ene halvpart 

har lavere inntekt enn medianen, 

og den andre har høyere. I Norge 

har vi således drøyt 26 000 barn 

som er del av en inntektsfattig 

familie. Legger man 60 % til grunn 

slik EU gjør, vil det si at om lag 

450 000 mennesker i Norge lever 

under EUs relative fattigdomsmål, 

og da angår det omtrent 60 000 

barn. 

EXTRA-midler til sanitetsprosjekter 

Sogn og Fjordane: Bedre livskvalitet for eldre 

Etter å ha fått avslag tre ganger fikk Hornindal sanitetslag 

565.000 kroner fra Helse og Rehabilitering til å 

etablere sansehage ved Hornindal omsorgssenter. 

Hagen skal spesielt tilrettelegges for demente ved 

omsorgssenteret. 

Tekst: Kristin Reiten 

Foto: Mari M. Press 

– Dette er en gledelig dag, sier Bente 

Tryggestad, leder i Hornindal sanitetsforening 

til Sunnmørsposten etter at det ble 

kjent at laget fikk over en halv million kroner 

fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. 

Hornindal sanitetsforening har søkt om 

støtte fra Helse og Rehabilitering til prosjektet 

også tidligere uten å komme gjennom. 

«Men vi ser at sansehage vert det ikkje 

utan at vi klarer å skaffe støtte, så vi gjer eit 

nytt forsøk», slår de fast i søknaden. 

Sansehage 

Målet med sansehagen er å bedre den 

daglige livskvaliteten for beboerne ved 

Hornindal omsorgssenter, brukerne ved 

dagsenteret samt beboere ved nærliggende 

omsorgsboliger. 

I USA og Storbritannia er slike terapeutiske 

hager velkjente, men i Norge er konseptet 

forholdsvis nytt. Hagen skal gi gode sanseopplevelser 

for brukerne. I hagen kan en 

kjenne igjen vekster og målet er å gjenskape 

tapte minner. Tanken er også å stimulere 

til fysisk aktivitet i hagen. 

Jan Eggum var en av de som underholdt 

under selve tildelingen av EXTRA-midllene 

Kurs ga resultat 

Prosjektleder for sansehagen, Jorunn 

Sølvberg, arbeider til daglig på Nærmiljøsentralen. 

Gjennom sanitetsforeningen har 

hun deltatt på kurs om praktisk prosjektledelse 

i regi av Helse- og Rehabilitering. 

Skolering, kunnskap om hvordan utforme 

en søknad og erfaringsutveksling med 

andre, vektlegger Sølvberg som viktig. Og 

nå har kurset virkelig gitt gode resultater. 

Ga ikke opp 

– Dersom en virkelig har tro på et prosjekt, 

så er det viktig å ikke gi opp selv om en 

opplever motstand. Da gjelder det å arbeide 

med å forbedre prosjektet og søknaden, sier 

Jorunn Sølvberg, som innrømmer at de var 

på nippet til å gi opp etter ikke å ha nådd 

fram hos Helse og Rehabilitering etter tre 

forsøk. 

Sølvberg har følgende råd til sanitetsforeninger 

som ønsker å sette i gang med 

arbeidsoppgaver eller større prosjekter: 

– Se på mulighetene for å lønne en prosjektleder, 

og legg dette inn i budsjettet. Det er 

også mulig å budsjettere med kjøp av tjenester. 

Det betyr at sanitetsforeningen ikke 

må kunne alt, eller at en liten forening må 

slite seg helt ut på et stort prosjekt. Se også 

på mulighetene for samarbeid med andre 

organisasjoner eller instanser. I Hornindal er 

sansehagen et samarbeidsprosjekt mellom 

sanitetsforeningen, hagelaget, bygdekvinnelaget, 

nærmiljøsentralen og kommunen. 


Troms: Helsesvømming for alle aldre 

I Ytre Andørja gikk flagget til topps da det ble kjent at 

Ytre Andørja sanitetsforening i Troms hadde fått midler 

fra stiftelsen Helse og Rehabilitering til å utvide tilbudet 

ved svømmebassenget de driver. 

– Vi har vært kjempeheldige, og trodde 

vel ikke det var helt sant, sier leder i Ytre 

Andørja sanitetsforening, Ingrid Skardal. 

Sanitetsforeningen har tidligere mottatt 

EXTRA-midler til å etablere heis i tilknytning 

til svømmebassenget (1999), samt 

etablere tilbud om helsesvømming for alle 

aldre (2006). Sanitetsforeningen står for 

driften av svømmebassenget uten noe form 

for kommunal støtte. 

Helsesvømming for alle aldre 

Med nye 85 000 kroner i 2008 skal det 

eksisterende tilbudet utvides. Midlene 

skal benyttes til innkjøp av hjelpemidler 

og utstyr, utdanne instruktører samt øke 

temperaturen i bassenget. Slik kan en gi et 

svømmetilbud til brukere i alle aldre, fra 

babysvømming til barnehagebarn, skoleelever, 

voksne, eldre, brukere av Andørja 

aktivitetssenter, idrettslaget, funksjonshemmede 

med flere. 

Omtanke i nærmiljøet 

I et lite samfunn med et par hundre innbyggere 

går samarbeid mellom sanitetsforening, 

Montessoriskolen, aktivitetssenteret 

og idrettslag på kryss og tvers. Svømmebassenget 

ligger i samme bygg som aktivitetssenteret 

og skolen. Ingrid Skardal forteller 

at de eldre ved aktivitetssenteret svømmer 

to ganger i uken mens de 40 elevene ved 

skolen også er hyppige brukere. 

– Lokalmiljøet er flinke til å støtte opp om 

sanitetsforeningen, sier Skardal som leder 

en forening med om lag 30 medlemmer. 

– Men så får lokalmiljøet mye igjen fra 

sanitetsforeningen også, avslutter hun. 

Hedmark: Kreative jenter 

Jenter med lite nettverk, jenter uten faste fritidsaktiviteter 

og «de stille jenten» er målgruppen for prosjektet «Kreative 

jenter» i regi av Ungdomskontakten i Kongsvinger 

kommune og Kongsvinger sanitetsforening. Prosjektet fikk 

for 2008 28 000 kroner i EXTRA-midler. 

Illustrasjonsbilde: Startfotograf/Dream- 

Illustrasjonsfoto: Annelise Jackbo 

Prosjektet omfatter gruppesamlinger 

hvor en gjennom kreative aktiviteter 

som å lage smykker og glassmaling vil 

legge grunnlag for den gode samtalen, 

og medvirke til frigjøring av jentenes 

ressurser: Det innebærer å lære mer om 

hvem en er, og hvem en ønsker å være, 

ha det moro sammen, ta vare på hverandre, 

oppleve mestring og utvikle sine 

kreative evner. 

Spennende for sanitetsforeningen 

– Initiativet til prosjektet kom fra Ungdomskontakten, 

og sanitetsforeningen 

syntes dette var et spennende og nyttig 

prosjekt, forteller leder i Kongsvinger 

sanitetsforening Berit Sørmoen Aasen. 

Det finnes i dag ikke noe lignende tilbud 

i kommunen, og en ser at behovet for 

et tilrettelagt aktivitetstilbud av denne 

typen er sterkt til stede. 

De senere årene har en sett at jenter i 

Kongsvinger topper statistikken i forhold 

til anmeldte forhold i forbindelse med 

nasking i butikker, alkoholkonsumet 

blant jenter er i ferd med å nå guttenes 

alkoholkonsum, og jenter tyr i større 

grad enn tidligere til vold i konfliktsituasjoner. 

EXTRA-tildelingen 2007 

22 prosjekter fikk 

bevilget midler gjennom 

Norske Kvinners 

Sanitetsforening under 

EXTRA-tildelingen 2007. 

Totalt utgjør dette 8,3 

milloner kroner. 15 av 

prosjektene var nye, og 

det var flest prosjekter 

innen arbeidsområdet 

forebygging som fikk 

støtte. 

Nye prosjekter 2007 er 

merket med *. 

Forebygging 

Søkerledd/instans 

Prosjektnavn Beløp 

N.K.S./Kongsvinger lokallag Kreative jenter* 28 000 

N.K.S./Brenna lokallag/- 

Hattfjell barnehage 

Hattfjelldal Aktivitetspark* 100 000 

N.K.S./Hamarøy lokallag/- 

Forebygging av livmorhalskreft* 

Helsestasjonen Oppeid Hamarøy 

N.K.S./Læring og 

41 000 

mestringssenteret for barn, unge Trygg oppvekst for alle barn* 

og deres familie 

350 000 

N.K.S./ 

Cathinka Guldbergsenteret 

Filosofi- og refleksjonskafé* 700 000 

N.K.S./Saltdal lokallag En håndfull tid 92 000 

N.K.S./Rehabiliteringsklinikken. 

Sykehuset Levanger 

N.K.S./ Barne- og 

ungdomsklinikken, 

Akershus universitetssykehus 

Rehabilitering 

N.K.S./Ytre Andørja 

sanitetsforening 

N.K.S./Brøstadbotn sanitetsforening/Dyrøy 

Båtforening 

N.K.S./Vestre Slidre santitetsforening/Vestre 

Slidre sjukeheim 

N.K.S./Lokalforeninga i 

Hornidal 

Forskning 

Hoftehjelpen: en besøkstjeneste 300 000 

Informasjon til barn og unge 450 000 

Helsesvømming alle aldre, del 2* 85 000 

Fiskeplassen Extra* 150 000 

Sansehagen i Vestre Slidre* 100 000 

Sansehage ved omsorgssenteret* 565 000 

N.K.S./Nasjonalt folkehelseinsti- 

folkehelseinstitutt, 

Div. for epidemiologi 

Bruk av osteoporosemedisin* 530 000 

N.K.S./ UiO, Med. fak., 

Inst. for med. basalfag, 

Ernæring til premature barn* 530 000 

N.K.S./UiO, Med. fak., 

Inst. for sykepl.vit. og helsefag 

Rehabilitering etter kneprotese* 530 000 

N.K.S./UiO, Med. fak., 

Inst. for sykepl.vit. og helsefag 

Bli kvitt generalisert smerte* 530 000 

N.K.S./Haukeland Univ.sykeh., 

Kvinneklinikken 

Obstetrisk anal sfinkter skade* 530 000 

N.K.S./Rikshospitalet, 

Immunologisk inst. 

GnRH-Antagonist terapi i RA* 530 000 

N.K.S./UiO, Senter for 

kvinne- og kjønnsforskning 

Minoritetsjenter som bryter ut 645 000 

N.K.S./Stavanger Univ.sjukeh. Fatigue ved revmatisk sykdom 530 000 

N.K.S./Fred Andersen Demens i distriktshelsetjenesten 530 000 

N.K.S./UiTø, Med. fak., 

Inst. for samf.med. 

Biofeedback eller injeksjoner? 530 000 

Prosjektet starter opp i 2008. 

14 Fredrikke 1-2008 Fredrikke 1-2008 15 

Illustrasjonbilde: Ingram

Kvinne er kvinne best 

KVINNER BLE SKREMT. De som i bøker og artik ler har 

ransaket konflikten i LO, har pekt på at det først og 

fremst var kvinner som ble skremt av Vallas lederstil. 

Tekst: Karsten Alnæs 

Tidligere på trykk i 

Aftenposten 

12. desember 2007 

Og det gamle og unevnelige munnhellet 

faller oss i sinne. Men jo flere kvinner på 

arenaen, desto mer menneskekjærlighet og 

desto mindre krig, har vi alltid ment. Bomber, 

granater, stridsvogner og fjernstyrte 

raketter er først og fremst mannens leketøy. 

Inn i skogen 

En sildrende, tåketung og hustren søndag 

i advent vandrer vi den gamle urtidsveien 

fra Hvitebjørn i Oppegård og sørover. Ikke 

en sjel i skogen, ingen ekorn, rådyr eller 

harer smetter mellom stammene, ingen 

fugl flyr opp fra krattene. Brunsvart løv 

dekker stien, stillhet, ellers ingenting. Men 

det magiske faret kommer godt til syne nå 

når alt råtner. 

Dette var den gamle ferdselsåren sørover 

før veien langs Gjersjøen ble bygd. Gravrøyser 

og andre funn forteller at her har 

folk ferdes helt fra den yngre steinalderens 

fordrømte århundrer. 

Nykokt kaffe, fersk gjærbakst 

Ved den gamle skolen i Svartskog som 

nå er blitt grendehus, blir vi lokket inn 

av fakler på trappen. Innenfor er det god 

gammeldags basar slik som det var i min 

Illustrasjonsbilde: Elena Ethewise/Dreamstime 

ungdom i 50-årene. Gevinstene er også de 

samme: heklede kluter, strikkede votter for 

store og små. Og ved et langbord med kaffe 

og kaker bakt på kjøkkenet hjemme sitter 

sanitetskvinnene slik de har gjort det ufortrødent 

siden Fredrikke Marie Qvam stiftet 

foreningen for 111 år siden. 

I de små ting frihet, i de store ting enhet, i 

alle ting kjærlighet, er foreningens motto. 

Den første kampsaken var krigen mot 

tuberkulosen, siden den gang har Fredrikke 

Maries jenter bygd aldersboliger og drevet 

ambulansetjeneste, sykehjem, aldersboliger 

og vært pådrivere i kampen mot kreft, 

osteoporose og demens. 

Godt i det stille 

Og i lokalsamfunnene utfører de fremdeles 

utallig e tjenester for den gode fe, noe man 

skjønner umiddelbart når man trer inn i 

den gamle skolestuen. Jeg tenker. Hva forteller 

denne lukten av kaffe og gjærbakst, 

hva forteller de erfarne og godlynte ansiktene, 

strikkejakkene, de grå hårtoppene? 

Kvinnepraten går. Har Karin født ennå? 

Går det bra med beinet ditt? Er broren din 

blitt så vanskelig? Ja, jeg kommer gjerne en 

tur bortom i kveld! 

De gjør det gamle munnhellet til skamme, 

og det nye, som står i søsterskapets stjernetegn, 

blir skapt. Replikkene smeller sjelden 

på styrerommene og gir hverken makt, status 

eller prestisje, men skaper fortrolighet, 

trygghet, samhold og blir dekket opp av den 

siste setningen i foreningens motto. Alle 

ting i kjærlighet. 

Vi har jammen mye å lære. Jeg spør ikke 

om når du ga din kone blomster sist, men 

når ringte du til en kamerat som nylig var 

blitt enkemann? Når brukte du av din dyrebare 

tid og så til en du kjenner som er syk? 

Fremdeles håp 

Det er nok ikke alle kvinner som støter sine 

søstre fra seg. Tvert imot. Det er unntaket, 

ikke regelen. Det er fremdeles håp. Det er 

advent, dagene er korte, og skodden driver 

innover skogen. Det lyser i vinduene til 

den gamle skolestua, og vi kommer gode og 

varme ut med hjemmestrikkede babyklær 

og kvedegelé i tursekken. For når en av 

sanitetskvinnene tilbyr sitt håndarbeid med 

et lunt smil, vil hun hverken støte menn 

eller kvinner fra seg. Da godtar vi at hun 

aldri når toppen i Børsens sentralstyre. 

Annonseplass 


Nå kan også din forening bli med! 

I høst har seks sanitetsforeninger startet SESAM-grupper i sine lokalmiljø. 

Innvandrerkvinner og sanitetskvinner har blitt kjent, snakket norsk og lært av 

hverandre. Prosjektet SESAM viser seg å være vellykket. I 2008 vil N.K.S. satse 

videre på prosjektet. Foreninger som ønsker å delta i suksessen kan være med. 

Marna fra Frol sanitetsforening 

lærer Shawriz å strikke. 

Frol sanitetsforening startet 

SESAM i september 2007. 

Tekst og foto: 

Ragnhild Handeland 

SESAM: suksessen fortsetter 

Ett av N.K.S.’ nye prosjekter i 2007 var 

SESAM, «styrt engasjerende samtale» 

med innvandrerkvinner. Fredrikke skrev 

om SESAM-prosjektet i forrige nummer, 

hvor gruppeledere fra seks lokalforeninger 

fikk opplæring i SESAM-konseptet, før de 

skulle hjem og starte opp SESAM-grupper. 

Siden da har SESAM-prosjektet vist seg 

svært vellykket. Gruppelederne forteller om 

meningsfulle møter med innvandrerkvinner, 

møteplasssen SESAM er nær sagt det 

eneste stedet i lokalsamfunnet hvor etnisk 

norske kvinner og innvandrerkvinner 

blir kjent. Kvinnene har bodd på samme 

sted i kortere ellers lengre tid, men det er 

først nå de hilser på hverandre på butikken. 

– Det betyr mye å si hei til hverandre 

ute på gata, forteller Unni Dagfinrud fra 

Nord-Odal sanitetsforening. Hun er gruppeleder 

på SESAM, og synes oppgaven er 

veldig givende. Det er behov for liknende 

møteplasser mange steder i Norge, både i 

storbyer og mindre steder. Noen innvandrerkvinner 

har bodd i Norge i flere år uten 

å bli kjent med en eneste etnisk norsk 

kvinne. Dette gjelder ikke bare i storbyene. 

Økt satsing 

Hovedstyret har bevilget midler til videre 

satsing på SESAM-prosjektet. Det betyr at 

nye foreninger kan starte opp SESAM, og 

de vil få opplæring i form av et 2 dagers 

kurs. N.K.S. søker lokalforeninger til å 

starte opp integreringstilbudet SESAM. Vi 

ønsker lokalforeninger fra både bygd og by, 

sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. 

Ulla Engel har stor glede 

av SESAM-permen når hun 

inviterer til SESAM ved Frol 


Hva er SESAM? 

Handlekraftig 

organisasjon 

Ved å starte SESAMprosjektet 

har N.K.S. 

banet vei der andre 

organisasjoner nøler. 

SESAM-prosjektet 

er ett av svært få 

resultater som kom 

ut av konferansen 

«Kvinner er kvinner 

best» 8. mars i 

fjor. Tema for konferansen 

var innvandrerkvinner i arbeid, og 

initiativtaker og hovedarrangør var IMDi 

(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). 

– N.K.S. har markert seg som en handlekraftig 

organisasjon hvor veien fra idé til 

handling er kort. Etter konferansen ønsket 

IMDi å inspirere til nye prosjekter for innvandrerkvinner, 

og så langt er det omtrent 

bare N.K.S. som har levert. Dét er ingen 

selvfølge, og dette har blitt lagt merke til, 

sier generalskretæren i N.K.S., Anne-Karin 

Nygård. N.K.S. har for øvrig blitt invitert 

til å være med både i styringsgruppen og 

referansegruppen for 8. mars konferansen 

i 2008. 

Hva kreves av foreningene 

for å starte SESAM? 

Det kreves lyst og motivasjon for å starte 

opp! Lokalforeningen stiller med 2–3 gruppeledere 

som skal lede SESAM-kveldene, 

dvs. ha ansvar for innholdet av kveldene. 

I tillegg er det en fordel med 2–3 sanitetskvinner 

som bistår i tilrettelegging av kveldene. 

Lokalforeningen må selv ordne med 

drift av SESAM (lokale, ressurser). 

SESAM står for «Styrt engasjerende samtale» og er 

en møteplass for minoritetskvinner og etnisk norske 

kvinner. Formålet for prosjektet er å praktisere norsk 

språk, knekke kulturelle koder og få økt forståelse 

for andre kulturbakgrunner. Bak SESAM-konseptet 

er det en metodikk som strukturerer samtalene, med 

temaer som likestilling, menneskerettigheter, samliv, 

helse og barneoppdragelse. SESAM-prosjektet ble 

født 8. mars 2007 på kvinnekonferansen i Oslo som 

Hvis du er interessert og/eller vil vite mer om SESAM-prosjektet, 

send mail/ring til prosjektkoordinator snarest. 

E-post: ragnhild.handeland@sanitetskvinnene.no 

Telefon: 24 11 56 42 / 97 63 20 59 

Hva får foreningen? 

Foreningen får en dagsaktuell sak å jobbe 

med, som gir nye og yngre medlemmer 

til foreningen. Integrering er en sak som 

opptar mange yngre kvinner i dag. Gjennom 

arbeidet får foreningen økt kunnskap 

om integrering i Norge. 2–3 personer får 

opplæring i form av et 2 dagers-kurs, samt 

en perm/håndbok til hjelp for å strukturere 

SESAM-kveldene. Permen/håndboken er 

laget av Kvinneuniversitetet på Hamar, som 

til daglig driver med norskopplæring for 

minoritetsspråklige. Kurs og reiseutgifter til 

2 dagers-kurset dekkes av N.K.S. 

Ayaan er fra Somalia. Her spiser hun norsk brødmat da 

tema for kvelden var å smøre matpakke. 

ble holdt i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

(IMDi). N.K.S. har samarbeidet med Kvinneuniversitetet 

på Hamar (KvU) om prosjektet. Innvandrerorganisasjonene 

PAWA (Panafrican Womens’ 

Association) og OWNN (Overseas Womens’ Network 

Norway) har også vært bidragsytere. Sanitetskvinnene 

står for å danne SESAM-grupper i sine lokalmiljøer. 

Prosjektet følges opp av prosjektkoordinator 

i sekretariatet. 


Kløvermerket bringer lykke 

Grepa jenter: Midtstopper og 

landslagspiller Stine Jespersen 

(t.h.) og måljeger Vilde 

Frøshaug feirer jubelsesongen. 

Korsvoll jentelag J92 er blitt sponset av N.K.S. Oslo. De har fått flotte drakter 

med kløvermerket og hvor det står Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Avgående trener for Korsvoll J92 jentelag Ole Duus Jespersen, takker for 

hjelpen og forteller at det har betydd lykke å spille med kløveret på brystet. 

I et takkbrev til fylkesleder Brit Sandvold skriver han 

– «jeg går ut fra at det ikke er så mange sanitetsjenter 

som er både serie-, krets- og cupmester i fotball og som 

har åtte spillere på kretslag og en på landslag – det har 

betydd lykke å spille med kløveret på brystet.» Korsvoll 

J92 har vunnet serien tre år på rad, kretsmesterskapet to 

år på rad og så alt i år. Det er det ikke mange som gjør. 

Når Ole Duus Jespersen ikke trener fotballjentene er han 

institusjonssjef på Solbu ettervernshjem/OSF. 

Tekst og foto: 

Carina Alice Bredesen, 

Nordre Aker Budstikke 

Sprudlende profiler 

Vilde Frøshaug (15) og Stine Jespersen (15) 

er to av mange profiler på gullaget. Selv 

mener jentene at samholdet har vært nøkkelen 

til suksess. 

Korsvoll-jentene har vist seg å være uslåelige 

denne sesongen. J15-laget vant både 

serien for annet år på rad, og tok også gull 

i Oslomesterskapet. Det siste med meget 

god margin, takket være superspissen Vilde 

Frøshaug. Hun scoret fem mål i finalen mot 

Skeid som endte akkurat 5-0. 

– Mmm… Det er alltid gøy å score, smiler 

Vilde beskjedent, etter en liten dytt i siden 

fra lagvenninnen Stine Jespersen. 

Spiser middag sammen 

Jentene tør fort opp i høstmørket på Korsvollbanen 

da de får spørsmål om hva de 

mener suksessen skyldes. 

– Det er samholdet. Helt klart, sier profilene 

i kor. Laget består av jenter fra to klasser på 

Korsvoll skole, og de har holdt sammen i 

alle år. 

– Vi er en gjeng som alltid har holdt 

sammen. Vi er alle gode venner, og henger 

sammen på fritida også. Ofte spiser vi middag 

sammen før kamper og sånn, forteller 

Stine Jespersen. – Og så går vi alltid på 

Gjett hvem som slo Skeid og ble kretsmestre 2007. 

banen for å vinne sammen, legger hun til. 

Krets- og landslagspillere 

Stine Jespersen har tatt et langt steg videre 

i fotballkarrieren. Hun ble tatt ut på U15landslaget 

forrige måned. 

– Det er veldig gøy, smiler midtstopperen 

fornøyd. Hun er ikke den eneste av Korsvolljentene 

som har blitt lagt merke til. 

– Vi er faktisk det laget med flest spillere på 

kretslag og spillerutvikling i Oslo, forteller 

assisterende lagleder, Ole Bernt Frøshaug. 

Han er stolt av den sammensveisede jentegjengen. 

– Det er fantastisk morsomt med 

en slik gyllen årgang, sier Frøshaug. 

Og den årgangen har Korsvoll lyst å satse 

på. Til neste år har de meldt på et seniorlag 

i dameserien, slik at 15-åringene kan ha et 

damelag å vokse frem mot. Ellers er veien 

kort til etablerte storlag som Røa. 

– Klubben ønsker å holde på disse talentfulle 

jentene. Forhåpentligvis fortsetter 

de både å spille fotball, og å spille fotball i 

Korsvoll, sier Frøshaug. 

Men for øyeblikket er det ingen av jentene 

som ønsker å forlate venninnegjengen på 

Korsvoll. 

– Vi skal vinne igjen neste år, slår Vilde og 

Stine fast. 

Barn og unge 

har fått det bedre i Murmansk 

Det nytter å få barn og unge fra barnehjem til fosterhjem. 

Kompetansesenteret i Murmansk er en suksess. 146 barn 

har fått plass i gode fosterhjem, i 83 fosterfamilier, to ungdomshjem 

er etablert og om lag 300 spesialister har fått 

opplæring i PRIDE modellen. 

Deltakerne på møtet i Murmansk 

f.v.: Berit Bakkane, 

Svetlana Chobanu, Torbjørn 

Persen, Nadezhda Maksimova, 

Ludmilla Polozova, 

Anne-Karin Nygård, Sølvi 

Lundgaard og Lars Gill. 

Tekst: Maj-Britt Thomsen 

Norske Kvinners Sanitetsforening inngikk i 

2005 en avtale med SOS-barnebyer Norge 

om et samarbeid om å utvikle et kompetansesenter 

for familiebasert omsorg i Murmansk. 

Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard 

og generalsekretær Anne-Karin Nygård 

besøkte nylig Murmansk sammen med Lars 

Gill og Berit Bakkane fra SOS-barnebyer i 

Norge. Hensikten med besøket var å følge 

opp framdriften i prosjektet, utveksle erfaringer 

og styrke samarbeidet mellom deltakerne. 

Kompetansesenteret har som mål 

å få flere barn ut av institusjoner og inn i 

gode fosterhjem ved å bygge barnevernfaglig 

kompetanse. 

God framdrift 

Sølvi Lundgaard kan fortelle at det går 

kjempebra med prosjektet. – Det går så 

godt nå at SOS barnebyer Norge i tråd med 

intensjonen nå vurderer å overføre all drift 

Kompetansesenteret 

Kompetansesenteret i Murmansk drives i dag av SOS-Barnebyer 

Norge med finansiell støtte fra N.K.S., Helse og Omsorgsdepartementet, 

SOS-Barnebyer Norge og Nordisk Ministerråd. 

Kompetansesenteret driver opplæring av lokale partnere i 

forhold til fosterhjem, etablering av ungdomshjem, familierådgivning, 

integrering av funksjonshemmede og forebygging mot 

alkohol og narkotika misbruk. Metodene er PRIDE (Parents, 

Resources, Information, Development, Education), Family 

Group Conferences og Multisystemisk terapi. 

UTENLANDSENGASJEMENT 

til russisk ledelse. Som deltaker i styringsgruppa 

i prosjektet er dette andre gangen 

Sølvi Lundgaard besøker regionen. 

N.K.S. åpnet for utenlandsengasjement i 

2001. Den gang ønsket man å satse på barn 

og unge og i Norges nærområder. Murmansk 

var et naturlig valg og SOS barnebyer 

ble vurdert som egnet samarbeidspartner 

på grunn av deres etablerte aktivitet 

i regionen og kompetanse innen forebyggende 

barne- og ungdomsarbeid. 

Viktige erfaringer 

Erfaringene våre er positive og vi merker 

nå at vi blir tatt imot med åpne armer av 

de lokale myndighetene. Dette inntrykket 

bekreftes også av de russiske deltakerne 

som i en rapport etter besøket skriver: 

«Nadezhda Petrovna understreket at besøket 

fra Norge viser at det er viktig å etablere 

et nært samarbeid mellom Norge og 

Murmansk innen det frivillige, humanitære 

og sosiale arbeid som har barn og unge i 

en vanskelig livssituasjon som målgruppe» 

(vår oversettelse). 

– Når N.K.S. nå går inn i nye utenlandsprosjekter 

ønsker vi å delta mer aktivt enn 

vi har gjort i Murmansk. Det er nok den 

viktigste erfaringen vi har gjort. Ellers er 

det riktig godt å se og oppleve at mange 

barn og unge nå har fått en bedre tilværelse 

enn de hadde før prosjektet så dagens lys, 

avslutter Sølvi Lundgaard. 

Ifølge programkoordinator Lars Gill er SOS- 

Barnebyer Norge veldig fornøyd med samarbeidet 

med N.K.S. De ser frem til videre 

Målgrupper 

Barn og ungdom med spesielle behov, 

barn som vokser opp i institusjoner, 

foreldreløse barn, funksjonshemmede 

barn, gatebarn og andre sårbare barn. 

Målgruppen er også barnas foreldre 

eller verger, ansatte som jobber med 

barn, myndigheter med ansvar for 

barn og barnevern, spesialister, lærere 

og studenter ved universiteter. 


Foto: Anne Hjort-Larsen 

UTENLANDSENGASJEMENT 

samarbeid også på det faglige området. Et 

første skritt i denne retning er besøk fra 

Murmansk på Fayehagen i Bergen. 

Ringvirkninger 

etter besøket i Murmansk 

Selv om funksjonshemmede barn og unge 

er en av målgruppen i Murmanskprosjektet, 

er disse ofte usynlige barn i Russland. 

Usynlige i den forstand at de gjemmes bort 

på store institusjoner og har liten voksenkontakt. 

På møtet mellom N.K.S.’ representanter, 

de russiske lokale myndigheter 

og SOS Barnebyer Murmansk og Norge 

foreslo generalsekretær Anne-Karin Nygård 

at en delegasjon fra Murmansk kunne 

besøke den Kløverinstitusjonen som har 

mest kompetanse på multifunksjonshemmede 

barn og unge, nemlig Fayehagen på 

Møhlenpris ved Bergen. 

Anders Maanum tok imot delegasjonen 

fra Murmansk, som kom onsdag og ble til 

torsdag i begynnelsen av desember. Ludmila 

Polozova (nasjonal leder av kompetansesenteret), 

Tatyana Dunaeva (kontormedarbeider) 

og Larisa Kharina (prosjekt 

koordinator for integrering av funksjons- 

hemmede) og en deltaker fra de lokale 

myndigheter i Murmansk fylke fikk blant 

annet omvisning, orientering, og de deltok 

på måltidene og fritidsaktivitetene. Dagen 

etter besøkte de et kommunalt dagsenter og 

et bosenter for funksjonshemmede. 

Veien videre 

Besøket var svært vellykket. Deltakerne 

ønsket at Fayehagen ville sende to representanter 

til Murmansk til våren, se på 

hvordan de ivaretar multifunksjonshemmede, 

psykisk og fysisk funksjonshemmede 

og komme med forslag til et opplæringsprogram, 

spesielt med tanke på at vi i Norge 

bruker en individuell tilnærming og har 

avviklet de store institusjonene. 

Skoleprosjekt i Indonesia 

– 1000 barn har fått en skole å gå til 

For tre år siden traff tsunamien Indonesia med voldsom kraft. Ache-provinsen 

var et av de områdene som ble hardest rammet. 500 000 mennesker ble hjemløse, 

mange menneskeliv gikk tapt, og store deler av infrastrukturen som bolighus, 

skoler, vanninstallasjoner, elektrisitet og veier, ble rammet. 

Tekst: Maj-Britt Thomsen 

Takket være innsatsen til 

lokalforeningene opprettet 

N.K.S. et katastrofefond i 

januar 2005 som skulle gå til 

de flodbølgerammete i Indonesia. 

Hovedstyret bevilget 3,7 

millioner kroner, hvorav 2,7 

millioner var innsamlet fra 

lokalforeningene til Flyktningehjelpen 

som allerede var til 

stede med prosjekter i Ache. 

Pengene skulle brukes til rehabilitering og 

bygging av skoler i Aceh-provinsen i Indonesia. 

Helene Støversen i Flyktningehjelpen 

kan fortelle at det ble bygget og rehabilitert 

fem barneskoler i Pidie-distriktet i Banda 

Aceh. Alle fem skolene ble bygget i henhold 

til plan, og alle var ferdig før august 

Kløverinstitusjonen Fayehagen 

Kløverinstitusjonen Fayehagen er en spesialavlastningsbolig for 

familier med multifunksjonshemmede barn og unge. De tilbyr 

avlastning tilpasset den enkelte og aktiviteter er en viktig del av 

oppholdet. 23 familier er i dag tilknyttet Fayehagen. 

– I tillegg til å være en forlengelse av hjemmet gis råd og veiledning 

til familiene, skal vi være en pådriver for vår gruppe tjenestemottakere, 

forteller Anders Maanum. 

2006. Det er om lag 200 elever per skole 

fordelt på fem klassetrinn. 

I tillegg til byggingen sørget Flyktningehjelpen 

og N.K.S. også for å utstyre skolebyggene 

med pulter. Det ble drevet opplæring 

av lærere og utdelt skolemateriell til skolebarna. 

Da Flyktninghjelpen begynte jobben 

med å rehabilitere og bygge skoler, ble det 

raskt avdekket et behov for å fylle undervisningen 

med noe som kunne stimulere 

elevene og lærerne til å komme videre i 

livet. Lærerne ved de fem barneskolene 

støttet av N.K.S, sammen med om lag 250 

andre, fikk opplæring i et tilpasset undervisningsprogram 

som skulle gjøre dem i 

stand til å hjelpe elevene videre og få en 

normalisert skolehverdag, forteller Helene 

Støversen til slutt. 

I tråd – 

– På organisasjonskurs i Ski 

« – Ferdig, – er du gæærn!» Engasjementet er upåklagelig, deltakerne er lite 

interessert i å avslutte gruppearbeidet som pågår når Fredrikke ankommer 

organisasjonskurset på Ski. Men hvorfor trenger sanitetskvinner å gå på kurs 

for å lære om organisasjonsarbeid? 

Tekst og foto: Mari M. Press 

med den røde tråd 

Opplæringsansvarlig Kari Lilleby 

forteller at kursene skal være med 

å binde leddene i organisasjonen 

sammen. Her lærer deltakerne litt om organisasjonen, 

dens historie og oppbygging, 

handlingsplanen og vedtekter, styrearbeid 

og kommunikasjon. Dette er også en møteplass 

for aktive sanitetskvinner der en kan 

få kjennskap til det som skjer i andre foreninger, 

danne nettverk og dele erfaringer 

med hverandre. Her møtes både de som har 

vært i organisasjonen i lang tid, og de med 

liten eller ingen erfaring. Målgruppen er 

aktive medlemmer som enten innehar verv, 

ønsker å påta seg verv eller som på en eller 

annen måte er aktive. 

Handlingsplanen i praksis 

Ett mål for kurset er at deltakerne blir kjent 

med og kan bruke handlingsplanen aktivt 

i arbeidet lokalt slik at den røde tråden i 

organisasjonen synliggjøres. Det at den 

enkelte forening er selvstendige enheter 

med sterk lokal forankring, kan av og til 

gjøre det vanskelig å se organisasjonen 

under ett og som én og samme organisasjon, 

forklarer Lilleby. – Dette gjelder ikke 

bare for sanitetskvinnen selv, men også 

for hvordan vi oppfattes på den nasjonale 

arena. Derfor er det viktig at alle er godt 

kjent med vedtektene våre og vår felles 

handlingsplan slik at foreningene handler 

i tråd med hva Landsmøtet har vedtatt. I 

dagens konkurransesituasjon med mange 

frivillige aktører på banen, er det å profilere 

organisasjonens merkesaker og at vi synliggjør 

kløvern i alt vi gjør viktigere enn noen 

gang, poengterer hun. 

– Dette kurset skal bl.a. være en starthjelp 

til denne prosessen, forteller Lilleby videre. 

– Med utgangspunkt i handlingsplanen, 

jobber deltakerne gruppevis med å lage en 

arbeidsplan for sin forening og slik sikre at 

sanitetsforeningenes arbeid lokalt gjenspeiler 

organisasjonens vedtatte målsetninger, 

forteller Lilleby. – Gruppearbeidet legger 

opp til å bruke og arbeide med det vi har 

gjennomgått på kurset og sette i gang en 

prosess. I tillegg til å lage arbeidsplaner 

har vi også et gruppearbeid som innebærer 

planlegging og gjennomføring av et årsmøte 

som skal være så realistisk som mulig. Fra 

tilbakemeldinger jeg har fått, er vekselvirkningen 

mellom forelesning og gruppearbeid 

en god kombinasjon som aktiviserer og gir 

godt læringsutbytte 

– Men alle kan ikke gjøre alt, presiserer 

hun. – Kurset skal gi hjelp til å tilpasse sin 


Opplæringsansvarlig i N.K.S., 

Kari Lilleby foredrar for en 

lydhør forsamling. 

4 på kurs 

Kirsti Jensen fra Nes sanitetsforening 

i Akershus har vært leder 

i snaut ett år. 

– Kurset er 

ryddig og greit 

og jeg er glad 

for den tiden 

jeg har fått til 

uformell prat, 

forteller Kirsti. 

Her får en litt annen info som 

er veldig nyttig og også veldig 

viktig. Ellers er det fint å få høre 

om hvordan en kan planlegge 

og strukturere arbeidet og slik 

kan bruke handlingsplanen i det 

daglige slik på et matnyttig nivå. 

Ved at vi får handlingsplanen 

inn i årsplanen vår og kan vi bli 

enda mer knyttet til hovedorganisasjonen. 

Da jeg var på orienteringsmøte 

om organisasjonens fremtid ble 

dette litt store vyer som jeg ikke 

arbeidsplanen lokalt etter den enkelte forenings 

behov og ressurser. Når planen er 

lagt, er man kommet langt i arbeidet. Da 

er en nødt til å tenke gjennom arbeidet og 

de stegene som er nødvendige å ta for å nå 

målet, samtidig som det tvinger frem en 

bevisstgjøring, forklarer hun. 

Bra etterspørsel 

I løpet av en to-årssyklus skal alle fylkene 

ha fått tilbud om å være med på kurs. 

klarte å knytte til noe håndgripelig. 

Her jobber vi med hvordan vi 

kan bruke handlingsplanen konkret 

og her får vi hjelp og råd til 

å begynne. Det er bra. 

I Nes der jeg kommer fra er det 

mange fremmedspråklige og skolene 

averterer ofte etter språklærere 

til forskjellige typer språk. Vi 

har derfor begynt å interessere 

oss for dette med innvandring og 

språkgrupper. 

Nes har til sammen 12 lokale 

foreninger. Ser at denne handlingsplanen 

kan brukes til å 

styrke samholdet og strukturere 

og samordne, oss i forhold til 

felles prosjekter, eksempelvis 

jentekonferanser og språktrening 

for innvandrerkvinner. Tidligere 

synes jeg å ha manglet et overordnet 

perspektiv. Nå føler jeg at 

jeg har fått mer oversikt og kan 

se hvordan ting henger sammen. 

– I 2007 har vi arrangert fire organisasjonskurs 

og på hvert kurs får totalt 30 

stk plass. Noen kurs er fulltegnet – og det 

hender at noen ikke får plass, men erfaringer 

har vist at ved å være få, blir vi en 

gruppe som åpner for mer intimitet og 

bedre kontakt og med det, mer erfaringsutveksling 

og meningsutveksling, forteller 

Lilleby. – Blir vi flere, har det lett for å 

oppstå grupperinger. Det gjør meg også i 

bedre stand til å se behov blant kursdeltakerne 

og justere og videreutvikle kursopplegget. 

– Vi slår sammen flere fylker av mange 

årsaker. Ved at man møtes fra forskjellige 

steder kan en få inspirasjon på tvers av fylker, 

fylkene vil kunne dele erfaringer med 

hverandre og utveksle enda flere erfaringer 

enn dersom de hadde vært fra samme 

geografiske sted. Likevel prøver vi å invitere 

fylker som ligger nær hverandre, selv 

om det ikke er noe i veien for at andre fra 

andre fylker kan være med dersom dette er 

hensiktsmessig og det er plass. Mitt møte 

med medlemmene på disse organisasjonskursene 

er også viktig for meg. Det gir meg 

økt forståelse og innsikt i hva den enkelte 

lokalforening arbeider med og er opptatt 

av, noe som jeg håper vil avspeile seg i mitt 

arbeid, sier Lilleby. 

Halvveis i kurset spurte vi noen av deltakerne hva et organisasjonskurs 

gir dem. Uansett hvor lang fartstid de spurte hadde 

synes kurset å være viktig og en kilde til inspirasjon. 

Anne – Lise Tangen fra Bryn sanitetsforening 

i Oslo har vært medlem i 40 år 

og sittet i styret i 35 

av de årene. – Jeg 

har vært på kurs 

for 15–20 år siden, 

men man er aldri for 

gammel til å lære 

noe nytt! Jeg ønsker 

å snappe opp gode 

ideer til verving eller annet. Dessuten er 

det stadig gøy å treffe nye mennesker og 

fint å se at det kommer yngre med, det 

er veldig positivt, forteller hun. 

– Det at vi gjennomgår handlingsplanen 

er noe nytt, og ser at det er nyttig å få 

tenkt gjennom den. Det er fort gjort 

å legge den til side etter at en har lest 

gjennom den når en ikke har medlemmer 

nok til å gjennomføre så mye. Jeg 

kommer nå til å bruke handlingsplanen i 

arbeidet med å sette opp en arbeidsplan. 

Ellers fungerer kurset som en oppfriskning 

og det er spennende å høre nye 

synspunkter og få andre ideer. 

Kommunikasjon 

På kurset gjennomgår Lilleby litt om 

kommunikasjon generelt, som det 

å lytte, om spørreteknikker og om 

dobbeltkommunikasjon. Kurset tar 

også for seg praktiske kommunikasjonsoppgaver, 

eksempelvis hvordan 

skrive et godt referat. 

– Å lære om kommunikasjon er en 

viktig del av kurset, presiserer Lilleby. 

– Her er det snakk om kommunikasjon 

på mange plan, hvordan 

kommuniserer vi med hverandre, 

hvordan kommuniserer vi 

innad i styret, hvordan møter vi nye 

medlemmer og hvordan omtaler vi 

organisasjonen utad? 

Anna Røberg Nore Neset sanitetsforening 

i Hordaland 

– Dette er veldig inspirerende. 

Jeg har vært leder i ett år og føler 

jeg trenger dette. I vår forening 

er det mer unge etter hvert har 

tatt over, for tiden er vi 25 aktive 

damer av totalt 100 medlemmer. 

Anna mener kurset har gitt 

henne ideer til hvordan hun kan 

strukturere arbeidet og at det har 

lært henne en del om styrearbeid. 

– Styrearbeid og kommunikasjon 

kan 

være vanskelig 

når en har 

100 medlemmer 

med stort 

aldersspenn, 

forklarer hun. 

Samtidig synes hun det har det 

vært nyttig å lære om hva N.K.S. 

står for i sin helhet. 

– Kurset har vært veldig informativt 

for meg og gitt meg et 

helhetlig innblikk i organisasjonen. 

Til daglig er vi opptatt av 

Det er så viktig å være bevisst på 

hvordan en legger frem en sak 

– det er lett å rive ned og ødelegge 

et renommé, men det tar lang tid 

å bygge det opp igjen. – Uansett 

er det viktig at vi klarer å gi saker 

en positiv vinkling, understreker 

Lilleby. – I den enkelte forening 

er det som regel foreningens leder 

som fungerer som infokontakt og 

står for lokalforeningens, men også 

hele organisasjonen omdømmebygging. 

Det er derfor en stor oppgave 

å ta på seg et verv, men også lærerikt 

og hyggelig, avslutter Kari, som 

håper deltakerne har fått et kurs 

som kan hjelpe dem i det videre 

sanitetsarbeidet. 

lokallaget. Her har jeg fått ahaopplevelser 

– jeg ser at det vi gjør 

totalt sett landet rundt er utrolig 

viktig og det gjøre det enklere å 

jobbe mot et mål om å få organisasjonen 

til å henge sammen. 

Samtidig tror jeg lokal tilspasning 

er alfa og omega. Det er viktig å 

arbeide med saker som lokalbefolkningen 

er opptatt av. 

– På gruppearbeidet vi har hatt 

så langt har vært veldig nyttig og 

jeg har lært en del nytt. Det var 

veldig fint å jobbe i gruppe med 

arbeidsplanen og lage arbeidsplan 

for forskjellige typer prosjekter. 

Her fikk jeg masse gode ideer, 

samtidig som det gir trygghet og 

inspirerer. Jeg ser at vi kan få 

til mye ved å jobbe strukturert. 

Jeg skulle gjerne hatt mer tid til 

å jobbe i grupper, men ser vi får 

tenkt og blir mer bevisste – det er 

det viktigste, avslutter Anna engasjert. 

Fra gruppearbeidene. Latteren sitter løst når 

arbeidsplan er en av oppgavene. 

Kari Roen 

er fra Sarpsborg sanitetsforening i 

Østfold og har 

vært sanitetskvinne 

i 20 år, 

Hun forteller at 

hun lærer veldig 

mye på kurset. 

– Det er nytt det 

å jobbe så bevisst 

med handlingsplanen og legge opp 

en arbeidsplan etter den. Dette er 

en måte å jobbe konkret på som vi 

kommer til å bringe med oss videre i 

foreningen. 

– For meg er det også viktig å bruke 

anledningen til å snakke med alle de 

andre og vite hva de driver med. Det 

gir inspirasjon og nye tanker. Derfor 

er det fint og viktig å få tid til å 

snakke med andre. Å få nye medlemmer 

kan være vanskelig, men her kan 

en få noen nye ideer og tips. Samtidig 

er det interessant å høre om oppbygningen 

av organisasjonen, selv om 

mye allerede er kjent, kjenner jeg at 

det engasjerer. 


Nytt hefte 

Osteoporose – De vanligst stilte spørsmål med svar 

Grefsenlia blir aksjeselskap 

Fylkeslaget i N.K.S. Oslo bestemte på siste årsmøte 

at Grefsenlia bo- og behandlingssenter 

skulle omgjøres til aksjeselskap. Aksjekapitalen 

er på 1 million kroner og eies i sin helhet av 

N.K.S. Oslo fylke. Aksjene kan ikke omsettes 

til andre. Selskapets formål er å tilby helse- 

og sosialtjenester i samarbeid med offentlige 

myndigheter. Selskapet skal ikke ha erverv til 

formål og selskapets midler skal kun benyttes 

i selskapets virksomhet eller videreutvikling 

av denne. Det skal ikke utdeles utbytte og 

Seminaret 29. november var lagt til 

Rica Oslo Hotel og samlet i år 73 deltagere 

fra i alt 18 av våre institusjoner. 

Den årlige middagen med styret 

kvelden før har tradisjonelt vært for 

institusjonslederne. Det har vært et 

ønske å kunne samle alle som ønsker 

det til denne middagen. I år ble det 

åpnet for det og vi var ikke mindre 

enn 32 til bords den kvelden – kjem- 

Osteoporose oppdages ofte 

ikke før en person får et brudd. 

Diagnosen kommer derfor 

som et sjokk. Mange spørsmål 

melder seg. Hvordan kommer 

livet til å bli videre? Hvordan 

kan jeg klare å leve med en 

kronisk sykdom? Hvorfor var 

det akkurat jeg som fikk sykdommen? 

Erfaringer fra henvendelser til 

Osteoporoseforeningens informasjonstelefon 

viser at det er et stort 

behov for informasjon om sykdommen. 

Nytt fra N.K.S. Kløverinstitusjonene as 

Selskapet ble stiftet 14. november 2007 med navnet 

NKS Grefsenlia AS. Fylkesleder Brit Sandvold sier til 

Kløvernytt at hensikten med å etablere selskapet var 

å sikre at de eiendommene Sanitetsforeningen har 

på Grefsen forblir i fylkets eierskap. 

Årets Kløverseminar med humor 

pehyggelig! Årets eksterne forelesere, 

Torolf Nordbø og Tore Moen Tønnesen 

alias Sjur og Brakkvald holdt 

oss i ånde i to og en halv time med 

sitt foredrag om mental HMS, om 

optimister og pessimister og om det 

å bruke humor til å lette på trykket. 

I en veksling mellom alvor og skjemt 

fikk vi både ord til ettertanke og 

trimmet latter musklene. 

Både pårørende, pasienter og fagpersoner 

tar kontakt og for å kunne gi og få best 

mulig hjelp. Forfatter av heftet er sykepleier 

Synøve Sørlie som er ansatt i Norsk 

Osteoporoseforenings Informasjonssenter. 

Hun håper blant annet at heftet kan være 

et bidrag til både å forebygge og behandle 

osteoporose i fremtiden. 

Foreningen har fått økonomisk støtte til 

heftet av Sosial- og helsedirektoratet. Det 

vil derfor være gratis i første omgang. Heftet 

distribueres til en rekke helseinstanser. 

Dette er for å nå ut til helsepersonell. Pasienter, 

pårørende og andre interesserte kan 

få heftet ved å kontakte Norsk Osteoporoseforenings 

Informasjonstelefon 22 89 40 29 

eller se www.nof-norge.org. 

overskudd skal beholdes i 

virksomheten og brukes til 

videre drift eller investeringer. 

I en kommentar til Kløvernytt 

opplyser Sandvold at 

driftsavtalene de nå har med 

Helse Sør-Øst og Oslo kommune 

vil bli overført til det 

nyetablerte selskapet fra 

1. januar 2008. 

– Å være arbeidsgiver for nærmere 100 

ansatte, store fremtidige pensjonsforpliktelser 

og et driftsbudsjett på flere titalls millioner 

kroner er et stort ansvar for fylkesstyret. Å få 

skille driften ut i et eget selskap gjør ansvarsforholdene 

tydeligere. Fylkesstyret er svært 

fornøyd med omorganiseringsprosessen som er 

gjennomført i nært samarbeid med de ansattes 

tillitsvalgte. 

Annonseplass 


Æresmerket 

15. februar er frist for å foreslå 

kandidater til Norske Kvinners 

Sanitetsforenings Æresmerke. 

Æresmerket er Norske Kvinners 

Sanitetsforenings høyeste utmerkelse 

og ble opprettet etter Ålesunds 

brann i 1904 og tildelt fru Ellen von 

Grumme som takk for den hjelp 

hun personlig hadde ytet Ålesunds 

brannlidte. 

Æresmerket er en hedersbevisning 

som kun kan tildeles medlemmer av 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

for særlig fortjenstfull innsats i frivillig 

arbeid i organisasjonens oppgaver. 

Æresmerket henger svært høyt, 

og retningslinjene slår blant annet 

Nye i sekretariatet: 

Cecilia Skavlan fra stiftelsen 

Min Store Dag 

Hun har vært modell og senere hatt ulike toppstillinger i en årrekke 

for de kjente motehusene Chanel, Louis Vuitton og Escada. Nå har 

Cecilia flyttet inn i sekretariatet som leder for prosjektet Min Dag i 

Dag (tidligere Min Store Dag) som tidligere var en egen stiftelse. 

Cecilia er svensk av opprinnelse, utdannet siviløkonom 

og har hatt en rekke toppstillinger – sjef 

for detaljbransjen i Chanel i Danmark, sjef for Lois 

Vuittons datterselskap i Danmark og deretter sjef i 

Escada der hun hadde ansvar for to butikker og 22 

ansatte i Escada. 

– Det er en ganske anneledes jobb du har nå, hvordan ble 

det til at du begynte å jobbe i stiftelsen Min Store Dag, nå 

som prosjektleder i N.K.S.? 

– Det begynte med at jeg traff en nordmann, begynner 

Cecilia. Jeg jobbet i København så det ble mye 

pendling over flere år mellom København og Oslo, 

selv etter at vi giftet oss. Men til slutt orket jeg ikke 

all reisingen lenger og flyttet til Oslo. Men her var 

det ikke lett å få jobb på den tiden. Da jeg endelig 

ble tilbudt en jobb i Helly Hansen var jeg gravid 

og takket nei. Neste barn kom et par år etter og jeg 

valgte da å være hjemme med de. Etter hvert som 

barna ble større ble jeg klar for å gjøre noe. Jeg 

kjente stifteren av Min Store Dag, Ingrid Stange og 

fast at: «Det skal ikke være automatikk 

i at fylkesledere får Æresmerket 

fordi de har vært fylkesledere. Lang 

fartstid som lokalforeningsleder er 

ikke alene tilstrekkelig grunnlag for 

tildeling av Æresmerket. Æresmerket 

tildeles sanitetskvinner som på 

en eksemplarisk måte har satt 

Norske Kvinners Sanitetsforening på 

dagsordenen i samfunnet, det være 

seg på sentralt-, fylkes- eller lokalt 

nivå i organisasjonen». 

Alle søknader om tildeling sendes 

via fylkesleder, som behandler saken 

konfidensielt. Fylkesleder har anledning 

til å uttale seg om søknaden 

og videresender den til Æresmerkekomiteen. 

Kontakt sekretariatet for retningslinjer 

og søknadsskjema. Du finner 

statutter og retningslinjer også 

i organisasjonshåndboken eller på 

www.sanitetskvinnene.no/- 

Medlemsservice/Viktige frister. 

Æresmerkekomiteen for landsmøteperioden 2007-2009 består av 

Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, Oppland 

Siri Bjercke, Nordland 

Sidsel Melander, Akershus 

Marianne Barth, Østfold 

Sekretær: Anne-Karin Nygård, generalsekretær. 

jeg visste jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker. 

Nå har jeg jobbet i stiftelsen i 1½ år, først som frivillig 

og deretter betalt noe gjennom en 30% stilling. 

Dette arbeidet har gått veldig bra, det er veldig variert 

og har bare blitt mer og mer morsomt, forteller 

Cecilia. 

– Kjente du til sanitetskvinnene fra før? 

– Jeg kjente til det som folk flest kjenner til, at de 

solgte fastelavnsris og maiblomster, men ikke noe 

om alt det arbeidet som sanitetskvinnen gjør. Det 

finnes ikke noen tilsvarende forening i Sverige. Jeg 

ble veldig overrasket og imponert da jeg lærte om 

alt som sanitetsforeningen utretter. Vi må gjøre dette 

arbeidet mer kjent, folk kjenner jo bare til hvordan 

pengene samles inn. 

– Hva skjer fremover nå? 

– I den første tiden nå skal jeg besøke fylker og 

lokallag. Jeg gleder meg til å møte menneskene ute 

i lokallagen, det er så mye positivt som skjer og det 

blir utrolig spennende, avslutter Cecilia. 


Illustrasjonsbilde: Isabel Poulin/Dreamstime 

Løft for pårørende i 

statsbudsjettet 2008 

Regjeringen legger 

i statsbudsjettet for 

2008 opp til å gi 

veiledningssentrene 

for pårørende til 

rusmiddelavhengige 

økonomisk støtte 

direkte fra statsbudsjettet. 

N.K.S. har 

drevet veiledningssenter 

for denne 

gruppen gjennom 

30 år og vært pionerer 

på å gi denne 

gruppen hjelp og 

støtte. Det finnes nå 

tre veiledningssentre 

som drives i regi av N.K.S; – I Haugesund, 

Sandnes og Oslo. – Pårørende til rusmiddelavhengige 

har lenge vært en «usynlig» gruppe i 

samfunnet. Endelig blir de anerkjent som en 

viktig ressurs i tillegg til at deres synspunkter 

og behov i større grad skal kartlegges, sier 

generalsekretær i N.K.S, Anne Karin Nygård. 

– Det er en stor påkjenning å være pårørende 

av rusmiddelavhengige, derfor ser vi fram til at 

Regjeringen ønsker å bedre samarbeidet mellom 

pårørende, helseregionene og kommunene, fortsetter 

hun. – De pårørende er en gruppe mennesker 

som sliter i hverdagen og bærer mye av 

kostnadene samfunnet ellers måtte tatt. Veiledningssentrene 

forsøker å gi de pårørende krefter 

til å takle en hard hverdag. Vi er derfor svært 

glade for at regjeringen nå legger opp til dette, 

avslutter Nygård. 

Omdiskutert kreftvaksine mot livmorhalskreft 

Etter at Hamarøy kommune fikk 

penger fra den lokale sanitetsforeningen, 

ville de starte vaksinering 

mot livmorhalskreft av alle 13-årige 

jenter. 

Turtilbud til medlemmer 

Tur til Sarajevo 

m/Mostar og Dubrovnik 27. april – 1. mai 2008 

Bli med 

Norske Kvinners Sanitetsforening på 

tur til Sarajevo m/Mostar 

og Dubrovnik med 

avreise 27. april 2008. 5 dager. 

Dette blir en reise utenom det vanlige og er for de som 

ønsker å lære mer om Balkan. En tur til ettertanke 

og spekket med opplevelser. – Ett medlem av Hovedstyrets 

beredskapskomite vil delta som N.K.S. vert. 

Prisen er kr 8.900 i dobbeltrom. 

Informasjon om turen er sendt alle lokalforeningene 

og turen har vært presentert i Nytt og Nyttig 

nr. 5/2007. 

NB! Det er mulig å ha med ledsager som ikke er 

N.K.S.-medlem. 

Påmelding skjer gjennom HagaNor Reiser. 

Kontaktperson er Gretha Thuen, 

telefon 22 17 68 80/ 917 16 403 eller 

e-post: gretha.thuen@haganorreiser.no 

Først til mølla prinsippet gjelder, 

så vær rask hvis dette er en tur i ditt interessefelt. 

P4 (Oslo) meldte på sin nyhetssending 

at Sosial- og helsedirektoratet 

satte foten ned da de fikk høre om 

vaksinasjonsplanene. I Norge er 

nemlig ikke debatten om hvorvidt 

Pressenytt 

HPV vaksinen skal tas inn i vaksinasjonsprogrammet 

avgjort ennå. Det 

vil koste opp mot 150 millioner årlig 

å gjennomføre vaksineringen. 

Nytt veiledningssenter for pårørende 

Pårørende til rusmisbrukere og innsatte i fengsel skal få bedre hjelp på 

Haugalandet. NRK P1 melder at det nå er åpnet et veiledningssenter for 

pårørende i Haugesund. Det er Norske Kvinners Sanitetsforening i Rogaland 

som står bak arbeidet. Foreningen mener behovet er stort i Nord- 

Rogaland. Pårørende til rusmisbrukere eller innsatte som har mistet en av 

sine nære sliter ofte med skyldfølelse. Da kan pårørende i samme situasjon 

være en god støtte. 


S a n i t e t s n o r g e r u n d t 

Gavmilde folk i Nord-Trøndelag 

Det fantes ikke maling på murveggene i de nye 

lokalene. 

N.K.S. Nord-Trøndelags hjelpearbeid 

i Narva, Estland fyller i 2008 ti år. Vi 

har som hovedmottaker Mercy Center. 

Dette er en ungdomsklubb som 

tar seg av yngre ungdom i fritiden, 

og likeså hjelper eldre ungdom med 

arbeidspraksis. Et sykkelverksted, 

et lite bilverksted, idrettsrom og 

hobbyrom (data, søm etc.). Mercy 

Center ligger i nær tilknytning til 

ni kommunale blokker med 52 

leiligheter i hver og det er ett felles 

kjøkken per etasje. Beboerne er 

stort sett arbeidsledige familier. I to 

av blokkene er det opprettet barneklubber 

hvor ungene kan være 

hele dagen. Barna i Estland har ett 

varmt måltid på skolen fra 1. – 4. 

klasse. Fra 5. klasse må de betale 

150 EEK per måned og når vi vet at 

arbeidsledighetstrygden er på 300 

EEK og barnetrygden på 150 EEK, 

skjønner vi at foreldrene ikke har 

råd til skolemat for ungene. Derfor 

prøver Mercy Center å gi barna et 

varmt måltid mat per dag så lenge 

pengene strekker til. Derfor setter 

vi stor pris på alle de gavene vi har 

fått gjennom årene, VI SER DET 

NYTTER! Og barna ser lysere på 

fremtiden enn foreldrene. 

14. juli fylte Petra Røtting i Estlandskomiteen 

70 år (Hålonna sanitetsforning), 

og i stedet for gaver til 

seg selv ba hun om penger til en av 

barneklubbene, Voidu 17, og Petra 

fikk 11.500 kroner som nå er sendt. 

Da vi besøkte Narva var den andre 

barneklubben flyttet til nye lokaler. 

De var større, men det fantes ikke 

maling på de grå murveggene, og 

ikke noe kjøkkenutstyr etc. Torhild 

Gjelstenli og Svein Polle fra Grong 

ga på stående fot 12.000 kroner som 

de hadde spart til ferie, til oppussing 

av barneklubben. På Levanger 

Førstehjelpskurs på helsestasjonene i Molde 

Molde sanitetsforening har i 

flere år hatt samarbeid med 

helsestasjonene i Molde. 

Vår og høst inviteres foreldre 

og besteforeldre til førstehjelpskurs 

ved helsestasjonene 

om kvelden. Kurset 

et gratis. 

– Konkret og veldig relevant 

for målgruppen. Deltakerne 

syntes det var bra å 

prøve dette i praksis. Noen 

av deltakerne har vært 

gjennom dette før, men ser 

verdien av repetisjon. Kurset 

er et veldig godt tilbud, 

så jeg håper vi får til flere 

slike kurs, skriver Aslaug 

Solberg i Molde sanitetsforening. 

Illustrasjonbilde: Dirk Ellmer/Dreamstime 

bor Gyda Myhrås, hun har vært 

med på flere turer og hvert år gir 

hun 12.000 kroner til varm mat for 

ungene. Likeså fikk Mercy Center 

1000 kroner av Solfrid Marie Rosendal 

under oppholdet. Ei dame på 

Snåsa, Kjellaug Østborg har i flere 

år samlet inn penger til Smittevernsykehuset 

i Narva, og i vår kunne vi 

sende 30.000 kroner. 

For tiden samler vi inn klær og utstyr 

som vi håper å få sendt tidlig høst. I 

2006 sendte vi 5 trailere med hjelpesendinger 

og NAMAS (Arbeidssamvirke) 

på Høylandet ga stearinlysfabrikken 

til det nye arbeidssamvirke 

i Olgino, dette er også noe som styres 

fra Mercy Center. N.K.S. bekostet 

frakt av fabrikken samt reise og opphold 

for de to som var med og monterte 

den på plass. 

Men uten den hjelpen vi får fra 

lokallagene både med loddsalg og 

direkte pengegaver hadde ikke dette 

hjelpearbeidet gått. Vi sier på N.K.S. 

vegne – TUSEN TAKK TIL ALLE 

SOM HJELPER! 

Hilsen EstlanskomiteenNotat 

Annonseplass 



Aktiv høst i Orkdal sanitetsforening 

På invitasjon fra Helse Midt har foreningen 

støttet et prosjekt ved Orkdal 

sykehus for personer med sykelig 

overvekt. I tråd med årsmøtevedtak 

om å forvalte midler til beste for 

lokalsamfunnet, ble 40.000 kroner 

bevilget til dette pionerprosjektet. 

Midt i september delte vi ut refleksvester 

med N.K.S. logo og Orkdal 

sanitetsforening på, til alle skolestartere 

i Orkdal. 120 i tallet. 

17. september markerte vi at vi 

har gitt Lydøre til alle barnehagene 

og SFO avdelingene i Orkdal. Til 

sammen 34 stykker. 

4. oktober ble sanitetetens tradisjonelle 

temamøte holdt. I år var 

emnet symptomer ved hjerteproblemer 

hos kvinner. Foredragholder 

var Inger Lomundal fra St. Olavs 

Hospital avdeling Orkdal Sjukehus. 

Hun kom inn på tegn og symptomer 

og betydningen av livsstilsfaktorer, 

som røyking, alkohol, kosthold og 

mosjon. 

Vårt tradisjonelle loppemarked ble 

arrangert 13. oktober og gav et 

overskudd på 10 000 kroner. Over- 

skuddet går til N.K.S.’ Murmanskprosjekt. 

Klær og tekstiler som ikke 

ble solgt blir levert til hjelpesending 

til Estland. 

På 2007 budsjettet er det satt av 

100 000 kroner til hver av de 5 

grunnskolen i Orkdal til uteaktivi- 

Orkdal sanitetsforening (OSF) har i flere år gitt refleksvester til alle skolestartere 

(1. klassinger) i Orkdal kommune, ca. 140 elever i 2007. Her har Randi Gjønnes fra 

Solhaug underavdeling av OSF, delt ut refleksvester til skolestartere ved Grøtte skole. 

Orkdal sanitetsforening har delt ut 34 høreører til alle barnehager og SFO-avdelinger i Orkdal kommune. 

På bildet deler leder i Orkdal sanitetsforening, Gurine Husdal, ut høreøre til Grøtte barnehage. 

tetsutstyr. I år er det bare Orkanger 

som fyller vilkårene og får midler 

fra oss. Siden Orkanger klarte å 

få til ballbinge ved egne midler og 

dugnad går vårt tilskudd til ei hinderløype. 

Innsendt av: Gurine Husdal 

Ragnhild Haugen leser 

egne dikt fra sin nyutgitte 

bok, Frå spøk til 

alvor. OSF har forskuttert 

kostnadene ved 

utgivelsen, og serverte 

kaffe og vafler til ca. 

100 frammøtte ved lanseringen 

av boka. 

En lydhør forsamling på temamøte i Sanitetens uke i OSF. 

Annonseplass 


S aSn ai tn ei t es nt so nr og re g re u rn ud nt d t 

200 år gamle hender strikket gave 

Ulvida Slotvik og Elise 

Juliussen i Brønnøysund er til 

sammen over 200 år gamle. 

Nå har de to strikket pledd 

som de har gitt i gave til 

Brønnøysund sanitetsforening’s 

julelotteri. 

Tekst og foto: Dagfinn Torgersen 

Pleddene ble loddet ut på sanitetsforeningens 

julelotteri. Mange tok 

lodd, både for å støtte en god sak, 

og for å sikre seg et av de tre pleddene, 

strikket av gamle arbeidshender 

og mangeårige bidragsytere til 

Brønnøysund sanitetsforening. 

Flittig 107-åring 

Ikke mindre imponerende er det 

at Ulvida Slotvik (107 år) får til å 

strikke når hun er blind. På ett år 

har hun strikket hele ni pledd, de 

fleste har hun gitt til familiemedlemmer. 

– Jeg kan ikke sitte på baken uten 

å gjøre noe, sier Ulvida. Hun forteller 

at svigerdatteren Margot Slotvik 

legger opp for henne. Så strikker 

hun lapper som settes sammen til et 

pledd. Hvert pledd har 28 lapper. 

– Lappene har en bredde på 32 masker. 

Når jeg er blind må jeg huske 

Vi gratulerer... 

å telle maskene for at jeg ikke skal 

miste noen, sier Ulvida. Men hun 

innrømmer at det har skjedd noen 

ganger. Da legger hun strikketøyet 

til side, begynner på et nytt og venter 

til svigerdatteren kommer og 

retter opp feilen. Hun hjelper henne 

også med å måle lengden på lappene 

slik at de blir like. 

Setter sammen lappene 

Når lappene til pleddet er ferdige, 

kommer Elise Juliussen inn i bildet. 

Elise er en sprek 95-åring og venninne 

av Ulvida. 

– Ettersom Ulvida er blind og ikke 

90 år 

90 år 

Bleik sanitetsforening – Nordland 

100 år 

1. mars 2008 

Øvre Stølen sanitetsforening – Sør-Trøndelag 

Solum sanitetsforening 

100 

– Telemark 

år 

2. februar 2008 

5. mars 2008 

Grue sanitetsforening – Hedmark 8. mars 2008 

Ulvida Slotvik (t.v.) er 107 år og Elise Juliussen er 95 år. Å strikke er hobbyen for begge, og nå har de 

gitt strikkede ullpledd til Brønnøysund Sanitetsforening sitt julelotteri. Selv om Ulvida Slotvik er blind, 

klirrer strikkepinnene hurtig mellom vante arbeidshender. 

kan sette sammen lappene til et 

pledd selv, gjør jeg den jobben, sier 

Elise. Og til slutt hekler hun en kant 

rundt pleddet før det er ferdig. 

Også Elise har strikket mange pledd 

i år. Hun husker ikke helt hvor 

mange, og to av disse har hun altså 

gitt til julemessa. I tillegg både 

hekler og broderer hun og gjør 

annet handarbeid. 

Tid til kaffekos 

Ulvida Slotvik bor på Brønnøy 

Sykehjem, mens Elise Juliussen 

fortsatt bor i hjemmet sitt i sentrum 

av Brønnøysund. Ofte er hun på 

sykehjemmet og besøker Ulvida. De 

to venninnene har mye å snakke 

om over strikkepinnene, men de 

har også tid til litt kaffekos mellom 

ullappene. 

Ulvida hadde svært celebert besøk 

tidligere i høst da hun fikk besøk 

av statsminister Jens Stoltenberg da 

han var på valgkampturne i Brønnøysund. 

Og klemmen fra statsministeren 

er foreviget og står i glass og 

ramme på bordet på rommet hennes. 

Tingelstadhøgda sanitetsforening 60 år 

60-årsjubileet ble enkelt markert 

på grautfesten på Halvdanshaugen 

7. juni med ca. 50 mennesker til 

stede, unger og karer inkludert. 

Festkomiteen, Randi Hoff og Astrid 

Bilden, ønsket velkommen til deilig 

rømmegraut, spekemat med melon 

og heimlaga flatbrød. Deilig sommermat 

som ble fortært utendørs i 

det flotte, varme været. Grautfesten 

er like gammel som foreningen, og 

Halvdanshaugen (Hadeland folkemuseum) 

har hele tida vært møtestedet 

for grautfesten. 

Nytt æresmedlem i 

Bodø sanitetsforening 

På sommermøtet ble Petra Nilsen utnevnt til æresmedlem 

i Bodø sanitetsforening. Hun har vært styremedlem 

i foreningen og medlem av «kretsstyret». Petra er 

et ja-menneske, alltid positiv. Hun ser hva som skal 

gjøres, påtar seg oppgaver og arbeider raskt. Sammen 

med sin mann og to andre ektepar er hun ansvarlig for 

vedlikehold og stell av foreningens eiendommer Jentofts 

Minde og Nye Jentoft. Her gjøres en formidabel 

jobb. Bodø sanitetsforening, som er 110 år, er en stor 

og aktiv forening, og har nå 4 æresmedlemmer. 

Vaksinasjonshjelp 

Sanitetsdamene i Skjeberg hjalp 

også i år til under influensavaksinasjonen.Omsorgsberedskapsgruppen 

hadde fått oppdraget, 

så denne gangen ble de 

tre dagene fordelt på Skjeberg, 

Søndre Skjeberg og Ullerøy 


I år fikk sanitetsdamene ansvaret 

for registreringen, og vi stilte 

også opp med kaffe og vafler 

til alle som ønsket det, forteller 

Torunn Hofgaard i Skjeberg 

sanitetsforening til Sarpsborg 

Arbeiderblad. 

Foreningens leder Maren Skari 

hadde laget et interessant resymé 

fra foreningens virke. Hun leste bl.a. 

litt fra de første protokollene der det 

er beskrevet detaljert om møtene, 

sakene, serveringen, underholdningen 

og ikke minst utlodningen. Stiftelsesåret 

1947 var preget av rasjonering 

og gevinstene var derfor naturalia 

som egg, fløte, smør og lignende. 

Foreningen bidro med en betydelig 

pengegave til Europahjelpen, et tiltak 

som var nødvendig etter krigens 

herjinger. Videre ble det anskaffet 

Innsendt av leder Kari Thue Berg 

sykeutstyr til utlån for hjemmene. 

Dette var lenge før offentlig hjemmesykepleie 

og sykehjem var etablert 

i kommunene. Et annet særpreg 

fra fordums tid var at det alltid var 

underholdning og andakt på møtene. 

Dette var i tråd med N.K.S. formålsparagraf 

på den tida. 

Æresmedlem, Marit Svendsen, som 

nettopp hadde fylt 70 år, ble gratulert 

og hyllet for sin enestående 

innsats i foreningen. Hun har vært 

både kasserer, leder og sekretær i 

foreningen. 

Marit Tingelstad sekretær i 

Tingelstadhøgda sanitetsforening 

På bildet fra Jentofts Minde ser vi foreningens leder, Kari Thue Berg, som 

berømmer Petra før hun overrekkes blomster og diplom. 

En liten rapport fra Midt i Norge 

Brønnøysund sanitetsforening ble 

startet i 1909, så 100-års jubileet 

nærmer seg raskt. i de siste årene 

har vi fått en del nye medlemmer 

og av dem en god del forholdsvis 

unge. De siste årene har flere av 

«de unge» latt seg velge inn i styret, 

og på siste årsmøte fikk vi inn enda 

flere. Dette er velutdannede, aktive 

damer med arbeidslyst og gode 

ideer; så nå har optimismen overtaket 

igjen! 

Vår forening har eget hus. Dette er 

Sanitetsforeningens gamle sykestue 

som ble tatt i bruk i 1925 og var 

byens eneste til 1979. Her var også 

fødestua vår. I sanitetens hus er det 

fast fotpleier, og til behandlingen 

for trygdede og pensjonister yter vår 

forening tilskudd. Ellers har stedets 

handikapforening arbeidsstue to 

dager i uka, og Brønnøysund ungesanitet 

har åpent lekested (treff for 

mor og barn) en gang i uka. Utover 

dette leies lokalene ut til forskjellige 

sammenkomster som konfirmasjon, 

fødselsdager, møter o.a. I underetasjen 

har vi fast tilhold for vårt 

loppemarked som etter hvert er blitt 

ganske omfattende. 

Vi har videre drøftet å bruke inneværende 

år og arbeidsåret 2008 til 

verve- og markeringsår. Å få flere 

nye medlemmer ville vel være den 

beste gave til en 100-års jubilant! Vi 

har etablert en omsorgsberedskapsgruppe 

og har etablert et samarbeid 

med Brønnøy kommune og andre 

aktuelle samarbeidsparter. Foruten å 

yte bidrag til N.K.S.’ mange fond, er 

våre hovedsatsinger området barn, 

unge og eldre. 

Innlegget er forkortet red. anm. 

Innsent av Inger Skjæran Moe 


95 år og åtte nye æresmedlemmer 

Æresmedlemmene fotografert etter utnevnelsen på Sønsterud Gård 2. juni; fra venstre Helene 

Nilsen, Ida Wenstad, Kari Strætkvern, Liv Borgen, Oddveig Bakken og lederen Synnøve Bakke. 

Åtte av sanitetsdamene sto i sentrum 

av begivenhetene da Åsnes 

sanitetsforening 2. juni markerte sitt 

95-års jubileum på Sønsterud Gård. 

Helene Nilsen, Oddveig Bakken, 

Else Fjeldstad, Valborg Lie og Eva 

Skårderud ble utnevnt til æresmedlemmer 

for minst 60-års innsats, 

mens Ida Wenstad, Kari Strætkvern 

og Liv Borgen også fikk sin æresbevisning 

for mangeårig arbeid for 

saniteten. Ida for 22 år som leder, 

Kari har hatt en rekke tillitsverv og 

oppdrag gjennom 50 år, mens Liv 

har vært kasserer i hovedforeningen 

i 25 år. 

Under jubileumsmiddagen ble det 

også utdelt pengegave på 10.000 

kroner til Helsestasjonen for barn og 

unge. Under middagen talte blant 

andre varaordfører Solfrid Storholt 

på vegne av kommunen. Hun takket 

for den store samfunnsinnsatsen 

saniteten legger ned. Nestleder i 

fylkesforeningen, Aud Sætre Nordli 

fra Nord-Odal talte, det var hilsen 

fra Frivillighetssentralen ved Ingerid 

Askje og Berit Hammeren var toastmaster. 

Siden foreningen ble stiftet 17. mars 

1912 har det skjedd svært mye og 

Sanitetsforeningen fortjener all 

mulig honnør for det store humanitære 

arbeidet som er lagt ned 

gjennom nesten ti decennier. Utviklingen 

har gått raskt fremover siden 

Strålende samling på Flo og Fjære 

Den 14. august 2007 var 

Haukerød sanitetsforening 

i Sandefjord på busstur til 

Flo og Fjære utenfor Stavanger 

og «damene» (pluss 

noen karer) strålte om 

kapp med sola. De siste 11 

år har foreningen arrangert 

4–5 dagers bussturer rundt 

omkring i landet vårt. 

Fotografen er Ingrid Malmin, 

som ønsket å overraske 

«damene sine» med 

et bilde. 

Innsendt av: Ingrid Malmin 

97-åringen Else Fjeldstad (i sengen) og Eva Skårderud 

tok i mot sitt æresmedlemskap på sykehjemmet 

av lederen Synnøve Bakke (t.v.). 

sykesøster for saniteten i bygda, 

Mathilde Liberg fikk utlevert sykkel 

og symaskin. Det som man nå i første 

rekke forbinder med jubilanten 

er de 20 boenhetene for eldre på 

Kløvertun. 

Foreningen består i dag av fem 

underavdelinger, Kirkekretsen, 

Kjellmyra, Nyen, Toverud og Sanitetsklubben, 

med til sammen 100 

medlemmer. Etter hvert som medlemmenes 

gjennomsnittsalder øker 

og rekrutteringen uteblir, står Sanitetsforeningen 

foran sin aller største 

utfordring; hvordan skaffe nye medlemmer, 

slik at den positive virksomheten 

kan holde frem til glede 

for fellesskapet? 


Kvinesdal sanitetsforening 

i beredskapsøvelse 

Onsdag 12. september ble beredskapen i 

Agder-fylkene testet gjennom en stor øvelse 

i Kvinesdal. Hendelsen var en arrangert 

togulykke i Kvinesheitunnelen, som er 

den lengste på Sørlandsbanen – hele 9065 

meter lang. 

Det var over 200 involverte personer da 

politiet i samarbeid med NSB arrangerte 

denne øvelsen. Kvinesdal sanitetsforening 

ble spurt om å delta med to observatører. 

Odny Sandvand og Asbjørg Helle ble valgt. 

Vår oppgave var blant andre å plukke ut 

og informere 20 personer som skulle spille 

pårørende. Ellers deltok om lag 70 elever 

fra Kvinesdal videregående skole. Elevene 

skulle være passasjerer på ulykkestoget og 

20 av disse var klassifisert som hardt skadde. 

Det deltok også journalister fra Gimlekollen 

mediehøyskole for å bidra til at øvelsen 

skulle være så realistisk som mulig. 

Etter å ha deltatt på denne meget interessante 

øvelsen, er det vår mening at slike 

beredskapsøvelser burde holdes oftere. Vi er 

glade for at saniteten ble spurt om å delta, 

fordi det gav oss god innsikt i slikt arbeid, 

skriver Odny og Asbjørg 

Innsendt av Odny Sandvand og Asbjørg Helle 

Foto: Trond Thorvaldsen 

Fra venstre leder Aina Fjeldberg, seksjonsjef, Veum Unni Strand Reitan, leder Sonja 

Brynildsen og Fylkesleder i Østfold Rigmor Østigård. 

Fredrikstad sanitetsforening 

delte ut 225 000 

Formålene denne gangen var HjørgunnGård som blandt 

annet driver med terapi-ridning for psykisk- og fysisk utviklingshemmede. 

Stiftelsen Hjørgunn, som er et bofelleskap 

med seks leiligheter for samme målgruppe. Der trengtes det 

sårt til oppussing. Voksenpsykatrien ved Veum var den siste 

heldige denne gang. Ved årsmøte tidligere ble det også gitt 

til forskjellige formål kr. 140.000. Så foreningen har hatt et 

giverår av de sjeldne. Det er å gi vi skal, ikke ha penger på 

bok, skriver leder Aina Fjeldberg. 

64 nye medlemmer 

I Østfold har vi 15 sanitetsforeninger. I 2007 har vi hatt en 

vervekampanje, (når har vi ikke det) med en oppsatt premie 

til den foreningen som har fått flest nye medlemmer. Vi har 

sendt inn status til fylkesleder hvert kvartal. I Fredrikstad 

hadde vi mistet mange medlemmer og vi gikk til verket med 

krum hals og søte smil. 

Jeg er kjempestolt av å kunne fortelle at vi har meldt inn 64 

nye medlemmer i 2007. Flest støttemedlemmer, men også 

aktive og bedrifter. Sanitetskvinnene fortjener en heder for 

den flotte innsatsen. 

Hilsen Aina Fjeldberg. 

Mørdre sanitetsforening 80 år 

Den 26. mars 2007 var det 80 år siden Mørdre sanitetsforening ble stiftet. Jubileet 

ble markert 24. mai på Gamle Hvam museum. 25 gjester deltok og det ble servert 

rømmegrøt og spekemat. Museumsbestyrer Tom Jøran Bauer viste lysbilder og 

orienterte om sanitetsforeningens historie. Marit Nygårdsmoen, som er over 80 år 

og har vært medlem nesten hele sitt liv fikk æresdiplom for sin enestående innsats 

i foreningen. Innsendt av: sekretær Mary Unes 



Myke håndklær til Familiesenteret 

Fauske sanitetsforening er en liten, men aktiv forening. Vi hjelper 

der vi kan, både lokalt og sentralt. Her har vi bidratt Fauske 

Familiesenter med nye, vakre håndklær så småbarna våre kan 

ligge mykt og godt når de blir veid og målt hos helsesøster. 

Innsendt av leder Nelly Johansen 

Fasttelefoni: 

opptil 

15% rabatt 

TOTALKUNDE: 

du får i tillegg 

5% 

rabatt 

-på toppen av de 

andre rabattene 

Molde kommune tar imot 33 kvoteflyktninger 

i 2007. Molde sanitetsforening 

inviterte i den anledning flyktningene 

og flyktningekonsulenten fra 

Molde kommune til temamøte: Våre 

nye i byen. Kvinner som kunne engelsk 

ble med henne. Vi fikk en grei orientering 

om kommunens Flyktningeprogram. 

Hensikten er at alle skal få muligheter 

til å klare seg selv. Et somalisk 

ordtak sier: «Gir du meg en fisk kan jeg 

klare meg én dag. Lærer du meg å fiske, 

kan jeg klare med hele livet». Kontakten 

er opprettet, vi har fått hilst på våre 

nye «naboer» Et første steg i samarbeidet 

vårt ble en utflukt til Romsdalsmuseet 

der vi støttet utgiftene til omvisning. 

Til høsten følger vi opp med nye 

aktiviteter. 

Få med deg 

Telenor-rabattene 

Som medlem av Norske Kvinners Sanitetsforening får du 

følgende rabatter hos Telenor: 

Bredbåndstelefoni: 

opptil 

15% 

Mer til deg? 

rabatt 

Har du mobil, hjemmetelefoni 

og OnlineADSL 

fra Telenor, blir du 

automatisk Totalkunde. 

Aslaug Solber, leder 

Online ADSL: 

opptil 

10% rabatt 

Bestill på: 

www.sanitetskvinnene.no 

Fotograf: Lillian Larsen 

Matpakker til 

ungdomskoleelevene på Storslett 

Klubb og duppe i elgskogen 

Fleskesteking og duppekoking 

til 140 porsjoner. 

Øysletta sanitetsforening 

med ca. 30 

medlemmer arrangerer 

sin årlige basar i Sanitetens uke. De siste ti år har vi også 

solgt klubb med duppe, flesk og sirup. Dette er noe innbyggerne 

vet å sette pris på og i år solgte vi 140 porsjoner. Det er 

et stort arbeide, men vi begynner fredag kveld med å skrelle 

potetene og tilrettelegge for fleskesteking og duppekoking. 

Basaren var midt i elgjakta og det ble vanskelig for noen jegere 

å prioritere mellom jakt og klubb. Resultatet ble at 18 porsjoner 

ble sendt til skogs og alle var såre fornøyde! 

Nytt æresmedlem 

i Sørum 


Reidun Altenborn, født i 1925, er utnevnt til æresmedlem 

etter mange års trofast tjeneste i Sørum sanitetsforening. Hun 

har vært aktiv medlem i 50 år, og utfører fortsatt en betydelig 

innsats for foreningen. Reidun er kontaktperson for fotpleietjenesten 

som foreningen sponser, noe hun har organisert i over 

20 år. Som person er Reidun et våkent, orientert, humørfylt og 

varmt menneske – og vi er kjempeglad for at hun vil fortsette 

med sin innsats. 

Innsendt av kasserer Randi Emilsen 

To ganger i uka smører damene i Nordreisa 

sanitetsforening 60–70 matpakker til elever på 

Storslett Ungdomsskole. Av et elevtall på 160 

har nesten halvparten meldt seg på skolefrokostordningen. 

Elevene får frokost tirsdager og torsdager. 

Prosjektet startet sist vinter og fortsetter 

høsten 2007. Ifølge rektor er elevene mer veltilpasset 

og man har god erfaring med prosjektet. 

Ordningen inngår i et prosjekt for forebyggende 

barne- og ungdomsarbeid, et samarbeid med helsesøster 

og Nordreisa sanitetsforening. Midlene 

er hentet fra en del av opptrappingsplanen for 

psykisk helse. 


Innsendt av infokontakt Turi Bruun 

Sursild og søt musikk 

Ja, takk, begge deler! 

Tradisjonen tro inviterte Lier sanitetsforening 

til «Sild og jazz» en kveld i oktober. Ifølge 

Lierposten begynte det med sild for 40 år 

siden. De siste sju årene har inntaket av sildevarianter 

blitt akkompagnert av toner fra Lier 

Janitsjar. Denne høstlige tradisjonen er etter 

hvert blitt en kjærkommen anledning for folk 

fra fjern og nær å møtes til hyggelig lag. Første 

avdeling skulle bestå av mer sild enn jazz, 

mens andre avdeling skulle inneholde mer 

jazz enn sild. Lier Janitsjar var forsterket for 

anledningen med musikanter fra Lierskogen 

Blæseorkester. Musikken som ble fremført 

var gamle gode underholdningsperler. Publikum 

fikk høre Tanzen mit mir in dem Morgen, 

men også nyere klassikere som Varmps 

Tir Na Noir og Månemannen. De siste årene 

har Lier Janitsjar invitert gjestemusikere. I år 

fikk publikum møte Norges svar på Manhattan 

Transfer, nemlig jazzvokalgruppa Drafne. 

Kvartetten serverte blant annet Embaceable 

you, Sunny side of the street og So many 

stars. Etter at silda var fortært fyltes salen 

med George Gershwin toner og et flott Frank 

Sinatra-potpurrie satte punktum for kvelden. 


Tekst og foto: MonaTrandum 


Lydøret redder små ører 

Lydøre er en enkel inretning som barn kan forholde 

seg til for å finne et normalt støynivå. 

Garder sanitetsforening har kjøpt 

inn 2 lydører som gave til Garder 

Barnehage og SFO. Barnehagens 

og SFOs ledere var til stede på 

medlemsmøtet i oktober og mottok 

gaven. Representant fra Ytre 

Follo Hørselslag var også til stede og 

snakket om plager ved hørseltap, 

hjelpemidler og høreapparat, og 

hva støy kan gjøre med hørselen 

vår. Samtidig ble vi minnet om hva 

vi kan gjøre for å ivareta hørselen 

på beste måte og beskytte mot 

skade. Først og fremst tenker sanitetskvinnene 

på barnas høye støynivå 

i det daglige og fare for skader 

på egen hørsel. Men vi vil også 

nevne at de ansatte i barnehagen 

blir utsatt for høyt støynivå, og kan 

bli stresset og varig hørselhemmet 

av støyskade. 

Hva er et Lydøre? 

Lydøret er en sensor på en tavle 

som kan måle støynivået i miljøet 

rundt. 

Men sanitetskvinnene stilte 

– Vi leste i avisen at det var så få 

tilskuere på KIL-kampene. Derfor 

er vi her i dag, sier sanitetskvinnen 

Irene Sween fra Nord-Odal. 

De sju-åtte santitetskvinnene, som 

Grønt: Dersom det lyser grønt i 

den ytre ringen i lydøret, er det et 

aksptabelt støynivå. Det er bra for 

ørene. 

Gult: Lyser det gult, er vi litt for 

bråkete 

sikkert er bestemødre flere av dem, 

hadde kledd seg godt for kamp på 

Gjemselund i går. De ville så gjerne 

være med og fylle opp tribunen, og 

da skulle i alle fall ikke været stoppe 

dem. Og de mange som tenkte at 

Rødt: Når det lyser rødt er vi for 

bråkete og vi blir veldig slitne alle 

sammen. 

Innsendt av Mai-Lise Østensvig Høymer 

Støtter KIL: Fylkesleder Irene Sween (midten) er 

opptatt av å støtte Kongsvinger idrettslag (KIL). 

Liv Soløst, Berit Sørmoen Aasen, Bodil Harstad, 

Else Strømstad, Jorunn Johnsen og Liv Gulbrandsen 

er med på å hause opp laget fra skogene. 

det var et «rufsete» høstvær i går og 

ble hjemme i sofaen, kan kanskje 

skamme seg bittelitte grann? 

– Kan vi bidra til å skape litt fart 

rundt klubben, så gjør vi gjerne det. 

For oss er dette første gang vi rykker 

ut på denne måten, men nå skal 

vi sette oss ned og lage en plan for 

neste år, smiler Sween. Hun synes 

KIL er et oppegående fotballag, som 

fortjener entusiasme og glød. 

– For oss handler det om omtanke i 

nærmiljøet, presiserer sanitetskvinnene. 

Neste år lover de slagord og 

mer «støy». 

Onsdagsklubb på Nesna 

Tidlig i høst startet sanitetsdamene på Nesna 

arbeidsmøter med tanke på årets julemesse. 

Det kom forslag om at en gruppe kunne 

møtes på dagtid og dermed var onsdagsklubben 

i gang. Hver onsdag fra kl. 11 til kl. 14 

samles ivrige damer seg i Nesna sanitetsforenings 

nye lokaler. Her er det god plass til både 

produksjon og kaffekos. Opptil 17 damer har 

deltatt rundt arbeidsbordet, og noen av dem 

kommer inn til Nesna med ferje for å delta. 

Alderen varierer fra 40 år til 88 år og latteren 

sitter løst når vitser og historier fortelles. Høstens 

bokutgivelser diskuteres også mens strikkepinnene 

klirrer taktfast. 

Da julemessen nærmer seg, lå det godt til rette for en 

suksess. Produksjonen omfattet sokker og votter, nisser 

og nissedamer, puter og duker m.m. Noe for enhver 

smak. 

Møt våren med Sun Adriatic/Traxx 

direkte fra Gardermoen 

Kroatia Tyrkia 

Makarska Riviera 

Hotel Meteor**** 

Priser fra 7690,- inkl halvp. 

Påskeavgang 15/3 - 25/3 

25/3 - 08/4 

08/4 - 22/4 

22/4 - 06/5 

Side 

Hotel Side Star**** 

Priser fra 8990,- inkl halvp. 

01/4 - 15/4 

15/4 - 29/4 

29/4 - 13/5 

Be om eget program 

Ring 815 66 570 www.traxx.no 

Hovedgevinsten i julelotteriet var et nydelig oldemorsteppe. 

Go’kveld gav 35 000 til Selbu sanitetsforening 

Med bare ett arbeidsmøte igjen var det ingen som 

hadde lyst at disse møtene skulle ta slutt, så nå er det 

bestemt at onsdagsklubben fortsetter etter jul. Planene 

for påskelotteriet er allerede i full gang. 

Innsendt av Gunn Bye 

Våren 2007 arrangerte musikerne i 

orkestrene Tømmerdalen’s, Bjerken 

og Hebbe’s en fest til inntekt for Selbu 

sanitetsforening. Festen ble annonsert 

som en «Go’kveld» med dansemusikk, 

salg av snitter, kaker, kaffe, øl og vin. 

I forkant av festen hadde de samme 

musikerne samlet seg til en aksjon der 

de kontaktet bygdas næringsliv og ba 

om penger til Selbu sanitetsforening 

eller kjøp av festbilletter. Den lokale 

radio, Nea Radio og avisa Selbyggen, 

bidro sterkt med markedsføring av 

tiltaket. Det ble en svært hyggelig fest 

på alle måter. En skikkelig «Go’kveld» 

for oss vel voksne. Kroner 35 000 ble 

overrakt til Selbu sanitetsforening øremerket 

lokale formål. 

Innsendt av leder Bodil Korsvold 

40 Fredrikke 1-2008 Fredrikke 1-2008 41 

Fotograf : Anne Roghell

Foto: Morten Wold 


Hyggekveld i Kirkestallen 

– «Rompe» til medhjelperne på fylkesårsmøtet 07 

Stjørdal sanitetsforening Bygden og 

Stjørdal sanitetslag samarbeidet om 

fylkesårsmøtet 1.og 2. juni i fjor. 

Samarbeidet om møtet var så positivt 

at man inviterte alle som hadde 

hjulpet til til en felles hyggekveld i 

Kirkestallen 15. oktober. Formålet 

var å kose seg. Naturfotograf Morten 

Wold fra Stjørdal viste en serie 

med kjempefine stemningsbilder 

Takk for alle bidrag. 

Innlegg som har kommet til 

redaksjonen før 13. desember er 

vurdert brukt i dette bladet. 

Bidrag foretrekkes sendt på e-post 

til: mari.press@sanitetskvinnene.no 

og merkes «til Sanitetsnorge rundt». 

Send foto helst digitalt med tilstrekkelig 

kvalitet, minimum 600 kB og som JPEG. 

Ikke send bilder i tekstfil. 

Husk avisutklipp kan ikke brukes. 

Be journalisten/avisa sende bilde 

på e-post. Det vil selvsagt 

bli kreditert. 

fra året 2007. Koldtbord var bestilt, 

så alle fikk fri fra matlaging. Foreningene 

har hver sin pianist, Dordi 

Klevan og Karin Håve, og de spilte 

til allsangene. Loddsalg med masse 

fine gevinster ga den nette sum av 

5 000 kroner. Alle som var med 

og arrangerte Fylkesårsmøtet vil 

poengtere at det er veldig lurt å ha 

en felles oppgave å arbeide med. De 

blir mer sammensveiset, og de følte 

at de var til nytte. Etter at noen har 

hatt revy, stor fest eller annet stort 

arrangement, har det vært vanlig å 

gi medhjelperne en fest etterpå, og 

den blir kalt «rompe». 

Kirkestallen, var som navnet sier, 

tidligere stall for hestene, mens 

folket var i kirka. På 70-tallet ble 

huset brukt til museum, men var i 

dårlig forfatning. Heldigvis ble det 

bestemt at huset skulle helrenoveres. 

Mye ble gjort på dugnad. I 2000 

var huset ferdig oppusset, og er i 

dag et av Stjørdals fineste hus som 

brukes til forskjellige arrangementer 

som minnesamvær etter begravelser, 

barnedåp, konfirmasjon og andre 

merkedager. 

Innsendt av fylkesleder Wigdis Gewing 

Nytt æresmedlem i Dalsgrenda 


Dalsgrenda sanitetsforening feiret sitt 75 

års jubileum fredag 2. november. 

I den anledning ble Tordis 

Steinmo utnevnt som æresmedlem. 

Hun ble medlem 

av foreningen i 1935, 16 år 

gammel og hennes bidrag til 

foreningens basarer har vært 

mange opp i gjennom disse 

årene. Så sant hun kan 

møter Tordis fremdeles på 

møtene som blir avholdt om 

lag en gang i måneden. 

Innsendt av Eva Stien Mathiesen 

Tordis Steinmo ble utnevnt som æresmedlem. 

«Sanitetsforeningen «Bygden» har tidligere lagd, 

og gitt sanghefter for bruk ved minnesamvær til 

Kirkestallen. Dette gjør at vi lett får låne huset 

når vi trenger det!» 

Stor interesse for Sanitetens omsorgsberedskapsmøte 

Hele 70 personer fant veien til Skatval samfunnshus da Skatval sanitetslag 

inviterte til åpent møte om omsorgsberedskapen i kommunen. 

Sanitetskvinner fra de forskjellige 

lag i kommunen var godt representert, 

og noen menn var også tilstede. 

Leder i Skatval sanitetslag, Bjørg 

Fiskvik, ønsket alle hjertelig velkommen. 

Kjellfrid Stene ledet møtet 

videre. Møtet startet med allsang i 

tråd med Landsaksjon for mer allsang 

som er igangsatt av direktøren 

for Rikskonsertene, Åse Kleveland. 

Leder for sanitetens omsorgsberedskap 

i Stjørdal, Eli Beate Jacobsen, 

orienterte om gruppas arbeid. Sju av 

de 10 sanitetsforeninger/lag i kommunen 

er representert i gruppa, 

som har oversendt kommunen 

forslag til avtale. Avtalen viser hva 

Saniteten kan bidrag med dersom 

kriser oppstår. Saniteten har oversikt 

over de forskjellige samfunnshus 

og lokaler i hele kommunen, 

Deltakere f.v.: leder i Skatval sanitetslag Bjørg 

Fiskvik, fra Sivilforsvaret Tomas Holde, kommunelege 

Bodil Dyrstad, kvalitetsrådgiver Arne 

Tvedt, leder omsorgsberedskapsgruppa Eli Beate 

Jacobsen og møteleder Kjellfrid Stene. 

Pyntede kleshengere 

Slemmestad 


fikk en spesiell 

henvendelse fra 

en gjestegård i 

Gudbrandsdalen 

for en tid 

tilbake. Spørsmålet 

var om 

vi kunne strikke og pynte 100 kleshengere. Tre 

driftige damer tok på seg jobben, samlet sammen 

enkle kleshengere fra medlemmer og andre, og 

satte igang med jobben. Gjestegården var meget 

fornøyd over å få sine 100 pyntede kleshengere 

og foreningen fikk en pen sum i kassen. 

Innsendt av leder Berit Janjak 

hvem som har nøkler, og størrelsen 

på lokalene. Videre er det satt opp 

en oversikt over hvem man kan 

ringe til utenom arbeidstid for å 

få kjøpt matvarer. Avtalen inneholder 

også tilbud om å deltakelse 

ved eventuelle massevaksinasjoner. 

Hvert medlem i gruppa har også 

oversikt over hvem som kan tilkalles 

ekstra ved behov. 

Kommuneoverlege Bodil Dyrstad og 

kvalitetsrådgiver i kommunen Arne 

Tveit orienterte om kommunens 

beredskapsplaner. De jobber kontinuerlig 

med katastrofeplan og smittevernsplan 

har en også arbeidet 

med. Den er god å ha dersom større 

influensa-epedemier skjer, slike som 

asiasyken og spanskesyken. Her 

Utdrag fra Skatvalsrevyen. 

For å verve ungdom til 

Saniteten måtte «nettmøte» 

være tingen. Noen 

i styret var ikke helt oppdatert 

i dataspråket, så 

det ble en del misforståelser. 

@ var ikke permanent, 

nettkaffe ville de ikke 

drikke, a-post bra, men 

b-post var jo veldig sein så 

en kunne vel ikke bruke 

e-post. 

så de at de kunne ha stor nytte av 

saniteten. 

En annen plan er helsemessig-sosial 

beredskap. Kommunen skal kunne 

gi sykehjemstilbud selv om de skjer 

brann på et sykehjem. En håper jo 

at en ikke trenger å bruke planene. 

Både Dyrstad og Tveit syntes Sanitetens 

planer var gode, og håper at 

kommunen får til en felles plan, så 

en kan jobbe i lag. 

Tomas Holde fra Sivilforsvaret hadde 

et interessant innlegg om Sivilforsvarets 

hovedoppgaver ved brann og 

leteaksjoner, øvelser og opplæring. 

Kvelden ble avsluttet med underholdning 

av Skatvalsrevyen. 

Innsendt av Oddrun Søreng 

Meråker Sanitetsforenings kurbad 

Er et rehabiliteringssenter som ligger høyt og fritt i fjellbygda 

Meråker i Nord-Trøndelag. Gode kommunikasjonsmuligheter: 5 

mil fra Værnes flyplass Stjørdal, jernbane, mellomriksveg. Har 50 

rom, hvorav 4 doble og 20 rullestoltilpasset. Velutstyrt fysikalsk 

avdeling, treningskjøkken og stort oppvarmet basseng 34 °C. 

• Vi har som målsetting å gi pasienten tverrfaglig behandlng, trening og 

stimulering, for å bedre funksjonsnivå og motvirke tilbakefall. Bidra til økt 

mestring, selvstandighet og deltagelsesevne. 

• Fagbemanning: 6 fysioterapeuter + assistent, 7 sykepleiere, 3 hjelpepleiere, 

2 ergoterapeuter. Lege 3 dager i uken (spesialist i ortopedi og nevrofysiologi). 

Logoped i 25 % stilling, kostøkonom og aktivitør. 

• Vi har avtale med Helse Midt-Norge for følgende diagnosegrupper: 

Ortopedi, revmatiske lidelser, hjerte/karsykdommer, hjerneslag, lymfødem 

behandling og post-polio. 

Spesielle gruppetilbud: Parkinson, ryggruppe, revmagruppe. 

Tlf: 74 81 24 00 – Adr: 7530 Meråker – Se oss på www.meraker-kurbad.no

1-2008 - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?