BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

More documents

Recommendations

Info

tilbakesøking fører fram hvis ikke kravene er foreldet. Dette spørsmål er aktuelt i flere av de sakene som er stilt i bero. I den nye skattebetalingsloven vedtatt i 2005, ble en del prosessuelle regler flyttet til ligningsloven. Det gjelder for den tidligere § 48 nr. 5 som nå finnes i ligningsloven § 11-1. Lagmannsretten finner ikke grunn til å redegjøre nærmere for endringene og når de forskjellige reglene trådte i kraft, men bygger på at lovendringene ikke fikk betydning for den til da innarbeidede begrepsbruken. B og St. James’ Place UK Plc har gjort gjeldende at avgjørelsen ikke er et vedtak fordi den ikke fastsetter likningen for en eller flere bestemte personer. Lagmannsretten bemerker til dette at aksjonærens plikt til å betale kildeskatt går fram av skatteloven § 10-13 første ledd. Selv om skatteberegningen skjer under ett, retter skattevedtaket seg utvilsomt mot aksjonæren, som betaler skatt i forhold til hvor mange aksjer han eier. Dette endres ikke ved at det utdelende selskapet er ansvarlig for å innkreve skatten. Dette er en praktisk ordning i likhet med den som gjelder for vanlig personbeskatning der arbeidsgiver er ansvarlig for de ansattes skattetrekk, jf. skattebetalingsloven § 10. Ordningen ble innført i 1920, se Ot.prp. nr. 38 (1920) side 19. I Ot.prp. nr. 60 (1982-83) på side 2 er begrunnelsen for selskapets ansvar for utenlandske aksjonærers skatt utdypet: Dette henger sammen med at man overfor skattytere som er bosatt i utlandet, vil ha vanskelig for, eller ikke vil kunne, innfordre skattekrav hos den enkelte aksjonær. Lagmannsretten er ikke i tvil om at ligningsloven kommer til anvendelse på kildeskatten og viser til at ligningsloven etter § 1-1 a. ”gjelder for utligning av skatt på inntekt og formue”. Kapittel 2. gir bestemmelser om ”ligningsmyndighetene”. Etter Einar Harboe, Truls Leikvang og Rino S. Lystad, ”Ligningsloven kommentarutgave”, 6. utgave fra 2005 på side 532, er likningsavgjørelser vedtak truffet av likningsmyndigheter som regulerer et eller flere individers plikt til å svare skatt. Petter Lossius, Ketil Harbek og Jan Grønnerud, ”Skattebetalingsloven kommentarutgave”, Oslo 2003, hevder på side 434 at ”ligningsavgjørelse” i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 må forstås på samme måte som i ligningsloven § 11-1. Lagmannsretten er enig i at dette fortsatt må gjelde og anser det som ikke tvilsomt at det er likningsmyndighetene som treffer vedtak om at utenlandsk aksjonær skal betale kildeskatt. Fristen i § 48 nr. 5 gjelder derfor for disse to utenlandske parter. B og St. James’ Place UK Plc har videre gjort gjeldende at fristen i § 48 nr. 5 ikke har begynt å løpe for dem. Norske aksjonærer sender på vanlig måte egen selvangivelse, de varsles hvis den fravikes, og skatteoppgjøret kunngjøres offentlig og sendes til skattyter med opplysning om klageadgang. Som utenlandske aksjonærer er de ikke en del av dette systemet, de har ikke selvangivelsesplikt og mottar ikke skatteoppgjør, det legges ikke ut offentlig, og de blir heller ikke varslet om klageadgangen. - 28 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.
Lagmannsretten konstaterer at ordningen i forhold til utenlandske aksjonærer som den gang gjaldt, nå er lagt om for å sikre at den enkelte har tilgang til likningen. Lagmannsretten finner ikke grunn til å redegjøre nærmere for ordningen slik den nå er etter ligningsloven § 8-8 med forskrifter. For den periode sakene her gjelder, ble melding om skatteoppgjøret sendt til det utdelende selskap, og deres praksis i forhold til utenlandske aksjonærer kan ha variert. De utenlandske aksjonærene i saken her ble således ikke varslet individuelt av likningsmyndighetene slik ordningen var for innenlandske skattytere. Dette fulgte av det som ble sett som en konsekvens av systemet for gruppebeskatning. Likningsmyndighetene hadde ingen oversikt over hvem som var aksjonærer og hvor mange aksjer hver enkelt hadde og visste derfor heller ikke hvor stort utbytte hver aksjonær mottok. Aksjonæren fikk kunnskap om likningen ved utdelingen av utbytte der skatten faktisk var fratrukket og – avhengig av selskapets praksis – også etter melding fra selskapet i forbindelse med selve skattvedtaket. Hvis aksjonærens engasjement styres av en forvalter, vil det i en ”Dividend Note” eller liknende gå fram at det er trukket skatt når forvalteren oversender utbyttet. Den tidligere ordningen hadde utvilsomt svakheter. Men selv om praksis kan variere fra land til land, er kildeskatt en nokså vanlig skatteform, og en utlending som investerer i aksjer i for ham et utenlandsk selskap må forutsettes å ta selskapslandets skatteregler i betraktning når han foretar sin investering. Når han mottar utbytte fra et norsk selskap, må det derfor forutsettes at han vet at det er trukket skatt. Han har derfor også oppfordring til å klage hvis han mener at skatten er uriktig. Ligningsloven § 9-6 nr. 1 og nr. 2 gir romslige frister for å ta opp likningen, og en utenlandsk skattyter som er iliknet kildeskatt vil lang tid etter at vedtaket er truffet kunne be om endring av likningen. ”Lignings-ABC 1993” på side 27-28, der en ordning tilbake til 1984 er omtalt, viser hvordan norske myndigheter har forholdt seg til utenlandske aksjonærer. Der er det beskrevet hvordan utenlandske aksjonærer kunne be om tilbakebetaling, såkalt refusjon, også før selve likningstidspunktet: Dersom det ved utbetalingen av utbytte trekkes for mye kildeskatt, kan skatteyter søke refusjon. Det er en sentral refusjonsordning som administreres av Skattedirektoratet. Dette innebærer at søknadene skal sendes til Skattedirektoratet som prøver om vilkårene for refusjon er til stede og anviser refusjonsbeløpene til utbetaling. Det vil bli utarbeidet et standardisert søknadsskjema for refusjon av kildeskatt. Den refusjonsordning som står omtalt i Sk nr 3/1984 (utv 1984/113) er erstattet av den ovennevnte ordningen. B og St. James’ Place UK Plc har vist til at denne refusjonsordningen i sin tid ble praktisert uten at det var noen frist for å reise krav om refusjon av kildeskatt. Men ordningen ble strammet inn ved brev 11. september 2003 fra Skattedirektoratet til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Det går der fram at i forbindelse med overføringen av refusjonsordningen til Sentralskattekontoret ”vil denne praksis bli strammet inn slik at krav - 29 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.
Page 1 and 2: DOM OG KJENNELSE Avsagt: 13.01.2010
Page 3 and 4: Saken gjelder krav mot staten om ti
Page 5 and 6: parter. Staten ved Finansdepartemen
Page 7 and 8: Tvisten om erstatning for brudd på
Page 9 and 10: Subsidiært: 2. Staten dømmes til
Page 11 and 12: anvendelse selv om skattelisten for
Page 13 and 14: tilfellet måtte et helt sett av re
Page 15 and 16: EØS-avtalen bygger på at skattere
Page 17 and 18: procedyrer må ikke resultere i at
Page 19 and 20: som varierte mellom 5 og 15 prosent
Page 21 and 22: En rekke andre avgjørelser fra EF-
Page 23 and 24: Ligheden mellem de to retssystemer
Page 25 and 26: uten å vise til den tidligere avgj
Page 27: Avgjørelsen vil da [med en individ
Page 31 and 32: I Fokus Bank var spørsmål 2 som b
Page 33 and 34: ankende parter har vist til noen do
Page 35 and 36: Tilsvarende må gjelde i saken her.
Page 37 and 38: eises av de berettigede og ikke av
Page 39 and 40: any relevant element of EEA law, wh
Page 41 and 42: Det er et grunnleggende synspunkt i
Page 43 and 44: overskredet grænserne for sine bef
Page 45 and 46: 1365 Finanger II, dreide seg om man
Page 47 and 48: for hans livsinteresse” og dermed
Page 49 and 50: innebar at dommen anerkjente det s
Page 51 and 52: Verkooijen førte ikke til endringe
Page 53 and 54: har de anført, at de omhandlede sk
Page 55 and 56: 22 Det følger heraf, at den finske
Page 57 and 58: 55 På denne baggrund skal de rejst
Page 59 and 60: Selv om det manglende godtgjørelse
Page 61 and 62: skattelovgivning som sondrer mellom
Page 63 and 64: saksforholdet må gjelde et tidspun
Page 65 and 66: fællesskabsretlige friheder til sk
Page 67 and 68: Dom avsagt av EF-domstolen 14. dese
Page 69 and 70: hensyn til hva som kan begrunnes ut
Page 71 and 72: Når det gjelder godtgjørelsesfrad
Page 73 and 74: med samme tyngde. Det må dessuten
Page 75 and 76: Elkem ASA klaget ved advokatfirma T
Page 77: Bekreftes for førstelagmannen: - 7

BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?