Fagbladet 2012 08 SAM

Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK 

www.fagbladet.no 

Nr. 8 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet 

Fagforbundet Ungdom: 

Framtidas 

fagfolk Side 40 

•Ekstremprivatisering i Tromsø side 14 •Dyrepleier på helsa løs side 30

Samferdsel og teknisk Innhold 

Dyrepleiere med 

tariffavtale 

Nå er den endelig på plass, tariffavtalen 

for landets dyrepleiere. Den vil 

gjelde for alle dyreklinikker. 

Ryddet opp 

i dyreklinikkene 

Arbeidstilsynet har hatt tilsyn på 

134 dyreklinikker. 84 prosent fikk pålegg. 

Risikoen er høy for pleierne, som er utsatt 

for kjemikalier, stråling og 

smittefare. 

– La renholderne 

få fred 

Renholderes lønninger og pensjon er 

det eneste som kan kuttes av utgifter til 

renholdet i Stavanger. Til tross for tre 

omstillinger og effektiviseringer vil Frp 

ha renholderne på anbud. Linda Harestad 

og Anette Dahl Wiig er bekymret. 

Vil fremme yrkeskompetanse 

Arbeidstakere med yrkeskompetanse 

blir viktige brikker i framtidas 

velferdstjenester, skriver fokusforfatter 

Kristine Hansen. 

2 < Fagbladet 8/2012 

28 20 

30 

35 

Foto: Helle Aasand 

36 

ISSN 0809-9278 

8 TEMA: Barn på flukt 

14 Tromsø vedtok ekstremprivatisering 

16 Lungeskadd for livet i fuktige lokaler 

19 Fylkeslegen åpner tilsynssak 

20 PORTRETTET: Anne Lindboe 

27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 

39 Høyresida viser sitt sanne ansikt 

40 FOTOREPORTASJEN: Framtidas fagfolk 

46 Køer i skyggen av hellaskrisen 

58 Firkantet lovtolkning fratar sønnen pappa 

FASTE SPALTER 

4 Siden sist 

4 Jans hjørne 

24 Bare spør 

28 Aktuelt 

36 FOKUS: Yrkesveien blir til mens vi går 

38 Seksjonslederen 

49 Debatt 

51 Petit 

52 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 

54 Oss 

56 Kryssord 

57 Tilbakeblikk 

62 ETTER JOBB: Tar av med modellfly 

64 EN AV OSS: Viktig for helse og vedlikehold 

Foto: Marius Fiskum 

Klare meninger 

Bjørn Ihler (20) overlevde massakren 

på Utøya. – Verdier som 

demokrati, ytringsfrihet og 

humanisme har fått en enda større 

betydning for meg, sier han i portrettintervjuet. 

Vil ikke lenger la seg utnytte 

Noen østeuropeere nekter å gå med på maratonuker, 

manglende lønn eller oppsigelse ved sykdom. Fagbladet 

har fulgt Alicja Wisniewska (bildet) og Radoslaw 

Gutowski i deres kamp for selvfølgelige rettigheter. 

14 

Mister pensjonen 

Frp og Høyres ønske om ekstrem - 

privatisering i Tromsø gjør at ansatte kan 

tape 100.000 kroner i året i pensjonsinntekter, 

mens private forsyner seg av kommunekassa til 

egen profitt. Vedtaket skapte store protester. 

Foto: Erik M. Sundt 

8 

Foto: Erik M. Sundt

Veien videre 

«Nok en gang er det behov for å slå fast at 

det er gjerningsmannen, og ingen annen, 

som har skylden for tap av 77 umistelige 

menneskeliv, for fysiske og psykiske skader 

og for store materielle ødeleggelser.» 

Slik innledes kapitlet i 22. juli-rapporten 

med kommisjonens avsluttende observasjoner 

og anbefalinger. Det slås fast at mye 

fungerte godt den fatale julidagen, men at 

det også var svikt på flere viktige områder. 

Mens innsatsen fra helse- og redningspersonell 

blir omtalt som imponerende og i 

verdensklasse, får myndigheter og politiledelse 

skarp kritikk. Rapporten konkluderer 

blant annet med at angrepet på regjeringskvartalet 

kunne ha vært forhindret dersom 

sikringstiltakene som ble vedtatt flere år 

tidligere hadde vært gjennomført. Og at en 

raskere politiaksjon kunne ha reddet flere 

ungdommer på Utøya. 

Kritikken er i all hovedsak rettet mot 

manglende ledelse, ansvar og organisering. 

Enkeltpersoners handlinger påvirkes av i 

hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at 

Medlemsblad for Fagforbundet 

Postboks 7003, St. Olavs plass 

0130 OSLO 

Telefon 23 06 40 00 

BESØKSADRESSE 

Keysers gt.16-7 

Inngang Munchs gate 

0166-7 Oslo 

www.fagbladet.no 

Send tips til tips@fagforbundet.no 

ADRESSEENDRING 

fane2@fagforbundet.no 

Fagbladet redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for 

god presseskikk. Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige 

Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. 

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 

Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40 

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523 

oppgavene kan løses på en god måte. I jakten 

på syndebukker er det lett å glemme at 

mangelfulle systemer kan bidra til at enkelt - 

personer kan gjøre skjebnesvangre feil. 

Mange har i dagene etter at rapporten ble 

framlagt tatt til orde for at statsministeren 

bør gå. Det er all grunn til å ta den bitende 

kritikken fra kommisjonen alvorlig, men 

«Det viktigste i rapporten 

er 31 forslag til konkrete 

tiltak for bedre sikkerhet 

og beredskap.» 

det er enda viktigere å finne ut 

hvordan vi kan hindre nye terroraksjoner. 

Det viktigste i rapporten er 31 forslag 

til konkrete tiltak for bedre sikkerhet og 

beredskap. Samarbeid mellom 

etatene, bedre IKT-strategi over 

hele fjøla og en robust politihelikopter - 

tjeneste, er blant forslagene. 

Jeg har alltid vært stolt av og glad for at 

Norge har vært et trygt og åpent samfunn, 

der det har vært mulig å treffe statsministeren 

på gata og rusle snarveien gjennom 

regjeringsbygningen. 

Det er ikke sikkert alt dette blir like lett 

i framtida, men det er gledelig at 22. julikommisjonen 

ikke konkluderer med at vi 

må skape et lukket samfunn med døgnovervåkede 

innbyggere for å være trygge. 

De mener derimot at vi har en god balanse 

mellom åpenhet og sikkerhet – i alle 

fall på papiret, i stortings meld - 

inger og sentrale lovverk. Nå 

gjelder det å få ting til å fungere 

like godt i praksis. 

Ansvarlig redaktør 

Fagbladet 8/2012 < 3 

Tegning: Vidar Eriksen

Siden sist 

Streiken kostet 300 

millioner kroner 

Vårens streik koster fagforbundene 

i offentlig sektor 

rundt 300 millioner kroner. Nå 

må forbundene bygge opp 

igjen egenkapitalen. 

Blant Fagforbundets medlemmer 

streiket på det meste 25.000 

medlemmer. Ingen av dem skal 

tape økonomisk på streiken, og 

forbundet utbetaler fortløpende 

streikebidrag etter hvert som 

medlemmer blir trukket i lønn av 

sine arbeidsgivere. Streikebidraget 

er 70 prosent av brutto lønnstrekk, 

og er et beløp som det ikke 

skal skattes av. 

Målet er at alle som streiket 

får streikebidraget utbetalt den 

måneden som de blir trukket i 


ordinær lønn, vanligvis rett over 

sommeren. 

Øker kontingenten 

For Fagforbundets del kostet 

streiken rundt 100 millioner 

kroner, omtrent det samme som 

for to år siden. 

For å bygge opp igjen egen - 

kapitalen i forbundet og styrke 

konfliktfondet, har forbundsstyret 

vedtatt å øke kontingenten for 

yrkesaktive medlemmer med 

0,1 prosent av bruttolønnen fra 

1. august og ut 2013. 

For et medlem som tjener 

300.000 kroner betyr dette en 

kontingentøkning på 25 kroner i 

måneden ut neste år. 

Når de internasjonale storbankene 

driver med finanstriksing, settes 

hele verdensøkonomien i spill. 

Flere banker er mistenkt. En av 

dem er Barclays bank, i Storbri - 

tannia. Banken er avslørt og mistenkt 

for å ha drevet med to typer 

rentetriksing: Manipulering av 

renten som brukes for å sette en 

pris på lån mellom banker, og for 

kunstig å ha justert ned renten da 

finanskrisen slo inn i 2007. Dette er 

en skandale, som også skapte kun - 

stig lave renter i Norge. 

Til tross for at finanskrisen i 

Europa og USA ryster to konti - 

nenter, må svært få av eierne av 

finansinstitusjoner betale for sine 

spekulasjoner og ulovligheter. Med 

få unntak har statene villig stilt opp 

for å redde banker og andre finansinstitusjoner. 

Politikerne går med 

på tiltak som sikrer finansinstitu- 

TAPER IKKE: Medlemmer som streiket i vår, taper ikke penger, heller ikke 

de som gikk i streiketog i Haugesund. 

Totalkostnad 

Ifølge en rundspørring som ABS 

Nyheter har gjort, koster streiken 

forbundene i offentlig sektor 

totalt rundt 300 millioner kroner. 

Foreløpige anslag tyder på at 

Unio må ut med ca. 120 millioner 

i streikebidrag, mens YS Stat 

anslår sine utbetalinger etter 

streiken til ca. 20 millioner. 

sjonene og det toppsjiktet som utnytter 

samfunnets ressurser, men 

som ødelegger velferdssam funnene 

og lar skattebetalerne ta regningen. 

Toppsjefen i Barclays måtte 

trekke seg og gi fra seg årets forventede 

bonus på ca. 200 millioner 

kroner, men får beholde lønnen 

på nærmere 170 millioner. 

Vi har nettopp vært gjennom et 

tøft tariffoppgjør. Fagbevegelsen er 

opptatt av å bidra til lønnsoppgjør 

som sikrer landets konkurranse - 

evne, har en sosial profil som 

utjevner forskjeller og sikrer alle et 

anstendig arbeidsliv. Denne holdningen 

må omfatte dem som inne- 

Verken YS Kommune eller LO 

Stat har ennå oversikt over hva 

de må ut med i streikebidrag, 

men ut fra antall streikende med - 

lemmer og beregninger fra de 

andre forbundene, mener ABC 

Nyheter at utgiftene deres til 

streikebilag vil ligge på drøyt 

60 millioner kroner. 

Tekst: PER FLAKSTAD 

Greit å svindle, bare det er stort nok 

Statene har villig stilt opp 

for å redde banker og andre 

finansinstitusjoner, uten å stille 

eierne til ansvar. 

har de høyeste posisjonene i sam - 

funnet. Når toppsjefene handler på 

tvers av hensynet til fellesskapet, 

ikke ivaretar samfunnsrollen sin 

eller rett og slett bryter lover og 

regler, må de stilles til ansvar, slik 

som alle andre. Når dette ikke 

skjer, er det fordi noen vil at det 

skal være slik. 

Politikere i Storbritannia krever 

at det skal reises straffesak mot de 

ansvarlige i Barclays og i andre 

banker som kan ha drevet med 

triksing. Merkelig nok påstås det at 

det er uklart om det fins en slik 

hjemmel i loven. Moralen er at det 

er ok å svindle, bare svindelen er 

stor nok. 

Jan Davidsen, forbundsleder 

Foto: Tor Andre Johannesen

Hvem bestemmer? 

Har folkevalgte styring med 

offen tlig sektor? Fagforbun - 

det inviterer til konfe ranse 

13. sep tember i Samfunnssalen 

i Oslo, og stiller følg - 

ende spørsmål: Hvorfor 

frakter NSB stadig flere folk 

med buss? Hvorfor havner 

offentlige bevilgninger til 

barne hager i skatteparadiser? 

Og hvordan blir en kommune 

lønnsom? MoS 

12 års fengsel for drap 

Mannen som tok livet av en 

kvinne på et hotell i Molde under 

en konferanse i regi av Fagforbundet, 

ble i Romsdal tingrett 

dømt til 12 års fengsel. 

Domfelte mener straffen er for 

streng, og har anket dommen. 

I retten fortalte mannen at han 

ikke husker noe fra hendelsen, 

men at han har innsett at det må 

være han som er gjerningsmannen. 

Han ba i retten om unnskyldning 

til alle berørte parter. 

I tillegg til fengselsstraffen, ble 

han dømt til å betale en oppreisning 

på 200.000 kroner til hvert at 

den drepte kvinnens to barn. Han 

ble også dømt til å betale en 

erstatning på 75.000 kroner til de 

etterlatte for økonomisk tap, men 

dommen er altså anket til lagmannsretten. 

PF 

Oslo brannkorpsforening slår 

alarm etter år med nedbe - 

manning. De er bekymret for 

både egne ansatte og innbyggernes 

trygghet. 

I sommer har det kun vært 47 

konstabler i beredskap på brannstasjonene 

i Oslo. Det er 20 færre 

enn for 25 år siden. Under storbrannen 

på Tøyen 4. august var 

«Kvinner på tvers» i september 

Rett til arbeid – lønn å leve for – arbeid å leve med. Dette blir 

temaene under årets «Kvinner på tvers»-konferanse i Oslo 22. og 

23. september. 

Blant innlederne i det foreløpige programmet finner vi tidligere 

LO-leder Gerd Liv Valla som skal snakke om retten til arbeid, 

mens forsker Nina Amble skal innlede om heltid og deltid. 

En rekke organisasjoner står bak Kvinner på tvers, blant andre 

Fagforbundets fylkesorganisasjoner i Oslo og Akershus, sammen 

med mange lokale fagforeninger i begge fylkene. PF 

SLÅR ALARM: Olaf Lingjærde i Oslo brannkorpsforening mener bemanningen i hovedstaden er for lav. 

– Beredskap på et minimum 

nær halvparten av mannskapet 

innkalt fra nabokommuner. 

Stadig færre 

– Dagens bemanning er for lav, 

ikke minst for vanndykkerberedskap. 

Det gjør oss sårbare, mener 

leder av Oslo brannkorpsforening, 

Olaf Lingjærde. De siste ukene har 

han slått alarm overfor ledelse og 

politikere på vegne av brannkonstablene. 

Siden 1987 har Oslo by vokst 

fra 450.000 innbyggere til godt 

over 600.000. I tillegg har oppgavene 

for brannberedskapen blitt 

stadig flere. Samtidig har mini - 

mumsbemanningen sunket fra 67 

til 47 på hver brigade, ifølge tall 

fra Oslo brannkorpsforening. 

– Det er ikke nok ansatte til å 

bemanne alle bilene. Kommunens 

politiske ledelse bør stille seg 

spørsmålet om de har kjøpt inn 

for mye utstyr eller om det er for 

få ansatte, sier Lingjærde. 

Brannsjef i Oslo, Jon Myrold - 

haug, bekrefter at beredskapen er 

redusert gjennom åra og på et 

minimum, men er ikke enig i at 

den er uforsvarlig. Han tallfester 

behovet for brannkonstabler i 

beredskap til rundt 50. 

Kaller inn naboene 

– Vi bruker oftere mannskap fra 

nabokommunene, men det har 

mer med holdninger til samarbeid 

og beredskapstenkning i regionen 

å gjøre enn med nedbemanning. 

I tillegg er systemet med frivillig 

innsats fra mannskap på fritida en 

veldig viktig, men sårbar back up, 

sier brannsjefen. 

Lingjærde og brannkorpsforeningen 

ser derimot ikke bruken 

av nabokommunene som pro - 

blemfritt. 

– Samarbeid er bra, men det er 

verdt å spørre seg om nabokom - 

munene brukes hyppigere for at 

Oslo skal spare penger. Da blir det 

feil i så fall, sier Lingjærde. 

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS 

Fagbladet 8/2012 < 5

Siden sist 

– Oslo avvikler kommunal sykehjemsdrift 

Byrådet i Oslo planlegger å 

konkurranseutsette ni sykehjem 

innen 2014. I høst blir 

Manglerudhjemmet og 

Uranienborghjemmet lagt ut 

på anbud. 

– Oslo kommune er i ferd med å 

avvikle store deler av sin kommunale 

drift, sier nestleder i Sykehjemsetatens 

fagforening, Per Egil 

Johansen. Fagforeningen advarer 

sterkt mot utviklingen i Oslo, der 

totalt ni sykehjem skal ut på 

anbud i år og neste år. 

I august ble det vedtatt å konkurranseutsette 

sykehjemmene 

på Manglerud og Uranienborg. 

I tillegg er det gjort vedtak om 

å legge Ammerudlunden ut på 

anbud. Ytterligere to sykehjem 

skal ut på anbud i løpet av året, 

og i 2013 skal fire nye sykehjem 

konkurranseutsettes. 

– Innen 2014 kan vi ha flere 

kommersielle enn kommunalt 

drevne sykehjem i Oslo. I tillegg 

LOs sommerpatrulje besøkte i 

år flere kommunale arbeidsplasser 

enn tidligere. Ungdommene 

har det bra, men noen 

mangler ryddige kontrakter. 

– De hyppigste manglene på 

offentlige arbeidsplasser er manglende 

eller mangelfulle kontrakter, 

forteller ungdomsrådgiver i LO, 

Olav Andresen. 

De kommunale arbeidsplassene 

som ble kontrollert, er parker, 

idrettsanlegg, kirkegårder, barne - 

hager og helseinstitusjoner. 

Når det gjelder grunnleggende 

ansettelsesrutiner, kommer de 

kommunale arbeidsplassene 


har byrådet vedtatt å selge kinoen 

og planlegger å selge ut barne - 

hagene. Hvis ingen klarer å stanse 

denne ferden, kan vi i løpet av ti 

til tjue år ha en hovedstad som 

har avviklet store deler av sin drift, 

sier Per Egil Johansen. 

Sommerpatruljen fant 

litt offentlig rusk 

PRIVATISERER: Byrådet i Oslo kommune ønsker å konkurranseutsette 

flere sykehjem og barnehager. 

omtrent likt ut som de private, 

med mangler i rundt 40 prosent 

av det som ble påpekt. 

– Kommunene er verken bedre 

eller verre enn private bedrifter, 

men vi ønsker jo at det offentlige 

skal være gode arbeidsgivereksempler. 

Det virker som om det 

har gått litt fort i svingene av og 

til, at fast ansatte har gått ut i 

ferie før det er skrevet kontrakt og 

gjort ting ordentlig i forhold til 

vikaren. Men manglene blir rettet 

opp når vi påpeker hva som er 

galt, sier Andresen. 

Han forteller også at det er 

generelt stor interesse for arbeidsmiljø 

blant ungdommen. Et resul - 

Han er sterkt kritisk til byrådets 

påstand om at det vil heve kvali - 

teten på pleie- og omsorgs - 

tjenestene når driften overtas av 

private. 

– Oslo har holdt på med å konkurranseutsette 

sykehjem i over ti 

tat av sommerpatruljens besøk i 

6300 bedrifter og virksomheter, er 

533 nye LO-medlemmer. I tillegg 

Illustrasjonsfoto: colourbox 

år, men det er ikke gjennomført 

en eneste evaluering. Det er van - 

skelig å skjønne hva byrådet 

bygger en slik påstand på, sier 

han. 

Sykehjemsetatens fagforening 

hadde møter med de ansatte på 

Uranienborg og Manglerud før 

sommerferien. Johansen forteller 

at mange av dem er sinte og 

frustrerte. De risikerer å gå ned i 

lønn og tape store summer i 

pensjonsutbetalinger fordi betingelsene 

i private sykehjem er 

dårligere enn i kommunale. 

Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) 

sier til NRK at de er opptatt av å 

behandle de ansatte på en god 

måte. Hun avviser også at det er 

mye penger å spare på å la private 

overta driftsansvaret. 

– Det viktigste er kvaliteten for 

sykehjemsbeboerne. Det er dyna - 

mikken mellom kommunale, 

ideelle og private aktører som gir 

et godt samspill, sier Kvalbein. 


STORT SETT BRA: Sommervikarer i kommunene har det stort sett bra, 

men to av ti mangler kontrakt eller har ufullstendige kontrakter det må 

ryddes opp i. 

forventer Olav Andresen at mange 

melder seg inn i etterkant. 


Illustrasjonsfoto: Scanpix

– Barnas beste må telle mest 

Ti år gamle Yaldas vitneforklaring 

i saken mot UNE ble en 

sterk opplevelse for tilhørerne i 

Oslo tingrett. 

Tidligere i år fikk tromsøfamilien 

Gazul-Bahadori det endelige avslaget 

på sin asylsøknad. De 

saksøkte staten – ved Utlendingsnemnda 

(UNE) – for brudd på FNs 

barnekonvensjon, og rettssaken 

ble gjennomført 2. og 3. august. 

Som Fagbladet tidligere har 

skrevet, risikerer den lille familien 

på tre å bli splittet dersom 

avslaget på asylsøknaden blir 

stående. Faren Abdul Jabar Baha - 

dori må reise tilbake til Afghanistan, 

mens hans kone Maria og 

deres ti år gamle datter Yalda, 

sendes til Moldova. 

Fortalte bare sannheten 

– Jeg klarer meg ikke et minutt 

uten faren min, og han klarer seg 

ikke et minutt uten meg, fortalte 

Yalda da hun ble intervjuet av 

dommeren på rettsakens første 

dag. Hun fikk snakke med dommeren 

alene på et eget rom, og 

samtalen ble overført på skjerm til 

rettssalen. 

Ønsker flere med i 

«Sammen for en 

bedre kommune» 

I fjor fikk 56 kommuner bli 

med i programmet «Sammen 

for en bedre kommune». 

Nå skal rundt 50 nye tas opp. 

Programmet bygger på et 

samarbeid mellom folkevalgte, 

administrasjon og 

ansatte, og støtter lokalt 

utviklingsarbeid som skal gi 

bedre tjenester og lavere 

sykefravær. Søknadsfrist er 

30. september. PF 

OPTIMIST: – Jeg både håper og tror at Yalda og familien hennes får fort - 

sette å bo i Tromsø, sier Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms og en 

av familiens mange støttespillere. 

– Da var det mange i salen som 

fikk en tåre i øyekroken, sier 

fylkesleder i Fagforbundet Troms, 

Britt Ås. 

Er positive 

Saken er den første i sitt slag etter 

stortingsmeldingen Barn på flukt 

ble lagt fram 8. juni. Ås er spent 

på om meldingen setter Yaldas 

sak i et nytt lys. 

– Det ligger noen forsterkende 

føringer her. Går det an å få satt 

Folkehjelpa i sterk vekst 

Fagbevegelsens humanitære 

solidaritetsorganisasjon, Norsk 

Folkehjelp, har i dag 12.755 

medlemmer. Det er en økning på 

rundt 20 prosent fra i fjor, og er 

ny rekord. 

I resultatrapporten beskriver 

generalsekretær Liv Tørres 2011 

som et år med store kontraster. 

Langt flere mennesker i Norge 

vet nå hva Norsk Folkehjelp gjør 

og står for. 

Terrorhandlingene 22. juli 

medførte stor oppmerksomhet 

rundt redningstjeneste, beredskap 

barns beste i fokus? Det er det vi 

skal måle nå, sier Ås. 

Selv er hun optimist angående 

sakens utfall. 

– Jeg har en følelse av at dette 

går vår vei. Både på grunn av det 

jeg vet om familiens helsetilstand, 

og ikke minst fordi Yalda er så forankret 

i Tromsø. 

Dommen var ikke klar da Fagbladet 

gikk i trykken. 

Les utfallet på fagbladet.no 

Tekst: MARTINE GRYMYR 

og de frivilliges rolle innen 

samfunnssikkerhet. 

Fokus på folkehjelpas internasjonale 

innsats, blant annet i forhold 

til minerydding, ble det også 

under TV-aksjonen 23. oktober i 

fjor. Den norske organisasjonen 

arbeider i 17 land med minerydding, 

rydding av klasebomber og 

med metodeutvikling og politikk 

for dette området. Et konkret 

resultat av dette arbeidet er at 

Jordan blir det første minefrie 

landet i Midt-Østen i år. 

Tekst: Nina Hanssen, LO media 

Foto: Martine Grymyr 

< ÅPENHET OM ØKO- 

NOMISKE INTERESSER 

I dag er det bare stortingspolitikere 

som har plikt til å 

registrere verv og økonomiske 

interesser. Korrupsjonsvok - 

terne i Transparency Inter - 

national Norge mener det må 

være full åpenhet om slike 

forhold også for statsråder og 

kommunepolitikere. 

< TUSENÅRSMÅLENE 

FORAN SKJEMA 

FN presenterte i sommer årets 

statusrapport om tusenårsmålene. 

Den slår fast at 

verdenssamfunnet ligger 

foran skjemaet i arbeidet med 

å bekjempe fattigdom, bedre 

forholdene for folk som bor i 

slumområder og å gi flere 

mennesker tilgang til rent 

drikkevann. 

< FLERE DØDSULYKKER 

I årets seks første måneder 

har 28 personer omkommet 

mens de var på jobb. Dette er 

11 flere enn på samme tid i 

fjor, ifølge Arbeidstilsynet. 

< UNGE MER UTSATT 

FOR ARBEIDSULYKKER 

Arbeidstakere mellom 18 og 

24 år er mye mer utsatt for 

arbeidsulykker enn arbeidstakere 

i alle andre aldersgrupper, 

ifølge tall fra EU. 

De har ofte mangelfulle 

kontrakter og liten erfaring. 

Dess uten jobber nesten halvparten 

av unge mellom 16 og 

24 år utenom ordinær dagtid. 

< POSTJOURNALER 

PÅ NETTET 

Fornyings-, administrasjonsog 

kirkedepartementet plan - 

legger lansering av den nye 

offentlige elektroniske postjournalen 

for statlige virksom - 

heter i februar. 


ET TODELT ARBEIDSMARKED 

nn Ordnede arbeidsforhold, overtidsbetalt, ferie - 

penger, tarifflønn og normale arbeidsdager er ikke 

forbeholdt alle. I enkelte virksomheter gjelder et 

annet sett med lover og regler. 

nn Useriøse arbeidsgivere som raner ansatte for 

lønn og godtgjørelser, risikerer sjelden noe. Det er 


hovedsakelig lovbrudd med fare for liv og helse 

som blir anmeldt. 

nn I fjor holdt Arbeidstilsynet 14.208 tilsyn, 1517 

endte med tvangsmulkter, 475 virksomheter ble 

stanset og 67 anmeldt. 28 personer ble siktet for 

brudd på arbeidsmiljøloven. 

Fagbladet fulgte to polske arbeidere som fikk nok. De stevnet sine tidligere arbeidsgivere for retten.

Tema: Todelt arbeidsmarked 

En dag fikk 

Alicja nok 

Alicja Wisniewska kunne ikke være «snill polakk» lenger. 

Kroppen sa stopp etter to år som underbetalt renholder 

med maratondager i villaer og på kontorer. 

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT 

Wisniewska var et lett offer. Hun snakker ikke 

norsk, kan ikke engelsk og kjenner ikke 

arbeidslivets regler i Norge. Hun var helt 

avhengig av lønna på 12.000 kroner i 

måneden for å betale institusjonen der hennes funksjonshemmede 

datter bor i Polen. 

Hun fant seg i betingelsene – til hun ble sengeliggende. 

Lange dager 

Fagbladet har fått se timelister og lønnsslipper fra 

desember 2010 til august 2011. På det meste jobbet 

Wisniewska 246 timer i måneden. Noen måneder fikk hun 

litt overtidsbetaling, andre måneder bare grunnlønna. 

Hun jobbet i julehøytidene, på nyttårsaften og i helger. 

– Jeg trengte pengene, og godtok det, forklarer hun. 

En typisk sak 

Wisniewskas sak er en av et titalls saker som advokat 

Sebastian Garstecki ved advokatkontoret Andersen & 

Bache-Wiig har ført for østeuropeere i år. 

– Dette er en typisk sak: En østeuropeer som ikke kan 

språket, og dermed heller ikke kan sette seg inn i reglene. 

Enkelte arbeidsgivere ansetter kun dem som verken har 

norsk- eller engelskkunnskaper, forteller Garstecki. 

To dager etter at Fagbladet møtte Wisniewska, inngikk 

hun et konfidensielt rettslig forlik med sin tidligere 

arbeidsgiver. Hun har ikke uttalt seg til Fagbladet etter at 

forliket ble inngått. 

Fagbladet har også vært i kontakt med arbeidsgivers 

advokat. Arbeidsgiver ønsker ikke å uttale seg av hensyn 

til det inngåtte forliket. 

Lønnsom kriminalitet 

– Det finnes ikke mer lønnsom kriminalitet enn å rane 

lønn, overtid eller feriepenger fra ansatte. De færreste 

krever det de har rett på, enten fordi de ikke kan språket, 

ikke kjenner reglene, eller fordi de ikke har penger eller 

kapasitet til å stevne arbeidsgiveren for retten. Går sakene 

til retten, risikerer arbeidsgiverne likevel ikke å tape mer 

enn det som den ansatte uansett har rett på, sier Garstecki. 

Garstecki er opprinnelig polsk, og har de to siste årene 

blitt en ettertraktet advokat for østeuropeere med 

problemer i det norske arbeidsmarkedet. Han etterlyser 

sterkere sanksjoner overfor arbeidskriminelle arbeidsgivere 

i Norge. 

Grovt utnyttet 

«Siden du har brukt dagen til legebesøk, har vi tre hus du 

kan vaske nå i kveld.» Det skal ifølge Wisniewska ha vært 

responsen fra arbeidsgiver på sykmeldingen hennes. 

– Da jeg ble syk, gikk jeg til advokat. Jeg skjønte at dette 

ikke kunne fortsette. Etter 15 minutter hos Gar stecki 

begynte det å gå opp for meg hvor grovt jeg hadde blitt 

utnyttet, sier Wisniewska. 

Det ble sendt krav og tatt ut stevning, men i miljøet 

rundt Wisniewska begynte det å skje ting. De påfølgende 

månedene skulle bli tøffe. 

Møtt av trusler 

– Da jeg leverte sykmelding, ble jeg skjelt ut. Så begynte 

terroriseringen. Min far i Polen fikk telefoner. De forsøkte 

å bruke min bror for å få meg til å trekke saken, forteller 

hun. 


>


Hennes far skal ha fått beskjeden: «Du vet aldri 

hva som kan skje.» Deretter ble alle vinduene i 

leiligheten hennes i Polen knust. 

Reaksjonene fra kolleger og landsmenn var delt: 

– Noen syntes det var dumt å lage bråk, noen forsøkte 

å overtale meg til å glemme saken, mens andre 

var glad for at jeg tok opp kampen, forteller hun. 

– Vær glad for det du får og hold kjeft-holdningen 

er svært vanlig blant arbeidere fra Øst-Europa. Det 

er mindre risikabelt å godta tapet og finne en annen 

jobb, sier Wisniewska. 

Nekter til det siste 

Fagbladet har fått innsyn i et titalls saker advokat 

Garstecki har ført det siste året. Flere av dem dreier 

seg om utstrakt utnytting av arbeidstakere. 

– Selv i saker med helt åpenbare krav fra arbeidstaker, 

som utestående lønn, ferie penger eller overtid, 

nekter arbeidsgiver simpelt hen å betale. Jeg kan godt 

forstå at de gjør det, for de løper jo ingen risiko, sier 

Garstecki. 

Todelt arbeidsmarked 

Hvert år gjennomfører Arbeidstilsynet rundt 14.000 

tilsyn. De rettes mot bransjer med utsatte grupper, 

med mange arbeidsinnvandrere, ungdom, vikarer og 

innleid arbeidskraft. 

– Vi ser en todeling av arbeidsmarkedet i stadig flere 

bransjer, sier regiondirektør i Arbeidstilsynet Oslo, 

Ørnulf Halmrast, som også er ansvarlig for Arbeidstilsynets 

nasjonale innsats mot sosial dumping. 

– Vi opplever at ansatte mangler arbeidskontrakter, 

får lønn langt under tariff, får ikke overtidsbetalt, 

jobber med ulovlige arbeidstidsordninger 

NYTT ARBEIDSMARKED 


Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere 

betraktes i økende grad som en vare, og ikke 

som mennesker. Advokat GEIR HØIN 

• NORGE er det nordiske landet som 

har hatt størst arbeidsinnvandring 

etter EØS-utvidelsen i 2004. 

• OVER HALVPARTEN av veksten i antall 

sysselsatte fra 2004 til 2010 var 

representert gjennom arbeidstakere 

fra Øst-Europa. 

eller utsettes for risiko som kan få konsekvenser for 

liv og helse, sier Halmrast. 

– Ingen sanksjoner 

– Sanksjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir 

kun brukt ved svært alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet, 

sier Geir Høin, høyesterettsadvokat og 

ekspert på norsk og internasjonal arbeidsrett. 

Han bekrefter Garsteckis erfaring med at arbeidsgivere 

løper minimal risiko – om noen – hvis de 

bryter bestemmelser om overtidsbetaling og arbeidstid, 

eller hvis de bryter ferie loven. 

– Dette skyldes dels at reglene 

er svake, dels at de som 

skal håndheve reglene bare 

har ressurser til å anmelde det 

mest alvorlige. 

ETTERLYSER SANK- 

SJONER: Advokat 

Sebastian Garstecki 

mener at arbeidsgivere 

som bryter 

loven slipper for lett 

unna. 

Foto: Ola Tømmerås 

Arbeidskraft som vare 

Etter å ha observert det 

europeiske arbeidsmarkedet 

gjennom flere år som advokat 

i Brüssel, er Høin bekymret 

for utviklingen. 

– I forhold til andre land i 

Europa sitter vi fortsatt på en 

grønn gren i Norge, men lovverket 

som beskytter arbeids- 

takere er under angrep på bred front også her, sier 

han. 

– Synet på arbeidskraft er i endring. Arbeidstakere 

betraktes i økende grad som en vare, og ikke som 

mennesker. Og varer er ikke underlagt det samme 

behovet for beskyttelse. 

• I 2009 BLE DET innvilget 33.613 

arbeidstillatelser bare fra de baltiske 

stater, Polen og Bulgaria. 

• ARBEIDSINNVANDRINGEN har vært 

både nødvendig og positiv for 

Norge, ifølge konklusjonene i Fafos 

Europautredning 2012. 

• I 2010 UTGJORDE arbeidsinnvandrere 

samlet ca 200.000 arbeidstakere. 

• ARBEIDSTILSYNET registrerer et 

todelt arbeidsmarked der arbeids - 

innvandrere ofte har lavere lønn og 

dårligere betingelser. 

KILDER: UDI, FAFO, Arbeidstilsynet og SSB

GA OPP NORGE: – Jeg kan 

tjene godt i Norge, men det 

er ikke verdt risikoen, sier 

Gutowski. 

– Jeg kan tjene godt i Norge, men det 

er ikke verdt risikoen. Det er bedre å 

klare seg med polsk lønn, konkluderer 

mekanikeren Gutowski etter et halvår 

i Norge. Nå er han i gang med sitt eget 

verksted i Polen. Norge begynte bra, 

men endte med et mareritt. 

Dette er historien om en polsk 

mekaniker som møtte sin tidligere 

arbeidsgiver til rettsmekling. Han 

mente seg usaklig oppsagt under 

sykdom. Den tidligere arbeidsgiveren 

hevdet at han hadde sagt opp selv. 

Rettsmeklingen 7. juni i år skulle utvikle 

seg i en retning verken han eller 

advokaten hans hadde forestilt seg. 

Kunne ikke tro det 

Det er pause i rettsmeklingen ved 

Heggen og Frøland tingrett i Mysen. 

Gutowski og hans advokat Sebastian 

Garstecki venter på motpartens respons 

til kravet deres. Begge parter har 

sagt ja til mekling for å komme fram til 

en minnelig løsning. Motparten er et 

stort, lokalt firma i Indre Østfold. 

Uka før ble det gjort forsøk på å 

skremme Gutowski vekk fra rettsfor- 


Stevnet 

arbeidsgiver 

– fikk politiet på nakken 

På vei gjennom Sverige etter pinseferie 

i Polen, fikk Radoslaw Gutowski 

hjerteinfarkt. Det ble starten på 

en dramatisk arbeidskonflikt. 

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MAREK LUBACZ 

handlingene. Han fikk vite at han 

kunne bli arrestert dersom han møtte. 

Han tok det som tomme trusler, en 

bløff. 

– Jeg har aldri hatt noe uoppgjort 

med politiet, sier han. 

Rop og ordrer 

Idet Gutowski og hans advokat Sebastian 

Garstecki forlater rettssalen for å 

kjøpe lunsj, går tre lokale politimenn 

fra Indre Østfold til aksjon. 

– Jeg ble overrumplet. Det var 

kaotisk, med rop og hissige ordrer, sier 

Gutowski. 

Politiet ville legge ham i jern og arrestere 

ham, og dermed stanse rettsmeklingen. 

Advokaten hans reagerte. 

– Det ble møtt med bryske spørsmål 

om hvem jeg er, sier Garstecki. Han er 

i ettertid overbevist om at politiet 

agerte på bakgrunn av konstruerte påstander 

i kjølvannet av arbeidskonflikten. 

Dommeren kastet imidlertid politiet 

på dør, og ga dem ordre om å vente til 

den sivile saken var over. 


>


FIKK BRÅK: Radoslaw Gutowski reiste fra 

Polen til Norge for rettsmekling med tidligere 

arbeidsgiver. Da ble det bråk med 

lokalt politi i Indre Østfold. 

Siktet etter avhør 

Noen timer senere er det inngått forlik 

i arbeidskonflikten. Gutowski 

blir tatt med til avhør på Indre 

Østfold politistasjon i Askim. 

– De spør blant annet om jeg har 

kjennskap til diverse personer, forteller 

han. 

Både han og advokaten tror han 

forhøres som vitne, helt til avhørsdokumentet 

skal undertegnes. Der 

står det at han er siktet. 

– Jeg underskrev likevel for å 

Det finnes ikke mer lønnsom 

kriminalitet enn å rane lønn, 

overtid eller feriepenger fra 

ansatte. Advokat SEBASTIAN GARSTECKI 

slippe fri og rekke ferga tilbake til 

Polen, sier Gutowski. 

Fagbladet kontakter Hanna Østby, 

som var tolk under avhøret, og hun 

kan bekrefte: – Jeg hørte aldri noen 

si noe om siktelse under avhøret. 


Advokat Garstecki var også til 

stede under avhøret. Heller ikke han 

visste at klienten var siktet før avhøret 

var over. Det gjorde ham 

kraftig opprørt. 

Hemmelig siktelse 

Fagbladet kontakter politiet gjen - 

tatte ganger de på følgende dagene. 

Politiadvokat Hilde Bøch Høyer ved 

Follo politidistrikt viser først til etterforskningstaktiske 

hensyn, både i 

forhold til at politiet forsøkte å avbryte 

en sivilrettslig 

mekling og 

den hemmelige 

siktelsen. 

Fem dager etter 

avhøret, svarer 

hun: 

– Han er siktet 

for mulig med - 

virkning til doku - 

mentforfalskning i forbindelse med 

brudd på tolloven. 

Politiadvokaten avviser at dette 

ikke ble opplyst i avhøret, men var 

ikke selv til stede. 

– Jeg har ingen anelse om hva som 

kan ligge til grunn for siktelsen, sier 

Gutowski, når Fagbladet ringer ham 

i Polen. 

– Meget spesielt 

For advokaten er det ikke første 

gang at en saksøker forsøkes skremt 

vekk fra rettsforhandlinger i en 

arbeidskonflikt. 

– Østeuropeere i arbeidskonflikt 

får ofte høre at de vil få problemer 

med politiet – at de vil bli anmeldt 

for et eller annet dersom de går til 

retten. Det er likevel første gang jeg 

har opplevd at politiet faktisk 

aksjonerer, sier Garstecki. 

– Det er etter min mening meget 

oppsiktsvekkende at det ikke opplyses 

om siktelse før avhøret, og at 

vi heller ikke får innsyn i denne 

etterpå, sier Garstecki. To uker etter 

avhøret venter han fortsatt på svar 

fra politiet. 

Garstecki er svært interessert i å få 

vite hva som lå bak politiets aksjon. 

– De eneste som visste at 

Gutowski var i Norge denne dagen, 

var ham selv, motparten, motpartens 

advokat og retten, påpeker han. 

Flere søker 

hjelp 

Når det gratis 

rettshjelpstiltaket 

Juss-Buss 

åpner dørene, 

står det nesten 

alltid en østeuropeerutenfor 

og venter 

med arbeidsrettsligespørsmål. 

I fjor søkte 

østeuropeere 

Juss-Buss om 

hjelp i 393 saker 

mot 257 året 

før. En firedel 

av sakene med 

østeuropeere 

dreide seg om 

arbeidsrettslige 

spørsmål.

Informasjon og bestilling: 

www.powermaxx.no 

Tlf: 38 26 45 52 

Veil.: 599,- 

Kun 

399,sett 

av 3 

1 sett = hud + svart + hvit 

Str: M, L, XL, XXL 

Komfort-BH, en drøm å gå og trene med! 

 

 

 

Tren mens du går! 

FITNESSKO 

Veil.: 399,- 

Kun 

299,sett 

av 3 

1 sett = hud + svart + hvit 

Str: M, L, XL, XXL 

OUTDOOR 

brun sko 

Veil. 999,- 

Kun 

599,- 

OUTDOOR 

brun støvel 

Veil. 1 499,- 

Kun 

799,- 

Veil. 1 299,- 

Kun 

699,- 

BALLERINA sort 

WALKMAXX fi tnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe. 

 

 

 

 

Sjekk våre nettsider for mage-/ryggtrener, massasjeapparat, 

romaskin, gymmatter, crosstrener og andre gode tilbud! 

BASIC sort 

BASIC hvit 

Veil. 999,- 

Kun 

599,- 

BALLERINA beige

TROMSØ VEDTOK EKSTREMPRIVATISERING 

– VI SKAL 

KJEMPE 

for hver arbeidsplass 

Frp og Høyre har gått sammen om å gjøre Tromsø kommune 

til tidenes eksperiment for konkurranseutsetting. Det har 

satt fart i hele fagbevegelsen. 

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM 

Med 25 mot 17 stemmer vedtok 

det Frp- og Høyre-dominerte 

kommunesty ret å gi byrådet 

makt til å sette enhver offentlig 

tjeneste ut på anbud – uten ytterligere 

politisk behandling. Vedtaket 19. juni vakte 

oppsikt over hele landet. 

Bred allianse 

Dagen før var en uvanlig bred allianse samlet 

til debattmøte i Tromsø for å støtte kampen 

mot vedtaket: Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, 

Skolenes Landsforbund og 

Sykepleierforbundet i tillegg til Tromsø 

Arbeiderparti, Rødt, SV og Senterpartiet. 

– En pervertert form for parlamentarisme, 

var karakteristikken stortingspolitiker Truls 

Wickholm (Ap) ga Tromsøs nye styringsform, 

som gir byrådet utstrakt makt, og gjør 

det mulig å gjennomføre utsetting av tjenester 

uten å involvere kommunestyret. 

Karin Andersen (SV) kalte vedtaket for et 

ran av skattepenger. 

– Folk betaler skatt for å skape velferd, 

ikke for å skape profitt for private aktører, sa 

hun. 

Mister pensjonen 

19. juni samlet rundt 300 medlemmer fra 

samtlige foreninger seg til politisk streik og 

protestmarkering på torget foran rådhuset. 

De karakteriserte vedtaket som et regelrett 


ran, et ran av folks skattepenger og ansattes 

pensjon og lønninger. 

– Konkurranseutsettingen vil i praksis føre 

til at vi hele tiden skal bli vurdert på nytt for 

å beholde ansettelsen i egen jobb, påpekte 

ansatte i Tromsø kommune som Fagbladet 

møtte under markeringen. 

Mona Aasland jobber både i SFO og på 

skolen i Tromsø. Hun minner om at den 

massive konkurranseutsettingen som nå 

settes i gang får store konsekvenser for hele 

samfunnet. 

– Det er ikke bare surt for oss ansatte, som 

blant annet mister pensjonen. De lar jo 

private aktører forsyne seg fritt av kommunekassa 

til egen profitt, påpeker hun. 

Vaktmester Ronny Kristiansen har bare ett 

ord for det hele: 

– Galskap. 

– Det må være bedre å la millionene 

komme kommunen selv til gode, sier han. 

Ansatte vil ikke betale prisen 

Utregninger Fagforbundet har gjort, viser at 

ansatte taper mellom 60.000 og 100.000 

kroner i året hvis arbeidsplassene deres blir 

privatisert. I tillegg må de ved hver kontraktsfornyelse 

konkurrere om å være 

rimeligst til å utføre jobben. 

– Vi aksepterer ikke at forretningsfolk skal 

tjene seg søkkrike på offentlige tjenester 

mens ansatte må betale prisen, sa Bjørn 

Willumsen, leder av Fagforbundet Tromsø, i 

sin appell til de frammøtte foran rådhuset. 

LO-sekretær Kristian Tangen lovet full 

støtte fra LO. 

– Dere har veldig mye å forsvare i Tromsø. 

900.000 LO-medlemmer står side om side 

med dere, sa han til Tromsøs ansatte foran 

rådhuset. 

Gjør det velgerne har sagt ja til 

I dagene etter Tromsø-vedtaket lovpriste 

flere Frp-politikere utviklingen i byen. Frps 

Gjermund Hagesæter sa blant annet til 

Klasse kampen: 

– Det som skjer i Tromsø er absolutt et forbilde 

for en regjering med Fremskrittspartiet 

og Høyre. 

Fagforbundets leder Jan Davidsen hadde 

følgende å si til dette: 

– Dette rimer dårlig med Høyres sosial - 

demokratiske retorikk på nasjonalt plan. 

Når de reelt sitter med makten, er det dette 

man får: Privatisering av alle tjenester og 

nedbygging av demokratiet, ved at de skaffer

seg fullmakter som gjør at kommunestyret 

ikke må involveres. 

Varaordfører i Tromsø, Anni Skogman 

(Frp), uttalte til avisa Nordlys: 

– Det vi gjør i dag er å oppfylle valgløftet 

vårt. Vi gjør det velgerne har sagt ja til. 

BEKYMRET: Vaktmestrene Ronny Kristiansen og Bengt Skum, og Gøril 

Friis og Mona Aasland fra SFO, var blant de rundt 300 som møtte opp 

foran rådhuset. De påpekte at dette vedtaket er alvorlig for hele 

samfunnet, ikke bare de ansatte. 

BRED ALLIANSE: Medlemmer fra Fagforbundet, LO, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Sykepleierforbundet, 

i tillegg til Tromsø Arbeiderparti, Rødt, SV og Senter partiet, stilte opp på torget i Tromsø. 

– Ikke uten kamp 

Bjørn Willumsen anser ikke at kampen er 

over med det ytterliggående vedtaket. 

– Vi skal kjempe for hver eneste arbeidsplass, 

for hver eneste virksomhet de vil konkurranseutsette, 

lover han. 

Britt Ås, fylkesleder i Fagforbundet Troms, 

minner forbundet sentralt om at de trenger 

støtte også i framtida, etter at vedtaket nå er 

gjort. 

– Nå trenger vi virkelig å ha forbundet i 

ryggen, påpeker hun. 

IKKE GRATIS: Selv om det ytterliggående vedtaket er gjort, får ikke 

Frp/Høyre-byråden gjennomføre ekstremprivatiseringen uten motstand. 

– Vi skal kjempe for hver arbeidsplass, lover leder av Fagforbundet 

Tromsø, Bjørn Willumsen. 


Stig W. Johansen (56) ble lungesyk etter å ha jobbet en 

årrekke i fuktskadde lokaler. Det samme ble fire andre 

som jobbet der. Ingen av dem tenkte på helserisikoen. 

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK 

Før jobbet Johansen som idrettsoffiser. 

Senere ble han daglig leder på ungdomsklubben 

Apollo i Narvik. Han 

røykte aldri, men trente, stelte hus og 

hage, og tok seg av barn og familie. Han var en 

kapasitet, sier de som kjenner ham. 

I dag er Johansen lungesyk og blir andpusten 

og sliten for den minste ting, for eksempel av å 

prate. Han er avhengig av fire sterke 

astmamedisiner for å fungere i hverdagen. Blir 

det ekstra ille, slik det av og til gjør når det er 

fuktig ute, må han ta en kortisonkur. 

UFORSTÅELIG: Det er helt uakseptabelt at Nav og forsikrings - 

selskapet ikke godtar Stig Johansens yrkesskade, mener Knut 

Nilsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Narvik. 


– Det verste er at jeg aldri får helsa tilbake. Og 

det føles ille ikke å bli trodd. Jeg er bitter på 

arbeidsgiveren, Narvik kommune, som ikke tok 

signalene på alvor, men fortsatte å la det skure 

og gå. 

Farlige mikropartikler 

På ungdomsklubben, i kjelleren til Idrettens hus, 

lekket taket som en sil. Første post på arbeidsdagens 

program var å skifte ut velfylte bøtter og 

kar. Ingen av de ansatte tenkte over at fuktige 

lokaler kunne utvikle sopp, som utsondret 

helsefarlige soppsporer. Eller at 

fuktigheten ville slå ut som 

mugg i gulv og tak, som kunne 

spre farlige mikropartikler i 

luften og ende i lungene. 

Det skjønte heller ikke kommunelegen, 

verneombudet eller 

kommunen, før i 2008. I mai det 

året viser et møtereferat at kommuneledelsen 

kjente til at ansatte 

ved Idrettens hus var blitt 

syke. Lederen av byggforvaltningen 

påpekte overfor assiste - 

rende rådmann at fuktskadene, 

som kommunen hadde kjent til 

i årevis, nå måtte rettes opp 

umiddelbart. Da var Johansen 

allerede blitt akutt syk noen

LUNGESYK: Det føles 

bittert å måtte slåss 

mot systemet når jeg 

har slitt hele livet og 

ufrivillig blitt syk, 

sier Stig Johansen. 

måneder før og lagt inn på sykehuset i Narvik 

med kun 70 prosent oksygenopptak i blodet. 

Diagnosen var astma og en obstruktiv 

lungesykdom (kols), som gjør at han får alvorlige 

pusteproblemer. 

Håpløs kamp mot systemet 

Først på høsten i 2009, da Johansen og to andre 

ansatte i et brev til bedriftshelsetjenesten forlangte 

at kommuneledelsen gjorde noe, begynte 

ting å skje. Og da først etter at lokalavisa Fremover 

fanget opp saken og slo den opp på første - 

sida. 

– Jeg hanglet i sju–åtte år, og verst var det på 

jobben. Hjemme reagerte kona på pipingen i 

brystet. Og jeg klarte etter hvert ikke å sove i 

senga, men måtte sitte og sove for å hindre press 

på lungene. 

De siste fire årene har Stig W. Johansen 

kjempet en tilsynelatende håpløs kamp mot systemet. 

Nav Klagenemnd har avslått søknaden 

om yrkesskadeerstatning. Forsikringsselskapet 

til Narvik kommune, Protector, syns ikke det 

holder at to uavhengige eksperter har vært inne 

i bildet, men ønsker en til. 

Delvis hevder forsikringsselskapene at 

lokalene ikke var helsefarlige, delvis sier de at 

han ikke tilbrakte nok tid der, og delvis mener 

de det er vanskelig å påvise noen sammenheng 

mellom fuktskadde lokaler og yrkesskader. 

Protectors rådgivende lege antyder til og med at 

Johansen hadde astma fra før, noe Johansen 

stiller seg helt uforstående til. 

Lungeeksperter støtter Johansen 

To lungeeksperter ved ulike sykehus, en av dem 

internasjonalt anerkjent, konkluderer med at 

Johansen er lungeskadd som en følge av forholdene 

på jobben. Det samme gjør fastlegen. 

Og Fagforbundet i Narvik. Samt kollegene. 

Bare ikke Nav og forsikringsselskapet, som 

eventuelt må ta regningen for yrkesskadeerstatningen. 

Den anerkjente lungeeksperten Nada Zafran 

Groh konkluderer i sin legeerklæring med at 

Johansens astma er yrkesrelatert. Dette begrunner 

hun med a) publiserte forskningsresultater 

om opphold i rom med fuktskader, b) 

luftveisplagene over mange år etter å ha jobbet 

flere år i kjellerlokaler med fuktskader, og c) at 

plagene økte mens Johansen var på jobb, mens 

de bedret seg når han var vekk. 

Lungespesialisten Randi Kristine Falsnes 

Olsen bemerker at hun ikke kan se noen andre 

mer sannsynlige årsaker til Johansens astma 

enn at de oppsto på jobben. < 


«Nå er mulighetenen for en 

videre karriere lagt i grus.» 

Farlig arbeidsplass 

Etter forespørsel fra kommunelegen 

i Narvik, saumfarte arbeidsmedisinsk avdeling 

ved Universitetssykehuset i Tromsø 

inneklimaet ved Idrettens hus i 2009. 

Fire eksperter rapporterte om betydelige 

fuktskader, om dryppsteinsformasjoner som 

følge av kalkutslag og om misfarging på 

grunn av muggsoppvekst. I praksis anbefalte 

de å stenge ungdomsklubben, siden 

kjelleretasjen, hvor ungdomsklubben lå, var 

utilrådelig å bruke. 

Fire andre som jobbet på Apollo har også 

fått lungeproblemer: 


STIG W. JOHANSEN 

• Per-Inge Johansen, som er avhengig av 

kunstig oksygen 24 timer i døgnet for å 

kunne leve. Per-Inge innåndet luften i ungdomsklubben 

i 16 år, ved siden av å røyke. 

Han fikk kols mens han jobbet der, og i dag 

har han bare 16 prosent lungekapasitet. Han 

skulle gjerne gjort mer ut av saken sin, men 

har verken råd eller energi til det. 

• May Britt Berg, som må ta medisiner 

mot astma hver dag. For å unngå anfall, må 

hun holde seg unna rom med røyk eller 

matos, og han kan heller ikke være i 

nærheten av et bål. 

• Asle Johansen, som fikk en ekkel og 

Bitter kamp 

– Jeg har jobbet i over 35 år, og syns jeg har bidratt til 

fellesskapet vårt. Derfor er det bittert å måtte slåss mot 

systemet etter at jeg ufrivillig er kommet i dagens 

situasjon, sier han. 

Johansen jobber fremdeles 50 prosent, men da er 

kreftene tappet, og han har ikke noe overskudd til kona 

og barna. Sjansen er stor for at han kunne uførepensjonert 

seg helt, men da ville han fått utbetalt bare to 

tredeler av lønna, så det har han ikke råd til. 

– Hadde jeg vært frisk, ville jeg stått i en full jobb. Kona 

og jeg ville reist mer, og jeg ville hatt mer overskudd til 

hus og hytte. Nå er mulighetene for en videre karriere lagt 

i grus. Jeg skulle også ønske jeg orket å hjelpe barna mer. 

Det siste som har skjedd i saken, er at Arbeidstilsynet 

har åpnet en tilsynssak mot Narvik kommune. Rådmannen 

krever en avklaring fra kommunens forsikringsselskap. 

Johansen, på sin side, gir seg ikke og akter å 

kjøre saken i trygderetten. 

– Vi har gjort jobben vår 

Fredrik Messel, direktør i Protector, henviser til at advokaten 

deres er på ferie. Men svarer på generelt grunnlag: 

– Yrkesskader tar dessverre ofte tid å få behandlet. En 

av grunnene er presset på spesialistene, og følgelig at det 

kan ta svært lang tid før de har anledning til å foreta 

undersøkelse og deretter å skrive en erklæring, sier han. 

Kulturleder Randi Melgaard i Narvik kommune mener 

arbeidsgiveren har gjort det den skulle. 

– Vi har hatt en tett dialog med Johansen. Og sånn som 

saken står nå, ser vi ikke at det er arbeidsstedet som er år - 

saken til hans sykdom. Men da vi fikk beskjed fra legen 

om at Johansen ikke kunne være på arbeidsstedet, tilpasset 

vi oss og ga ham nye arbeidsoppgaver på et nytt sted. 

vond hoste hver gang han var på jobb, 

spesielt i de siste årene han jobbet der. 

• Lars Strømberg, som endte med astma 

på slutten av det drøyt fire år lange arbeidsforholdet. 

Vaktmesteren var aldri verken alvorlig 

syk eller sykmeldt før han begynte å 

jobbe på Apollo i 2004. På slutten ble hosten 

stadig voldsommere. Han gikk sykmeldt i 

sju–åtte måneder, og ble etter hvert utredet 

ved sykehusene i Tromsø og Harstad, som 

konstaterte astma. I dag er Strømberg 

avhengig av to daglige astmamedisiner og 

inhalator.

Åpner tilsynssak 

Fylkeslegen i Buskerud har 

åpnet tilsynssak mot Parat 

Omsorg. Institusjonen har 

vært uten ledelse, og 30 

medarbeidere har sluttet 

eller er uønsket på vaktlista. 

Tekst: TITTI BRUN 

Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i 

Buskerud er en privateid døgninstitusjon 

for pasienter som det 

offentlige betaler for. Flere av 

dem er alvorlig syke, noen med psykiske 

lidel ser, ofte kombinert med rusproblemer. 

Pasientene er på anbud, og kommuner betaler 

millionbeløp for institusjonsplassene. 

For tida bor det seks pasienter på institusjonen. 

Før sommeren skrev Fagbladet om saken, 

og blant annet på bakgrunn av disse artiklene 

har fylkeslegen i Buskerud gjennomført 

tilsyn på institusjonen, men 

rapporten er ikke klar når Fagbladet går i 

trykken. 

Eiendomsspekulant 

I Brønnøysundregisteret står Øyvind 

Hornnæss oppført som eier og daglige leder 

av Parat Omsorg AS. Han har flere konkurskarantener 

bak seg. Han knyttes til 

skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk 

trøbbel med for noen år siden. For tida er 

han innkalt i to saker i forliksrådet i forbindelse 

med manglende utbetaling av lønn og 

feriepenger. I tillegg har han en knusende 

dom i forhold til forretningsdrift. Hornnæss 

har anket dommen. 

Selger bit for bit 

Hornnæss kjøpte institusjonsbygningene til 

Parat Omsorg i 2009. Etter hvert overtok han 

også driften, bemanningen og pasientene. På 

finn.no ligger eiendommen ute for salg for 20 

millioner, med opplysninger om at det er ut- 

leieinntekter for 2,4 millioner kroner i året. 

Deler av eiendommen er allerede skilt ut 

og solgt. Hornnæss solgte «direktørboligen» 

på eiendommen for 3,6 millioner i mai. Der 

skulle det etter kontrakten bo pasienter som 

trenger ekstra skjerming. Pasientene ble 

flyttet uten at betalende kommune ble orientert. 

I tillegg ble 14 hybelboliger skilt ut og solgt 

i desember 2011. Etter det Fagbladet forstår, 

krevde også det at pasienter ble flyttet. 

Urovekkende 

Fagbladet har kontaktet flere av kommunene 

og bydelene som har ansvaret for pasientene 

på den private døgninstitusjonen. 

Modum kommune var ikke klar over utviklingen 

da Fagbladet ringte. Etter å ha 

sjekket saken bekrefter virksomhetsleder 

Audun Eriksen at situasjonen er urovekkende. 

– Vi har kontakt med en faglig ansvarlig for 

vår pasient, som garanterer at pasienten får 

en faglig forsvarlig tjeneste, sier Eriksen. 

Likevel er han bekymret over situasjonen for 

pasienten som kommunen er ansvarlig for. 

Det tar tid for kommuner og bydeler å etablere 

nye tilbud for denne pasientgruppa. 

Offentlige betaler 

Både Sagene og Østensjø bydeler i Oslo har 

vært på ekstra besøk for å følge opp sine beboere. 

Pasientene opplever seg godt ivaretatt. 

Bydelene følger nå nøye med i endringene 

som skjer i eierskap, ledelse og ansettelser, 

og avventer fylkeslegens tilsynsrapport. 

Følg saken på fagbladet.no 


Portrettet 

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK SUNDT 


Bjørn Ihler 

Alder: 20 

Sivilstatus: Kjæreste 

Yrke: Student og kulturprodusent 

Aktuell som: Overlevde massakren på 

Utøya. Har i ettertid skrevet mange 

aviskronikker. Skal være med i Vibeke 

Løkkebergs dokumentarfilm om 

tragedien, og gir ut bok i høst. 

Medlem av Fagforbundet. 

– Alt jeg står for fikk en større betydning 

for meg, sier Bjørn Ihler (20), en av flere 

sterke stemmer fra de overlevende etter 

Utøya-massakren. 

Sterk stemme 

22. juli 2011: Bjørn Ihler sitter og hører et 

foredrag om Marokkos okkupasjon av Vest- 

Sahara og situasjonen for flyktningene i området. 

Han opprøres av de menneskelige 

lidelsene denne konflikten har ført til. 

Samtidig sniker den passiviserende tanken 

seg inn om at dette er så langt unna. Folk 

slåss ikke med bomber og våpen her. Ikke i 

Norge. 

Uten at han vet det, har bomben i regjeringskvartalet 

nettopp gått av. 

Snart skal Bjørn selv bli beskutt, kjenne 

hvordan dødsfrykten får det til å føles som 

om sjelen forlater kroppen, og forstår at han 

tok feil da han trodde at terror og drap var et 

politisk kampvåpen som ikke ville komme til 

Norge. 

Han måtte flykte for livet, og tok seg 

samtidig av to gutter på åtte og ni år mens de 

rømte unna massemorderens kuler. 

Juli 2012: – Jeg har det overraskende bra, 

sier Bjørn Ihler. Vi har bevisst ikke spurt før 

langt ut i intervjuet. For vi vet at han ikke 

liker å få akkurat det spørsmålet: Hvordan 

går det? 

– Det er litt slitsomt når folk spør, og jeg 

kjenner at det ligger en forventning der om 

at jeg skal beskrive hvor ille jeg har det. 

– Jeg har hatt nedturer, noen ganske 

heftige. Men akkurat nå går det bra. Og da 

syns jeg det er viktig å akseptere at livet er 

greit, sier han. 

I likhet med alle andre som overlevde mas- 

sakren på Utøya, har Bjørn Ihler strevd hardt 

for å finne tilbake til et noenlunde normalt 

liv. I månedene etterpå måtte han unngå 

steder med mange mennesker. Han var overfølsom 

for høye lyder, og hadde vondt for 

å takle situasjoner der han møtte personer 

i uniform. 

Men han har drevet iherdig egenterapi, ved 

siden av den psykiske oppfølgingen han 

har fått fra profesjonelle. Når vi snakker 

sammen, har han hatt en slags «eksamen» 

som han kaller det: Metallica-konsert med 

40.000 andre på Valle Hovin. 

– Og det gikk bra? 

– Det gikk kjempebra, smiler han. 

– Snart skal jeg til Roskilde-festivalen, med 

overnatting i telt. Det blir nok den ultimate 

testen. Jeg håper det blir fint, men må innrømme 

at jeg både gruer og gleder meg. 

Og når vi snakker med Bjørn i august, kan 

han fortelle at Roskilde ble en super opplevelse, 

både musikalsk og på alle andre måter. 

Den indre motoren har han hatt helt fra 

han var liten og insisterte på at han 

ville spille fiolin. Så kom lesegleden, foto - 

interessen, og deretter animasjonsfilmen 

«Gurin med reverompa». 

– Jeg tror jeg har lest boka om den filmproduksjonen 

to hundre ganger, forteller han. 

Bitene i framtidas puslespill begynte å 

falle på plass. Bjørn ville jobbe med film- 

og teaterproduksjon, gjerne kunstneriske 

uttrykk med et politisk budskap bak.

Portrett: Bjørn Ihler 

Dette tok han med seg inn i AUF, der han 

likte best å jobbe med valgkamp og andre 

kampanjer. Helst ville han presentere det 

politiske budskapet på nye og annerledes 

måter, de gangene han fikk gjennomslag for 

ideene sine. 

Målene han hadde, og framtida han så for 

seg, er ikke blitt noe annerledes enn de var 

før 22. juli i fjor. De er bare blitt tydeligere. 

– Alt jeg står for, som ytringsfrihet og 

huma nisme, fikk en sterkere mening for 

meg, forteller Bjørn Ihler. 

Allerede på vei hjem fra Sundvollen om 

natta 22. juli begynte han å legge planer 

for livet videre. Nå var ikke lenger drap og 

terror noe som skjer i Vest-Sahara – langt 

unna – men noe som hadde invadert hans 

eget liv. 

Ett år etter er han i full gang. Ved siden av 

utdanning i film- og teaterproduksjon ved 

Liverpool Institute for Performing Arts, har 

han etablert nettstedet «The Centre for Free 

and Creative Expression». Han planlegger å 

vise film på den innpakkede høyblokka i 

regjeringskvartalet. 

Han har også vært med i en BBCdokumentar 

om de overlevende fra Utøya, 

og skal bidra i Vibeke Løkkebergs doku - 

mentarfilm om 22. juli, både med sin egen 

historie som overlevende og som assisterende 

produksjonsleder. 

I tillegg er han snart ferdig med en bok 

som i stor grad handler om året etter Utøyatragedien. 

Den skal gis ut med støtte fra Fritt 

Ord, og kommer i løpet av høsten. 

Bjørn arbeider også med å få på plass fond, 

der kunstnere skal kunne søke støtte til prosjekter 

om ytringsfrihet og demokrati. Ett av 

dem, Fønix-fondet, er så godt som på plass. 

Det skal støtte arbeid mot rasisme gjennom 

teater for barn, og det skal finansieres gjennom 

salg av knust glass fra regjeringskvartalet. 


«Det er en grunnleggende 

menneskerett 

å kunne ytre seg, og den 

gjelder for alle.» 

– Her ser jeg min framtid, sier Bjørn. – Jeg 

ønsker å drive med politikk som snakker like 

mye til hjertet og magen som til intellektet. 

– Politikk må ikke nødvendigvis handle 

om utspørringer og paneldebatter, sier han. 

Bjørn Ihler har skaffet seg kontakter i både 

europeiske og ikke-europeiske land. Han 

arbeider for at senteret for frie ytringer skal 

bli noe mer enn en nettportal, et fysisk senter 

der kunstnere og kulturaktivister fra hele 

verden kan møtes og samarbeide om ulike 

prosjekter. 

Ytringsfrihet og den frie kunsten er noe 

som opptar han sterkt. Derfor forsvarte han 

Café Teatret i Danmark som ville lage en 

oppsetning med utgangspunkt i deler av 

massemorderens manifest. 

– Jeg mener at en oppsetting som den 

i Danmark kan være et viktig verktøy 

i kampen mot ekstremisme, sier Bjørn, som 

blant annet har hatt engasjementer med 

teknisk produksjon ved Operaen i Oslo. 

Grunnholdningen hans som en tilnærmet 

ytringsfrihetsfundamentalist preger meningene 

han gir uttrykk for. Han har kritisert 

støttegruppa etter 22. juli for det han kaller 

en «lukkethetskultur», og han er ikke enig 

med Presseforbundets generalsekretær, Per 

Edgar Kokkvold, i at drapsmannen fra Utøya 

gjennom sine handlinger har frasagt seg 

retten til å delta som likeverdig i den 

offentlige samtalen. 

– Det er en grunnleggende menneskerett 

å kunne ytre seg, og den gjelder for alle, sier 

Bjørn. 

Samtidig mener han at ytringsfriheten ikke 

er fullstendig grenseløs: – Den må kunne begrenses 

eller overvåkes hvis det for eksempel 

dreier seg om et lands sikkerhet, fortsetter 

han. 

– Det vil alltid være en avveining hvor 

denne grensa skal gå. Jeg mener at 

samfunnet vil være tjent med å få ekstreme 

meninger ut i dagslys, slik at de kan debatteres 

og møte motstand, i stedet for å 

surre rundt i lukkede miljøer, der de uten 

motforestillinger kan vokse seg til «sannheter». 

Han har alltid vært glad i å lese, gjerne 

fantasylitteratur, og tilhører generasjonen 

som vokste opp med Harry Potter- bøkene. 

– Jeg synes den onde Voldemort, eller 

«han hvis navn må være unevnt», i disse 

bøkene er et slående eksempel på hvilken 

makt og styrke mennesker eller meninger 

kan få over oss når vi ikke tør å få dem fram 

i lyset, snakke om dem og diskutere dem. 

– Der syns jeg fortsatt vi har mye å lære 

av Harry Potter. Som både torde å sette navn 

på ondskapen, og som tok opp kampen, sier 

Bjørn Ihler.

STUDENT OG LO-MEDLEM 

Student eller lærling i LO? Med LOfavør studentforsikring 

får du det du trenger for kun 866 kroner. 

Helårs reiseforsikring 

Ulykkesforsikring 

Markedets beste innboforsikring har du allerede 

inkludert i medlemskapet 

SMS: Send UNG + ditt postnummer til 26250 

eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank 

Fagforbundets utdanningsstipend 

Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. 

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. 

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. 

Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går 

inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, 

søke stipend en gang pr. kalenderår. 

Det kan søkes om støtte til: 

• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i 

videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger 

på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp - 

læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data 

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på 

hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir 

studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. 

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det 

utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. 

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på 

mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte 

utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår. 

Lese- og skrivekurs 

Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske 

hjelpemidler pr. kalenderår. 

Det kan søkes støtte til: 

• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr 

(Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) 

• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) 

Følgende dekkes ikke: 

• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat 

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til 

dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom 

disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. 

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, 

utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - 

teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings - 

stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må 

fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke 

søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. 

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på 

www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. 


Bare spør 

Fagbladets 

ekspertpanel 

Fagbladet videreformidler 

spørsmål av allmenn interesse 

om blant annet tariffavtaler, 

juridiske arbeidslivssaker og 

-lover, videreutdanning og 

spørsmål angående LOfavør og 

Sparebank 1 til et ekspertpanel. 

Eksperter i dette nummeret: 

Eirin Halvorsen Lillehof 

Juss 

Aktuelt lovverk, inkludert 

arbeidsmiljø loven og ferieloven. 

Kjetil Edvardsen 

Juss 

Aktuelt lovverk, inkludert 

arbeidsmiljøloven og ferieloven. 

Magne Gundersen 

Forsikring 

Spørsmål angående 

LOfavør og Sparebank1. 

Brev som ikke kommer på 

trykk, blir ikke returnert. Vi har 

dessverre ikke anledning til å 

svare på henvendelser som vi 

ikke finner plass til i bladet. 

Hvis du får problemer på 

arbeidsplassen, ta først kontakt 

med din lokale tillitsvalgte. Det 

er derfor hun eller han er der. 


Varsling – krav om å gå tjenestevei 

SPØRSMÅL: Jeg vet at man 

bør/skal gå tjenestevei, og lurer 

derfor på om jeg har gjort rett 

som varsler i dette tilfellet. 

Saken er at flere vikarer og fast 

ansatte ble fratatt sin overtidsbetaling 

sommeren 2010. De 

måtte skrive under på en 

sommeravtale om gjennomsnittsberegning 

av overtid for å 

få lov til å jobbe ekstravakter. 

Avtalen i seg selv var vel grei 

nok, men for å kunne bruke en 

sånn avtale, må det også være 

godkjente turnuser. Det var det 

ikke i kommunen på dette tidspunktet. 

Vi mener mange ansatte 

fikk fjernet overtid i 

sommermånedene. Plasstillitsvalgt 

ble gjort oppmerksom på 

dette først, og det er også tatt 

opp med teamleder og med 

arbeidsgiver. 

Hovedtillitsvalgt har vært i 

forhandlinger med arbeidsgiver, 

Mistet mobil 

SPØRSMÅL: Jeg mistet mobil - 

telefonen, men fikk beskjed 

om at verken ulykkesforsikringen 

eller hjemforsikring 

dekker dette. Stemmer det? 

Hvilken forsikring må jeg 

i så fall ha? 

M S 

SVAR: Det er ikke dekning for 

tap av gjenstander på ulykkeseller 

innboforsikringen. Heller 

ikke en reiseforsikring ville gitt 

erstatning for en mistet 

mobiltelefon. 

Forsikringene dekker rett og 

slett ikke ting som er mistet, 

tapt eller gjenglemt. Innbo- og 

reiseforsikring dekker fysisk 

skade på mobiltelefoner, tyveri, 

brann og typiske uhell, men 

som har lovet at de som hadde 

krav på overtidsbetalt 

sommeren 2010, skulle få dette. 

Forhandlingene var i november 

2011, og ansatte har fortsatt 

ikke fått det de har krav på. 

I fjor sommer ble det igjen 

fjernet overtid fra ansatte, og 

jeg syns at nå er det på tide med 

litt hardere krutt for å få fart i 

dette. Så derfor spørsmålet om 

varsling. Har vi gått tjenestevei 

når plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt 

har tatt saken opp på 

vegne av de ansatte? TR 

SVAR: Det gjelder en almin - 

nelig ytringsfrihet som er forankret 

i Grunnloven. Innskrenkninger 

i ytringsfriheten 

krever et særlig grunnlag, og de 

ulovfestede reglene om arbeidstakers 

lojalitetsplikt er et slikt 

grunnlag. Lojalitetsplikten 

innebærer at ansatte ikke skal 

ikke når mobiltelefonen er 

mistet. 

For kostbare enkeltgjenstander 

kan det være lurt å 

kjøpe en verdisakforsikring. Da 

er du dekket også om du mister 

ytre seg på en måte som ødelegger 

eller skader virksom - 

hetens legitime og saklige 

interesse. Lojalitetsplikten kan 

imidlertid ikke påberopes av 

arbeidsgiver som grunnlag for å 

holde lokk på forhold av uetisk 

karakter eller ulovligheter. 

I arbeidsmiljølovens §2-5 – 

bestemmelsen om vern mot 

gjengjeldelse ved varsling – er 

det fått en bestemmelse som 

søker å avveie hensynene mellom 

lojalitetsplikten og ytringsfriheten. 

Selve retten til å varsle 

er nedfelt i §2-4. 

Innenfor rammene av det 

særskilte varslingsvernet kan 

det varsles om såkalte «kritikkverdige 

forhold», bl.a. mislig - 

hold av lovbestemte påbud. Det 

er et krav at varslingen skal 

være «forsvarlig». Generelt skal 

det mye til for å si at varsling 

ikke har vært forsvarlig. 

gjenstanden. En vanlig mobil - 

telefon er imidlertid ikke så 

kostbar at jeg anbefaler en slik 

forsikring. 

Magne Gundersen, forbrukerøkonom 

Sparebank 1 Gruppen

Retten til å varsle avhenger 

på grunn av forsvarlighetskravet 

derfor noe av om det 

varsles eksternt eller internt, og 

det har også betydning hvordan 

varslingen foregår. Arbeidstaker 

skal ikke unødvendig sette 

arbeidsgiver i et dårlig lys. 

Vi har ikke på bakgrunn av 

ditt spørsmål, anledning til å ta 

stilling til om kommunen i 

dette tilfelle har eller ikke har 

hatt rett til å kutte overtidstilleggene. 

Dersom det arbeidstakeren 

sier fra 

om ikke kan 

karakteriseres som 

et kritikkverdig forhold, 

vil varslingen ikke være 

vernet av det særskilte varslervernet, 

og ytringen vurderes 

da alene opp mot den almin - 

nelige lojalitetsplikten. Det kan 

imidlertid ikke stilles særlige 

strenge krav til arbeidstakerens 

aktsomhet – arbeidstakerne har 

en feil margin å gå på. 

Det er lagt til grunn at det må 

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no 

foreligge en åpenbar risiko for å 

skade arbeidsgiver for i det hele 

tatt å kunne innskrenke ytringsfriheten, 

og samtidig er det slik 

at jo større skade som kan 

Ansiennitet og permisjoner 

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt i en 

kommunal etat der enkelte 

stadig kommer og går fordi de 

får permisjon for å jobbe hos 

andre arbeidsgivere. Trolig vil 

det komme endringer i yrket 

som gjør at noen kan bli overflødige. 

Spørsmålet er da om de 

som har vært ute i permisjon 

får «hull» i ansienniteten og 

mister ansiennitet? Eller opparbeider 

de ansiennitet også 

mens de er i permisjon? 

Her er et tenkt tilfelle: To 

personer blir ansatt samtidig, 

den ene har tatt ut to separate 

perioder med permisjon som 

samlet utgjør to år. Den andre 

har hatt samme arbeidsgiver 

hele tida. Hvis vi forut setter at 

ansiennitetsprinsippet prakti - 

seres, vil det da være slik at den 

som har hatt sammen hengende 

ansettelse (ansiennitet) vil 

ha fortrinn ved en eventuell 

innskrenkning og oppsigelse? 

Undrende 

SVAR: Dersom noen blir overtallige 

i en kommunal virksomhet, 

er det reglene i 

arbeidsmiljøloven §15-7 supplert 

med reglene i hovedtariffavtalen 

(HTA) som må følges. 

Det heter følgende i HTA § 

3.3: Ved innskrenkning/rasjo - 

nalisering skal, under ellers 

like vilkår, de med kortest 

tjeneste innenfor vedkommende 

arbeidsområde i kommunen/ 

virksomheten sies opp 

først, jf. arbeidsmiljøloven 

påføres arbeidsgiver, desto 

strengere blir forsvarlighetskravet. 

I dette tilfellet er det 

min oppfatning at skade poten - 

sialet er lite, og derfor kan det 

ikke stilles store krav til varslingens 

karakter. Varsling som 

gjøres kun til andre i virksomheten 

defi neres som intern 

varsling. Det skal svært mye til 

for at en intern varsling, 

som hittil er det som har 

vært gjort i dette tilfellet, 

skal kunne anses som kritikkverdig/uforsvarlig. 

Å be tillitsvalgtsystemet 

ta forhold opp 

med arbeidsgiver, er åpenbart 

forsvarlig. 

Ekstern varsling vil typisk 

være varsling av presse eller offentlige 

myndigheter. Når det 

gjelder varsling til offentlige 

myndigheter, har imidlertid 

arbeidstakeren rett til å varsle 

disse – det er heller ikke et krav 

om at forholdet er tatt opp 

tjenestevei. Det fremgår helt 

eksplisitt av arbeidsmiljølovens 

§2-4 (2) at det ikke gjelder noe 

§15-7 (2) og hovedavtalen del 

B §1-4-1 og del C §3-2. 

Som du forstår, reiser bestemmelsen 

flere spørsmål. 

Det du lurer på, er om det får 

betydning for ansiennitets - 

vurder ingen om noen har hatt 

permisjon for å arbeide andre 

steder. 

Som et utgangspunkt er 

svaret nei. Ved innvilgede 

permisjoner, består arbeidsforholdet 

og ansiennitet opparbeides. 

Arbeidstakeren i 

permisjon opparbeider da 

ansiennitet i den opprinnelige 

stillingen samtidig som 

han/hun får erfaring fra annet 

arbeid som kan komme godt 

med senere i arbeidslivet. 

Samtidig kan dette gjøre at 

forsvarlighetskrav når det 

gjelder varsling til offentlige 

myndigheter. Det vil i ditt 

tilfelle, for eksempel ikke være 

i strid med lovverket om 

Arbeidstilsynet varsles. 

Annen offentlig eksponering 

vil imidlertid være underlagt en 

strengere vurdering, og i slike 

tilfeller vil det være viktig å 

kunne vise til at man har opptrådt 

på en forsvarlig måte, og 

ikke eksponert forholdet man 

mener er kritikkverdig før man 

har forsøkt å gå tjenestevei, forutsatt 

at dette er mulig ut fra 

det/de forhold som varslingen 

skjer på grunnlag av, og det 

skadepotensialet forholdet har 

dersom varsling ikke skjer raskt 

nok. 

Til slutt nevner jeg at kravet 

dere eventuelt har mot arbeidsgiver, 

er et pengekrav som kan 

bringes inn for rettsapparatet 

for avgjørelse, dersom forhandling 

og påkrav ikke fører fram. 

Eirin Halvorsen Lillehof, 

forbundsadvokat 

den som over tid har stått i 

samme stilling blir bedre 

kvalifisert til nettopp denne 

stillingen. 

Et annet spørsmål er hvor 

sterkt ansiennitetsreglene står. 

For at de skal være utslagsgivende, 

må de aktuelle 

arbeidstakerne ellers stå helt 

likt; med hensyn til formell og 

reell kompetanse, anvendelig - 

het, personlig egnethet, sosiale 

forhold med mer. Som regel 

settes ikke dette helt på spissen, 

men dersom det kommer til en 

ren vurdering av ansiennitet, vil 

den som er i permisjon etter 

min mening ikke tape noe på 

dette. 

Kjetil Edvardsen, 

forbundsadvokat 


Reis med hjerte, hjerne og holdning 

Langtidsferie ved Lisboakysten 

med utflukter i praktfulle Portugal 

Vend ryggen til Norges mørke og kulde og skjem deg bort med fire herlige uker 

på 4-stjerners hotell i Portugals behagelige klima 

- med Albatros-reiseleder, 29 dager 

Du bor i den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra 

Lisboa, og herfra kan du dykke ned i Portugals mange 

historiske severdigheter samtidig med at du får fylt soldepotene 

opp. 

Vi bor på et hyggelig 4stjerners hotell med store rom 

rett ved havet med halvpensjon. Inkludert er også utflukter 

til hovedstaden Lisboa med sporvogner, portvin og 

sjarmerende smug, og besøk i byen Sintra, utnevnt av 

UNESCO til verdens kulturarv på grunn av sin enestående 

arkitektur. 

Avreise 1. februar 2013 

kr. 16.990,- 

Inkludert halvpensjon 

Dagsprogram 

Dag 1 Oslo – Lisboa – Cascais, Portugal 

Dag 2 Gåtur i Cascais og tid til egne opplevelser 

Dag 3 Vandretur til Estoril 

Dag 4 Tid til egne opplevelser 

Dag 5 Dagsutflukt til Lisboa 

Dag 6-9 Tid til egne opplevelser 

Dag 10 Flott kjøretur til Cabo da Roca og Sintra 


Dag 16 Dagsutflukt til fiskerbyen Sesimbra, Azetão og 

Setúbal. Vinsmaking på vingård 


Dag 19 20 Fridager eller mulighet for 2dagerstur til 

Porto (ikke inkl.) 


Dag 23 Mulighet for heldagsutflukt til festningsbyen 

Fatima – Batalha – Nazaré og Óbidos (ikke inkl.) 


Dag 29 Lisboa – Oslo 

Informasjon og bestilling: tlf. 800 58 106 • www.albatros-travel.no/fag 

e-post: info@albatros-travel.no. Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG 

ATLANTIC 

OCEAN 

Funchal 

ATLANTER- 

HAVET 

Mira 

Lima 

Póvoa de Varzim 

Vila do Conde 

Porto 

Vila Nova de Gaia 

Minho 

M i n h o 

Oliveira do Douro 

Pedroso 

Espinho 

Fagbladet og 

São João da Madeira 

Ovar 

Albatros TravelAlbergaria 

a Velha 

Obidos 

Sintra 

Nazaré 

Viana do Castelo 

Valença do Minho 

Matosinhos 

Reis med 

Trofa 

Maia 

Aveiro 

Ílhavo 

Ponte 

da Barca 

Sto Tirso 

Guimarães 

Fafe 

Oporto 

Batalha 

Fátima 

Cascais LISBOA 

Estoril 

Setúbal 

Sesimbra Azetão 

Prisen inkluderer 

– Skandinavisk reiseleder 

– Fly Oslo – Lisboa t/r 

Braga 

Ourique 

Barragem 

– Utflukter og transport Odemiraifølge 

de Sta Clara 

Tâmega 

Douro 

Mondego 

medl. DK RGF 

Trás-Os- 

B e i r a 

Aljustrel 

Amarante 

PORTUGAL 

Castro 

Verde 

Lagos Portimão 

program 

– Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom) 

– Halvpensjon (frokost/middag) Albufeira 

Sagres 

Faro 

– Utflukter til Estoril, Lisboa, Sintra og 

Setubal 

– Skatter og avgifter 

Lamego 

Viseu 

Beja 

Mértola 

A l g a r v e 

Olhão 

Seia 

Chaves 

Vila Real 

Fundão 

Serpa 

Guarda 

Covilhã 

Guadiana 

A l e n t e j o 

Tejo 

Portalegre 

Moura 

Marvão 

B. do 

Caia 

Elvas 

Vila Real 

de Sto António 

Miran 

Celorico da Beira 

To 

de 

E

Renholdsbransjen 

rengjøres 

Fra 1. september blir det full 

rengjøring av renholdsbransjen. 

Da trer den nye godkjennings - 

ordningen i kraft. Side 29 

Rutersjef frykter 

høyere sjåførlønn 

Styreleder for Oslo kommunes 

bestillerselskap i kollektivtrafikken, 

Ruter, hevder at høyere sjåførlønn 

vil ramme kollektivtrafikken. Han 

ber om mer fleksibilitet i alle ledd 

etter lønnsoppgjøret. Side 29 

Utvikling av 

fagskoletilbud 

FOKUS: Fagforbundet organiserer 

arbeidstakere i mer enn 120 yrker. 

Det er viktig for forbundet å bidra 

til fagopplæring av god kvalitet 

og å sikre nok læreplasser, skriver 

Kristine Hansen. Side 36 

«Brann- og redningstjenesten 

er under press gjennom fokus på 

bunnlinja og varsler om privati - 

sering av tjenesten.» Side 38 

Stolte dyrepleiere 

Seksjonsleder Stein Guldbrandsen 

Samferdsel 

og teknisk 

De er stolte av yrket. Å være dyrepleier er allsidig og krevende, men det er også 

risikabelt. Arbeidstilsynet har gitt pålegg om forbedringer til 112 av 134 kontrollerte 

klinikker. Side 30 


Foto: Fredrik Varfjell

Samferdsel og teknisk 

Endelig tariffavtale for dyrepleierne 

Dyrepleiere og klinikkassistenter 

har endelig fått en tariffavtale 

som er forpliktende for alle 

dyreklinikkene. 

Avtalen ble inngått i årets lønnsoppgjør 

mellom Fagforbundet og 

NHO Mat og Landbruk i juni. 

Heving av minstelønn 

Resultatet av forhandlingene er 

et generelt tillegg til alle arbeidstakere 

på 1,25 kroner i timen med 

virkning fra 1. mai i år. Samtidig 

heves minstelønnssatsene med 

3,50 kroner pr. time, inkludert det 

generelle tillegget. 

Dette er på linje med tillegget 

som ble gitt i frontfaget i indu - 

strien tidligere i år, før lokale 

forhandlinger på bedriftene. 

Satsen for 20 års ansiennitet 

økes også med 3,50 kroner i 

timen, inkludert det generelle 

Fredrikstad 

henter søppel 

i Irland 

Konkurransen om avfall blir 

stadig tøffere. Fredrikstad 

kommunes vann, avløp og 

renovasjonsforetak (Frevar 

KF) starter nå et forsøksprosjekt 

med å importere avfall 

fra Irland. 

– Tilgangen på avfall er 

dramatisk redusert, opplyser 

Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm 

i en pressemelding. 

Foretakets forbrenningsanlegg 

produserer i dag 

miljøvennlig dampenergi for 

industrikunder. Uten avfall ville 

denne produksjonen forbrukt 

20.000 tonn olje i året. OT 


tillegget, med virkning fra 1. mai 

2012. 

Forplikter dyreklinikkene 

– Vi skulle gjerne hatt et bedre 

økonomisk resultat, men vi er 

fornøyd med at dyrepleiere og 

klinikk assistenter nå har fått 

en tariffavtale som er forpliktende 

for arbeidsgiverne, og som blant 

annet inneholder bestemmelser 

om avtalefestet pensjon (AFP), sier 

forhandlingsleder Odd Haldgeir 

Larsen i Fag forbundet. 

Tidligere hadde arbeidstakerne 

en intensjonsavtale om lønns- og 

arbeidsvilkår med Landbrukets 

arbeidsgiverforening, men den var 

ikke bindende for dyreklinikkene. 

Med ny arbeidsgivermotpart var 

derfor oppgjøret en gyllen an ledning 

til å skape en tariffavtale som alle 

dyreklinikker plikter å følge. 

Nå gjelder hovedavtalen mellom 

Politiet måtte i slutten av juni 

trekke saken mot en ambu - 

lanse sjåfør som var tiltalt for 

uaktsom kjøring etter en dødsulykke 

i fjor. 

Dermed er ambulansesjåføren fullstendig 

renvasket etter at han i et 

halvt år har måttet leve med en 

siktelse og senere tiltale for 

uaktsom kjøring. 

– Min umiddelbare reaksjon er 

at jeg er både glad og lettet på 

ambulansesjåførens vegne, sier 

leder i prehospital faggruppe i 

Fagforbundet, Hans Martin Aase 

til Fagbladet. 

Usikre målinger 

21. november i fjor krasjet 

ambulansen i fjellveggen på vei 

fra Ringerike sykehus på vei til 

GARANTERT LØNN: Etter årets lønnsoppgjør har dyrepleiere og klinikkassistenter 

fått en forpliktende tariffavtale, og ikke bare en intensjonsavtale, 

slik de hadde fra før. 

LO og NHO også for disse yrkesgruppene. 

Lokale forhandlinger 

– I tillegg til det sentrale oppgjøret, 

er det rom for lokale 

Ambulansesjåfør renvasket 

Rikshospitalet, og en pasient 

døde. Pasienten var i utgangspunktet 

kritisk syk. 

– Det har oppstått tvil om 

bevisene, og da er det riktig av 

påtalemyndigheten å stanse 

saken, sa politiadvokat Per 

Thomas Omholdt til Ringerikes 

Blad. 

Under rettssaken oppsto det 

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme 

forhandlinger, og vi har fått en 

bestemmelse som fastsetter 

kriteriene for disse forhandlingene, 

sier Larsen. 

Tekst: MONICA SCHANCHE 

usikkerhet om målingen som 

Statens vegvesen hadde gjort. 

Viktig rollefordeling 

Hans Martin Aase sier at 

ambulansesjåfører under utrykning 

kan bryte mange trafikkregler, 

men at aktsomhetskravet 

fortsatt gjelder. 

Aase er også opptatt av at ulykkesgruppa 

for ambulanseulykker 

og påtalemyndigheten ikke 

blander roller etter slike hendelser. 

– Ulykkesgruppa skal se på bilens 

konstruksjon, innfesting av 

pasient i bilen og slike ting, mens 

det er politiet som må vurdere de 

strafferettslige forholdene, som 

for eksempel om farten var uforsvarlig 

høy. Det er viktig med en 

klar rollefordeling i slike saker. 


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ruter 

klager på 

lønnsoppgjøret 

Styreleder Bernt Stilluf Karlsen 

i Ruter gir inntrykk av at et godt 

lønnsoppgjør for bussjåførene 

kan gå ut over kollektivtrafikken 

i hovedstaden. 

– Vi registrerer at styrelederen 

klager på lønnsoppgjøret for 

sjåførene. Han får mene hva han 

vil. Vår kommentar er at det blir 

heller ikke mer kollektivtrafikk av 

å bruke 100 millioner kroner året 

i konsulenthonorarer i Ruter, sier 

fagforeningsleder Rune Aasen til 

Fagbladet. 

– Det blir heller ikke mer 

kollektivtrafikk av stadig nye anbudsrunder, 

påpeker Aasen, som 

er mangeårig leder i Oslo 

Sporveiers Arbeiderforening. 

I et innlegg i Aftenposten nylig 

gratulerer Ruters styreleder Transportarbeiderforbundet 

med et 

gjennomsnittlig lønnstillegg på 

21.000 kroner i år og 14.000 i 

2013 til sjåførene i busselska pene 

som kjører på bestilling fra Ruter. 

Hans regnestykke er at det vil gi 

en kostnadsøkning på 105 

millioner kroner for Ruter. 

Styrelederen setter fram tre 

alternative muligheter for å finne 

penger til dette: Redusere busstilbudet, 

øke prisene eller be fylke 

og kommune bygge færre skoler 

og sykehjem. Han forkaster selv 

alle de tre alternativene, og lander 

på én mulighet: – Vi må drive mer 

effektivt. 

Vil ha fleksibel arbeidstid 

Blant tiltakene styrelederen nevner 

er «større fleksibilitet i alle ledd». 

Mer fleksibel arbeidstid blir nevnt 

VEKKER HARME: I et leserinnlegg hevder styreleder i Ruter, Bernt Stilluf 

Karlsen, at bussjåførenes lønnsoppgjør vil gi dårligere kollektivtilbud – 

dersom ikke sjåførene går med på mer fleksibilitet. 

spesielt, sammen med bedre utnyttelse 

av bussparken og en 

rekke andre tiltak. 

«Gjennomføringskraft for å øke 

effektiviteten i busstransporten 

krever at alle de krefter som i dag 

forsinker, fordyrer og forstyrrer 

nødvendige tiltak i større grad må 

‘overkjøres’», skriver styreleder 

Bernt Stilluf Karlsen. 

Fortjener lønna 

Fagforeningsleder Rune Aasen 

synes tonen i innlegget er spesiell. 

– Er det noen som fortjener 

lønnsøkning, er det bussjåførene. 

Det mangler mellom 2000 og 

3000 bussjåfører her i landet. Det 

er vanskelig å få tak i kvalifiserte 

folk, understreker han. 

– Vi regner ellers med at lønnsoppgjøret 

i Oslo og Akershus’ bestillerorgan, 

Ruter, vil ligge noe 

høyere enn det sjåførene har fått, 

spår lederen i Oslo Sporveiers 

Arbeiderforening. 

Tekst: MONICA SCHANCHE 

Illustrasjonsfoto: Kari Sofie Jensen 

Nå skal renholdsbedrifter 

godkjennes 

Fra 1. september må alle 

virksomheter som tilbyr 

renholdstjenester være 

godkjent av Arbeidstilsynet. 

Samtidig som godkjenningsordningen 

trer i kraft, blir det 

forbudt å kjøpe tjenester fra 

virksomheter som ikke er godkjent. 

– Godkjenningsordningen, 

som også innebærer et ID-kort 

for renholdere, er et viktig tiltak 

for å rydde opp i renholdsbransjen, 

sier arbeidsminister 

Hanne Bjurstrøm. 

For å bli godkjent, må virksomhetene 

dokumentere at 

de oppfyller viktige helse-, 

miljø- og sikkerhetskrav, krav 

om oppholdstillatelse, regi - 

strerings- og rapporteringsplikter 

til offentlige registre, 

og kravene til lønns- og 

arbeidsvilkår etter tariff. OT 

Høy brannrisiko 

i utleieboliger for 

gjestearbeidere 

En tredel av landets brannvesen 

har hatt en eller flere 

brannutrykninger til utleie - 

boliger for gjestearbeidere de 

siste to åra. 30 prosent av 

landets brannsjefer mener at 

brannsikkerheten i disse 

boligene er for dårlige. 

Dette framgår i en fersk 

undersøkelse fra Norsk brannvernforening. 

Nå krever foreningen 

at det innføres 

branntilsyn i denne typen 

boliger hvert år. OT 


VIKTIG OPPDRAG: Også 

hunder må passe på tennene, 

og da er dyrepleier Cecilie 

Borgersen god å ha.

En trygg dyreklinikk er mer enn søte kjæledyr, lodne nye verdensborgere 

og triste avgjørelser om liv og død. For en dyrepleier er 

hverdagen også omgang med farlige kjemikalier, stråling og risiko 

for bitt og smitte. 

Tekst: WENCHE SCHJØNBERG Foto: FREDRIK VARFJELL 

Dyrepleier på 

helsa løs 

En dyreklinikk er en arbeidsplass som krever 

rutiner, god styring, god personalpolitikk og 

godt samarbeid de ansatte imellom, mener 

dyrepleier Karoline Nystad. 

Fungerer ikke alt, kan det gå på helsa løs. 

– Vi omgis av mye som kan være farlig. Derfor er det 

så viktig at vi har gode rutiner og følger sikkerhetsbestemmelsene, 

sier Karoline 

Nystad, 

Hun jobber på Vet Sentrum 

rett utenfor Hamar. Hun tar 

imot Fagbladet med en mine 

det lyser stolthet av. Det er 

åpenbart at dette er en 

arbeidsplass ikke bare eierne, 

men også Karoline som ansatt 

dyrepleier, er svært stolt av. 

Må være psykolog 

Vi går fra rom til rom, og de 

avslører en allsidig virksomhet. 

– Her er avskjedsrommet 

der dyreeiere tar avskjed og 

blir med kjæledyret sitt så 

lenge de orker, sier Karoline om et hyggelig værelse. 

I slike situasjoner trengs det ofte at dyrepleieren er litt 

av en psykolog. 

– Å være hobbypsykolog er en stor del av jobben, sier 

Karoline. 

TID FOR KOS: Nye lodne verdensborgere er en 

del av dyrepleieres hverdag. Her er det 

dyrepleier student Helen Rud Johansen som 

koser seg med en helt ny liten valp. 

– Og da er det viktig å trives på jobben, sier hun og 

viser til at denne roen er nødvendig for å kunne gi folk 

verdighet i vanskelige stunder. 

Trivselen mener hun i stor grad kommer av seg selv 

dersom arbeidsplassen drives godt og tar hensyn til ansattes 

behov og rettigheter. Som at riktig verneutstyr 

er på plass. Som at gravide dyrepleiere slipper å gjøre 

«farlige» arbeidsoppgaver som utsetter 

dem for røntgen og annen 

stråling. Som at bedriften følger 

arbeidsmiljølovens bestemmelser 

med tanke på arbeidstid, overtid 

og krav til hviletid. 

Ikke alltid uvilje 

– Ingen av disse tingene er en selvfølge, 

framholder hun, og viser til 

at det ikke nødvendigvis er av 

uvilje at arbeidsgivere lar være 

å følge regelverket. Men noen 

ganger blir driften og pasientene 

så viktige at hensynet til ansatte 

kommer i bakevja. Og da fremstår 

ofte ikke virksomheten som så 

hyggelig eller velpleid som den 

egentlig ønsker utad, mener dyrepleieren. 

Selv organiserte hun seg i Fagforbundet ganske raskt 

etter at hun begynte som dyrepleier på Hamar. 

– For meg var det en selvfølge, jeg er vokst opp med å 

gå i 1. mai-tog og være en del av fagbevegelsen, sier hun. 


Arbeidstilsynets tilsynskampanje 

• Arbeidstilsynet har siden 2010 gjennomført 

tilsyn hos smådyrveterinærer. 

• Det er gjennomført 134 tilsyn i perioden. 

• Hensikten har vært å kartlegge faktorer som kan 

skade arbeidstakernes helse, og se på hva som 

kan gjøres for å bedre forholdene. 

• Blant temaene på tilsynene har vært virksomhetenes 

bruk av bedriftshelsetjenesten i et 

FIRE HENDER: Det 

kreves tett samarbeid 

mellom 

dyrlege og dyrepleier. 

Her opererer 

dyrlege Lars Tessem 

en katt, mens dyrepleier 

Karoline 

Nystad assisterer. 


systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

(HMS). 

• Tilsynene har også vært opptatt av bruk av 

personlig verneutstyr, strålevern og håndtering 

av smittefarlig avfall som kadaver og medisiner. 

• Et annet tema har vært opplæring av ansatte i 

tilknytning til kjemisk helserisiko, biologisk helserisiko 

og arbeid med røntgenapparat. 

Kilde: Arbeidstilsynet 

Men i bransjen for øvrig er det ikke 

sånn. Organisasjonsprosenten blant 

dyrepleiere er lav, sier Karoline Nystad. 

– Det er vel bare 99 dyrepleiere her i 

landet som er fagorganisert, sier hun. 

Selv gjør hun det hun kan for å få 

andelen organiserte til å bli høyere. 

– Jeg mener vi fikk oppnådd mye ved at 

jeg og flere organiserte oss. For eksempel 

fikk vi innført betaling for bakvakt. Før var 

det noe dyrepleierne bare fordelte seg imellom, 

uten å få betalt for det, sier hun. 

Oppussing på dugnad 

Nystad viser til historier hun har hørt fra andre 

dyreklinikker, der for eksempel ansatte pusser 

opp lokalene på dugnad på lørdager helt uten 

betaling. 

– Jeg går ikke på dugnad på jobben. Dugnad 

er noe jeg er med på privat, det har ikke noe med jobben 

å gjøre, sier hun. 

Samme bevissthet har hun om fordeling av oppgavene 

i arbeidstida for at belastningen skal bli minst mulig på 

hver enkelt. 

– For å unngå belastninger, 

er det svært 

viktig at arbeidsoppgaver 

går på omgang. 

For eksempel er tannrens 

en så pirkete og 

stille sittende oppgave at 

det ikke er bra at samme 

dyrepleier blir sittende med 

den oppgaven dag etter dag, 

sier Nystad. 

Også en av klinikkeierne på 

Hamar, veterinær Lars Tessem, syns 

det er bra at ansatte er organisert. 

– Det syns jeg er veldig greit, og at 

vi følger spillereglene i arbeidslivet, 

sier han. 

Nystad vet imidlertid om kolleger 

andre steder som har opplevd utfrysning 

og trusler om oppsigelse når spørsmålet om 

organisering er kommet på banen. 

– Noen steder er det et hierarki hvor dyrlegen står på 

toppen og dyrepleieren står nederst på rangstigen, og da 

er det ikke så greit, sier hun. 

KARTLEGGING: Det er 

viktig å følge med på hva 

slags stråling ansatte får 

i seg. Opptak måles daglig 

og rapporteres inn til 

Statens strålevern.

84 prosent av dyreklinikkene fikk pålegg 

For seniorinspektør Vigdis Tingelstad i 

Arbeidstilsynet er det mest urovekkende 

at mer enn halvparten av landets smådyrklinikker 

ikke er tilknyttet bedriftshelse - 

tjeneste. 

Tingelstad har hatt delansvar for gjennomføringen 

av Arbeidstilsynets tilsynskampanje 

med landets smådyrklinikker. 

– Det er spesielt viktig at virksomhetene er 

tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. Godkjente 

bedriftshelsetjenester har ansatte som 

er spesialister i ulike arbeidsmiljøforhold og 

kan bistå bedriftene til å tilrettelegge i forhold 

til blant annet stråling og kjemisk/ biologisk 

helsefare, sier Tingelstad til Fagbladet. 

Fire reaksjoner til hver 

Av 134 undersøkte smådyrklinikker, reagerte 

Arbeidstilsynet på forhold ved 114 av dem. 

– Dette tilsvarer 84 prosent av undersøkte 

virksomheter. Til hver virksomhet som har fått 

pålegg, er det gitt gjennomsnittlig fire reak - 

sjoner, ifølge seniorinspektør Tingelstad. 

Påleggene dreier seg mye om at klinikkene 

må kartlegge og vurdere risikoen for kjemisk 

og biologisk helsefare i egen bedrift, at de må 

ha en tidfestet handlingsplan for nødvendige 

tiltak, og at de må være knyttet til godkjent 

bedriftshelsetjeneste. Det ble også gitt pålegg 

på opplæring innenfor HMS når det gjaldt 

kjemisk og biologisk helsefare. 

Tingelstad viser til at bare 44 prosent av 

klinikkene som ble undersøkt var tilknyttet 

godkjent bedriftshelsetjeneste. 

– Hva tror du er årsaken til dette? 

– Det er helt umulig å si. Jeg tror en del 

kanskje ikke er klar over kravet om at de skal 

være knyttet til godkjent bedriftshelsetjeneste. 

Manglende bevissthet rundt helse, miljø 

GODT STELL: Dyrepleier Karoline Nystad 

har god kontakt med hunden Lauperaks 

Hermina som er til undersøkelse. Dyrlege 

Siv-Kristin Aardalen er i gang med papirarbeid 

om hunden. 

Resultater av tilsynene 

57% 

60% 

29% 

56% 

31% 

14% 

29% 

av virksomhetene hadde ikke, eller 

hadde kun delvis, skriftlig kartlegging 

og risikovurdering av kjemisk og 

biologisk eksponering. 

av virksomhetene kunne ikke legge 

fram en tidfestet handlingsplan 

basert på risikovurderingene. 

av virksomhetene hadde ikke, eller 

hadde kun delvis, gitt opplæring på 

alle områder de jobbet innenfor. 

av de undersøkte klinikkene var ikke 

tilknyttet godkjent bedriftshelse - 

tjeneste. 

kunne ikke dokumentere at riktig 

personlig verneutstyr er valgt. 

hadde ikke skriftlige rutiner for å 

påse at stråleeksponeringen blir 

lavest mulig. 

hadde ikke skriftlige rutiner for å 

vurdere omplassering av gravide 

arbeidstakere som arbeider med 

ioniserende stråling (for eksempel 

røntgen). 

Kilde: Arbeidstilsynet 

og sikkerhet hos ledelsen/eiere kan gi slike utslag, 

sier Tingelstad. 

Riktig råd fra fagfolk 

Seniorinspektøren begrunner nødvendigheten 

ved å ha en bedriftshelsetjeneste med at 

klinikkene dermed kommer i kontakt med 

fagfolk som vet hvordan de ansatte skal 

håndtere risiko i arbeidet som stråling, kjemi 

og biologi. 

– Det er veldig viktig at ansatte får opplæring 

i kjemisk og biologisk helsefare og at 

bedriftene tilbyr riktig personlig verneutstyr til 

sine ansatte, sier hun. 

Kampanjen er nå avsluttet, men Tingelstad 

sier at det kan bli aktuelt å gjennomføre flere 

tilsyn. 

– Dersom vi får inn bekymringsmeldinger 

eller tips, vil vi selvfølgelig undersøke disse, sier 

hun til Fagbladet. 


Krever ny brannsjef 

i Midt-Telemark 

Arbeidstilsynet kommer 

med kraftig kritikk av ledelsen 

for Midt-Telemark 

brannog redningstjeneste 

og ledere i Nome kommune. 

Fagforbundet krever at det 

settes inn ny brannsjef. 

Saken kan ende i retten. 


Uroen i brannkorpset begynte da 

ny brannsjef ble tilsatt i 2009, og 

Fagforbundet mener det må ansettes 

en ny brannsjef for å få 

slutt på den tilspissede situasjonen. 

– Vi ber ikke om at den sittende brannsjefen 

får sparken, men at det må en ny leder 

inn. Dette er den eneste måten å få slutt på 

de svært vanskelige forholdene, sier leder for 

Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet, 

Svein Kristiansen. 

Forbundsadvokat Anita Fredriksen har 

skrevet et brev til Nome kommune der hun 

varsler at det vil bli satt i verk rettslige skritt 

fra forbundets side hvis ikke noe blir gjort for 

å bedre arbeidsmiljøet. 

Tre pålegg 

Ifølge rapporten fra Arbeidstilsynet vurderer 

det å gi kommunen tre pålegg for å hindre at 

ansatte blir utsatt for utilbørlig opptreden 

eller andre uheldige psykiske belastninger. 

• Rådmannen i Nome får ansvar for å påse 

at de ansatte i brannkorpset ikke utsettes for 

utilbørlig opptreden og psykiske belastninger. 

• Det skal utarbeides skriftlige rutiner for å 

håndtere trakassering og personkonflikter. 

• Det skal utarbeides skriftlige rutiner for å 

sikre systematisk risikovurdering av arbeids- 


UAKSEPTABELT: Brannsjefen og rådmannen i Nome kommune får kraftig kritikk av Arbeidstilsynet 

for vanskelige arbeidsforhold i brannog redningsetaten. 

miljøutfordringer. Dette skal være en del av 

internkontrollsystemet. 

Fristen for å gjennomføre påleggene er 

1. februar neste år. 

Sterk kritikk 

En rekke episoder er gjennomgått i 

rapporten. De fleste av dem dreier seg om 

brannsjefens lederstil og væremåte. Det er 

anklager om utskjelling, mobbing og trakassering 

av et verneombud og av både brannmannskap 

og feiere. 

Ikke minst får brannsjefen sterk kritikk for 

å ha skrevet et leserinnlegg der ansatte beskyldes 

for både ulovligheter og uredelig 

oppførsel. Dette har etter Arbeidstilsynets 

mening bidratt til å skade omdømmet deres, 

og er «på utsiden av hva som er akseptabel 

opptreden av en leder», ifølge tilsynet. 

Også rådmannen i Nome får kritikk av 

Arbeidstilsynet for å ha hatt informasjon om 

konflikten i brannkorpset i lang tid uten å ha 

gjort tilstrekkelig for å håndtere den 

pågående arbeidsmiljøsituasjonen. 

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Stavanger ble blåere enn 

byen noen gang har vært 

etter valget i fjor. Det har 

skapt usikkerhet for byens 

renholdere. 

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: HELLE AASAND 

Plasstillitsvalgt Linda Harestad og 

leder av Fagforbundet Stavanger, 

Anette Dahl Wiig, er oppgitt over 

utviklingen i byen. 

Vedtaket om å sette renhold ut på anbud, 

er utsatt til høsten. Høyre trengte mer tid. 

Frp presser på. De mener det fortsatt kan 

være noen kroner å spare. 

Nådde alle mål 

– På kort tid har renholderne i Stavanger 

vært gjennom tre omstillinger. De er overført 

til kommunalt foretak. De har blitt pålagt 

mål om mer effektiv rengjøring og innsparinger. 

De har nådd alle målene. Nå må 

de snart få fred, sier Linda Harestad. 

585 personer er ansatt i de to kommunale 

foretakene Stavanger Byggdrift og Stavanger 

Natur og Idrettsservice. De er ansvarlig for 

renhold og vedlikehold av kommunens bygninger, 

samt parker og idrettsanlegg. 

Må kutte pensjon 

I sommer innstilte rådmannen på å tilbakeføre 

de ansatte til kommunen, men 

samtidig vurdere å sette deler av tjenesten ut 

på anbud. Frp foreslo å omgjøre foretakene 

til aksjeselskap, for lettere å få satt tjenesten 

BLÅ BØLGE: Plasstillitsvalgt 

Linda Harestad 

(t.h.) og leder av Fag - 

forbundet Stavanger, 

Anette Dahl Wiig, er 

bekymret for utviklingen 

i Stavanger. 

– La renholderne få fred 

ut på anbud. Samtidig vil de ha utredet konkurranseutsetting 

av flere tjenester. 

– De er så opptatt av innsparinger at de 

ikke ser eller skjønner at det dreier seg om 

mennesker. Flere har jobbet hele livet for 

kommunen. Nå risikerer de altså å måtte 

konkurrere om jobben sin hvert fjerde år, sier 

Harestad og Dahl Wiig. 

De påpeker at kommunen vanskelig kan 

spare på noe annet enn ansattes lønn og 

pensjon. 

– Renholdet i Stavanger har allerede vært 

gjennom en sterk effektivisering. Det som 

gjenstår er å kutte lønn og pensjon. Til tross 

for omfattende effektivisering, holdes kommunen 

fortsatt ren. Det skyldes først og 

fremst renholdernes yrkesstolthet, mener 

Harestad. 


Fokus 

Kristine Hansen 

Rådgiver i Sektorpolitisk 

enhet i Fagforbundet. 


Fagforbundet organiserer mange fagarbeidere og mange som vil bli 

det. Derfor er det viktig for forbundet å bidra til fagopplæring av 

god kvalitet og nok læreplasser. Det arbeides også med å utvikle 

fagskoletilbud innenfor aktuelle områder. 

Yrkesveien blir til mens vi går 

Vil du se kommende fagarbeidere 

i aksjon i yrkene sine, anbefaler vi 

deg å ta en tur til yrkes-NM i månedsskiftet 

oktober/november på 

Lillestrøm. Yrkes-NM byr på god 

oppvisning av flotte fag og stolte 

fagarbeidere. 

I denne artikkelen tar vi imidlertid 

først og fremst opp de utfordringene 

vi møter i arbeidet med å få 

opprettet nye lærefag. 

Historisk sett er det vanlig å 

hevde at lærlingordningen har sin 

opprinnelse i middelalderen. Men 

lærlingloven kom ikke før i 1950, 

og da ble fag også utenfor håndverksfagene 

inkludert, særlig 

industrifagene. Så sent som i 1980 

ble lov om fagopplæring vedtatt. 

Dagens hovedmodell for yrkesopplæringen, 

med to år i skole og to år 

i lære, kom med Reform ’94. 

Fagforbundet organiserer arbeidstakere 

i mer enn 120 yrker. Mange 

av medlemmene er fagarbeidere. 

Arbeidstakere med yrkeskompe - 

tanse er ønsket som personale 

i framtidas velferdstjenester. 

I Norge er det over 180 mulige 

veier fram til en yrkeskompetanse. 

Fullført og bestått fagopplæring 

dokumenteres med et fag- eller 

svennebrev. Fagopplæring gjennomføres 

normalt etter hovedmodellen 

med to år i skole og to år i 

bedrift/virksomhet. Det vurderes nå 

om flere modeller kan være gode 

alternativer. 

Fag- og yrkesopplæringen skal 

svare på arbeidslivets behov for 

kompetanse i ei tid i stadig endring. 

For den enkelte kan det å få et fagbrev 

være et endelig bevis på kompetanse 

ervervet gjennom flere tiårs 

arbeidserfaring. For unge fagarbeidere 

betyr det stolt å stå ved 

starten av yrkeslivet. For arbeidstakere 

midt i yrkeslivet kan det 

være det som skaper motivasjonen 

til å ta mer utdanning og opplæring. 

Av og til vokser det fram behov 

for å formalisere og utvikle yrkesområder 

eller håndverk til nye 

lærefag. Det skjer på mange områder, 

og det tar tid. Men hvordan 

foregår dette? 

Fag- og yrkesopplæringen bygger 

på trepartssamarbeid, lokalt og 

sentralt. Det er etablert et tett samarbeid 

mellom arbeidstakerorganisasjoner, 

arbeidsgivere og 

myndigheter. I dette samarbeidet 

drøftes og gis det råd om for eks - 

empel kvalitet på opplæringen, 

dimensjonering av tilbudet i 

videregående skole, forskning, godkjenning 

av lærebedrifter og behovet 

for læreplasser. 

Nasjonalt er Fagforbundet representert 

i Samarbeidsrådet for 

yrkesopplæringen (SRY) og i flere 

faglige råd. Fylkeskommunen har 

ansvaret for videregående opplæring. 

Det kan være ulike veier fram til 

et nytt lærefag. Noen begynner å 

snakke sammen, tolker og henter 

inn signaler og opplysninger fra 

arbeidslivet og fra statistisk 

materiale om utvikling og trender 

nasjonalt og internasjonalt. 

Tariffpartene samler inn informasjon 

som grunnlag for forslag om 

et nytt fag innenfor et bestemt område. 

Det blir utarbeidet en felles 

søknad som et resultat av samarbeidet. 

Søknaden må konkretisere 

framtidsmulighetene for 

faget og beskrive aktuelle arbeidsområder 

for dem som læres opp. Et 

«I Norge er det over 180 mulige veier 

fram til en yrkeskompetanse.» 

nytt fag skal heller ikke overlappe 

andre eksisterende lærefag i særlig 

grad. 

Søknaden rettes til Utdanningsdirektoratet, 

som så tar den opp i 

faglige råd. Hvis den anbefales der, 

blir den tatt opp i SRY. Forslaget 

sendes på høring før Utdanningsdirektoratet 

lager sin konklusjon. 

Kunnskapsdepartementet avgjør til 

slutt om det skal bli et nytt fag. 

Det er rutiner for behandling av 

søknader om å opprette nye

lærefag. Det kreves blant annet at 

søknaden må definere behov for ny 

kompetanse, at yrkesområdet må 

møte krav om både bredde og 

spesialisering, og at opplæringen 

skal ha et omfang og innhold som 

skal dekkes av tre års opplæring og 

ett års verdiskaping. 

Det skal være mulig å utøve yrket 

etter avlagt fag- eller svenneprøve. 

Derfor krever prosessen fram til en 

søknad skal sendes, et bevisst, målrettet 

og nøyaktig arbeid. Rutinene 

legger grunnlaget for en åpen og 

kvalitetssikret prosess på veien fram 

til et nytt lærefag. 

Ser vi på de søknadene som ble 

behandlet i 2011, ble for eksempel 

reipslagerfaget vedtatt opprettet, 

mens felemakerfaget ikke ble nytt 

lærefag. Begge disse er eksempler 

på fag som er ønsket opprettet for å 

ta vare på den kompetansen som 

ligger i tradisjonelle håndverk. 

Samme år ble det vedtatt ikke å 

opprette et lærefag for skipselektrikere 

fordi det sies at denne kompetansen 

kan dekkes gjennom en 

tilpasning av de rammene som 

allerede finnes for elektrikerutdann- 

ingen. En søknad om å opprette et 

nytt lærefag for portører har 

kommet ganske langt. Andre fag 

har vært diskutert og arbeidet med 

uten at man har kommet helt fram 

til en søknad. Dette kan skyldes at 

ikke alle aktuelle underskrivere av 

søknaden har den samme oppfatningen 

av at det er ønskelig med et 

nytt fag. Faget mangler altså nok 

støtte. Ett eksempel på dette er 

lærefag for trafikkbetjenter. 

Fagforbundet har arbeidet for å få 

på plass byggdrifterfaget i over 20 

år. Dette oppleves som urimelig 

lang tid. Saken om opprettelsen av 

dette faget ligger nå til behandling i 

Kunnskapsdepartementet. Fagforbundet 

mener dette faget må godkjennes 

umiddelbart. 

Illustrasjonsfoto: colourbox.com 


Seksjonsleder 

Privatiseringstrusler 

for brann og redning 

Norges første brannordning var på plass allerede i 1646 i 

Bergen. Branner hadde lenge herjet byene og delvis eller helt 

ødelagt bysamfunn. I takt med utviklingen og nye utfordringer 

har brannog redningstjenestens evne til å bidra ved brann og 

ulykker fungert som bærebjelken i norsk beredskap. Innbyggernes 

forventninger til tjenesten er formidabel. 

Og det er ikke bare brann som 

rammer innbyggerne; antall utrykninger til 

trafikkulykker er flere enn til branner, og 

brannog redningstjenestens innsats dekker 

de fleste områder hvor det er fare for 

ulykker og andre hendelser. 

I 2012 er det gjennom NOUer og 

stortingsmeldinger lagt føringer på 

framtidas brannog redningstjeneste. 

Det er behov for endringer i utdanningen, 

organiseringen og lokale 

prioriteringer for at brannog redningstjenesten 

skal kunne følge opp den 

viktige oppgaven om å beskytte og 

Brann- og redningstjenesten 

er under press gjennom fokus 

på bunnlinja og varsler om 

privatisering av tjenesten. 

redde liv. Muligheten til å hindre og fore - 

bygge ulykker og hendelser vil være avgjørende 

for å ivareta den samfunnsoppgaven 

som brannog redningstjenesten er satt til å 

forvalte. Disse endringene vil kreve politisk 

vilje og en økonomisk innsats. 

Brann- og redningstjenesten har vist 

en avgjørende evne til å tilpasse seg 

utfordringene man står overfor, ofte 

på tvers av dårlige rammevilkår og 

med livet som innsats. Men dette bør 

ikke tas for gitt. Brann- og redningstjenesten 

er under press gjennom 

STEIN GULDBRANDSEN 

fokus på bunnlinja og varsler om 

privatisering av tjenesten. Et slikt løp vil føre til oppblomstring 

av private tjenester og forsikringstilbud og frarøve innbyggerne 

retten til umiddelbar hjelp, uavhengig av bosted og lønn. Utsatte 

grupper har særlig nytte av en tjeneste som utgår fra ideen 

om solidaritet og bidrag over skatteseddelen. 

Med over 12.000 brannog redningsfolk over hele landet, er 

tjenesten av stor betydning for beredskapsevnen. Fagforbundet 

vil jobbe for at brannog redningstjenesten fortsatt skal gi oss 

den tryggheten vi trenger når ulykken er ute. 


Havnekonferanse 

Ansatte ved havnene i Norge inviteres til konferanse i Drammen 

31.10–1.11. Blant temaene blir regelverket for sikkerhet og terrorberedskap 

på skip og i havner, ISPS, utbygging av landstrøm, 

sjøtransportprosjektet og avfallsproblematikk. 

Påmeldingsfrist til konferansen er 18. september. 

Programmet blir oppdatert på www.fagforbundet.no/sst. OT 

Vaktmesteren og folkehelsa 

Vaktmesterens rolle i samhandlingsreformen 

og forebyggende 

folkehelsearbeid blir blant 

temaene til vaktmesterkonferansen 

17. og 18. oktober. 

Videre vil det tas opp temaer 

som konkurranseutsetting av 

Kvinner i brannberedskap 

I fjor arrangerte Fagforbundet 

sitt første seminar for kvinner i 

brannberedskap. 29. og 30. 

august møtes kvinner i beredskap 

igjen, denne gangen i 

Trondheim. 

Faggruppa for kvinner i beredskap 

har nå vært virksom i 

ett år, og på seminaret blir det 

også holdt workshop for å 

komme med innspill til gruppa. 

På det første seminaret var 

vaktmestertjenester, vedlike - 

holdsetterslep i offentlige bygninger, 

standarder innenfor 

fasilitetsstyringer, og vedlike - 

holdssystemet FDVU. 

Påmeldingsfrist er 

5. september. OT 

rekruttering av kvinner til 

brannyrket et tema. På programmet 

i år står blant annet 

forsvarets arbeid med 

rekrutteringspolitikk, menns 

holdninger til kvinner i brannog 

redningstjenesten, ny utdanningsmodell, 

fysiske krav til 

brannog redningspersonell, 

og en aktuell hendelse fra 

brann i en bygård i Trondheim. 

OT 

HMS-konferanse for VA-folk 

20. og 21. november arrangerer Fagforbundet HMS-konfe - 

ranse for verneombud, tillitsvalgte og ansatte innenfor vannog 

avløpssektoren. Konferansen har som mål å få til bedre 

samhandling mellom verneombudene, tillitsvalgte og ansatte. 

OT 

Illustrasjonsfoto: Fagforbundet

– Høyresida viser 

sitt sanne ansikt 

– Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å framstå 

som arbeidstakernes gode venner. I debatten om 

arbeidslivsmeldinga viste de imidlertid sitt sanne 

ansikt, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet. 


Hun er skremt av det som kom 

fram i debatten om arbeidslivsmeldinga, 

som ble behandlet 

i Stortinget rett før 

sommeren, men ikke overrasket. 

De borgerlige partiene, med Fremskrittspartiet 

og Høyre i spissen, 

ønsker å uthule arbeidstidsbestemmelsene 

i arbeidsmiljø - 

loven, de går til angrep på det 

organiserte arbeidslivet gjennom 

å svekke fradragsrettighetene, og 

de vil åpne opp for midlertidige 

ansettelser i et helt annet omfang 

enn det som er tillatt i dag. 

– Spesielt kombinasjonen med 

svekkede arbeidstidsregler og økt adgang 

til midlertidige ansettelser vil 

føre til et tøffere arbeidsliv for alle, 

og gi en større fare for sosial dumping. 

Dette viser i klartekst hva en 

borgerlig regjering vil gjøre med 

norsk arbeidsliv, sier Nord. 

Heltid 

Selve meldinga synes hun 

inneholder mye bra, blant 

Foto: Trond Isaksen 

IKKE ARBEIDSTAKERVENNLIG: 

Nestleder i Fagforbundet, Mette 

Nord, er bekymret over hvordan de 

borgerlige partiene vil svekke 

arbeidstakernes rettigheter. 

annet om arbeidet med å bekjempe ufrivillig 

deltid. 

– Arbeidslivsmeldinga lister opp mange 

viktige tiltak som vi er enig i. Nå er det viktig 

å gå fra ord til handling, og her håper jeg 

meldinga blir et godt verktøy, sier Mette 

Nord. 

Blant annet ønsker departementet å 

evaluere hvordan arbeidsgivere bruker 

muligheten til å påberope seg ulempe for 

virksomheten for å si nei når ansatte vil 

bruke fortrinnsretten til å få utvidede stillinger. 

– Dette er veldig viktig, understreker 

Nord. – Det er ikke de ansatte 

og tillitsvalgte som skal bevise at det 

går an å organisere arbeidet med hele 

stillinger. Hvis arbeidsgivere mener 

dette vil gi en vesentlig ulempe, så er 

det opp til dem å bevise det. 

Mette Nord er fornøyd med at 

meldinga legger opp til at ansatte som 

jevnlig arbeider ut over egen stillingsprosent 

kan få rett til å utvide stillingen 

i tråd med hvor mye de faktisk arbeider. 

Hun er også fornøyd med forslaget om å 

innføre drøftingsplikt med tillitsvalgte når 

det er snakk om å bruke deltidsstillinger. 

Bærekraftig arbeidsliv 

– Det er viktig å se på sammenhengen mellom 

et bærekraftig arbeidsliv for alle, og 

den mangelen vi har på kvalifisert 

personell i spesielt helse- om omsorgssektoren. 

I kvinnedominerte yrker 

sliter vi i tillegg til ufrivillig deltid 

med høyt sykefravær og tidlig utstøting 

fra arbeidslivet. Selv om 

dette er problemer knytta til 

kvinnedominerte yrker, er det 

ikke kvinnene som er 

problemet, men arbeidets 

karakter og måten det er organisert 

på, sier Mette Nord. 


Fotoreportasjen 

Foto: WERNER JUVIK Tekst: MARTINE GRYMYR 

SMUGTITT INN I FRAMTIDA: – Vi stiller i dag som pensjonistutvalget i Fagforbudet. Vi skal jo være med til the bitter end, 

sier Lene Myrstad og Isabel Trustrup. Resten av ungdomsgjengen fra Møre og Romsdal tolket kostymefestens framtidstema 

som spøkelse, robot, brud, hjelpepleier, 40-årskrisa og den litt mer uvanlige «fyr med en trakt festet i bakhodet». 

40 < Fagbladet 8/2012

IDYLLISK: 250 medlemmer deltok på Fagforbundet Ungdoms 

sommerkonferanse på Justissektorens kurs- og øvingssenter 

i Stavern. 

Framtidas fagfolk 

For noen ser kanskje framtida dyster ut. 

For Fagforbundet Ungdom ser den ut 

som både pølser og pensjonister. På 

årets sommerkonferanse i Stavern var 

temaet Ta framtida tilbake. 

LUNSJ: Både Angelica og pappa Geir Ove Thorbjørnsen var begeistret 

for serveringen. I tillegg til det 18 måneder gamle sjarm trollet, 

deltok fem relativt nyfødte babyer på konferansen. 




KAMPÅND: Konkurranseånden 

vekker lidenskap på tvers 

av landegrensene. Unge fagforente 

fra Norge, Sverige, 

Danmark, Russland og Pale - 

stina ga alt i volleyballturneringen. 

Alle kjenner en transe, dere 

vet bare ikke hvem det er. 

Randi Beate Stensrud 

LEVENDE BOK: Transvestitt Randi Beate Stensrud stilte som 

levende bok i Norsk Folke hjelps menneskebibliotek. 

– Mann, kvinne…en eller annen plass mellom der flyter jeg. 

– Har du to forskjellige par briller, da? 

– Nei, jeg har sju!

AMBISIØS LEDER: – Sammen skal vi ta framtida tilbake! Leder av 

Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning, hadde klare ambisjoner 

da han åpnet årets konferanse. 

SAMARBEID: Det går med mange appelsiner og yoghurtbegre 

for å mette 250 sultne deltakere. 

TØFF HISTORIE: I Norge, hvis myndighetene gjør en feil, kan du 

kritisere dem. I mitt land, hvis du sier noe som helst kritisk, ender 

du opp i fengsel. 

Tårene rant hos tilhørerne som fikk et lavmælt, men sterkt innblikk 

i hverdagen til papirløse Dawit fra Etiopia. 


Foto: Marius Nyheim Kristoffersen


FINT MASKINERI: – Nå må dere ikke komme borti strømførende ting, sier Synøve Lie. Kveldens tema er 

framtida, og farene er mange for den som går kledd som robot. Kanskje var det derfor de var i fåtall under 

kostymefesten? 


– Vi så en indianer utenfor 

her, hva kan det bety? 

– Ikke vet jeg; vi så en 

kylling i stad, også. 

– Ja, men det forklarte 

han med at det var 

framtidas mat.

FESTBREMS: 

«Framtida er avlyst.» 

Ikke alle lar 

seg rive med i den 

elleville kostyme - 

festen. Midt i all 

moroa er det 

noen som gjør sitt 

ypperste for å 

være festbrems. 


HELSEKØ: Køene utenfor legenes gratismottak 

for papirløse flyktninger vokser. 

Andelen grekere som søker behandling, 

har steget fra nesten null til 20 prosent 

siden 2011. 

LEGEHJELP: Det blir stadig færre jobber i helsesektoren, 

med alle nedskjæringene. Lederen og 

legen George Papadakis snakker svensk, og han 

har planer om å søke jobb i Skandinavia.

HJELP Å FÅ: Sykepleiere behandler 

mennesker i høyt tempo på to 

brisker i det uventilerte mottaksrommet. 

Stadig lengre køer snirkler seg mot Médecins du Mondes poliklinikk 

i sentrum av Aten. Gratismottaket er rettet mot papirløse flyktninger, 

men besøkes nå i stadig større grad av desperate grekere. 

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN 

Iden bortgjemte Sapfousgaten i Aten venter en 

stor folkemengde. Arbeidsløse, rusmisbrukere, 

barn og gamle står alle i kø til 

poliklinikken som tilbyr gratis primærhelsetjenester 

og medisiner til utsatte grupper. 

Da mottaket ble etablert i 1997, var det først og 

fremst flyktninger som ikke har papirene i orden, 

som henvendte seg til mottaket. I dag er 20 prosent 

av dem som søker hjelp, greske statsborgere. 

– Det er et nytt fenomen. Når grekerne blir 

arbeidsløse, mister de sykeforsikringene sine. Selv 

blant dem som har forsikring, er det mange som 

ikke har råd til pasientavgiften på fem euro, 

sier George Papadakis, leder og 

medisinsk ansvarlig lege. 

Behandling i høyt tempo 

George Papadakis snakker svensk. 

Han har studert svensk på universitetet, 

og sikter mot legejobb i 

Skandinavia i framtida. Men først 

skal han avslutte diabetesforskningen 

sin, og akkurat nå trengs han i Aten. 

Han er den eneste lønnede ressursen på 

poliklinikken. Alle andre jobber som frivillige. 

Korridoren utenfor det trange undersøkelsesrommet 

er fylt til bristepunktet av folk som venter. 

I det uventilerte mottaksrommet behandler sykepleiere 

mennesker i høyt tempo, på to brisker for 

Krise på helsa løs 

KØER 

i skyggen av hellaskrisen 

å gjøre ventetiden så kort som mulig. Legen skriver 

små resept lapper uten å vite nøyaktig hva som for 

øyeblikket er tilgjengelig på apoteket. Farmasøyten 

ekspederer fra et krypinn i trappegangen hvor det 

står stabler med esker – for det meste medisiner 

med kort holdbarhet som er donert av privat - 

personer og andre apotek. 

Frivillig innsats 

Folk er vant til å vente i Hellas. De mange 

streikene lammer hele Aten. 

– På grunn av streikene er det ofte vanskelig for 

oss frivillige i å komme oss hit i tide. Men 

pasientene er like mange som van- 

«Når grekerne 

blir arbeidsløse, 

mister de sykeforsikringene 

sine.» Lege George Papadakis 

lig, siden de kommer hit til fots, 

sier sykepleier Laura-Lee Walgate 

fra Storbritannia. 

Hun vil jobbe som frivillig til 

den greske partneren hennes er 

ferdig med studiene sine. 

– Vi ser hvordan behovet eska - 

lerer med krisen. På denne måten 

kan jeg gi et lite bidrag som likevel 

har stor betydning for pasientene. 

Personalet må ofte benytte seg av sine egne nettverk 

for raskt å fremskaffe nødvendige papirer, og 

for å hjelpe pasienten videre til spesialistbehandling. 

Nylig dukket det opp en pasient fra Somalia, 

med svært alvorlig koldbrann i foten. 


Krise på helsa løs 

– Mannen hadde tatt seg den siste delen til fots, 

fra Istanbul hit til Aten. Det er utrolig hva 

mennesker er villige til å tåle i sin streben etter å 

skape seg et bedre liv, sier Laura-Lee Walgate. 

Galgenhumor 

Annie Okobia kommer opprinnelig fra Nigeria, 

og er halvveis gjennom sykepleierutdanningen. 

Arbeidet som frivillig gir henne unike erfaringer. 

– Pasientene er desperate. Når vi henviser dem 

videre til en annen bydel, innvender de at de ikke 

har råd til bussbillett. Vi ser mye elendighet som 

ingen andre ser. Og humor, galgenhumor og godt 

samhold er nødvendig for at det skal fungere, sier 

Annie Okobia. 

Farmasøyten kommer inn med to esker Cialis 

som noen har donert. George Papadakis stikker 

dem straks unna i den øverste skrivebordsskuffen. 

– Søndagens party er reddet! Det er da vi tar imot 

diabetespasientene. De har ofte problemer med 

potensen, forklarer han. 

Turistene skygger unna 

Selv akuttilfeller søker seg ofte hit til poliklinikken. 

Uten penger og uten telefon trenger de ofte hjelp 

med å tilkalle ambulanse på et fremmed språk. 

Via den smale Sofokleousgaten, rett rundt 

hjørnet fra mottaket, er det kort vei til Omonia, et 

av de viktigste knutepunktene i hjertet av Aten. 

Turister som finner veien til den skyggefulle 

sidegata, pleier raskt å vende tilbake til Omonia. 

En metadonklinikk har åpnet i området, og her 

bytter kirken og kommunen på å servere varm mat 

til den voksende skaren av sultne mennesker. 


I den lange køen til det ene suppekjøkkenet oppstår 

det et rykte om at det andre kjøkkenet skal 

åpne først. Kappløpet er i gang, og ender i et stygt 

gruppeslagsmål. Et hverdagsbilde for butikkeierne 

på den andre siden av gata. De tar ingen notis av 

dramatikken. 

Økte motsetninger 

Hellaskrisen, som de fleste kriser, øker motsetningene 

mellom ulike grupper i samfunnet. 

Demonstranter og opprørspoliti har blitt hver - 

dagen i Aten. Krigslignende scener har med jevne 

mellomrom utspilt seg rundt parlamentet og 

Syntagmatorget. 

Grekerne sjokkerte seg selv og omverdenen da 

det ble klart at det nynazistiske partiet «Gyllent 

daggry» hadde fått hele sju prosent av stemmene 

ved valget i mai. 

Mat, bolig, bensin og medisin – alt koster om - 

trent like mye som i Sverige. Men grekerne må nå 

klare seg med en tredel av en svensk lønn, samtidig 

som skatter og andre avgifter økes. 

Ute av funksjon 

Médecins du Monde i Hellas kjemper for i det 

minste å få delfinansiering eller prosjektmidler fra 

offentlige greske instanser eller EU. 

Flyktninger, hjemløse, rusmisbrukere, barn og 

fattige – de aller mest utsatte – kan søke om «pinkcard» 

som gir rett til gratis primærhelsetjeneste i 

Hellas. 

– Problemet er at krisen setter alt ut av funksjon. 

Ikke noe fungerer lenger slik lovstifterne tenkte seg 

i utgangspunktet, sier lege George Papadakis. 

HUMØRSPREDER: Fireårige 

Mamadjan virker urolig under 

pappaens besøk på mottaket. 

Men da undersøkelsen er over, 

vinker han glatt til alle og hilser 

med høy stemme «goodbye». 

MÉDECINS DU MONDE 

Organisasjonen Médecins du 

Monde (MdM), med hoved - 

kontor i Paris, driver 185 

internasjonale helseprosjekter i 

64 land og 171 nasjonale 

helseprosjekter i 14 land 

(2010). MdM ble stiftet i 1980, 

da 15 leger brøt ut av organisasjonen 

Leger uten grenser. 

Mottaket i sentrum av Aten 

drives for tida på ideell basis og 

ved hjelp av donasjoner. Virksomheten 

omfatter et 60-talls 

frivillige med leger, sykepleiere, 

barneleger, jordmødre, psykologer, 

tolker, sosialarbeidere og 

farmasøyter, som behandler 

omkring 100 pasienter om 

dagen. 

MdM driver ytterligere tre 

mottak i Hellas – i Perama, 

Thessaloniki og i Chania på 

Kreta.

Debatt 

Fagbladet nr. 6/7 2012 

TARIFF 

Pyrrhosseier for 

Vardø kommune 

Hovedinntrykket er at storstreiken 

i offentlig sektor fore - 

gikk på en sivilisert måte. Det 

er imidlertid eksempler på det 

motsatte. Et slikt selsomt eksempel 

står kommuneledelsen i 

Vardø kommune for. Som Fagbladet 

har omtalt i flere nettartikler, 

ble barn av streikende i 

Fagforbundet ekskludert fra 

barnehageplass med den begrunnelse 

at foreldrene ikke 

hadde det samme behovet for 

barnehageplass som andre foreldre. 

Fagforbundet mener at 

denne praksisen er usaklig og 

diskriminerende. 

Kommunens rådmann besvarte 

ikke brev fra forbundsadvokatene. 

Begjæring om 

midlertidig forføyning ble sendt 

til tingretten om morgenen 5. 

juni. Før retten rakk å ta stilling 

til de rettslige spørsmålene, ble 

streiken avblåst. Forbundsadvokatene 

tok om morgenen 

6. juni kontakt med retten og 

kommunens advokat og orienterte 

om at saken ville bli 

trukket fordi streiken ble avsluttet. 

Til tross for dette insi - 

sterte kommunen på å inngi 

tilsvar – som på dette tidspunktet 

ikke var sendt – og til 

alt overmål kreve sakskostnader 

med 7700 kroner. 

Under disse omstendigheter 

valgte tingretten å falle ned på 

lovens hovedregel; nemlig at 

kommunen formelt sett hadde 

vunnet saken når begjæringen 

MIDTØSTEN 

Unnlatelsessynder 

Den vestlige verdens største 

unnlatelsessynd under andre 

verdenskrig var at vi ikke beskyttet 

jødene mot nazistene. 

Den største unnlatelsessynd 

etter den andre verdenskrig er 

at vi ikke har greid å skaffe 

Livsmotets symbol 

I hagen min blomstrer det løvetann 

så gule og vakre det knapt kan gå an, 

men samfunnet sier, den planten er stygg, 

den planten skal aldri få føle seg trygg. 

Så må jeg da kjæreste gullblomsten min, 

du som kan bli til den søteste vin, 

klippe deg ned, selv om du er vakker, 

for samfunnets mening –jeg føler de snakker. 

Da kvesser jeg sigden på slipesten 

og meier dem ned, hver eneste en. 

Men tredje dagen på samme tid, 

står løvetannblomstene like blid. 

De nikker og smiler og er uten nag, 

så lenge de lever fra dag til dag. 

De viser et livsmot med viljen og gløden, 

de er som et symbol på livet mot døden. 

ble trukket før retten rakk å 

realitetsbehandle saken. 

Under en streik kan det gå 

hardt for seg. De fleste arbeidsgivere 

følger spillereglene, og 

«slåss med blanke våpen». Når 

streiken er over, er det tid for å 

gjenopprette relasjonene på 

arbeidsplassen. Vardø kommunes 

opptreden under og 

etter streiken er intet eksempel 

til etterfølgelse. Hvor ble det av 

det forstandige skjønn, og hvor 

var den rasjonelle rådgivningen? 

Børge Benum, 

forbundsadvokat i Fagforbundet 

palestinerne en egen stat. I 

1946–1948 jaget Israel, «Guds 

utvalgte folk», palestinerne 

fra det landet de trodde var 

sitt, med Vestens applaus. 

Hva galt hadde de gjort? 

Vedlagte dikt er et forsøk 

MIDTØSTEN 

Israel og 

folkeretten 

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet 

har kommet med en 

rapport om Israels påståtte 

brudd på folkeretten. Den skal 

danne grunnlag for boikottiltak. 

Israel framstår her som en 

amoralsk nasjon som neglisjerer 

internasjonale lover. 

De viktigste folkerettslige avtaler 

og konvensjoner er: 

Balfour-deklarasjonen som ble 

på å gi palestinerne et 

håp. Jeg tror det er skrevet 

av Gud. Det er tydelig at han 

lider valgets kvaler mellom å 

tekkes RV og det altfor israelvennlige 

USA. 

Lorns Olav Skjemstad 

For livet skal seire og døden vike, 

og løvetannloven skal styre vårt rike: 

En løvetann knuses av ondskapens hæl, 

tre kommer tilbake med enda mer tæl. 

Om tre skulle knuses, så kommer det ni, 

for løvetannloven står livsgnisten bi. 

Til slutt skal vi feire vår løvetannseier, 

og ingen skal knuse den blomst ingen eier. 

Illustrasjonsfoto: colourbox.com 

videreført i San Remo-avtalen 

med Folkeforbundets tilslutning 

i 1922, om å sikre jødene 

et nasjonalt hjemland, det 

såkalte Palestina-mandatet, 

som inkluderer Vestbredden. 

Dette ble stadfestet i FNs artikkel 

80, og er ikke endret. 

FNs delingsforslag fra 1947 ble 

akseptert bare av Israel, araberne 

gikk til utslettelseskrig. 

Siden har det bare vært våpenhvilelinjer, 

ikke grenser. De skal 

det forhandles om i henhold til 

FNs resolusjon 242, som ikke 

gir støtte til oppfatningen om at 

Israel opprettholder en «ulov- 


Debatt 

lig okkupasjon». Og endelig: 

Fordi FNs erklæring om 

urfolksrettigheter fra 2007 ikke 

gjør unntak for jøder, har de 

enda et folkerettslig grunnlag 

for å bosette seg i Judea, 

Samaria og Øst-Jerusalem. 

De «ulovlige bosetningene» 

beslaglegger 1,1prosent av Vestbredden 

iflg. palestinernes sjefsforhandler, 

Saeb Erekat. For 

Israel har de stor sikkerhetsstrategisk 

betydning. Det dreier 

seg ikke om kolonisering. Siden 

1993 er det ikke bygget en 

eneste ny bosetning og heller 

ingen geografisk utvidelse av de 

eksisterende ifølge Barry Rubin, 

redaktør for Middle East 

Review of International Affairs 

Journal. 

Viseutenriksminister Danny 

Ayalon forklarer i en seks minutters 

video Israels oppfatning 

av folkeretten. Hvem har rett, 

viseutenriksministeren eller 

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet? 

Israel er gjenstand for en ny 

rettsorden: Når et land angriper 

Israel og blir slått militært, skal 

angriperen ha tilbake alt som er 

tapt. Angrep på Israel er risikofritt. 

Etter denne rettsorden 

skulle Tyskland hatt tilbake 

områder f.eks. fra Polen. 

Israelerne river palestinske, 

men også israelske hus som er 

bygget ulovlig. Jøder kjøpte 

land av araberne i det som nå 

er «okkupert område» tidlig på 

1900-tallet, men også senere, 

før salg til jøder medførte dødsstraff. 

Når ble det folkerettsstridig 

å kreve disposisjonsrett 

til egen eiendom? Foreligger 

det en særlov for jøder? 

Rapporten nevner Israels 

militære kontroll av palestinere, 

som også anses som folkerettsstridig. 

Nå har Israel forpliktet 

seg til å sørge for sikkerhet, ro 

og orden i området de kontrollerer 

i henhold til Oslo-avtalen. 

Denne kontrollen har 

avverget mer enn 500 terror- 


BARNEVERN 

Vi vil ikke være en del av en offentlig omsorgssvikt 

Helsetilsynet sier det, Riksrevisjonen, Fylkesmannen 

– om og om igjen. Barn som utsettes 

for forhold som kan skade deres helse og utvikling, 

får ikke den hjelpen de trenger. 

Evalueringen av forvaltningsreformen fra 

2004 sier at vi trenger nok en omorganisering 

for å finne harmoni og balanse mellom stat og 

kommune. Det tilrådes at kommunene skal 

slås sammen til større enheter, i interkommunale 

samarbeid. Fellesorganisasjonen (FO) 

roper etter lenger og lenger utdanning. Dette 

kan være både vel og bra. 

Men. Jeg har jobbet 40 år i ulike stillinger i 

den kommunale barnevernstjenesten. Jeg har 

erfart at vi ikke kan organisere oss bort fra at 

barnevernsarbeid er vanskelig, og at det tar tid. 

Når en ansatt har ansvar for opptil 30 barn 

og familier i nød, så gjør det noe med 

kvaliteten på arbeidet. Det er en uholdbar 

situasjon – uansett om man har videreutdanning 

eller ikke. Det er en uholdbar situasjon 

om man er i et stort eller lite fagmiljø. Dette er 

en uholdbar situasjon – uansett om kommune 

og stat krangler eller samarbeider. Og ofte gjør 

vi vel begge deler. 

Det er et paradoks at barnevernsledere som 

har ansvaret for at barna får hjelp, lar dette 

skje. At fylkesmennene som skal se til at kommunen 

følger loven, lar dette skje. Det er et 

paradoks at Statens helsetilsyn, som har det 

overordnede faglige tilsynet med barnevernstjenesten 

i den enkelte kommune, lar dette 

skje. 

Den kommunale barnevernstjenesten er 

kraftig underbemannet og mangler modig fag- 

angrep, f.eks. eksplosiver gjemt 

i ambulanser. Likevel er 1557 

mennesker blitt drept og 17.000 

skadet, mange av dem 

invalidisert de siste 15 årene. 

Ettersom Norsk Folkehjelp 

og Fagforbundet hevder det er 

ulovlig å hindre terror, må det 

være menneskene som rammes, 

som er ulovlige. Er Israel en 

illegal nasjon? Jødene, som nå 

blir hetset verden rundt, er de 

en illegal folkegruppe? Hvis 

ikke, hvor skal de kunne bo i 

trygghet for sine liv? I Israel 

føler halvparten av befolkningen 

i dag sin eksistens truet. 

Er det slik de skal ha det? Skal 

bussene og kjøpesentrene i Tel 

Aviv fortsatt være bombemål? 

Norske bedrifter synes å være 

villige til å bidra til det, etter 

sterk tilråding fra Norsk Folkehjelp 

og Fagforbundet. Slik 

de forstår folkeretten, er den en 

selvmordspakt. 

Kjell Ove Kleivenes, 

leder Med Israel for fred, Molde og omegn 

SI IFRA: Det er barna som fortjener vår lojalitet 

i barnevernssaker, mener Torill Sakken Olsen. 

lig ledelse. Dette er viktige grunner til 

problemene vi står overfor. 

Jeg utfordrer Fagforbundet til å gjøre noe 

med denne situasjonen. Til å kjempe fram en 

god norm for bemanning i barnevernstjenesten 

og et krav om opplæring av 

barnevernsledere. Til å kjempe for at de ansatte 

i tjenesten får tid til å gjøre jobben sin 

skikkelig. Tid til å motta jevnlig veiledning og 

delta i fagutvikling. Tid til å utvikle seg til 

gode, trygge og erfarne barnevernsarbeidere. 

Jeg oppfordrer mine kollegaer til å stoppe 

opp og til å si ifra når de ikke rekker å gjøre 

det de skal. Det vi ser trengs. Meld avvik. Si 

ifra. Vår lojalitet skal først og fremst ligge hos 

barna. Vi vil ikke lenger være en del av en 

offentlig omsorgssvikt. 

Torill Sakken Olsen, sosionom og medlem 

i Fagforbundets faglige arbeidsgruppe for barnevern 

MIDTØSTEN 

Er Israel virkelig 

en okkupasjonsmakt? 

llustrasjonsfoto: colourbox.com 

Etter å ha lest om Liv Tørres i 

Norsk Folkehjelps engasjement 

i Fagbladet nr. 4, er jeg mildt 

sagt opprørt. Når en person 

som skal være leder av en 

hjelpeorganisasjon ikke har 

mer historisk kunnskap om 

Israel, vil jeg gi følgende råd: Ta

fram historiebøkene og les om 

Israel. Les synspunktene til 

både Israels venner og fiender. 

Først da kan du gjøre deg opp 

en objektiv mening. 

Før 1967 var Vestbredden 

under jordansk styre og Gaza 

under egyptisk styre. Før seksdagerskrigen 

i 1967 hørte vi 

aldri at verken Egypt eller 

Jordan var okkupasjonsmakter. 

Men da Israel tok tilbake disse 

landområdene som er gammelt 

israelsk land, ble Israel etter 

hvert stemplet som okkupant. 

Det er derfor meget urovekkende 

at både Norsk Folkehjelp 

og Fagforbundet går inn for å 

støtte Vita-kjeden i å boikotte 

israelsk kosmetikk som er 

produsert på Vestbredden. 

Israel har en lang historie bak 

seg. Ordet Palestina er funnet 

opp av den romerske keiser 

Hadrian i år 135 f.Kr. Det er 

også meget tragisk at Israel, 

som er Midtøstens eneste 

demokrati, så å si alltid skal 

henges ut som den store stygge 

ulven. Hvis en retter et blikk på 

mange av Israels naboland, vil 

man registrere at de burde 

boikottes lenge før Israel. 

Jeg vil også spørre hvorfor 

ikke Norsk Folkehjelp eller 

Fagforbundet boikottet Sovjetunionen 

etter andre verdenskrig? 

Under hele kommunist - 

perioden ble menneske - 

rettighetene krenket gang på 

gang. Dessuten okkuperte 

Sovjetunionen de baltiske 

landene i over 50 år. Hvorfor 

løftet dere ikke så mye som en 

finger for å hjelpe Estland, 

Latvia og Litauen? 

I 1950 okkuperte Kina Tibet. 

Jeg syns Norsk Folkehjelp og 

Fagforbundet kunne la Israel 

være i fred og heller boikotte 

Kina for å understreke at det er 

uakseptabelt å okkupere et 

naboland. I stedet for å ødelegge 

for Israel, bruk heller 

kreftene på å hjelpe land som 

Tibet til å få sin frihet tilbake. 

Vil slutte med å sitere Arnulf 

Øverland: «Du må ikke tåle så 

inderlig vel den urett som ikke 

rammer deg selv. 

Jan Halvorsen, Vanse 

Kriminell mimring 

– Vi ser på det alle sammen, forteller 

mamma begeistret. 

– Heldigvis ringte Mie og minnet meg 

om at klokken er 17.00, sier hun fornøyd. 

Jeg har etter hvert vendt meg til å ringe 

før fem, eller etter klokka seks. Jeg vil jo 

ikke forstyrre ettermiddagens høyde - 

punkt. 

– Vil ikke du se det? spør mamma 

undrende. 

Inni meg stønner jeg. Jeg gjesper ved 

tanken på de langtekkelige scenene. Jeg 

husker godt da Derrick regjerte på fredagskvelden. 

Men forrige århundres 

spenningsfilm har mistet grepet på meg; 

mine medievaner har forandret seg. 

Det har ikke Derrick. Han fortsetter å 

MIDTØSTEN 

Israel straffer 

kollektivt 

Hva er en palestiner verdt? Det 

er det betimelig å spørre om når 

en ser hvordan israelske 

myndigheter straffer palestinere 

kollektivt, så som med bortføringen 

av den israelske 

soldaten Gilad Shalit. 

Muligheten til å ta studier 

ved universitetet og artium er 

blitt suspendert siden 2011, så 

vel som tilgangen på bøker og 

skrivesaker. Dette er reaksjoner 

etter bortføringen av den isra - 

elske soldaten. Israel driver 

med kollektiv straff, noe som er 

brudd på menneskerettighetene. 

I tillegg har fengselssystemet 

Shabas nylig innført bøter på 

rundt 650 kroner for ethvert 

gå inn en dør og filmes i det han kommer 

ut på andre siden. Så håndhilser Derrick 

med «Guten Tag» på mistenkte, vitner og 

mordere. Og vi får se og høre at mistenkte, 

vitner eller morderen håndhilser 

og nikker tilbake. 

Så sier kanskje Derrick: Høren Sie 

bitte, ich habe eine Frage. Og så stiller 

han mistenkte, vitner eller morderen et 

spørsmål. Og sakte, sakte, sakte, men 

sikkert, nøster han opp hele kriminal - 

historien. 

Det har han gjort i 281 episoder. Nå 

gjør han det i tredje reprise. 

Og blir gjenkjent og elsket. Når Dagsrevyens 

nyhetsglimt blir korte og umulige 

å dekode for en sviktende hjerne, da er 

SI DET I FAGBLADET 

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 

4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i 

manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal 

offentliggjøres i bladet. 

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til 

Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

brudd på fengselets regler – i tillegg 

til de sedvanlige straffene 

som isolat og besøksforbud. 

Bøtene er blitt en fast del av 

systemet de siste årene for å 

utarme de palestinske selvstyremyndighetene. 

Fengselsmyndighetene forsøker 

også å forverre splittelsen 

fra 2007 mellom Hamas og 

Fatah. De har plassert fanger 

tilknyttet de religiøse partiene 

og de politiske partiene i egne, 

atskilte avdelinger. 

Denne kollektive straffen av 

palestinere, som regel uten lov 

og dom, bryter med menneskerettighetene. 

Dessverre er 

dette til forveksling farlig nær 

det tidligere apartheid-styret i 

Sør-Afrika. 

Det er på tide at noen sier 

rett ut at dette er en etnisk 

diskriminering av palestinere. 

Arnstein Vada 

det godt å følge Derrick rolig inn og ut av 

dører. 

Dessuten er det sosialt å vite at både 

Mie, Minni-Lise og Else-Marie ser det 

samtidig. Derrick er 80 åringenes sosiale 

medium. 

Mon tro hva som blir mitt? 

Facebook? Twitter? Frustrerte fruer? 

Eller kanskje blir det Derrick for meg 

også? I sjette reprise? 

TITTI BRUN 

PS Til dere som ikke var 

gamle nok til å se detektimen 

på NRK (mellom 1977 og 1999): 

Derrick er den mest populære 

tyske kriminalserie noensinne. 


Gjesteskribent 

Ingeborg Gjærum 

Miljøverner, student 

og rådgiver i Burson- 

Marsteller. 

< Følg Fagbladets faste 

gjesteskribenter: 

Hannah 

Wozene Kvam 

Artist, skribent og 

slam-poet. Medlem av 

gruppa Queendom. 

Hans Olav Lahlum 

Historiker og forfatter, 

kommentator og 

debattant. 

Mohammed 

Omer 

Journalist og fotograf 

fra Gaza. 


«Det er den lille bonden som er taperen i verden,» 

skrev Rolf Jacobsen for tre tiår siden. Denne våren 

sa den lille bonden ifra. 

Da bønda kom til by’n 

Nok er nok, mente bondelederne 

og brøt forhandlingene med de rødgrønne 

i årets landbruksoppgjør. De 

tok med seg koner (eller ektemenn), 

mødre og unger – med og uten odel 

– inn til Oslo og sa ifra: Det er så 

enkelt som at det må lønne seg å 

produsere mat. 

«Velkommen til bords» kalte 

regjeringen stortingsmeldingen om 

landbruk som ble lagt fram like før 

jul, og som ble vedtatt i Stortinget 

i vår. Bøndene mente det var for 

lite på tallerkenen da regjeringen 

inviterte til forhandlingsbordet. 

Ambisjoner om økt norsk matproduksjon, 

og vyene om at jo flere 

vi blir, jo mer mat skal vi dyrke fram 

selv, syntes umulig å oppnå. Løftet 

om at inntektsmulighetene i landbruket 

skulle vokse, var ikke til å 

kjenne igjen da det ble snakk om 

kroner og øre. 

«Jeg ønsker meg en bondegård 

med traktor og med plog,» sang vi 

på barneskolen. Jeg kommer fra 

Stange i Hedmark. Jeg har plukket 

stein og poteter for 50 kroner i 

timen på gårdene i nærheten, og 

husker følelsen av å gå der i åkeren 

og tenke på alt jeg kunne kjøpe hvis 

jeg plukket en time til, og kanskje 

enda en...? 

Jeg har forbanna lukta av gjødsel 

om våren. Jeg har gått på en skole 

der vi i en alder av åtte år hadde 

landbrukspraksis – og fikk dyrke 

vårt eget korn som vi lagde mel og 

deretter flatbrød av, og som vi stolt 

kunne servere foreldrene våre med 

selvristet smør og egenprodusert 

ost. 

Som femten–sekstenåringer ble 

vi alle sendt til gårdsbruk rundt 

omkring i landet for å være med på 

drifta – og vi fikk oppleve kalving, 

tramping av høy i siloen og råmelk - 

pannekaker til middag. Jeg har fått 

med meg respekten for bonden 

hjemmefra. 

Jeg håper jeg ville vært opptatt 

av maten vår og hvor den kommer 

fra selv om jeg ikke hadde hatt en 

skolevei der vi kunne gå på ski over 

jordene vinterstid (det var den 

gangen det var virkelig mye snø om 

vinteren). For spørsmålet om hvor 

maten vi spiser kommer fra, hvor - 

dan den blir laget og hvordan den 

skal lages i framtida, er et av de 

viktigste spørsmålene i vår tid. 

Diskusjonen om matproduksjon 

i Norge begrenser seg i stor grad 

til debatter om lavkarbo og hva vi 

bør putte på grillen. Det blir matkrise 

når det ikke er nok smør 

til små kakene i førjulstida. Men 

matproblemene våre kan bli større 

enn som så etter hvert. 

Selvfølgelig – som så ofte ellers – 

er det neppe vi i Norge som må gå 

sultne til sengs først, men å sikre 

mat nok og at den spres dit den 

trengs, er et felles ansvar heller ikke 

vi kan fraskrive oss. Allerede i dag 

er tallene svimlende: En milliard 

mennesker sulter; hver dag dør 

20.000–30.000 mennesker av sult 

og sultrelaterte sykdommer, og av 

disse er 14.000 barn under fem år. 

Det er trist lesning, og det er et 

skremmende dårlig utgangspunkt 

for framtida. 

Før jul passerte vi sju milliarder 

mennesker på jorda. Ved midten av 

dette århundret ligger vi an til å 

være ni milliarder, og anslagene 

tilsier at vi må øke matproduksjonen 

i verden med 70 prosent for 

å sikre mat til alle. 

Det skal skje i ei tid der natur - 

ressurser er under press – enten de 

er over eller under vann – og der 

«Mens besteforeldrene våre brukte 40 

prosent av sin inntekt på mat, bruker vi 

i snitt 11–12 prosent.» 

klimakrisa mange steder gjør det 

umulig å dyrke den samme maten 

som tidligere. Det betyr at vi må 

gjøre ting annerledes. 

Fisker vi havet tomt nå, hvor skal 

vi da i framtida hente maten? 

Bygger vi ned matjorda vår med 

kjøpesentre og bilveier, hvor skal 

framtidas mat komme fra? Slipper 

vi oljeindustrien til i fødestua for

den siste store torskebestanden i 

verden, som ligger på den smale 

sokkelen utenfor Lofoten, Vester - 

ålen og Senja, hvor skal vi da få 

torsk fra? 

«Det er ofte en hyggelig 

sammen heng mellom mat som er i 

sesong, mat som har minst miljøbelastning, 

og det som smaker 

best,» skriver Marte – ei av Natur - 

vernforbundets lokale helter på sin 

blogg. Bosatt i Kristiansand har hun 

i hele mai kun spist mat fra Sørlandet; 

det samme gjorde hun en 

måned sist høst. 

Den første dagen gikk det i vassgraut, 

blomkålsuppe og tomatsalat. 

Men som Marte skrev i bloggen sin: 

Herfra kunne det bare gå oppover. 

Og om det gjorde! Marte beskriver 

asparges, blåskjell, breiflabb og 

hønsefrikassé – og andre herligheter 

som smaker både for tunga og for 

miljøet. 

Alle kan ikke leve kun på lokale 

ressurser. Alene kan vi ikke hindre 

sultkatastrofer – og selv med økt 

norsk matproduksjon, vil verdens 

matproblemer fremdeles være 

enorme. Det betyr imidlertid ikke at 

vi ikke har ansvar eller at vi ikke 

kan bidra. 

Som fagbevegelse og miljø - 

bevegelse kan vi delta i debatten. 

Som enkeltpersoner kan vi støtte 

opp om organisasjoner som jobber 

for en verden med færre sultne, og 

vi kan velge framtidsrettet og 

miljøvennlige varer når vi fyller 

handlekurven. 

Før vi klager over dyr mat, kan vi 

minne oss selv om at mens besteforeldrene 

våre brukte 40 prosent av 

sin inntekt på mat, bruker vi i snitt 

11–12 prosent – og at vi i dette 

landet tar oss råd til å kaste 500.000 

tonn mat til en verdi av ti milliarder 

kroner hvert år. 

Den største taperen i verden er 

kanskje småbonden i Mosambik 

eller et annet sted langt fra oss, som 

vi sjelden ser eller hører noe til, 

som produserer mat og som likevel 

er sulten. Jeg tror at om vi ikke 

hører på hva de som lager maten 

forteller oss, er det vi som til slutt 

kan sitte igjen med svarteper. 

BONDEOPPRØR: 

Rundt 2000 bønder 

demonstrerte i Oslo 

sentrum etter at det 

ble brudd i forhandlingene 

mellom landbruksorganisasjonene 

og staten i mai. 


Foto: Krister Sørbø/NTB scanpix

Oss 

MYE GODT HUMØR: Miriam Kildahl (t.v.) og Eli Ytterdal 

Sørum stortrives på jobben, og ler hver eneste dag. 

Selvstendig jobb, 

men ingen scooter 

ARBEIDSGLEDE: 

Eli Ytterdal Sørum, 

fagarbeider og 

Miriam Kildahl, 

renholdsoperatør 

på Longyearbyen sykehus 

Miriam skryter av det gode 

arbeidsmiljøet. 

– Jeg har jobbet som 

renholder på fastlandet. Da 

lovet jeg meg selv at en slik 

jobb skulle jeg aldri mer ha. 

Jeg vasket verksteder og 

busser, men her på sykehuset 

trives jeg veldig godt. 

Eli skryter av mulighetene 

til å jobbe selvstendig. Hun 

kom hit som kokk etter å ha 

jobbet som det i Oslo også. 

– Men så ble det familie, 

og skiftarbeid ble vanskelig. 

Nå har hun jobbet som 

renholder på sykehuset i 

Longyearbyen i snart 26 år. 

Hun har ei datter som bor 

på Svalbard og ei som bor 

sørpå med barnebarn. 

Også Miriam har 

barnebarn på fastlandet. 

– Jeg skulle bare være her 


i tre måneder, men traff en 

mann og har vært her i seks 

år, sier Miriam. Nå flytter 

hun sørover til sin gamle 

mor og fem barnebarn. 

Eli og Miriam sørger for 

renhold, boning, og vaskerifunksjonen 

ved Long - 

yearbyen sykehus. 

– Dessuten lager vi 

frokosten, mens middagen 

kjøpes. 

Eli og Miriam liker det 

yrende kulturlivet og det 

sosiale livet i Longyearbyen. 

Scooter kjører ingen av 

dem. Miriam er livredd isbjørn, 

mens Eli bruker båt 

og ski for å komme seg på 

hytta. Det er bare Eli som 

har gevær, dog av den 

ubrukte sorten. 

– Her føler jeg meg veldig 

velkommen. Er man sosial, 

er det lett å få venner, forteller 

Eli. Hun har ingen 

planer om å forlate 

Svalbard 

Tekst og foto: 

INGEBORG RANGUL VIGERUST 

Fra venstre: hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen, 25-årsjubilantene Laila 

Andreassen, Per Kjeldås, Bjørg Ekeberg, Gudveig Saltbones, Odd Olsen, 

Else Johansen, Ingunn Skalstad og Mai Nina Aune Hammer, og leder i 

Fagforbundet Ski Gunn Korsbøen. 

Fest for jubilantene i Ski 

Fagforbundet Ski har gjort stas på sine jubilanter. 22 jubilanter med 

ledsager var invitert; ett medlem med 40 år i LO og 21 medlemmer med 

25 år i Fagforbundet. 

Det ble servert spekemat, kake og kaffe, og elever fra kulturskolen 

underholdt. Dessverre var det ikke alle som kunne komme. 

Tekst: Gunn Korsbøen 

25-årsnåler i Øygarden 

Vel 50 medlemmer i Fagforbundet 

avd.121 Øygarden var 

samla til sosialt samvær med 

raspeball-middag på kvinne - 

dagen. Ordførar Otto Harkestad 

(Ap) fortalte om 

prosjektet «Utstillingsvindu 

kvinner i lokalpolitikken» som 

har vore gjennomført i 

Øygarden dei siste fire åra i lag 

med andre kommunar. Ved 

valet sist haust kom kvinnene i 

fleirtal i kommunestyret, og 

fleire kvinner er komiteleiarar i 

typiske «mannfolk-komitear» 

som t.d. komité for teknikk. 

Mange godord gjekk til prosjektleiar 

Aud Karin Oen (SV) 

for måten ho har arbeidd på 

Prosjektet kan du lesa om på 

www.oygarden.kommune.no. 

Tre av medlemmane i Fagforbundet 

Øygarden vart 

heidra med godord og merket 

for 25 års medlemskap i foreininga. 

Frå venstre på bildet: 

Leiar Kari Fjeldstad, Eleri Mai 

Oen Fossem, Herborg Alvheim 

og Anders Husebø. Anders 

nærmar seg femti år som LOmedlem! 

Tekst: Thor Wilthil

Etterlyser 

kull 51 

Vi er to fra kull 51 

(1982) ved Aker 

hjelpepleierskole 

som ønsker å samle 

alle til et treff i Oslo 

for å markere 30-årsjubileum,sannsynligvis 

i oktober/ - 

november. 

Ta kontakt og meld 

deg på til Helga-Brit 

på tlf. 415 90 962 

eller Kari på tlf. 412 

63 994. 

Trivelig fest for mange jubilanter 

Fagforbundet Karmøy avd. 323 inviterte sine jubilanter til 

middag. 48 jubilanter var invitert, og 22 av disse møtte til en 

koselig kveld. Av de 22 hadde vi én 40-årsjubilant, Karl Emil 

Storm, mens de andre var 25-årsjubilanter. Vi takker både 

fremmøtte og de som var forhindret fra å komme for langt og 

trofast medlemskap i LO og Fagforbundet. Tekst: Mette Ask 

Bak f.v.: Olga Sivertsen, Gudrun Knutsen, Harriet Jakobsen, 

Hulda Halvorsen. Foran f.v.: Sybil Steffensen og 40-årsjubilant 

Karla Lund. 

Heder og ære i Øksnes 

Fagforbundet Øksnes avd. 134 hedret sine 25- og 40-årsjubilanter 

på årsmøtet. I tillegg fikk de diplomer og roser fra 

fagforeningen, og etter årsmøtet var det sosialt samvær med 

god mat. 

25-årsjubilanter som ikke var til stede: Alf Roger Jakobsen, 

Bjørg Vikane, Aina Annfinnsen, Vivian Moen, Hanne M. 

Reiertsen og Torill Larsen. Tekst: Eirik M. Rødsand 

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

RAF-jubilanter 

På årsmøtet til Fagforbundet 

RAF avd. 011 

(Renholdsverkets 

Arbeiderforening) ble 

det høytidelig utdeling 

av gullmerke med diplom 

for lang og tro tjeneste 

som tillitsvalgt, 

og både 25- og 40-årsjubilanter 

ble markert. 

Tekst: Ena Helland 

40-ÅRSJUBILANTER: Helge Skoge, Kåre 

Skoge, Walther Rasmussen, Oddvar 

Stephansen og Sigbjørn Hansen. 

25-ÅRSJUBILANTER: Leif Johannessen, Freddy 

Thomsen, Kjell Eide, Frode Grindheim og 

Terje Ellefsen. 

GULLMERKE MED DIPLOM: 

Leder Ena Helland delte ut 

gullmerke med diplom for 

henholdsvis 26 og 24 års 

sammenhengende verv i RAF 

til Svein Mathisen (t.v.) og 

Oddvar Stephansen. Svein 

Austrud var ikke til stede, 

men har fått gullmerke for 

38 år som tillitsvalgt; av 

disse 17 år som leder. 


Kryssord 

Misunnelse 

Opp- 

kalling 

Gutte 

navn 

Arena 

Olm 

Opp- Modermerksom 

ne 

Tall 

fork. 

Likeså 

Slektning 

Grave 

Tonn 

Enda 

Titte- 

skap 

Krype 

Flate- 

mål 


Borger 

Klore 

Kjeft 

Inn- 

skrive 

Elev 

Idiot 

Villdyr 

Tette 

Gutte 

navn 

Fugl 

Sjø- 

mann 

Risle 

Bevegelse 

Selvisk 

Ikke 

Hyl 

Opp- 

dage 

Opp- 

kvikke 

Antall 

Gutte 

Så 

Sport 

navn 

Hann- 

dyr 

Streben 

Siste- 

mann 

Hermod 

© 367 

12-2011 

Skjells 

-ord 

Avlukke 

Sportsutstyr 

Opp- 

merksom 

Utsend- 

Ros Lektyre 

ing Kork Lukte 

Musiker 

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 10. sept. 

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: 

Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten. 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR./STED 

NÅR MOTTOK DU BLADET? 

Vekst 

Inndra 

Spiss 

Slokne 

Monark 

Fortære 

Fugl 

Bort 

Gymna- 

stikk 

Lege 

fork. 

Bort 

Damp 

Beite 

Reiser Roma- 

nia 

Klukke 

Start- 

punkt 

VINNERE av kryssord nr. 4 

S A E P S 

L E R A V T R Y K K 

V Å R R E N E I E R I 

S N E G I N M E N N 

S A S J T I E N 

K T R Ø Y T E L S E 

P A V E R Ø R R E N 

T R O L L D O M R E I L E E T D 

U R O E S P R E N I L I L E 

S K A T T E A U G A G N D 

L E E K U T T E R A A S E N 

E I V A L S S N A R P A L E 

G N A G I R E B S E L G E 

B L I N K S P R U T I T D 

L B E P S T A S J O N E R E 

V E D O V N E K T E K A R R A M 

Drikk 

Løvtre 

Kveg 

Tall 

Byge 

Asen 

Kreatur 

Bråk- 

maker 

Vi har trukket tre vinnere 

som hver får 10 flaxlodd: 

Bjørg Borge 

8209 Fauske 

Jostein Kvia 

4041 Hafrsfjord 

Hans F. Wille 

1413 Tårnåsen

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kirsti Knudsen 

kirsti.knudsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 49 

REDAKSJONSSJEF 

Åslaug Rygg 

aaslaug.rygg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 72 

JOURNALISTER 

Titti Brun 

titti.brun@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 29 

Per Flakstad 

per.flakstad@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 28 

Sidsel Hjelme (permisjon) 

sidsel.hjelme@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 48 

Ingeborg Vigerust Rangul 

ingeborg.rangul@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 33 

Monica Schanche 

monica.schanche@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 31 

Karin E. Svendsen 

karin.svendsen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 32 

Ola Tømmerås 

ola.tommeras@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 50 

Vegard Velle 

vegard.velle@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 53 

TYPOGRAFER 

Vidar Eriksen 

vidar.eriksen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 69 

Knut Erik Hermansen 

knut.hermansen@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 70 

ANNONSER 

Lillian Lindberg 

lillian.lindberg@fagforbundet.no 

Telefon 23 06 44 46 

Annonsemateriell sendes til 

annonser@fagforbundet.no 

Faks 23 06 44 07 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

REPRO/TRYKK 

Aktietrykkeriet AS 

Asyl-politikk 

Bortsett fra brannfolkene 

var ingen kommuneansatte 

pålagt mer håp - 

løst undertrykkende arbeidstids - 

ordninger enn sykehusenes 

proletariat. Den såkalt «underordnede 

betjening», pleierne 

og pleierskene ved sinnssyke - 

husene, måtte bo på institusjonene 

der kost og losji var en 

del av lønna. Og som kollegene 

på vanlige sykehus, var de 

underlagt et hierarkisk system 

med allmektige leger og overleger 

på toppen. 

Ved forrige sekelskifte var 

mange asyl mer som arbeidsanstalter 

å regne, der personalet 

ofte var menn som skulle holde 

styr på pasientene rent fysisk. 

Ved ansettelsen ble det lagt vekt 

på «legemlige krefter», og etter 

ett års opplæring ble de gjerne 

kalt «voktere». 

Ledelsen på asylet kunne 

holde de ansatte i arbeid i ubegrenset 

tid, uten noen form for 

overtidsbetaling. I mellomkrigstida 

var det vanlig med 75–80timersuke, 

foruten passiv 

tjeneste med forbud mot å forlate 

sykehusets område uten 

spesiell tillatelse. Personlig frihet 

eller fritid var fremmedord; for 

eksempel mistet kvinner som 

ville gifte seg jobben. 

I 1918 ble Sinnssykepleieper - 

sonalets Landsforbund (senere 

Sykehuspersonalets Forbund) 

stiftet. Der var den svenske 

innvandreren Gustav Nymark 

en ledende skikkelse fram til 

sammenslutningen med Norsk 

Kommuneforbund i 1931. 

Nymark kom fra Värmland, hvor 

han ble organisert i Svenska 

Sinnesjukvårdpersonalens 

Förbund. Etter første verdenskrig 

kom han til Norge, og 

arbeidet som sykepleier ved 

Neevengården i Bergen, på 

Ullevål i Oslo og endelig på 

Gaustad sykehus. 

Nymark ble snart fagforeningsleder, 

og fra 1924 også formann 

i forbundet. Det skulle bli vanskelig 

for en liten organisasjon å 

Tilbakeblikk 

Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK 

Det var ikke bare pasientene som levde innesperret på de gamle 

asyl- og sinnssykehusene. Også pleierne og andre ansatte med de 

tyngste jobbene, var berøvet nesten enhver form for personlig frihet. 

FOREGANGSMANN: Den svenske syndikalisten 

Gustav Nymark fikk endret norsk «asylpolitikk», og 

ble nestleder i Kommuneforbundet. 

Arkivfoto 

stå alene mot en 

ofte reaksjonær 

ledelse ved sykehusene, 

samtidig 

som Sykepleier - 

forbundet holdt 

avstand til fagorganisasjonen. 

Gustav Nymark 

gikk derfor inn 

for medlemskap 

i LO. Etter vel - 

lykkede forhandlinger 

vedtok 

forbundet 

sammenslutning 

med NKF, i tråd 

med LOs prin - 

sipp om industriforbund. 

I det nye forbundet 

kom det 

fart i arbeidet 

med å avskaffe 

de mest føydale 

arbeidsforholdene, 

og gjen- 

nom nye tariffavtaler utover 

1930-årene kunne ledelsen slå 

fast at 48 timers arbeidsuke var 

oppnådd også på sykehusene. 

Æren for dette tilfalt ikke minst 

Gustav Ny mark, som i 1938 ble 

valgt til sekretær i NKF. 

I 1955 rykket han opp til 

nestformann i forbundet, et 

verv han innehadde til han gikk 

av med pensjon. Han startet 

som ivrig syndikalist i sitt hjemland, 

og endte som solid 

sosialdemokrat i Norge. 


Firkantet 

lovtolkning 

En fireåring i Sarpsborg har allerede levd to år uten pappa. 

Far er utvist til Irak, på tross av mange år i Norge, fast jobb 

og ekteskap med en norsk statsborger. 

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK 

Advokat Ane Sofie Tømmerås mener 

at loven tolkes strengere enn 

politik erne mente. Hun satt i justiskomiteen 

for Arbeiderpartiet da utlendingsloven 

ble revidert og menneskerettsloven 

vedtatt, og vet mer om intensjonene enn de 

fleste advokater. 

– Konsekvensene av den firkantede 

vurderingen er urimelig, og i strid med FNs 

barnekonvensjon, mener Tømmerås. 

Barn på flukt 

Nylig varslet Stortinget at det ikke blir fore - 

slått lovendringer i den varslede stortingsmeldingen 

Barn på flukt som kommer til 

høsten. Politikerne mener dagens lovverk 

ivaretar barns rettigheter. 

Tømmerås mener ikke at loven nødven - 

digvis må endres, men at det er tolkningen 

som er for streng. 

– Ifølge barnekonvensjonen skal barns 

rettigheter sikres, også når foreldre eller 

verge har gjort noe galt. Barn har rett til en 

samlet familie. Men i praksis tolkes loven 

så strengt at den bryter med barnekonvensjonen, 

selv om den skal stå over norsk lov. 

Det får barna lide for. 

Fast jobb venter 

Saken i Sarpsborg er en av mange som 

illustrerer den strenge fortolkningen av 

lovverket, ifølge Ane Tømmerås. Fortsatt 


Skiller 

far og 

sønn 

lengter mor og sønn etter far som bor på 

sofaer hos bekjente i Irak. Ikke i sin egen 

landsby, for dit er det for farlig å reise for 

ham. 

Far har i to år bekymret seg for familien 

hjemme i Norge, fordi mor har en medfødt 

hofteskade og kan ikke gå i stort mer enn 

fem minutter av gangen. Det er lite når man 

plutselig får aleneansvaret for en aktiv toåring. 

I Norge venter også den faste jobben på 

ham. Men først må han søke om å få innvilget 

gjenforening med sin norske kone og 

sønn. 

Søknaden om familiegjenforening fraktes 

nå til Irak. Alle papirer må underskrives og 

sendes derfra. Og ingen kjenner utfallet. 

Siden mor for tiden er ufør og ikke tjener 

over 225.400 kroner, kan far risikere avslag 

dersom reglene tolkes firkantet. 

Spesielt knyttet til sønnen 

Far var eneforsørger, mens mor studerte. 

Fordi hoften hennes ble verre, tilpasset han 

jobbskiftet slik at han også kunne ta hovedomsorgen 

for sønnen. 

Så ble han utvist etter fem års lovlig opphold, 

i fulltids arbeid med arbeidstillatelse. 

Bakgrunnen for utvisningen var at far 

oppga feil alder da han kom som asylsøker. 

All annen informasjon var korrekt – eget 

navn, navnet på landsbyen og skolen,

FIRKANTET: – Barnekonvensjonen skal stå 

over norsk lov. Dagens strenge tolkning av 

lovverket får helt urimelige utslag, mener 

advokat Ane Sofie Tømmerås. 

navnene til den avdøde moren og faren 

som forsvant. 

– Det er selvfølgelig galt å oppgi feil alder, 

men han skjønte ikke konsekvensene. 

Grove og gjentatte lovbrudd er utvisningsårsak, 

ifølge loven. Den gang da loven ble 

vedtatt, tenkte politikerne på grove brudd 

på utlendingsloven, på narkotikaforbrytelser 

og annen kriminalitet. Ikke på en 

lovlydig familiefar og eneforsørger i fast 

jobb. Da må hensynet til familielivet veie 

tyngst, mener Tømmerås. 

Bakvendt 

Mor har ventet i kø på operasjonen som 

skal få henne tilbake på beina og på jobb. 

Hun skal og kan bli frisk. Hun vil jobbe i 

helsevesenet, som hun er utdannet til. For 

en tid tilbake ble det endelig hennes tur. 

Men hun måtte utsette operasjonen fordi 

far var borte, og hun ikke var sterk nok til 

alene å passe fireåringen i rekonvalesenstida. 

– Resultatet er tap–tap. I to år, så langt, 

har det offentlige betalt stønader for mor. I 

tillegg er Norge en helsearbeider fattigere. 

Blind for barnets beste 

– I denne saken argumenterte aktor for at 

barnets rett til en samlet familie er ivaretatt, 

fordi mor og barn kan reise til far i Irak. 

Dommen påpeker også at mor kan få hjelp 

og avlastning fra det offentlige. 

Tømmerås mener at barnets beste her har 

veket plass for en ultrastreng tolkning. 

Konsekvensen for denne gutten er at han 

har mistet samvær med far i snart tre av de 

første fem barneårene sine. Og fort satt vet 

ingen om og når far får komme hjem. 


Organisasjon 

Postadresse: 

Postboks 7003 St. Olavs plass, 

0130 Oslo 

Besøksadresse: 

Keysers gt. 15 

Tlf. 23 06 40 00 

Faks 23 06 40 01 

Internett: 

www.fagforbundet.no 

E-post: 

post@fagforbundet.no 

Medlemsregisteret: 

Direkte tlf. 23 06 42 00 

Fylkeskontorene 

Fagforbundet Østfold 

Postboks 107, 1713 Grålum 

Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 

Tlf. 69 97 21 70 

E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/ostfold 

Fagforbundet Akershus 

Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo 

Tlf. 23 06 44 80 

Faks 23 06 44 85 

E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/akershus 

Fagforbundet Oslo 

Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Apotekergata 8 

Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 

E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oslo/ 

Fagforbundet Hedmark 

Grønnegata 11, 2317 Hamar 

Tlf. 62 54 20 00 

E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hedmark 

Fagforbundet Oppland 

Postboks 612, 2809 Gjøvik 

Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 

E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/oppland 


Arbeidsutvalget 

Leder: Jan Davidsen. 

Nestleder: Mette Nord 

Nestleder: Geir Mosti 

Hovedkasserer: Elin Veimo 

Jan Helge Gulbrandsen 

Odd Haldgeir Larsen. 

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS 

Stein Guldbrandsen, leder SST 

Gerd Eva Volden, leder SKA 

Mette Henriksen Aas, leder SKKO 

Informasjonssjef 

Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 

Servicetorget 

Tlf. 23 06 40 00 

E-post: servicetorget@fagforbundet.no 

Fagforbundet Buskerud 

Haugesgate 1, 3019 Drammen 

Tlf. 32 89 80 90 

E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ 

Buskerud/ 

Fagforbundet Vestfold 

Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg 

Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 

E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestfold 

Fagforbundet Telemark 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50 

E-post: Fylke _Telemark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/telemark 

Fagforbundet Aust-Agder 

Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal 

Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 

E-post: Fylke _Aust-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/austagder 

Fagforbundet Vest-Agder 

Postboks 457, 4664 Kristiansand 

Besøksadr. Markensgt. 13–15 

Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 

E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/vestagder 

Fagforbundet Rogaland 

Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 

E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-rogaland.no 

Kompetansesentrene 

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, 

Hedmark og Oppland) 

Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo 

Besøksadr. Storgata 33 B 

Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo 

Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo 

Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93 

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) 

Leirvollen 21 A, 3736 Skien 

Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69 

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) 

Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger 

Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01 

Fagforbundet Hordaland 

Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen 

Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) 

Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 

E-post: 

Fylke_Hordaland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/hordaland 

Fagforbundet Sogn og Fjordane 

Postboks 574, 6801 Førde 

Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 

E-post: 

Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ 

Fagforbundet Møre og Romsdal 

Storgt. 9, 6413 Molde 

Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 

E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ 

Fagforbundet Sør-Trøndelag 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Besøksadr. Dronningensgt. 10 

Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 

E-post: 

Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/sortrondelag/ 

Fagforbundet Nord-Trøndelag 

Strandveien 20, 7713 Steinkjer 

Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 

E-post: 

Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordtrondelag 

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) 

Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen 

Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) 

– inngang fra buen 

Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 

Trondheim: (Møre og Romsdal, 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) 

Dronningens gt. 10, 

Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim 

Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23 

Fagforbundet Nordland 

Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø 

Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 

E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/nordland 

Fagforbundet Troms 

Postboks 6222, 9292 Tromsø 

Besøksadr. Storgata 142/148 

Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 

E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no 

www.fagforbundet.no/troms 

Fagforbundet Finnmark 

Skoleveien 9, 9510 Alta 

Tlf. 78 45 00 90 

Kirkenes tlf. 78 99 49 90 

E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no 

www.fagforbundet-finnmark.on.to/ 

ANNONSEFRISTER 

Blad Ann.frist Utgivelse 

NR. 9 4. SEPT 21. SEPT 

NR. 10 25. SEPT 12. OKT 

NR. 11 16. OKT 9. NOV 

NR. 12 20. NOV 7. DES

VERVEKAMPANJE2012 

Verv en kollega 

Det er lett å verve og fl otte vervepremier 

✂ 

Stift her Stift her 

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG 

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER Medl.nr. FYLLES UT AV FAGFORBUNDET 

Etternavn 

Fornavn 

01/11 04/11 

02/11 05/11 

03/11 06/11 

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00 

Fødsels- og personnummer (11 siffer) 

Adresse 

Postnr. Poststed Tlf. mobil eller privat 

E-post 

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopp 

lysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser 

o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes 

interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte 

formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven. 

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger. 

Dato Underskrift 

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE 

Arbeidsgiver 

Arbeidssted Tlf.nr. 

ved verving av 1 medlem kan du 

velge mellom disse flotte premiene: 

01/11 Koss øretelefoner 

02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød 

03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips 

04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 

05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 

06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt 

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom 

mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner 

du fullstendig oversikt over alle premiene: 

www.fagforbundet.no/vervepremier 

Yrke Stilling Prosent 

Har du spørsmål vedrørende verving eller 

vervepremiene – kontakt Fagforbundets 

medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller 

e-post: verving@fagforbundet.no 

Fylke 

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER 

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet 

Lærling, gratis 

Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår 

Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 

Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3 

Studiested/lærlingplass 

Fag/linje Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år) 

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER 

Etternavn Fødsels- og personnr. 

Fornavn 

Adresse 

Postnr. Sted 

Tlf. pr. Tlf. arb. E-post 

Fagforening Fagforen.nr. 

1 Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever. 

Fotos: Kjell Olufsen

Etter jobb 

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KARL INGE PUNSVIK 

Tar av med modellfly 


Kjell Magnor Jensen 

Alder: 45 

Sivilstand: Gift og to barn 

Jobber: Saksbehandler for 

byggesaker i Narvik kommune. 

Hobby: Modellfly 

Propellen spinner rundt. Det høres 

ut som en motorsag, og er på en, to, tre 

oppe i lufta. 

Modellflyet dupper litt opp og ned, men er 

raskt høyt oppe på himmelen. Radiokontrollen 

peker mot flyet, som sirkler rundt i 

høy hastighet – til stor skrekk for alt fugleliv 

i nærmeste omkrets. 

– Det er jæklig spennende å se om flyet 

kommer seg opp. Da har jeg høy puls, 

utbryter sivilingeniør Kjell Jensen. 

Interessant er det også å se hvordan det 

kommer ned. I fjor kolliderte flyet til Jensen 

i et tre, og han måtte låne en stige for å få 

tak i det. Flyet var helt knust, og det var 

umulig å bygge det opp igjen. 

– Ellers dreier denne hobbyen seg mye 

om å krasje flyet og reparere det igjen. 

I sommerhalvåret flyr modellflyverne så 

ofte været tillater det. Om vinteren mekker 

de på flyene. Det kan være vel så artig, syns 

Jensen. 

Da går det i trelim, lynlim og epoksy. 

Ellers har han god bruk for skrutrekker, 

sandpapir og hobbykniv. 

Kjell Jensen har holdt på med modell - 

flyvning siden tenårene. Hobbyen er ikke 

spesielt dyr, mener han. Et komplett utstyrt 

kommer på tre–fire tusenlapper. 

– Når du først begynner, er det lett å bli 

hekta, forteller han. 

Til vanlig er hobbyflygeren overingeniør 

i teknisk etat. Men på fritida flyr han i 

Narvik RC Klubb (RC betyr radio con - 

trolled), både alene og sammen med andre. 

Både ungdommer og voksne opp i 60-årene 

er med. De fleste er menn. 

– Det har kanskje med hormonene å 

gjøre. Gutta liker fart og spenning, mener 

Jensen. 

Flyet hans er en minimodell av en amerikansk 

Cessna, og måler halvannen meter 

mellom vingespissene. Cessnaens historie 

går tilbake til 1911, da bonden Clyde 

Cessna bygde et fly av tre og ble den første 

til å fly mellom Mississippi og Rocky 

Mountains. 

Jensen valgte dette 

flyet fordi det er 

enkelt å manøvrere. 

Tidligere var barna 

med, men nå har han 

hobbyen for seg selv. 

Kona er ikke 

interessert. Så når 

hun flyr på Friskus, 

og barna er fløyet ut 

av redet, flyr overingeniøren 

i stedet 

til himmels i et 

modellfly.

Fagforbundet har 

327.000 medlemmer. 

De representerer over 

100 yrker, som alle 

trengs for å holde 

hjulene i gang i store 

og små virksomheter 

over hele landet. 

VIKTIG FOR 

HELSE OG 

VEDLIKEHOLD 

Ann-Christin Pedersen (41) er 

renholder på Smedbakken 

sykehjem i Fredrikstad. Hun 

sørger for at det er rent og 

trivelig. Renhold er i tillegg viktig 

for inneklimaet og helsa til både 

beboere og de andre ansatte. 

Renholdet er også en vesentlig 

del av vedlikeholdet på bygg og 

inventar. Ann-Christin er en av 

15.514 renholdere organisert 

i Fagforbundet. 

B-Postabonnement 

Returadresse: 

Fagforbundet 

Postboks 7003 St. Olavs plass 

0130 Oslo 

Foto: Werner Juvik

Fagbladet 2012 08 SAM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?