BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

har de anført, at de omhandlede skattefordele har til formål at mildne effekten
af en dobbeltbeskatning af selskabernes overskud. Der er nemlig en direkte
økonomisk forbindelse mellem beskatningen af selskabets overskud og disse
skattefordele. Når det kun er selskaber, der er etableret i Østrig, der skal
betale selskabsskat i denne medlemsstat, er det følgelig berettiget, at kun
modtagere af kapitalindtægter fra Østrig, har ret til disse skattefordele.
39 Den argumentation, der støttes på nødvendigheden af at opretholde
sammenhængen i det østrigske skattesystem, må derfor forkastes.
Lagmannsretten kommer så til EF-domstolens dom avsagt i ”Grand Chamber” 7.
september 2004 i sak C-319/02 Manninen med Finland som motpart, en sak som gjaldt
godtgjørelsessystemet. Dommen viste seg i motsetning til tidligere dommer å få svært stor
betydning ikke bare i Norge, men i hele EF. Og det var denne dommen som utløste de
norske endringene som er beskrevet innledningsvis og i punkt 2.2. Saken gjaldt forholdet
mellom artikkel 56 og 58 og det finske godtgjørelsessystems forskjellsbehandling av
utbytte henholdsvis fra finske og svenske selskap begrunnet med sammenhengen i
skattesystemet. Manninen bodde i Finland, men eide aksjer i svenske selskap og ble ikke
innrømmet samme godtgjørelsesfradrag som aksjeeiere i finske selskap.
Lagmannsretten gjengir først noe fra forslaget til avgjørelse som Generaladvokat Juliane
Kokott la fram 18. mars 2004 fordi hun omtaler begrepet ”sammenhængen inden for
beskatningsordningen” som ”(d)ette noget diffuse begreb”, se premiss 50 og 51:
50. Såvel den finske regering som de øvrige regeringer finder, at bestemmelserne
om godtgørelse for selskabsskat er begrundet i hensynet til at sikre
sammenhængen inden for beskatningsordningen.
- 53 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.