BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

av godtgjørelsesmetoden et hensiktsmessig utgangspunkt for forhandlinger om slike
ordninger.
Lagmannsretten må bygge på at mange land innenfor EØS-området hadde et skattesystem
som gjorde forskjell mellom innenlands- og utenlandsboende personer og selskap, og det
er lite som taler for at staten Norge burde blitt oppmerksom på problemet ved inngåelsen
av EØS-avtalen 2. mai 1992. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til at EF-domstolen
på det daværende tidspunkt bare hatt avsagt fire dommer som kunne ha betydning for
forskjellsbehandling etter bosted. Dom avsagt 28. januar 1986 i sak C-270/83 Avoir fiscal
– kalt slik på grunn av den skattekreditt saken dreide seg om – gjaldt en sak mellom EFkommisjonen
og Frankrike. Et fransk selskap ble innrømmet 50 prosent
godtgjørelsesfradrag ved utbytte fra et utdelende fransk selskap, mens et utenlandsk
selskap eller filial av et utenlandsk selskap ikke ble innrømmet noe slikt fradrag. EFdomstolen
så dette som en forskjellsbehandling i forhold til friheten til etablering av
personer, filialer og datterselskap etter EF-traktaten artikkel 52. Den andre var dom avsagt
27. september 1988 i sak C-81/87 Daily Mail som gjaldt fri bevegelighet av arbeidskraft.
Den tredje var dom avsagt 8. mai 1990 i sak C-175/88 Biehl som gjaldt skattelegging og
fradrag for arbeidstakere med inntekt fra to land. Den fjerde var dom avsagt 28. januar
1992 i sak C-204/90 Bachmann med Belgia som motpart. EF-domstolen aksepterte der
forskjellsbehandling basert på bosted ved at en arbeidstaker i Belgia ikke fikk fradrag for
forsikringspremie betalt til et forsikringsselskap i Tyskland, mens tilsvarende forsikringer i
belgiske selskap ga rett til fradrag. Motstykket var at senere forsikringsutbetalinger fra
Tyskland ikke skulle beskattes i Belgia. Begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen var
nettopp å sikre sammenhengen i skattesystemet, se premiss 28:
28 Det må derfor lægges til grund, at inden for området
alderspensionsforsikringer og forsikring mod risikoen for dødsfald er
bestemmelser som den omtvistede belgiske lovbestemmelse begrundet i
hensynet til at sikre sammenhængen i den beskatningsordning, som de indgår
i. Sådanne bestemmelser er derfor ikke i strid med Traktatens artikel 48.
Som nevnt omfatter EØS-avtalen i utgangspunktet ikke skatteregler, og Ole Gjems-Onstad
skrev i ”Skatterett 1994 (12)” på side 3, at den direkte beskatning ”bare i beskjeden grad
[er] harmonisert innenfor EU”.
I dom avsagt 12. juni 2003 i den tidligere nevnte sak C-234/01 Gerritse som hadde bopel i
Nederland og med tyske myndigheter som motpart, bygget EF-domstolen på at innenlands-
og utenlandsboendes situasjon generelt ikke er sammenlignbare fordi den samlede inntekt
og forholdene for øvrig lettest kan bedømmes på det sted hvor midtpunktet for skattyters
livsinteresser befinner seg, hvilket i alminnelighet svarer til den sedvanlige bopel.
Ulikheter i skattemessige fordeler innebar derfor ikke generelt en forskjellsbehandling, idet
bopel var en relevant objektiv forskjell, og fordi bopelen utgjorde det skattemessige
tilknytningsmoment som i alminnelighet ble lagt til grunn i internasjonal skatterett. Dette
- 48 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.