BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

om refusjon som hovedregel må fremsettes innen de frister som gjelder etter norsk intern
rett”, og det ble vist til foreldelsesloven § 3 nr. 1 og treårsfristen der. I brev 23. januar 2004
går det fram at det ikke ville bli gitt utsettelse med praktiseringen av treårsfristen når det
gjelder krav om refusjon av kildeskatt som refererer seg til 1995 og tidligere.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at Skattedirektoratet hadde adgang til å stramme
inn en tidligere liberal praksis uten at dette skal få betydning for senere saker og heller ikke
for søksmål etter § 48 nr. 5.
Slik lagmannsretten ser det er det etter norsk rett ikke grunnlag for å unnta utenlandske
aksjonærer fra søksmålsfristen på grunn av de svakheter ordningen hadde. Lagmannsretten
er således enig med tingretten i at søksmålsfristen i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 gjelder
for utenlandsk aksjonær som betaler kildeskatt.
Lagmannsretten anser at uansett manglende underretning og skattelister og annen
informasjon gitt fra likningsmyndighetene, må fristen i § 48. nr. 5 gjelde for B som satt i
det utdelende selskaps styre. Lagmannsretten må legge til grunn at hun var vel kjent med
den kildeskatten selskapet var pliktig til å trekke før utbytte ble utdelt. B klaget også 28.
desember 2004 med krav om tilbakebetaling for perioden 1996 til 2004, og kravet ble ved
vedtak sendt 5. april 2006 tatt til følge for årene 2001 til 2003 etter ligningsloven §§ 9-6 nr.
2 og 9-5 nr. 1 og 7, se innledningsvis om hvordan omgjøringsadgangen ble praktisert.
Lagmannsretten legger således til grunn at seksmånedersfristen må gjelde for henne, og at
den var gått ut lenge før stevningen 24. januar 2007.
Det samme må gjelde for St. James’ Place UK Plc som til stevningen av 26. januar 2007 la
ved en oversikt over de ti utdelingene som var foretatt gjennom forvalteren ”HSBC
Security Services” fra mai 2001 til juni 2002, og hvor det klart går fram at det er trukket 15
prosent kildeskatt.
3.4 Særskilt om søksmålsfristen i § 48 er innenfor minimumskravene i EØS-retten i
forhold til utenlandske aksjonærer
Lagmannsretten har tidligere i punkt 3.1 gjengitt en del dommer fra EF-domstolen, den
siste er dom avsagt 17. juni 2004 i sak C-30/02 Cash & Carry, se premiss 17, hvor det går
fram at siden EF-retten ikke har egne regler om condictio indebiti, er det opp til nasjonal
rett å fastsette både de materielle vilkår og prosessulle regler til sikring av de rettigheter
som følger av fellesskapsretten. Dog må nasjonale regler ikke være mindre gunstige enn
dem som gjelder for tilsvarende søksmål på grunnlag av nasjonal rett, kalt
ekvivalensprinsippet, og de nasjonale regler må heller ikke i praksis gjøre det umulig eller
uforholdsmessig vanskelig å utøve disse rettigheter, kalt effektivitetsprinsippet.
Dette reiser spørsmål om de norske regler tilfredsstiller minimumskravene slik som de
beskrevet ovenfor i punkt 3.3 fungerer i praksis overfor utenlandske aksjonærer.
- 30 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.