BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

for hans livsinteresse” og dermed med sammenhengen i skattesystemet. Se for eksempel
premiss 43 nedenfor i EF-domstolenes dom avsagt 12. juni 2003 i sak C-234/01 Gerritse
bosatt i Nederland hvor tyske myndigheter var motpart, og som henviser til tre andre saker.
Gjennomgangen nedenfor viser etter lagmannsrettens mening at det særlig fra år 2000 har
vært en utvikling hvor EF-domstolen under henvisning til forbudet i artikkel 58 nr. 3 mot
”vilkårlig forskjellsbehandling”, har snevret inn landenes handlefrihet til å ha skatteregler
som forskjellsbehandler etter nasjonalitet/bosted. Slik lagmannsretten ser det, er
utviklingen gått fra en alminnelig aksept for at forskjell i nasjonalitet/bosted i seg selv er
relevant basert på sammenhengen i skattesystemet, til mindre handlefrihet ut fra en
strengere vurdering av om forskjellsbehandlingen er nødvendig. Domstolens praksis har
etter hvert også stilt krav om at den som forskjellsbehandles sammenlignet med
innenlandske skattytere, må i sitt hjemland kunne oppnå de samme fordeler ikke bare
rettslig, men også rent faktisk.
Det er opplyst at utviklingen har ført til at EF-kommisjonen i årene 2006 til 2008 har gått
til søksmål for brudd på EF-traktaten artikkel 56 mot 13 land som ikke frivillig har endret
sin skattelovgivning.
Den gjennomgang lagmannsretten nå skal foreta tar sikte på å belyse den utviklingen som
har funnet sted.
Godtgjørelsessystemet
Systemet med godtgjørelsesfradrag førte til at skatt norsk aksjonær mottok på utbytte fra
norsk selskap ble nullet ut ved at aksjonæren fikk et fradrag tilsvarende den skatt selskapet
hadde betalt. Forskjellbehandlingen av utenlandsk aksjonær, som ikke fikk et tilsvarende
fradrag, var ment å bli ivaretatt gjennom bilaterale skatteavtaler. Men om aksjonæren ville
kunne få fradrag, ville avhenge av om hjemlandet i det hele tatt tillot fradrag for skatt
betalt i Norge og var også avhengig av om hjemlandet i de hele tatt skattla utbytte og
eventuelt med hvilken sats. Hvis skatten var null eller satsen lavere enn skatten betalt i
Norge, ville det enten ikke bli noen skatt eller mindre skatt å få fradrag i.
Godtgjørelsessystemet ble innført før tilslutningen til EØS-avtalen ved skattereformen
gjeldende fra 1992. I Ot.prp. nr. 35 (1990-91) side 189 heter det:
Innføring av godtgjørelsesmetoden er i samsvar med utviklingen i en rekke OECDland.
Godtgjørelsesmetoden er blant annet tatt i bruk i Storbritannia, Frankrike,
Finland, Irland og Italia.
Godtgjørelsesmetoden gir god beskyttelse av nasjonale skattefundamenter, og gir
også mulighet for etablering av balanserte ordninger for fordeling av beskatningsrett i
forhold til andre stater gjennom dobbeltbeskatningsavtaler. Norge får ved innføring
- 47 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.