Last ned KULT nr 3 / 2004 - opPslaget.no
17.07.2013 • Views
Share Embed Flag

Last ned KULT nr 3 / 2004 - opPslaget.no

Last ned KULT nr 3 / 2004 - opPslaget.no

Last ned KULT nr 3 / 2004 - opPslaget.no

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
oppslaget.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

ÊÚ ­·¼» ï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ÕËÔÌ<br />

ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒ<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²<br />

º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

Ò® í ó Ÿ®¹¿²¹ ï ó îîò ­»°¬»³¾»® îððì

ÕËÔÌ«®<br />

Sesseng<br />

ó¹»­¬»²Eli<br />

Õ«´¬«® ­µ¿´ µ±­¬»<br />

Når kommune<strong>no</strong>rge, og andre skal spare penger, da skjærer de <strong>ned</strong> på<br />

kulturbudsjettet. Ikke for det at de mener at kultur er uviktig, men de mener at det er<br />

<strong>no</strong>e som "kjem tå se sjøl". Kultur skal ikke koste <strong>no</strong>e, kultur er <strong>no</strong>e som en og hver av<br />

oss skal bedrive på fritida! De ßeste tenker hvertfall sånn.<br />

Sjøl jobber jeg i en kommune som blir nødt til å spare penger. Det skal de blant<br />

annet gjøre ved å sparke reiselivskonsulenten, kulturkonsulenten og<br />

personalkonsulenten. Mens det i festtaler sies at "vi satser sterkt på reiseliv og kultur,<br />

begge deler er viktige, vi er stolte over kulturlivet, og vi har et ßott reiselivsprodukt!!"<br />

Forstå det den som kan!<br />

Spel er blitt en populær foreteelse. Det sies at i Norge har hver grend sitt spel. En<br />

kan sikkert reise Norge på kryss og tvers i ßere somre uten å komme igjen<strong>no</strong>m alt.<br />

Spel, eller utendørs teater er med på å sveise bygdesamfunnet sammen. Det får folket<br />

i bygda/grenda til å arbeide mot felles mål. Når publikum strømmer inn på arenaen<br />

og siste applaus har lagt seg, er alle som har bidratt stolte og glade. Ei stund.<br />

Men det går ikke i lengden med bare gratis innsats! De ßeste går lei etter et par tre<br />

år, de vil bruke sommermå<strong>ned</strong>ene til "<strong>no</strong>e annet". Da dør spelet, og bygda sitter igjen<br />

med tomme spellplasser som ofte forfaller.<br />

Det er ikke alltid kvaliteten som gjør at enkelte spell overlever år etter år etter år.<br />

Nei, overlevelsesevnen beror først og fremst på at "<strong>no</strong>en" har sett muligheten og satsa<br />

på "Mari fra Utskjæret" eller hva det nå enn måtte hete. En eller ßere av<br />

bygdas/kommunens bedrifter/foretak har forstått at "Mari fra Utskjæret" kan sette<br />

oss på kartet. Dette kan trekke folk hit, dette skaper virksomhet og røre og gir oss<br />

positiv omtale! De går inn med penger, mange penger, og mener <strong>no</strong>e med satsinga si.<br />

Dette igjen gir ny giv til spelkomiteen, ny giv slik at det blir lettere å få med folk,<br />

ny giv slik at spelet kan utvikles til å bli bedre og bedre.<br />

Jeg jobba i to sesonger på Smøla med sagaspelet "Fru Guri av Edøy" Dette spelet<br />

har nå gått i 12 år, og ingen ting tyder på at interessen har minket.<br />

Jeg er imponert over hva Smølværingene har satsa på dette!<br />

Kulturkonsulenten og næringskonsulenten jobber begge med "Fru Guri"<br />

halvparten av året! De har store og gode sponsorer som har skjønt viktigheten av<br />

sagaspelet.<br />

De får støtte fra Norsk Kulturråd, fra fylkeskommunen i Møre og Romsdal, og de<br />

har samarbeid med Teatret Vårt i Molde og med kulturnett Nord-Møre.<br />

Smøla, med sine ca. 2000 innbyggere har klart det!!<br />

De har klart å holde det gående, blant annet fordi de kan betale hjelpere og aktører.<br />

Fordi "Fru Guri" har skapt samhold og identitet, fordi de kan både tenke og handle<br />

profesjonelt!<br />

Dette har ringvirkninger langt utover de dagene spelet pågår.<br />

Ei sterk satsing på kultur både fra det offentlige og fra det private næringsliv gjør<br />

at bosettinga opprettholdes, og at både næringslivet og det offentlige får de<br />

kvaliÞserte folka de trenger.<br />

Både våre politikere, lokalt og sentralt og næringslivet må være bevisst på dette,<br />

og trå skikkelig til slik at kulturen og bedriftene kan utvikles og samarbeide om å<br />

holde liv i bygda.<br />

Det er nemlig klare sammenhenger mellom kulturaktivitet og valg av<br />

bostedskommune.<br />

Det må satses penger på kulturen. Bygde<strong>no</strong>rges politikere må se at kultur er<br />

viktig. Kultur er ikke pynten på kaka, kultur er både botten og topp. Vi må bort fra at<br />

kultur er <strong>no</strong>e som hører fritida til, og at det er gratis. Kulturen må bli profesjonell!<br />

Kultur skal ikke være gratis, kultur skal koste!<br />

Bygde<strong>no</strong>rge har frista med Þn natur, ren luft, godt vatn og rike muligheter for jakt,<br />

Þske og friluftsliv i årevis. Vi har ikke blitt ßere av den grunn. Dette må både<br />

politikere og byråkrater snart forstå!<br />

ÊÚ ­·¼» î O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

- Eli Sesseng -<br />

kulturkonsulent i Holtålen kommune<br />

Õ«´¬<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬ º±® ®»¹·±²»²<br />

Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

Redaktør:<br />

Dagnn Vold<br />

volds@online.<strong>no</strong><br />

Redaksjon:<br />

DagÞnn Vold og Mari Haugset<br />

Redaksjon og abonnement:<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu<br />

Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97<br />

epost volds@online.<strong>no</strong><br />

Kulturkontakter:<br />

Meldal - kulturkonsulent Åse Bollingmo<br />

tlf. 72 49 51 00<br />

Midtre Gauldal - kultursekretær<br />

May Britt Aas<br />

tlf. 72 40 30 63<br />

Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen<br />

tlf 72 40 15 10<br />

Rennebu - enhetsleder Astri Snildal<br />

tlf 72 42 81 67<br />

An<strong>no</strong>nser:<br />

VOLDs FotoGraÞske AS<br />

Abonnement <strong>2004</strong>:<br />

Kulturmagasinet sendes gratis alle<br />

husstander i Meldal, Midtre Gauldal,<br />

Oppdal og Rennebu.<br />

Abonnement ute<strong>no</strong>m regionen kr 100,-<br />

Opplag: 8 500<br />

Produksjon/Utgiver:<br />

DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske AS<br />

Trykk:<br />

ST Trykk AS, Orkanger<br />

Forsiden:<br />

Skårvold gård, Støren<br />

Foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Frem med vår nære fortid<br />

- før den blir glemt for alltid!<br />

ײ­°·®»®»²¼»<br />

ÊÚ ­·¼» í O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

En ivrig leser av <strong>KULT</strong><br />

om magasinet sin misjon!<br />

Det er en inspirerende oppgave å arbeide med kultur- og naturmagasinet <strong>KULT</strong>.<br />

De to første utgavene har ført til mange positive tilbakemeldinger fra lesere og<br />

an<strong>no</strong>nsører. Samarbeid med kulturkrefter på tvers av kommunegrensene har gitt<br />

oss mange Þne opplevelser og ny inspirasjon.<br />

Det er stor interesse for det vi driver med, og spesielt gledelig er det at når vi ringer<br />

for å avtale intervju, møter vi bare velvilje og engasjement. Herlig! Vi føler at vi er<br />

med og åpner nye «kulturdører» på tvers av kommunegrensene.<br />

Vi har etter hvert fått ßere skribenter, og enda ßere vil det bli i neste utgave som<br />

kommer 24. <strong>no</strong>vember. Vi har fått mange innspill til artikler i denne tredje utgaven,<br />

og det ønsker vi gjerne også til «førjulsutgaven».<br />

Det er inspirerende å arbeide med <strong>KULT</strong>!<br />

God kulturell høst til dere alle!<br />

- DagÞnn Vold -<br />

NB: Denne utgaven har redusert antall fargesider på grunn av ombygging på<br />

trykkeriet.<br />

Utgivelser <strong>2004</strong><br />

Nr. Utgivelse Frist for stoff<br />

Nr. 4 onsdag 24. <strong>no</strong>vember fredag 12. <strong>no</strong>vember<br />

An<strong>no</strong>nsepriser <strong>2004</strong><br />

1/1 side kr 5.500,00<br />

1/2 side kr 3.000,00<br />

1/4 side kr 1.650,00<br />

1/8 side kr 900,00<br />

pr. mm kunngjøringer kr 6,20<br />

Prisene inkluderer oppsett og farger.<br />

Mva. kommer i tillegg.<br />

VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66 - epost: volds@online.<strong>no</strong><br />

Maltøl<br />

side 16<br />

×ÒÒØÑÔÜ<br />

Kulturgjesten 2<br />

Rennebus kommuneblomst 4<br />

Byggeskikkveileder i Meldal 4<br />

Terje rocker med Johndoe 7<br />

Fast busetting på Nerskogen 8<br />

Veiviserne 9<br />

Storåsfestivalen en suksess 9<br />

Jubileumsuttsilling Bjarne Rise 10<br />

Korporalsbrua 10<br />

Musikalprosjektet på hjul 13<br />

Linnea, «granku´plåster<br />

&tjurrusalv» 13<br />

Dansegalla for funksjonshemmede 14<br />

Du - en litterær kunstner! 14<br />

Storbekkøya museumsseter 14<br />

Skårvoll gård og museum 15<br />

Johanna og Arne brygger maltøl 16<br />

Innlandsambassaden 17<br />

Jøldalshytta 18<br />

Næringshager 18<br />

RennebuSpæll 18<br />

Kulturprisen til Ronny Kjøsen 19<br />

Trollheimen Kjøtt 19<br />

Meldal folkebibliotek 19<br />

Skuespiller i <strong>no</strong>rgestoppen 20<br />

Tabloid murstein om Oppdal 22<br />

teXum 23<br />

Fjellmesse & Fårikålfestival 24<br />

Pilgrimsleia gjen<strong>no</strong>m Meldal 26<br />

Dugnadsåndas kraft og muligheter 26<br />

Naturaktivitet i Bulia 29<br />

Store lille lotto 30<br />

Fionas drøm 30<br />

Turkart i Singsås 32<br />

Kulturopplevelser 32<br />

í

Rennebus kommuneblomst - Hengebjørk «Betula pendula»<br />

Hengebjørka er ofte 8-25 meter høy. Barken på eldre trær er grovt ru og oppsprukket <strong>ned</strong>e. Eldre kvister henger vanligvis.<br />

Bladene er trekantede og taggete i kantene. Hengebjørka vokser på tørr mark, berg og urer <strong>no</strong>rdover til Trøndelag.<br />

Sevja stiger i bjørkestammene lenge før våren har vist seg. Når lauvet spretter, slutter sevja å renne. Bjørkebladene skal<br />

plukkes tidlig på våren mens de er lysegrønne, andre mener at man skal plukke dem før de spretter ordentlig ut, mens de ennå<br />

er klebrige små "museører".<br />

Bjørk er det tresalget som har vært mest anvendt i gammel tid. Ved av bjørk var det beste brensel og kvistene ble nyttet til<br />

sopelimer. Neveren ble bruk til taktekking, kurvßetting og skrivepapir. Til og med sko ble laget av bjørkenever (birkebeinerne).<br />

Den brune innerbarken ble i stor utstrekning brukt til garving av skinn.<br />

Þ§¹¹»­µ·µµª»·´»¼»®<br />

· Ó»´¼¿´<br />

I Meldal er byggeskikk innarbeidet som en<br />

del av «Kulturlandskapsplan for Meldal».<br />

Dette har resultert i en egen brosjyre, som<br />

sammen med annet materiell brukes som<br />

veiledning i byggesaker.<br />

Utover 90-tallet ble det stor interesse for<br />

kulturlandskapstiltak, og i det siste har det vært<br />

mye fokus på tilgroing av kulturlandskapet,<br />

forteller Ragnar Grefstad, ansatt i Meldal<br />

kommune.<br />

I2003 ble det igangsatt et prosjekt fra<br />

fylkesmannen med fokus på særlig verdifulle<br />

kulturlandskap. Ragnar forteller at i Meldal<br />

valgte de å ta for seg byggeskikken litt ekstra.<br />

Vi ville sette fokus på det å ta vare på og<br />

gjenskape bygninger, og komme bort fra<br />

mentaliteten «riv og kast». Det har vært viktig<br />

å se på bygningsdetaljer, plassering av hus i<br />

terrenget og plassering av hus i forhold til<br />

hverandre. Vi ønsket også å aktivisere<br />

håndverkere til å bli kritisk til listverk, vinduer<br />

og lignende, og vi har arrangert kurs i<br />

materialkunnskap og stedstilpassa materialer,<br />

forteller Ragnar. Dette har ført til at to<br />

gårdbrukere har starta med sagbruk og <strong>no</strong>en<br />

har begynt med lafting. Så det hele har ført med<br />

seg næringsutvikling også.<br />

Viktig med informasjon<br />

For å opprettholde interessen og<br />

informere videre ble det til at vi laget brosjyren<br />

om byggeskikk. Brosjyren bruker vi blant annet<br />

til faglig veiledning i forhåndskonferanser i<br />

byggesaker. Brosjyren og supplerende materiell<br />

er basis i samtalen. Samtidig har vi en oversikt<br />

over produsenter av aktuelle bygingsartikler.<br />

Ragnar forteller at de ønsker å påvirke i<br />

riktig retning uten å overstyre. Det er viktig å ta<br />

vare på kulturelle verdier uten at en trenger å<br />

Þnne opp kruttet hver gang.<br />

En helhet<br />

Byggeskikken henger sammen med<br />

kulturlandskapet. Plassering av husa må sees i<br />

en helhet, og tilpasses stedet. Det er viktig å<br />

være bevisst på landskapsrom, og<br />

reiselivsnæringa er også ivrig på dette. Det er<br />

trivelig når vi kan avspeile både kultur og<br />

historie. Som det heter - uten fortid ingen<br />

fremtid!<br />

Men samtidig er det også viktig å ha klart<br />

for seg at ting naturlig forandrer seg gjen<strong>no</strong>m<br />

utvikling. Spørsmålet er da om vi er bevisste<br />

<strong>no</strong>k til å ta vare på det som er verdt å ta vare på.<br />

Dette blir det mere og mere fokus på, og her har<br />

vi enda mye å hente, sier Ragnar Grefstad.<br />

ÊÚ ­·¼» ì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ì<br />

Tekst: DagÞnn Vold<br />

Foto: D. Vold / Ragnar Grefstad<br />

Meldal prestegård.<br />

Ny garasje med bruk av elementer<br />

fra eldre bygning<br />

Kvam Storstuggu,<br />

med nybygd generasjonsbolig.<br />

Ditt hus er andres utsikt.<br />

S<strong>no</strong>en. Bruk av tradisjonell omramming og<br />

panelarkitektur ved restaurering av lånna.<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Õ«´¬ ðíóîððì ë<br />

ÊÚ ­·¼» ë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Þ»­aµ­¿¼®»­­»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®<br />

¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±­¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±

λ¼­µ¿°­óñª»¼¾« ¿ª ª·´´³¿®µ­°¿²»´<br />

í¨î ³»¬»®ò Ô»ª»®»­ º»®¼·¹ ³±²¬»®¬ò Õa®»­ °” ´¿­¬»¾·´ñ­²a­½±±¬»®<br />

Ì·´¾«¼­°®·­ ïìòëððôó<br />

ÊÚ ­·¼» ê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ê<br />

éíçï λ²²»¾« ó ¬´º éî ìî éí îç<br />

ßÑÚ Ù¿«´¼¿´<br />

Ю±­¬ Þa¼¬µ»®­ ª»· î<br />

éîçð ͬa®»²<br />

Ì»´ éî ìí ïè îî<br />

©©©ò¿±º¹¿«´¼¿´ò²±<br />

BJØRKAN REGNSKAP AS<br />

AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS<br />

REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING<br />

EIENDOMSOVERDRAGELSER<br />

BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER<br />

7298 Budalen - Tlf 72 43 65 60 Fax 72 43 65 66<br />

Mobil 94 72 09 04 / 97 53 52 77<br />

E-post bjoerkan@online.<strong>no</strong><br />

Øa­¬»² ³” ±°°´»ª»­<br />

· ¿´´ ­´¿¹­ ªb® · ¿µ¬ ±¹ º®·¬·¼<br />

Õ´» ¼»¹ ³»¼<br />

Ù±®»¬»¨ º®¿<br />

Ê· ¸¿® «²¼»®¬a§ º±® Ù±®»¬»¨ µ´b®<br />

Ö¿µ¬ ±¹ º»´´­µ± ³ñ Ù±®»¬»¨<br />

ß´º¿ ó Ý®·­°· ó Ì»½²·½¿ óîðû<br />

Ò·µ» Ù±®»¬»¨ ©¿´µ·²¹­µ± ²” µ® éççôó<br />

ØŸÕÑÒ ÓÖqÛÒ ÍÐÑÎÌ ßñÍ<br />

éíìð ÑÐÐÜßÔ ó Ì´º éî ìî ïê íé<br />

Yλµ´¿³»¾§®”»¬X<br />

· λ²²»¾«<br />

Ê· ¸»´°»® ¼»¹<br />

³»¼ ¼»¬ ³»­¬» ·²²»²<br />

®»µ´¿³» ±¹ °®±B´»®·²¹<br />

ͬ·µµ ·²²±³ô »´´»® ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °”<br />

éî ìî éê êê<br />

λ¾«­¬±®¹»¬ô Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éê êê<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Ì»®» ®±½µ»®<br />

³»¼ Ö±¸²¼±»<br />

Som sønn på en gård i<br />

Vollagrenda i Rennebu<br />

skulle en kanskje ikke<br />

tro at Terje Uv ville ha<br />

det beste utgangspunktet<br />

for å bli<br />

gitarist i et rockeband<br />

med punk-inspirasjon.<br />

Terje Uv vokste opp<br />

samm-en med en «gyllen<br />

årgang» musikere i<br />

Rennebu. Han startet tidlig<br />

band sammen med Halvor<br />

Hoem og Gjermund Landrø -<br />

begge senere med i Gåte, der<br />

Gjermund fortsatt er bassist.<br />

Isamme aldersgruppe var<br />

også Jorun Lovise Husan og<br />

Heidi Skjerve. Kanskje var<br />

det <strong>no</strong>e spesielt med lufta<br />

det året de ble født?<br />

Terje startet tidlig i den<br />

kommunale musikkskolen,<br />

der han første året var med<br />

på samspillgruppe. Deretter<br />

ble det Þre år med gitar, og<br />

interessen for gitar meldte<br />

seg for alvor.<br />

Da Terje begynte på<br />

ungdomsskolen ble det startet rockeklubb på<br />

Berkåk, og der var det naturlig å bli medlem.<br />

Gikk musikkveien<br />

Etter ungdomsskolen ble det musikklinja<br />

ved Follo for Terje, og der dukket også Jorun<br />

Lovise, Halvor og Gjermund opp.<br />

På Follo begyne jeg å øve, og oppdaget at<br />

jeg var kanskje ikke så verst på gitar, forteller<br />

Terje. Han ble med i et prog-rock band, og<br />

trivdes godt.<br />

Etter Follo ble det jazzlinja ved Sund<br />

folkehøyskole på Inderøya, der han Þkk stifte<br />

bekjentskap med andre musikkstiler.<br />

Rock er tingen<br />

Gruppa Johndoe ble så smått startet rundt<br />

1994, mens Terje ble med i 2001. Terje var<br />

sivilarbeider på en skole i Trondheim sammen<br />

med basssisten Øystein Eide. De Þkk med seg<br />

trommisen Stian Lundberg som Terje kjente fra<br />

Sund, og dermed kom det i gang for fullt.<br />

De spilte inn en EP før de gikk i studio og<br />

spilte inn sin første skikkelige CD - «Ja takk til<br />

trøbbel». Denne solgte til imponerende 8000<br />

ÊÚ ­·¼» é O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

eksemplarer, og med påfølgende suksessturné<br />

var de godt i gang.<br />

Ny cd<br />

Nå har Terje og resten av gjengen i Johndoe<br />

vært i studio på ny, og den nye cd´n blir<br />

sluppet mandag 27. september.<br />

Den første var mere punka enn den vi nå<br />

har laget. Denne gangen har vi mere melodier<br />

og mere låter. Vi har gjen<strong>no</strong>marbeidet<br />

musikken vår bedre.<br />

Terje forteller at bandet skriver alt selv.<br />

Vokalist Jonas Skybakkmoen skriver tekstene,<br />

og så kan de lagene låtene sammen.<br />

Nå jobber vi alle Þre med Johndoe, og vi<br />

fortsetter å kjøre på alle sammen. Øvingslokalet<br />

vårt er på Buran, og der tilbringer vi tid hver<br />

dag fra kl 12 til i Þre-fem tiden.<br />

Trives live<br />

Johndoe har hele tiden vært et populært<br />

live-band. Etter cd-utgivelsen blir det ny turne,<br />

og Terje regner med at det blir nærmere 40<br />

konserter frem mot jul.<br />

Èn av de artigste konsertopplevelsene var<br />

Storåsfestivalen. Jeg har aldri spilt for så mange<br />

rennbygger før. Det var artig å høre<br />

rennbyggene rope Terje Oppstuggu. Vi trives<br />

best på klubber, men på Storås fungerte det<br />

skikkelig bra.<br />

Lærer eller gårdbruker?<br />

Terje har som mål å utdanne seg som lærer.<br />

Musikken tar det meste av tiden for Terje nå, så<br />

fremdriften i lærerutdanningen er redusert for<br />

tiden. Han vil prøve å gape over litt mindre.<br />

Jeg har arbeidet som lærer i over to år, så<br />

jeg vet litt hva jeg går til.<br />

Når vi kommer inn på gården Oppstuggus<br />

fremtid, blir han litt mer usikker. Hans eldre<br />

søster Rigmor har ßyttet sørover, og er lite<br />

aktuell for gårdsdrift. Kanskje er det tid for å<br />

tenke litt over Oppstuggus fremtid..., undrer<br />

Terje.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Ö±¸²¼±»<br />

³»¼ ²§ ÝÜ<br />

Mandag 27. september slipper<br />

Johndoe sin andre cd-utgivelse -<br />

«Pyromantikk».<br />

Jonas Skybakmoen - vokal og gitar<br />

Terje Uv - gitar<br />

Øystein Eide - bass<br />

Stian Lundberg - trommer<br />

Pyromantikk er den eksplosive tittelen på<br />

trondheimpunkerne Johndoes nye album, et<br />

syvmilssteg eller to videre i forhold til<br />

debuten Ja takk til trøbbel fra 2003.<br />

- Det har skjedd mye siden sist, bekrefter<br />

bandets karismatiske vokalist Jonas<br />

Skybakmoen og sikter med det til den<br />

musikalske utviklingen bandet har<br />

gjen<strong>no</strong>mgått på svært kort tid.<br />

- Plutselig begynte det å dukke opp låter<br />

som var mer enn bare et tøft riff, erindrer<br />

Jonas. - Vi hadde vel kanskje trøtnet litt på<br />

det vi kaller actio<strong>nr</strong>ock, rett i trynet-musikk,<br />

og Þkk en ny slags innsikt under arbeidet<br />

med den nye platen. Det slo oss at de låtene<br />

vi selv liker best ofte er solide,<br />

gjen<strong>no</strong>marbeidede låter. Vi ville rett og slett<br />

lage bedre sanger, vi også.<br />

- Før var det bare for oss å få til den rette<br />

punchen, mens vi nå har langt mer<br />

gjen<strong>no</strong>mtenkte arrangementer og har dyrket<br />

det melodiøse i langt større grad. Men det er<br />

viktig å poengtere at det stadig er ganske<br />

primalt. Man kan absolutt kjenne oss igjen,<br />

sier Øystein.<br />

- Det er mange "jeg og du mot verden"låter,<br />

sier Jonas som selv skriver alle<br />

tekstene. - Flere av disse er klassiske<br />

kjærlighetssanger, men de kan ofte være litt<br />

hissige. Det er også et par låter som hevder at<br />

jeg har rett og du tar feil, ler han. - Jeg tror<br />

det er blitt en blanding av litt sårbarhet og<br />

mye selvsikkerhet. Det er Þnt å få være litt<br />

sinna, det er <strong>no</strong>e vi har dyrket. Det er rett og<br />

slett ganske godt å ha et utløp for slike<br />

følelser.<br />

Ved å synge på <strong>no</strong>rsk mener Jonas også at<br />

de kommuniserer på et helt annet nivå enn<br />

om de hadde sunget på engelsk. - Målet er jo<br />

at folk skal få et inntrykk av hva man synger<br />

om. På engelsk glir det bare rett forbi hvis<br />

det ikke er morsmålet ditt.<br />

Med Pyromantikk tar Johndoe et stort<br />

skritt videre på sin musikalske ferd, og det<br />

vil platekjøpere landet rundt etter alle<br />

solemerker sette pris på. Tittelkuttet har gjort<br />

det skarpt på radio den siste må<strong>ned</strong>en og<br />

rukket å bli en livefavoritt på linje med<br />

"Rastløs rock'n'roll", "Kickstart" og de andre<br />

låtene. Nå skal også låter som "Ord mot ord",<br />

"MaÞa", "Elektrosjokk", "Plettfri vandel" og<br />

"Du trigger en sensor" inn i repertoaret, og<br />

med det kommer Johndoe garantert til å bli<br />

høstens tøffeste konsertbillett. Det er på tide<br />

å gi jernet!<br />

Õ«´¬ ðíóîððì é

I året 1927 ytta det ein<br />

ung familie til Gregosen<br />

på Nerskogen. Dette var<br />

Oppdalingen Halvar<br />

Engelsjord, kona Elen<br />

og tri born.<br />

Halvar, Ellen, Anna, Klara og Martinus<br />

Dei sette bu i Gregosen, og tok til å rydde og<br />

bygge seg heim der. Dette var da begynnelsa til<br />

bureisingsgrenda på Nerskogen. Desse første<br />

fastboande på Nerskogen hadde mange store<br />

vanskar å stri med. Det var eit tungt og sigt slit<br />

å rydde og bygge den nye heimen. Det var 2 mil<br />

til næraste granne, og det var 2 mil til<br />

handelsmann. Det var dårleg veisamband og<br />

når vinterstormane rasa og vårßaum sette inn<br />

var det urå å ta seg fram til bygda og næraste<br />

granne. Dei var og dei aller første åra uten<br />

telefonsamband. Men tross store vanskar gav<br />

desse folka aldri opp.<br />

Fyrst i 1930 kom det 5 oppdalinger og 4<br />

rennbygger til Nerskogen. Dette var og unge<br />

folk, som tok til med villmarka. Det var<br />

arbeidsomme folk som ikkje fekk stille store<br />

krav og som ikkje gjorde det. Og sjølv om det<br />

vart ßeire, så var det en<strong>no</strong> mange og store<br />

vanskar å stri med. Ein kan her nevne det<br />

dårlige vegsambandet til bygdene Rennebu og<br />

Oppdal.<br />

Til Rennebu den gamle bratte og dårlige<br />

sætervegen til Hoel. Og <strong>no</strong>ko liknande til<br />

Oppdal. Om vinteren mange gonger heilt<br />

veglaust. Det var og denne tida dårleg<br />

telefonsamband. I dei vanskelege 1930 åra, var<br />

Ola Røkke sogneprest i Rennebu. Han kom<br />

med i det sosiale arbeid i bygda, og såg med<br />

Nerskogen moglegheter for å hjelpe<br />

arbeidslause til heim og arbeid og han la her<br />

<strong>ned</strong> eit stort og fortjensfullt arbeide.<br />

Det som måtte til var ny veg til Nerskogen.<br />

Sogneprets Røkke var utretteleg i sitt arbeid for<br />

bureisinga på Nerskogen, på hans initiativ tok<br />

arbeids- fylkingen i 1933 til med veg fra Grindal<br />

i Rennebu. Det var arbeidslaus ungdom fra<br />

Oslo og Trondheim.<br />

Mange spådde den gongen dårlig, at disse<br />

bygutane ikkje fekk til veg. Men desse<br />

ungdomane gjorde denne spådomen til<br />

skamme. For i 1936 var vegen ferdig planert til<br />

Nerskogen. Og vel og merke med hakke og<br />

spade. Her tok statens ungdomshjelp over, og i<br />

1940 var vegen ferdig til Vognill i Oppdal.<br />

Da det i 1936 vart veg til Nerskogen, såg<br />

Selskapet Ny Jord moglegheter for eit større<br />

nybrottsfelt på Nerskogen. Og Ny Jord kjøpte<br />

da eit større felt i Sørøyåsen. Feltet var ca 18000<br />

mål.<br />

Selskapet parsellerte i 1936-37 så ut ca 30<br />

nye bruk. Og i 1937-38 og 39 vart 21 bruk<br />

optekne. Og da for det meste av folk som før<br />

ÊÚ ­·¼» è O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

è<br />

Ú¿­¬ ¾«­»¬¬·²¹<br />

°” Ò»®­µ±¹»²<br />

ikkje hadde sin eigen heim. Dei ßeste tok til<br />

med to tomme hender. Bureisingsfeltets første<br />

bestyrer var Helge Syrstad fra Verran. Syrstad<br />

la <strong>ned</strong> eit stort og fortjenstfullt arbeide på feltet,<br />

og dei første bureisarane tenkjer sikkert med<br />

taksemd på den støtte og hjelp de Þkk fra<br />

Syrstad.<br />

Desse folka som rydde og bygde på<br />

Nerskogen kom fra de forskjelligste bygdelag,<br />

<strong>no</strong>kre og fra by. De kom fra ulike miljø og fra<br />

ulike kår. Men alle levde seg fort inn i livet slik<br />

det måtte arte seg her i fjellbygda. Og naturlig<br />

<strong>no</strong>k, de arbeidet seg sjølv opp ein heim i<br />

grenda. De var sjølv med fra den første steinen<br />

vart brote opp, fra den fyrste stubben måtte<br />

slippe taket, fra dei fyrste øksehogga lydde på<br />

nybygget.<br />

Denne heimen som vart en del av den vakre<br />

fjellbygda. Som vart ein del av dette avstengte<br />

samfunnet.<br />

Utsikt over bureisingsgrenda<br />

Frå 1938 - 1939 vaks folketallet sterkt i<br />

bureisingsgrenda. Det vart mange skuleplitige<br />

barn. Desse måtte sendes til bygda på skule.<br />

Barna måtte være i bygda hele vinteren. Dette<br />

skapte mange store vanskar. Det vart sterkt<br />

behov for skule i grenda. Skulespørsmålet vart<br />

1øyst på fylgjande måte. En dag først på året i<br />

1939 kom det en gammel mann på kontoret til<br />

sogneprest Røkke. Mannen la 3000 kroner på<br />

Røkkes skrivebord og sa disse orda:<br />

«Desse pengane skal de få til eit<br />

forsamlingshus på Nerskogen, resten som<br />

trengs får de ta kvar de vil.» 3000 kroner var<br />

mange penger den gongen.<br />

Den gamle mannen var Erik Nesje fra<br />

Rennebu. Siden på året lånte Erik Nesje de<br />

pengene som manglet for å få huset oppført på<br />

Nerskogen. Den samme hausten tok skolen til i<br />

Nerskogen krets. Den første læreren på skulen<br />

var Olav S. Rise fra Rennebu.<br />

Huset Þkk navnet «Fjellheim<br />

forsamlingshus». Det vart siden viksla for<br />

kyrkjelege handlinger. Fjellheim forsamlingshus<br />

tjente i mange år som forsamlingshus,<br />

skule, lærarbustad og kyrkje i grenda. Sjølv om<br />

det <strong>no</strong> vart bra veg sumars dag og skule i<br />

grenda, var det om vinteren mang en gong<br />

dårlig og sume tider ingen veg til bygd og<br />

handelsmann. Bureisingsfolket hadde mang ein<br />

hard tørn for å komme til bygda og hente de<br />

nødvendige varer. I stygt vær og djup snø, tok<br />

turen mange ganger 6 - 7 timer, og hester og<br />

karer kom mang ein<br />

gong trøtte og slitne til<br />

bygda.<br />

Kvinner og barn<br />

varr ßinke på ski og det<br />

var nødvendig mangen<br />

gang. Den eldste av<br />

damene var over 70 år.<br />

Dette vart det hjelpa på<br />

da Rennebu Handels-<br />

Barnebarna til Elen og<br />

Halvard Engelsjord<br />

avduker bautaen under<br />

jubileet i 1977.<br />

Det var da 50 år siden<br />

Elen og Halvard bosatte<br />

seg som de første<br />

bureisere på Nerskogen.<br />

samlag i 1949 opna utsalg på Nerskogen. Eit<br />

stort framsteg for bureisingsgrenda. Sambandet<br />

med bygdene blei etter kvart betre.<br />

I 1953 vart Nerskogen og Skaret snøbillag<br />

skipa og snøbil vart innkjøpt. Rennebu og<br />

Oppdal kommuner såg med velvilje på tiltaket<br />

og støttet godt opp med bidrag og<br />

lånegarantier. Det vart <strong>no</strong> rutesamband med<br />

Rennebu og Oppdal tre gonger for veka.<br />

Snøbilen var og ein god sikkerhet i tilfelle<br />

ulykker eller heftige sykdomstilfeller. Fra først i<br />

1960 åra vart det vedlikehalde vinterveg fra<br />

Grindal i Rennebu til Vognill i Oppdal.<br />

Snøbilruta vart <strong>no</strong> skifta ut med vanlig<br />

bussrute. Det vart skipa eit aktieselskap som<br />

fekk namnet A/S Nerskogruta. Selskapet har i<br />

dag 2 busser og 1 lastevogn. Det går dagleg<br />

bussrute til Rennebu og Oppdal. I 1950 åra var<br />

Fritjof Stubbråten sokneprest i Rennebu.<br />

Stubbråten tok desse åra opp arbeide for eiga<br />

kyrkje på Nerskogen. Han la <strong>ned</strong> eit stort<br />

arbeide for kyrkja på Nerskogen. Stubbråten<br />

fekk god støtte i dette arbeide Gardsbrukarar i<br />

Rennebu gav tømmeret til kyrkja. Og forutan<br />

komunale bidrag, strøymde det inn store og<br />

små private pengegåver. Det kan her nem-nast<br />

at det kom pengegaver fra rennbygger i<br />

Amerika. I mars 1959 blei det så valgt<br />

byggenemnd for kyrkjebygget, med Stubbråten<br />

som formann. Dei andre i byggenemnda var fra<br />

Nerskogen. Denne nemnda arbeide raskt og<br />

godt, for hausten 1962 stod kyrkja ferdig og<br />

vart den 2. september viksla av biskop Tor<br />

Godal.<br />

Det er <strong>no</strong> på Nerskogen 25 oppbygde og<br />

bebudde gardsbruk, 2 bruk er førebels fraßyttet<br />

og 1 bruk er <strong>ned</strong>lagt. Gardsbruka har ein<br />

gjen<strong>no</strong>msnittsstørrelse på ca 100 dekar. Det<br />

største bruket har en størrelse på ca 300 dekar,<br />

Det er de siste åra bygd <strong>no</strong>kre nye<br />

bustadhus, og det er bygd ny skole. Det bur ca<br />

180 menesjer i bureisingsgrenda som ligger i en<br />

høyde av 700-800 meter over havet. Det vert av<br />

den grunn einsidig gras, mjølk og<br />

kjøttproduksjon på garana i grenda. Grenda<br />

ligg også <strong>no</strong>kså avstengt, men det er i dag eit<br />

godt veg og rutesamband med de to<br />

bygdesentra Berkåk og Oppdal. Det har og <strong>no</strong><br />

vore generasjonsskifte I grenda. Unge og friske<br />

krefter har for det meste overteke gardsbruka i<br />

grenda. Bygda skulle derfor i framtida ha store<br />

moglegheter for ei vidare sterk utvikling. Men<br />

over hele området ligg det store stei<strong>nr</strong>øyser og<br />

steingarar. Dette er tause vitner om<br />

bureisingsfolkets slit gjen<strong>no</strong>m 50 år.<br />

Arbeidsdagen har vore lang og slitsom og<br />

mange rygger har vorte krøkt og lut av dei<br />

mange tunge taka, mang ein gang med enkle<br />

reiskap.<br />

Ein del av pionerane fra 1920 - 1930 åra er<br />

gått bort. Slitet vart for tungt! Dei av pionerane<br />

fra disse åra som en<strong>no</strong> lever er eldre utslitte<br />

menesjer og mange med knekt helse. Skal vi<br />

idag heidre disse menn og kvinner som gav all<br />

sin arbeidskraft for heim og land, må det verta<br />

med Anders Hovdens vakre ord:<br />

Mitt land! eg gjev med hugheilt mot.<br />

Alt det som heiter mitt.<br />

Min sveitte og mitt blod.<br />

Sjå, det et allting ditt!<br />

Tekst: Bjarne Ramsesløkk<br />

- fra jubileumsskriftet utgitt i 1977.<br />

Foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Nettet som de to har hatt hovedansvaret for<br />

er "trekanten" mellom Jøldals -, Trollheims og<br />

Gjevilvasshytta i Trollheimen. Mellom<br />

Bårdsgarden til Kårvatn og Innerdalshytta. I<br />

tillegg Åmotsdalen, Dindalen og Orkelsjøen i<br />

Dovre - Oppdalsområdet. Innbefattet er også<br />

naturlig ruta fra hyttene og <strong>ned</strong> til bygds En<br />

avstand som røft regnet blir som fra Rennebu til<br />

Oslo, sier Arne.<br />

Mange fjellturer<br />

Ingeborg og Arne bor på Melhus og har<br />

hytte ved barndomsheimen til Ingeborg i<br />

Rennebu. Vi er begge svært glad i fjellet, frisk<br />

luft og mosjon, så denne "jobben" har aldri blitt<br />

et ork, sier Ingeborg. I begynnelsen slet vi<br />

unødig. For vi hadde med telt og leirutstyr, i<br />

tillegg til merkeutstyr, og overnattet i fjellet.<br />

Det ble blytunge sekker og mye slit. Nå<br />

overnatter vi på hyttene og tar inspeksjonen<br />

som dagsturer. Men det har blitt mange skritt<br />

og mange slags vær i løpet av disse årene,<br />

smiler hun.<br />

Lett tyngre vanskelig<br />

Vi bruker å dele inspeksjonsturen i<br />

vanskelighetsgrad etter terrenget som ruta går<br />

i, forteller Arne. Oppsetting av varder på<br />

snaufjellet og så merkemale disse, kommer<br />

under kategorien lett, du tar med bare<br />

muskelkraft og bengalakk.<br />

Nå - ja, skyter Ingeborg inn. Det er ikke<br />

bestandig så enkelt å Þnne egnet vardestein på<br />

en fjelltopp. Vi må mange ganger Þnne stein<br />

<strong>ned</strong>e i lia i god avstand fra varden og bære de<br />

opp. Steinene som naturkreftene har plassert i<br />

fjellsida sitter dessuten svært godt fastkilt i<br />

moder jord. Når varden er på plass og jeg kan<br />

ta fram malerkosten og signalrød Bengalakk er<br />

det meste av jobben gjort. Men det hender at<br />

det "blåser på toppene" og da er ikke<br />

malearbeidet fullt så trivelig, og jeg har mange<br />

rødspettete turdresser, ler hun.<br />

Neste arbeidsoppdrag går under kategorien<br />

tyngre, fortsetter Arne. Det er når løypa går i<br />

terreng med rik vegetasjon slik at vi må rydde,<br />

som i Svartådalen, Folldalen og Innerdalen. Det<br />

tar tid og vi må bære med stor saks, sag og øks.<br />

Skifting av skilt som er ødelagt av<br />

naturkreftene er også et tyngre oppdrag.<br />

Materialene pluss hammer, brekkjern, maling,<br />

verktøy og skruer må bæres til stedet.<br />

Oppsettingen når alt er på plass er grei.<br />

Bruer og klopper må holdes i god stand og<br />

kan bli tunge oppgaver å løse praktisk. Der må<br />

Õ«´¬ ðíóîððì ç<br />

ÊÚ ­·¼» ç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Ê»·ª·­»®²»<br />

Siden sist på 1980 tallet har ekteparet Ingeborg og<br />

Arne Vaslag på helt frivillig basis vært ruteinspektører<br />

for rutenettet til Trondheim Turistforening, det som på<br />

bygdamål blir kalt "turistlina". Dette innebærer mange<br />

oppgaver som merking, rydding og inspeksjon av<br />

klopper og bruer på eksisterende rutenett. I tillegg har<br />

de to anlagt mange nye ruter.<br />

vi i de ßeste tilfeller ha hjelp fra grunneiere,<br />

dugnadsfolk og transportører.<br />

Den vanskeligste og mest risikofylte<br />

merkeoppgaven, er vintermerking av løypa<br />

med kvist. Her er naturkreftene den store<br />

bøygen. Det har hendt at vi under<br />

merkeoppdrag er blitt overrasket av snøstorm<br />

så tett at vi ikke har sett skituppen vår. Da må<br />

vi foreta kompassmerking og det er ikke så lett i<br />

snøføyka.<br />

Redder liv<br />

Det nytter ikke å ha konkret oversikt over<br />

hvor og når liv blir spart med merking av<br />

løyper, sier Arne. Men kvistmerkingen som vi<br />

gjør sammen med Rindal Røde Kors<br />

Hjelpekorps om vinteren har jeg bevis på har<br />

reddet folk fra den visse død i uværet. Det kan<br />

sikkert også være folk om sommeren, særlig i<br />

skodda, som har mistet retningen og kommet<br />

tilbake på rett spor ved å Þnne Ingeborgs<br />

signalrøde Bengalakk.<br />

Vi har også truffet turgåere på våre mange<br />

turer både vinter og sommer som ikke burde<br />

dratt til fjells, sier Ingeborg. Ikke har de klær for<br />

de skiftene i vær og temperaturforhold som<br />

fjellet har, ikke <strong>no</strong>k niste og slett ikke <strong>no</strong>k<br />

drikke.<br />

Ja, vi har funnet sultne og dehydrerte<br />

turgåere ved løypa, som har gitt helt opp,<br />

forteller Arne. Vi har gitt de drikke og litt mat<br />

og stablet vedkommende på beina. Og med<br />

store overtalelser bokstavelig talt dyttet de fram<br />

til folk. En del lærer <strong>no</strong>k ikke før de føler<br />

manglende fjellvettregler på kroppen.<br />

Trapper <strong>ned</strong><br />

Nå vil ekteparet trappe <strong>ned</strong> som<br />

ruteinspektører. Vi har lovet å ta ansvar for<br />

nærområdet til Jøldalshytta, sier Arne. Og så<br />

må vi fullføre de to nye rutene vi er i gang med,<br />

sier Ingeborg. En rute fra parkeringsplassen på<br />

Kleva og <strong>ned</strong> til Aa sentrum der det står igjen<br />

en dags arbeid. Dessuten er ikke den nye ruta<br />

fra Storlidalen <strong>ned</strong> Gammelsæterdalen og til<br />

Kårvatn riktig ferdig ennå.<br />

Når dette er fullført vil de nyte fjellet i fred<br />

og ro uten så mye ansvar. Vi får håpe at nye<br />

krefter tar over og leder kommende slekter på<br />

rett vei i den vakre fjellnaturen vår.<br />

Tekst: Arne Lundaløkk<br />

Foto: Vaslag<br />

Arne skifter merkepåle i nærheten av Høghøa og<br />

Ingeborg på merketur over Bosvasshøgda.<br />

ͬ±®”­º»­¬·ª¿´»²<br />

»² ­«µ­»­­<br />

Primus motor for Storåsfestivalen,<br />

Sveinung Sundli, sier til <strong>KULT</strong> at<br />

Storåsfestivalen ble et meget<br />

vellykket arrangement på alle vis.<br />

Selv om det ikke kom så mange<br />

folk som forventet, ble det en<br />

suksess og arrangementet gikk i<br />

null øko<strong>no</strong>misk.<br />

Sveinung Sundli i velfortjent matpause<br />

under Storåsfestivalen.<br />

Vi håpet riktig<strong>no</strong>k på større suksess,<br />

men likevel er vi meget godt fornøyd,<br />

forteller Sveinung Sundli.<br />

Det er få festivaler som går så godt det<br />

første året. Politi, frivillige, artister - ja alle<br />

syntes det gikk kjempebra og uten<br />

problemer. Det var et proft opplegg og en<br />

proff holdning fra alle som deltok.<br />

Lokalbefolkninga på Storås og andre som<br />

hjalp til skal ha heder og ære for den<br />

kjempejobben de gjorde. De stod på<br />

skikkelig - ja, nesten mere enn forventet, sier<br />

Sveinung, som fortsatt blir meget<br />

enstusiastisk når han snakker om<br />

Storåsfestivalen.<br />

Sveinung forteller at det garantert blir<br />

festival også neste år. De skal lete litt og se<br />

på andre arrangement for å forbedre<br />

festivalen ennå mere. Storåsfestivalen har<br />

markedsverdi allerede i Norge etter første<br />

året. Vi har faktisk klart å bryte mange<br />

fordommer med at vi har bevist at vi klarer å<br />

arrangere slike festivaler også på<br />

landsbygda i Trøndelag.<br />

Kanskje er det nettopp på landsbygda en<br />

så stor festival kan arrangeres på en ßeksibel<br />

og god måte. Som eksempel kan nevnes at<br />

når campingplassen ble for liten, var det<br />

bare å rydde mere plass ved å ta litt av<br />

kornåkeren.<br />

Sveinung Sundli og Gåte<br />

på scenen foran et entusiastisk publikum.

ïð<br />

ÊÚ ­·¼» ïð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Jubileumsutstilling - Bjarne Rise, Aunasenteret i Oppdal<br />

Kulturkontoret i Oppdal vil sammen med Oppdal Kunstlag ha en kunstutstilling samtidig med Fjellmessa og Fårikålfestivalen.<br />

Arbeidene som vil bli vist er av oppdalskunstneren Bjarne Rise - som en markering av at det er 100 år siden han ble født. Oppdal<br />

kommune har en samling med rundt 60 objekter fra Rise, bestående av maleri, trerelieff og kulltegninger. Noen av disse objektene<br />

samt <strong>no</strong>en fra slektninger og familie vil bli vist frem på utstillingen, som vil inneholde rundt 50 objekt av kunstneren.<br />

Utstillingen åpnes 30. september kl 18.00, og den vil være åpen i tidsrommet 30.09- 03.10 fra kl 11.00 til 18.00.<br />

Bildet til venstre er et selvportrett av Bjarne Rise.<br />

De aller este bruer har enten navnet sitt etter stedet den<br />

ligger på (Tillerbrua-Kroppanbrua-Tanemsbrua osv.) eller<br />

den har navnet etter elva den krysser.<br />

Mange har spurt meg om bakgrunnen for navnet<br />

Korporalsbrua- et <strong>no</strong>e spesielt navn på ei bru. Den ligger<br />

som kjent på E6 <strong>no</strong>en kilometer sør for Støren, og har etter<br />

at bilen ble vanlig vært en askehals på vegnettet. I 2003<br />

ble den 100 år gamle steinhvelvbrua erstattet av ei ny bru<br />

etter dagens krav. I den sammenheng skal vi se litt på<br />

bakgrunnen for navnet.<br />

Dette er et gammelt brusted, sannsynligvis<br />

var det bru her allerede på 1600-tallet. Et brev<br />

skrevet av oberst Peter Motzfeldt i Nordenfjelske<br />

Drago<strong>nr</strong>egiment 5. desember 1718<br />

dokumenterer at hans menn rev brua her da de<br />

måtte trekke seg tilbake for Armfeldts soldater<br />

<strong>no</strong>en dager tidligere. Men dette hjalp ikke. Fra<br />

brevet siteres følgende:<br />

" ..men da Elven fremdeles var<br />

fordelaktig for ham at komme over, maate jeg som<br />

Ordren lød, retiere til Rennebu."<br />

I denne sammenheng er det ikke angitt <strong>no</strong>e<br />

navn på brua. Det Þnner vi først på et kart fra<br />

1748 hvor navnet Corporals broen er brukt. I<br />

sine reiseskildringer fra 1775 bruker Gerhard<br />

Schønning skrivemåten Corporals-Brua. På<br />

kart fra ca 1825 er det derimot ikke angitt <strong>no</strong>e<br />

navn.<br />

Det er ßere teorier om hvordan brua har fått<br />

dette spesielle navn. Mest sannsynlig teori er at<br />

byggelederen hadde den militære tittelen<br />

KORPORAL da brua ble bygd opp igjen<br />

Õ±®°±®¿´­ó<br />

¾®«¿<br />

omkring 1720 etter Armfeldts hærtog.<br />

Brustedet lå da 500-600m lenger oppe. En<br />

annen, men mindre sannsynlig teori, er at<br />

danskekongen av beredskapshensyn<br />

utplasserte en korporal ved strategisk viktige<br />

bruer.<br />

Omkring 1814 ble det bygd ei ny trebru i det<br />

som på fagspråket kalles "sprengverksteknikk".<br />

Dette brustedet lå lenger <strong>ned</strong>e, <strong>no</strong>enlunde der<br />

den nyeste brua ligger. Trebrua var i bruk til<br />

1902 da den ble avløst av steinhvelvbrua som<br />

står her i dag og som er et verdifullt<br />

kulturminne over den tids bruarbeid. Vegen ble<br />

samtidig <strong>no</strong>e omlagt. Hvelvet har et spenn på<br />

20 m og opprinnelig bredde var 4,15 m. Brua<br />

ble breddeutvidet i 1939 og senere utstyrt med<br />

autovern. Ved byggingen av ny bru i 2002-2003<br />

har Statens vegvesen sammen med<br />

kulturmyndighetene så langt som praktisk<br />

mulig forsøkt å gjenskape <strong>no</strong>e av det<br />

opprinnelige preget.<br />

På steinhvelvbrua Þnner vi fra byggetida ei<br />

jernplate med navnet "Korporals Bru" og<br />

Steinhvelvbrua under bygging i 1901.<br />

brusteiner med årstallene 1901 og 1939. På en<br />

brustein er det hogd inn "Sok<strong>ned</strong>al Herred" (fra<br />

1964 en del av Midtre Gauldal kommune).<br />

De eldste bruene var en del av den gamle<br />

kongevegen over Dovre til Trøndelag. Denne<br />

var i dette området kjørbar med vogn allerede i<br />

1685. Vegen kom sørfra over Hovsmoen på<br />

østsida av Sokna og fortsatte videre <strong>no</strong>rdover<br />

mot Støren mellom bebyggelsen på vestsida av<br />

Sokna.<br />

Den ble avløst av veg <strong>ned</strong>e langs elva<br />

omkring 1870. Ved storßommen i 1940 ble<br />

vegen ødelagt utenfor Øverøien, ca 2,5 km<br />

<strong>ned</strong>enfor Korporalsbrua. Vegen ble da ßyttet<br />

høyere opp og nærmere husene på<br />

eiendommen. Ved nyanlegget i 2002/2003 er<br />

vegen igjen tilbake til 1870-traseen i dette<br />

området (ßomnivået er lavere nå fordi Sokna<br />

har senket seg betydelig de siste 60 årene).<br />

Tekst: Per Løvaas<br />

Foto: DagÞnn Vold/<br />

Statens Vegvesens infotavle<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹<br />

Ÿ®´·¹ »´ò ìó”®´·¹ µ±²¬®±´´ ñ®»­»®¬·B­»®·²¹ ¿ª<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹ô<br />

¬¿´»®ô ª·²­ô ­°·´´ô ®»¼­µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò<br />

Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®­µ Í»®¬·B­»®·²¹ ¿ñ­ò<br />

Bjerkli Landbruksservice<br />

Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²<br />

¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî<br />

Butikk<br />

tilknyttet<br />

- radio<br />

- TV, video<br />

- parabolanlegg<br />

- komfyrer<br />

- kjøl- /fryseskap<br />

- elektriske husholdningsartikler<br />

- service på bruneog<br />

hvitevarer<br />

- mer enn bare E-verk -<br />

Itillegg til å være din naturlige strømleverandør<br />

har vi:<br />

Õ«´¬ ðíóîððì ïï<br />

ÊÚ ­·¼» ïï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

autorisert<br />

Installatør<br />

tilknyttet<br />

- installasjon av<br />

elektriske anlegg<br />

- ISDN-telefoni<br />

(sentraler/<br />

apparater<br />

-datanettverk<br />

-alarminstallasjoner<br />

-kjøleanlegg/<br />

varmepumper<br />

-vannbåren<br />

boligoppvarming<br />

Ù®»¬» º;®<br />

ïððòððð<br />

· ¬·´´»¹¹ ¬·´ °»²­±²»²<br />

ت¿ ³»¼ ¼»¹á<br />

Þ»­¬·´´<br />

H µ ± ² ± ³ · Í » ® ª · ½ » ÿ<br />

› ­; º;® ¼« ¸»´° ¬·´ ; ­°¿®»<br />

¬´ºæ ðéíðð<br />

©©©ò­³²ò²±<br />

×ÒÌÛÎÜßÌß ÞÛÎÕŸÕ ßÍ<br />

ÎÛÙÒÍÕßÐ ó qÕÑÒÑÓ× ó ΟÜÙ×ÊÒ×ÒÙ<br />

ß«¬±®·­»®¬ λ¹²­µ¿°­ºa®»®­»´­µ¿°<br />

Ü»²²» ¹»²¹»² ¸¿® ´¿²¹ »®º¿®·²¹ ±¹ ¹±¼ µ±³°»¬¿²­» ·²²»²<br />

³¿²¹» º¿¹±³®”¼»®ò Û²¬»² ¼« ¼®·ª»® »²µ»´¬³¿²²­º±®»¬¿µ »´´»®<br />

­»´­µ¿° ­±³ ßÍô ßÒÍô Üß »´´»® Þßô ¸¿® ª· ³»¼¿®¾»·¼»®» ³»¼ ®»¬¬<br />

µ±³°»¬¿²­» ­±³ ¹·® ¼»¹ °»®­±²´·¹ ±°°ºa´¹·²¹ ±¹ ­»®ª·½»ò<br />

Ê· µ¿² ¾´ò¿ò ¾·­¬” ³»¼æ<br />

ÖÑÎÜÞÎËÕÍÎÛÙÒÍÕßÐ ó ÚÑÎÎÛÌÒ×ÒÙÍÎÛÙÒÍÕßÐ<br />

ÔqÒÒ ñ ÞÛÌßÔ×ÒÙÍÌÖÛÒÛÍÌÛÎ<br />

ÚßÕÌËÎÛÎ×ÒÙ<br />

ΟÜÙ×ÊÒ×ÒÙ ñ ßÒßÔÇÍÛ<br />

ÛÌßÞÔÛÎ×ÒÙ ñ ÑÊÛÎÜÎßÙÛÔÍÛ<br />

Ê· ­¬”® ¿´´¬·¼ ¬·´ ¬»²»­¬» ÿ<br />

ߪ¼ò ÞÛÎÕŸÕ ßª¼ ò ÍÑÕÒÛÜßÔ<br />

б­¬³§®ª»·»² ïç îò»¬¹ò Ó»·»®·¾§¹²·²¹»²<br />

éíçï ÎÛÒÒÛÞË éîèè ÍÑÕÒÛÜßÔ<br />

Ì´º éî ìî èî ðð Ì´º éî ìí íì ðé<br />

Ú¿µ­æ éî ìî èî ðï Ú¿µ­æ éî ìí ëì çç<br />

Ûó°±­¬æ °±­¬à·²¬»®¼¿¬¿ò²±

Ê”®¬ ³”´ »® ” ¹· ª”®» µ«²¼»®<br />

­°»­·¿´¬·´°¿­­»¼» ´a­²·²¹»® ·²²»² µ®»¼·¬¬­¬§®·²¹ ±¹<br />

·²µ¿­­±¬»²»­¬»® ­±³ ¾·¼®¿® ¬·´ ¾»¼®» ´·µª·¼·¬»¬ ±¹<br />

aµ¬ µ±³°»¬¿²­» · ¼»² »²µ»´¬» ¾»¼®·º¬ò<br />

Nå er det jakttid!<br />

Har du husket<br />

Labb Hundefor?<br />

Velkommen in<strong>no</strong>m!<br />

Sok<strong>ned</strong>al Innkjøpslag BA<br />

ïî<br />

ÊÚ ­·¼» ïî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Tlf 72 43 60 70 - Fax 72 43 6071<br />

ÔÛ× ßÊ ÌÎÛÙ<br />

×ÒÌÛÎÒÛÌÌÚÑÎÞ×ÒÜÛÔÍÛòòò<br />

Ê· ¬·´¾§® ײ¬»®²»¬¬ ª·¿ Þ®»¼¾;²¼ º®¿ Ô±¯¿´ › ¼·² ²:®³»­¬» ¾®»¼¾;²¼­´»ª»®¿²¼(®ò<br />

Í°¿® ¬·¼ ±¹ °»²¹»®ÿ<br />

Þ»­¬·´´ ¾®»¼¾;²¼ ²;ÿ<br />

ó ®¿­µ»®» ±¹ ¾·´´·¹»®» »²² ×ÍÜÒÿ<br />

Ô±¯¿´ Ю·ª¿¬ ±¹ Þ»¼®·º¬ »® »¬ ¿ª ³¿®µ»¼»¬­ ¾»­¬» ¾®»¼¾;²¼­¬·´¾«¼ô<br />

³»¼ ­ª:®¬ ¹±¼» ¾»¬·²¹»´­»® º±® ¼»¹ ­±³ (²­µ»® ³»­¬ ³«´·¹<br />

ײ¬»®²»¬¬ º±® °»²¹»²»ò<br />

Þ»­¬·´´ ·¼¿¹ °;æ ©©©ò´±¯¿´ò²±<br />

»´´»® ¬´ºò çèð íê êêê<br />

ᮬ»® ¬·´<br />

¿´´» º±®³”´<br />

Ì´º °®·ª¿¬ éî ìí íì çë ó Ó±¾·´ çðï îí êéð<br />

× ¹¿ª»¾«¬·µµ»² °” Þ»®µ”µ<br />

B²²»® ¼« ³¿²¹» ²§¸»¬»®ÿ<br />

ÒÇÌÌ ÚÎß Þ´¿½µ Ü»­·¹²ô ­³§µµ»®ô ¹´¿­­ô<br />

®¿³³»®ô ­³·»®²ô ¼«µ»®ô ´»µ»® ³³<br />

Øa­¬¬·´¾«¼ °” °´¿²¬»®æ Ûºa§ ïñî °®·­ ²” îìôó<br />

Ý¿´»¬¸»¿ ²” ìçôó<br />

ͬ·µµ ·²²±³ Í°·®»² ßñÍô<br />

¾´±³­¬»®ô ´»µ» ±¹ ¹¿ª»¾«¬·µµ»²<br />

°” Þ»®µ”µ<br />

Ó±¬±® ³ñ º»®²­¬§®·²¹<br />

Ó±²¬»®·²¹<br />

Õ²«¬ Ô·´´»¾±®¼¿´<br />

λ¾«­¬±®¹»¬ô Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éì ìð<br />

Ü»¬¬» »® ²±»² ¿ª º±®¼»´»²» ¼« º;®æ<br />

îì ¬·³»®­ «¾»¹®»²­»¬ ¾®«µ «¬»² ¬»´´»®­µ®·¬¬ÿ<br />

ײ¹»² ¾»¹®»²­²·²¹»® °; ¸ª±® ³§» ¼« ´¿­¬»® ²»¼ÿ<br />

ë «´·µ» ¸¿­¬·¹¸»¬­µ´¿­­»®ò<br />

ë »ó°±­¬¿¼®»­­»®ò<br />

ïð Ó¾ ¸»³³»­·¼» °®ò »ó°±­¬¿¼®»­­»ò øÌ·´ ­¿³³»² ëðÓ¾÷ò<br />

Ú´»®» ³¿­µ·²»® µ¿² µ±°´»­ ±°° ª»¼ ¾®«µ ¿ª »¹»² ®±«¬»®ñ­©·¬½¸ò<br />

Ù®¿¬·­ ¬»´»º±²­«°°±®¬ · ª;® µ±²¬±®¬·¼ò<br />

Ù®¿¬·­ ª·®«­º·´¬»®ò<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Gunda Ramstad (81) er fødd i Rennebu, og<br />

har hatt store deler av sin arbeidsdag der. Nå<br />

bor hun og ektemannen Ole Langørgen (88) i<br />

Sok<strong>ned</strong>al sentrum. Vi besøker et vakkert hus<br />

omgitt av blomster og grønn plen. Vel plassert i<br />

stua kommer kaffen på bordet og praten<br />

kommer inn på Gundas store hobby<br />

naturmedisin. I riktig gammel tid hadde jeg<br />

<strong>no</strong>k blitt brent bålet, men det er ikke <strong>no</strong>e<br />

mystisk med dette, sier Gunda. Jeg bruker<br />

legende stoffer og planter fra naturen,<br />

grankvae, tjære, linnea og bukkeblad, koker det<br />

sammen med vatn, og lager salver, planteavkok<br />

og te. Formålet er å hjelpe mennesker som har<br />

det vondt. At produktene fra gryta i kjelleren<br />

på "Fredheim" har legende virkning bærer<br />

etterspørselen bud om. Kundekretsen strekker<br />

seg fra Lindesnes til Nordkapp og langt inn i<br />

Sverige.<br />

Interessen for urtemedisin arvet hun av sin<br />

mor Karen, og allerede som jentunge Þkk hun<br />

innføring i hvilke stoffer og planter som kan<br />

nyttes medisinsk.<br />

Det første beviset på at dette virket Þkk hun<br />

da far hennes hogg seg i foten. Såret etter øksa<br />

var djupt og doktor langt unna. En same som<br />

bodde på et bruk i nærheten ga som råd at de<br />

skulle legge på kvae av gran. Behandlingen gav<br />

godt resultat, og denne erfaringen er<br />

grunnlaget for den salven Gunda i dag sender<br />

ut til kunder over hele landet.<br />

På rennbyggmål har salven fått navnet<br />

"granku plåster" (grankvaeplaster).<br />

ÊÚ ­·¼» ïí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Bark med kvae er viktige<br />

ingredienser<br />

for Gunda Ramstad.<br />

Framstillingen er enkel, hun<br />

koker sammen bark med kvae<br />

på og sauetalg, etterpå siler<br />

hun massen gjen<strong>no</strong>m en klut.<br />

Effektiv som grosalve på sår,<br />

og for å trekke ut verk - fra<br />

byller, tå eller Þnger. Mange<br />

bruker salven som<br />

leppepomade for såre lepper,<br />

kan Gunda fortelle.<br />

Gunda lager også<br />

"tjurrusalve". Hun koker<br />

sammen tjære med kremßøte<br />

og tilsetter litt svovelblomme.<br />

Denne salven er svært effektiv<br />

mot hudirritasjoner som<br />

eksem og kløe. Hun har mange<br />

takkebrev fra brukere som<br />

forteller om et<br />

nytt og bedre liv<br />

etter behandling<br />

med Gundas tjæresalve.<br />

Men den store suksessen er<br />

avkok av medisinurten Linnea,<br />

som bevislig inneholder et<br />

helbredende stoff mot den svært<br />

smertefulle virussykdommen<br />

helvetesild (lat. herpes zoster).<br />

Gunda og Ole samler<br />

linneaplanter på eldre hogstßater<br />

om sommeren, og legger plantene<br />

i åpne plastposer (brødposer) for<br />

tørking, og levering utover<br />

vinteren. Resepten for bruk er<br />

enkel. Du måler opp to liter vatn<br />

til en brødpose med linnea, koker<br />

det sammen en halv time og siler<br />

gjen<strong>no</strong>m en klut.<br />

Drikk en kopp for dagen av det<br />

avsilte vatnet, og i tillegg kan du<br />

fukte en klut i avkoket og legge<br />

direkte på der det er vondt. I de<br />

ßeste tilfeller vil bedring skje i<br />

løpet av få dager og sykdommen<br />

vil til slutt forsvinne helt.<br />

Det er mye arbeid med å sanke<br />

bark med kvae og linnea, skyter<br />

Ole inn. Men det holder en i god<br />

form, legger han smilende til. Et<br />

bevis på de mange skogsturene<br />

ligger i kjelleren. Ei nydelig<br />

krydderduft leder oss fram til<br />

pappkasser fulle av linnea, og<br />

plastposer med kvaebark.<br />

Etter reportasjen i ukebladet<br />

Musikalprosjektet på hjul<br />

Vi er endelig kommet i gang med det lenge planlagte musikalprosjektet for ungdom i Surnadal, Rindal, Meldal og Rennebu. Så langt har det vært<br />

3 samlinger med talentfulle ungdommer fra de Þre kommunene. Alle ser ut til å trives med opplegget , selv om programmet er krevende framover. En<br />

del startvansker har det vært i forbindelse med at aktørene bor såpass spredt. Mange går på skole utenfor hjemkommunen og har derfor et godt<br />

stykke å dra. Men med smidighet og kløkt håper vi på å Þnne gode løsninger etter hvert. Vi har også strevd en del med å få gutter til å delta, men også<br />

det ser ut til å løse seg etter hvert.<br />

Musikalen vi har valgt er West side story. Framvisningene vil foregå i mars neste år.<br />

Flinke instruktører har vi fått, så nå gleder vi oss til våren selv om vi <strong>no</strong>k må forvente både svette og tårer før målet er nådd.<br />

Ô·²²»¿ô þ¹®¿²µ«K°´”­¬»®<br />

” ¬«®®«­¿´ªþ<br />

Interessen for urtemedisin arvet Gunda Ramstad av sin mor<br />

Karen, og allerede som jentunge kk hun innføring i hvilke<br />

stoffer og planter som kan nyttes medisinsk.<br />

Hjemmet tok leveransene helt av, kan Ole<br />

fortelle. I tillegg til innsamlingsturene måtte<br />

han ta seg av husarbeid og matlaging. Gunda<br />

hadde <strong>no</strong>k med å pakke ordrer, og skrive<br />

"resepter".<br />

Men når det kommer takkebrev fra folk som<br />

har blitt friske ved vår hjelp, glømmer du<br />

strevet, mener Gunda, og Ole nikker og er enig.<br />

Vi takker for en hyggelig prat, men får et<br />

godt råd med oss i ytterdøra av Gunda. Hvis du<br />

vil unngå forkjølelse eller inßuensa i høst, prøv<br />

med te av "jetkløv" (bukkeblad). I tillegg er slik<br />

te blodrensende.<br />

Med en slik innføring i naturens<br />

medisinaldepot, er det naturlig at på heimveg<br />

sveiper blikket oppover lia på jakt etter<br />

"jetkløv", hvem vil vel ikke eliminere høstens<br />

basilleangrep.<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Her er det salver av både kvae og tjære,<br />

smiler Gunda Ramstad.<br />

Õ«´¬ ðíóîððì ïí

Dansegalla for funksjonshemmede med Jan Borseths<br />

Årets begivenhet i Størenhallen fredag 22. oktober kl 18.30 - 24.00. Mat/kiosksalg/loddsalg Pris kr 150,- betales ved inngang ledsagere gratis!<br />

(Ledsagerbevis må framvises!)<br />

Dansegallaen for funksjonshemmede arrangeres for 8. gang i år, og arrangørene håper at ßest mulig vil delta på danseaften med<br />

Jan Borseths. I år vil det også bli salg av kald tallerke<strong>nr</strong>ett, som serveres ved åpninga 18.30. I tillegg satses det på godt utvalg i<br />

kioskene med nystekte vaßer, pølser, drikke og assortert s<strong>no</strong>p. Dansen og det sosiale er jo absolutt det viktigste denne kvelden!<br />

Påmelding gjerne så snart som mulig og helst innen 15.oktober til kulturkontoret i Midtre Gauldal 72 40 30 63 (May Britt) eller<br />

72 40 30 00 (servicetorget) Arrangør er kulturkontoret i Midtre Gauldal kommune.<br />

Overnatting kan skje ved Støren hotell tlf 72 43 88 00.<br />

Ü« P »² ´·¬¬»®b®<br />

µ«²­¬²»®ÿ P<br />

ͪ»·² Ò§¸«­<br />

Fylkesbiblioteket har utformet dette<br />

spennende prosjektet i samarbeid<br />

med Norsk forfattersentrum. I vår<br />

søkte de om midler fra Kulturell<br />

Nistepakke, og kk positiv respons.<br />

Det er her snakk om et lesestimuleringsprosjekt<br />

for 3. 4. klasse, der en håper at<br />

kunst og litteratur skal virke positivt sammen.<br />

Resultatet i første omgang er at Midtre<br />

Gauldal og Rennebu vil få besøk av bokbussen<br />

in<strong>nr</strong>edet som kunstbuss i høst. De aktuelle<br />

skolene vil få besøk i tidsrommet 11. 14.<br />

oktober. Skolene det gjelder er Berkåk,<br />

Nerskogen, Havdal, Innset og Voll i Rennebu,<br />

samt Støren, Singsås, Sok<strong>ned</strong>al, Hauka og<br />

Budal i Midtre Gauldal.<br />

Kunstneren som skal være med er ingen<br />

ringere enn Svein Nyhus en fantastisk tegner<br />

og forfatter fra Tjøme i Vestfold. Han har hittil<br />

gitt ut fem barnebøker med egen tekst. Som<br />

tegner har han bl.a. illustrert sju av<br />

billedbøkene til kona si, forfatteren Gro Dahle.<br />

Svein Nyhus blander enkelt språk og rare<br />

Þgurer med ÞlosoÞsk undring og psykologisk<br />

alvor slik at bøkene passer både for barn og<br />

voksne. Flere av bøkene er prisbelønnet.<br />

Gjen<strong>no</strong>m samtale og tegning vil illustratøren og<br />

barnebokforfatteren Svein Nyhus inspirere og<br />

bevisstgjøre både store og små. Han leser fra<br />

bøkene sine og forteller om skisser og forarbeid,<br />

dikter en historie sammen med barna lærer<br />

dem både tegntriks og tryllekunstner.<br />

Vi gleder oss!<br />

ïì<br />

ÊÚ ­·¼» ïì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ͬ±®¾»µµa§¿<br />

³«­»«³­­»¬»®<br />

Det er lange tradisjoner for setring i<br />

Budalen, og fortsatt er det levende seterliv i<br />

både Synnerdalen og Endalen. Gården E<strong>no</strong>dd<br />

hadde seter i allmenningen så tidlig som i 1667.<br />

I matriklene fra 1723 står det at Birkenås hadde<br />

seter i allmenningen, og ßere av husa på<br />

setervollen der er fra denne tiden.<br />

Under ei registrering av gamle hus i<br />

seterdalen viste det seg at mange av husa var<br />

oppført i 1820-1830. Da var det bu med<br />

skorstein som ble satt opp, i stedet for ljorbu<br />

med ildsted midt på golvet.<br />

I 1850 bygde setereierne kjerreveg in<strong>no</strong>ver<br />

Synnerdalen. Før den tid ble det kløvet over<br />

fjellet. Årstallet 1858 er hogd inn i ßere stener<br />

langs veien - det året veien ble ferdig.<br />

Tomt i Storbekkøya<br />

Da Budal Historielag skulle bygge opp<br />

setermuseet, Þkk de tomt ved Storbekkøya for å<br />

bygge opp et helt «nytt» anlegg. De var heldige<br />

og Þkk tak i mange hus. Seterbua har kommet<br />

fra Vollavollen og har årstallet 1863. Den er en<br />

gave fra Bjørg og Einar Voll. Fjøset, som er fra<br />

1700-tallet, er kommet fra Dyrvollvollen. Fjøset<br />

er det eldste huset på setervollen.<br />

Løa er kommet fra Svein O. Buset og den har<br />

tidligere stått lenger <strong>no</strong>rd i Seterlia.<br />

Det var i 1985 det ble<br />

bestemt at Mditre<br />

Gauldal skulle få en<br />

museumsseter for hele<br />

kommunen. Budal<br />

Historielag kk oppdraget,<br />

og Storbekkøya<br />

Museumsseter i Synnerdalen<br />

har blitt et trivelig<br />

sted der en kan får<br />

kjøpe seg gammeldags<br />

seterkost.<br />

Leifurbu<br />

På setervollen er det også satt opp et<br />

«langhus» av nyere dato. Huset - Leifurbu - har<br />

forsåvidt ingen ting med seterlivet å gjøre, men<br />

det fungerer som serveringssted og møterom.<br />

Det har også vært holdt gudstjeneste i dette<br />

huset.<br />

Kultursti<br />

I tilknytning til museet er det også en<br />

kultursti på 3 km. Den viser hvordan<br />

naturressursene ble utnyttet til forskjellige<br />

tidsepoker.<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Skårvold gård og museum:<br />

Û³¾»¬­³¿²²­¹”®¼ º®¿ ïéêð<br />

Skårvold gård på Støren ble fredet av<br />

Riksantikvaren allerede i 1941.<br />

Hovedlåna og to bur eies nå av Midtre<br />

Gauldal kommune, og den store<br />

samlingen på 3.000 gjenstander er gitt<br />

kommunen i gave av fru Margit<br />

Skaarvold. Overtagelsen skjedde i<br />

1988, og den videre bruken av gården<br />

har skjedd i nært samarbeid med<br />

Trøndelag folkemuseum.<br />

Det var prester og sorenskrivere som i eldre<br />

tider bodde på Skårvold. Det var kanselliråd<br />

Thyrholm som i midten av 1700-tallet bygde<br />

den nåværende hovedlåna. Borgstua er også fra<br />

1700-tallet.<br />

Gerhard Schønning var in<strong>no</strong>m Skårvold i<br />

åra 1773-75, og han beskriver den som «en stor<br />

og frugtbar gaard, og havde bemeldte tiid en<br />

stor og anseelig byging, samt en smuk og nylig<br />

anlagt have, forsynet med et smugt<br />

springvand».<br />

Navnet ble i eldre tider skrevet Skallvoll, og<br />

kommer sannsynligvis av en gildeskåle, som<br />

stod på vollene ved gårdene. Disse var godt<br />

kjent utover bygdene i middelalderen, men<br />

gården er muligens enda eldre. Sagnet sier<br />

nemlig at det på moene ovafor gården skal ha<br />

vært et hedensk offersted, og det er gjort funn<br />

her oppigjen<strong>no</strong>m tidene.<br />

Den nåværende slekta på Skårvold kom til<br />

gården i 1788. Det var Knut Eriksen Aune fra<br />

Rennebu som da kjøpte både Nygården og<br />

Skårvold. For gårdene betalte han 4800<br />

riksdaler. Han var gift med Ingeborg<br />

Ingebrigsdatter Eggan fra Rennebu - født i 1743.<br />

De hadde ei datter, Siri, som ble gift med Ole<br />

Arnsten Foss fra Horg. De hadde 10 barn. Siri<br />

ble enke i 1815, og gifta seg andre gang med Ole<br />

He<strong>nr</strong>ik Soknes. De var barnløse. Heretter har<br />

brukerne på Skårvold hett enten Knut Olsen<br />

eller Ole Knutsen.<br />

Med sin beliggenhet på et høydeplatå litt<br />

vest for Gaula framtrer storgården Skårvold<br />

markant i terrenget. Det store våningshuset er<br />

bygd i vinkel, og det ble reist i 1760. Gården er<br />

en kulturskatt og en unik opplevelse, der<br />

publikum kan få innblikk i den gamle<br />

bondekulturen via redskaper og gjenstander<br />

som har vært brukt på gården gjen<strong>no</strong>m<br />

århundrer. Her nnes det også antikke bøker<br />

og tidsskrifter og store mengder med gammel<br />

tekstilkunst.<br />

Slik som hovedlåna, bura og bårstua står i<br />

dag er de fulle av minner etter slektene som har<br />

levd og arbeidet på gården. Redskap, klær,<br />

kopper og kar, senger, kister, møbler, ei unik<br />

boksamling (eldste bok er fra 1775) og ellers alt<br />

som trengs på en gård er intakt og står på<br />

opprinnelig plass. Alle gjenstander unntatt<br />

bøker og en del tekstiler er registrert -<br />

tilsammen ca 3.000 gjenstander.<br />

Teskt/foto: Dagnn Vold<br />

Õ«´¬ ðíóîððì ïë<br />

ÊÚ ­·¼» ïë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Bestestua på Skårvold gård.<br />

Noen av møblene i denne stua er sikkert fra da gården ble bygd, men <strong>no</strong>e har kommet til senere.<br />

Under den nåværende malinga har de funnet et ßott rødmalt sjablonmønster. Det kan være utført av Jens<br />

Christensen Blegen, som i 1817 arbeidet i Støren kirke og visst<strong>no</strong>k bodde på Skårvoll.<br />

I 1925 Þkk gården sitt eget elektrisitetsverk. Den øverste pæra i lysekrona sies å være den opprinnelige.<br />

Kartet på veggen er en kuriosietet og tegnet av kaptein Ziegler i 1849. Han tok oppmålingen til fots i<br />

marka. Det sies at ßere skogtakstere har vært der siden uten å ha vært i stand til å forandre <strong>no</strong>e på kartet.<br />

200 år gammelt langbord.<br />

Dette langbordet er skåret av hel stokk, og det har plass til åtte på langsidene.<br />

Ihuset ellers er det 24 rom, og på loftet er det hele 20 skuvsenger.<br />

Det er Ole He<strong>nr</strong>iksen Soknes<br />

som har laget omrammingene<br />

rundt ytterdørenee. Han har<br />

også gjort <strong>no</strong>e av det samme<br />

arbeidet i Støren kirke.<br />

Skårvold museum blir brukt til mindre kulturarrangement og<br />

selskap (i enviss grad). Kommunens styringsgruppe har planer om<br />

restaurering av kjøkke<strong>no</strong>g tilrettelegging av handicaptoalett i nær<br />

framtid, slik at anlegget kan benyttes i større grad enn nå.<br />

Har du spørsmål vedr. Skårvold, kontakt kulturavdelinga.

MALTØL<br />

etter oppskrift av Marit E. Stene<br />

<strong>ned</strong>tenget av Johanna Rigstad<br />

1 våg malt (18 kg),<br />

ca 150- 200 gr humle<br />

1 nåvvå gjester<br />

gir 60- 70 l øl<br />

Første dag<br />

Finn fram alle trekopper som skal brukast, -<br />

bryggstamp, roste og kagger. Fyll dem med<br />

vatn, slik at dei blir tett.<br />

Andre dag<br />

Kok enlaug. Gjer alle koppene rene med<br />

enlaug. Slå gjerne enlaug i stampen og rosten,<br />

brei eit plagg over så det dampes oppover. Så<br />

fyller vi ølkaggene med enlaug. Denne<br />

enlaugen skal vi bruke til ølet neste dag. Om<br />

kvelden bløter vi på maltet. Om sommeren<br />

brukes det kaldt vatn, om vinteren lunka.<br />

Tredje dag<br />

Kok opp enlaug og slå over miskinga<br />

(maltet) så mye at meskroren (lang stong av tre)<br />

går til en kant. Brei over et tjukt plagg, og la det<br />

stå i 2 timer. Så kokes det tynneste av meskinga<br />

og litt enlaug opp og slåes over meskinga en<br />

gang til, dekkes til igjen og står i 2 timer. No har<br />

vi størsteparten av miskinga i storgryta, fyller<br />

ho med enlaug og varmer opp.<br />

Så gjøres rosten i stand. Vi bruker skier av<br />

ene, som er fri for bork. Først litt lengre som blir<br />

lagt i skrå, så dem skrår <strong>ned</strong>over mot kranen, så<br />

litt kortare så det danner en sil. Så er det ene,<br />

både rå og koka.<br />

No skal det leggast inn på rosten: Med stor<br />

forsiktighet øser vi opp i den miskinga som er<br />

att i stampen, deretter det som er i gryta.<br />

Dekkes så <strong>ned</strong> i 20 min. No skal det boble på<br />

rosten. Etter 20 min tappes kranen opp. No er<br />

det vørter som kjem. Så må gryta gjøres ren for<br />

mesk, for når ca 60 l er tappa av skal det kokes i<br />

15 min sammen med humle som er hatt i en<br />

stoffpose.<br />

Ølet skal deretter avkjøles før gjæra haes på.<br />

Temperaturen må ikke være over 30 grader. -<br />

KAUK!<br />

Dekkes godt <strong>ned</strong> og står i ca 2 dager. Ønsker<br />

en litt søtere øl, kan en løse opp litt sukker og<br />

ha på.<br />

Oppbevaring av ølgjæra<br />

Det bli både litt toppgjær og botngjær. Legg<br />

langhalm i en balje, legg et rent kvitt plagg over<br />

og øs denne gjæra opp på plagget. Dagen etter<br />

løftes plagget opp med gjæra på. Skift ut<br />

halmen med osk og legg plagget <strong>ned</strong> på den.<br />

No tørkes gjæra fort. Etter <strong>no</strong>kre dager kan vi<br />

dele den opp i små biter, som vi legg utover på<br />

gjesterfjøla til tørk. Deretter legg vi gjæra i et<br />

tett spann. Brukes både til brygging og baking.<br />

ÊÚ ­·¼» ïê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Ö±¸¿²²¿ ±¹ ß®²»<br />

Johanna Rikstad har vokst opp med brygging av<br />

maltøl, og Arne Jærvan skaffer malt via dattera<br />

som har bosatt seg i Nordfjord.<br />

Dette har gjort de to Å-bøggene til<br />

et sikkerstikk i maltølbrygginga.<br />

Første gang de to brygget øl var til<br />

tusenårsskiftet - og det ølet Þkk navnet<br />

tusenårsølet. Arne hadde nettopp fått en sekk<br />

med malt fra dattera som hadde ßyttet til<br />

Nordfjord. Da måtte de bare prøve. Johanna<br />

hadde nødvendige kopper og kar, og med god<br />

veiledning fra Marit Stene var det bare å hive<br />

seg ut i det. Johanna husket maltølbrygginga<br />

fra oppveksten, men kunne ikke gjenta alle<br />

prosessene. Men, det var ikke <strong>no</strong>e problem når<br />

de hadde Marit til å føre arven videre.<br />

Det gikk bra, ja, samstemmer Johanna og<br />

Arne. Nå har de brygga fem ganger siden<br />

tusenårskiftet, og alle har vært vellykket. Sist de<br />

brygget var til Rennebumartnan i forbindelse<br />

med utstillingen «øl og ornamentikk».<br />

Johanna minnes tida da de brygga maltøl.<br />

Alle hadde malt liggende i påkommende<br />

tilfeller. Det ble mye brukt til tørstedrikk om<br />

sommeren. Dessuten var det alltid maltøl i<br />

begravelser og bryllup. Og så er det så godt<br />

til luteÞsk, sier Johanna med et smil.<br />

Det mest spennende er når en skal åpne<br />

kranen for å sile maltet. Da er det viktig at vi<br />

har vært nøye, ellers blir det mye ekstraarbeid,<br />

forteller Arne. Maltet siles gjen<strong>no</strong>m einer<br />

som må være så tett lagt at det ikke blir med<br />

<strong>no</strong>e mesk (korn) som tetter kranen. Det som<br />

kommer ut av kranen er vørteret, og det skal<br />

være litt søtt for å gi næring til den videre<br />

Tekst/foto:DagÞnn Vold<br />

gjæreprosessen. Men før vi har i gjæra koker vi<br />

opp vørteret på ny med humle.<br />

Når de tilsetter gjæra må det ikke være over<br />

37 grader, men Arne har lest et sted at 24 grader<br />

faktisk er passe for gjæra. Det som derimot er<br />

viktig - det er gjærkauket. Med det samme en<br />

har gjæret oppi stampen skal en sette i et<br />

skikkelig kauk slik at onde ånder og annen<br />

styggedom ikke skal ødelegge ølet. Dermed tør<br />

ikke Arne gjøre annet enn å kauke hver gang<br />

han brygger.<br />

Maltet er den viktigste ingrediensen i ølet,<br />

og det trenger behandling med omhu. Det heter<br />

seg at maltet skal «ligge to dager i bekka og tre<br />

dager i sekka». Det vil si at maltet skulle bløtes i<br />

to døgn før det ble lagt i maltbenken for groing<br />

i tre døgn. Grodde det for lenge reiste en del av<br />

søtsmaken. Groinga er viktig, for den gjør at<br />

stivelsen i kornet går over til sukker. Etter<br />

groinga skal maltet tørkes - helst i badstu. Ble<br />

det tørket for lenge ble ølet mørkere, og med<br />

mindre tørk ble ølet lysere og søtere.<br />

Vi kan <strong>no</strong>k gjøre brygginga enklere i dag,<br />

men vi velger å gjøre det på gammelmåten. Vi<br />

har aldri mislyktes - det har vært ordentlig gjort<br />

sjø, sier Johanna - som samtidig forteller at hun<br />

ønsker seg en ny ringovn som helst tar opp mot<br />

ei 80 liters gryte. Er det <strong>no</strong>en som har en slik<br />

ringovn, så ...<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

¾®§¹¹»® ³¿´¬a´<br />

Õ«´¬ ðíóîððì ïé<br />

ÊÚ ­·¼» ïé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ײ²´¿²¼»¬ ³»¼<br />

»¹»² ¿³¾¿­­¿¼»<br />

· Ì®±²¼¸»·³<br />

Blilyst-prosjektet har fått sitt eget hus<br />

i Trondheim. Huset kalles formelt for<br />

blilyst:-)huset, men går ofte under<br />

navnet Innlandsambassaden.<br />

Blilyst:-)huset er først og fremst en<br />

møteplass for blilyst-programmet og alle som<br />

er involvert der, forteller prosjektleder Steinar<br />

Skjerdingstad. Det er Þne lokaler med<br />

fantastisk beliggenhet ved Vår Frue kirke - i<br />

forlengelsen av Nordre gate. Det er faktisk<br />

lokaler som gir lyst, sier en entusiastisk<br />

prosjektleder til <strong>KULT</strong>.<br />

Huset skal være en møteplass, representere<br />

innlandskommunene i byen og ha utstillinger<br />

med tema fra innlandet. Etter at vi nå har<br />

kommet på plass i huset, blir det en oppgave<br />

for oss å synliggjøre huset for publikum. Dette<br />

vil skje både ved hjelp av an<strong>no</strong>nsering og ved<br />

tilstedeværelse utenfor lokalene våre for å<br />

trekke publikum.<br />

Skjerdingstad understreker at synliggjøring<br />

av innlandet er viktig for prosjektet. Huset skal<br />

være et bindeledd til innlandet for de som bor i<br />

byen, og her kan de skaffe seg informasjon om<br />

kommunene for eventuell tilßytting eller<br />

næringssatsing. Blilyst arbeider derfor med å<br />

starte næringshager rundt om i blilystkommunene<br />

for å ha et apparat til å ta imot de<br />

som ønsker å satse innen næringslivet.<br />

Blilyst:-)huset er også åpent for andre innen<br />

næringsliv eller offentlig sektor, som møterom<br />

eller en arbeidsplass for de som er in<strong>no</strong>m byen.<br />

Steinar sier at det er greit å varsle fra i god tid,<br />

slik at en er sikkert på at det er ledige lokaler.<br />

Han forteller også at de kan ordne med<br />

servering om ønskelig.<br />

Det blir en oppgave nå fremover å<br />

markedsføre blilyst-kommunenes fortreffelighet.<br />

Derfor blir det viktig å bruke<br />

innlandsambassaden offensivt for sin egen<br />

kommune. Dette er et hus med Þn atmosfære<br />

som skaper entusiasme og velvilje for<br />

samarbeidspartnerne. Huset er derfor et<br />

foregangsprosjekt for distriktsutvikling, og det<br />

skal bli spennende å se hvordan det utvikler<br />

seg og hvor ßink de forskjellige kommunene er<br />

til å bruke sin egen ambassade, sier Steinar<br />

Skjerdingstad.<br />

tlf 73 86 63 38 / 39<br />

www.blilyst.<strong>no</strong><br />

Tekst: DagÞnn Vold<br />

Foto: Kenneth Teigen

ïè<br />

Med slegge, spett og brekkjern rives Jøldalshytta<br />

Fredag 10. september startet tidenes største hytteutvidelse i TTs 117-årige historie.<br />

En dugnadsgjeng på 20 personer gikk løs på Jøldalshytta med slegge, spett og brekkjern. Rivingen av<br />

lavßøya blir til fordel for et nytt tilbygg i full høyde. Overnattingskapasiteten skal økes fra 65 til 80, <strong>no</strong>e som<br />

gjør Jøldalshytta, sammen med Trollheimshytta, til Trøndelags største turisthytte i fjellet.<br />

Det blir vanlig drift ved Jøldalshytta selv om det skal gjøres omfattende utbygginger. Hytta var betjent<br />

frem til søndag 12. september. Etter den tid er det selvbetjent drift frem til påske, hvor hytta skal fungere som<br />

betjent. For barnefamilier som har tenkt seg til fjells i høst, vil vi anbefale <strong>no</strong>en av våre andre turisthytter<br />

denne høsten. Der vil det være langt triveligere og tryggere enn det på en byggeplass til tider kan være.<br />

Òb®·²¹­¸¿¹»®<br />

P ¬·´¾«¼ ¬·´ ²§»¬¿¾´»®¬»<br />

¾»¼®·º¬»® ±¹ ¸§¬¬»»·»®»<br />

Oppdal Næringshage og Rennebu<br />

Næringshage åpnes offisielt fredag<br />

24.09. Næringshagen er en interessant<br />

nyskapning i bygda, med ere<br />

kunnskapsbedrifter lokalisert i<br />

samme bygg. Tanken er at bedriftene<br />

gjensidig skal trekke fordel av<br />

hverandre, gjen<strong>no</strong>m en del felles<br />

kontortjenester, men først og fremst<br />

ved å trekke veksler på hverandres<br />

nettverk og erfaringer.<br />

Formålet med næringshager er å skape<br />

fremtidsrettede og konkurransedyktige<br />

bedrifter i distrikts-Norge. Ved å skape lokale<br />

næringsmiljø kan det på sikt legges grunnlag<br />

for ßere nyetableringer.<br />

Givende fellesskap<br />

I næringshagen får bedriftene tilbud om<br />

ulike kontortjenester, som telefontjenester,<br />

kontorutstyr som faks, skriver og kopimaskin,<br />

tilgang til møte- og spiserom, men først og<br />

fremst et godt fellesskap: <strong>no</strong>en å drikke kaffe<br />

sammen med, <strong>no</strong>en å diskutere faglige<br />

spørsmål med, <strong>no</strong>en å samarbeide med, <strong>no</strong>en å<br />

lære av, <strong>no</strong>en å markedsføre seg sammen med,<br />

<strong>no</strong>en å gi anbud på større kontrakter sammen<br />

med; kort sagt <strong>no</strong>en å utvikle sin egen<br />

nystartede bedrift sammen med.<br />

Næringshager er ikke <strong>no</strong>e nytt i Norge. I<br />

løpet av de siste fem årene er det opprettet over<br />

tretti næringshager; de langt ßeste på større<br />

steder enn Rennebu og Oppdal. På oppdrag fra<br />

Kommunal- og regionaldepartementet har<br />

Hartmark Consulting evaluert næringshagene.<br />

" Lokalisering av virksomhet i en næringshage<br />

gir bedret overlevelsesevne for ca 3 av 4<br />

bedrifter", skriver Hartmark. At bedriftene<br />

danner nettverk internt er hovedstyrken ved<br />

næringshagene. Det gir små, nyetablerte<br />

bedrifter større slagkraft.<br />

Kompetansemiljø i bygda<br />

Bedriftene i næringshagen har hver for seg<br />

og i fellesskap stor kompetanse, som kan bidra<br />

til å styrke lokalt næringsliv. I Rennebu<br />

næringshage er det et stort regnskapskontor,<br />

revisjonsÞrma, advokat og IT, samt takstÞrma<br />

og elektronikk. I Oppdal næringshage er det<br />

blant annet revisjonsÞrma, graÞsk bedrift,<br />

bedriftsrådgivning, nasjonalparksenter og<br />

næringsforening. Lokal kompetanse som<br />

bedrifter ofte drar til "byen" for å leie.<br />

Tilbud til hytteeiere<br />

I Rennebu og Oppdal er det mange<br />

hytteeiere som etter hvert tar såkalt "oval<br />

weekend". Ofte jobbes det litt fra hytta, men<br />

mange savner bedre kontormuligheter. Her kan<br />

næringshagen tilby leiekontor med alle<br />

fasiliteter og miljø for en rimelig penge.<br />

Næringshagenes oppfordring til hytteeiere er å<br />

ta en tur in<strong>no</strong>m og vurder om dette er <strong>no</strong>e for<br />

deg!<br />

Alle innbyggere og hytteeiere i Oppdal og<br />

Rennebu oppfordres til å ta en tur in<strong>no</strong>m<br />

næringshagene denne dagen!<br />

ÊÚ ­·¼» ïè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

λ²²»¾«Í°b´´<br />

º±® ïðò ¹¿²¹<br />

Musikk- og underholdningskonkurranse RennebuSpæll<br />

ble første gang arrangert 21. oktober 1995, så i <strong>2004</strong> er det 10. gangen<br />

RennebuSpæll blir arrangert - lørdag 23. oktober.<br />

Selve ideen med<br />

RennebuSpæll ble til etter at<br />

Berkåk Skolekorps var på en<br />

korpstur sommeren 1994 til<br />

KanalFestivalen `94 i Lunde i<br />

Telemark. Der deltok<br />

korpset i en<br />

underholdningskonkurranse<br />

hvor korpset skulle<br />

presentere et variert og<br />

underholdende<br />

musikkprogram på en<br />

orginal og spennende måte,<br />

forteller korpsentusiast og<br />

leder for RennebuSpæll<br />

Gøril Meland. Dette var<br />

en helt ny konkurranseform<br />

som korpset aldri hadde<br />

vært med på tidligere, men<br />

vi ledere så fort hvor dette<br />

engasjerte ungene i korpset.<br />

De Þkk kle seg ut og være<br />

glade. Korps skulle jo være<br />

gøy. De eldste i korpset Þkk<br />

være med på å lage et<br />

spennende program.<br />

En kveld på korpsturen satt de tre lederne<br />

Martin Roar Flå, Bjørg Rise og Gørild Meland<br />

og lurte på om det ikke fantes en slik<br />

konkurranseform i Midt-Norge. Hvis ikke,<br />

hvorfor kunne ikke Berkåk Skolekorps være det<br />

første korpset som startet en slik<br />

underholdningskonkurranse for skolekorps i<br />

Midt-Norge. Vi hadde jo Rennebuhallen,<br />

samfunnshuset og skole vegg i vegg. Her var<br />

det bare å være kreative. Og slik ble<br />

RennebuSpæll stiftet, høsten etterpå, forteller<br />

Gøril.<br />

Positiv opplevelse<br />

RennebuSpæll er en musikk- og under-<br />

holdningskonkurranse som skal være en<br />

positiv opplevelse for skolekorpsene, publikum<br />

og arrangør. Korpsene skal ha mulighet til å<br />

bruke fantasi, humor, kreativitet, vise<br />

spilleglede- og ikke minst ta med aspirantene<br />

sine i framføringen. Middag hører selvfølgelig<br />

med etter spillingen og en festkonsert før<br />

premieutdelingen om kvelden. Til slutt<br />

avrundes hele arrangementet med dans. Hvert<br />

år har RennebuSpæll et tema som musikken<br />

skal dreie seg om, og i år er det naturligvis<br />

jubileum/ bursdagsfeiring.<br />

Med RennebuSpæll ønsker vi å inspirere<br />

korpsene til å utvikle et mer publikumsvennlig<br />

konsertopplegg - konserter med mer fart og<br />

underholdningsverdi, men med musikken som<br />

det viktigste element. Det<br />

viktigste er ikke selve<br />

konkurransen, men det<br />

korpsene lærer underveis.<br />

Økt interesse<br />

De siste fem årene har<br />

søkermassen til<br />

RennebuSpæll vært så stor,<br />

at når påmeldingsfristen 1.<br />

april har passert trekkes det<br />

hvilke korps som får delta.<br />

Vi må dessverre si nei til<br />

mange korps hvert år, da det<br />

er maksimum 16-17 korps,<br />

1200 deltakere, som får<br />

delta.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Kulturprisen <strong>2004</strong> til Ronny Kjøsen<br />

Musikk- og kulturmennesket Ronny Kjøsen får Meldal kommunes kulturpris for <strong>2004</strong>. Dette vedok<br />

formannskapet i sitt møte 6. juli.<br />

Ronny Kjøsen er en av distriktets mest prolerte kulturpersonligheter. Som ordføreren sier: Han er<br />

innblandet i alt fra kirkemusikk til det burleske, og gjøre en kjempejobb for kulturlivet i Meldal. Han er<br />

komponist, utøver, dirigent, musikalsk leder, tilrettelegger, arrangør, ja gudene vet hva han ikke er.<br />

Prisen vil bli overrakt ved en passende anledning til høsten.<br />

Trollheimen Kjøtt i Meldal:<br />

Õ«´¬«®¾¿­»®¬<br />

²b®·²¹ · º»´´»¬<br />

Jeg vil tilby mine<br />

kunder reinskjøtt slik<br />

jeg helst vil ha det selv<br />

og som er samisk<br />

tradisjon, forteller<br />

Gustav Kant, mannen<br />

bak Trollheimen Kjøtt<br />

på Å i Meldal.<br />

Reindriftsnæringa<br />

handler om å drive en<br />

kultur videre. Vi driver en<br />

kulturbasert næring som<br />

samfunnet ikke alltid forstår<br />

å se verdien av, sier Gustav.<br />

Men, vi står på, for vi har<br />

trua på det vi holder på<br />

med, selv om våre beiteområder<br />

stadig blir mindre<br />

på grunn av inngripen i<br />

naturen.<br />

Gustav føler seg egentlig<br />

priviligert som kan drive<br />

med en næring som både<br />

fører en kultur videre og<br />

som samtidig har med seg<br />

en så fri og trivelig<br />

arbeidsdag. Det kan neppe<br />

bli bedre enn når han er i<br />

fjellet for å se etter reinen og<br />

samtidig steke salta og røkt<br />

reinskjøtt på glørne.<br />

Men, samtidig er<br />

arbeidsdagen også hard, og<br />

timebetalinga blir ikke alltid<br />

den beste. For å få mer igjen<br />

i kroner og øre, satser han<br />

på å foredle kjøttet i bedriften Trollheimen<br />

Kjøtt. Jeg synes det er viktig å foredle<br />

kjøttet selv og levere det på en slik måte at jeg<br />

selv kan gå god for kvaliteten på det.<br />

Frittgående dyr bør slaktes på plassen, og ikke<br />

fraktes bort til slakting, med det stresset det<br />

fører med seg. Jeg er misfornøyd med hvordan<br />

industribasert reinskjøtt blir presentert for<br />

kunden - det slarkes for mye. Kjøttet skal for<br />

eksempel henges til modning, og det dreier seg<br />

om tradisjonskunnskap, forteller Gustav.<br />

Holdbart kjøtt<br />

Reinskjøtt er et holdbart kjøtt på grunn av<br />

maten reinen spiser. 2 - 300 vekster som utgjør<br />

foret gjør også at kjøttet får en naturlig<br />

smakstilsetning. Samtidig er kjøttet magert og<br />

det er økologisk som for andre frittgående dyr.<br />

Reinskjøttet er dermed helt rent og et naturlig<br />

produkt uten tilsetningsstoffer.<br />

Sesongbetont<br />

Trollheimen Kjøtt ble startet for re år siden,<br />

med støtte blant annet fra det som da het SND.<br />

Gustav liker å følge med dyret fra fjellet via<br />

slakteferdig skrott til spisebordet til kunden -<br />

da føler han at han har et fullendt mål. Han<br />

Õ«´¬ ðíóîððì ïç<br />

ÊÚ ­·¼» ïç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

leverer både til private kunder og til<br />

restauranter. Aktiviteten ved bedriften er<br />

sesongavhengig, da den følger årssyklusen i<br />

reindriftsnæringa. Dermed blir det mest<br />

aktivitet når slaktinga starter i <strong>no</strong>vember og til<br />

den er ferdig i løpet av januar. Han forteller<br />

også at de også har skåret <strong>ned</strong> annet hjortevilt<br />

for jegere.<br />

Ofte spør kunden hvordan vi helst vil ha<br />

kjøttet, og at de vil ha det på samme måten. I<br />

slaktesesongen selger vi derfor surra stek,<br />

léer, reinsskav, farse og lignende. Vi selger<br />

også salta og røkt stek på gammelt samisk vis,<br />

og røkinga står vi for sjøl. Ellers bruker vi<br />

kjøttet til skav, i gryta eller vi tørker det til<br />

«ryggsekkmat».<br />

Gustav forteller at etterspørselen etter<br />

reinskjøtt er stigende, og han vurderer derfor å<br />

ha utsalg ved bedriften i slaktesesongen. Inntil<br />

videre er det bare å ringe Gustav Kant på<br />

hjemmetelefonen for å bestille - og han står<br />

oppført under Oppdal.<br />

Tekst/foto: Dagnn Vold<br />

Meldal folkebiblioteks målsetting:<br />

Õª¿´·¬»¬ô<br />

¿´´­·¼·¹¸»¬ ±¹<br />

¿µ¬«¿´·¬»¬<br />

Hovedbiblioteket i Meldal er lokalisert på<br />

Løkken Verk, og det er to lialer, Grefstad og<br />

Storås. På biblioteket kan du låne bøker,<br />

tidsskrifter, video og lydbøker. For å leve opp<br />

til målsettingen om kvalitet, allsidighet og<br />

aktualitet prøver biblioteket også å skaffe<br />

tilveie det som låneren måtte ønske fra andre<br />

bibliotek, men på pensumlitteratur til<br />

høyskolestudier er det begrensninger.<br />

Ellers abonnerer biblioteket for tiden på<br />

avisene Adresseavisen og Sør-Trøndelag.<br />

De er tilkoblet internett til bruk for<br />

publikum. Av offentlig informasjon har de<br />

sakspapirer til kommunale utvalg og<br />

reguleringsplaner liggende fremme til<br />

gjen<strong>no</strong>msyn.<br />

Biblioteket har også en lokal samling av bl.a.<br />

Ingvald Svinsaas sitt forfatterskap, en utstilling<br />

av Otto Lie og ellers annet lokalt stoff.<br />

Åpningstider<br />

Hovedbiblioteket - tlf. 72 49 68 81<br />

Mandag Stengt<br />

Tirsdag 10.00 - 15.00<br />

Onsdag 14.00 - 19.00<br />

Torsdag 14.00 - 19.00<br />

Fredag 10.00 - 15.00<br />

Lørdag 10.00 - 13.00<br />

Grefstad lial - tlf. 72 49 76 20<br />

Onsdag 17.00 - 20.00<br />

Torsdag 11.00 - 13.00<br />

Storås llial - tlf. 72 49 83 40<br />

Onsdag 17.00 - 20.00<br />

Torsdag 13.30 - 14.30<br />

Utlån på bøker/lydbøker er 4 uker, for<br />

video 1 uke.<br />

Fylkesbibliotekets bokbuss<br />

stopper på Jerpstad (Å Samvirkelag) en<br />

gang i må<strong>ned</strong>en, torsdager fra kl. 16.00 - 17.00.

Kirsti fra Singsås:<br />

͵«»­°·´´»® ·<br />

²±®¹»­¬±°°»²<br />

Lørdag 11. september var det premiere på Det Norske<br />

Teater med stykket Den kaukasiske kritringen.<br />

Dette blir omtalt som en gedigen antikrigsdemonstrasjon,<br />

og én av hovedrollene spilles av Kirsti Stubø fra Singsås.<br />

Kirsti kunne like gjerne blitt langrennsløper.<br />

Kanskje var det også det som var tiltenkt. Men<br />

under en treningstur med faren Gudmund<br />

Refseth stoppet Kirsti opp og sa at du må forstå<br />

det pappa at det er bedre for meg å bli<br />

skuespiller enn langrennsløper! Og slik ble det,<br />

sjøl om hun underveis til det å bli skuespiller<br />

tenkte at det var dumt hun heller ikke ble<br />

langrennsløper.<br />

I dag angrer ikke Kirsti på at hun ble<br />

skuespiller. Det har gitt henne mange<br />

opplevelser, og hun har fått spilt mange store<br />

roller.<br />

Fått det med morsmelka<br />

Da Kirsti skal fortelle hvorfor hun endte opp<br />

som skuespiller, var det naturlig å starte med<br />

morfar Jon Sesseng. Hun husker godt alle<br />

julkveldene morfar fremførte Terje Viken,<br />

Fanitullen eller andre kjente stykker. Han<br />

har vært en god historieforteller.<br />

Hjemmet i Singsås har alltid vært preget av<br />

kultur. Mora Eli Sesseng har vært aktiv på<br />

kulturfronten i alle år, og det var Eli som stod<br />

bak bl.a Buanes-spelet på Rognes.<br />

An Magritt<br />

Det var også Kirstis foreldre som meldte<br />

henne på audition til stykket An Magrit på<br />

Trøndelag Teater. Vi har vokst opp med An<br />

Magrit, og det at jeg Þkk rollen som løsungen<br />

Eva i dette stykket hadde <strong>no</strong>k stor betydning<br />

for fortsettelsen. Etter dette stykket deltok jeg i<br />

Ungdommens Kulturmønstring med<br />

mo<strong>no</strong>loger fra An Magrit. Det var også en<br />

mo<strong>no</strong>log fra An Magrit som Þkk meg inn på<br />

Teaterhøgskolen i 1995.<br />

Falkberget har alltid fasinert meg, og jeg<br />

var omviser på Ratvollen <strong>no</strong>en sesonger. Da var<br />

det naturlig å legge inn <strong>no</strong>en dramatiseringer.<br />

Da jeg gikk Steinerskolen i Trondheim skrev jeg<br />

årsoppgave om Johan Falkberget.<br />

Alltid <strong>no</strong>e på gang...<br />

Kirsti forteller at det var alltid en eller<br />

dramatisering på gang. Hun roser lærerne ved<br />

Singsås skole som lot kreativiteten blomstre.<br />

Klassa skrev skuespill og dramatiserte<br />

med jevne mellomrom. Mange av drama-<br />

îð<br />

ÊÚ ­·¼» îð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

tiseringene var<br />

relatert til det vi<br />

lærte, og derfor ble<br />

både amøber og<br />

regnestykker dramatisert.<br />

Vi Þkk lov<br />

til å snekre kulisser<br />

og sy kostymer. Det<br />

var ei artig tid,<br />

minnes Kristi.<br />

Kirsti var også<br />

aktiv i i koret Pax<br />

Tecum en periode,<br />

og der ble det bl.a.<br />

satt opp en musikal.<br />

Kom inn på første<br />

forsøk<br />

Da hun kom inn<br />

på Teaterhøgskolen<br />

i 1995 var det etter<br />

første forsøk.<br />

Under opptaksprøven<br />

tok jeg<br />

mo<strong>no</strong>log fra An<br />

Magritt. Jeg følte det var viktig å bruke <strong>no</strong>e jeg<br />

kunne, for da ble jeg mer naturlig. Jammen kom<br />

jeg inn, og egentlig har jeg ikke angret en dag.<br />

Siden har det gått slag i slag, og mest med<br />

teater. Kirsti har vært med på en Þlm, og det<br />

var «Det største i verden» sammen med bl.a.<br />

Herborg Kråkevik. Åspille i Þlm er på en<br />

måte det samme som teater, men også<br />

annerledes. På Þlm gjør vi et opptak, og det er<br />

der for alltid. På teater fremfører vi stykket om<br />

og om igjen. Teater er <strong>no</strong>k «mitt hjerte»,<br />

forteller Kirsti litt ettertenksomt. Men, for å<br />

si det slik - en kan ikke bare gå på ski for å bli<br />

god på ski.<br />

Film når <strong>no</strong>k ut til et større publikum, og<br />

Jesper Langberg som hun spilte sammen med i<br />

«Det største i verden» sa til henne at hvis du vil<br />

bli kjendis må du i TV og hvis du vil bli rik må<br />

du på Þlm. Men hvis du vil gjøre det du liker,<br />

må du gå til teateret.<br />

«Den kaukasiske krittringen»<br />

Kirsti har vært med på mange oppsettinger<br />

på teateret. Ett av stykkene som har betydd<br />

mye er<br />

«November», som<br />

ble satt opp i 2001,<br />

med Lars Norén<br />

som forfatter og<br />

instruktør.<br />

Akkurat nå er<br />

det stykket «Den<br />

Den kaukasiske<br />

krittringen<br />

Kirsti Stubø i rollen<br />

som tjenestejenta<br />

som ikke vil la<br />

kjæresten sin dra ut i<br />

krigen.<br />

kaukasiske kritringen» med Bertholt Brecht<br />

som er Kirstis arena. Regisøren har sagt at dette<br />

stykket er en gedigen antikrigsdemonstrasjon.<br />

Det er faktisk litt Falkberget over det også.<br />

Det er en ßott historie, forteller Kirsti.<br />

Utgangspunktet er krig i Georgia, og Kirsti<br />

spiller tjenestejenta som må ta seg av familiens<br />

unge når mora går fra barnet for et par sko. Det<br />

blir til slutt rettsak om ungen, der ungen blir<br />

plassert i en krittring i påvente av avgjørelsen.<br />

Problematikken er skremmende aktuell også i<br />

dag.<br />

Da <strong>KULT</strong> snakket med Kirsti var det full<br />

fokus i premiere-innspurten. Det er en stor<br />

oppsetning, med 50 mennesker i forskjellige<br />

roller. Stykket er realistisk og mange<br />

virkemidler blir brukt for at det skal fremstå<br />

troverdig. Det er derfor en stor kontrast å<br />

komme ut på gata fra øvingene å se at sola<br />

skinner og at menneskene går rolig omrking.<br />

Fikk ski til julegave<br />

Jeg angrer ikke på yrkesvalget mitt som<br />

skuespiller. Men så kunne jeg ikke vært så mye<br />

annet - kanskje å gå fort på langrennski a.<br />

Kirsti forteller at da hun gikk aktivt på ski,<br />

brukte hun å ønske seg ski til jul. For en tid<br />

tilbake ønsket hun seg igjen ski fra foreldrene<br />

til jul, for hun følte for å gå på ski igjen.<br />

Heldigvis lå det en lang pakke under<br />

juletreet. Men, denne gangen var det faktisk<br />

turski, forteller Kirsti som in<strong>nr</strong>ømmer at hun<br />

ble litt skuffet for at det ikke var racerski.<br />

Vi kommer egentlig fra Singsås<br />

Nå er det en ny etterkommer som er ivrig på<br />

friluftslivet i Singsås. Sønnen Teodor, som<br />

Kirsti har sammen med ektemannen Erik<br />

Stubø, trives kjempegodt hos mormor og<br />

morfar i Singsås. Han tror ikke mormor og<br />

morfar klarer å få båten på land ved Samsjøen<br />

uten at han er med. En morgen da han våkna<br />

i senga si sa han at egentlig så kommer vi fra<br />

Singsås, ikke sant? For der er det så koselig ...<br />

Teskt: DagÞnn Vold<br />

Foto: Det Norske Teater<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Õ«´¬ ðíóîððì<br />

Ô¿ ¼»¬<br />

ª±µ­» ±¹ ¹®± òòò<br />

îìò ­»°¬»³¾»® ¾´·® º®(»¬ ­;¼¼ÿ<br />

Ú®»¼¿¹ îìò­»°¬»³¾»® µ´ ïðòðð<br />

º±®»¬¿® ª· ¼»² ±ºº·­·»´´» ;°²·²¹»²<br />

¿ª Ñ°°¼¿´ Ò:®·²¹­¸¿¹»ò<br />

Õ´ ïðòðð Ÿ°²·²¹ ¿ª Ñ°°¼¿´ Òb®·²¹­¸¿¹»<br />

ó ­¬§®»´»¼»® ¾´·´§­¬æó÷ Ì®±²¼ Öb®»<br />

ó ­¬ò®»°®òײ¹» Χ¿²ô ÍÊ Ò±®¼óÌ®a²¼»´¿¹<br />

ó ¿¼³ò¼·® Ú·²² Ø¿«¹¿²ô<br />

Í°¿®»¾¿²µ ï Ó·¼¬óÒ±®¹»<br />

ó ”°²·²¹ ¿ª ÙÎÑ󲻬¬<br />

ó «¬¼»´·²¹ ¿ª ¹® ²¼»®°®·­»² îððì<br />

Ñ°°¼¿´ Ò:®·²¹­¸¿¹»<br />

¾»­¬;® · ¼¿¹ ¿ª º(´¹»²¼» ¾»¼®·º¬»®æ<br />

λª·­±®µ±²­«´¬ ßÍ<br />

µæ®··­» ¹®¿º·­µ ¼»­·¹²<br />

H­¬»®¸«­ Ì»½¸²±´±¹§ Í»®ª·½»­<br />

Ñ´¿ Ê¿³³»®ª±´¼ Þ»¼®·º¬­®;¼¹·ª²·²¹<br />

Ñ°¬·³¿² ßÍ<br />

ͬ±®ª·µ ßÍ<br />

·Ò¿­±²¿´°¿®µ»®<br />

Ñ°°¼¿´ Ò:®·²¹­º±®»²·²¹<br />

ÊÚ ­·¼» îï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Ú®»¼¿¹ îìò­»°¬»³¾»® µ´ ïîòïë<br />

º±®»¬¿® ª· ¼»² ±ºº·­·»´´» ;°²·²¹»²<br />

¿ª λ²²»¾« Ò:®·²¹­¸¿¹»ò<br />

Õ´ ïîòïë Ÿ°²·²¹ ¿ª λ²²»¾« Òb®·²¹­¸¿¹»<br />

ó ­¬§®»´»¼»® Þa®² α¹­¬¿¼ô<br />

λ²²»¾« Òb®·²¹­¸¿¹»<br />

ó ­¬§®»´»¼»® ¾´·´§­¬æó÷ Ì®±²¼ Öb®»<br />

ó ­¬ò®»°®òײ¹» Χ¿²ô ÍÊ Ò±®¼óÌ®a²¼»´¿¹<br />

λ²²»¾« Ò:®·²¹­¸¿¹»<br />

¾»­¬;® · ¼¿¹ ¿ª º(´¹»²¼» ¾»¼®·º¬»®æ<br />

ײ¬»®¼¿¬¿ Þ»®µ;µ ßÍ<br />

ײ¬»® λª·­±² Ñ®µ¿²¹»® ßÍ<br />

ß¼ªòرª­¬¿¼ ú Õª»®²®(¼<br />

Ì¿µ­¬óÚ±®«³<br />

λ²²»¾« ×Ìó­»®ª·½» ßÍ<br />

ßÞÞ<br />

Òb®·²¹­¸¿¹»²» · Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾« »® ­°»²²»²¼»<br />

²§­µ¿°²·²¹»® ­±³ ¸¿® ­±³ º±®³”´ ” ¾·¼®¿ ¬·´ «¬ª·µ´·²¹<br />

êê<br />

¿ª µ«²²­µ¿°­¾»¼®·º¬»®ô ­µ¿°» ²§» ¿®¾»·¼­°´¿­­»® ±¹<br />

éê ìî<br />

¬·´ºa®» ¾»¼®·º¬»® · ¾§¹¼¿ ²§ µ±³°»¬¿²­»ò<br />

éî ó<br />

Òb®·²¹­¸¿¹»²» ¸¿® ¿´´»®»¼» ³¿²¹» ·²¬»®»­­¿²¬» ´»·»¬¿µ»®»òØ”°»¬ »® ¿¬<br />

¼·­­» ¹»²²±³ ­¿³¿®¾»·¼ ±¹ ª·¼»®»«¬ª·µ´·²¹ ­µ¿´ ¬®»µµ» ²§» ·²¬»®»­­»²¬»® ¬·´<br />

Þ»®µ;µ ßÍô<br />

³·´a»¬ ±¹ ¼»®³»¼ º®»³­¬” ­±³ ­»²¬®¿ º±® ²b®·²¹­«¬ª·µ´·²¹ · ª”® ®»¹·±²òÊ· ¸¿®<br />

º®»³¼»´»­ ²±»² ´±µ¿´»® ´»¼·¹»ô ­” ³«´·¹» ²§» ­¿³¿®¾»·¼­°¿®¬²»®» µ¿² ²”® ­±³<br />

¸»´­¬ ¸»²ª»²¼» ­»¹ ¬·´ ±­­ò<br />

Ú±¬±Ù®¿º·­µ»<br />

Ñ°°¼¿´ ó ¬´º éî ìð ìî ìì λ²²»¾« ó ¬´º éî ìî èî ðð ÊÑÔÜ­<br />

Ê»´µ±³³»² ·²²±³ ª;®» º®±¼·¹» ¸«­ÿ<br />

îï

îî<br />

Ì¿¾´±·¼ ³«®­¬»·² ±³ Ñ<br />

Lars Gisnås sparer ikke på <strong>no</strong>e i boka «den store boka om Oppdal fra 1905-2005».<br />

19. <strong>no</strong>vember, etter må<strong>ned</strong>svis med intervjuer, gjen<strong>no</strong>mgang av gamle aviser og<br />

leting i arkiver, er journalisten og historikeren Gisnås klar med den store boka<br />

som tar for seg Oppdal de siste hundre åra. En kollega av Gisnås i Adresseavisen<br />

har kalt prosjektet "tabloidhistorie". Det synes forfatteren er greit.<br />

ÊÚ ­·¼» îî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Gamle aviser<br />

har vært svært viktig<br />

kildemateriale<br />

for Lars Gisnås i hans<br />

store bok om Oppdal.<br />

Her har forfatteren samlet<br />

et knippe av samtlige<br />

oppdalsaviser<br />

gjen<strong>no</strong>m tidene.<br />

- Å være tabloid er et spørsmål om å være<br />

bevisst på virkemidler og skrive slik at leseren<br />

synes det er lett å lese. I så måte har jeg ikke <strong>no</strong>e<br />

problem med at et sånt ord brukes, sier Gisnås.<br />

100 historier en for hvert år, 1000 fakta og<br />

600-700 bilder er <strong>no</strong>en stikkord for den<br />

"ukurante mursteinen", som Gisnås med glimt i<br />

øyet kaller boka.<br />

- Det blir ei bok om alt mulig rart i Oppdal<br />

gjen<strong>no</strong>m hundre år. Alt unntatt mord. Det skal<br />

være ei bok som formidler; fornøyer og gleder,<br />

og alvorlig krim skal man ikke la seg<br />

underholde av, konstaterer forfatteren.<br />

Hvert år fra 1905 fram til <strong>2004</strong> har en<br />

hovedhistorie, i tillegg til ßere bilder og fakta<br />

fra dette året.<br />

- Det er ikke sikkert det er de viktigste<br />

nyhetene som er dekt, men de faktaene som er<br />

med står seg over tid, de er uten<br />

holdbarhetsdato, sier Gisnås.<br />

Mange av faktaene han presenterer har aldri<br />

vært i nyhetsbildet. Som for eksempel da NRK<br />

sendte sitt første innslag fra Oppdal. Ikke<br />

overraskende var det om bygdas alpinmiljø.<br />

Historiene har ankerfeste i det året de står<br />

under, men kan strekke seg over 100 år. Som for<br />

eksempel i kapittelet "Får på pelsen", hvor<br />

Gisnås beskriver Oppdals pelsdyrhistorie.<br />

- Utfordringen er å skrive komprimert og<br />

underholdende samtidig som spenningen<br />

bevares i språket, sier han, og legger til at<br />

historiefaglige krav til for eksempel kildekritikk<br />

står sentralt, samtidig som det er brukt<br />

journalistiske fortellergrep og<br />

presentasjonsmåter.<br />

- Men det er ikke dramatisert <strong>no</strong>e, uten at<br />

det også er belegg for det, sier Gisnås.<br />

Da <strong>KULT</strong> besøker forfatteren hjemme på<br />

Tyholt i Trondheim i midten av juni får vi se et<br />

eksempel på hvordan sidene vil bli. Det ligner<br />

lite på det en forbinder med tradisjonelle<br />

historiebøker, for ikke å snakke om<br />

bygdebøker. Språket og fortellerteknikken er<br />

lettfattelig og konsis. Lay-out en moderne og<br />

oversiktlig. Og overskriftene er alt annet enn<br />

knusktørre. Hør bare her: Menneskehandel (fra<br />

1927), Føreren (fra 1941), Blikkfanget (fra 1945),<br />

alko-apartheid (fra 1949), Friske tak for syke<br />

(fra 1958), Barn i hagen (fra 1965), Alle<br />

kranglers mor (fra 1979), Bygd uten lov (fra<br />

1983) og Atomkrig (fra 1990).<br />

-Jeg har hatt en svært upretensiøs<br />

tilnærming til prosjektet. Sjøl om det er blodig<br />

alvor, sier Gisnås.<br />

- Dette gjenspeiler seg også i titlene. I en<br />

avisartikkel bruker leseren kanskje et tidels<br />

sekund på å vurdere om han skal lese en<br />

artikkel. Da må tittelen være slik at leserens<br />

interesse fanges. I denne boka leker jeg meg<br />

mer med titlene, sier Gisnås.<br />

Forfatteren er historiker av fagbakgrunn,<br />

men journalist av profesjon.<br />

Han fremhever at boka er ment for et stort<br />

publikum.<br />

- Den er beregnet på folk ßest. Den<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

°°¼¿´ · ïðð ”®<br />

omhandler, angår og berører hele Oppdal og<br />

hytte-oppdalinger, sier Gisnås, som har tenkt<br />

både bevisst og ubevisst på demograÞ, yrker,<br />

kjønn, alder og geograÞ i tema for historiene og<br />

i utvelgelsen av bildene og faktaene.<br />

- Jeg tror de forskjellige delene av bygda er<br />

representert på en måte som gjør at de synes<br />

det er ålreit, sier han.<br />

Vel vitende om at det som oftest blir en stor<br />

overvekt av menn og tema som omhandler<br />

menn, har han også vært nøye på å velge<br />

temaer som har med damer å gjøre.<br />

- Der det har vært mulig har jeg også valgt<br />

kvinner foran menn på bilder, sier han.<br />

Boka var i utgangspunktet tenkt å være 432<br />

sider. I juni var den vokst til minst 600 sider.<br />

- Men jeg aner ikke hva det blir til slutt, sier<br />

Gisnås, som også inkluderer ßere bonussider<br />

med fakta og bilder av ulike tema.<br />

De mange oppdalsalpinistene er for<br />

eksempel skilt ut i egne bolker.<br />

- Jeg var naturligvis klar over at det har vært<br />

mange gode idrettsutøvere i Oppdal. Men jeg<br />

er forbløffet over hvor mange sterke<br />

prestasjoner oppdalinger har stått for. Det er<br />

ekstremt mange <strong>no</strong>rgesmestre fra Oppdal, sier<br />

Gisnås, og trekker fram Arnt Erik Dahle som<br />

rasket med seg seks NM-medaljer før han la<br />

opp i ung alder.<br />

- Han var knapt ferdig med tenåra da han ga<br />

seg, sier Gisnås.<br />

I tillegg til historier og fakta står bilder<br />

sentralt i boka om Oppdal fra 1905-2005 . Lars<br />

Gisnås lover 700-800 bilder hentet fra både<br />

private samlinger, lokale fotografer, diverse<br />

aviser og profesjonelle bildebyråer. Det koster<br />

ßesk.<br />

- Det er blitt kjøpt rettigheter for titusenvis<br />

av kroner, i tillegg til at jeg har kunne disponere<br />

arkivene til samtlige oppdalsfotografer fram til<br />

i dag. Jeg har forsynt meg hemningsløst, røper<br />

Gisnås.<br />

Han roser også Oppdals to lokalaviser,<br />

Opdalingen og OPP for god støtte.<br />

- Både fordi de er gode ballspillere og at jeg<br />

får disponere bildearkivene deres gratis.<br />

Arbeidet med boka begynte sommeren 2003.<br />

Da sto hundrevis av timer i arkiver, intervjuer<br />

og skriving på pc en foran den 41 år gamle<br />

tobarnsfaren. Blant annet har han gått gjen<strong>no</strong>m<br />

Õ«´¬ ðíóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

alle lokalaviser for Oppdal fra 1905 til nå.<br />

- En må<strong>ned</strong> med Adresseavisen tar to timer<br />

å gå gjen<strong>no</strong>m, forteller Gisnås, og gir en<br />

pekepinn på tidsbruken.<br />

- Hvordan Þkk du ideen til prosjektet?<br />

- Det var i jula for ett og et halvt år siden, en<br />

dag da jeg ikke hadde <strong>no</strong>e å lese i. I jobben som<br />

journalist hadde jeg over lengre tid kommet<br />

over historier som ikke hadde en naturlig<br />

knagg. De passet ikke inn i hverken avisartikler<br />

eller vanlige historiebøker, og jeg lette etter en<br />

måte å få dem <strong>ned</strong>skrevet på. Dessuten har jeg<br />

bestandig hatt lyst til å lage en lekker fotobok.<br />

Det er artig å gjøre <strong>no</strong>e stort og ßott, og man<br />

skal strekke seg litt ekstra <strong>no</strong>en ganger, sier<br />

Gisnås.<br />

- Hva er det mest spesielle du har funnet i<br />

arbeidet med boka?<br />

- Det som har forbløffet meg mest er at<br />

Opdalingen hadde hemmelig redaktør mellom<br />

1966-1970. Da ble jeg paff. En annen ting er<br />

valgkuppet "de tolv sterke menn", som jeg har<br />

jobbet mye med. Det er en svært sterk historie<br />

hvor Senterpartiets velgere vraket sin egen<br />

ordfører i et omfattende valgkupp, som må<br />

være et av de mest spektakulære valgkupp i<br />

<strong>no</strong>rsk politisk historie.<br />

Han synes også det er fascinerende at<br />

oppdalingene allerede i 1922 begynte å jobbe<br />

for ßyplass i bygda. Og at ideen om skiheis ble<br />

lansert allerede i 1936, 10 år tidligere enn antatt.<br />

Kilden er et intervju i Adresseavisen hvor<br />

hotellbestyrer frøken Ruth Juul lanserte ideen<br />

om "en slags taubane" opp Skjørstadhovden.<br />

Gisnås gir ut boka for egen regning, med et<br />

opplag på 4000. Han legger ikke skjul på at det<br />

blir en dyr affære. Målet er at hver av de omlag<br />

2100 husstandene i Oppdal skal ha et<br />

eksemplar.<br />

-Jeg er overbevist om at bokprosjektet går i<br />

balanse. Dessuten føler jeg meg ganske sikker<br />

på at den ikke blir stående i bokhylla. Til det er<br />

den for stor og klumpete, ler han.<br />

Tekst/foto: Bård Sande<br />

Lars Gisnås foran pc en med et av de 700-800<br />

bildene som kommer med i boka.<br />

teXum:<br />

rst shot EP<br />

Den 2. juli i år slapp Oppdalsbandet<br />

teXum sin første EP med navnet First shot.<br />

EP-en er anmeldt i ßere aviser og<br />

nettsteder. Blant annet ga Dagbladets<br />

Øyvind Rønning terningkast Þre og<br />

karakteriserte EP-en som en svært lovende<br />

debut.<br />

Bård Sande: vokal, gitar<br />

Dag E. Håvimb: gitar, vokal<br />

Einar Lien: trommer, vokal<br />

Unni Norbeck: keys, vokal<br />

Øyvind Hoel: bass, vokal<br />

- Looking for<br />

- Nowhere Land<br />

- In My Town<br />

- No Jukebox<br />

- Flame Inside<br />

Isitt presseskriv sier teXum at de er et<br />

band som i likhet med favoritter som Wilco<br />

og Buffalo SpringÞeld fokuserer på de gode<br />

låtene, samtidig som inspirasjonen fra<br />

blues, folk og rock hele tiden skinner<br />

igjen<strong>no</strong>m. Bandet gir en særegen og sløye<br />

kiks, men er ikke redd for å tilkjennegi sin<br />

gjeld til den amerikanske musikktradisjonen.<br />

Med basis i solide doser Fender-vreng,<br />

munnspill og et varmt og et fjellstøtt komp<br />

skaper teXum en bastard, et særegent<br />

sound preget av både varme melodier og<br />

tøffe rytmer. Dette er musikk for deg som<br />

lovpriser den dagen Dylan plugget seg inn.<br />

Bandets første utgivelse er innspilt og<br />

produsert av teXum i øvingslokalet på<br />

Oppdal. Her Þkk bandet bruke tid på å<br />

skape nettopp det lydbildet de føler kler<br />

sangene og musikken. Miksen er gjort i<br />

Brygga Studio i Trondheim og i Stugudalen<br />

av smått legendariske Lars Lien - arbeidet<br />

bl.a. med Tussler, Bönkers og tidligere<br />

Motorpsycho. gjestemusiker Roar Øien<br />

krydrer lydbildet med pedal stell-gitar på<br />

tre av de fem sporene.<br />

Halvparten av teXum har vært opptatt<br />

med studier i Trondheim de siste årene.<br />

Men fra høsten av samles bandet i Oppdal,<br />

og da er de klare for å legge <strong>ned</strong> mange<br />

timer i øvingslokalet og mil på veien.<br />

Booking:<br />

Bård Sande,<br />

bard@texum.org<br />

tlf 959 14 360<br />

www.teXum.org<br />

Dagbladet 20. juli:<br />

... fem spor med likandes, gitarbasert<br />

coutryrock og rufsete rock. Først og fremst står<br />

teXum for skikkelig håndverk, mens<br />

låtmaterialet svinger fra det ordinøre til det<br />

tidvis glitrende (bests er «In My Town», en sår<br />

og ffølsom ballade signert trommis Einar Lien,<br />

med en pirkende steel-gitar).

îì<br />

Ú»´´³»­­» ú Ú”®·µ”´º»<br />

En dugnad og samarbeidsånd på tvers<br />

av yrker og etater, med hytter,<br />

landbruk, handel, reiseliv, handverk<br />

og industri på laget. Er drivkreftene<br />

bak den store folkefesten i Oppdal<br />

sentrum 2. - 3. oktober. En dyktig og<br />

idérik arrangementskomite med Einar<br />

Skarsheim og Stein Mellemseter i<br />

spissen, legger de siste bitene for et<br />

kjempearrangement på plass. I ryggen<br />

har de Oppdal Næringforening med<br />

støtte fra tunge aktører innen handel,<br />

industri og handverk.<br />

Lørdag, rekordenes dag<br />

Messeområdet har tre hovedarenaer<br />

Torgsenteret/Domus, Aunasenteret og<br />

Sagtunet. Og alle arenaer åpner kl. 10.00 lørdag.<br />

Snaustrinda spelmannslag ambulerer mellom<br />

de forskjellinge områdene etter åpninga<br />

På Torget blir den store attraksjonen ei<br />

kjempegryte fra Storlismia å Þnne. Denne skal<br />

fylles med fårikål og forhåpentlig få den<br />

prestisjetunge tittelen verdens største<br />

fårikålgryte. Smaksprøver vil til publikums<br />

glede bli utdelt. Elever fra Oppdal<br />

videregående skule blir for anledningen<br />

fårikålkokker og servitører.<br />

På området ved Aunasenteret blir det<br />

Antons Timber Show med konkurranser i<br />

øksekasting, klatring, teljing, kapping med<br />

tverrvedsag og motorsag. Dessuten får<br />

publikum fagmannens råd om skogbruk og<br />

skogsredskap med på veien.<br />

Ved Domus blir det også demonstrasjon av<br />

saueklipping. I tillegg saueutstilling med<br />

fagdommere og kåring av værlam. Både Midt-<br />

ÊÚ ­·¼» îì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Norsk Slakteri avd. Oppdal og Gilde avd.<br />

Oppdal vil delta med demonstrasjoner på<br />

messeområdet. Midt-Norsk slakteri vil<br />

dessuten ha åpent slakteri med omvisning<br />

denne lørdagen.<br />

De ßeste gardsmatprodusenter i Oppdal vil<br />

bli samlet til felles innsats på messeområdet<br />

med salg og smaksprøver av sine produkter.<br />

Utpå ettermiddagen blir det moteoppvisning<br />

på Kafe Klausulen og dagen avrundes med<br />

fårikålfest på Quality Hotell med musikk av<br />

Followers og innslag med revygruppa Stuping<br />

Haukråks.<br />

Hytter og skifer<br />

Oppdalstoppen 880 (byggeklart hyttefelt<br />

opp for Kjell Inge Røkkes hytte) har stand og<br />

presentasjon under Fjellmessa. I tillegg blir det<br />

omvisninger på det mye omtalte hyttefeltet<br />

øverst i lia ved Stølen Skisenter.<br />

Oppdal Hus & Hytteutvikling og Nylander<br />

gir bort gavekort på Kr.10 000 til registret<br />

messedeltaker som kjøper tomt før 1. jan. <strong>2004</strong>.<br />

Tilbudet gjelder under hele messa.<br />

Det er meningen at messa skal markere<br />

Oppdal som hytte- og reiselivskommune,<br />

forteller Stein Mellemseter. Aktørene i hele<br />

prosessen fra graving av hyttetomta til<br />

pyntegjenstandene som plasseres på<br />

hyttebordet skal være<br />

representert på<br />

messeområdet.<br />

På Sagtunet vil<br />

lørdag "berget bli<br />

ßyttet til<br />

Mohammed", i og<br />

med at et skiferfjell vil<br />

stå på plassen. Alle<br />

kan med selvplukk<br />

fylle bilhengeren til<br />

det vektgrensen tåler<br />

for gi-bort-pris. Det<br />

vil også være fagfolk<br />

fra skifermiljøet<br />

tilstede med gode råd<br />

og demonstrasjon.<br />

Gammelteknisk<br />

Forening vil vise<br />

gamle kjøredoninger<br />

av alle slag på<br />

området. En godbit<br />

for motorinteresserte<br />

Sagtunet har også<br />

sitt rekordforsøk, -<br />

Bård Botten skal<br />

prøve å nå 1000 situps<br />

på 4 minutter.<br />

På hele messeområdet<br />

vil det begge<br />

dager bli hestedrosjer<br />

og minitog som<br />

frakter publikum<br />

mellom aktivitetene.<br />

Søndag, barnas dag<br />

Hele dagen er det<br />

ansiktsmaling med<br />

mer i lekeavdelingen<br />

på Domus. Tegne- og<br />

malekonkurranse<br />

med trekking av premier. Mange aktiviteter<br />

med 4H, blant annet natursti langs Ålma med<br />

premiering. Barneridning ved Sagtunet og<br />

kostymetog med barnestjerne. Toget avsluttes<br />

med et barneshow. Alle barn med kostyme får<br />

gratis pølser og brus.<br />

Anne Ballon vil også bli å Þnne på<br />

messeområdet.<br />

Oppdal Brannvesen legger sin<br />

brannverndag sammen med messa, med<br />

aktiviteter for både barn og voksne.<br />

Demonstrasjon av brannslukking, frigjøring av<br />

personer fra bilvrak etter kollisjon, og<br />

orientering om forebyggende brannvern. En del<br />

av aktivitetene er laget som konkurranser med<br />

tanke på et ungt publikum.<br />

Håndtverkere vil hele søndagen<br />

demonstrere sine fagkunnskaper på<br />

messeområdet<br />

Et helt spesielt innslag på messa er<br />

paneldebatten "OPP-styr" på Cafe Ludvik<br />

lørdag. Debatten tar for seg aktuelle temaer<br />

omkring begrepet hytte-Oppdal. Debattleder<br />

blir Ingrid Skjøtskift, nyansatt som den første<br />

kvinnelige redaktør i Adresseavisen.<br />

Teskt: Arne Lundaløkk<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

­¬·ª¿´ ã ÚÑÔÕÛÚÛÍÌ<br />

Õ«´¬ ðíóîððì îë<br />

ÊÚ ­·¼» îë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ÚŸÎ×ÕŸÔ<br />

Helt til slutt, som seg hør og bør, etter omtale av en messe også til<br />

fårikålens ære. Et FÅRslag til oppskrift sakset fra heftet Fårikålens<br />

Venner:<br />

3 4 porsjoner.<br />

1 kg Fårikålkjøtt av sau eller lam, i serveringstykker. 1 1/2 kg<br />

hodekål. 2 ts salt. Ca 4 ts hel pepper. Ca 3 dl kokende vann.<br />

Skjær kålen i båter. Legg et lag kjøtt i bunnen av en stor kjele med<br />

fettsiden <strong>ned</strong>. Legg kjøtt og båter av kål lagvis med pepperkorn og salt<br />

fordelt mellom lagene. Det øverste laget skal være kål. Slå over veske<br />

og kok opp. La fårikålen trekke (ikke småkoke) under lokk på svak<br />

varme til kjøttet er mørt ca. 1 1/2 time. Rist kjelen av og til så det ikke<br />

setter seg fast i bunnen, men ikke rør så mye at kålen går i stykker.<br />

Fårikålen serveres rykende varm på varme tallerkener.<br />

Hvis du bruker sauekjøtt beregn 2 2 1/2 times koketid. Bruker du<br />

sommerkål bør sauekjøttet forkokes 1/2 - 1 time først, slik at ikke<br />

denne lettkokte kålen går helt i oppløsning.<br />

Heftet siterer også et ordtak: "En skal nøye seg med mye"<br />

Velbekomme!

Ó»´¼¿´<br />

з´»¹®·³­´»·¿<br />

¹»²²±³ Ó»´¼¿´<br />

Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Meldal er 25,5 km<br />

lang og går omtrent rett <strong>no</strong>rdover. Fra Jorlia i<br />

Rennebu går leia over Galgberget der en<br />

straks får Þn utsikt <strong>ned</strong>over dalen mot<br />

midtbygda. De store trekkene i landskapet er<br />

formet av innlandsisen, som lå kilometertykk<br />

her inntil for ca 10.000 år siden. Seinere har<br />

elva gravd seg <strong>ned</strong> i løsmassene, og satt igjen<br />

de karakteristiske trekkene.<br />

Vandringa går videre <strong>no</strong>rdover fra<br />

Galgberget og til Grutagrenda. «Grauten på<br />

Grut» er et kjent begrep, etter et måltid som<br />

Åsmund Olavson Vinje har beskrevet i boka<br />

Ferdaminne.<br />

Videre, litt <strong>ned</strong>enfor Rikstadgrenda, ligger<br />

en gravhaug fra yngre jernalder godt synlig.<br />

Det er oppsatt ei tavle der du kan lese om<br />

historia. Fra Rikstad går leia et langt stykke<br />

langs Orkla før en kommer til Ulberget - en<br />

husmannsplass eid av historielaget. Her er det<br />

ikke bosetting nå, men stedet brukes til<br />

arrangement av ulike slag.<br />

Resgrenda har et bygningsmiljø som kalles<br />

klyngetun. Rundt grenda er det funnet ßere<br />

gravhauger, og en del av dem er godt synlige.<br />

Ved Meldal kirke og prestegård er det satt<br />

opp egne informasjonstavler. Prestegårdsanlegget<br />

er fredet. En tror at allerede i<br />

middelalderen kan det ha stått ei kirke her.<br />

Det er funnet en trestokk med innskrift<br />

«Eirikur Thossteisson», som trolig stammer<br />

fra den gamle kirken.<br />

Meldal bygdemuseum ligger ved foten av<br />

Bergslia, og museet ble etablert i 1931 og har<br />

utviklet seg til et av de største i Trøndelag.<br />

Museet er et Þnt sted for en pause i<br />

pilegrimsvandringen!<br />

Etter boligfeltet ved museet kommer<br />

pilegrimsleia til Olskastet. Der er det en<br />

vannkilde som sikkert også pilegrimene kjente<br />

til. Et sagn om Olav Haraldsson knytter seg til<br />

stedet. Det blir sagt at hesten hans gjorde et<br />

kast her, slik at hoven satte spor i berget. Det<br />

er reist et sælehus på Olskastet, og her er det<br />

også tilrettelagt for overnatting. Det er også<br />

mulighet for overnatting i et bur på Skjøtskift<br />

på Løkken og på Mohaug litt sør for Meldal<br />

sentrum.<br />

Etter vandring gjen<strong>no</strong>m idylliske sæterområder,<br />

kommer vi til Løkken, der<br />

bosettinga knytter seg i hovedsak til<br />

malmforekomsten som ble funnet i året 1654.<br />

Gruvene var i mere eller mindre i kontinuerlig<br />

drift frem til 1987.<br />

Etter å ha passert gårdene Jordhus og<br />

Skjøtskift er vi straks ved grensa mot Orkdal.<br />

ÊÚ ­·¼» îê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Ü«¹²¿¼­”²¼¿­<br />

µ®¿º¬ ±¹ ³«´·¹¸»¬»®<br />

Rennebumartnan har blitt en suksess både når det gjelder publikumsbesøk og<br />

kvalitet på produkter som stilles ut. Men, hva er årsakene til suksessen?<br />

Nærmere 1000 frivillige fra lag og organisasjoner i Rennebu, Midtre Gauldal og Kvikne<br />

bidrar hvert år til at det er mulig å gje<strong>no</strong>mføre Rennebumartnan.<br />

<strong>KULT</strong> har tatt en prat med martnassjef<br />

Kenneth Teigen for å høre litt om<br />

hemmeligheten bak suksessen med<br />

Rennebumartnan.<br />

Rennnebumartnan er drevet av en profesjonell<br />

arrangør, Rennebu Bygdearrangement<br />

AS. Men, uten en fantastisk dugnadsinnsats fra<br />

ei hel bygd og etterhvert dugnadsgjenger også<br />

fra Kvikne og Midtre Gauldal, ville det ikke<br />

vært <strong>no</strong>en martna.<br />

Hemmeligheten bak engasjementet<br />

For å lykkes med arrangementet er vi<br />

avhengig av et bredt samarbeid, sier<br />

martnassjef Kenneth Teigen. Det handler om<br />

lagbygging og å skape ting i fellesskap slik at<br />

de som er med får et eierforhold. Og det folk<br />

har vært med å skape, ønsker de selvsagt å<br />

være med å ta vare på. Med denne<br />

fellesskapsfølelsen tror jeg også at vi tar bort<br />

negative forhold som grendastrid, misunnelse,<br />

pessimisme og egoisme. Vi har kanskje klart å<br />

gjøre misunnelse om til kollektiv glede!<br />

Skaper tilhørighet<br />

Rennebumartnan gir ungdom mulighet<br />

til å bidra på forskjellig vis - gjen<strong>no</strong>m dugnadsinnsats<br />

eller kulturarrangement. Det er et uttalt<br />

ønske fra politikerne at det skal satses på<br />

ungdom, og være med å skape "bolyst" slik at<br />

ungdom og andre gjerne vil bosette seg i<br />

kommunen. Rennebumartnan har ßere ganger<br />

vært trekt fram som et bolyst-tiltak. Martnan er<br />

med på å skape tilhørighet og gir ungdommen<br />

en ballast. Kanskje får de lyst til å komme<br />

tilbake senere i livet?<br />

Personlig utvikling<br />

Rennebumartnan aktiviserer mange<br />

personer i alle aldersgrupper, og alle oppgaver<br />

er like viktig for arrangementet. Det viser seg at<br />

alle som bidrar tar stort ansvar for sin oppgave.<br />

De tar initiativ, viser handlekraft og<br />

gjen<strong>no</strong>mfører oppgaven på en utmerket måte.<br />

De lytter, lærer, sier i fra og er nysgjerrig, slik at<br />

arbeidsoppgaven og arrangementet utvikler<br />

seg og blir bedre.<br />

De som bidrar tør å gjøre ting på nye<br />

måter, tenker fremover, utvikler nye og nyttige<br />

løsninger. Det er interessant å se hvor mange<br />

som tør å utfordre etablerte sannheter, tør å<br />

endre seg selv, tør å ta beslutninger og tør å<br />

gjøre feil, forteller Kenneth.<br />

Det er viktig for oss alle å føle seg<br />

verdsatt og betydningsfull. Vi er alle avhengige<br />

av hverandre, og vi utvikler arrangementet i<br />

fellesskap. Arrangementet blir på en måte en<br />

smeltedigel for kulturinteresse, positivitet, det å<br />

unne andre suksess, gi av seg selv for andre,<br />

lagarbeid, bli kjent med andre, oppdage nye<br />

positive sider ved seg selv og andre.<br />

Viktig markedsføring<br />

Rennebumartnan er et stort arrangement<br />

som er kjempemarkedsføring for kommunen.<br />

Arrangementet setter Rennebu på kartet på en<br />

positiv måte. Vi har blitt kjent for kvalitet, en<br />

skikkelig arrangementskompetanse som også<br />

kan brukes i andre arrangement, god service,<br />

hjelpsomhet folk får lyst til å komme tilbake.<br />

Humankapital<br />

Vi som står bak, både arrangør og<br />

dugnadsfolk, lærer mer år for år. Vi deler<br />

kunnskapen, får bruke ressursene våre,<br />

kreativiteten, gleden, galskapen og lidenskapen<br />

som har gitt oss en arrangementskompetanse<br />

som er en verdifull kapital som ikke bare kan<br />

måles i penger.<br />

Det frivillige arbeidet er grunnpilaren i<br />

Rennebumartnan. Generelt har frivillig arbeid<br />

en meget stor betydning i alle lokalsamfunn.<br />

Frivillighet dreier seg om å ta ansvar, om å bry<br />

seg, om å bidra til positiv vekst og utvikling.<br />

Frivillig innsats er med på å skape samhold,<br />

tilhørighet, pågangsmot, ansvarlighet og<br />

optimisme, - viktige verdier som er verdt å ta<br />

vare på, sier Kenneth, som allerede har begynt<br />

å tenke på forbedringer til neste års martna -<br />

forbedringer etter tips fra frivillige og utstillere.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Ø¿® ¼« ´§­¬ ¬·´ ” B­µ» ´¿µ­ · Ñ®µ´¿á<br />

­» ·²¬»®²»¬¬<br />

©©©ò±®µ´¿¹«·¼»²ò²±<br />

Ú·­µ»µ±®¬ô ±ª»®²¿¬¬·²¹ô ¹«·¼·²¹ ³³<br />

Håndverksmøbler<br />

og in<strong>nr</strong>edninger i heltre!<br />

ennebu<br />

snekkeri A S<br />

7393 Rennebu - Tlf. 72 42 67 30 - Fax 72 42 67 20<br />

Õ«´¬ ðíóîððì îé<br />

ÊÚ ­·¼» îé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Vil du vite<br />

mer -<br />

kontakt oss!<br />

www.rennebusnekkeri.<strong>no</strong> - E-post R@rennebusnekkeri.<strong>no</strong><br />

η³»´·¹» ¾·´»®<br />

çï ß«¼· ïðð îôè Û ²§ ¬§°» ìÉÜ µ® éçòððð<br />

çì Ó·¬­ò Ô¿²½»® ïôê ÙÔ× µ® ìçòððð<br />

çí Ó¿¦¼¿ êîê îôð· µ® ìçòððð<br />

çðñçï Ó·¬­ò Ô¿²½»® ÙÔÈ× ­»®ª±ò ¿«¬±³¿¬ µ® îìòððð<br />

èé Ò·­­¿² Ô¿«®»´ îôè ¼·»­»´ µ® îçòððð<br />

çì ʱ´ª± ìêð Ñ´§³°·½ µ® íçòððð<br />

ß´´» ÛË ¹±¼µ»²¬<br />

Ó¿²¹» A»®»<br />

°” ´¿¹»®ÿ<br />

Ó·¼¬ó²±®­µ ¾·´±³­»¬²·²¹<br />

éíçï λ²²»¾« ó ¬´º ìðì êê çïï<br />

ø­¿³³» ¾§¹¹ ­±³ Þ»®µ”µ ¾·´÷<br />

Õa° ±¹ ­¿´¹ ¿ª ¾®«µ¬¾·´»®<br />

ا¬¬»¬±³¬»®<br />

¬·´ ­¿´¹­<br />

°” Ò»®­µ±¹»²<br />

±¹ · Ñ°°¼¿´<br />

Ò»®­µ±¹»²ô éíçï λ²²»¾«<br />

¬´ºò éî ìî êì çð ó ©©©ò´«²¼¸¿²¼´¿º¬ò²±<br />

îë ”®­ »®º¿®·²¹<br />

³¾ ¼¿¬¿<br />

Ì´º éî ìí ïï ïï<br />

Ú¿¨ éî ìí ïï ïî<br />

Ó±¾ çèè éë ëéî<br />

Û²¹¿²ô éîçð ͬa®»²<br />

{ Í¿´¹<br />

»ó°±­¬ ³¿®·¾®·¬à³¾¼¿¬¿ò²±<br />

{ Í»®ª·½»<br />

{ Í«°°±®¬<br />

{ Ñ°°¹®¿¼»®·²¹<br />

{ Ò»¬¬ª»®µ<br />

{ Õ±²­«´»²¬¬»²»­¬»®<br />

Ò»­¬» «¬¹¿ª» ¿ª<br />

Õ«´¬<br />

µ±³³»® ±²­¼¿¹ îìò ²±ª»³¾»®ò<br />

Ú®·­¬ º±® ³¿¬»®·»´´ »® º®»¼¿¹ ïîò ²±ª»³¾»®ÿ

îè<br />

Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ<br />

³»¼ ¹±¼ ­»®ª·½» ±¹<br />

µ±²µ«®®¿²­»¼§µ¬·¹» °®·­»®<br />

ÊÚ ­·¼» îè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ر­ ±­­ ­´·°°»® ¼« ” ¬¿­¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·<br />

µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò<br />

Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹<br />

¬»²»­¬»® ­±³ ­¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®ò<br />

Ê·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´­»®<br />

­” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®<br />

¸»³³»­·¼»ò©©©ò­±µ²»¼¿´ó­°¿®»¾¿²µò²±<br />

IDSMO FOTO<br />

ͬa®»²­»²¬»®»¬ Ûê ó éî ìí ëí ìë<br />

»·¼­³±º±¬±à½î·ò²»¬<br />

ÝÑÑÐ Ó¿®µ»¼ Ÿ ó éííë Ö»®°­¬¿¼<br />

Í»²¬®¿´¾±®¼ éî ìç èê ëð<br />

ß´´» ¬·´¾«¼ ¹»´¼»® ´¿¹»®ª¿®»® · °»®·±¼»² ðêòðç ó íðòðç óðì<br />

³»¼ º±®¾»¸±´¼ ±³ «¬­±´¹¬<br />

Ì·´¾«¼ ­±´½»´´»¾¿¬¬»®·»®ÿ<br />

ÊßÎÌß ­±´½»´´»¾¿¬¬»®· ïîÊ ïî뿸 øïððØ÷ µ«² ççðôó<br />

ÊßÎÌß ­±´½»´´»¾¿¬¬»®· ïîÊ ïç뿸 øïððØ÷ µ«² ïëçèôó<br />

Øa­¬¬·´¾«¼ ¬®§µµ·³°®»¹²»®¬ ³¿¬»®·¿´<br />

Ì»®¿­­»¾±®¼ îï¨çë³³ °® ´³ µ«² êôçð<br />

Õ´»¼²·²¹ îî¨ïçè³³ °® ´³ µ«² îíôçð<br />

ÖßÕÌ<br />

Ê· ¸¿® »²²” »¬ ¹±¼¬ «¬ª¿´¹ · Ò·¬»¼¿´­ ¸¿¹´»°¿¬®±²»® ¬·´<br />

¹±¼» °®·­»®ò Í·­¬» ”® ³»¼ ¾´§¸¿¹´ ó ªb® ¬·¼´·¹ «¬»ô ¼»¬<br />

»® ­¬±® °”¹¿²¹ÿ<br />

Ú®±­¬ªb­µ» ì ´¬® µ±²­»²¬®»®¬ ççôó<br />

îóÌ¿µ¬¿´µ§´¿¬¾»²­·² îë ´¬® ííëôó<br />

ŸÐÒ×ÒÙÍÌ×ÜÛÎ<br />

Þ«¬·µµæ çòðð P ïèòðð øïìòðð÷<br />

Õ·±­µæ Ó¿²ò P Ú®»ò ïèòðð P îïòðð<br />

Ôa®ò ïìòðð P îïòðð Ía²ò ïîòðð P îïòðð<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ¬®·ª»´·¹ ¸¿²¼»´ ¸±­ ±­­ÿ<br />

Øa­¬µ«°°<br />

Ê· ¸¿® ¼·­¬®·µ¬»¬­ ­¬a®­¬» «¬ª¿´¹ ·<br />

¹¿®¼·²³»¬»®ª¿®»ò<br />

Ó¿­­» ²§¬¬ ±¹ A±¬¬ÿ<br />

̱®­¼¿¹ îíò P ´a®¼¿¹ îëò ­»°¬<br />

­§® ª· ¼·²» ¹¿®¼·²»® ¹®¿¬·­<br />

P ·µµ» ¸»³°»® ±¹ ³¿´»®ò<br />

Þ·´´·¹» ­±®¬» ­¬»²¹»®<br />

Ì»®³±¼§²» °” ¬·´¾«¼ÿ<br />

ïìð¨îðð µ® ïìçôó<br />

ïìð¨îîð µ® ïêçôó<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ±­­ÿ<br />

Ÿ°²·²¹­¬·¼»®æ ³¿²ó¬±®­ ïðóïé ñ º®» ïðóïè ±¹ ´a® ïðóïì<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

Ò¿¬«®ó<br />

¿µ¬·ª·¬»¬<br />

· Þ«´·¿<br />

I skogene innenfor Løkken, nærmere bestemt<br />

ved Prestbuvannet, nner en Bulia Naturaktivitet.<br />

Stedet ligger idyllisk til i <strong>no</strong>rdenden<br />

av det tre kilometer lange vannet. Stedet består<br />

av seks hus, og det naturlige midtpunktet er den<br />

romslige og vinterisolerte gamma med åpent<br />

ildsted i midten.<br />

Bulia Naturaktivitet startet så smått opp i<br />

2000, da eiendomsselskapet som står bak var på<br />

utkikk etter et sted å plassere ideen om en<br />

villmarksleir. Valget falt på Bulia, og i 2002<br />

begynte de å bygge. Det er Statskog som eier<br />

grunnen, og de er også med som eiere sammen<br />

med personer fra hele Meldal. Svein Ørnulf Ree<br />

er leder i eiendomsselskapet.<br />

Bulia har navnet etter en plass like ved som<br />

ble brukt til seter fram til rundt 1920. Da de<br />

ryddet stien fram til leiren, fant de ei gammel<br />

gryte i en bekk som sikkert har tilhørt den<br />

opprinnelige Bulia. Under åpingen den 18. juni<br />

i 2002 serverte kokka Anna Sørmo en rett som<br />

Þkk navnet Buli-gryta. Den har også blitt<br />

servert ved senere anledninger, men<br />

ingrediensene i gryta får vi høre er hemmelig...<br />

Alt på dugnad<br />

Oppbyggingen av stedet har hatt en<br />

kostnadsramme på 800.000 kroner, og det er<br />

gitt tilskudd fra SND, Meldal kommune,<br />

Meldal Sparebank, Meldal Skogeierlag, Meldal<br />

Grunneierlag og Statskog. All arbeidsinnsats og<br />

<strong>no</strong>e av materialene er levert av eierne i form av<br />

dugnad. Ellers er bygningene levert av Meldal<br />

Treprodukter, og de ßeste husene er bygd i<br />

såkalt Thamslaft. Vindskiene, som er laget av<br />

Nils Stene, er også etter modell fra Thams sine<br />

bygg. Selv dørhåndtaket på gamma er laget<br />

spesielt til formålet, smidd av Ivar Fjellstad på<br />

Nerskogen.<br />

Fra skoler til bedrifter<br />

Bulia Naturaktivitet har en romslig og<br />

isolert gamme som det naturlige midtpunkt.<br />

Ellers Þnnes to gapahuker med hevet gulv for<br />

overnatting til nærmere 35 personer. Stedet<br />

brukes av alt fra skoleklasser til bedrifter, og i<br />

og med at gamma er isolert brukes den også til<br />

selskaper både sommer og vinter.<br />

Alle skoler i Meldal er ßittige brukere av<br />

stedet, og vi får gode tilbakemeldinger fra de<br />

som er her. Ellers har vi hatt besøk av ßere<br />

bedrifter og Meldal kommune som har hatt<br />

hyggelig samvær med middag og aktiviteter<br />

her. Det er vel én kilometer å gå til Bulia, så det<br />

Õ«´¬ ðíóîððì îç<br />

ÊÚ ­·¼» îç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

må planlegges litt hva som skal tas med. Når vi<br />

serverer middag på sommers tid bruker vi båt<br />

som transportmiddel. Ved aktuelle anledninger<br />

har vi også mulighet for å søke om<br />

ambulerende bevilling.<br />

Spennende aktiviteter<br />

Av aktiviteter kan Bulia tilby Þre ka<strong>no</strong>er,<br />

natursti, øksekasting, hesteskokasting,<br />

miniatyr- og lerdueskyting og Þsking. Stedet er<br />

dermed ypperlig egnet som leirskole. Noe<br />

annet som er Þnt med stedet, er at det ikke er<br />

mobildeking her ...<br />

Jakt og ske<br />

Prestbuvannet er godt egnet for Þske - både<br />

sommer og vinter. Bulia disponerer 30 kort i<br />

vannet til stangÞske. Ellers er det ßere mindre<br />

vann i nærheten som også er ypperlig egnet for<br />

Þske. Noen av disse er også åpne for garnÞske.<br />

For de som er interessert i skogsfugljakt har<br />

Bulia reservert tre kort. Terrenget passer<br />

godt for skogsfugl, og denne jakta kan vi tilby<br />

med guide og opphold i gamma vår. Her er det<br />

muligheter vi ønsker å utvikle videre, forteller<br />

de Svein Ørnulf Ree og<br />

Lars Haugen.<br />

Stadige idéer<br />

For å utvikle et slikt<br />

sted trengs det stadig<br />

idéer. Ønskelista er<br />

lang, men det som står<br />

øverst på lista nå er<br />

grunnvasspumpe. Det<br />

blir litt tungvindt i<br />

lengden å bære med<br />

seg godkjent drikkevann.<br />

For de som ønsker å<br />

leie stedet er det bare å<br />

kontakte<br />

Kristin Værness<br />

- tlf 72 49 60 78<br />

Anita Nordstrøm<br />

- tlf 72 49 82 18<br />

Lars Haugen og Svein Ørnulf Ree<br />

i døråpinga av gamma.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Den romslige gamma<br />

- med åpent ildsted og kjøkkenkrok.<br />

Ett av de mange informasjonsskiltene som står<br />

langs stien inn til Bulia Naturaktivitet.

íð<br />

­¬±®» ´·´´»<br />

´±¬¬±<br />

¬·´ ͬa®»²<br />

Kabareten "Store, lille lotto"<br />

fra Trøndelag teater<br />

onsdag 27. oktober kl 20.00<br />

i Folkets hus, Støren<br />

Forsalg av billetter fra 1. oktober på<br />

Sevicetorget, Rådhuset.<br />

av Tor Gunnar Heggem<br />

Komponist / arrangør / musikalsk leder:<br />

Per-Olaf Green<br />

Musikere: Håvard Kvarving og Maciej<br />

Karpinski<br />

Regi: Eli Sørensen<br />

med Helle Ottesen, Svein Wickstrøm og<br />

Jakob Margido Esp<br />

Tyve år etter suksessen Store lille Otto med<br />

ovennevnte skuespillere, ser trioen med<br />

undring på hvordan tidene skifter. Nå er det<br />

Store lille Lotto som gjelder. Og for å følge med<br />

trendene bestemte de seg for å lage en<br />

oppdatert revy. Sommeren 2002 hadde den en<br />

knallpremiere på Britannia Hotel og med<br />

ytterligere fornyelser gjester Store lille Lotto<br />

Theatercaféen i høst.<br />

Her møter vi Svein Wickstrøms bramfrie<br />

autoriserte trønder som tar oss med på nye<br />

eventyr i lett musserende stemning. Og Helle<br />

Ottesens "lille mann" som funderer på livets<br />

mysterier. Fruen fra Øvre Singsaker har bedt<br />

seg fritatt denne gang. Jakob Margido Esp lar<br />

derfor Sivert Kvaksvik råde grunnen alene.<br />

Med jordbær og høn på Byneset kaster han seg<br />

ut i sjokkerende aktuelle saker både på det<br />

lokale og globale plan.<br />

Revyen består av et tyvetalls nummer - en<br />

lett blanding av alvor og skjemt i to akter.<br />

Ny<br />

kjentmannsrunde<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal er nå<br />

tilgjengelig i revidert utgave. 10 poster er tatt<br />

ut og erstattet med nye. Samlet er det 30 poster<br />

som vil bli stående ut året 2006.<br />

Besøk postene og få Þne naturopplevelser<br />

og trim attpå. God Tur!<br />

ÊÚ ­·¼» íð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Høyt henger de - og søte er de...<br />

Bergfrue (Saxifraga cotyledon) tilhører<br />

Sildrefamilien og er kjent for sin vakre<br />

blomsterstand. Den er sterkt forgrena og har en rik<br />

og langvarig blomstring, som varer i ßere uker.<br />

Bergfrua vokser i bergsprekker og på berghyller,<br />

ofte i steile og utilgjengelige fjellvegger.<br />

Bergfrua er forøvrig fylkesblomst for Møre og<br />

Romsdal.<br />

Ú·±²¿­ ¼®a³<br />

Etter sju år med Fionas Sølvsmie i gamle brannstasjonen i Oppdal sentrum ble<br />

jeg utbrent og lei. Nå etter ei tid med produksjon av smykker på loftet heime<br />

og strøjobber rundt om i bygda, har jeg bygd opp en ny giv.<br />

Nå er framtidsdrømmen å atter stå opp som en fugl Fønix i nye lokaler<br />

på Torgsenteret, forteller Fiona Nyvold.<br />

Foreløpig er lokalene i<br />

det nye torgsenteret på<br />

forhandlingsstadiet, men<br />

Fiona håper at det skal gå i<br />

orden med rom for både<br />

verksted og salg. Å ha<br />

verkstedet i tilknytning til<br />

salget er en fordel, og<br />

skaper en nærhet mellom<br />

kunden og mitt arbeid,<br />

mener hun. Særlig gjelder<br />

dette reparasjon av eldre<br />

smykker. Der jeg kan ta<br />

kunden bort til<br />

verkstedbenken og<br />

skissere en løsning.<br />

Dessuten er<br />

varmeßammen jeg bruker<br />

en kundemagnet som<br />

særlig tiltrekker seg den<br />

mannlige del av<br />

publikum. Når så herrene<br />

studerer faget, har damene<br />

god tid til å se på<br />

smykkene, sier Fiona og<br />

smiler lurt.<br />

Tilfeldigheter<br />

Fiona er utdannet<br />

gullsmed og har<br />

svennebrev i gullarbeid.<br />

Men egentlig besto<br />

yrkesvalget av<br />

tilfeldigheter, sier hun..<br />

Etter allmennfag på<br />

Oppdal ville hun ut, og<br />

søkte fotolinje i Oslo - med<br />

gullsmed som andrevalg.<br />

Fiona kom inn på siste -<br />

inntaket på gullsmedlinja,<br />

men fant fort ut at dette<br />

måtte bli et livslangt<br />

yrkesvalg. Første<br />

lærlingeplass var hos Juuls<br />

i Kautokei<strong>no</strong>, og mange<br />

mener i dag å se en aning<br />

av samisk symbolikk i<br />

hennes arbeider.<br />

Interessen for<br />

formgiving med kulturell bakgrunn har jeg<br />

fortsatt. Mine serier "Livets tre" og "Fjellrosa" er<br />

beviser på det. Livets tre symboliserer mine<br />

røtter her i Oppdal, og Fjellrosa er laget til en<br />

gammel drakt fra Storlidalen. Men jeg lager<br />

også smykker etter ideer "som kommer<br />

rekende på ei fjøl".<br />

Vanskelig tid<br />

Svenneprøven tok Fiona på Plusskolen i<br />

Fredrikstad. Ni må<strong>ned</strong>er etter svenneprøven<br />

Þkk hun datteren Otelie og hadde med en<br />

østfolding på ßyttelasset heim til Oppdal. Etter<br />

ei tid med kombinasjonen familie og<br />

forskjellige jobber, startet hun Fionas Sølvsmie.<br />

Men da Þrmaet i den gamle brannstasjonen ble<br />

avsluttet hadde hun vært enslig mor en stund.<br />

Uten jobb og med forelderansvar, undersøkte<br />

hun på trygdeetaten om sine rettigheter.<br />

Undersøkelsen ble resultatløs, som egen<br />

næringsdrivende hadde hun ingen. Rådet som<br />

ble gitt var sykmelding.<br />

Dette var etter min mening et bedrag, så jeg<br />

lånte meg penger, har tatt strøjobber og har et<br />

knøttlite loft her heime som produksjonslokale.<br />

Heldigvis har jeg avtale med Håndtverkstuggu<br />

på Torgsenteret om salg av mine produkter.<br />

Men egenlig gir ikke min nåværende situasjon<br />

den yrkesmessige utvikling jeg ønsker å få,<br />

avslutter Fiona Nyvold.<br />

Håpet er at framtida gir lokaler med rom for<br />

fagmessige utfordringer og mersalg.<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Õ«´¬ ðíóîððì

ÍÌqÎÛÒ<br />

ÞÛÌÑÒÙ ßÍ<br />

{ Ú»®¼·¹¾»¬±²¹ô ¹±¼µ»²¬ µ´ ßï «¬ª·¼»¬ µ±²¬®±´´<br />

{ Õ«³®·²¹»® { Ü·ª °®»º¿¾®ò »´»³»²¬»®<br />

{ Þ»¬±²¹°«³°» { Ì»´»­µ±°®»²²» { Õ®¿²<br />

{ Ú±®­µ¿´·²¹ { Ы­­»³¿­µ·² { NÔ±°°»M ¬·´ «¬´»·»<br />

{ ˬºa®»® ­³” ¾»¬±²¹¿®¾»·¼»®<br />

¬´º Ú¿¾®·µµ éî ìí ïî çðô Ó±¾ çëð íé îðð<br />

Õ±²¬±® éî ìí ïï éð<br />

Ø¿²¼´¿º¬·²¹<br />

Tradisjonell handlafting<br />

- etter dine eller<br />

våre tegninger!<br />

Vi kombinerer også<br />

handlaft og bindingsverk.<br />

Vår spesialitet:<br />

- tilpasning<br />

etter dine ønsker!<br />

Velkommen til vår laftehall på Berkåk!<br />

Õ«´¬ ðíóîððì íï<br />

ÊÚ ­·¼» íï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

éîèè ͱµ²»¼¿´<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ª”® ²§» ¾·´¸¿´´ÿ<br />

ØÇËÒÜß× ßÝÝÛÒÌ ÛÎæ<br />

¼®·º¬­·µµ»®ô ®·³»´·¹ ” µa°»ô ®·³»´·¹ ” »·» ±¹<br />

®·³»´·¹ ” µa®»ò ßµµ«®¿¬ ²” ¸¿® ª· ¹±¼¬ «¬ª¿´¹<br />

· ¾®«µ¬» ا«²¼¿· ß½½»²¬ò<br />

Í» °” ¾·´»²»ô ±¹ ­°a® ±­­ ±³ »¬ ¬·´¾«¼ÿ<br />

ر­ ±­­ º”® ¼« «¬ºa®¬<br />

¼»¬ ³»­¬» ·²²»²<br />

­¬»®µ­¬®a³ ±¹<br />

­ª¿µ­¬®a³<br />

Þ·´´·¹ º±® µ«²¼»² ó º¿¹´·¹ ¸a§ µª¿´·¬»¬ÿ<br />

¬´º éî ìí ïï ðî<br />

Ì´º éî ìí èð çð<br />

Ú¿¨ éî ìí èð çç<br />

Ê¿®»¾·´»®æ<br />

ìïì îð íêì ó çéë çð ðîë ó çëç ìí ðëê<br />

¬´º éî ìç ëð ðð<br />

éííì ͬ±®”­<br />

©©©ò­§®­¬¿¼»²¹¾·´ò²±

ÍÛÐÌÛÓÞÛÎ<br />

îîòðçò ïëòðð Þ»®¹³¿²²­º±®«³ · ײº±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ô Ôaµµ»²ò<br />

Õ¿ºº»­¿´¹ò ˬ´±¼²·²¹ò<br />

îìòðçò Ì»¿¬»®°®»³·»®» °” Ôaµµ»²æ MЮ±º»­­±®»²M<br />

Ó±´·»®»ñͪ¿´­¬»²ò Þ»®¹³¿²²­¬»¿¬»®»¬<br />

îéòðç Ú±®­µ²·²¹­¼¿¹»²»ôÑ°°¼¿´ Òb®·²¹­¸¿¹»<br />

îçòðç ïçòíð Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ­±²ò Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

íðòðçó ðíòïðò Ö«¾·´»«³­«¬­¬·´´·²¹ ó Þ¿®²» η­»ò ß«²¿­»²¬»®»¬ô Ñ°°¼¿´<br />

Ÿ°»²¬ µ´ ïïòðð ó ïèòðð<br />

ÑÕÌÑÞÛÎ<br />

ðïòïðò Ü¿²­»¹¿´´¿ ³ñ̸±®´»·º­ò Ï«¿´·¬§ ر¬»´´ Ñ°°¼¿´<br />

ðïòóðîòïðò Ô·²»¼¿½»óµ«®­ λ²²»¾«<br />

íðòðçó ðíòïðò Ö«¾·´»«³­«¬­¬·´´·²¹ ó Þ¿®²» η­»ò ß«²¿­»²¬»®»¬ô Ñ°°¼¿´<br />

Ÿ°»²¬ µ´ ïïòðð ó ïèòðð<br />

ðîòïð Ú”®·µ”´º»­¬·ª¿´»²ò Ñ°°¼¿´<br />

ðîòóðíòïð Ú»´´³»­­¿ îððìò Ñ°°¼¿´ ­»²¬®«³<br />

ðíòïð ïèòðð ̸«²¼»®¾·®¼­ò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«ðíòïð<br />

îðòðð ×ô α¾±¬ò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«ðèòïðò<br />

Õ±²­»®¬ ³»¼ Ѽ¼ Ò±®¼­¬±¹¿ò<br />

Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«ðèòïðò<br />

ïçòíð Þ·¾»´º»­¬ º±® ¸»´» ¾§¹¼¿ô Ó»²·¹¸»¬­¸«­»¬ Þ»®µ”µ<br />

Þ»®µ”µ Ó»²·¹¸»¬<br />

ïíòïðò ïèòðð л²­±²·­¬¬®»ºº º±® ¸»´» µ±³³«²»²ò Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«­<br />

Ю±¹®¿³´»¼»® q§­¬»·² ͧ®­¬¿¼ò Õ”­a®æ ß®²¬ Ú®a­»¬¸ò<br />

Þ«¼¿´ ͱ²¹´¿¹ô ­°»´´³¿²²¿­¹®«°°¿ Î×Óô<br />

ß®²» λ»­ ±®µ»­¬»®ô ¿²²»² «²¼»®¸±´¼²·²¹ô ­»®ª»®·²¹ò<br />

ïêòïðò Ì»¿¬»® ³ñº»­¬ · Ÿ ­¿³º«²²­¸«­ò ËÔ Ò§¾®±¬¬<br />

±µ¬±¾»® Ÿ°²·²¹ ¿ª «²¹¼±³­µ´«¾¾ · Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ôïìóïç ”®ô<br />

· Û²¹¿² ´»·®ò ͬa®»²<br />

ïéòïð ïèòðð Ïó¹»²¹»²ò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«ïéòïð<br />

îðòðð ̸» Ê·´´¿¹»ò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

ÊÚ ­·¼» íî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

Ì«®µ¿®¬ · Í·²¹­”­<br />

Singsås fjellstyre har tidligere i år gitt ut et nytt turkart over Singsås.<br />

Kartet er i målestokk 1:50 000, og det er rikt illustrert med natur- og<br />

dyrefoto fra området av Trond Are Berge, Terje Buseth, Jon Knudsen, John<br />

Fløttum og Roger Bjerkan.<br />

Foruten hele Singsås dekker kartet også store deler av Budal fra<br />

Forollhogna i sør til Samsjøen i <strong>no</strong>rd. På kartet er områdene for<br />

landskapsver<strong>no</strong>mråder og statsallmenninger påtegnet, og hele<br />

pilegrimsleia er naturligvis avmerket fra den kommer inn i Budal til den<br />

forlater kommunen ved Samsjøen.<br />

Kartet inneholder informasjon om Singsås og hvordan en kan komme<br />

seg ut i terrenget. Pilegrimsleia har også fått stor plass på kartet, og det er<br />

fyldig beskrivelse av hele leia, severdigheter langs leia og turforslag. Det er<br />

også opplysninger om jakt- og Þskemuligheter i fjellstyrets regi. Videre<br />

kan en Þnne opplysninger om Forollhogna Nasjonalpark og ßora og fauna<br />

i området. Kartet inneholder også informasjon om hvordan en skal ta ut en<br />

kompasskurs og hvilke rettigheter vi har i følge Allemannsretten. Til slutt<br />

men ikke minst, forteller kartet om "skikk og bruk i naturen".<br />

Singsås fjellstyre har med dette kartet gitt ut en nyttig publikasjon i en<br />

delikat utforming et eksempel til etterfølgelse.<br />

Õ«´¬«®±°°´»ª»´­»®<br />

îðòïðò ïçòðð Þ»®¹³¿²²­º±®«³ · ·²º±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ Ôaµµ»²ò<br />

Ö»²­ Ðò Ø»§»®¼¿¸´ ­²¿µµ»® ±³ M ײ¼«­¬®·ª·®µ­±³¸»¬<br />

¹»²²±³ íëð ”®M Õ¿ºº»­¿´¹ò ˬ´±¼²·²¹ò<br />

îîòïðò ïèòíð Ü¿²­»¹¿´´¿ ³»¼ Ö¿² Þ±®­»¬¸­ º±® º«²µ­±²­¸»³³»¼»ò<br />

Ó·²·µ±²­»®¬ þÜ» ¹´¿¼» ¬®«¾¿¼«®»®þô ­»®ª»®·²¹ô ´±¼¼­¿´¹ò<br />

ͬa®»²¸¿´´»²ò<br />

îíòóîìòïð Ø«­A·¼­´¿¹»¬­ ª»ª«¬­¬·´´·²¹Ñ°°¼¿´ò<br />

îò »¬¹ò °” ÞÛÑ ¾§¹¹ª¿®» ײ¼«­¬®·±³®”¼»¬<br />

îíòïðò λ²²»¾«­°b´´ ó µ±®°­µ±²µ«®¿²­»ò λ²²»¾«¸¿´´»² Þ»®µ”µ<br />

îìòïï ïçòíð Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ­±²ò Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ͬ»·²­»²¬»®<br />

îéòïðò ïçòíð Ì®a²¼»´¿¹ ¬»¿¬»®­ µ¿¾¿®»¬æ þͬ±®»ô ´·´´» ´±¬¬±þò<br />

Ú±´µ»¬­ ¸«­ô ͬa®»²<br />

Ó»¼ Ö¿½±¾ Ó¿®¹·¼± Û­°ô ͪ»·² É·½µ­¬®a³ô<br />

Ø»´´» Ѭ¬»­»²ò<br />

Ó«­·µµæ л® Ñ´¿º Ù®»»²ô Ó¿½·» Õ¿®°·²­µ·ô Ø”ª¿®¼<br />

Õª¿®ª·²¹ò<br />

îéòïð ïçòíð Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ­±²ò Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

îçòïð ïçòíð Ø¿«­¬³a¬» · Ñ°°¼¿´ Ø·­¬±®·»´¿¹ò ÑÓÓ<br />

îçòïðò Mͳ”­¬»®²»®M · Ó»´¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­ò<br />

Õ±²º»®¿²­·»® Û²¼®» ͬ±®¸±´¬ò<br />

ÒÑÊÛÓÞÛÎ<br />

ðíòïïò ïçòðð Ú´»®µ«´¬«®»´´ ¿º¬»²ò Ú±´µ»¬­ ¸«­ô ͬa®»²ò<br />

Ú±´µ»¼¿²­ô ´§­¾·´¼»®ò Í»®ª»®·²¹ ³ò³ò<br />

ðéòïïò M̱²»® · Øa­¬µª»´¼Mò<br />

Ѫ»®®»µµ»´­» ¿ª µ«´¬«®°®·­»² ¬·´ α²²§ Õa­»²<br />

Ó»´¼¿´ ­±²¹´¿¹<br />

ïéòïïò ïçòðð Þ»®¹³¿²²­º±®«³ · ײº±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ô Ôaµµ»²ò<br />

Ì»³¿ ¿ªµ´¿®»­ ­»·²»®»ò Õ¿ºº»­¿´¹ò ˬ´±¼²·²¹ò<br />

îèòïïò Ô§­³»­­» · ¹¿³³»´¹®«ª¿ô Ôaµµ»²ò<br />

îèòïïò ïçòíð Õ«´¬«®­µ±´»²­ ­¸±© ³»¼ Ó«­·½¿´ Ø·¹¸´·¹¸¬­<br />

· Ù§³²¿­»¬­ ß«´¿ô ͬa®»²ò<br />

îèòïï ͬ±® ºa®«´­º±®»­¬·´´·²¹ò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

Neste <strong>KULT</strong>kommer onsdag 24. <strong>no</strong>vember!<br />

Utgiver: VOLDs FotoGraske AS - sammen med gode regionale kulturkrefter!

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!