BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

effektivitetsprinsippet krever at private parter har mulighet til å få behandlet slike krav.
Spørsmål som foreldelse og renter avhenger av nasjonal rett. Kravet om tilbakesøking etter
EØS-retten har samme innhold som tilbakesøking etter norsk rett. Dette må medføre et
ubetinget tilbakebetalingsansvar for staten etter skattebetalingsloven § 24.
Søksmålsfristen i tidligere skattebetalingsloven § 48 nr. 5 gjelder ikke for tilbakesøking
etter EØS-retten og heller ikke for tilbakesøking etter norsk intern rett. Det skyldes at
kravet ikke gjelder ”prøving av ligningsavgjørelse”, men statens ansvar for brudd på EØSretten.
Dette følger av Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2006 side 1265 A premiss 49, der
søksmålet ble fremmet for så vidt kravene er begrunnet med ”forhold som ligger utenfor
selve ligningsvedtaket”. Det vises også til Rt. 2006 side 1281 Canica. At staten har krevd
inn skatt i strid med EØS-avtalen er ut fra Høyesteretts vurdering utenfor likningsvedtaket.
Skattebetalingsloven § 48 nr. 5 gjelder ikke for noen av kravene.
For de utenlandske aksjonærer B og St. James’ Place anføres i tillegg at for disse er det
ikke truffet noen likningsavgjørelse i form av et enkeltvedtak. Kildeskatten utliknes etter
såkalt gruppelikning der skatten trekkes av utbyttet aksjonæren mottar og innbetales som
forskuddstrekk av selskapet. Skatteoppgjøret i forhold til utenlandsk skattyter er derfor
ikke individuelt, og aksjonæren behandles ikke som selvstendig skattyter. Utenlandsk
skattyter mottar i motsetning til innlandsk ikke melding om skattevedtaket eller om
klageadgangen. Viktige forutsetninger brister i forhold til skattyterens rettigheter. Videre
går bare utdelende selskaps navn fram av skattelistene, ikke de som faktisk har betalt
kildeskatten. Skattelistene for disse skattyterne oppfyller derfor ikke kravene i
ligningsloven § 88 andre ledd nr. 2, og fristen i § 48 nr. 5 gjelder også av denne grunn
ikke. For utenlandsk aksjonær som krever tilbakebetaling av urettmessig trukket kildeskatt
gjelder derfor de alminnelige søksmålsfrister.
Under alle omstendigheter er innsigelsen om avvisning fremsatt for sent.
Subsidiært er staten erstatningsansvarlig etter norsk rett. Inndriving av skatt krever
hjemmel i lov, jf. Grunnloven § 75. Ved ekspropriasjon skal det betales full erstatning, jf.
Grunnloven § 105. Rettsstridige vedtak gir ubetinget rett på tilbakebetaling, og staten har
objektivt ansvar for ugyldige vedtak på området for legalitetsprinsippet. Vilkårene for et
eventuelt unntak i ansvaret basert på unnskyldelig rettsvillfarelse er ikke oppfylt. Staten må
være ansvarlig for regler som det offentlige selv har vedtatt.
Når det gjelder erstatning for brudd på EØS-retten, har staten akseptert at reglene om
godtgjørelsesfradrag innebar en forskjellsbehandling i forhold til utbytte fra selskap i andre
EØS-land, og at de norske regler om kildeskatt på utbytte til aksjonærer i andre EØS-land
var i strid med EØS-avtalen. Staten har forårsaket tap ved å unnlate å endre skatteloven i
overensstemmelse med EØS-avtalen. Staten har forsvart og opprettholdt ordningene helt
fram til de ble endret.
- 6 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.