BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

ulempe forskjellsbehandlingen innebærer er uten betydning i en slik situasjon.
Dessuten kan mangelen på saksbehandlingsrettigheter ved fastsettelsen av
skatteansvaret, som EFTAs overvåkningsorgan har hevdet, også avskrekke
potensielle investorer som ikke er hjemmehørende i Norge fra å erverve
aksjer i norske selskaper. Utover å påberope seg overtredelse av EØS-retten,
kunne aksjonærene i den aktuelle saken, som er hjemmehørende i Tyskland
og Storbritannia, eksempelvis ha forsøkt å gjøre gjeldende at transaksjonene
ikke var såkalte parkeringsordninger, det vil si at formålet ikke var å unngå
den norske kildeskatten. I motsetning til hva ankemotparten har anført, kan
det at det utdelende selskap har saksbehandlingsrettigheter og kan fremlegge
nødvendige opplysninger for ligningsbehandlingen, ikke oppveie mangelen
på botemidler for de berørte aksjonærene.
44 Ankemotparten har lagt frem en sammenlignende oversikt over utvalgte
rettsordener og på grunnlag av denne konkludert med at andre EØS-stater
anvender praktisk talt samme fremgangsmåte. Dette er ikke relevant i
nærværende sak, der forskjellsbehandling i EØS-avtalen artikkel 40s forstand
skyldes uensartet behandling av aksjonærer hjemmehørende innenfor og
utenfor Norge.
45 EFTA-domstolen finner derfor at det i en situasjon som i hovedsaken, ikke er
i overensstemmelse med EØS-avtalen at en EØS-stat bare forholder seg til
det utdelende selskap ved fastsetting og endring av kildeskatt, uten at de
berørte aksjonærer varsles.
(…)
2. I en situasjon som den hovedsaken gjelder er det ikke i overensstemmelse med
EØS-avtalen at en EØS-stat bare forholder seg til det utdelende selskap ved
fastsetting og endring av kildeskatt, uten at de berørte aksjonærer varsles.
Det går fram av de gjengitte deler av premissene i EFTA-domstolens dom i Fokus Bank at
Norge for EFTA-domstolen hadde påberopt at andre land hadde liknende prosessregler,
noe domstolene altså så som ”ikke relevant i nærværende sak”.
Lagmannsretten er usikker på betydningen av Fokus Bank i saken her. I Fokus Bank mente
staten at aksjene var ”parkert” hos to identifiserte norske aksjonærer for å unngå den
kildeskatt utenlandske aksjonærer ellers måtte betale, og aksjene var liknet på de norske
aksjonærenes hånd med anvendelse av de regler som gjaldt for utenlandske aksjonærer. De
norske aksjonærene gikk til sak for å få kjent likningen ugyldig, mens staten mente at det
var grunnlag for gjennomskjæring, og saken gjaldt opprinnelig dette spørsmål. Det var
først for lagmannsretten det ble reist spørsmål om de utenlandske aksjonærene i det hele
tatt skulle betale kildeskatt. De utenlandske aksjonærene var ikke varslet om saken – i
hvert fall ikke ”offisielt” – noe som reiser en del andre problemstillinger enn i saken her,
som dreier seg om gruppelikning av skatt som innkreves av det skattesubjekt som følger
direkte av loven.
Også praksis fra EF-domstolen har eksempler på at minimumskravene til likhet og
effektivitet ikke er tilfredsstilt. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til at de
- 32 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.