BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

parter. Staten ved Finansdepartementet har tatt til motmæle. Ankene kom inn til Borgarting
lagmannsrett før årsskiftet 2008, og saken går derfor etter tvistemålslovens regler.
Ankeforhandling ble holdt over åtte rettsdager i perioden 15. til 25. september 2009. Partene
var representert ved sine prosessfullmektiger. Det ble ikke gitt partsforklaringer eller avhørt
vitner. Dokumentasjonen går fram av rettsboken.
De ankende parter A, Elkem, Statkraft, B, St. James’ Place og de kjærende parter C AS
og D har i hovedsak – anførslene er dels også gjengitt nedenfor i drøftelsen av de enkelte
spørsmål – gjort gjeldende:
Sakene gjelder krav om tilbakebetaling av skatt pålagt i strid med EØS-regler. Etter norske
skatteregler var utbytte fra norsk selskap til norsk aksjonær skattefritt. Utbytte fra
utenlandsk selskap til norsk aksjonær og utbytte fra norsk selskap til utenlandsk aksjonær
ble ilagt norsk skatt. Denne forskjellsbehandlingen av utbytte var i strid med EØS-avtalen
artikler 40 og 4 helt fra EØS-loven trådte i kraft 1. januar 1994.
A, Elkem og Statkraft har mottatt utbytte fra selskap hjemmehørende i andre EØS-land og
har betalt skatt på dette utbyttet i Norge. St. James’ Place og B er aksjonærer i norske
selskap, men bosatt i andre EØS-land. For dem er det trukket kildeskatt på utbytte utdelt
fra norske selskap. D og C AS har utdelt utbytte til aksjonærer bosatt i andre EØS-land
fratrukket kildeskatten i Norge.
Det er ikke grunnlag for å avvise saken for de kjærende parter D og C AS etter
tvistemålsloven § 54 på grunn av manglende rettslig interesse. At utdelende selskap har
klagerett, gjør det klart at selskapet har tilstrekkelig tilknytning til søksmålsgjenstanden og
har rettslig interesse i å få saken prøvet. Kravet til tilknytning forsterkes ved at selskapet er
ansvarlig for riktig skattetrekk og skal ha tilbakebetalt for meget innbetalt kildeskatt. Saken
må sies å gjelde selskapets egne rettigheter og forpliktelser. Hensynet til aksjonærene
tilsier at utdelende selskap har søksmålskompetanse ettersom kostnadene forbundet med et
søksmål som hovedregel vil overstige den enkelte aksjonærs krav på tilbakebetaling av
skatt.
Restitusjonsplikten for statens brudd på EØS-avtalen følger av EØS-rettens regler for
tilbakebetaling og erstatning samt av internrettslige tilbakesøkings- og erstatningsregler.
Prinsipalt gjøres det gjeldende at etter EF-domstolens praksis skal skatter og avgifter som
er innkrevd i strid med fellesskapsretten tilbakebetales. EØS-avtalen regulerer ikke statens
tilbakebetalingsplikt, heller ikke de materielle betingelsene. Nasjonal rett er
bakgrunnsretten for de krav som følger av fellesskapsretten, men fellesskapsretten har
minimumskrav til nasjonal rett: likhetsprinspippet innebærer at et krav etter
fellesskapsretten skal behandles like gunstig som etter nasjonal rett, og
- 5 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.