Jubileumsboka (pdf) - Hammerfest bibliotek

Hammerfest folkebibliotek 100 år 

1906 - 2006 

Fra boksamling 

til byens oase

Fra boksamling 

til byens oase 

Hammerfest folkebibliotek 1906 - 2006 

Hammerfest folkebibliotek 

Hammerfest 2006

Copyright © 2006 Hammerfest folkebibliotek 

Redaksjonskomité: Randi Gustavsen og Inger Lise Nilsen 

Forsidefoto: Hammerfest folkebibliotek 

Formgiver: typo’nor as, Hammerfest 

Trykk: Fagtrykk Alta as

Innhold 

INNHOLD 

Forord 5 

Omkring biblioteker i Hammerfest 6 

Hammerfest folkebibliotek og 

Sentralbiblioteket for Vest-Finnmark 36 

Einar Bentsens tale ved åpningen av 

nytt bibliotekbygg i Hammerfest 43 

Livet i brakker og i kinobygget 46 

Nytt bygg - ny æra 62 


3

Forord 

FORORD 

Den 28. april 1906 trådte Hammerfest folkebibliotek i virksomhet og åpnet for 

første gang sine dører for utlån. I forbindelse med 100-årsjubileet i april 2006, gir 

vi ut denne boka som består av monografier, artikler, taler og beretninger som i 

årenes løp er skrevet om biblioteket. 

Hammerfest folkebibliotek og Sentralbiblioteket for Vest-Finnmark flyttet den 17. 

november 1957 inn i nye lokaler i Strandgata 3. I den anledning skrev daværende 

formann i styret for biblioteket, Einar Bentsen, en fremstilling om bibliotekets 

historie, og han skriver bl.a.: 

”Til åpningen av Hammerfest Folkebibliotek i egne lokaler har en fått utarbeidet en 

monografi om bibliotekvirksomheten i Hammerfest. Det er forfatteren av byboka, 

Jørgen Sivertsen, som elskverdigst har skrevet bibliotekets historie. Det er meningen 

å få manuskriptet trykt hvis omkostningene ikke blir altfor svære…” 

Jørgen Sivertsens manuskript ”Omkring biblioteker i Hammerfest” har vært 

oppbevart i bibliotekets arkiv siden 1957. Nå ved 100-årsjubileet er vi glad for at de 

23 maskinskrevne sidene omsider kan bli utgitt. Bildene som følger Sivertsens 

tekst, er i ettertid skaffet til veie av Hammerfest historielag. 

Sivertsens beretning slutter i 1939. I jubileumsåret er det naturlig å gi ut en så 

fullstendig framstilling som mulig om bibliotekets historie, og vi innlemmer 

derfor også Bentsens skrift fra 1957 i denne boka. Bentsens tekst bygger delvis på 

Sivertsens monografi. Vi har valgt å gjengi Sivertsens monografi i sin helhet, og har 

redusert Bentsens tekst tilsvarende for å unngå gjentagelser. Videre har tidligere 

biblioteksjef Dora Wahl gitt oss tillatelse til også å gjengi hennes artikkel som var 

publisert i Hammerfest historielags årbok Øyfolk for 2001. Undertegnede har til 

slutt beskrevet folkebibliotekvirksomheten i Hammerfest i tiden 1992-2006. 

Til slutt vil jeg takke dem som har hjulpet oss med å få i stand denne boka: Først 

og fremst Hammerfest kommunestyre som har bevilget penger til utgivelsen. 

Dernest Jørgen Sivertsens familie som har lånt oss bilder av bybokforfatteren. 

Hans Edvard Bentsen har lånt oss bilder av sin far Einar Bentsen, og har dessuten 

gitt gode råd. Hammerfest historielag v/Jens Berg-Hansen har skaffet til veie 

hammerfestbilder med tilknytning til bibliotekets tidligste historie. 

Hammerfest, mars 2006 

Randi Gustavsen 

biblioteksjef 


5


6 

Jørgen Sivertsen. 

(Foto: Privat) 

Omkring biblioteker i Hammerfest 

Av Jørgen Sivertsen 

Omkring biblioteker 

i Hammerfest 

”Hammerfest den 3 Juni 1806 

Pro memoria! 

Da Vinterens lange og kjedsommelige Mørke, der lægger næsten 

uoverkommelig Hindring i Vejen for gavnlige og vederqvægende Sysler 

uden for Huset, lader enhver noksom føle Savnet af gode og 

underholdende Bøger til Læsning især i denne Tid, har jeg tænkt at 

denne Mangel paa interessante og nyttige Bøger til behagelig og gavnlig 

Tidsfordriv paa den mindst kostbare og lætteste Maade kunde 

afhjælpes, naar vi bleve forenede om at giøre hver et vist ligestort 

Pengesammenskud aarlig til Anskaffelse af de nuværende bedste 

Tidsskrivter, og ellers andre erkjendte gode Bøger, som da i Forhold til 

det giordte Sammenskud med Tiden ville udgiøre en anseelig 

Bogsamling til fælleds Brug blot for Abonnenterne eller de Familier, der 

have bidraget sin Kontingent aarlig til dette Læseselskabs Oprettelse og 

Vedligeholdelse. Jeg behøver til dets Anbefaling ikke at fremstille de 

nærmere og fjernere Fordeler, som sandsynlig vil flyde af en saadan 

Indretning, endog til ufødte Slægter, da jeg er tilfulde forvisset om, at 

enhver af mine ærede Medborgere vil kunne øine og indsee samme. Blot 

dette maa jeg tilføye, at der for nærværende saavel i alle større og mindre 

Kiøbstæder i Danmark og Norge, som og i de fleste Præstegjeld synden 

for, ere oprettede Læseselskaber, Tromsø, Hammerfest og Vardøhuus 

Kiøbstæder undtagne; denne Indretnings Almindelighet synes mig 

altsaa at være et talende Bevis nok for dens Gavnlighed. 

De av mine Herrer da, som maatte ønske at tiltræde et saadant 

Læseselskab her i Hammerfest, ville behage at tegne Deres Navn herpaa, 

samt skrive sig for et vist aarlig Bidrag til samme. Jeg mener 2 Rdlr. aarlig 

af hver i Førstningen skulle være tilstrækkelig til denne Hensigts 

Opnaaelse; længere henne i Tiden kunde vel en mindre Summa

udkræves. Foruden at betale en lige Kontingent med de andre af 

Selskabet, tilbyder jeg mig at forskrive de Bøger, som samme i sit Møde 

maatte blive eenigt om at bestemme til Anskaffelse, samt holde Kontrol 

over Bøgernes Udlevering og Modtagelse, aflægge Regnskab for 

Indtægter og Udgivter etc. De andre særdeles Bestemmelser og Love, 

som Selskabet i dets Forsamling maatte finde fornødne til at betrygge 

denne Indretnings Varighet, Bestyrelse og Orden blive da forfattede og 

undertegnede af samtlige Medlemmer, og hver beholder et Exemplar af 

samme. 

Qvale.” 

”Til 

Samtlige Hrer Indvaanere 

af Hammerfest Kiøbstad. 


Som Interessentere have tegnet sig følgende saaledes : Med Fornøyelse 

giver jeg til dette nyttige Brug 2 Rdlr. aarlig. J.C. Buck, Kiøbmand. 

Ligesaa. M.W. Buck, Kiøbmand. Ligeledes. S. Akermand, Factor. A. 

Wadel, Toldcontrolleur. Kan 2 Rdlr. aarlig være nok til første Indskud? 

Ellers er jeg villig at betale 4 Rdlr., hvis de øvrige Interessentere vil giøre 

det samme. A. Outzen, Kiøbmand. 

I dette Selskabs Møte d. 8. Febr. 1807 blev antaget, at hvert Medlem 

skulle give aarligt et Bidrag af 3 Rdlr. i de første Aar til Bøgers Anskaffelse; 

som da udgiør i Alt aarlig, mit Bidrag iberegnet, den Summa 18 

Rigsdaler. For disse 18 Rdlr. blev man eenige om at forskrive følgende 

Bøger dette Aar, alle indbundne i vælsk Bind: 

Veiledning til at opdrage en sund, fornuftig, dydig og lykkelig Afkom af 

Bech. 

Knigge om Omgang med Mennesket. 

Knigge om Egennytte og Utaknemmelighed. 


7


8 

Hammerfest omkring 1810 . 

(Bildet tilhører Hammerfest 

historielag) 


Wolff Vademecum. 

Meiners Dialoger og Fortællinger. 

Historiske Efterretninger til Kundskab om Mennesket i dets vilde og raa 

Tilstand af Bastholm. 

Tidsskrivtet Skolevennen af Bøisen, det hidtil udkomne. 

Biografier eller merkværdige Menneskers Levnet af Høst, det hidtil 

udkomne. 

Archiv for Synderligheder af Wolff, det hidtil udkomne. 

Salzmanns merkværdige Mænds Levnets Historie. 

Bonapartes Liv og Levnet. Tog til Egypten, Krige etc. 

Hammerfest den 8. Februar 1807. 

Wadel. M. Buck. Jens Buck. Outzen. Akermand. 

Til Selskabet foræres en Protocol af Qvale”.


Foranstående aktstykker gir oss altså underretning om start av et 

leseselskap i Hammerfest i 1807. Nærmere opplysning om dette 

selskaps virksomhet har en ikke truffet på. Etterat Hammerfest var 

plyndret av engelskmennene sommeren 1809, forlot sokneprest Qvale 

byen, og foretagendet sygnet nok hen med hans bortreise. 

Omkring år 1800 ivret i vårt land en del prester som var grepet av 

opplysningsideene, for å danne leseselskaper og biblioteker 

(almuebiblioteker, soknebiblioteker, landboksamlinger). Dette gjaldt 

særlig presteskapet i Kristiansands stift, med den danske biskop dr. 

Peder Hansen i spissen. Han oppmuntret sine embetsbrødre til å stifte 

leseselskaper, og han talte i kirkene til menighetene om at man burde 

opprette selskaper ”til oplysnings og gode sæders udbredelse”. Ved 

utgangen av år 1800 kunne biskopen meddele at det i stiftet var 41 

leseselskaper i gang, og at det var brakt i omløp nyttige bøker til 

almuelesning for rundt 600 riksdaler. Også Selskapet for Norges Vel, som 

ble stiftet i desember 1809, opptok arbeide for å skaffe landbefolkningen 

nyttig og underholdende lesning. De sokneselskaper som Selskapet 

opprettet, hadde til mål bl.a. å få i gang almueboksamlinger. Disse 

boksamlinger skulle ikke bare inneholde landbruksskrifter. Da 

imidlertid Selskapet for Norges Vel og sokneselskapene fra 1814 til 

slutten av 20-årene førte en hensygnende tilværelse, forfalt en del av de 

almueboksamlinger som alt var dannet, og det var få nye som ble 

opprettet. 

Men i 1830-årene ble det en stor fremgang i arbeidet for 

almuebiblioteker i vårt land. Fremgangen skyldtes at Selskapet for 

Norges Vel som i 1829 var blitt reorganisert, gikk energisk inn for 

arbeidet, videre at Henrik Wergeland med iver tok seg av saken, og 

endelig at staten begynte å yte arbeidet økonomisk støtte. Det 

reorganiserte Selskap satte seg som mål bl.a.: ”ved oppmuntring, 

veiledning og understøttelse å foranledige opprettet og vedlikeholdt i 

byer og bygder hensiktsmessige boksamlinger”. Selskapet utdelte 

bokpakker som premier til opprettede almueboksamlinger. Selskapets 


9


10 


interesse strakte seg også til Nord-Norge. For best mulig å kunne 

virkeliggjøre sitt mål i de vidstrakte Nordlands og Finnmarks amter, lot 

Selskapet disse 2 amter inndele i 7 distriktskommisjoner, nemlig: 

Helgeland, Salten, Vesterålen-Lofoten, Senjen, Tromsø, Vest-Finnmark, 

Øst-Finnmark. Hver av disse distriktskommisjoner fikk tilsendt en 

bokpakke. Pakken skulle gis det sokn som først opprettet leseselskap 

eller boksamling. I 1830 utga Selskapet 1ste hefte av Henrik Wergelands 

skrift ”For Almuen”. Dette heftes innhold var: I. Oppmuntring til almuen 

å sørge for sin opplysning, især ved gode bøkers lesning, og til å sette seg 

i stand hertil ved å fremme og benytte almueboksamlinger. II. Utkast til 

almueboksamlinger og til lover ved sådanne. III. Fortegnelse over noen 

bøker passende for almueboksamlinger. I sin oppmuntring til almuen 

skriver Wergeland bl.a.: 

”O mine kjære medkristne, eders bestemmelse fordrer den samvittighedsfuldeste 

stræben efter oplysning! O mine agtværdige medborgere, 

fædrelandet fordrer indsigtsfulde borgere, friheden fordrer 

tænkende! - Medborgere! Leilighed skal gives eder til at opfylde denne 

skjønne trang; leilighed til at naa alle oplysningens fordele; til at 

paaskjønne og nyde den borgelige frihed, (hvilket den oplyste alene 

kan), til at fryde eder med høi følelse i aandelig frihed, til at bryde 

mørkets fængsler, overtroens lænker; til at blive fordomsfrie, tænkende, 

dygtige, sande dydige mænd; til at kjende eders rettigheder og pligter, 

naturen, menneskene og eder selv. – Ja, leilighed skal gives eder til 

fornuftige, værdige glæder; til at blive mennesker i en ædlere betydning 

end som blotte arbeidere. Denne leilighed gives eder ved at meddele 

eder gode bøger, frugter af kyndige mænds arbeider for menneskeheden. 

… 

Træder da sammen alle I brave mænd, som ville vinde indsigter… 

træder sammen selv til selskaber for oplysningens fremme, til 

læseselskaber, til at oprette almuebogsamlinger!” 

Det var i 1836 at stortingsmann Tvedt, kirkesanger i Evje i Aust-Agder, 

fremsatte forslag om et årlig bidrag på 20 spd. av Opplysningsvesenets


fond til hvert prestegjelds skolekommisjon til innkjøp av de bøker som 

”måtte ansees mest passende til folkeopplysningen”. Stortinget bifalt 

ikke Tvedts forslag, men henledet regjeringens oppmerksomhet på 

spørsmålet om det var hensigtsmessig å yte bidrag for å få opprettet 

boksamlinger. Kirkedepartementet undersøkte saken gjennom 

biskopene. Resultatet ble kgl.res. av 20. februar 1839. Denne resolusjon 

bemyndiget Kirkedepartementet til av Opplysningsvesenets fond å 

anvende inntil 2000 spd. til fordeling mellom almuene i de landdistrikter 

hvor almuebiblioteker var opprettet. Resolusjonen inneholder regler for 

benyttelsen og bestyrelsen av bibliotekene. Det skulle betales en viss 

årlig kontingent for å få låne bøker. Bevislig fattige skulle dog få låne 

bøker uten godtgjørelse. Overoppsynet med boksamlingen føres av 

soknepresten og 2 av prestegjeldets formenn. Som bibliotekar skulle 

antas en sentralt boende mann, helst kirkesangeren eller en lærer ved en 

fast skole. Prost og biskop skulle ved visitasene undersøke om de nevnte 

regler ble fulgt og hvordan boksamlingen ble benyttet. Beretning skulle 

sendes hvert år til departementet. I februar 1841 utdelte 

Kirkedepartementet 1695 spd. til 77 distrikter og i mai 1843 resten, 305 

spd., til 18 distrikter. På grunnlag av kgl. resolusjoner av 30. november 

1846 og 27. desember 1849 fordelte departementet ytterligere 220 spd. 

til 14 distrikter. 

På denne tid ble det gjort en del forsøk på å få i stand almueboksamlinger 

i Finnmark. Forsøk ble således gjort av kommandanten på 

Vardøhus festning og av verkslæge Brock ved Kåfjord kobberverk. Begge 

henvendte seg til Henrik Wergeland, og han utvirket at det ble sendt 

bokgaver nordover fra Kirkedepartementet. Av Wergelands kvittering av 

6. april 1841 til Kirkedepartementet fremgår at til en ”oprettendes 

Garnisonsbogsamling paa Vardøhus var sendt: Magazin for Naturvidenskaberne, 

8 Hefter; Wolffs Folkesange, 2 Expl.; Fattig Richards 

Tankesprog, 10 Expl.; Udvalg af Psalmer, 2 Expl.; Psalmebog, 2 Expl.; 

Welhavens Psalmeværk, 2 Expl.; Fayes Udtog av Norges Historie, 2 Expl.” 

I en søknad om bidrag i 1852 heter det at det i Vardø er en boksamling på 

92 bind. Denne boksamling var opprettet i 1850 ved frivillige bidrag. 


11


12 


– I brev av 21. juli 1841 til Kirkedepartementet skrev Wergeland: 

”Anmodet af læge Brock i Alten-Talvig om at see Bogsamling oprettet 

sammesteds, andrager Undertegnede om at en Gave dertil, bestaaende 

af det samme Udvalg af Bøger, som for en Tid siden gjennem Hr. 

Bureauchef Borchsenius bleve mig overladte til en Bogsamling paa 

Vardøhus.” - Av søknader om bidrag i 1852 erfarer vi at det var 

almuebiblioteker i Lebesby og i Kistrand-Kjelvik. Om biblioteket i 

Kistrand-Kjelvik heter det at det var opprettet for 10 år siden, ”hvortil der 

ydedes 20 spd. av det offentlige og bidrag av en del almuesmenn. Det 

hadde i de senere år tapt de fleste av bidragsyderne, som det syntes mest 

på grunn av uorden, likegyldighet fra bestyrelsens side.” 

I Hammerfest prestegjeld var det ennå ikke på tale å opprette 

almuebibliotek. I visitasberetning for 1840 heter det således: ”Almuebibliotek 

savnes fremdeles, da den nye kirkes oppførelse har kostet så 

meget at det ansees forgjeves nå å oppfordre til å yte bidrag til 

biblioteket.” I visitasberetningen 1842 heter det kort og godt: 

”Almueboksamling ennå ikke opprettet.” De styrende i Hammerfest 

hadde dog øye for at man måtte søke å opplyse almuen ved bøker og 

skrifter. Vi merker oss her at da man i brennevinsavgiften fikk en 

betydelig inntektspost, bevilget man for 1850 20 spd., for 1851 50 spd. og 

for 1852 25 spd. til formannskapets disposisjon til innkjøp av nyttig 

lesning til gratis utdeling blant almuen. Man innkjøpte en del 

eksemplarer av Kjeld Andresens ”Afholds-Katekismus”, 50 eksemplarer 

av løytnant Anthon Bangs ”Kortfattet geografisk-historisk verdensbeskrivelse 

for folket”, og man abonnerte i 3 år på en del eksemplarer av 

Anthon Bangs blad ”Menigmands Ven”. 

I forbindelse med utdelingen av bidrag i 1841 anførte Kirkedepartementet 

at man ikke hadde sporet den iver og varme for dette 

almennyttige anliggende som man med grunn kunne ha ventet. ”Det 

kunne således vel endog være tvil underkastet om man ikke i det minste 

for øyeblikket hadde gjort rettest i å utsette med å tilstå noe som helst 

bidrag til det omhandlede øyemed.” Også ved de senere, mindre


utdelinger av bidrag i 40-årene fremholder departementet at interessen 

for boksamlingene ikke var synderlig stor. I 1845 trodde derfor 

departementet ikke å burde foreslå noen ny alminnelig bevilgning til 

almueboksamlinger. Man henviste samtidig til at 12000 dubletter fra 

Universitetsbiblioteket med det første skulle utdeles ved departementets 

foranstaltning. Av disse bøker ville visstnok ”et meget betydelig 

antall” komme almuebibliotekene til gode. Vedkommende stortingskomite 

bemerket: ”Komiteen tror å kunne innskrenke seg til bare å 

henvise til departementets foredrag, idet komiteen hverken har noen 

erfaring eller er i besiddelse av opplysninger som kan begrunne noen fra 

departementet avvikende formening eller noe selvstendig forslag fra 

komiteens side.” Noen ny bevilgning fra statens side til almuebiblioteker 

ble det ikke før i 1851. 

I 1851 fremsatte Søren Jaabæk forslag i Stortinget om at det som bidrag 

til almuebibliotekers opprettelse av Opplysningsvesenets fond skulle 

bevilges 4000 spd. årlig i budsjetterminen, - altså 12000 spd. 

Kirkekomiteen mente at det ikke var nødvendig med en så stor sum som 

Jaabæk foreslo. Den innstilte derfor at 3000 spd. ble stilt til regjeringens 

disposisjon i terminen 1851-54 for å anvendes som bidrag til almuebiblioteker. 

Komiteens innstilling ble vedtatt av Stortinget. I reglene for 

bibliotekene ble gjort den endring at det ikke skulle betales kontingent 

for å få låne bøker. Bevilgningen gjaldt almuebiblioteker så vel i 

landdistrikter som i kjøp- og ladesteder. Også for terminen 1854-57 

bevilget Stortinget 3000 spd. Derimot ble intet bevilget for 1857-60. For 

1860-63 ble bare bevilget 1200 spd. Fra 1863 falt denne bevilgning bort 

som post på budsjettet, og den kom først igjen i 1876. I en innstilling fra 

1859 uttalte Kirkedepartementet at det antok ”at det offentliges 

medvirkning til almuebibliotekene vesentligst bør innskrenke seg til 

bidrag til deslike bibliotekers grunnleggelse, idet de beløp som kan 

påkreves til deres fortsettelse, i regelen ikke vil være større enn at de uten 

vanskelighet kan tilveiebringes av vedkommende distrikter selv, når 

saken finner deltakelse, og man, hvor denne betingelse ikke inntrer, må 

anse ytterligere offentlige tilskudd som spilt”. 

BIB-2 


13


14 


Den nye statsstøtte og den intense virksomhet som Eilert Sundt utfoldet, 

gjorde at 1850-årene og begynnelsen av 60-årene var en oppgangstid for 

almuebibliotekene. På sine mange reiser omkring i landet la Sundt et 

godt ord inn for almuebiblioteket. Ved en utstrakt brevveksling ga han 

veiledning i hvordan man skulle få i stand og innrette et bibliotek. Av 

stor betydning var hans mange artikler i ”Folkevennen” om almuebiblioteker. 

I 12. årgang, 1863, gir han en meget opplysende oversikt over 

bibliotekenes daværende tilstand, et utdrag av beretninger som Sundt 

hadde fått fra 117 biblioteker. Sundt kom også med fordomsfrie 

merknader om bibliotekenes bokutvalg. Bokutvalget var i alminnelighet 

meget ensidig, enten i retning av det religiøst-oppbyggelige eller av det 

”nyttige” (jordbruksskrifter). Sundt hevdet også den underholdende 

litteraturs berettigelse og våget endog et forsvar for romanen og 

skjønnlitteraturen overhodet. 

Under disse forhold fikk også Hammerfest kjøpstad sitt almuebibliotek. 

Den 29. april 1852 innsendte Hammerfest bys formannsskap gjennom 

sokneprest Aars søknad om bidrag av staten til å opprette almuebibliotek 

for byen. Søknaden lyder så: 

”Hammerfests Byes Formandskab ansøger underdanigst om at erholde 

Bidrag til Oprettelse af et Almuebibliothek i denne Bye af de ved 

Storthingets Beslutning af 12te August f.A. til dette Øiemed bevilgede 

3000 Spd. af Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond. 

Paa Grund af den af Storthinget under 12. August f.A. fattede, af Deres 

Majestæt naadigst bifaldte Beslutning, hvorefter som Bidrag til 

Almuebibliothekers Oprettelse er bestemt at skulle anvendes af 

Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond et Beløb af 3000 Spd., og ifølge 

den fra det kongelige Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet 

udgaaede Opfordring, tillader Hammerfests Byes Formandskab 

underdanigst herved at fremkomme med Ansøgning om, at denne Bye 

naadigst maatte tildeles et Bidrag af ovennevnte Beløb til dermed at 

grundlægge et Almuebibliothek.


Ifølge vedlagte Afskrift af Formandskabets Forhandlingsprotocol har 

Formandskabet i Møde den 17de Januar d.A. vedtaget at modtage det 

Bidrag som naadigst maatte forundes denne Bye i det tilsigtede Øiemed, 

paa de Betingelser, som indeholdes i den af det kongelige Kirke- og 

Undervisnings-Departement udstedte Bekjendtgjørelse, hvorhos det 

bemærkes, at denne Commune, hvis Erhverv udelukkende bestaar i det 

Udbytte Fiskerierne kaster af sig, er i oeconomisk Henseende gaaet 

meget tilbage paa Grund af mislykkede Fiskerier, den eier intet 

Bibliothek, hvorimod der af Communerepresentationen i de trende 

sidste Aar af den heri Staden fallende Brændevinsafgift anvendt til 

Bøgers Anskaffelse til Uddeling blandt Almuen, saavel i Byen som i 

Landsognet et Beløb tilsammen stort 95 Spd., hvorav omtrendt 32 Spd. 

endnu ikke ere anvendte, men som agtes at henlægges til Oprettelsen af 

et Bibliothek i Forening med hvad der forhaabentlig fra Statens Side vil 

ydes. Ligesom den fattige Mand yttrer Lyst til Læsning, saa forhaabes at 

den Interesse, hvormed denne Sag omfattes av Communen, vil opfordre 

Communalbestyrelsen ogsaa for Fremtiden af de Midler, der staar til 

dens Raadighed at afgive passende Bidrag til et saadant Bibliotheks 

Vedligeholdelse og Udvidelse.” 

Det gikk ikke mindre enn 7 år før Hammerfest mottok bidrag av staten 

til almuebibliotek. Den 16. april 1859 sees soknepresten i Hammerfest å 

ha sendt prostiet kvittering for bidrag, 20 spd., til almuebibliotek i 

Hammerfest by, samt bidrag, 20 spd., til samme formål i landsoknet. 

Den 2. mai 1859 erkjenner byens formannskap å ha mottatt 20 spd. ”til 

et almuebiblioteks opprettelse i Hammerfest by”. Og det gikk ytterligere 

3 år før biblioteket trådte i virksomhet. Biblioteket ble åpnet i januar 

1862. Til starten disponerte man rundt 90 spd. Formannskapet hadde 

blant annet foranstaltet en subskribsjon i byen. Man kjøpte 182 bøker. 

Av disse bøker var ikke mindre enn 82 av religiøst innhold, så kom 33 

historiske, 29 alminnelige folkeskrifter, 26 folkelige læreskrifter, 10 

geografiske og statistiske skrifter og 2 bøker, henhørende til sang. 

Skolebestyrer Johannes Olsen var fra begynnelsen bibliotekar. I løpet av 

1 3 ⁄4 år var det 125 personer som lånte bøker, og der ble utlånt omtrent 


15


16 


2000 bind. Reglement for biblioteket ble først approbert i juni 1865. Fra 

1864 bevilget bystyret årlig 20 spd. til biblioteket, til bibliotekarlønn 5 

spd. og til anskaffelse av bøker 15 spd. 

Hammerfest almuebiblioteks regnskap for 1873 så slik ut: 

I 1860-årene fikk Hammerfest by foruten almuebiblioteket 3 andre 

biblioteker. Det var Hammerfest Arbeiderforenings bibliotek, 

Leseselskapets Leiebibliotek og borgerskolens bibliotek. På 

borgerskolens budsjett ble gjennom 60-årene årlig oppført 15 spd. til 

skolens bibliotek. Byens kondisjonerte sluttet seg sammen i et 

leseselskap. Leseselskapets bibliotek ble i 60-årene ledet av lærer og 

bokhandler Krohn og i slutten av 70-årene av undertollbetjent Randby. 

Dette bibliotek fikk i årenes løp et ikke ubetydelig antall bøker. I 1890 

sees sakfører O. Lund å avertere Hammerfest eldre leiebiblioteks bøker, 

over 2000, billig til salgs under ett. Alt fra starten i 1865 arbeidde 

Arbeiderforeningen energisk for å få et godt bibliotek. Samtlige årganger 

av ”Folkevennen” ble innkjøpt, 14 årganger av ”Skilling-Magazin” og 

noen andre bøker ble forært biblioteket. I 1872 hadde dette bibliotek 200 

bind, i 1875 350 bind, i 1878 530 bind og i 1889 1180 bind.


Til illustrasjon av Arbeiderforeningens bokinnkjøp i 80-årene refererer vi 

innholdet av regning av 10. januar 1885 fra Hagens bokhandel til 

Hammerfest Arbeiderforening: 


17


18 


Noe tilsvarende til det liv som i 80-årene preget Arbeiderforeningens 

bibliotek, finner vi ikke innen almuebiblioteket i byen. Visstnok fikk 

almuebiblioteket fremdeles et årlig bidrag på 80 kr., fra 1882 utredet av 

Samlagets overskudd. Og der ble fra år til annet innkjøpt en del nye 

bøker. Ved utgangen av 1879 hadde biblioteket 508 bind. Årene 1880- 

1885 fikk biblioteket 119 nye bøker, slik at bokfortegnelsen i juli 1885 

viser i alt 627 bind. For å belyse bokvalget nevner vi de skrifter som 

biblioteket ble forøkt med i 1884 og 1885. 

Skolebestyrer Johannes Olsen var bibliotekar like til sin død i 1886. 

Skolebestyrer Lorents Holmgren overtok også bibliotekarstilingen. Det 

var nok på denne tid mindre bra orden i bibliotekets affærer. Fra 

Holmgrens hånd foreligger fra denne tid en fortegnelse over ”Titler paa 

Bøger, Hammerfest Almuebibliotek tilhørende, der ere bortkomne”. 

Fortegnelsen omfatter ikke mindre enn 210 bøker. Almuebiblioteket 

gikk inn. I Hammerfest folkeskoles 5-års beretning 1891-95 heter det: 

”Skolen har også en boksamling på ca. 300 bind, opprinnelig benyttet


som almuebibliotek, men overgått til folkeskolen. Den vedlikeholdes og 

utvides ved en årlig bevilgning av 100 kr.” 

Ved en bevilgning av Samlaget ble i nevnte 5-år grunnen lagt til et 

lærerbibliotek ved folkeskolen. Ved byens brann i 1890 gikk hele det 

elevbibliotek som middelskolen hadde skaffet seg, tapt. En del av 

middelskolens lærerbibliotek ble derimot reddet. Til nytt elevbibliotek 

ved middelskolen ble alt i skoleåret 1890/91 innkjøpt 79 bind. 

Det var ikke bare i Hammerfest at almuebiblioteket gikk inn. Også flere 

andre steder var det ikke noe særlig liv i almuebibliotekene. Det var 

forskjellige ting ved selve almuebibliotekene som gjorde dem mindre 

livskraftige. Vi siterer noen uttalelser fra Stortinget i 1876 da man atter 

begynte å bevilge bidrag til disse biblioteker. Det var representanten 

Braadland som fremsatte forslag om at staten atter skulle yte bidrag til 

almuebibliotekene. Han uttalte bl.a.: 

”At almuebibliotekene for det meste er kommet til å ligge i dødvannet 

eller i dvale, kan ikke nektes. Der trenges en vekkelse, en spore, og det 

tror jeg nærmest vil bevirkes ved en statsunderstøttelse hvorved man 

kan bringe friskt liv inn i saken igjen.” Om årsakene til det påfallende 

tilbakeslag uttaltes forskjellige meninger. Representanten Bergesen 

ytret: 

”…jeg tror at saken den gang (i 50-årene) ble tatt altfor tidlig. Det var hos 

vår almue den gang ikke den tilstrekkelige leselyst og ennu mindre den 

tilstrekkelige lesedyktighet. Man bevilget en stor sum penger, og så skulle 

der med en gang fremtrylles almuebiblioteker; men det gikk altsammen 

på en kunstig måte, og derfor ble også disse almuebibliotekene til dels 

bare drivhusplanter som på mange steder, i all fall etter noen tids forløp, 

kom til å føre en noe sykelig tilværelse.” Professor Aschehoug mente at 

skylden vesentlig måtte tilskrives et uheldig bokvalg. Det var et ensidig 

utvalg av oppbyggelsesskrifter, kjedelige agronomiske bøker og dårlige 

romaner. Han ville støtte saken, men mente at en del av pengene burde 

brukes til billige utgaver ”af rigtig gode Bøger”. Han antydet også at det var 

ønskelig at det ble ført noen kontroll med anskaffelsen av bøkerne. 


19


20 


Braadlands forslag om bevilgning av 2000 spd. for 1876-77 ble vedtatt. 

Fra da av har Stortinget hvert år bevilget bidrag til almuebiblioteker eller 

folkebiblioteker som snart ble det alminnelige navn på disse biblioteker. 

Fra 1876 til 1885 bevilget Stortinget 8000 kr. årlig, og de følgende år noe 

stigende beløp, slik at bevilgningen i 1897 utgjorde 20000 kr. Under disse 

forhold var det visstnok flere og flere kommuner som søkte om og som 

fikk statsbidrag til sine folkebiblioteker. Tallet på de biblioteker som fikk 

statsbidrag steg således fra 98 i 1876 til 116 i 1882 og til 269 i 1890. Men 

der skjedde liten eller ingen forandring i vårt primitive bibliotekstell. Det 

var først fra århundreskiftet av at det inntrådte vesentlig bedring i 

bibliotekstellet i vårt land. Menn som H. Tambs Lyche og Haakon 

Nyhuus hadde vært i USA, og der hadde de lært å kjenne et høyt utviklet 

bibliotekstell. H. Tambs Lyche, ingeniør og unitarprest, kom i 1892 

tilbake til hjemlandet og ble redaktør av tidsskriftet ”Kringsjaa”. I dette 

tidsskrift viste Tambs Lyche seg straks som en fanatisk biblioteksvenn: 

”Biblioteker er vel så viktige som skoler… Stat og kommune har ikke 

gjort sin skyldighet forinnen hver bygd har sitt lille bibliotek hvor alle og 

enhver kan få låne tidens beste verker.” Ved beskrivelser av utenlandske 

biblioteker søkte han å åpne sine landsmenns øyne for at her var et felt 

hvor vi sto langt tilbake. Med de amerikanske biblioteker som forbilde 

skulle de norske folkebiblioteker reises. Først gjaldt det å modernisere 

hovedstadens bibliotek, det Deichmanske bibliotek. Sammen med 

bibliotekar J.B. Halvorsen og amanuensis Karl Fischer ved 

Universitetsbiblioteket sendte Lyche i november 1896 forslag til 

Kristiania formannskap om at Deichmans bibliotek burde omordnes og 

utvides. I mai 1898 vedtok bystyret at Deichmans bibliotek skulle 

reorganiseres. Til å gjennomføre reorganisasjonen ble utsett Haakon 

Nyhuus. Nyhuus var nettop kommet hjem fra USA hvor han i en del år 

hadde arbeidd ved folkebiblioteker i Chicago. 

Ved Tambs Lyches agitasjon og ved nyordingen av Deichmans bibliotek 

ble oppmerksomheten vakt for manglene ved vårt bibliotekvesen 

overhodet. Den 1. februar 1901 anmodet kirkestatsråd Wexelsen byråsjef 

J.V. Heiberg, Haakon Nyhuus og Karl Fischer om å tre sammen i en


komite og å avgi uttalelse om hva der burde gjøres for å fremme folkebiblioteksaken 

i vårt land. Alt den 23. september s.å. hadde komiteen 

ferdig sin uttalelse til departementet. Uttalelsen foreligger i et særtrykk 

med titelen ”Folkebogsamlinger i Norge, deres historie, nuværende 

tilstand samt forslag til en nyordning” (Kra 1901). Den er også trykt som 

bilag til St.prp. nr.1, IV, 8, 1901-02 (Stort.Forh., 1901-02, I,a.) Som de mest 

betydningsfulle mangler fremholder komiteen: Bibliotekene har ikke 

noen veiledning ved kjøp av bøker, de savner kjennskap til ordning av en 

boksamling, det føres ikke noen kontroll med bibliotekenes benyttelse, 

det er ikke noe samarbeide mellom bibliotekene. Komiteen foreslår at 

det utarbeides en katalog over bøker som passer for folkebibliotekene, 

og at det kontor i Kirkedepartementet som arbeider med 

folkebibliotekene, får til assistanse en bibliotekkyndig mann. Komiteens 

uttalelse vakte stor oppmerksomhet. Kirkedepartementet og også 

Stortingets kirkekomite ga komiteen sin støtte. I 1902 vedtok Stortinget 

enstemmig forslag om sakkyndig hjelp til departementet i 

biblioteksaker. Samme år ble Haakon Nyhuus ansatt som bibliotekkonsulent 

for Kirkedepartementet. Han ble i 1906 etterfulgt av Karl 

Fischer. De synsmåter som bibliotek-komiteen av 1901 fremholdt, ble 

grunnlaget for utviklingen av bibliotekvesenet i vårt land til vi fikk 

bibliotekloven av 1935. Det ble lagt vekt på å skaffe bibliotekene bedre 

bøker og bedre stell. En stor katalog for folkebibliotekene ble sendt ut i 

1903. Samme år traff departementet overenskomst med bokbinderfirmaet 

J.M. Stenersen i Oslo om innbinding og ekspedisjon av bøker til 

bibliotekene og om lager av bibliotekmateriell. Vi fikk ”Folkeboksamlingenes 

Ekspedisjon”. 

Også i Hammerfest begynte man nå å røre på seg for å få i stand et 

folkebibliotek for byen. I 1902 sendte overlærer Torkildsen m.fl. søknad 

til Hammerfest Sparebank om bidrag til folkebibliotek. Men opptakten 

til folkebibliotek i byen markeres ved følgende skriv av skoledirektør 

Thomassen: 

”I møde i dag besluttede ordfører Hansen, overlærer Bødtker og 


21


22 


skoledirektør Thomassen, hvilke er trådte sammen i komite med formål 

at bringe istand et folkebibliotek for byen, at søge komiteen suppleret 

med et par herrer og at sende henvendelse til dhr. lærer P. Johansen og 

consul Robertson om at tiltræde den. 

Hvilken beslutning jeg herved tillader mig at meddele Dhr. med en 

høflig anmodning om at tiltræde komiteen. 

Hammerfest, den 18de april 1905. 

Paa komiteens vegne: 

Ærbødigst 

Bernt Thomassen 

Til 

Dhr. lærer P. Johansen 

consul Robertson” 

Det ble de 5 nevnte herrer som i løpet av et år fikk startet Hammerfest 

folkebibliotek. Man fikk av Hammerfest Sparebank et bidag på 200 kr., 

av Samlaget 100 kr. og av staten et kontant bidrag på 166 kr. 

Sparebanken stilte også et værelse i Festivitetslokalet til disposisjon for 

biblioteket. I møte den 25. oktober 1905 antok komiteen lærer Johan Voll 

som bibliotekar. Han skulle også fungere som kasserer. Hans lønn ble 

inntil videre fastsatt til 70 kr. årlig. Man fikk overlatt en del bøker av en i 

byen eksisterende lesesirkel. Også de brukbare rester av 

Arbeiderforeningens bibliotek dannet grunnstokken for det nye 

folkebibliotek. Med de innskrenkede midler som sto til rådighet, var det 

selvsagt et meget begrenset antall nye bøker man hadde høve til å kjøpe. 

I april 1906 var man kommet så langt at biblioteket kunne tre i 

virksomhet. Det skjedde lørdag den 28. april 1906. Åpningen ble 

kunngjort ved bl.a. følgende notis i ”Finmarksposten” fredag den 27. 

april 1906: 

Hammerfest Folkebogsamling er aaben for Udlaan hver Onsdag og 

Lørdag fra 7-8 Efterm. Første Gang i morgen. Alt Udlaan af Bøger sker 

gratis. Udlaansregler faaes i Biblioteket.


Nedre Grønnevoldsgade sett fra Randebakken tidlig på 1900-tallet. Hus nr. 4 fra hjørnet til høyre er 

Festiviteten, der biblioteket holdt til fra 1906 til 1908. Samme tomt som Wulffs butikk i dag. 

(Bildet tilhører Hammerfest historielag)


24 

Omkring biblioteker i Hammerfest

BIB-3 



25


26 

Omkring biblioteker i Hammerfest



27


28 


Om biblioteket og dets virksomhet det første år gir bibliotekar Voll oss i 

mars 1907 dette bilde: 

”Beretning om Hammerfest Folkebibliothek. 

(Meddelt av Bibliothekaren) 

Udlaanet begynte i April 1906, og havde man da ca. 250 Bind; I løbet av 

Aaret indkjøbdes en del Bøger, saa ved Aarets Udgang var til Udlaan ca. 

400 Bind. Ved Aarets Udgang var 241Laantagere, som yderligere er steget 

igjen iaar. I alt er forlagt 2913 Udlaan forrige Aar som, udgjør 43 Udlaan 

pr.Laanedag, og ca. 12 pr.Laantager. Det største Udlaan var 106 og minste 

1 paa en Dag. 

Bibliotekets mest læste Bog er Rosenkratz Johnsens Bog ”Kaptein Apenases 

Datter”. De mest læste Forfattere er: Jonas og Bernt Lie, Jacob B. Bull, C. 

Dickens, Hamsun, Krag, Kinck, Egge, Bojer og Kipling. 

Interessen for Bibliotheket er i sterk Stigende. 

Iaar er Udlaan pr. Dag ca. 70. 

Ikke saa faa Ældre laaner Bøger, men særlig er det Ungdommen som 

laaner. Jeg har indtryk af, at flere Forældre skaffer sig Udlaanskort for at 

tilfredsstille Læselysten hos sine Børn. Et Barne- eller Ungdomsbibliothek 

vidle derfor være paa sin Plads ved Siden af de Voksnes. 

Enkelte Laantakere er blitt negtet Laan grundet Ligegyldighed med 

Tilbagelevering”. 

Hammerfest, i Marts 1907” 

Da biblioteket var kommet i sving, henstilte det midlertidige styre til 

formannskapet å velge styre i henhold til bibliotekets reglement. Den 7. 

desember 1906 valgte bystyret til styre for 4 år: skoledirektør Thomassen, 

overlærer Bødtker og ordfører Hansen. I møte den 15. januar 1907 valgte 

det nye styre skoledirektør Thomassen til formann. Thomassen fungerte


som formann ut året 1910 da han fraba seg gjenvalg. Overlærer Bødtker 

fraflyttet stedet i 1908. Konsul Robertson ble valgt til styremedlem for 

1909-1912. Fra 1911 var lærer P. Johansen formann i 4-5 år. Så var 

prokurist Nils Finckenhagen formann i årene 1916-1922. Etter 

Finckenhagen fungerte i resten av 20-årene som formenn: feiermester 

Johan Amundsen, lærerinne, fru Bergljot Røstvik-Olsen, postfullmektig, 

fru Edel Falch-Sørensen og lærer Alfred Thomassen. Av 30-årenes 

formenn merker vi oss redaktør, ligningssekretær Olav Berg-Hansen og 

lærer Olav Simonsen. 

Lærer-skolebestyrer Johan Voll var bibliotekar til han reiste fra 

Hammerfest i juli 1916. Sommeren 1916 til september 1918 innehadde 

lærer Karl Jæger stillingen, og så var lærer Hans Økland bibliotekar et års 

tid. Fra høsten 1919 var lærer P. Sew. Åsegg bibliotekar visstnok i rundt 

13 år. I september 1923 utarbeidde Åsegg kortkatalog over biblioteket. 

Han fikk for dette arbeide en godtgjørelse på 75 kroner. Einar Pedersen 

innehadde stillingen fra våren 1933 og ut 1938. I januar 1939 ble 

bankassistent Terje Hansen ansatt som bibliotekar. Bibliotekarens lønn 


29 

Hammerfest Rådhus omkring 

1900. Omtrent der hvor 

Storgata kommunehus nå 

ligger. Her hadde biblioteket 

lokale fra 1908 til 1917. 

(Bildet tilhører Hammerfest 

historielag)


30 

Kretssykekassen på Batteriet 

(mellom Rica og Bohus). 

Biblioteket leide to rom i 

2. etasje fra 1918 til 1929. 

(Bilde: Hammerfest historielag) 


ble snart forhøyd til 150 kr. årlig, og fra begynnelsen av 1920-årene 

utgjorde den 200 kr. pr. år. Til 1919 var bibliotekaren også 

regnskapsfører. Årene 1919-1922 hadde formannen jobben som 

regnskapsfører. I 1923 ble regnskapsførselen overført til kemneren. 

Hammerfest folkebibliotek har hatt en omflakkende tilværelse. Som 

nevnt, begynte det i Festiviteten. Her hadde man fritt lokale så lenge 

Sparebanken eidde huset, men da Hammerfest Musikkforening i 1907 

ble eier, måtte man betale en mindre årlig leie. I februar-mars 1908 fikk 

biblioteket lokale i Rådhuset. Under verdenskrigen 1914-18 ble det også 

i Hammerfest meget vanskelig om hus. Dette ramte biblioteket følelig. I 

april 1917 måtte nemlig biblioteket fraflytte de lokaler det hadde i 

Rådhuset, da disse lokaler skulle tjene til kontorer for distriktslægen. Da 

intet rum, passende for biblioteket, var å oppdrive, måtte biblioteket 

foreløpig innstille sin virksomhet. Først i april 1918 fikk biblioteket leie 2 

rum i 2. etasje av Hammerfest kretssykekasses gård på Batteriet. 

Biblioteket måtte her betale 400 kr. årlig i husleie. I 11 år holdt 

biblioteket til her. Fra høsten 1929 fikk man lokale i byens gård, matr.nr.


174, i Nedre Grønnevoldsgate, den såkalte Folkekjøkkengård. 

Bidrag av Sparebanken, bidrag av Samlaget, bidrag av staten – det var fra 

starten bibliotekets inntektsposter. Da Samlaget ble nedlagt, og dets 

bidrag dermed falt bort, søkte biblioteket bykommunen om bidrag. På 

byens budsjett for 1909 ble det første bidrag bevilget, med kr. 100. Det 

kommunale bidrag steg snart. Fra 1910 var dette bidrag kr. 200, fra 

1915/16 kr. 300, fra 1920/21 kr. 500, fra 1936/37 kr. 750 og fra 1938/39 kr. 

970. Bidraget fra Sparebaken falt selvsagt bort ved bankens konkurs i 

1923. Statsbidraget som i begynnelsen dreidde seg om kr. 200, varierte 

meget i årenes løp. I 1919/20 var det kr. 325, i 1921/22 og 1922/23 hvert 

år kr. 500, i 1924/25 kr. 140, i 1927/28 kr. 175 og i 1938/39 kr. 150. Fra 

begynnelsen av 20-årene fikk biblioteket en inntekstspost i 

”Overtidspenger ved utlån”. Denne post utgjorde kr. 83 i 1921/22, kr. 49 i 

1923/24, kr. 66 i 1924/25, kr. 43 i 1925/26, kr. 39 i 1927/28 og kr. 23 i 

1933/34. I den første tid fikk biblioteket også et par vakre tilfeldige 

bidrag. Den 11. mars 1907 ga Hammerfest Dramatiske Forening 


31 

Nedre Grønnevoldsgade mot 

Molla, sett omtrent fra den 

eldste Findus-bygningen 

(Robertson-bygget). Lenger bort 

i gata, der blomsterbutikken og 

nærmeste del av helsehuset 

ligger i dag, lå 

Folkekjøkkengården, der 

biblioteket hadde lokale fra 

1929. 

Bilde: Hammerfest Historielag


32 


biblioteket kr. 200. Den 27. juni 1910 fikk biblioteket av konsul C. 

Robertson kr. 200, - ”i anledning av at det i år er 75 år siden min bestefar 

tok kjøpmannsborgerskap i Hammerfest”. Biblioteket fikk ikke bare 

gaver i penger. Det fikk også bokgaver. Vi har jo alt nevnt at det til starten 

fikk bøker av en lesesirkel og etter Arbeiderforeningen. Da biblioteket 

hadde vært i virksomhet vel et års tid, fikk det betydelige bokgaver av 

ungdomslaget ”Glimt” og av Hammerfest Skipperforening. Den 

sistnevnte forening forærte biblioteket også sitt bokskap. 

Vi skal nå forsøke å belyse Hammerfest folkebiblioteks virksomhet 

fremover til byens evakuering. Vi gjør dette ved først å gi en skjematisk 

oversikt over bibliotekets virksomhet, og det hovedsakelig på grunnlag 

av de til departementet innsendte årsberetninger. Det må dog merkes at 

det ikke er så få år da det mangler årsberetning fra folkebiblioteket i 

Hammerfest.


Av denne skjematiske oversikt fremgår at antallet bind i 1924/25 var 

steget til 2450. Årsberetningen for 1926/27 viser så en nedgang på 1025 

bind. Mellom årene 1931/32 og 1932/33 møter vi også en betydelig 

nedgang i bindantallet, fra 1800 til 1480. Ut fra det materiell som har 

stått til min disposisjon, kan jeg ikke gi noen nærmere forklaring på 

dette. Reduksjonene synes jo å være altfor svære til bare å skyldes 

utransjering av utslitte bøker. Mellom årene 1932/33 og 1936/37 møter 

oss en naturlig vekst ved årlige nyanskaffelser. Oversikten viser oss 

videre at gjennomsnittlig 75-76% av de utlånte bøker var 

skjønnlitteratur. Fremdeles ser vi at utlånet pr. innbygger til og med 1912 

ligger noe over gjennomsnittet i vårt lands byer. Men fra 1913/14 ligger 

utlånet pr. innbygger i Hammerfest under, ja gjennomgående svært 

meget under gjennomsnittet. 

I folkebibliotekets styremøte den 18. februar 1910 ble vedtatt ”å søke 

istandbrakt 20 vandrebokkasser til utsendelse på byens ishavsflåte i vår, 

hver kasse med 10 bøker”. Ishavsrederne konsul Finckenhagen, 

kjøpmann Ole Nilsen, grosserer Nissen og konsul Robertson ga 

henholdsvis 20 kr., 10 kr., 50 kr. og 50 kr. ”til bibliotekets videre forsyning 

med bøker” i denne anledning. Videre betalte Finckenhagen 3 

bokkasser, Nilsen 1, Nissen 8 og Robertson 8 bokkasser. Bokkassene ble 

levert av Hauans Materialhandel for 6,50 kr. pr. stykke. Kassene ble 

redernes eiendom. Det var meningen senere å få flere kasser, så hvert 

ishavsfartøy kunne få sin bokkasse, og å fylle kassene bedre. Det har 

dessverre vært umulig å komme over aktstykker som har kunnet gi 

videre opplysning om i hvilken utstrekning denne bibliotekets 

virksomhet ble realisert. 

Om folkebibliotekets virksomhet under okkupasjonen kan jeg bare 

meddele hva der står anført i ”Bok og Bibliotek”, årgang 1942, side 114: 

Hammerfest. Boksamlingen som i sommerferien er omordnet og 

katalogisert, er no på grunn av øket tilskott fra stat og kommune i stand 

til å komme med den første trykte katalog over bokbestanden ved 


33


34 


Hammerfest folkeboksamling. Under omordningen var det ikke til å 

komme forbi at en del bøker måtte kasseres – noen som uhygienisk og 

andre er rett og slett fjernet som litteratur som på ingen måte hører 

hjemme i en folkeboksamling. Katalogen, som er utarbeidd etter 

Deweys system, er ajourført pr. 14. sept. d.å., og der vil etter hvert som 

nye bøker kommer til, bli utgitt tilleggsblad og seinere eventuelt en 

tilleggskatalog. Fra Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i Oslo er anskaffet 

noen sett av Hovedkatalog 1926 og Tilleggskatalog 1938, og med de 

henvisninger som er gitt i vår katalog, kan låntakerne i ovennevnte 

kataloger finne mer uttømmende opplysninger om de bøker og emner 

de har interesse av. - Enhver som er eller blir fast låntaker, får ved 

henvendelse til boksamlingen katalogen utlevert og kan da hjemme 

studere den og notere hvilke bøker en ønsker å låne. 

Vi avrunder denne vår oversikt over Hammerfest folkebiblioteks 

virksomhet med bibliotekets regnskap for 1938/39. Det så slik ut: 

I denne monografi ”Omkring biblioteker i Hammerfest” nevner vi til 

slutt at Stortinget i 1934 bevilget 10000 kr. til vandreboksamlinger i


Nord-Norge. Bibliotekkonsulenten hadde i sitt forslag til denne 

bevilgning pekt på ”de elendige forhold som hersker i de 2 nordligste 

fylker med hensyn til adgangen til bøker, og den betydning det ville ha 

bl.a. for språkforholdene nordpå at det ble lettere anledning til å låne 

gode bøker på norsk”. For Stortingets bevilgning ble opprettet 3 

bokdepoter i Nord-Norge: 1 for Troms fylke i Tromsø, styrer: lærer Peder 

Skaanland, 1 for Vest-Finnmark i Hammerfest, styrer: bibliotekar Einar 

Pedersen, 1 for Øst-Finnmark i Vadsø, styrer: middelskolebestyrer Erling 

Bjørgan. Hvert av disse 3 depoter fikk 7 vandrebokkasser a 50 bind for 

voksne og 6 vandrebokkasser a 25 bind for barn og ungdom. Man fikk 

også de følgende år bevilgning av staten til dette formål, og flere 

bokkasser ble sendt til de 3 depoter. Bokkassene ble fra depotene sendt 

dels til filialstasjoner (utlånsstasjoner), dels til organisasjoner, 

foreninger, skoler, som ba om å få tilsendt bokkasser. Etterspørselen 

etter bokkassene var stor. I 1937 hadde depotet i Hammerfest alt 725 

bind, og utlånet fra denne depotstasjon var det år 2588 bind. I 1938 

hadde Hammerfest depot 1050 bind og i 1939 1250 bind, og utlånene var 

henholdsvis 3761 og 5267 bind. I 1938 og 1939 ble depotstasjonen i 

Hammerfest styrt av Einar Pedersens bror, politiassistent Kaare 

Pedersen. 


35 

Sokneprest Jørgen Sivertsen i 

prestegården. 

(Foto: Privat)


36 

Hammerfest folkebibliotek og Sentralbiblioteket for Vest-Finnmark 

Av Einar Bentsen 


og Sentralbiblioteket for 

Vest-Finnmark 

17. november 1957 

Folkeboksamlingene i vårt land er eldre enn de fleste tror. Alt først i 

1800-årene var der enkelte tilløp til folkeboksamlinger, og interessen ble 

vakt av menn med videre utsyn og nyere tanker enn folk flest og her som 

ellers når noe nytt og godt skal komme folket til gode, var det bygdene 

og bygdefolket som først forsto hvilken betydning folkeboksamlingene 

kunne få for folket. Noen fart i folkeboksamlingsarbeidet kan man ikke 

si at det ble, selv om interessen økte og staten fra 1877 – dog ikke årvisst 

– ga tilskudd til folkeboksamlingene. Disse tilskudd var alltid meget 

beskjedne helt frem til krigsårene. Nedgangstiden i mellomkrigsårene ga 

seg også utslag i folkeopplysningsarbeidet. Tilskuddene til bibliotekene 

over statsbudsjettet var for eks. mere enn dobbelt så stor i 1922/23 som 

i 1932/33. 

Etter krigen og som følge av den nye bibliotekloven er statstilskuddet til 

bibliotekstellet økt betydelig og i samsvar hermed også de kommunale 

tilskudd. For Hammerfest kommune er nettoutgiftene i budsjettet til 

folkebiblioteket økt fra kr. 6.225,- i 1947/48 til ca. kr. 29.640,- i 1957/58. 

Hammerfest Folkeboksamling ble opprettet i 1905 og åpnet første gang 

for utlån i april 1906. På grunn av økonomiske vanskeligheter fra starten 

av og utover arbeidet boksamlingen tungt og førte en omflakkende 

tilværelse. Dette gjorde at bokstammen forble liten og tilgangen på ny 

litteratur var svært beskjeden år om annet. Den økte dog tross alt slik at 

bokbestanden i 1940 var på ca. 3.000 bind.


Til åpningen av Hammerfest Folkebibliotek i egne lokaler har en fått 

utarbeidet en monografi om bibliotekvirksomheten i Hammerfest. Det 

er forfatteren av byboka, Jørgen Sivertsen, som elskverdigst har skrevet 

bibliotekets historie. Det er meningen å få manuskriptet trykt hvis 

omkostningene ikke blir altfor svære. Det skal her kun tas med noen 

korte utdrag av biblioteksakens historie i Hammerfest. 

Den begynner med et ”Pro memoria” av 3. juni 1806 til ”Samtlige Hrer 

Indvaanere af Hammerfest Kiøbstad” som gjengis her i sin helhet: 

”Da vinterens lange og kjedsommelige Mørke, ….” 

(Red. anm.: Her siterer Bentsen noen sider fra Sivertsens beretning 

”Omkring biblioteker i Hammerfest”. Sitatet gjentas ikke her) 

Som nevnt tidligere hadde Hammerfest folkeboksamling ved krigsutbruddet 

i 1940 ca. 3000 bind. Ved evakueringen ble bøkene ført sydover 

uten at en nu kan finne ut om alle bøkene ble flyttet eller bare en del av 

disse. Etter tilbakeflyttingen til byen etter evakueringen kom det kasser 

med bøker fra flere steder i Nord-Norge uten at en fikk rede på senderne. 

Telegrafverket for eksempel fant noen kasser med bøker i Lødingen og 3 

kasser fantes i Mosjøen. I alt fikk biblioteket tilbake ca. 800 bind, 

mesteparten i dårlig forfatning og større verker dessuten ukomplett. 

Etter som de kommunale organer ble gjenopprettet ble det allerede 12/9 

1946 valgt et bibliotek- og museumsstyre og 7. september l948 ble 

boksamlingen åpnet for vanlig utlån. Boksamlingen fikk et lite rom på 

ca. 12 m2 i Kinobrakka. Rommet fikk bra innredning, men var kaldt og 

trekkfullt, så bibliotekaren ofte måtte ha både frakk og lue på seg 

utlånskveldene. Som bibliotekar var ansatt Terje Hansen med sin frue, 

Ruth, som assistent. Terje Hansen har gjennomgått et par 

bibliotekkurser og er svært interessert i arbeidet med boksamlingen. 

Han har utarbeidet en oversikt over Hammerfest Folkeboksamling 1945 

–1957, hvor han bl.a. skriver: 

BIB-4 


37


38 


”…- Interessen for biblioteket var allerede ved åpningen 7. september 

1948, etter forholdene meget stor og vi fikk straks en liten stab av trofaste 

låntakere. Utlånte var allerede første utlånsåret på i alt 1694 bind, hvilket 

var meget når en tar i betraktning at bokbestanden bare var på 800 

bøker. 

Til tross for at boksamlingene i de krigsrammede strøk hadde prioritet 

på bokleveringer fra Folkeboksamlingenes Ekspedisjon gikk det allikevel 

sent med å få de nye bøker som ble bestilt. Dette skyldtes i første rekke 

vanskelige arbeidsforhold, materialmangel og stor pågang på 

boksentralen. I 1951 var bokbestanden vokst til 1308 bind og 

boksamlingen hadde et samlet utlån på 2721 bind. 

Etter et iherdig arbeide av formannen og med velvilje fra kommunen 

kunne folkeboksamlinga den 22. februar 1952 flytte fra det lille rommet 

i Kinobrakka til rommeligere lokaler i egen brakke i Parkgata. Her var det 

nyoppusset og biblioteket hadde også skaffet en del inventar, så vi 

syntes i det hele tatt at det var riktig flott etter forholdene. 

Flyttinga over i større lokaler ga seg da også straks utslag i 

utlånsstatistikken, idet året 51/52 viste et samlet utlån på 3208 bind. I 

årene fram til 1957 har utlånet steget fra år til år og var for 1956/57 på 

4876 bind. 

At biblioteket har kunnet ”hevde seg” så godt under de vanskelige 

forhold i brakke- og gjenreisningstiden skyldes vel i første rekke det store 

og uselviske arbeide og den interesse styrets formann, her Einar Bentsen 

la for dagen. Han var alltid på farten når det gjaldt å ivareta bibliotekets 

interesser og for å få det hele til å gli. Hans store bokkunnskap sammen 

med et utrettelig ”detektiv-arbeide” i antikvitetskataloger og i 

antikvariater både i inn- og utland har skaffet biblioteket en tilvekst av 

meget verdifull Finnmarkslitteratur og annen litteratur som vil få 

uanede verdi både for oss og for etterslekten. Et arbeide som vanskelig 

kan vurderes høyt nok.” – Sitat slutt.


Bokbestanden økte ganske bra fra 1948 og til juni 1957, da biblioteket 

lukket for sesongen. I brakkene var utlånsdagene kun tirsdag og fredag 

fra kl. 18 og til henimot kl. 20. 

I de årene som biblioteket var i brakka, fikk det stadig bokgaver fra 

forskjellige kanter av landet. Å nevne alle ved navn vil føre for langt, men 

noen av de større givere vil en ta med. I 1954 mottok bibioteket som 

testamentarisk gave vel 200 bind fra frk Dorothea Ulrikke Lund, 

Tønsberg. Hun var født i Hammerfest 8. august 1871, datter av 

overrettssakfører Ole Lund. Hun var lærerinne ved middelskolen i 

Hammerfest til hun flyttet til Tønsberg i 1910. Disse bøkene utgjorde en 

meget verdifull samling. I 1955 fikk biblioteket fra fylkesmannen i Vest- 

Agder samtlige årganger av Stortingsforhandlingene 1814-1929, 

innbundet i skinnbind. Fra den amerikanske ambassade er mottatt en 

rekke bøker. Den største og verdifulleste gaven har biblioteket mottatt 

fra tidligere bibliotekdirektør Arne Kildal. Denne gaven er på vel 2000 

bind og består for en stor del av bøker som nu er vanskelig å få i 

bokhandelen. Gaven er til minne om hans mor Sofie Kildal, født Berger. 

Giveren har også gitt tilsagn om økonomisk støtte til denne delen av 

bibliotekets bokbestand. Det er forutsetningen at Kildals bokgave skal 

plasseres i Sofie Kildals rom i biblioteket. 

Av gaver utenom bøker kan nevnes at komponisten Ole Olsens datter, 

fru Thora Hals Bentzen, har skjenket inventaret i sin fars musikkværelse 

til Hammerfest kommune, biblioteket. Dette rommet vil få omtrent 

samme utseende som Ole Olsens eget rom. For byens kulturhistorie er 

denne gaven meget verdifull. 

Når nu Hammerfest Folkebibliotek åpner den 17. november 1957 vil 

biblioteket også få status som Sentralbibliotek for Vest-Finnmark. 

Personalet består av fullt utdannede bibliotekarer, i første omgang 

sjefsbibliotekar som også skal være bibliotekinspektør i Vest-Finnmark. 

Sentralbiblioteket er opprettet i henhold til Fylkestingsvedtak i 1949, og 

ved senere stortingsvedtak ble setet for sentralbiblioteket lagt til 


39


40 

Bibliotekstyret ved åpningen av 

biblioteket i kinobygget 1957 

besto av Einar Bentsen 

(formann), Annemarie 

Lorentzen og Eystein Kalland. 

(Foto: Helge Amundsen) 


Hammerfest. (Alta var også sterkt på tale som sete for Sentralbiblioteket). 

Ved åpningen av biblioteket i nye egne lokaler består styret av 

postmester Einar Bentsen, lærerinne Annemarie Lorentzen og 

disponent Eystein Kalland. Skoleinspektør Hj. Bellika er også medlem av 

styret – valgt av fylket. Bentsen og Kalland har vært med i styret siden 

1946 og Bentsen har hele tiden vært formann.


Personalet består av sjefsbibliotekar Elisa Holst Sømme og 

assistentbibliotekar Marit Thorrud. Fr. Sømme har imidlertid 1 års 

permisjon for opphold i utlandet i utdannelsesøyemed. Som vikar for 

henne har biblioteket antatt fru Sissel Skonnum Hagerup som har hatt 

ansvaret for katalogiseringen og oppstillingen av bøker mv. 

Arbeidet med å få biblioteket over i eget hus har gjennomgått mange 

faser siden gjenoppbyggingen tok til. På byplanen fikk bibliotek og 

museum en prektig tomt under fjellet ved Ole Olsens plass. Tegninger og 

overslag ble utarbeidet, men på grunn av de store omkostninger måtte 

dette projekt skrinlegges, men tomten tilhører fortsatt biblioteket. 


41 

Fra utlånsavdelinga i 

Strandgata. Biblioteksjef Sissel 

Skonnum Hagerup og 

bibliotekar Marit Jæger.


42 


Vinteren 1950/51 var det på tale å bygge Samfundshus på tomten hvor 

Finmarkens Privatbank nå har bygd. Her var det meningen at biblioteket 

skulle få ca. 250 m2 til rådighet. Denne planen ble allerede neste året lagt 

bort da Samfundshuset ikke greide å få finansieringen i orden. Våren 

1952 tok så formannskapet opp tanken om å bygge bibliotek og kino i 

fellesskap på den tomten i Strandgaten hvor nu huset står. 

Fullt ferdig vil bygget komme på ca. kr. 1.500.000. Av byggesummen er kr. 

300.000 rentebærende lån i Postsparebanken og løpetiden er 10 år. 

Resterende beløp er tilveiebragt av Hammerfest kommune samt gave fra 

Vestfold Ungdomsfylking på kr. 43.776,80, som i 1956 med renter var økt 

til kr. 53.097,45. Biblioteket har også fått en pengegave på kr. 5000 i 1946 

fra Lillehammer og Fåberg Finnmarkshjelp. Pengene var gitt av Solveig 

og A. Brodtkorb, tidligere Vardø, men hvem som fikk ideen til 

innsamlingen vites ikke ifølge opplysning fra tillitsmannen for 

innsamlingen, Asbjørn Syverud, Lillehammer. 

Huset. Arbeidet på tomten tok til tirsdag 6. juni 1955. I mai 1957 tok 

kinoen sin del av bygget i bruk og nu fra 18. november åpner biblioteket 

sin virksomhet. En har dog ikke fått alt slik det skal være med hensyn til 

bøker og utstyr, men det manglende kommer etter hvert. 

Når styret slutter denne oversikten over bibliotekforholdene og 

biblioteket i Hammerfest er det med ønske og håp om at biblioteket vil 

bli flittig brukt både av innen- og utenbys lesere. Biblioteket vil til en 

hver tid stå til tjeneste med råd og vink for befolkningen i Vest-Finnmark 

og vil hjelpe alle på beste måte. 

Til slutt vil styret takke Hammerfest kommune for det store løft som her 

er tatt i folkeopplysningens tjeneste, et løft som alle i Hammerfest er 

takknemlige for. 

For styret 

Einar Bentsen, formann

Einar Bentsens tale ved åpningen av nytt bibliotekbygg i Hammerfest 

Einar Bentsens tale ved 

åpningen av nytt 

bibliotekbygg i Hammerfest 

17. november 1957 

Herr Bibliotekdirektør 

Herr Ordfører 

Ærede forsamling 

Vi kommer sent, men vi kommer godt. 

Disse skipper Worses ord gjør jeg til mine nu når vi i dag innvier 

bibliotekbygget her i Hammerfest. 

Som kjent er det på byplanen satt av tomt til bibliotek og museum i 

bakgrunnen av Ole Olsens plass, og tegninger og beregninger av 

kostnadene ble utført – men da omkostningene ble for store til at det 

kunne forsvares å reise bygget, ble arbeidet med eget hus stillet i bero 

noen år til i 1952. Formannsskapet bestemte da at bibliotek og kino 

skulle bygges i Strandgaten, med bibliotekbygget med fasade mot gaten 

og kinoen bak dette mot fjellet, men med inngang fra Strandgaten. 

Byggets deler skal jeg ikke ta med her, da dette ble redegjort for ved 

innvielsen av kinoen i mai i år. 

Når biblioteket ikke har kunnet komme i gang før, skyldes det en rekke 

forhold som jeg ikke skal gå i detalj om nu. Som følge av plassmangel i 

bibliotekbrakka måtte de bøker som kjøptes for det meste oppbevares i 

Oslo til vi kunne få huset ferdig til å ta imot bøkene her. En mengde 

bøker som kom hit måtte oppbevares ute i byen – på brannstasjonen – i 


43 

Formann i styret for 


Einar Bentsen holdt tale ved 

åpningen i 1957. 

(Bilde: Privat)


44 


kjelleren på postkontoret hos en av ekspeditørene mv., til vi nu har fått 

det meste i huset her. 

Foruten vanskelighetene med å få huset ferdig, hadde en også 

vanskeligheter med å få kvalifisert personale. Biblioteket skulle nemlig 

også være Sentralbibliotek for Vestfinnmark og bibliotekloven forlanger 

da betjening som har gjennomgått bibliotekskolen og fyller for de 

vanlige krav for bibliotekutdannelsen. Ved første gangs kunngjøring 

meldte det seg en søker som ble ansatt og skulle tiltre 1. mars 1957. 

Straks før hun skulle tiltre, kom det et brev at hun frasa seg posten. Så var 

det å avertere på nytt igjen – og først i slutten av juni ble sjefsbibliotekar 

ansatt. Denne hadde imidlertid bundet seg til 1 års tjeneste ved et 

bibliotek i Edinburg – og reiste dit i begynnelsen av august. Som 

stedfortreder fikk biblioteket fru Sissel Hagerup, og som assistent frk. 

Marit Thorrud. 

Da brakka var solgt og skulle rives, måtte bøkene som en tidligere mente 

å flytte direkte fra hylle i brakka til hylle i nybygget, pakkes ned og stues 

bort. 

Bibliotekstyret og byggekomité har hele tiden hatt godt samarbeide, og 

samarbeidet med arkitekt og Statens bibliotektilsyn likeså. 

Her vil jeg benytte anledningen til å takke bibliotektilsynet ved 

bibliotekdirektøren for all hjelp, veiledning osv. som tilsynet den hele tid 

har vist oss. Tidligere bibliotekdirektør Kildal var levende interessert i å 

løse spørsmålet om god planløsning og god innredning. 

Å nevne alle som har hatt leveringer av utstyr og innredning vil føre for 

langt, men jeg vil særskilt nevne snekkermester Ragnar Hansen som har 

levert ekspedisjonsskranker, skap, hyller og reoler, og som ha levert et 

meget pent og godt arbeide. Jeg vil samtidig takke ham for at han alltid 

var så snar å komme når et eller annet trengtes og en hadde bruk for 

hans faglige innsikt.


Husets funksjon består av: Utlån innen- og utenbys, leserom med 

håndbøker og studierom, et lite Ole Olsen-museum. Statens bokkasser, 

filmsentral. 

Arne Kildals boksamling som er på ca. 2000 bind og som giveren har 

betinget at den skal oppbevares samlet som et hånd- og studiebibliotek. 

Gaven er til minne om Kildals mor Sofie, født Berger, og rommet vil bli 

kalt Sofie Kildals rom. Giveren har videre opplyst om at han også vil stille 

midler til rådighet til samlingens vedlikehold. 

Det kom pengegaver fra Nasjonalhjelpen 100000 kroner, Vestfold 

ungdomsfylking ca. 50000 kroner. Lillehammer og Fåbergs 

Finnmarkshjelp 5000 kroner og så avsetninger over budsjettet som siden 

reorganiseringen av biblioteket ut i 1957 var blitt til over 50000 kroner. 

Når nu fungerende ordfører, rådmann og øvrige formannskapsmedlemmer 

får se innredning, utstyr og bøkene mv., håper jeg at de ikke 

føler seg skuffet over resultatet av styrets arbeide med gjenreisingen og 

utvidelsen av biblioteket, og det samme håper jeg for låntakernes 

vedkommende. 

Til sist vil jeg be fungerende ordfører bringe vår takk til de bevilgende 

myndigheter som har skaffet byen dette prektige bibliotekbygget. 

(Renskrevet etter Einar Bentsens håndskrevne manuskript av Randi 

Gustavsen og med god hjelp av Hans Edvard Bentsen). 


45


46 

Livet i brakker og i kinobygget 

Av Dora Wahl 

Livet i brakker og i 

kinobygget 

Hammerfest Bibliotek 1945-1992 

Hammerfest biblioteks historie begynte allerede i 1807 da en del menn 

med ”videre utsyn og nyere tanker enn folk flest” startet et leseselskap 

her i byen. Det første almuebibliotek ble opprettet i 1862, og i 1906 åpnet 

Hammerfest folkebibliotek i Festiviteten. Et utdrag fra ”Reglement for 

Hammerfest folkebibliothek” trykt i 1905 sier noe om tilstanden på 

denne tida: 

§2. Berettiget til hjemlån af bøger fra bibliotheket er : 

- Uden kaution: Enhver indvåner af Hammerfest by, som ved sidste 

ligning er ilagt skat til kommunen. 

- Mod kaution: Enhver anden indvåner af Hammerest by over 15 år 

gammel. 

§5. Bøger udlånes ikke til huse, hvor der er smitsom sygdom. 

Dette viser glimt fra bibliotekets tidligere historie. Men emnet for denne 

artikkelen er bibliotekets utvikling etter siste krig og fram til innflyttinga 

i dets nåværende bygg. 

Brakketida 

Biblioteket åpnet 7. september 1948. Samlinga besto da av 800 av de 

3000 bøkene som var ført sydover under evakueringa. Tilholdsstedet var 

et kaldt og trekkfullt rom på 12 m2 i Kinobrakka. Tilsatt var Terje Hansen 

som hadde gjennomgått noen kurs i bibliotekarbeid og hans kone Ruth 

som var assistent. Det var vanskelig å få tak i nye bøker selv om


”boksamlingene i krigsrammede strøk” var prioritert når det gjaldt 

levering fra Folkeboksamlingenes Ekspedisjon i Oslo. 

Allerede i februar 1952 kunne folkeboksamlinga flytte til rommeligere 

lokaler i egen brakke i Parkgata. Der var det nyoppusset, og nødvendig 

inventar var på plass. Man syntes at situasjonen etter forholdene var 

meget bra. Året 1956/57 var utlånet steget til 4.876 bind mot 2721 bind 

i 1951. Åpningstiden var tirsdag og fredag fra kl. 18.00 til ”henimot” kl. 

20.00. 

I brakketida fikk biblioteket stadig bokgaver fra forskjellige kanter av 

landet. Det kan nevnes Stortingsforhandlingene innbundet i skinn fra 

1814-1929, og 2000 bøker fra bibliotekdirektør Arne Kildal. Det ble 

forventet et eget Kildalrom i det permanente biblioteket når det måtte 

stå ferdig. Ole Olsens datter skjenket inventaret i sin fars musikkværelse 

til biblioteket, og det ble planlagt et rom også for dette. 


47 

Brakke 43 lå i Parkgata 

(nåværende Norges Bankparken) 

og 

huset bl.a. Hammerfest 

Folkebibliotek fra 22. februar 

1952 til ut juni 1957.


48 


Man kan nok takke styrets formann og litteraturentusiast Einar Bentsen 

for at biblioteket kunne fungere så godt under den vanskelige 

brakketiden. Han var stadig på farten for å få bygget opp en stamme av 

ikke minst lokalhistorisk litteratur i biblioteket, samtidig som han ivret 

for forbedringer i de fysiske forholdene. 

Postmester Einar Bentsen var formann for bibliotekstyret fra 1946, og 

ved åpningen av biblioteket i Strandgata 3 (Kinobygget) var også lærerinne 

Annemarie Lorentsen og disponent Eystein Kalland med i styret. 

Under gjenreisningen inneholdt byplanen en flott tomt for museum og 

bibliotek under Salen overfor Ole Olsens plass. Det var også på tale å lage 

Samfunnshus på tomta hvor DNB nå ligger, og det var meninga at 

biblioteket skulle få plass der. De to første forslagene ble for vidløftige, 

og i 1952 foreslo så formannskapet å bygge bibliotek og kino i Strandgata 

3. Det var beregnet en byggesum på 1,5 millioner kr. Derav bidro Vestfold 

Ungdomsfylking med kr. 43.776,80 og kr. 5.000,- kom fra Fåberg 

Finnmarkshjelp. 

De første årene (1957-1966) i kinobygget 

Ved åpningen av biblioteket 17.11.57 var det tilsatt to fagutdannede 

bibliotekarer, nemlig biblioteksjef Sissel Skonnum Hagerup og 

bibliotekar Marit Thorrud (senere Jæger). Judith Olsen (senere Judiths 

Parfymeri) ble ansatt som kontorhjelp. Biblioteket fikk status som 

Sentralbibliotek for Vest-Finnmark, og biblioteksjefen skulle også være 

bibliotekinspektør i Vest-Finnmark. Arealet som var fordelt over 5 etg., 

hvorav to var tilgjengelige for brukerne, var på hele 430 m2. Utlånsarealet 

var i 1. etasje, og det var lesesal i andre etasje. Biblioteket manglet 

barneavdeling. Beliggenheten var glimrende, i kinobygget rett i byens 

hovedgate. Ved åpningen var det 5000 bind på hyllene. Åpningstiden var 

til og begynne med 16-19 mandag til fredag, og lørdag 12-15. Fra 18 . 

november og ut året var det innskrevet 450 lånere over 13 år.

Ved åpningen av 

bibliotek- og 

kinobygget i 

Strandgata 3 

sommeren 1957 var 

Sissel Skonnum 

Hagerup biblioteksjef. 


De første årene i kinobygget var preget av gjennomtrekk i 

biblioteksjefstillingen. Sissel S. Hagerup sluttet etter ett år, og ble avløst 

av følgende biblioteksjefer: Marit Thorrud Jæger , Arnfinn Palmstrøm og 

Gunvor Nergård før Liv Andresen overtok i 1967. I 1960 kan 

årsmeldingen fortelle at utlånet var steget til 20.424 bind hvorav 68% var 

skjønnlitteratur. Utlånet til distriktet var kommet i gang, og 1.580 bind 

var sendt til lånerne hovedsakelig pr. post. Og mange folke- og 

skolebiblioteksamlinger var inspisert. Man hadde også startet innkjøp 

av klassesett for utlån til skoler. Utlånstiden var utvidet, og lesesalen ble 

godt besøkt. 

I 1958 ble Einar Bentsen avløst av kinosjef Erling Jensen som 

styreformann. 

Det gikk ikke mange år før bibliotekets uhensiktsmessige utforming 

begynte å gjøre seg gjeldende. Allerede i 1961 tok biblioteksjef 

Palmstrøm opp behovet for et nytt bibliotek. Og i årsmeldingen for 1965 

BIB-5 


49


50 


skriver biblioteksjef Nergård: ”De tungvinte lokalene biblioteket har, er 

en hemning i arbeidet, og plassmangelen gjør seg stadig mer gjeldende. 

Særlig utlånslokalet er for lite og har for dårlig plass til hyller, større og 

større del av litteraturen må magasineres i kjelleren, noe som er 

uoversiktlig for lånerne og tungvint for personalet. Dessuten begynner 

det også å bli liten plass i kjellerlokalene. Om få år vil derfor biblioteket 

stå overfor en alvorlig plassmangel." 

Dette problemet skulle bli en gjenganger i årsmeldinger og skriv i årene 

framover. 

En periode med vekst og utvikling (1967-78) 

I denne perioden var Liv Andresen biblioteksjef, og det var år med 

virkelig oppsving i huset. Åpningstiden ble omgående utvidet til 54 

timer i uken, og denne gode åpningstiden hadde vi helt fram til 1982. I 

årene deretter er åpningstiden bare blitt redusert. Biblioteket åpnet seg 

for befolkningen, og medietilfanget økte. Biblioteket sendte ut 

bokkasser i depot til skoler og mindre boksamlinger, og det fungerte 

også som skolefilmsentral. Tidsskrift- og avishold økte til 100 titler og 

linguaphonekurs og lp-plater ble en naturlig del av samlingen. Etter en 

stund ble det også utlånt grafikk, tegninger og reproduksjoner fra 

biblioteket. Leseapparat og mikrofilmede aviser, kirkebøker og 

folketellinger ble anskaffet. 

Biblioteket organiserte studieringer, og kjøpte inn studiesett som 

omhandlet alt fra barnepsykologi til miljøvern. Man begynte med 

klasseundervisning til skoler. Utstillinger og PR-framstøt som forfatterkvelder 

og kunstutstillinger ble vanlige i biblioteket. Biblioteksjefen var 

også mye ute i lag og foreninger og snakket om biblioteket. Ukentlig 

lydavis for blinde ble redigert og innlest av ansatte. Biblioteket var i en 

periode kultursekretariat for Hammerfest kommune, og det 

administrerte også friundervisninga.

Barnetimen 


I 1971 startet barnetimen som var en ukentlig foreteelse i biblioteket i en 

tiårsperiode. Barnetimene som alltid inneholdt dukketeater, var 

populære, og på det meste kunne det være opp til 70-80 unger på besøk 

på den lille lesesalen. Men ettersom barnehageutbygginga skred fram 

Barnetimen med høytlesing av 

Mossa Bjerk og Gustav Rosted 

var meget populær blant 

ungene på 1970-tallet. Her med 

byens daværende ordfører 

Arnulf Olsen på besøk. 

(Foto: Rune Hagen, FD) 


51


52 


ble antall barn som var hjemme færre, og vi avviklet tiltaket. I 

markedsføringsøyemed brukte biblioteket avisene flittig, og det sendte 

også foldere og reklameplakater til alle husstander i Hammerfest og 

Rypefjord. I 1967 ble Ole Olsen-utstillingen flyttet ut av biblioteket og til 

Brannstasjonen, og Kildals boksamling ble flyttet inn i rommet i 3. etg. 

Dette var en forbedring, og rommet ble samtidig et hyggelig 

representasjonsrom til styremøter, studiegrupper osv. 

Formidabel utlånsøkning 

Allerede i 1968 kunne man se en formidabel utlånssøkning fra 

biblioteket. Samlet utlån var på 45.142 bind, dvs. en stigning på 32,9 % 

fra 1967. Utlånet til Vest-Finnmark økte også med 62,1% fra året før. Både 

andel innkjøp og utlån av faglitteratur økte i forhold til tidligere år, og 

den nye biblioteksjefen så det nødvendig å gå gjennom hele bestanden 

med fagbøker med tanke på supplering og utskifting. Biblioteket ble 

rustet opp og drevet så godt det lot seg gjøre innen for rammene. Men 

dessverre, til tross for behovet og antall utgitte bøker, så sank antall 

innkjøpte bøker durabelig i årene 1972-77. Dette kom av at budsjettet 

ikke ble justert i forhold til prisstigninga. Tilveksten var i 1972 3.749 

bøker, mens den i 1977 bare var på 1.400 bøker, og utlånet sank naturlig 

nok en del i denne perioden. Biblioteksjefen glødet for biblioteksaken. 

Hun mente at biblioteket var så viktig og nødvendig at flest mulig burde 

få benytte seg av det. I denne perioden ble folk øyensynlig oppmerksom 

på bibliotekets funksjon som informasjonssentral, og litteratursøkingen 

opptok mer av arbeidstiden. 

Kummerlig arbeidsplass 

Men årsberetningene fra denne perioden viser til en mer og mer 

kummerlig og tungvint arbeidsplass. Både de ansatte og brukerne fikk 

merke tilstanden. Det var ikke personale nok til å ha to ansatte på


Plassproblemet i Strandgata 

gjorde seg snart gjeldende. Her 

fra barneavdelingen. 

(Foto: Egil Sundquist, FD) 

I magasinet i kjelleren sloss man 

med dårlig plass og 

vannlekkasjer fra taket. 

Biblioteksjef Dora Wahl holdt 

orden på tingene. 

(Foto: Ingjerd Tjelle)


54 


kveldsskift, og den stakkaren som jobbet kveldsvakt måtte fly mellom 5 

etasjer for å finne stoff, mens man håpet på at det ikke skjedde noe 

ureglementert i skrankearealet mens man var borte. I 1971 ble imidlertid 

det første utredningsarbeidet for nytt bibliotek igangsatt. Og i 1974 ble 

det satt av kr.10.000,- til arkitekt til forprosjekt for bibliotekbygg i 

Parkgata 30/32. Romprogrammet var satt til 1082 m2. 

Styret /ansatte 

I 1972 besto det nye styret for folkebiblioteket av formann Ørjan Østvik, 

og styremedlemmer var Ranveig Bjerck og Eirin A. Eilertsen. Til sammen 

var det ansatt 5 fagutdannede bibliotekarer på heltid. Per Halvorsen, 

Johan Ellefsen og Live Gulsrud arbeidet på fylkesbiblioteket, og Liv 

Andresen og Dora Wahl på folkebiblioteket. I tillegg arbeidet Marit Th. 

Jæger deltid. Som kontorassistenter var ansatt Sissel Mølmann 

Holmgren, Åse Schumacher Olsen, Aud Wæraas, Sonja Daniloff og Else 

Marie Bakland. Synnøve Ruud var renholder og Torkil Bjerck var bud. I 

denne perioden fikk man også opprettet ny stilling som sosialbibliotekar 

i samarbeid med sykehuset. Sosialbibliotekaren skulle oppsøke brukere 

som ikke selv kunne komme til biblioteket ved siden av å jobbe 50% ved 

sykehuests pasientbibliotek. 

Biblioteket ut til folket 

Ettersom lokalene ble mer og mer overfylte og lite attraktive å besøke, 

søkte biblioteket ut til befolkningen. I 1972 ble det igangsatt utlån av 

billedbøker i Hesteskoblokka. Utlånet var en gang i uka i leiligheten til en 

av bibliotekarene. Det årlige utlånet på ”Bybo” utgjorde vel 1/6 av det 

totale barnebokutlånet i byen, og utlånet til barn var 40% av det totale 

bokutlånet. På Findus-fabrikken hvor det var ansatt ca.1000 mennesker, 

var det plassert bokstativ på spiserommet, og bibliotekarene skiftet ut 

bøker med jevne mellomrom. Findustrålerne fikk låne bokkasser fra


biblioteket. Pensjonærhjemmet ble jevnlig besøkt, og biblioteket 

administrerte utlån til pasientene 2 ganger i uken ved Hammerfest 

sykehus. Det ble i det hele tatt satset mye på utplassering av bøker, og 

barnearbeid var prioritert til tross for at vi manglet både barnebibliotek 

og barnebibliotekar. Billedbøker ble utplassert hos tannleger, 

legestasjon og frisører, og byens 4 barnehager fikk kasser med 

billedbøker. Bibliotekansatte spilte dukketeater på juletrefester, på 

sykehusets barneavdeling, på Bybo og Bokkafeen, på Rådhusplassen om 

sommeren, og på bibliotek/skolebibliotek i distriktet. Lesesalen ble også 

utlånt til møtevirksomhet 4-5 kvelder i uka etter stengetid. På den måten 

fikk man trukket inn folk i biblioteket som ellers kanskje ikke ville ha 

oppsøkt huset. 


55 

I Strandgata hadde biblioteket 

en sentral beliggenhet og god 

plass til å begynne med. Det ble 

trangere etter hvert som 

boktallet økte.


56 

Forfatterbesøk 

Liv Andresen var en avholdt og 

dyktig biblioteksjef i perioden 

1967-1978. 


Tilskuddsordninga fra Norsk forfattersentrum var så god den gangen at 

vi hadde råd til å få veletablerte forfattere til Hammerfest. Derfor kunne 

vi fra 1967-1972 skilte med besøk av forfattercelebriteter som for 

eksempel Johan Borgen med kone Annemarta. Losjelokalet ble brukt 

som foredragssal, og 157 betalende møtte opp. Byens nystiftede 

Kulturkomite holdt om kvelden selskap på Grand for Borgen og frue. 

Inger Hagerup møtte 100 byborgere på losjen i 1968. Fortløpende kan 

jeg nevne følgende forfattere som møtte publikum i Hammerfest disse 

årene: Elisabeth Dored, Bjørn Nilsen, Jens Bjørneboe, Jon Bing,Tor-Åge 

Bringsværd, Magnar Mikkelsen, Georg Johannessen, Jan-Erik Vold, 

Gunnar Bull Gundersen, Dag Solstad (3 tilhørere) og John Gustavsen. 

Byens egen Olav Nordrå kom også, og en utvalgt lystig klikk fikk spise 

Dagrun Jensens (styreformannens kone) fantastiske baccalao med 

tilbehør på Kildalrommet etterpå.

Nye utfordringer (1979-92) 

I 1978 sluttet Liv Andresen etter 11 år i jobben, og 3 andre bibliotekarer 

sluttet også på samme tid. Det var i det hele tatt stor gjennomtrekk og 

mange problemer m.h.t. rekruttering av bibliotekarer i alle år fram til 

1990. Jeg overtok som biblioteksjef etter Liv Andresen, og Marit Thorrud 

Jæger gikk inn i full stilling som førstebibliotekar. I 1984 fikk vi endelig 

ansatt den lenge etterlengtede barnebibliotekaren. Framskrittet i 1978 

var det nye fotomekaniske utlånssystemet. Det fungerte kun hvis 

lånerne hadde med lånekortet, og det var et slit å venne lånerne til det. 

Men utlånsprosessen var mindre krevende, og hendelsen ble feiret med 

lapskaus. Lydbøker var et nytt og meget populært medium. 

Produksjonen fra forlagenes side svarte ikke til etterspørselen i 

biblioteket. Det var også moderne med ”smilekurs”, og det var absolutt 

påkrevet også for vårt personale. En god del tid ble brukt på å forbedre 

servicen og opptreden overfor brukerne på 80-tallet. For å kunne yte god 

service må en også beherske yrket sitt, og vi jobbet på den tiden 

systematisk med opplæring av hele personalet. 

Uutholdelige lokalforhold 


Men de nesten ”uutholdelige lokalforholdene og trangboddheten stilte 

umenneskelige krav til de ansatte”. Tunge dokumenter måtte slites opp 

og ned mellom de 5 etasjene ved innkjøp og kassering, og de ansatte var 

for det meste spinkle damer. En trøst var det at de 3 hovedetasjene fikk 

full renovering i 1980. Med en tredobling av ansatte siden åpningen i 

1957, og en mangedobling av mediene ”holdt vi på å ete hverandre opp” 

i kampen om millimetrene. Kontorarbeidsplasser var mangelvare, og vi 

satt bokstavelig talt oppå hverandre. Vi sleit også med å oppbevare 

mediene på en forsvarlig måte. Vannlekkasjer var ikke uvanlig, og vi 

mistet mange bøker på denne måten. Jeg ser for meg snorer med bøker 

som hang til tørk, og lånere som ikke fikk skjønnlitteratur hvor 

forfatternavnet begynte på S fordi disse var gått tapt i vannlekkasje. 


57


58 

De trange arbeidsforholdene for 

personalet gikk på helsa løs i 2. 

etasje i bibliotekets lokaliteter i 

Strandgata. Fra venstre: Dora 

Wahl, Marit Jæger, Sonja 

Håkonsund, Elisabeth Jensen og 

Bjørn Olav Skancke. 


Hammerfest bibliotek lå hele tiden langt over landsgjennomsnittet når 

det gjaldt bokutlån pr. innbygger. I 1982 begynte utlånstallene og stige 

bra, og det hadde nok sammenheng med at vi fikk utvidet utlånsarealet 

med 50 m2 inn mot kinoen. Slik fikk vi plass til en liten barneavdeling 

samt en lesekrok for avis- og tidsskriftleserne. Men allikevel var bare 20% 

av mediene tilgjengelig for brukerne. Sosialbibliotekarstillingen begynte 

å fungere etter intensjonene, og det var også flere faste kunder som fikk 

hjemmebesøk. Alle trygdemottakere fikk tilbud om gratis tilbringertjeneste 

av bøker. 

Jubileumsuke 

I 1982 hadde biblioteket en jubileumsuke for å markere 25 år i

Kinobygget, for å skape PR og for å vise hva biblioteket hadde utviklet 

seg til. På denne tiden blusset levekårsdebatten, og vi ville prøve å skape 

goodwill for biblioteksaken, og å vise hva satsing på en god 

bibliotekdekning kunne bety for utvikling, trivsel og utdanning. 

Jubileumskomiteen besto av biblioteksjef og 3 fra hovedutvalget for 

kultur. Vi hadde et fullspekket program, men Hammerfestkvelden i 

bystyresalen tok kaka. Der var det billed- og bokutstilling i samarbeid 

med Historielaget. Tom Mortensen var konferansier. Bokhandler 

Gunnar Hagen og journalist Halvard Brox tok oss med på ”en vandring 

gjennom Hammerfest i 1930-åra” og det vakte både gode og vonde 

minner, og skapte historisk begeistring blant de 160 som fikk plass i 

bystyresalen. Flere ble avvist da det også etter hvert ble stappfullt på 

galleriet. Biblioteket var kjendis en lang stund etter dette, og det ble 

takket for sist på hvert gatehjørne. 

Inn i dataalderen 


1988 var det året Hammerfest bibliotek tok et skritt i retning av 

kvalitativt bedre bibliotek m.h.t. gjenfinning. Vi gikk da inn i dataalderen 

som det første biblioteket nord for Trondheim. Norsk Data var 

leverandøren, og vi begynte å legge inn våre 80.000 medier i database, 

noe som skulle ta mange år å bli ferdig med. Dette førte til 

organisasjonsendringer samt bruksendringer av lokalene, og lesesalen 

ble stengt for å få plass til terminalarbeidsplasser. 

Det var en viktig ressurs å ha fylkesbibliotek i samme hus. Den 

kommunale biblioteksjefen var jo i disse årene også fylkesbiblioteksjef i 

55% stilling. Vi hadde et integrert samarbeid, og hjalp hverandre i 

knipetak. Personalet der besto av 3 bibliotekarer og 3 merkantilt ansatte 

på 80-tallet, og de ansatte hadde høy kompetanse på grunn av den 

direkte kontakten med kommunene/fylkeskommunen og Statens 

bibliotektilsyn. 


59


60 


Nytt bibliotekbygg 

Prosjektet mitt var nytt bibliotekbygg, men det skulle gå 14 år før jeg 

kunne se oppdraget fullført. Nissentomta var lenge et alternativ, men det 

var klausul på den som gjorde det nødvendig å finne alternative 

løsninger. Byggesaken var helt låst på midten av 80-tallet. 

Avdelingsingeniør Albert Brox lagde utkast til bibliotek på 3 forskjellige 

tomter uten at det førte til noe. Corn Moesgt. 6 og Kirkegt. 21 var vurdert 

i biblioteksammenheng. Dette resulterte i arkitekttegning. Det ble også 

tegnet et forslag til ombygging /utvidelse av den gamle brannstasjonen. 

Sarabygget og 2.etg på Domus var også i mediebildet som leieobjekt 

mens man ventet på bedre løsninger. Engstadbygget og Larssontomta 

var andre forslag som ble vurdert. Høsten 1985 fikk biblioteket en 

pressgruppe. Pensjonistene som daglig bruker biblioteket hadde virkelig 

gjennom lang tid fått føle plassmangelen. De gikk til underskriftsaksjon, 

gikk til Ordføreren med listene, og ble referert i lokalavisen. Dette gjorde 

kanskje sitt til at langtidsbudsjettet ble forrykket med 2 år til fordel for 

biblioteket. Først i 1988 kunne vi se lys i tunnelen da Televerkets 

lagerbygg, som vi lenge hadde ønsket oss, ble planlagt innkjøpt til nytt 

bibliotek. Ordfører Kåre Rønbeck sørget ved et makeskifte for at 

handelen gikk i orden. I juli 1992 kunne vi flytte inn i det nye biblioteket 

på kaikanten. Da hadde det allerede vært lansert 11 forskjellige 

planer/forslag til nytt bibliotek hvorav ingen ble realisert. Og det hadde 

gått med atskillige kroner til prosjektering. For ikke å snakke om alle 

forslag og framstøt fra personalets side både formelt og uformelt 

gjennom 32 år. 

Noen tanker og minner til slutt 

Hvis jeg skal gjøre meg noen personlige tanker om de 21 årene jeg jobbet 

i Kinobygget så husker jeg med glede pionerånden som hersket i huset. 

Vi sto på for en god sak, og det ble jobbet utrolig mye med å nå fram til 

folk utenfor biblioteklokalene mens vi drømte om bedre tider. Alle tok et

tak, og vi fikk gjort mye for barna til tross for manglende ressurser. Jeg 

husker barn, til og med gutter i 10-14 års alderen som lånte stabler med 

skjønnlitterære bøker på en gang. Det ser man lite av i dag. Alle de 

fargerike personene som brukte biblioteket var en inspirasjonskilde. 

Bogga Sundqvist kom nesten daglig og forkynte at ”biblioteket er mitt 

annet hjem”. Kåre Kivijærvi følte seg bekvem der når han entret lokalet 

med stokk, briller og pelsfrakk. Ved furubordet satt det pensjonister som 

høylydt løste verdensproblemer, og som nektet å gå på møte i 

pensjonistforeninga så lenge de kunne sitte å lese og diskutere på 

biblioteket. Så var det Reidar Ottem som jobbet der som altmuligmann. 

Han var en slagferdig personlighet som kjente alle i byen, og han gjorde 

alt fra å anbefale bøker til å hugge ned istapper. 

Den nære kontakten, og det gode samarbeidet med politikerne og 

administrasjonen er også et hyggelig minne. I sær byggekomiteen med 

Asle Jensen som leder og Tor-Ivar Eriksen og Ole Bornø som medlemmer 

var meget behagelige å samarbeide med. Kultursjef Gerd Hagen var en 

ivrig medspiller og god støtte i byggesaken. Torstein Larsen fra Høyre og 

Kåre Wahl fra NKP talte biblioteksaken i kommunestyret. Kulturstyret 

sto på og var fortvilet over forholdene, men de nådde ikke fram med sin 

streben. 

Men jeg husker også at jeg mang en gang pustet lettet ut når jeg stengte 

ytterdøra bak meg etter endt arbeidsdag. I lange perioder var det lite 

velvilje og forståelse for lokalsaken, noe som sleit veldig på meg og 

resten av personalet. Vi følte oss maktesløse. Politikere kom og gikk, men 

vi var trofast i jobben. Mye tyder på at hvis ikke Finnmark fylkeskommune 

hadde truet med å trekke fylkesbiblioteket ut av byen, så 

hadde vi kanskje vært i Kinobygget ennå. 

Kilder: ”Hammerfest Folkebibliotek og Sentralbibliotek for Vest- 

Finnmark”, 17. november 1957, av Einar Bentsen. 

”Omkring biblioteker i Hammerfest” av Jørgen Sivertsen 

BIB-6 



61


62 

Bok og bibliotek 1992: 7-8. 

Nytt bygg - ny æra 

Av Randi Gustavsen 


Hammerfest bibliotek 1992-2006 

Biblioteksjef Dora Wahls utrettelige arbeid gjennom nesten 20 år for nye 

biblioteklokaler, ga til slutt resultater. Den 1. juli 1992 kunne biblioteket 

ønske velkommen i nytt bygg. Tidspunktet representerer begynnelsen 

på en ny æra for Hammerfest bibliotek. 

Bygget, moderne og med et tiltalende interiør, lett tilgjengelig og sentralt 

plassert, ble møtt med stor oppmerksomhet både lokalt og i 

bibliotekmiljøet nasjonalt. Personalet fikk betydelig bedre arbeidsforhold, 

og byens befolkning var begeistret for den nye storstua.

Innflyttingen 


Da det nye biblioteket åpnet og for første gang ble presentert for 

hammerfestingene, gikk folk mann av huse for å ta det i bruk. Med 

dobbelt så mye plass som tidligere, ble nye medier som CD-plater, 

videofilmer og lydbøker lett tilgjengelig på egne områder. 

Slektsforskningsrom og lokalhistorisk avdeling var innredet; 

studieceller, grupperom og lesesal var tilgjengelig. Barn og ungdom fikk 

trivelige avdelinger med gode sittegrupper. Og for første gang kunne 

man i Hammerfest bibliotek tilby automatisert utlån; hundrevis av 

brukere benyttet åpningsdagen til å få seg nytt lånekort. 


63


64 

Direktør Asbjørn Langeland 

gratulerer biblioteksjef Dora 

Wahl med det nye bygget. 

(Foto: Biblioteket) 


Den 8. oktober samme år var det offisiell åpning. Ordfører Kåre Rønbeck 

var vert for formiddagsarrangementet, og gjestelisten hadde over 80 

navn. Statens bibliotektilsyn var representert ved daværende 

bibliotekdirektør Asbjørn Langeland. 

Det var musikkinnslag v/distriktsmusikerne, festtaler, hilsninger, lyrikk 

og danseoppvisning. Biblioteksentralen hadde levert innredningen 

”Softline”, og en prolog skrevet av Pål Skjetne ble framført:

”Verdens nordligste bybibliotek er 

levert av Biblioteksentralen!” 

For dem som tror det er enkel match, - 

skulle fulgt Dora og Co helt fra scratch. 

Tilfreds ser vi nå at vi snart er i mål, - 

beklageligvis uten barnas bål. 

Det beste som finnes er nå her i nord, - 

ikke rart at kolleger i ”syden” glor. 

Før måtte man reise i øst og sør, - 

for dette hadde vi ikke i Norge før. 

Selv om Softline står her uten Tønsbergs ben, - 

har den neppe av den grunn blitt mindre pen. 

Et besøk på kaia er kulturell messe, - 

hvordan klarte dere egentlig prisen å presse???? 

Uansett er dette stor prestasjon, - 

som bør følges av en samlet nasjon. 

Det ble slik at verken Pål eller Geirr, - 

fikk anledning til å nyte hotellets reir. 

Men en sjømann i huset vi særskilt vil hylle, - 

for han har vist at han også kan trylle. 

Med den største respekt vil jeg ønske til lykke, - 

med dette kulturens mesterstykke. 

Kjære Dora kom frem til meg, - 

en gave jeg gjerne vil gi til deg. 

Gratulerer med denne store dagen!” 


”Barnas bål” i prologens fjerde linje henspeiler på den peisen som vi 

ønsket i barneavdelinga, men ikke fikk. Og ”sjømann i huset” som blir 

hyllet på slutten av prologen er vaktmesteren vår, Ove Natland som viste 

trylleferdigheter når innredningen skulle installeres. 


65


66 

Journalist og forfatter Alf R. 

Jacobsen. 

(Foto: Svein G. Jørstad, FD) 


Hammerfestingen Alf R. Jacobsen var invitert til åpningen, men da han 

ikke hadde anledning til å møte, sendte han følgende hilsen som ble lest 

opp av Inger Lise Nilsen: 

”Jeg vokste opp i et hjem på Fuglenesveien, hvor biblioteteket var et kjært 

sted. Noe av det første jeg husker er bildet av min far som sitter bøyd over 

Tolstoj, Duun, Hamsun eller Omre i den gamle lenestolen ved 

kakkelovnen, hvor rekvedkubbene brant lystig. Bøkene var lånt, og jeg ble 

tidlig med. Det var høytid over besøkene, som ekspedisjoner inn i et 

fremmed og eksotisk land hvor drømmer og ideer ble stimulert. For meg 

ble biblioteket i Hammerfest avgjørende for at jeg allerede på gymnaset 

hoppet av den tradisjonelle karriere. Jeg ville bli yrkesskribent og gjorde


spranget allerede i 1968, da jeg begynte som læregutt i Finnmark 

Dagblad. 

Siden har jeg jobbet og bodd mange steder, men det lokale biblioteket har 

alltid stått meg nært – ikke bare som et sted hvor verdenslitteraturen var 

gratis tilgjengelig – men som vital kilde til forståelse av samtid og historie. 

Jeg har i mange år drevet store og omfattende undersøkelser av 

kompliserte saker og fenomener i mange land og verdensdeler. Biblioteket 

har alltid vært en av de mest sentrale kildene til presis kunnskap – fra 

Library of Congress i Washington til min lokale filial av Deichmanske på 

Grønland i Oslo, som nå dessverre er stengt. 

I vår forvirrende tid, hvor ingen ting lenger synes sikkert, og 

informasjonsflommen går hurtigere enn noensinne, vil bibliotekenes 

oppgave som gratis informasjonssentral bli viktigere og viktigere i et 

demokrati som vi ønsker skal fungere. 

Dessverre har politikerne bare i liten grad forstått dette. 

I spenningsromanen Kharg som jeg ga ut i 1988, skrev jeg: ”Bibliotekenes 

standard er intet dårlig barometer for kultursituasjonen i et samfunn, 

tenkte Johnny mens han melankolsk stirret ut i bakgården, hvor løvet 

allerede hadde fått et snev av rødt. De var fellessentraler for nasjonens 

samlede viten om seg selv og andre. I oljelandet Norge skulle bibliotekene 

lyse fra fjelltoppene i skinnende overdådighet som templer for visdom og 

toleranse. De gjorde ikke det. De skallet av i falmet glemsel, pint av 

budsjetter som var trange under herr Willoch, og som ikke vokste under 

fru Brundtland. Det var med bibliotekene som han selv. De forvaltet 

mindre og mindre kunnskap”. 

Det var i 1988, og avsnittet var mitt innlegg i debatten om bibliotekene. 

I sommer var jeg heldig og fikk tilbringe en hel måned i mitt gamle 

hjemfylke – først i Hammerfest, siden med kongen langs kysten for min 

avis, Dagbladet. Med åra vokser hjemlengselen. Jo lengre borte man er, jo 

klarere ser man hva man har mistet . Egne feil og misforståelser blir 

mindre. 

Jeg fikk en sterk opplevelse av at Finnmark står foran en ny tid – hvis 

ressursene kan forvaltes riktig. Jeg opplevde byens nye bibliotek ved 


67


68 


kaikanten, mot havet, som et symbol på den nye tid – et lysende praktbygg 

hvor kunnskap for fremtidige generasjoner var samlet, en riktig 

prioritering ved inngangen til en ny og rik epoke. 

Fra mitt eksil hilser jeg biblioteket med varme. 

Med vennlig hilsen 

Alf R. Jacobsen” 

Og hammerfestingene strømmet til! Det første året økte besøket med 

100% og utlånet med 120%. Hver innbygger brukte biblioteket sitt 

dobbelt så mye som andre steder i landet, og ca. halvparten av alle 

hammerfestinger var registrert som lånere i 1993.

Biblioteket på kaikanten 

Med den sentrale plasseringen på kaikanten i en av 

byens handlegater og med nærhet til hurtigrutekai, 

bussterminal og lokalbåthavn, - etter hvert også som 

nærmeste nabo til Nissensenteret og Hammerfest 

Næringshage, har biblioteket et perfekt 

utgangspunkt når det gjelder tilgjengelighet. Folk 

nærmest detter inn. 

Det var arkitektkontoret FAK A/S og sivilarkitektene 

Olav Backe-Hansen og Geir Fossland som hadde fått 

oppdraget med rehabilitering og utvidelse av 

televerkets gamle lagerbygg. Innredningen er av 

bjørk, og tekstiler og detaljer hovedsakelig i blått. 

Frodige planter i aviskroken og på galleriet bidrar til 

et lunt og tiltalende inntrykk av publikumsarealet. Vi 

kan takke vaktmester Ove Natlands innsats, 

kunnskap og interesse for planter for at det i 2006 

fortsatt er frodig her. 

Men ikke alle løsninger var like vellykket. På midten 

av 90-tallet viste det seg at hulrommet under gulvet i 

barneavdelinga fungerte som matdepot. Trippende 

lyder og stygg lukt kom fra mink som oppbevarte 

død fisk under gulvet. I 2001 ble hulrommet fylt med 

sement og problemet var endelig løst. 

Lesekroken i biblioteket. 

(Foto: Jiri Havran, 

Statens bibliotektilsyn) 

Nytt bygg - ny æra


Nybygget hadde en pris på ca. 18 millioner kroner, og reglene om 

kunstnerisk utsmykking av offentlige bygninger ble fulgt: Eevahenna 

Aalto laget gardiner til publikumsavdelinga, og det ble kjøpt inn 34 

fotografier av Kåre Kivijärvi – som utgjør hovedutsmykkingen av 

biblioteket. Over aviskroken henger ”Bølgen” – en treskulptur i alm laget 

av Annelise Josefsen. Eventyrkroken er skilt fra resten av barneavdelinga 

med en portier laget i stofftrykk på sateng ”Inn i eventyret” av Irene 

Myran. Midt i lokalet har vi Petter Dass i en bronseskulptur laget av 

Skule Waksvik og som ble forært biblioteket av Hammerfest kommune. 

At Hammerfest omsider fikk et nytt bibliotekbygg, skyldtes også at vi var 

vertsbibliotek for fylkesbiblioteket. Bygget skulle romme to bibliotek: 

folkebiblioteket, da med ni ansatte, og fylkesbiblioteket med seks 

ansatte. Men selv om bibliotekarealet var fordoblet, skulle det snart vise 

seg at vi hadde for liten plass i de to etasjene som foreløpig var innredet. 

Det manglet både magasinkapasitet og lager, og personalet hadde 

trange kontorforhold. 

I 1997 vedtok kommunestyret at tredje etasje også skulle innredes, for 

bl.a. å bidra til bedre lokaler for Hammerfest historielag. Muligheten for 

lager, større magasin og bedre kontorforhold var nå til stede, noe som 

også ble sett i sammenheng med den varslede omorganiseringen av

fylkesbiblioteket. I 1999 ble tredje etasje tatt i bruk til kontorer og 

magasin for fylkesbiblioteket. Fjerde etasje ble tatt i bruk av Hammerfest 

Eiendom i 2005. 

”Med et spesielt ansvar for barn og ungdom” 


De innbydende og publikumsvennlige lokalene vakte entusiasme både 

hos publikum og blant de ansatte. Nå kunne alle typer kulturaktiviteter 

få plass i biblioteket: Dans, konserter, foredrag, debatter og utstillinger 

ble arrangert på løpende bånd. Biblioteket kunne brukes nærmest til alt! 

Med et særlig ansvar for barn og unge, ble det først og fremst laget 

arrangementer for denne målgruppen, og spøkelseskveld og karneval 

var populært. Det kunne komme opptil 60 barn på tilstelningene og med 


71 

Forfatterbesøk v/Grethe 

Haagenrud. 

(Foto: Hammerfest bibliotek)


72 

Karneval i barneavdelinga 

(Foto: Hammerfest bibliotek) 


mye fantasi og entusiasme fra personalets side ble det laget minnerike 

kvelder for barna. Bibliotekpersonalet sto også for egne dukketeaterproduksjoner 

med forestillinger som ble fremført under Mørketidsfestivalen, 

Teddybjørndagen, Den internasjonale bokdagen og andre 

tilstelninger. Ukentlige lesestunder for førskolebarn har vært en fast 

foreteelse i mange år.

Fra 1998 ble Lørdagskonserter i samarbeid med Hammerfest kulturskole 

faste arrangement. Den første lørdagen i hver måned spilte og sang 

kulturskoleelever for publikum i biblioteket. Dette var populære 

tilstelninger både for barn og voksne. Tiltaket ble avviklet etter tre år, 

hovedsakelig fordi kulturskolen ønsket en ”revitalisering”. Konsertene 

fortsatte i foyéen på Rådhuset. 

BIB-7 



73 

Lørdagskonsert. 



74 


Ungdommen ble ”bokdroppere” 

Ut over 1990-tallet fikk man et økt fokus på ”bokdropperne”. De unge 

leste ikke så mye, og man var engstelig for den fremtidige leseevnen. 

Bokbransjen startet i 1993 en landsomfattende aksjon ”Bok til lyst” som 

rettet seg mot aldersgruppen 12-16 år. For å stimulere leselysten ble 

ungdomsavdelinga i aksjonsuka utstyrt med bøker om kjærlighet og 

spenning, det ble bl.a. arrangert konkurranser, og de unge ble 

oppfordret til å skrive bokanmeldelser. 

Satsingen på ungdom fortsatte i 1996 med prosjektet ”Ka e i farvannet, 

kompis?”. Nå var målsettingen ikke bare å bidra til økt leseglede, men å 

utvikle et attraktivt bibliotektilbud for moderne ungdom. Man tok på 

alvor at opplevelse ikke bare skjer gjennom bøker, men at musikk, film, 

spill og tegneserier er like verdifulle. En brukergruppe var med på


oppfriskning av ungdomsavdelinga. Forfatterbesøk med tegneserieforedrag 

av Morten Harper og opplesing av fantasy-litteratur av Olav 

Havnes var to av tiltakene. Som en prøveordning hadde vi utvidet 

åpningstid for ungdom med rollespillkvelder. Internettilbudet i 

ungdomsavdelinga som ble introdusert i 1996, førte mange unge til 

biblioteket. 

Det har alltid vært et godt samarbeid mellom folkebiblioteket og skolene 

når det gjelder lesestimulering, bl.a. gjennom Aksjon tXt og Den 

kulturelle skolesekken. Skoleelevene er jevnlige brukere av 

folkebiblioteket. De kommer hit for å finne stoff til prosjekter og 

oppgaver, og det har i alle år vært en fast ordning med at førsteklassene 


75 

Rollespillkveld i 1996. 



76 

Kommunens dag 2003. Nils 

Magne Knudsen om Hamsun og 

Nord-Norge. 



inviteres til biblioteket for omvisning og for å få lånekort. Også 

åttendeklassene har vært invitert til opplæring i bibliotekbruk. Under 

Forskningsdagene i 2003 presenterte elever fra barneskolen, ungdomsskolen 

og videregående skole sine resultater fra vannundersøkelser i 

Hammerfest. 

”Allsidighet og kvalitet” 

Biblioteket kan brukes til det meste. I 1993 ble Dansens år arrangert med 

ballett, hiphop og swing. Det var så fullt at folk måtte stå utenfor å se inn 

gjennom vinduene for å få med seg danseoppvisningene. Og fra 1993 

gikk det slag i slag med arrangementer: Estetikkens dag ble arrangert 

med utstillingen ”Hva er vakkert og stygt i byen”. Det ble holdt 

Pomorkveld med lysbilder, musikk, dans, kåseri og utstillinger. Thoralv 

Lund hadde lysbildeforedrag om Svalbard. Intimkonserter ble arrangert 

med Hammerfest Kammermusikklag. Øyvind Ravna holdt lysbildeforedrag 

om Det russiske nord. Forfatter Jon Magnus fortalte om bøkene


Veien til Karlsvogna og Etter Karlsvogna for ca. 100 tilhørere. Vi hadde 

finsk forfattertreff med Lena Lander og Nøste Kendzior. Suksessforfatteren 

Hanne Ørstavik var her og senjalyrikeren Helge Stangnes 

leste dikt. Journalist Anders Magnus holdt lysbildeforedrag om sin tid i 

Afrika. Forfatter Nils Magne Knudsen holdt Hamsun-foredrag under 

Hammerfestdagene og byens egen forfatter og journalist Reidar Nielsen 

har bidratt ved flere anledninger. 

Av årlige arrangement må Nordisk bibliotekuke – Skumringstime 

nevnes. Bibliotekuka med fokus på nordisk samarbeid har blitt markert 

så å si hvert år siden 1997, med foredrag, dukketeater, sang og spill og 

annen underholdning. Den finsk-norske foreninga i Hammerfest har 

vært samarbeidspartner flere ganger og bidratt til vellykkede 

arrangementer med stort oppmøte. I tidsskriftet ”Bok og bibliotek” 

kunne man i 1998 lese følgende: ”I Norge har kanskje Hammerfest 

bibliotek imponert meg mest, selv om det er umulig å utpeke noen som 

”best”. Maken til evauleringsrapport som den jeg mottok fra 

Hammerfest har ingen andre prestert”. Vi tolket det som at dette året var 

vi norgesmestere i å arrangere Nordisk bibliotekuke. 

Entusiasmen til personalet gjorde at vi gikk fra den ene suksessen til den 

andre: Mens ”Hurtigruta på tur” lå i Hammerfest en oktobermorgen i 

1999, holdt forfatter Karsten Alnæs foredrag i biblioteket kl. 7 om 

morgenen. De ansatte var på plass med servering av litteraturfrokost for 

70 personer. Karsten Alnæs var imponert - og vi visste ikke da at han var 

leder av juryen som senere på året skulle kåre oss til Årets bibliotek! 

Årets bibliotek 1999: 

I slutten av oktober 1999 fikk vi melding om at Norsk bibliotekforening 

ville utnevne Hammerfest bibliotek som Årets bibliotek 1999. 

Biblioteksjefen og leder for Styret for Kultur, omsorg og undervisning 

Hans M. Ellingsen mottok prisen i Oslo den 26. november av juryens 

formann, Karsten Alnæs, som begrunnet tildelingen slik: 


77


78 


”Hammerfest bibliotek er et tiltalende, vakkert og sentralt beliggende 

bibliotek med gode åpningstider og med god tilgjengelighet for alle 

brukergrupper - noe som gir uttelling på antall besøk. Det legges vekt på 

utadrettet virksomhet og biblioteket som møtested. 

Her arrangeres bl.a. biblioteksuker, bokkafe, foredrag, lesesirkler, 

forfatterbesøk, lørdagskonserter. Gjennom et prosjekt i samarbeid med 

brukerne, har det blitt satset på nyskapende virksomhet i ungdsomavdelingen. 

Likeledes eksisterer det et godt organisert samarbeid med 

skolene. Systematiske klassebesøk med omvisning og opplæring for 2. og 

8. klasser . Biblioteket har datamaskiner tilgjengelig for publikum og har 

også kjørt innføringskurs i internett. Det legges vekt på solid 

markedsføring gjennom annonsering i ulike media. Aktivitetene 

tiltrekker alle aldre og brukere med ulik kulturbakgrunn. Det har derfor 

virkelig blitt et møtested for de ulike målgrupper. 

Hammerfest kommunes satsing på biblioteket har lykkes. I en nylig 

fremlagt rapport utarbeidet av et eksternt konsulentfirma, blir biblioteket 

omtalt som svært veldrevet og som en av kulturavdelingens sterkeste 

tilbud med meget høye besøkstall i forhold til folketallet. Personalet har 

stor innvirkning på hvordan brukerne oppfatter biblioteket. Derfor er nok 

Hammerfest biblioteks engasjerte og serviceinnstilte personale en av 

hovedårsakene til at biblioteket og dets tjenester får så positiv omtale i 

evalueringen. 

Det er derfor ekstra hyggelig for Norsk bibliotekforening å informere om 

at Hammerfest biblioteket er ”Årets bibliotek for 1999”. 

Vi var veldig stolte av tildelingen, og både folke- og fylkesbibliotekets 

ansatte tok æren for prisen. Oppglødd over suksessen fortsatte vi i 

samme spor med to arrangement som fokuserte på nordnorsk 

skjønnlitteratur. I oktober 2000 var Nordnorsk forfatterforening på 

”Littera-tur” med hurtigruta og sju forfattere leste i biblioteket på 

formiddagen mens båten lå ved kai. Samme år var vi lokal arrangør for 

den ”Nordnorske bokdagen” og slo til med et allsidig program med


musikk og opplesing av ti forfattere. Som en ramme rundt arrangementet 

pyntet vi opp biblioteket med nordnorske rekvisitter fra kyst og 

innland. Forfatter Laila Stien ble ”bokbadet” og Blix-prisen overrakt 

forfatter Ragnfrid Trohaug. 

Slagordet ”Biblioteket – byens oase” ble tatt i bruk 1. juli 2002 ved 10 

årsjubileet for nytt bygg. Dagen ble markert med jubileumsarrangement 

for barn og voksne, med bløtkake og byens lengste sjokoladekake, 

dukketeater, høytlesing og rebus for barn. Under kveldstilstelninga 

kåserte Reidar Nielsen om biblioteket, lyrikeren Helge Stangnes leste 

egne dikt og vi hadde musikkinnslag med bl.a. distriktsmusiker 

Ragnhild Faanes. 


79 

Biblioteksjef Randi Gustavsen 

mottar prisen ”Årets bibliotek 

1999” av juryens formann 

Karsten Alnæs. 



80 

Seniorsurf. Dora Wahl veileder i 

internettbruk. 



Nasjonale føringer – kompetanse og livslang læring 

Selv om kommunene har ansvar for folkebibliotekene, er statlige 

føringer toneangivende. Gjennom hele 1990-tallet ble det lagt fram 

offentlige utredninger og stortingsmeldinger som påpekte

folkebibliotekenes ansvar og muligheter når det gjaldt å involvere hele 

befolkningen i kompetansesamfunnet. Vår egen Dora Wahl var medlem 

i utvalget som i 1991 la fram NOU’en ”Bibliotek i Norge – for kunnskap, 

kultur og informasjon”. På slutten av 1990-tallet kom St.meld. 22 

”Kjelder til kunnskap og oppleving ” hvor det blir slått fast at 

”Samfunnsrolla for biblioteka ligg i skjeringspunktet mellom kulturpolitikk, 

utdanningspolitikk og ein politikk for å styrkja demokratiet”. I 

denne meldinga blir det pekt på folkebibliotekene som ressurs når det 

gjelder livslang læring og at det måtte satses på informasjonsteknologi i 

bibliotekene. 

Med bl.a. dette som bakgrunn fikk kandidater til sikkerhetsrådgivere og 

el-installatører ta internettbasert eksamen i biblioteket, og Seniorsurf – 

internettopplæring for voksne – har blitt gjennomført hvert år siden 

1998. Et hundretalls hammerfestinger har deltatt på Seniorsurf i 

biblioteket. 

Under Uka for voksnes læring har vi i samarbeid med voksenopplæringsinstitusjoner 

satt fokus på livslang læring, og biblioteket 

bidrar nå også i det nasjonale e-borgerprosjektet. Samarbeidet med 

Forbrukerrådet fra høsten 2005 med internettbasert Forbrukerinfo er 

også i tråd med vår målsetting. 

Biblioteket i lokalsamfunnet 


Vi ønsker at biblioteket skal ha en sterk lokal forankring, og å 

dokumentere lokalhistorie er en viktig del av virksomheten. I 

lokalsamlinga finner man materiale som er utgitt av hammerfestinger 

og om Hammerfest, og samlinga består ikke bare av trykt materiale, men 

også videofilmer, musikk-CD’er og mikrofilmet materiale. Rapporter, 

utredninger, planer og avisutklipp dokumenterer kommunens historie. 

Derfor er dokumentasjon av Snøhvitutbygginga en naturlig oppgave. Da 

det i mars 2002 ble vedtatt utbygging, gikk vi i gang med å lage en egen 

Snøhvitavdeling. Vårt mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt om 


81


82 

Dora Wahl og Randi Gustavsen 

besøker bibliotekfilialen i 

Akkarfjord. 



Snøhvit, både i trykt og i digital form. Statoil forærte oss en del materiale 

og en PC som grunnlag. Etter hvert ble konsekvensutredninger og 

rapporter innlemmet i samlingen, aviser klippet for Snøhvit-stoff og 

kommunale dokumenter som omhandlet prosessen ble tatt vare på. 

Fotografiene som dokumenterer utviklinga på Melkøya fra måned til 

måned oppbevares i biblioteket for ettertida. Men publikumsinteressen 

uteble – vi hadde vel overvurdert folks informasjonsbehov – og da 

Statoil-PC’en ble stjålet i 2003 ble avdelinga avviklet og dokumentene 

innlemmet i lokalsamlinga. 

Hammerfest bibliotek består ikke bare av hovedbiblioteket i byen. Siden 

kommunesammenslåingen med Sørøysund, har vi hatt filialer i 

Kårhamn og Akkarfjord. Til tross for at filialene har korte åpningstider, 

bare to timer i uka, er vårt ønske at de bidrar til trivsel i disse to små 

lokalsamfunnene.



83 

”Stjerner som fisker i himmelen” 

– Harald Bodøgaards skulptur 

sto utenfor bibliotekets 

hovedinngang i hele mai 1998. 



84 


I 1996 bidro biblioteket med kunstvandring. Med kunstner Hilde 

Skancke Pedersen i spissen dro et tjuetalls kunstinteresserte omkring på 

bygg og institusjoner i byen og fikk kvalifisert informasjon om 

kunstverkene. Årlige tilstelninger for barn og voksne under 

Mørketidsfestivalen og på Kommunens dag er med på å synliggjøre 

biblioteket, og samarbeidet på 1990-tallet med utestedene Redrum og 

Kaikainten resulterte i populære bokkaféer med bl.a. forfatterene Finn 

Skårderud, Per Christian Olsen, Marion Palmer, Roald Wold Karlsen og 

Torgeir Rebolledo Pedersen. 

”…selve årsaken til at vi føler oss lykkelige her.” 

Fra høsten 1998 fikk Hammerfest et stort innslag av asylsøkere: Tre 

asylmottak ble etter hvert opprettet i regionen, og biblioteket ble en 

sentral møteplass for asylsøkerne. Her kunne de holde seg orientert om 

hjemlandet sitt via aviser på internett og e-post, samt benytte seg av 

tradisjonelle bibliotektjenester. 

Og igjen fikk biblioteket vist sin allsidighet, nå som målestasjon for 

somaliere! For å få oppholdspapirer, måtte asylsøkerne bl.a. oppgi hvor 

høye de var. Slike opplysninger hadde ikke somalierne. Men de var vant 

med at biblioteket hjalp til med det meste, og kom hit med sitt ærend. 

Det ryktes fort at biblioteket hjalp til med måling – med bok på hodet og 

tomstokk langs veggen. Fornøyde bibliotekbrukere gikk tilbake til 

utlendingsmyndighetene med en papirlapp som anga antall centimeter. 

I et avisintervju i 1999 i Finnmark Dagblad forteller Abdi bl.a. hvor viktig 

biblioteket var for asylsøkerne: ”…Vi føler oss godt mottatt ute blant folk. 

Og særlig må vi få rose biblioteket som er selve årsaken til at vi føler oss 

lykkelige her. De som jobber der er utrolig hjelpsomme og vennlige, og de 

får oss til å føle oss velkomne.”

IKT-revolusjonen 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) styrker 

bibliotekets rolle som formidler av informasjon og kunnskap. Allerede i 

1988 ble hele bibliotekbasen i Hammerfest lagt inn på data. Dette 

datasystemet ble byttet ut ved innflyttinga i nytt bygg i 1992 da vi 

anskaffet Bibliofil. Nå var ikke bare registreringen av materialet 

elektronisk, men også utlånet. Med egne søketerminaler for publikum 

kunne også brukere selv søke i bibliotekets base. Dette var et 

fremtidsrettet hjelpemiddel, både med heving av kvaliteten og 

forenkling av bibliotekarbeidet. 

Fra 1992 kom CD-ROM og erstattet bl.a. trykte bokfortegnelser. Som 

publikumstilbud er CD-ROM og internett første gang omtalt i 

årsmeldinga for 1995, og da som et savn blant de unge, og i 1996 fikk 

BIB-7 



85 

Et flerkulturelt bibliotek. 


Nytt bygg - ny æra

iblioteket sin første PC for publikum. Dette var en såkalt 

”multimediamaskin” som i begynnelsen bare kunne brukes til PC-spill, 

men i løpet av året ble den koplet opp til internett. 

Selv om også personalet nå fikk tilgang til internett, var ikke ikke målet 

nådd, nemlig å få den elektroniske bibliotekbasen ut på nettet. Sammen 

med fylkesbiblioteket og fem andre folkebibliotek i Finnmark ble 

Hammerfest bibliotek i 1997 også ”yter” på internett, ikke bare ”nyter”. 

Samtidig utarbeidet biblioteket egen logo og vår første hjemmeside ble 

publisert. Dette var et stort skritt når det gjaldt service og tilgjengelighet. 

Så kom bredbåndet. Muligheten til å overføre lyd-/bildekommunikasjon 

med god kvalitet var til stede og i 2001 ble folkebibliotekene oppmuntret 

fra sentralt hold til videreutvikling innenfor IKT. Formålet med 

bredbåndsatsingen var å ”styrke folkebibliotekenes funksjon som lokale 

ressurssentre for lokaladministrasjon og det lokale næringsliv… ”, samt 

vektlegging av ”synergieffekter med annen etablering av bredbåndstilknytning 

i kommunen”. 

I 2002 inngikk folkebiblioteket samarbeid med Hammerfest næringshage 

og IT-avdelinga i kommunen for å etablere et felles kompetansesenter 

i biblioteket. Prosjektet, som fikk statlig støtte, hadde som mål å 

legge forholdene til rette for fjernundervisning og kursvirksomhet for 

studenter, småbedrifter/næringsliv, kommuneadministrasjonen og folk 

for øvrig. Med gratis tilgjengelig lyd-/bildeutstyr kan studenter ha 

kontakt med kunnskapsmiljøer utenbys. Man slipper reiseutgifter ved at 

kompetanseheving kan skje lokalt. Trådløse IP-soner ble samtidig 

etablert og publikum kan via egne datamaskiner få gratis internettilgang 

i biblioteket. 

”Krig” om fylkesbiblioteket 


Da folkebiblioteket i 1957 flyttet inn i lokalene i Strandgata, ble 

biblioteket samtidig vertsbibliotek for Sentralbiblioteket for Vest- 


87 

Bibliotekets logo ble laget av 

G. Hagen Grafisk i 1998


88 


Finnmark, og senere Fylkesbiblioteket. Folkebiblioteksjefen i 

Hammerfest var i denne perioden også fylkesbiblioteksjef for Vest- 

Finnmark, og det var tilsvarende organisering i østfylket. Denne 

organiseringa medførte at folkebibliotekene i Hammerfest og Vadsø i 

mange år høstet av fylkeskommunale ressurser. 

Men Finnmark fylkeskommune så behovet for en omorganisering av 

fylkesbiblioteket, og i 1995 ble det lagt fram en utredning som 

konkluderte med at det burde være ett fylkesbibliotek i Finnmark. Et av 

fylkesbibliotekene ble dermed foreslått nedlagt og det lå an til en 

lokaliseringsstrid mellom Hammerfest og Vadsø. Det var stor 

medieinteresse for saken i de tre årene som fulgte.



89


90 


I desember 1997 ble det vedtatt sammenslåing av fylkesbibliotekene, 

med felles ledelse og to likeverdige avdelinger, og med funksjonsfordeling 

av oppgavene. Den 1. januar 1999 ble omorganiseringa satt ut 

i livet og 32 år med integrerte bibliotek var slutt, selv om samarbeidet 

fortsetter med utveksling av tjenester mellom folkebiblioteket og 

fylkesbibliotekavdelinga. Samtidig ble biblioteksjefen i Hammerfest 

tilknyttet folkebiblioteket i 100% stilling. 

Noen nedturer har vi hatt! 

Ett av resultatene av omorganiseringa var at folkebiblioteket nå 

disponerte færre personalressurser. De fylkeskommunalt ansatte hadde 

ikke lenger den faste tilknytningen til folkebiblioteket med bl.a. felles 

sjef. Da en stilling i folkebiblioteket omtrent samtidig ble inndratt, måtte 

åpningstidene i 2000 reduseres fra 46 til 40 timer pr. uke. I en kort 

periode i 2004/2005 var biblioteket åpent bare 37 timer i uka, før vi 

endelig i september 2005 fikk mer personale og igjen kunne øke til 46 

timer. 

På begynnelsen av 2000-tallet begynte vi å registrere et synkende 

besøkstall. Fra at biblioteket i perioden 1993-2000 hadde gjennomsnittlig 

ca. 110.000 besøkende pr. år, sank besøkstallet til ca. 90.000. I 

2005 har vi registert det laveste tallet siden innflyttinga i nytt bygg, bare 

81.690. Dette kan ha flere årsaker. Økt bruk av internett kan være én. En 

annen årsak kan være innføring av delvis selvbetjening via internett 

med ”MappaMi” som gjør at noen bibliotekbesøk kan erstattes med et 

tastetrykk på egen datamaskin hjemme. Etter hvert som alle 

asylmottakene har blitt nedlagt, har besøket fra denne gruppen gått ned. 

Og ikke minst har nok reduksjon og endring av åpningstidene ført til 

nedgang i besøkstallet.

Et personale som trives på jobb 


Det har vært en fryd å være leder for et dyktig personale som i alle år har 

vist arbeidsglede og stort engasjement for å skape gode bibliotektjenester 

i Hammerfest. Et godt arbeidsmiljø har bidratt til trivsel og 

stabilitet i personalgruppa. Dora Wahl var biblioteksjef fra 1978 til 1995, 

og Randi Gustavsen overtok 1.1.96. Av dagens åtte ansatte ved 

hovedbiblioteket i Hammerfest, har fire vært tilknyttet biblioteket i 15 år 

eller mer, og tilflyttede bibliotekarer som hadde tenkt seg et kort 

opphold i Hammerfest, ble værende her i 10-20 år. Da Dora Wahl 

avsluttet sin karriere hadde hun jobbet i 32 år på biblioteket, derav 17 år 

som sjef for folke- og fylkesbiblioteket. Da hun sluttet i april 2005, fikk 

hun Kommunenes Sentralforbunds medalje og diplom tildelt av 

ordfører Alf E. Jakobsen, som bekreftelse på ”fortjenstfull innsats av 

særlig betydning for Hammerfest kommune”. 


91 

Dora Wahl slutter som 

bibliotekar i Hammerfest 

bibliotek og får overrakt diplom 

og medalje av ordfører Alf E. 

Jakobsen. 



92 


Trenger vi folkebiblioteket? 

Noen sier at nå som vi har fått internett og Google, trenger vi ikke 

biblioteket. Det er feil. Befolkningen vil også i fremtida ha behov for at 

kunnskap og informasjon er strukturert og tilrettelagt. Og biblioteket 

som møtested må heller ikke undervurderes, særlig ikke i Hammerfest 

hvor vi pga. klima og mørketid har behov for møteplasser innendørs. 

Men folkebiblioteket må ha gode ressurser og kvalifiserte medarbeidere 

for å kunne utvikle seg for den nye tida, for å følge med i 

utviklingstendensene og ta ny teknologi i bruk. 

Ledelsen i Hammerfest kommune, både politikerne og administrasjon, 

har gjennom sin satsing – først på nytt bibliotekbygg og senere med 

bevilgninger over kommunebudsjettet - vist stor forståelse for 

bibliotekets rolle i lokalsamfunnet. Vår fremste utfordring nå er at 

biblioteket fortsatt skal være en relevant institusjon for innbyggerne. I ei 

tid med store forandringer og med vekt på kunnskap, kompetanse og 

opplevelse har folkebiblioteket mange muligheter til å bidra til 

innbyggernes skiftende behov. De fleste har i en eller annen livssituasjon 

nytte av bibliotekets tjenester. 

Vi vil derfor arbeide for å synliggjøre bibliotekets allsidighet og kvalitet, 

et lavterskeltilbud og møtested, gratis for brukerne – og med masse 

innhold. Utadrettet virksomhet, kulturarrangementer og voksenopplæringstilbud, 

samarbeid med lokalt næringsliv, lag og foreninger vil 

fortsette. Seniorsurf-arrangementene medvirker til at en større del av 

befolkningen kan delta i ”e-samfunnet”. Og som informasjonssenter og 

møtested har biblioteket en sosial funksjon som kan bidra til integrering 

av innvandrere og andre grupper . 

Biblioteket har et stort ansvar når det gjelder de yngste aldersgruppene. 

Ved å gi barn og unge gode bibliotekvaner, og dermed bidra til økt 

leseferdighet, kunnskapstørst og nysgjerrighet, kan bevisstheten om 

verdien av tilgang til kunnskap og informasjon bidra til å øke både 

personlig vekst og kompetanse – og i sin tur til styrking av demokratiet.


Personalet ved Hammerfest folkebibliotek og Finnmark fylkesbibliotek avd. Hammerfest i april 2006. 

Foran fra venstre: Vibeke Sem, Inger Lise Nilsen, Randi Gustavsen og Anita Steigre. 

Bak fra venstre: Odd Arne Guttormsen, Kristin Ingemann Vansvik, Sigrid Viken, Turid Berg-Hansen, Gerd Nilsen, 

Elisabeth Jæger, Ove Natland og Mari Lundevall.

Bibliofil- publikums 

favoritt? 

Løsningene gjør at publikum blir aktive 

bibliotekbrukere, og biblioteket opplever at 

de blir mer populære blant brukerne. 

BIBLIOFIL – først ute med orginalløsninger ! 

Se mer informasjon på våre Web-sider. 

levert av 

Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik 

Telefon: 33 11 68 00. Telefaks: 33 11 68 22. 

Internett: http://www.bibsyst.no 

E-post: firmapost@bibsyst.no 

MappaMi gir oversikt 

over egen 

bruk av biblioteket 

NettHent gir søking 

via Wap-tjenester 

på mobiltelefon 

Gir en lettere tilgang 

til søking i 

bibliotekkatalogen 

Viser hva som 

skjer i biblioteket 

akkurat nå 

Nå får også publikum tilgang 

til Samsøk i fylkesdelt løsning, se: 

http://www.telemark.samsok.no

Jubileumsboka (pdf) - Hammerfest bibliotek

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?