BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene
BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene
BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1365 Finanger II, dreide seg om mangelfull gjennomføring av et direktiv. Direktivet ble i<br />
den saken ansett som ”tilstrekkelig klart” til i seg selv å utløse ansvar. Høyesterett har en<br />
generell gjennomgang av terskelen for ansvar og viste i sitt premiss (55) til premiss 38 i<br />
EFTA-domstolens dom avsagt 30. mai 2002 i sak E-4/01 Karlsson om det islandske<br />
alkoholmonopol, gjengitt ovenfor. Høyesterett synes å ha lagt de kriterier om en ”åpenbart<br />
og grov”, alternativt ”tilstrekkelig kvalifisert” overtredelse som lagmannsretten har<br />
gjennomgått, til grunn for terskelen for det EØS-rettslige erstatningsansvaret i Norge. Etter<br />
å ha gjengitt premiss 41 til 47 i sak C-46/93 Brasserie du pêcheur referert til ovenfor, sier<br />
Høyesterett:<br />
(61) Slik jeg leser dette, fremgår det klart at dersom medlemsstatene er gitt en<br />
skjønnsmyndighet av politisk/økonomisk art ved gjennomføring av direktivet,<br />
ligger terskelen for ansvar høyt - overtredelsen må være åpenbar og grov.<br />
Ansvaret tilsvarer i prinsippet det som gjelder for fellesskapets institusjoner,<br />
der hensynet til den frihet et lovgivende organ må ha, gjør seg gjeldende med<br />
full tyngde. Utsikten til erstatningsansvar må ikke i urimelig grad hindre<br />
utøvelsen av institusjonenes oppgave på dette området, noe som betinger en<br />
restriktiv holdning til spørsmål om ansvar. Der det ikke foreligger en slik<br />
skjønnsfrihet, noe som også kan være situasjonen for fellesskapets<br />
institusjoner, kommer de reelle hensyn som tilsier en restriktiv holdning ikke<br />
inn med samme tyngde, og terskelen for ansvar ligger lavere. Hvis det ikke<br />
skulle gjelde et slikt skille, kunne det ikke være grunn til å poengtere de ulike<br />
situasjoner for statene så sterkt som det gjøres her.<br />
(63) Jeg forstår dette slik at det går et skille av betydning for statens<br />
erstatningsrettslige stilling mellom på den ene side brudd på direktiver som<br />
gir staten skjønnsmyndighet av politisk eller økonomisk karakter, og på den<br />
annen side brudd på direktiver som ikke eller i ubetydelig grad åpner for<br />
dette. I den første situasjonen legges det stor vekt på hensynet til den frihet<br />
staten har ved utforming av rettsakter som forutsetter skjønnsutøvelse, mens<br />
det i den andre situasjonen legges større vekt på effektiv gjennomføring og<br />
hensynet til de som er berørt av direktivbrudd, noe som tilsier en lavere<br />
terskel for ansvar. Selve om kriteriet ”åpenbart og grovt” i og for seg gjelder,<br />
anses det lettere oppfylt i de sistnevnte tilfellene. Uansett er det et vilkår for<br />
ansvar at bruddet kan karakteriseres som ”tilstrekkelig kvalifisert”. Det<br />
kommer klart frem blant annet i Stockholm Lindöpark, der dette at bruddet i<br />
seg selv kan betinge ansvar, knyttes til en forutsetning om at ordlyden i<br />
direktivet er klar.<br />
Lagmannsretten konkluderer etter dette med at det EØS-rettslige erstatningsanvaret inntrer<br />
først hvis bruddet på EØS-retten er ”åpenbart og grovt” eller ellers er ”tilstrekkelig<br />
kvalifisert”.<br />
4.3.2 Ansvar i saken her<br />
Noen utgangspunkter<br />
- 45 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.