BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

Verkooijen førte ikke til endringer i de norske regler. Det er ikke tvil om at dommen
medførte at det norske godtgjørelsessystem nå sto i fare for å kunne bli funnet å være i
strid med EØS-retten. Spørsmålet hadde stor betydning også i mange andre land, og
skattejuridisk teori holdt det åpent hvilke konsekvenser dommen hadde.
Italienske Antonello Lupo er blant de første som kommenterer Baars og Verkooijen i
tidsskriftet ”European Taxation” for juli 2000 i en artikkel ”Reliefs from Economic Double
Taxation on EU Dividends: Impact of the Baars and Verkooijen Cases”. På side 275
hevdet han at det var for tidlig å trekke konklusjoner, men at det ikke kunne utelukkes at
utviklingen i retning av avskaffelse av godtgjørelsessystemet, slik Tyskland hadde gjort,
ville få økt fart gjennom praksis fra EF-domstolen:
It is too early to foresee the consequenses of the Baars and Verkooijen cases;
however, we cannot exclude that the current trend towards a classical system of
taxation (as confirmed by Germany, which seems to be on its way to abandoning
the imputation system) will receive further impetus from the EJC case law.
I en omtrent samtidig kommentar til Verkooijen sier på sin side Kristina Ståhl og Roger
Persson Österman, ”EG-skatterätt”, 2000, at dommen hadde en ”begränsad karaktär” og
pekte på at et annet system kunne møte ”större sympati” for argumentet om ”inre
sammanhang”, se side 132:
EGD:s argumentastion i Verkooijen måste ut ett rent skatteperspektiv
uppfattas som anmärkningsvärd (…)
Den lättnad i dubbeltbeskattningen som prövades i Verkooijen var i och för
sig av begränsad karaktär och bestod i att en mindre del av mottagna utdelningar
helt enkelt undantogs från beskattning. De mer omfattande lättnader i
dubbeltbeskattningen som tillämpas i många andra medlemsländer är ofta
konstruerade på ett sådant sätt att aktieägaren vid beskattningen av mottagen
utdelning får avräkna hela eller delar av den bolagsskatt som belastat de utdelande
vinstmedlen (s.k. skatteavräkningssystem). Møjligen skulle EGD vid prövningen av
ett sådant system ha något större sympati för ett argument om skattesystemets inre
sammanhang.
Ole Gjems Onstad, ”Norsk Bedriftsskatterett”, 5. utgave 2001, påpekte i punkt ”e Brudd på
EØS-avtalen?” at Verkooijen kunne føre til en permanent avskaffelse av
godtgjørelsessystemet for aksjeutbytte, men at det var naturlig at Norge avventet den
videre rettsutviklingen blant EFs medlemsstater og eventuelt nye avgjørelser fra EFdomstolen,
se side 1254:
Derimot er det uklart om Verkooijen-saken om aksjeutbytte kan fremtvinge en
permanent avskaffelse av godtgjørelsessystemet for aksjeutbytte. Her det imidlertid
naturlig for Norge å avvente den videre rettsutvikling blant EUs medlemsstater og
eventuelle nye avgjørelser fra EF-domstolen.
- 51 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.